Våre vanligste sommerfugler

Page 1



Ove Bergersen og Kirsten Winge

Våre vanligste sommerfugler


ORDFORKLARINGER Flekker: Brukes ofte om svart mønster eller tegninger på for- og bakvinge. Pletter: Brukes ofte om gule, blå eller sølvflekker på sommerfuglenes bakvinger eller noen ganger på kanten av forvingene. Sømbånd: Bånd som ligger på tvers av undersiden på bakvingene, ofte i kanten. Øyeflekk: Runde mørke flekker med hvit kjerne. LITTERATUR • Fjärilar i naturen. Dal, B. Europas dagfjärilar, Nordeuropa. Wahlstrøm & Windstrand, Stockholm 1978 • Norden dagsommerfugle. LAnger, T.W., København 1958 • Skandinaviens Dagsommerfugle i naturen. Henriksen, H.J. og Kreutzer, I.B. Skandinavisk bokforlag AS, Odense 1982

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2005 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats og design: Reidar Gjørven Foto: Ove Bergersen Forsidefoto: Purpurgullvinge (Lycaena hippothoe) © Ove Bergersen Papir: 150 g med blank foliering Boken er satt med Gill Sans 3. opplag 2021 ISBN: 978-82-529-2850-1

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.


Innhold Kort om våre sommerfugler

4

Hage og dyrket mark Stor kålsommerfugl Liten kålsommerfugl Rapssommerfugl Admiral Tistelsommerfugl Dagpåfugløye Neslesommerfugl

6 7 8 9 10 11 12

Blomstereng og tørr gressmark Hagtornsommerfugl 13 Aurorasommerfugl 14 Aglajaperlemorvinge 15 Adippeperlemorvinge 16 Sølvkåpe 17 Mørk rutevinge 18 Marimjellrutevinge 19 Brunflekket perlemorvinge 20 Gullringvinge 21 Rappringvinge 22 Engringvinge 23 Oransjegullvinge 24 Ildgullvinge 25 Purpurgullvinge 26 Brun blåvinge 27 Engblåvinge 28 Tiriltungeblåvinge 29 Kløverblåvinge 30 Sølvblåvinge 30 Timoteismyger 31 Engsmyger 32 Kommasmyger 33 Skog og busklandskap Sitronsommerfugl Skoghvitvinge Ospesommerfugl Sørgekåpe Hvit c

34 35 36 37 38

Keiserkåpe Rødflekket perlemorvinge Skogringvinge Fløyelringvinge Perleringvinge Heroringvinge Slåpetornstjertvinge Almestjertvinge Eikestjertvinge Grønnstjertvinge Vårblåvinge Tiriltungsmyger Bakkesmyger Svartflekksmyger Gulflekksmyger

39 40 41 42 43 43 44 45 45 46 47 48 49 50 50

Berg og tørt steinet landskap Apollosommerfugl 51 Sørringvinge 52 Bergringvinge 53 Klipperingvinge 54 Kystringvinge 55 Dvergblåvinge 56 Myr og lyngmark Svalestjert Myrgulvinge Myrperlemorvinge Engperlemorvinge Juttas ringvinge Myrringvinge Myrblåvinge Idasblåvinge Argusblåvinge Sankthansblåvinge

57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Fjellet Fjellperlemorvinge 67 Fjellringvinge 68 Fjellblåvinge 69 Sommerfuglens utviklingsstadier 70 Innhold

3


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 4

Kort om våre sommerfugler Dette er ei felthåndbok som skal hjelpe den naturinteresserte til å artsbestemme våre vanligste sommerfugler. Det finnes mange bøker om sommerfugler, både norske og spesielt utenlandske. Felles for disse bøkene er at de presenterer et stort antall arter, også arter som ikke lever i Norge. Vi har valgt å presentere 68 arter dagsommerfugler som finnes i Norge. Disse artene er plassert etter hvor de lever og flyr: Hage og dyrket mark, blomstereng og tørr gressmark, skog og busklandskap, berg og tørt steinet landskap, myr og lyngmark og fjellet. De ulike sommerfuglene er beskrevet på en enkel måte, som sammen med fotografier skal gjøre dem lette å kjenne igjen og samtidig enkle å skille fra hverandre. Du vil ikke finne alle sommerfuglene i denne boka. Nattaktive sommerfugler er ikke tatt med her, selv om noen arter flyr om dagen. Dersom du vil fordype deg mer i stoffet om sommerfugler og andre arter, anbefaler vi ulike bestemmelsesbøker. Vårt ønske er at flere, både barn og voksne, skal bli interessert i disse vakre og fascinerende, men skjøre skapningene der de flyr av sted på leting etter mat eller sitter i ro for å fange solvarme i kroppen.

Gamle slåtte- og blomsterenger er viktige levesteder for bl.a. neslesommerfugl. (Fotomontasje).

24

KORT OM VÅRE SOMMERFUGLER

Kort om våre sommerfugler


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 5

Den beste tiden å lete etter dagsommerfugler er morgen og kveld. Om morgenen er de blomstersøkende og lettere å studere. Midt på dagen i den varmeste og mest solintense tiden, har de fleste arter hvileperiode. Dagsommerfuglenes vinger er dekket med små skjell som gir dem de flotte fargene. Derfor vil nyklekte individer alltid være mer fargerike og flotte enn de eldre individene, som er fargeløse, fuglespist i vingekantene og slitte. Mange har vakre, klare farger og mønstre, mens andre er mer sparsomt farget og godt kamuflert mot fiender. Oransjegullvinge ser du mange av på sensommeren. Den utmerker seg med sin skinnende gulloransje farge med mørk bord langs kantene. Sitronsommerfugl, dagpåfugløye eller neslesommerfugl er karakteristisk i sitt utseende og kommer tidlig til syne om våren, mens det ennå er brunt og grått i vegetasjonen. På verdensbasis finnes det et stort antall dagsommerfugler. De aller fleste artene holder til i tropiske strøk. I Norge finnes det 99 arter dagsommerfugler. Disse deles inn i 5 grupper: Svalestjerter Papilionidae. 3 arter. Store sommerfugler, ofte vakre i hvite eller gule med bakvingens indre kant konkave. Svalestjert s. 55. Hvitvinger Pieridae. 13 arter. Mellomstore og store lyse, hvite eller gule sommerfugler. Rapssommerfugl s. 6, aurorasommerfugl s. 12 og sitronsommerfugl s. 32. Nymfevinger Nymphalidae. 49 arter. Flikvinger: Større fargerike sommerfugler med flikete vinger. Admiral s. 7, dagpåfugløye s. 9 og neslesommerfugl s. 10. Ringvinger: Små og mellomstore sommerfugler i brune grunnfarger og med øyeflekker eller ringer. Gullringvinge s. 19, engringvinge s. 21 og fløyelringvinge s. 40. Perlemorvinger: Små og mellomstore sommerfugler med oransjerødbrun grunnfarge dekket med svarte flekker og ofte sølvpletter på bakvingens underside. Adippeperlemorvinge s. 14, rødflekket perlemorvinge s. 38 og myrperlemorringvinge s. 57. Glansvinger Lycaenidae. 24 arter av blåvinger, gullvinger og stjertvinger: Små fargerike sommerfugler med svarte og hvite tegninger på hode og følehorn. Er farget i blått, brunt oransjerød eller grønt. Stjertvingene har også en liten stjert bak på bakvingen. Oransjegullvinge s. 22, tiriltungeblåvinge s. 27 og grønnstjertvingen s. 44. Smygere Hesperiidae. 10 arter. Sma,̊ ofte lysebrune eller mørkebrune med hvite flekker. Kalles uekte dagsommerfugler og er svært rasktflygende sommerfugler. Engsmyger s. 30 og bakkesmyger s. 47.

KORT OM VÅRE SOMMERFUGLER Kort om våre sommerfugler

3 5


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 6

Navn

STOR KÅLSOMMERFUGL (Pieris brassicae)

Utseende

Store, hvite vinger med svarte felt på forvingenes spiss. Hunnene har også to svarte flekker og en svart strek på oversiden av forvingene. Undersiden av vingene er gulaktig hos begge kjønn. 50–64 mm. Spesielt i jordbruksområder, men kan opptre på de fleste steder. Flere generasjoner, mai – september. Vanlig. Nord til Finnmark. Larven lever på korsblomster og kan gjøre skade på kål og sennepsvekster. Overvintrer som puppe.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

4 6

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 7

Navn

LITEN KÅLSOMMERFUGL (Pieris rapae)

Utseende

Hannene har en svart flekk på forvingen. Hannen kan mangle flekker på undersiden av forvingene, hunnen har to flekker. Undersiden av vingene er gulaktig hos begge kjønn. 42–47 mm. Dyrket mark og åpent landskap, spesielt i byområder. Flere generasjoner, mai–september. Vanlig. Nord til Finnmark. Larven lever på korsblomster og kan gjøre skade på kål og sennepsvekster. Overvintrer som puppe.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

5 7


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 8

Navn

RAPSSOMMERFUGL (Pieris napi)

Utseende

På oversiden er vingene hvitaktige med grå skjell og gulaktig skjær. Hunnene har mørkere tegninger enn hannene. De har også en ekstra svart flekk på forvingen. Undersiden av bakvingene er trukket opp med grønne striper. 37–47 mm. Hager, fuktige enger og grøfter, skog- og veikanter. Flere generasjoner, mai – september. Vanlig. Nord til Finnmark. En mørkere underart flyr i fjellet. Larven lever på korsblomster og kan gjøre skade på kål og sennepsvekster. Overvintrer som puppe. Kan minne om liten kålsommerfugl, men har annerledes underside.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

6 8

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

som


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 9

Navn

ADMIRAL (Vanessa atalanta)

Utseende

Knallrøde bånd tvers over forvingene, som på oversiden er svarte med hvite flekker. Bakvingene har rødoransje bånd langs kantene. På undersiden har vingene et spraglete mønster av svart, brunt og blått. 52–62 mm. Marker, enger, frukthager og i blomsterrike områder. Juni–september. Nord til Finnmark. Liker å suge sevje fra trærne. Suger også saft fra nedfallsfrukt om høsten. Kommer trekkende hit til landet i juni. Varm og solrik sommer gir ofte store antall i august. Overvintrer i utlandet. Larven lever på nesle.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

7 9


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 10

Navn

TISTELSOMMERFUGL (Vanessa cardui)

Utseende

Forvingene har lysbrun og oransje bunnfarge. Yttersiden av vingene er svart med hvite felter. Bakvingenes underside er spraglet med fem øyeflekker. 52–59 mm. Åpent landskap med vegetasjonssoner rike på tistler. Observeres oftest søkende etter blomster i hager på sensommeren. Juni–september. I hele Norge opp til Finnmark. Vandrer over hele verden og observeres både i lavlandet og høyt til fjells. Kommer trekkende hit til landet i juni, etter å ha overvintret i utlandet. Varm og solrik sommer gir ofte store populasjoner som klekker i august. Larven lever på nesle og tistel.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

8 10

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

som


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 11

Navn

DAGPÅFUGLØYE (Nymphalis io)

Utseende

Fire store øyeflekker på vingene. Disse er plassert på rødbrun bakgrunn, som også har nyanser av blått, svart, hvitt og gult. Undersiden er nesten svart. 52–63 mm. Marker, enger og hager, veikanter og skogrydninger. April–september. Vanlig. Nord til Dovrefjell. Solelskende. Ved trussel viser den fram de karakteristiske øynene. Overvintrer som voksen. Larven lever på nesle.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

9 11


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 12

Navn

NESLESOMMERFUGL (Nymphalis urticae)

Utseende

Oransje og svart med en rad av blå, halvmåneformete flekker rundt både for- og bakvingenes kanter. Hvitt merke øverst på hver forvinge. På undersiden er bakvingene mørke. 35–52 mm. Hager, åker, eng og åpninger i skogen. April–september. Vanlig. Nord til Varanger, også i fjellet. Overvintrer som voksen. Blir ofte sett på vandring i høye fjell. Larven lever på nesle.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

10 12

HAGE OG DYRKET MARK Hage og dyrket mark

som


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 13

Navn

HAGTORNSOMMERFUGL (Aporia crataegi)

Utseende

Rene, hvite stive vinger med svart, klart ribbemønster. 56–67 mm. Åpne enger i skogsbryn, kløverenger, kantsoner og frukthager. Juni–juli. Sjelden. Sørøst for Dovrefjell. Skjellene på vingene blir raskt slitt ned fordi vingene gnis mot hverandre som en del av parringsritualet. Larvene kan gjøre skade på hagtorn og frukttrær.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

BLOMSTERENG OG TØRR GRESSMARK Blomstereng og tørr gressmark

11 13


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 14

Navn

AURORASOMMERFUGL (Anthocharis cardamines)

Utseende

Hannen har det karakteristiske brede oransje båndet i spissen av forvingene med et mørkt parti helt ytterst. Resten av vingene er hvite. Hunnen har også mørke vingespisser. Både hunnen og hannen har grønnspraglete underside. 31–50 mm. Blomsterrike enger og åpninger i skogen og langs veikanter. Mai–juni. Vanlig til Trøndelag. Spredte funn nord til Finnmark. Hunnen kan forveksles med nepesommerfugl og skoghvitvingen i flukt. Larvene lever på vinterkarse og enkelte andre korsblomstarter.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

12 14

BLOMSTERENG OG TØRR GRESSMARK Blomstereng og tørr gressmark


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 15

Navn

AGLAJAPERLEMORVINGE (Argynnis aglaja)

Utseende

Oransjebrun overside med svarte streker og flekker. Undersiden har ovale perlemorflekker på grønn bunn. 40–60 mm. Åpne steder i skogen, langs landeveier, på heier og setervoller i fjellet. Juni–august. Vanlig nord til Troms. Forvingene mangler innsving. Larven lever på fioler.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

BLOMSTERENG OG TØRR GRESSMARK Blomstereng og tørr gressmark

15

13


sommerfugl2019F:Layout 2 19.06.19 11.47 Page 16

Navn

ADIPPEPERLEMORVINGE (Argynnis adippe)

Utseende

Oransje vinger med et mørkt mønster. Hunnen er mørkere og større enn hannen. Forvingenes kant har tydelig innsving sammenliknet med niobeperlemorvinge. På undersiden av bakvingen er det flere sølvhvite pletter. Hos noen varianter er plettene matt gule. Sømbåndet med pletter er avgrenset med mer ovale vinkelbånd. Opp til 62 mm. Skoglysninger og langs blomsterrike veikanter. Juli–august. Vanlig nord til Trøndelag. Kan forveksles med niobeperlemorvinge, men er større og har mindre markante flekker på bakvingen. Larven lever på forskjellige fiolarter.

Lokalitet Flygetid Utbredelse Merknad

14 16

BLOMSTERENG OG TØRR GRESSMARK Blomstereng og tørr gressmark

som


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.