LISE ANDRINE HAUGE
Smedmester Knutsen i det grønne Det er en sommerdag, antakeligvis i mellomkrigstida, at smedmester Knut Knutsen står i enga med ljåen i slått-onna på gården Elva på Melandsjø. Borte ved huset, i den samme varme sommersola, finner vi kona hans Borgny sammen med datteren Beate. Den som tar bildet kan godt være Karoline – hun som har etterlatt seg det gamle fotoalbumet av skinn i ei hylle i stua. Å bla i dette er som å avspille en film fra århundreskiftet 1800 – 1900 og framover til ca 1950. En blir ydmyk av mindre her en sitter i 2020 – i Elva, og har fått ” i fanget” et kulturminne. Det er ikke mindre. Her er fullt av minner! Tida vokser i den grønne enga.
Ydmykhet for 100 års levemåte blafrer skjørt med vingene som en av de mange sommerfuglene. Forsiktig suger de nektar av de lilla tistelblomstene. Det gjentar seg år for år, - akkurat det samme. Her er en forskjell fra da og nå: Smeden og hans kone og døtre lever ikke lenger, og det er hans oldebarn som har solgt gården til meg. Så hva gjør jeg, da? Med det som ligger her – fra smeden og hans døtre?
ner, landbruk med sjel, og stell av dyr og mennesker har blomstret her.
Jo, jeg vil ta med leseren av Skarvsætta med på en tur på nøysomhetens stier, prøve å gi en honnør til håndverkere av rang! Ikke bare smi-arbeider, men tekstiltradisjo-
Nå står vi ved den gamle seljen og ser innover enga på Elva, og slik ser gården ut våren 2020. Her er tenkepause og grunn til å trekke pusten! Hvordan gripe an at en bor
168
Med ljåen i enga, - Smedmester Knutsen i Elva (f. 1856 – d. 1947)
Skarvsetta - 2020
