BERNT FJELDVÆR
Krabbefiskerne på Tarva Fra midten av 1930-tallet vokste krabbefisket seg stort langs Trøndelagskysten. Krabben var en forholdsvis ny art for fiskerne i Midt-Norge, men med hermetikkindustriens framvekst kom også behovet for råstoff. Krabben kunne hverken saltes eller tørkes, men til hermetisering var den perfekt.
Adresseavisen rapporterte i oktober 1935 at fisket var elendig. Det eneste fiskerne på Titran hadde, var krabbefisket. Fisk var det ikke å få. Tre ganger i uken kom oppkjøpere fra Kristiansund og hentet krabbe. Prisene lå på 5,5 øre pr. stykk, noe som akkurat holdt fiskerfamiliene med mat på bordet. Det var nok ikke så rart at en mengde fiskere kastet seg på krabbefisket, da det kom som en ny næringsvei. Avisene rapporterte om eventyrlige fangster de første årene. Hermetikkfabrikkene gikk tomme for hermetikkbokser, for produsentene greide ikke å holde tritt med etterspørselen. Det var ikke mangel på krabbe, skrev avisene, men mangel på fabrikker. Høsten 1937 skrev avisen Nidaros at «krabbefisket har gitt såpass fortjeneste at alt annet fiske er lagt til side». Adresseavisen skrev i september 1938 at krabbefisket fra Stokksund og sørover Fosen var nytt av året. Siden krabbebestanden der ikke hadde vært beskattet før, var kvaliteten uvanlig god. Adresseavisen skrev høsten 1939 om et rekordartet krabbefiske. På Trøndelagskysten var mellom 2000 og 3000 krabbefiskere i sving, og 132
Tarva. Foto: Norrønafly enkelte fabrikker gikk døgnet rundt. Bare på Trønderske hermetikkfabrikker var nærmere 1000 personer sysselsatt. Den største fabrikken lå i Bessaker og sysselsatte rundt 100 arbeidere. De la ned mellom 15.000 og 20.000 bokser hermetikk i døgnet. De første årene var Flatanger sentrum for det trønderske krabbefisket, men etter noen år var det området Hitra, Frøya og Smøla som utmerket seg som det beste fangstområdet. Allerede høsten 1936 tok Sør-Trøndelag fiskerlag opp spørsmålet om behovet for en egen salgsorganisasjon for krabbe. Dette var både for å sikre avsetning og jevne og gode priser. Det ble forhandlet fram avtaler med oppkjøperne, og mot slutten av 1930-tallet lå snittprisen på 8,5 øre pr. stykk. Medlemmer i fiskerlagene solgte ikke krabbe til oppkjøpere som ikke hadde underskrevet fiskerSkarvsetta - 2020
