Smedmester Knutsen i det grønne

LISE ANDRINE HAUGE Smedmester Knutsen i det grønne

Det er en sommerdag, antakeligvis i mellomkrigstida, at smedmester Knut Knutsen står i enga med ljåen i slått-onna på gården Elva på Melandsjø. Borte ved huset, i den samme varme sommersola, finner vi kona hans Borgny sammen med datteren Beate. Den som tar bildet kan godt være Karoline – hun som har etterlatt seg det gamle fotoalbumet av skinn i ei hylle i stua. Å bla i dette er som å avspille en film fra århundreskiftet 1800 – 1900 og framover til ca 1950. En blir ydmyk av mindre her en sitter i 2020 – i Elva, og har fått ” i fanget” et kulturminne. Det er ikke mindre. Her er fullt av minner! Tida vokser i den grønne enga.

Ydmykhet for 100 års levemåte blafrer skjørt med vingene som en av de mange sommerfuglene. Forsiktig suger de nektar av de lilla tistelblomstene. Det gjentar seg år for år, - akkurat det samme. Her er en forskjell fra da og nå: Smeden og hans kone og døtre lever ikke lenger, og det er hans oldebarn som har solgt gården til meg. Så hva gjør jeg, da? Med det som ligger her – fra smeden og hans døtre?

Jo, jeg vil ta med leseren av Skarvsætta med på en tur på nøysomhetens stier, prøve å gi en honnør til håndverkere av rang! Ikke bare smi-arbeider, men tekstiltradisjoner, landbruk med sjel, og stell av dyr og mennesker har blomstret her.

Nå står vi ved den gamle seljen og ser innover enga på Elva, og slik ser gården ut våren 2020. Her er tenkepause og grunn til å trekke pusten! Hvordan gripe an at en bor

Med ljåen i enga, - Smedmester Knutsen i Elva (f. 1856 – d. 1947)

Borgny Knutsen (f. 1847 – d. 1936) og datteren (Beate eller Karoline? ) foran huset i Elva en sommerdag.

Vi står ved den gamle seljen og ser over enga i Elva (også kalt Elvheim) i dag.

Låven i Elva, påbygd vedskjul i 1949/50. Foto tatt i 2019 Deler av troa var svært råteskadet. Reparasjon i forbindelse med taksikring

på historisk grunn i kulturmiljøet Melandsjøen? I denne artikkelen vil jeg dele noen fotografier av diverse funn gjort mens jeg har ryddet meg vei og rom. Her er ikke gjort større inngrep verken i huset eller naturen siden ca 1950, med unntak av noen vinduer i husets nordvegg som er skiftet. Stille og tilbaketrukket er det her.

Smia i dag …

Smedmester Knut Knutsens smie ligger i dag oppe på gården Elva – også kalt Elvheim. Den 10. februar 1908 var nok en stor dag for Knut og Borgny. Da fikk de skjøte på eiendommen fra Axel Pettersen Meland, og kjøpesum var kr 2.250,-. Nå var Knut smed OG gårdbruker. Etter hvert fikk han flyttet smia si fra sjøen og opp på gården. Bygningen er svært preget av manglende vedlikehold, men det er satt i gang med ”nødhjelp” fra kulturvern-myndighetene og den nåværende eier av gården (undertegnede). Først har vi gjort sikring av taket:

Slik ser smia ut i skrivende stund…

Provosorisk “esse” ute fyres opp!. “Må ru`så må ru` “ smi... Det går faktisk an å fyre opp i en gammel jernovn ute, og smi litt… og springe inn til ambolten mens jernet er varmt!

Seksjon for kulturminner hos Trøndelag Fylkeskommune har vært behjelpelige med befaringer og gjort kartlegging for å finne alder på smia, og vi har lett etter rester av essa / skorsteinen uten å finne stein og kalk i den nåværende bygningen.

(Kilde: Bygningsarkeologisk rapport etter befaring 17. oktober 2018 av Hauke Haupst, Seksjon for Kulturminner, Trøndelag Fylkeskommune 29.10.2018) Det er imidlertid kalkrester i dag på en vegg der skorsteinen /essa trolig har stått innat. Plankelaftet kunne dendokrinologisk fastsettes til vinteren 1895/96. (Kilde: Rapport fra årringsdatering, Sefrak id: Smia 501315-40 av Hauke Hauspt / Johannes Heir).

«Skattejakt» i Elva…

Mange ting dukker fram når en rydder en gammel gård. Noe overrasker mer enn annet, og kan gjøre en litt nerd … Her følger noen glimt: ”Siste nytt”fra Adresseavisen fra 16. november 1940 ligger i botn av ei kasse med smi-verktøy.

Norge er okkupert, og smedmester Knut Knutsen er en gammel mann – 84 år. Nå har han pakket ned smi-utstyret sitt i redskapsskjulet under låven. Smihamrene – 18 stykker, ligger i ei gammel håndlaget kiste med smijernslås. Store tenger, dorer, filstål, klemmer, meisler, noen hengsler, bolter og spiker, litt rundjern ligger i ei lang kasse med håndtak av tau og jernlås med en liten nøkkel i. Det er også en mengde skrapjern borte ved en vegg.

På en effektiv rydde-dugnad ville vel vi nåtidsmennesker lempet alt dette på en henger og kjørt det til gjen-

Smedmester Knutsens verktøykasser… I alt 6 av smedmester Knut Knutsens smitenger! De ble innlevert til Stjørdalens Museum i 1985 av Albert Blakstad (oldebarn). Sammen med dem ble en ambolt og den store smibelgen levert.

vinnings-stasjonen og kastet det i kontaineren for metall! Men noe ved dette gjør meg nysgjerrig. Det stod en ambolt i vedskjulet da jeg flyttet hit, noen tennger lå oppå, og et par svære stolpestikker var lent mot en vegg. store, tunge saker!

Ambolten veier vel noe sånt som 60-70 kilo! Tenker: Dette må handle om en proff smed! Hvem var egentlig Knut Knutsen? Hva er dette stedets historie, egentlig?

Jeg kontakter smedens oldebarn, Albert Blakstad, som forteller meg at han i 1985 leverte inn til Stjørdalens Museum 6 store smitenger, en stor smi-belg (til å blåse luft inn i essa for å få opp varmen i kullene) og enda en ambolt. etter kontakt med dette museet er jeg heldig og får jeg tilsendt fotografi av Knutsens smi-tenger! De ser kjent ut, - ligner på den jeg har her fra før. Samme stilen! Det begynner å bli en mengde smi-verktøy her, og jeg driver og bærer det opp i smia, ut av sitt ”skjul” under låven. Det går an nå, som Trøndelag Fylkeskommune har hjulpet meg så taket på smia har blitt sikret. Willy Eide var her, og da er det tett og fint – til en vakker dag at et ønsket restaureringsarbeid er fullfinansiert og kan gjennomføres. Drømmen er å få skorstein og esse murt opp i smia igjen. Den ble en eller annen gang, vi vet ikke når, tatt ned. Kanskje i forbindelse med flytting av smia fra sjøen (Smifjærveien, Melandsjø sentrum!).

Samlingen av arbeidsverktøy, havl- og helfabrikata etter smeden begynner å bli ganske anselig.. Her er et glimt av sakene etter Knutsen, og han må ha hatt en masse krefter, og smidd alt fra vognhjul og ploger, til tønne-

Ambolt, smitang og jernklype funnet i vedskjulet i 20 14.

Smidde verktøy til å lage hode på spiker og bolter – spikerlo – funnet i den blå gamle kassa. Smedmester Knutsens steinmeisler.

6 smihammere med jernskaft, 1 smislegge og 11 smihammere med treskaft!

Forskjellige undersett m.m. til å sette i hullene i ambolten for å forme smijernet.

bånd, hestesko, beslag til vogner, hengsler, gangjern, låser, nøkler, økser, slegger, hammere, spett, ildraker, kroker og renskepigger, kanskje også kakespader, torvspader, grev og jernraker? Her er litt av alt, og verktøy til å forme det til i det glødende jern.

Hjemmesmidde spikerlo, til å lage hode på spiker og bolter – både runde og firkanta i mange dimensjoner! Den største kanskje til å lage dorer?

Steinmeisler … den lille fant jeg i en sprekk mellom de svære blokkene som låvebrua har hvilt på. Den største lå delvis i jorda bak smia, og kom fram da jeg rakte løv.

18 smihammere, 6 av dem med jern-skaft og resten med tre-skaft. De mest brukte med rogneved i skaftet. Den til venstre er den tyngste, mer som ei smi-slegge. Alt lå i den blå verktøykista med avisen fra 1940.

Forskjellige undersett til å sette i ambolten og forme smijernet med. Knutsen lagde altså sitt verktøy for igjen å kunne tilvirke det produktet som noen skulle ha.

Bestillinger og purringer – i all høflighet!

Smedmester Knutsen kunne lage vognhjul i 1918. Det kan vi se av dette kortet fra Fredrik H. Strøm som skriver: ”Udber mig godhetsfuldt underretning om hvilken dag De akter at begynde med mine vognhjul. Strømfjorden 23.10.18. Ærbødigst Fr. H. Strøm.” Her er en side av den gamle grunnmuren til smia, som tidligere lå nede ved sjøen – der det i dag heter Smifjærveien. Bredden stemmer akkurat med målet på bygningen som i dag står oppført i Elva. Bygningsarkeologisk rapport er utarbeidet av Hauke Haupst, Trøndelag Fylkeskommune i 2018. Det er vanskelig å finne informanter som husker noe fra smia da den stod ved sjøen. I dag er det en fylling der, men et flyfoto fra 1967 viser hele grunnmuren. Laftekassen er da flyttet. En kan kanskje si at her lå Melandsjøs ”Biltema” / ”Jernia” på slutten av 1800-tallet og fram til ca 1940-50…

I Smifjærveiens veikant nede ved sjøen, på et flatt svaberg er rester av steinmuren som smia var bygd på opprinnelig. Det er en steinfylling oppå idag.

Plogen under låven, en ”Knutsen-plog”?

Noe ultramarin-blått treverk fanger blikket mitt under en mengde hesjetråd, gamle opprusta sinkbøtter, plankebiter og spader. Dette viser seg å være en flott gammel

Den gamle blå åkerplogen i Knutsens redskapsskjul - en “Knutsenplog” ? Denne er vel verdt en artikkel for seg… og mer verdig fotografering… åkerplog! I yr glede og spenning ringer jeg Kystmuseet, og Svein Bertil Sæther forteller at han har vært borti denne smeden og hørt tale om ham – han skal være kjent for sine ploger. Dette syns jeg er veldig spennende, for på Hitra har jo åkerbruket vært – og er – viktig. Plogen er stor og veldig tung, så jeg får den ikke ut alene. Her må gjøres en jobb med å rydde og finne et trygt sted for en så flott innretning! Fotografering gjøres derfor stykkevis og delt, dessverre..

Her er redskapsskjulet der smedens verktøykister, og plogen hans, har blitt oppbevart helt til nå i oktober 2020.

Litt om Knut og Borgny Knutsen, og deres etterkommere

Hit til Elva kom i sin tid, på slutten av 1800-tallet, unge smedmester Knut Knutsen (født i 1856) fra Veøy i Romsdalen. Han hadde med seg konen Borgny Jørgensdatter Knutsen (født i 1847) fra Grytten – også i Romsdalen. De fikk tre døtre: Signe, Beate og Karoline. Beate og Karoline barnløse og begravet på samme gravsted som foreldrene, på Hitra kirkegård, Melandsjø. Signes barnebarn Albert arvet stedet i 1971, og solgte i 2016 til meg.

Signe, Beate, Karoline og Edvard sine bøker, brev og album.

De historiske fotografiene dere ser i denne artikkelen kan vi takke avdøde Karoline Strand for. Videre er det raust av hennes arvinger å la dette historiske materialet få lov å forbli på Hitra. Det bør vi vite å ta vare på. Her i huset er det en mengde postkort, fotografier og brev av personlig art. Karoline og mannen hennes, Edvard Strand, var også glad i å lese, så her er historiske barnebøker, diverse fagbøker i matematikk og språk, - til og med lærebok i japansk og esperanto – samt mange

Karoline (f. 1890). og mannen hennes, Edvard Strand (f. 1882), sitter ute med pus og koser seg i sola. En herre med bart... Er det smeden Knutsen til venstre?

Smedene var en viktige personer, og gjorde en nødvendig jobb for bokstavelig talt å holde hjulene igang på Hitra – som ellers i landet i samtiden. Dette er det kanskje som gjenspeiler seg i størrelsen på Knutsens gravsted på Melandsjø ved Hitra kirke. To av smedens døtre, Beate og Karoline, er også begravet her. Deres minnestein ligger foran foreldrenes innenfor den pent oppmurte kanten av små steiner.

romaner fra mellomkrigstiden. Jeg tenker at vi har en kulturskatt i hendene, og håper Hitra Historielag og publikum – sammen med noen ved museet kan bidra til at alt blir bevart og formidlet etter beste evne.

Her sitter Karoline og Edvard Strand i solen foran huset i Elva og koser med pus. Her var et levende gårds- og hagebruk, med melkeproduksjon, høns og drift av jord og skogteiger. Et åpent hjem også for foreningsliv, særlig Norske Kvinners Sanitetsforening. Karoline var sanitetssøster og yrkesaktiv særlig på Årebråten tuberkuosehjem i Fredrikstad i mellomkrigsårene. Karoline ivret for sanitetsforeningens virksomhet. Hun etterlot seg årbøker, sangbøker og velbrukte kokebøker. Vi skjønner såpass, at her har det ikke manglet på godt stell verken for mennesker eller dyr.

Er det smeden Knutsen til venstre? Søk i brev- , foto- og postkort-kildene fra Karoline gjør meg nysgjerrig og optimistisk. Her er en mann som gjentatte ganger er avbildet i hatt, store barter og buksese-

ler. På dette bildet (og andre) står han til venstre, er en gammel mann, - og Karoline eller Beate står helt til høyre. Jeg tenker at det er smeden sjøl, men ingen vet vel sikkert.. I allefall er det nok etter at konen hans er død, og det var mye kontakt med folk på Strøm. Disse var jevnaldrende med de to yngste døtrene hans.

Borgny og Knut Knutsen har et stort gravsted på den lokale kirkegården. Døtrene Beate (f. 1887) og Karoline (f.1890) er også gravlagt her.

Smia og låven idag

Seksjon for kulturminner hos Trøndelag Fylkeskommune har vært behjelpelige med befaringer og gjort kartlegging for å finne alder på smia, og vi har lett etter rester av essa / skorsteinen uten å finne stein og kalk i den nåværende bygningen. Det er imidlertid kalkrester i dag på en vegg der skorsteinen /essa trolig har stått innat. Plankelaftet kunne dendokrinologisk fastsettes til vinteren 1895/96. (Kilde: Rapport fra årringsdatering, Sefrak id: smia 5013-15-40 av Hauke Haupst / Johannes Heir).

Smedmester Knutsens bibel t.v., og døtrenes fotoalbum, postkortalbum og poesi-bok (minnebok).

Kilder:

• Fotoalbum, smedens døtre. • Postkortalbum, smedens døtre • Div. korrespondanse ca 1905 – 1985, smedens familie • Informanter: Albert og Brynhild Blakstad • Stjørdalens Museum, Bjørn Sten • Trøndelag Fylkeskommune, Seksjon for kulturminner – Hauke Haupst: • ”Bygningsarkeologisk rapport av 29.10.2018”. • ”Tilstandsrapport – smia”, av Kristian Wærp,

Husasnotra, Valsøyfjord, sept. 2018. • Digitalarkivet, - folketellingen 1910 • Hitterslekt.no • Norges Bebyggelse – om Melandsjø (s. 144)

Bolighuset i Elva, påbygd en tømmerlengde med stue i 1949/50, foto 2019

ARNFINN AUNE Ordtak frå Hitra

Desse ordtaka vart samla på Hitra i åra 19701990. Ordtaka er forsøkt skrivne ned så nære dialekten som råd, utan lydskrift.

Variasjoner av eit og same ordtaket er merka Var. Vidare er det gjort forsøk med kommentar og forklarende tekst i parentes og under merket: Forkl. Det er ikkje meininga at desse merknadene skal takast for anna enn velleiande forslag, etter som dei fleste av ordtaka synest å kunne tolkast på fleire måtar. I det heile synest det som det underfundige og tvetydige er ei tilsikta bevisst side ved heile denne tradisjonen.

Truleg kan ein såleis koma til å tape noko på opplevinga av ordtaket om ein går for langt med tolking og analyse.

1. Støggast veran får finast lamman. (Forkl: Det er ikkje alltid utsjånaden som gjer utslaget. (ved val av samlivspartnar) 2. Gapa itj over meir einn du kan svølgj. 3. Trolle e itj stort før det har romp. (om tidlege tendensar) 4. Dommast bon får størst poteten. (Teori er ikkje alt) 5. Det kjem alltid ein øyar (øydar) ætte ein drøyar. 6. Det e itj bortkasta nå tå det ein kan få ti sæ. 7. Det e mangt eit skjær i sjøn. 8. Det ein veit, det veit ingen. Det to veit, det veit aill. 9. Det gjells å laga monnj (munn) ætte matsækk. 10. Det e itj folljt før det flyt over. (Godt mål skal vera rikeleg) 11. Honnj (hunden) han sleike den handa som slær (slår). (Om underkastelse) 12. Ska du gi? Da ska du gi tå det likast og det best du har. (Forkl: Utveksling av gåver var fra gamalt eit teikn på vennskap, respekt og kjærleik) 13. Den som itj e tru i det små, han e heller itj å lit på i det stor. 14. All vil nyt, ingen vil yt. 15. Gjerra dæ itj viar enn at skinna strøkk te. (Om hovmot) 16. Den ein løgna dreg den ainner med sæ. (Var: Den ein løgna dreg ti me sæ) 17. Han må skryt sjøl, den som itj har bøgda å lit på. 18. Auan vil ha meir enn buken tål. (Om griskheit) 19. Han får spælla med di korta ein får (har/har fått. (Om realisme) 20. Det e lett å slå legganes mann. (Var: Du ska itj slå ein som legg) 21. Spander itj krut på kråka. (Forkl: Sløs itj med ressursan på ein uverdig motstander) 22. Som ein søke lag, får’n og ær. 23. Det blir nåkka på ein teggar. Men minnjer på ein fortar. (Forkl: Ein ska itj værra for stolt)