Volt 3 - 2016

www.voltmag.no Mai 2016 • nr. 3 • 13 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

ECOHZ

Norge burde vært et ­kraftsentrum næringsmessig Les også:

Mulig å bli plusskunde i boligselskap • Skal levere høytrykksteknologi til Bolivia • Norges største vindturbiner Skagerak Elektro AS endrer navn til Laugstol AS • Seminarer og Brukersamling hos Maxeta • Den største møteplassen Beckhoff Automation er i vinden • Otera signerer med Statens vegvesen • Vil ha flere aktører i komposittsegmentet Fornyet galvanisering redder høyspentmaster over hele verden • Polens største produsent av lav og mellomspennings bryteranlegg • Med ny målebil fra BAUR • Kjent i bransjen // Steinar Antonsen

s. 14 - 15

Grønne sertifikater ECOHZ selger grønne sertifikater og dokumenterer bruk av fornybar energi.

De ser en verdensomspennende, positiv holdning til å drive lønnsom business som forvalter gode miljøverdier på energisiden, kombinert med et bærekraftperspektiv. Men i hjemlandet Norge er ikke alle like ivrige etter å tenke nytt.

ZPUE Polske ZPUE produserer blant annet lavspentbrytere, mellomspennings brytere med luft eller SF6-gass, og komplette transformatorstasjoner, som de leverer til betydelige deler av Europa. På tross av store aktører som ABB, Schneider og Siemens som konkurrenter, har de stor tro på egne ambisjoner, og ser på Norge som et interessant marked. De har bygget opp en stor ekspertise og kunnskap, og leverer utstyr som er konkurransedyktig på pris og kvalitet.

Firmaet ble startet i 1988 av Bogusław Wypychewicz, i hans private garasje, med fire ansatte. I dag har selskapet totalt over 3000 ansatte. Vi besøker hovedkontoret og en av fabrikkene i Wloszczowa, en by som ligger ca. 100 km nord for Krakow, og der tar vi en prat med Krzysztof Jamroz, styremedlem og Commercial Director.

Steinar Antonsen Da Steinar Antonsen, knapt 17 år, fikk en lapp med navn og adresse hos Arbeidskontoret, med oppfordring om å besøke en isenkramforretning i Tollbugata, var det neppe med en tanke om at dette var full klaff på første forsøk. Over 50 år senere kan han se tilbake på en spennende reise, med mange erfaringer og oppgaver. Men først og fremst er Steinar en verktøymann.

Flere aktører i komposittsegmentet Øystein Randal Berge er seksjonssjef i BKK, som har bygget en 132 kV komposittlinje mellom Granvin og Voss. Berge ønsker seg flere aktører i komposittsegmentet, både når det gjelder leverandører og brukere, som kan medvirke til å skape et godt marked, standarder og erfaringsgrunnlag.

På den forrige trelinja opplevde BKK utfordringer med hakkespett, som medførte store drift- og vedlikeholdsutgifter med stolpeskift og tetting av hull. De var bevisste på at 100 % tre ikke var det beste for fremtiden.

Eliaden I månedsskiftet mai-juni er det klart for Eliaden på Lillestrøm. Dette blir en svært interessant møteplass for "storbransjen", hvor sentrale utfordringer står på agendaen, mener administrerende direktør Oluf Ulseth i EnergiNorge.

– Bransjen har to sett av utfordringer. På den ene siden er det et massivt prispress. Det påvirker inntjeningen, og aller deler av verdikjeden i bransjen. Selvfølgelig særlig produksjon, men fordi konserner henger sammen økonomisk, er ingen upåvirket. Det andre er alt det som skjer rundt teknologi: nye forbruksvaner, individualisering, globalisering og digitalisering. I det bildet tenker jeg at Eliaden er den største møteplassen mellom alle som leverer utstyr og de som jobber med det elektrotekniske.

Det er i sum en mye større bransje enn kraftbransjen alene, sier Oluf Ulseth.

Polens største produsent av lav og mellomspennings bryteranlegg

s. 36 - 40 Fornyet galvanisering redder høyspentmaster over hele verden

INNHOLD s. 4 Otera signerer med Statens vegvesen s. 4 Ønsker flere FoU-prosjekter å velge blant s. 6 Norges største vindturbiner s. 8 Skal levere høytrykks- teknologi til Bolivia s. 10 Mulig å bli plusskunde i boligselskap s. 12 - 13 Beckhoff Automation er i vinden s. 17 Ladestasjon for kaianlegg s. 18 - 21 Norge burde vært et kraftsentrum næringsmessig s. 22 Skagerak Elektro AS endrer navn til Laugstol AS s. 24 Portabelt testapparat for høyspent s. 26 Seminarer og Brukersamling hos Maxeta s. 28 Lyse Nett med ny målebil fra BAUR s. 30 - 31 Kjent i bransjen Steinar Antonsen s. 32 - 33 Eliaden den største møteplassen s. 34 - 35 Vil ha flere aktører i komposittsegmentet s. 42 Nytt fra bransjen s. 44 - 45 Nye produkter

Tor Bergersen

s. 46 Messer/konferanser

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Utgiver: Publitek AS Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Tom Lindberg, Managing Director i ECOHZ

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk.

Grafisk formgiver: Publitek

Samarbeidende foreninger NORWEA – interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge– og tidevannskraft. www.norwea.no

Trykk: TS trykk AS

Norsk Solenergiforening www.solenergi.no

M

24

1

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Telefon: 954 59 000

Neste utgave: Uke 22 Materiellfrist: 20. mai 2016

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 3 2016.13. årgang ISSN – 1503-8246

7 TR YKKERI

Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-.

Norden kr. 789,-.

Europa kr. 865,-.

Andre verdensdeler kr. 885,-.

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3

Otera signerer med ­Statens vegvesen Otera vant nylig kontrakten for samlede elektriske installasjoner i rassikringstunnelen på Veitastrondveien i Sogn og Fjordane.

– Veitastrondveien er smal og svært rasutsatt.

- Vi er glade for å bidra i det viktige arbeidet med å gjøre veien tryggere, sier Per Tveiten i Otera Infra.

– Den smale veien til Veitastrond slynger seg langs fjellene og følger vannet på bildet.

– Statens vegvesen er en stor og viktig kunde for oss og vi er glade for å bli valgt til denne jobben, sier prosjektleder Per Tveiten, i Otera Infra.

Kontrakten har en verdi på i overkant av 10 MNOK og innebærer at Otera har ansvar for alt av elektroarbeid i den nye tunnelen.

– Vi skal levere og montere lys, skilter, ventilasjonsanlegg og sikkerhetsinstallasjoner. Som en del av arbeidet skal vi også klargjøre for nødnett i tunnelen, sier Tveiten.

Rassikring Tunnelen er en del av rassikringsarbeidet på veien mellom Hafslo og bygda Veitastrond i Luster kommune. Strekningen er svært rasutsatt og de 120 innbyggerne i Veitastrond har flere ganger vært isolert på grunn av ras.

Siden 2012 har Statens vegvesen gjort flere grep for å sikre den rasutsatte strekningen.

Det er bygd skredvoll ved Buskreda og satt opp radarsystem for overvåkning og varsling av snøskred ved Utledøla. I år

skal det også bygges skredvoll ved Lindeskreda, i tillegg til rassikringstunnelen ved Bjørnabakkane.

– Veien er smal og veldig rasutsatt. Disse tiltakene er viktige for å sikre trygg fremkomst for de som bor i Veitastrond, sier Stein Idar Dyngen i Statens vegvesen.

Tunnelen ved Bjørnabakkane blir 1565 meter lang og vil bestå av ett kjørefelt og tre møteplasser. Etter planen skal tunnelen stå ferdig i månedsskifte november - desember 2016. ■

Ønsker flere FoU-prosjekter å velge blant Statnett ønsker å øke tilfanget av FoU-prosjekter, og ber om prosjektforslag. Spesielt står prosjekter som styrker HMS, gir mer kostnadseffektive løsninger og som går på tvers av de nordiske landegrensene høyt på ønskelisten.

– Statnett har en målrettet FoU-satsing. Vi skal utvikle metoder og verktøy som vil gjøre oss enda bedre i stand til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Innovasjon skal særlig fremme sikkerhet og kostnadseffektivitet i utviklingen av neste generasjon kraftsystem, 4 • Volt 3-2016

sier FoU-direktør Sonja Berlijn. Prosjektforslag for 2017 må sendes til lederne av de ulike FoU-programmene i Statnett innen 1. juni på mal som er tilgjengelig på Statnetts web-sider. ■

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no

Norges største vindturbiner Olje- og energiminister Tord Lien åpnet fredag 18. mars Skomakerfjellet vindpark i Trøndelag.

Bare én av de store turbinene dekker strømforbruket til over 1200 nordmenn.

Norges største vindturbiner ble igangsatt på Skomakerfjellet i Roan kommune fredag 18. mars.

Kraftig vind vekket vindbladene til live fra første stund.

Olje- og energiminister Tord Lien var fornøyd med prosjektet som fikk konsesjon av NVE tilbake i juni 2011.

– Vi har gitt konsesjon til mange utbygginger, men dessverre sitter mange kraftselskaper på gjerdet. Det er viktig at noen går foran og viser vei, sa olje- og energiminister Tord Lien under åpningen.

Utbynning av Skomakerfjellet vindpark som startet i mai 2015 har fire Vestas-turbiner, som hver kan produsere 3,3 MW. Bare én turbin produserer ren energi til over 1200 nordmenn. Dimensjonene er større enn det kan virke som. Vindturbinen er 94 meter høy opp til rotorsentrum og har et vingespenn på 150 meter. Det er rundt fem ganger lenger enn en Boeing 737.

– Med Skomakerfjellet har vi vist hva som er mulig. Vi har tatt i bruk verdensledende vindkraftteknologi. Og vi har bygge ut mer skånsomt enn det man trodde var mulig. Dette er viktige erfaringer som vi har tatt med oss inn i det større Fosen Vind-prosjektet, sier konserndirektør Tormod Eggan i TrønderEnergi. ■

Olje- og energiminister Tord Lien, Tormod Eggan, produksjonsdirektør i Trønder Energi, Arne Olsen, seksjonssjef i NVE og Ståle Gjersvold, konsernsjef i TrønderEnergi.

Energiberedskap 2016

NVEs beredskapskonferanse Hvordan henger samfunnsplanlegging sammen med risiko? Hvilke sikkerhetsmessige utfordringer og muligheter møter energibransjen i årene framover? Dette er den røde tråden for årets beredskapskonferanse 25. – 26. mai.

NVEs beredskapskonferanse arrangeres i år på Clarion Hotel Air rett ved Stavanger lufthavn, Sola, i samarbeid med Lyse Elnett.

I tillegg til konferansedagene 25.-26. mai, arrangeres det også en ettermiddagsøkt/ 6 • Volt 3-2016

forkonferanse 24. mai om bruk av digitale media i beredskapssituasjoner.

På konferansen holder DSB, Hovedredningssentralen og Universitetet i Stavanger innlegg, i tillegg til representanter fra NVE og Lyse Elnett.

Etter innspill fra bransjen blir det en egen sesjon om

reparasjonsberedskap som inkluderer transportberedskap, beredskapslager og transformatorberedskap.

Bransjen har også ønsket mer om IKT-sikkerhet. Universitetet i Stavanger vil derfor holde innlegg om sikkerhet i driftskontrollsystem, og Netsecurity vil gi en realitets-

orientering om hacking. NVE vil skissere hvordan det vil bli arbeidet med IKT-sikkerhet fra myndighetshold i tiden framover.

Egersund kommune, som vant Samfunnssikkerhetsprisen 2015, vil fortelle om hvordan de møtte ekstremværet Synne høsten 2015. ■

Korrodert galvanisering betyr at stålet er ubeskyttet. Å påføre maling er å gjemme rusten for noen måneder ad gangen. Det blir veldig kostbart i det lange løp!

Når en galvanisert flate korroderer betyr det at beskyttelsen snart tar slutt.

Lokale reparasjoner med flekking, utskifting av bolter og stag osv er forbundet med uendelige og stadig økende utgifter. Med mindre man re-galvaniserer deler av eller hele strukturen under ett. Da reparerer man en gang for alle!

Galvanisering med et penselstrøk!

Kontakt oss for mer informasjon: ZINGA NORWAY AS, 0252 OSLO Tlf 90182991 – www.zinga.no – post@zinga.no

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUR En sikker forbindelse

Vi leverer eksplosjonsarmatur til de fleste linetyper, også liner med fett.

Trenger dere spesialløsninger ta kontakt med oss!

VP metall AS

tel: 61 15 17 87

Postboks 7

fax: 61 15 25 56

2831 Raufoss

e-post: post @vpmetall.no

www.vpmetall.no

Skal levere høytrykks­ teknologi til Bolivia Rainpower ASA har fått i oppdrag å levere seks horisontale peltonturbiner til prosjektet Miguillas i Bolivia. Rainpowers kunde er det spanske selskapet TSK som har EPC-kontrakten for utbyggingen, og sluttkunde er det statseide energiselskapet Ende (Empresa Nacional de Electricidad) i Bolivia.

Miguillas-prosjektet består av de to kraftstasjonene Umapalca med en fallhøyde på 844 meter og en tre ganger 29 MWs ytelse og Pailada med en fallhøyde på 751 meter og en ytelse på tre ganger 40 MW. Rainpowers leveranse skal omfatte horisontale 2-stråle peltonturbiner, elektroniske regulatorer og oljetrykksanlegg.

Prosjektet ligger i den nordlige delen av Bolivia i La Paz-distriktet og skal settes i drift i 2018.

-Som en av mine aller første oppgaver i Rainpower fikk jeg anledning til å signere kontrakt med TSK om leveranse av turbiner og utstyr til Miguillasprosjektet i Bolivia, sier nyutnevnt konsernsjef i Rainpower ASA, Lorenzo Lona.

– Oppdraget er svært interessant for oss, og mulighetene i området er ikke ubetydelige.

I 2015 signerte Rainpower avtale om levering av tre tilsvarende turbiner til prosjektet Misicuni i Bolivia. Her er det italienske selskapet STE Energy Rainpowers kunde, men sluttkunden er også for dette prosjektet det statseide selskapet Ende. Til sammen befester disse

Konsernsjef Lorenzo Lona fra Rainpower og Oscar Rodrigues Acinas fra TSK signerer viktig kontrakt for Rainpower.

kontraktene Rainpowers posisjon som en av de få i verden som kan levere denne typen høytrykksteknologi.

Rainpower er et vannkraftut-

styrsselskap som leverer et bredt utvalg produkter fra nye løpehjul til komplette elektromekaniske systemer. Rainpowers leveranser omfatter nye

kraftverk, oppgradering og rehabilitering, så vel som service og reservedeler. Rainpower har i dag 240 ansatte og har hovedkontor på Kjeller. ■

Ny 66 kV kraftlinje fra Storslett til Hamneidet Ymber AS har inngått kontrakt med Nettpartner Prosjekt AS fra Molde om bygging av ny 66 kV linja fra Storslett – Hamneidet. Linja vil gå parallelt med eksisterende 66 kV linje.

–Ymber AS har i flere år jobbet med å forsterke forsyningen til Skjervøy, og det er derfor gledelig at man nå har kommet så langt at det er like før man kan stikke spaden i jorda sier adm. dir. Erling S. Martinsen i Ymber AS. 8 • Volt 3-2016

Byggestart vil være 1. juni 2016 med ferdigstillelse 30. sept. 2017. Styret i Ymber AS har vedtatt å bruke 40 mill kr på å forsterke forsyningen mellom Storslett og Hamneidet. Avtalen med Nettpartner Prosjekt AS er en del av dette arbeidet.

Ymber AS jobber videre med å få konsesjon fra NVE om forsterkning av forsyningen mellom Hamneidet og Skjervøy, men her har men flere alternative løsninger slik at dette er en mer tidkrevende prosess.

Ymber viser gjennom dette at vi er en bedrift som tar samfunnsansvar, og tar forsyningssikkerheten ute i distriktene på alvor. ■

NYHET

NY BIG BOSS !

BEDRE ENN NOENSINNE.

Maskinen på bildet er ekstra utstyrt.

NÅ MED TO-SETER!

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS • REGISTRERT SOM EU-TRAKTOR FOR 2 PERSONER • POLARIS EKTE SEKSHJULSTREKK • ELEKTRONISK SERVOSTYRING • EFFEKTIV MOTORBREMS MED ADC OG EBS • DRIVSTOFFGJERRIG MOTOR OG 70% STØRRE BENSINTANK • TIPPBART LASTEPLAN SOM LASTER 340 KG • LAVGIR • PRODUSERT MED 25 ÅRS ERFARING

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS INTRODUKSJONSPRIS KR.

129.900,-

Ord. pris kr. 134.900,-

BESTILL NÅ. VINSJ MED PÅ KJØPET* Verdi kr. 2.995,* Tilbud på forhåndsbestilling gjelder frem til 31. mai 2016. Priser inkluderer mva.

VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN WWW.POLARISINDUSTRIES.NO • FACEBOOK.COM/POLARISNORWAY Ett samarbete med Santander Consumer Bank

Mulig å bli plusskunde i boligselskap

NVE ønsker å legge til rette for at boligselskap kan bli plusskunder, og at boligselskapets produksjon av elektrisitet skal kunne gå til dekning av strømforbruk i boligselskapet og boligselskapets boenheter.

For å legge til rette for dette har NVE i samråd med Statnett utarbeidet en løsning som kan implementeres i det nye nasjonale systemet for utveksling av målerverdier i kraftmarkedet (Elhub).

Løsningen innebærer at boligselskapets produksjon blir fellesavregnet og fordelt på alle sluttbrukere av elektrisitet i boligselskapet. Denne løsningen er beskrevet i tilleggshøringen om plusskunder, som ble gjennomført i 2015. Løsningen vil sikre at sluttbrukere i boligselskaper vil bli målt og avregnet hver for seg, samtidig som de får alle fordelene av å 10 • Volt 3-2016

være plusskunder. Det vil derfor være unødvendig å fellesmåle hele boligblokker for å legge til rette for fornybar kraftproduksjon fra solcelleanlegg.

Ved å innføre individuell måling, vil den enkelte boenhet bli målt og avregnet regelmessig på bakgrunn av faktisk forbruk. Den enkelte beboer får dermed riktig insentiv til energieffektivisering. Å tillate fellesmåling har flere uheldige sider, blant annet at forbrukere i fellesmålte anlegg ikke har tilgang til kraftmarkedet og til innovative tjenester knyttet til smarte målere. Forbrukerne i

fellesmålte anlegg vil heller ikke være sikret informasjon fra nettselskap om utkoblinger og liknende. Forbrukerne mister også rettigheter knyttet til utbetaling ved svært langvarige avbrudd.

NVE mener også at fellesmåling kan føre til en urimelig fordeling av nettkostnadene mellom fellesmålte kunder og individuelt målte kunder. Det ble derfor stilt krav om individuell måling allerede i 2010, og mange av nettselskapene har foretatt og er i ferd med å gjennomføre nødvendige investeringer Pågående avvikling av

eksisterende fellesmåling kan derfor fortsette som før, slik at den enkelte boenhet blir avregnet hver for seg av nettselskapet.

Løsningen for plusskunder gjennom Elhub vil sikre at sluttbrukere av elektrisitet i boligselskaper får fordelene av å være plusskunde. Det legges opp til at boligselskap får fellesmålt produksjonen og fordelt produksjonen på alle abonnentene i boligselskapet.

Da kan kraften bli brukt som om den var produsert i den enkelte boenhet. ■

POWER BY GOODTECH

Kraftteknikk Goodtech Power leverer kraftløsninger innen vann/vindkraft og nettanlegg opp til 420 kV. Vi kan tilby turn key løsninger sammen med våre samarbeidspartnere eller delleveranser innen våre spesial områder vern, kontroll,testing/ idriftsettelse og jordingssystemer.

• Forstudie • Teori/Analyse • Risikoberegning • Prosjektledelse

• Prosjektering • Konstruksjon • Montasje • Idriftsettelse

En bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger.

Vi setter varige spor gjennom de anleggene og systemene som oppføres.

www.goodtech.no

Rasmus Mikkelsen og Einar Bråthen i Beckhoff Automation er i vinden for tiden.

Beckhoff Automation er i vinden Beckhoff Automation AS er ble etablert i 2010, og er et datterselskap av tyske Beckhoff, som har 2900 ansatte på verdensbasis. Den norske avdelingen har hatt en fornuftig reise, og liker selv å kalle seg innen en annengenerasjons kontrollsystemleverandør. Beckhoff vil nå ta det virkelige steget inn i energibransjen, og tilbyr konkurransedyktige systemer på linje med de store, etablerte leverandørene.

– Begrepet annengenerasjons kontrollsystemleverandør blir mer og mer synliggjort, også innenfor de populære standardene i Industri 4.0 og Internet of things. Industri 4.0 er blitt et politisk begrep i Tyskland, som den fjerde teknologirevolusjonen. Denne smelter sammen IT, telekom og automatisering i en plattform, forteller grunnlegger Einar Bråthen.

Da Angela Merkel besøkte Beckhoffs stand under Hannovermessen i 2014, fortalte Hans Beckhoff følgende om denne revolusjonen: ”Her har vi vært i 10 år. Kontrollteknologien vår har migrert inn i en og samme boks.”

– Dermed støtter den også disse teknologiene som har blitt 12 • Volt 3-2016

politiske begreper, først i Tyskland, som OPC Foundation – en valgt standard i Industri 4.0 for å flytte data fra kontrollsystemene og opp i skyen. Og hvorfor har OPC UA blitt en valgt standard? Jo, den er enhetlig, plattformuavhengig, og har en høy grad av sikkerhet integrert i dataflyten, helt fra produksjonsgulvet og opp til lagringen av data i skyen.

Microsoft har uttalt at fremtiden ikke er lisensiering, men salg av tjenester i deres egen sky, hvor brukerne kan kjøpe et abonnement ut fra behovet de har, forklarer Bråthen.

Det vil si at et kraftselskap kan overvåke en tjeneste på en helt annen måte ved at de

bruker skytjenester, der maskinutstyret kan rapportere til systemet. Dette kommer nå også innenfor energi og kraft, gjennom avanserte løsninger til industrien. Om ikke alle er kjent med produktene til Beckhoff, så bruker mange noe tilsvarende fra andre leverandører, som de kanskje har i en kraft- eller nettstasjon.

– I og med at vi er en ung aktør i et etablert marked, har vi hatt en visjon om at vi skal kunne tilpasse oss alle typer automasjonsleverandører på de ulike arkitekturene som skapes i markedet.

– Siden vi startet opp i Norge, har vi utviklet oss med kundeportefølje innen alle typer

automatiseringsbransjer, helt fra hjemmeautomasjon til store, komplekse anlegg som for eksempel Jernbaneverket, som måler kvaliteten på innkommende og utgående spenning fra trafostasjoner. Våre kunder finnes innenfor byggautomasjon, vann- og avløp, infrastruktur, energi, robotisering og olje og gass, sier han.

Noe av satsningen til Beckhoff går nå på fornybar energi.

Globalt ser dette et stort marked, spesielt når det gjelder sol og vind. Det skapes mye av disse teknologiene i Tyskland og Danmark, med tunge leverandører, og det skal bygges mye vindkraft i Norge.

medlemsmasse på 3500 organsisasjoner og bedrifter world wide, som da utvikler slaver og mastere på Ethercat, og er per deifinisjon det nettverket med høyest performance. Det er veldig kjapt, bruker kun standardkomponenter, og det er ikke behov for switcher i nettverket, forteller Bråthen.

– Det finnes et vind-cluster i Trondheim som ser på denne teknologien, og ikke minst Kongsberg maritime. Men hvor produksjonen vil være, og hvilke teknologier som vil ha gjennomslag i Norge, må vi prøve å formidle, så får vi se hvor det blir produsert, forteller Einar Bråthen.

Beckhoff sitter representert i IEC 61850 sammen med norske representanter fra Statkraft, og støtter disse energiprotokollene, også basert på Norwegian User Commitee.

– Derfor er et innfall for oss, sammen med våre kunder, at vi porterer inn våre små PC-er, både med IEC 104-protokoll, Profibus og eventuelt Modbus, i samme kontrolleren, som da benyttes som en kontrollkonverter fra ulike standarder som benyttes i vannkraftbransjen i Norge, forklarer han.

Ethercat er en industriell standard som ble skapt av Beckhoff. Dette er en konkurrent til andre industrielle ethernet-standarder, som for eksempel Profinet.

– Suksessfaktoren til Ethercat er for det første at Beckhoff valgte å gjøre den åpen, og for det andre at den er enhetlig; det er kun én standard, og ikke flere versjoner. Den har en

Beckhoff tror på åpne systemer, selv om mange fortsatt forholder seg til lukkede. Spesielt innenfor en bransje som byggautomasjon konkurrerer de i to leire: både med tilsvarende leverandører på en åpen teknologi, og med leverandører som er mer proprietære i dette markedet.

– Det er et viktig budskap til kunder innen automatiseringsbransjen, at vi leverer teknologien vår til systemintegratører som gjør det utførende arbeidet for bransjene. Det vil si at ettersom flere systemintegratører benytter vår plattform, skaper det en frihetsfølelse for sluttbrukeren, som da kan velge mellom flere leverandører. Vår misjon i markedet er selvsagt å spre ut teknologien, og vi bygger også opp en stab for å gjøre prosjektbistand sammen med kunder, sier han.

Beckhoff Automation har hatt fin vekst de siste årene, og nå utvider de staben. Hittil har Einar Bråthen vært det utførende salgsleddet, og har bygd opp et miljø med unge, dyktige teknikere som supporterer de bransjene vi opererer i meget godt. Nå utvider de salgsapparatet med Rasmus Mikkelsen.

– Nå skal vi ta steget ut, og nå frem til flere potensielle systemintegratører og brukere av Beckhoff. For oss er det også viktig at vi når frem til høgskoler og universiteter, sier Bråthen.

– Jeg er klar til å møte folk på messer, og komme rundt og se på spennende prosjekter. For tiden følger jeg opp noen bachelor-studenter, forteller Rasmus Mikkelsen.

Beckhoff Automation er i vinden, og får mye positiv omtale.

– Det har vært en observasjon på reisen så langt, at det er spesielt unge, kreative mennesker som favner veldig godt om vår teknologi, i form av det utviklingsmiljøet vi har i vår software for å bygge opp kontrollsystemer, konkluderer Einar Bråthen. ■

Anleggsleder/ Byggeleder Er du energimontør eller elkrafttekniker/-ingeniør som søker utfordringer og spennende lederoppgaver?

Vi trenger deg som har ambisjoner om større oppgaver og mer ansvar.

Vi søker anleggsledere/byggeledere til store utbyggingsprosjekter innen energiproduksjon/kraftnett. Hos oss vil du få brukt din erfaring og utvikle deg som leder i tett samarbeid med våre kunder over hele landet.

Aktuelle ansvarsområder i prosjektene er: ✔ HMS – SHA ✔ Ressursstyring og fremdriftsplaner ✔ Kontrakter og avtaleverk ✔ Kvalitet og fag ✔ Ledelse og kulturbygging

Ønsker du å være en del av vårt team gå inn på www.sitepartner.no eller send mail til: mail@sitepartner.no.

Som prosjektpartner for energibransjen utvikler vi den beste anleggsledelsen for krevende oppdrag over hele Norge.

Våre ansattes kompetanse og våre kunders behov er alltid i fokus.

13

Polens største produsent av lav og mellomspennings bryteranlegg Polske ZPUE produserer blant annet lavspentbrytere, mellomspennings brytere med luft eller SF6gass, og komplette transformatorstasjoner, som de leverer til betydelige deler av Europa. På tross av store aktører som ABB, Schneider og Siemens som konkurrenter, har de stor tro på egne ambisjoner, og ser på Norge som et interessant marked. De har bygget opp en stor ekspertise og kunnskap, og leverer utstyr som er konkurransedyktig på pris og kvalitet.

Firmaet ble startet i 1988 av Bogusław Wypychewicz, i hans private garasje, med fire ansatte.

I dag har selskapet totalt over 3000 ansatte. Vi besøker hovedkontoret og en av fabrikkene i Wloszczowa, en by som ligger ca. 100 km nord for Krakow, og der tar vi en prat med Krzysztof Jamroz, styremedlem og Commercial Director.

– Jeg har jobbet for ZPUE i 25 år, og steg for steg har vi økt porteføljen. Vi har hele tiden 14 • Volt 3-2016

brukt mer penger på investeringer enn profitt. I dag er vi på børsen i Warszawa, men strategien er fortsatt den samme.

ZPUE ønsker å være ledende på teknologi og produksjon av elektrisk utstyr brukt til distribusjon av elektroenergi på lav- og mellomspenning, opp til 35 kV. Men dette er en korttidsstrategi.

– Etter dette vil vi se an hvordan markedet beveger seg.

Jeg tror at neste steg for oss vil bli de høyere spenningene, sier Jamroz.

For selskapet er de største konkurrentene på verdensbasis ABB, Schneider og Siemens.

– Vi startet med å sammenligne oss med disse selskapene på det polske markedet, men i dag er vi også sterke konkurrenter utenfor Polen, som i Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Nederland og en del land i Øst-Europa. Vi jobber også aktivt i Brasil, Argentina og Emiratene. Vi ønsker flere kontakter, kunder og større portefølje i alle europeiske land, men også i resten av verden.

Norge er veldig interessant for oss, for vi har kvalitetsprodukter med gode referanser å tilby nettselskapene. E.ON, Vattenfall og Cern er noen av våre kunder, forteller han.

De ønsker å være innovative, og sier selv at de ligger langt fremme når det gjelder moderne løsninger. De har stort fokus på utvikling, og jobber ikke bare med standardprodukter.

– I løpet av de neste fem årene vil vi være blant de fem største europeiske produsentene av

produkter for distribusjon av elektroenergi. I løpet av selskapets 18 første år er vi blitt Polens største, og har rundt 80 % av markedet der, sier Krzysztof Jamroz.

Selskapet er lokalisert i fem byer i Polen, men også i utlandet. Blant annet et firma som bygger transformatorstasjoner i Russland, og ellers er de representert med selskapet i Bulgaria, Ukraina, Tsjekkia.

– Hvor mange ingeniører har dere?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, for vi har ingeniører i samtlige avdelinger – til og med i salgsavdelingen har vi elektroingeniører. Hvorfor?

Fordi vi må kunne være diskusjonspartnere med kundene våre. Dette er ikke produkter vi kan selge uten å gi informasjon om hva som er på innsiden. Vi må finne de beste løsningene for kundene, forklarer Jamroz, og forteller at i utviklingsavdelingen alene jobber det rundt 200 ingeniører,

både innen elektro og mekanikk.

ZPUE jobber hele tiden med å videreutvikle og forbedre produktene. Det er lange prosesser og store investeringer fra design, prototype, testing etter bestemte standarder til ferdig produkt.

– En av våre styrker er at vi er totalleverandør av distribusjonselementer. Kunden kan forholde seg til ett selskap, som er ansvarlig for kvaliteten. Vi ser at kundene vanligvis ikke har

problemer med enkeltprodukter, men med koblingen mellom løsninger fra ulike produsenter.

Og ingen tar ansvar for det som skjer i overgangen mellom produktene. Vår filosofi er komplette løsninger, slik at vi er ansvarlige for alt. Vi ser at dette ofte blir det mest lønnsomme for kundene på sikt, sier Jamroz.

Dr. Ing. Waclaw Zajac, Area Sales Director Export Departement og Management Board Representative, forteller oss litt mer om produksjonen.

15

– Fordi vi produserer tunge transformatorstasjoner, er disse for øyeblikket begrenset til det europeiske markedet.

90–95 % av produksjonen vår foregår i Europa. På mindre apparater som enklere kan sendes, kan vi bli bedre på verdensbasis.

Vår filosofi er komplette løsninger, slik at vi er ansvarlige for alt, sier Dr. Ing. Waclaw Zajac, Area Sales Director Export Departement og Management Board Representative.

ZPUE ønsker å være ledende på teknologi og produksjon av elektrisk utstyr brukt til distribusjon av elektroenergi på lav- og mellomspenning, opp til 35 kV, sier Krzysztof Jamroz, styremedlem og Commercial Director i ZPUE.

1988: Bogusław Wypychewicz starter et enkeltmannsforetak, og produserer kabelkontakter og sentralbord.

1994: Kjøpet av den første computer-styrte maskinen.

1996: Bogusław Wypychewicz og kona Małgorzata starter et aksjeselskap. Selskapet har blitt den eneste produsenten av cut off-brytere i Øst- og Sentral-Europa, moderne cut off-brytere og SF6 brytertannhjul.

1999: Selskapet blir for første gang børsnotert i Warszawa.

2000: Selskapet blir ISO 9001-godkjent.

2004: Man starter produksjonen av luftisolerte cut off-brytere med vakuumkamre for luftledninger. Antall ansatte har passert 1000.

2006: Zakład Produkcji Urządzeń Elektrycznych B. Wypychewicz S. A endrer navn til ZPUE S.A. Selskapet kjøper aksjemajoriteten i ZPUE Gliwice Ltd, for å bygge et konsern i fremtiden. Bruken av the sheet metal laser cutting-teknologien åpner et nytt kapittel i selskapets historie.

Incorporation of Environmental Management System EN ISO 14001.

16 • Volt 3-2016

ZPUE har en veldig moderne og nøyaktig maskinpark, og anser dette som essensielt.

– Vi lager kabinett, apparater og transformatorstasjoner fra grunnen av, og kjøper råmaterialer i rustfritt stål og aluminium. Vi prøver å produsere så mye vi kan selv, for å ha 100 % kontroll over produktene. I fjor fikk vi også

roboter for å kunne øke volumet på produksjonen av kabinetter, sier Zajac.

Selskapet lager transformatorstasjoner i betong, og støper dem hele.

– Det er avansert å lage disse i ulike størrelser, men det er en trygg måte å bygge dem på.

Deretter monterer vi transformator og utstyr inn for å levere en komplett stasjon. Vi produserer ikke selve transformatoren, men vi bruker velkjente merker. Vi produserer rundt 3500 stasjoner i året, sier Waclaw Zajac.

ZPUE kommer til Eliaden på Lillestrøm i juni. ■

2008: Man utvikler den nyeste delen av selskapet – maskinpark og utvikling av maskineringslinje ved hjelp av moderne CNC-maskiner fra Amanda-konsernet. Selskapet blir markedsleder innen produksjon av container transformatorstasjoner i Polen.

2009: Utvikler monteringsverksted for brytere i container-stasjoner, bryterinnretninger, og ren montasje. Obtaining EU founding (for the total amount of 28mln PLN) form the European Union operational project Innovation of Economy POIG1.4-4.1 for the amount of almost 14mln PLN for the realization of the project ‘Research and implementation into production of medium voltage three function isolating switch.

2010: Selskapet blir markedsleder innen salget av små switchgears i Polen. Den første automatiske linjen for proøkologisk maling ved bruk av pulvermaling og prosessen med kromfri aluminiummaskinering tas i bruk. Linjen bruker avansert nanoteknologi. De tar i bruk roboter i produksjonsprosessen.

2011: Kjøp av aksjemajoriteten i russiske og ukrainske selskaper.

Ladestasjon for kaianlegg Proxll AS har levert ladere til Arendal kommune og deres kaianlegg. Laderne av typen Urban er ­spesialtilpasset for å tåle de røffe værforholdene ved sjøen.

Når Arendal kommune skulle etablere ladestasjoner ved kaia i byen holdt det ikke med standard ladestasjoner. Med fare for mye vær og springflo måtte det spesialløsninger til. For å øke høyden ble løsningen en egen 50 cm høy sokkel i pulverlakkert syrefast stål som Urbanladerne ble montert på.

Elektroinstallatøren ABP Elektro AS står for installeringen av laderne.

Robin Spirene hos ABP Elektro er fornøyd med løsningen og legger til at laderne fra Proxll er meget montasjevennlige. Installasjonen består av til sammen fem ladere som representerer en verdi på 250.000,-.

Produktsjef for elbil-ladere hos Proxll, Fredrik Dahle, har vært sterkt involvert i leveransen til Arendal kommune. – I Proxll er vi opptatt av å finne riktige løsninger som dekker kundens behov. Våre produkter kjennetegnes av å være åpne og skalérbare, noe som også gjelder våre ladere for elbil, sier Dahle. Når kunden har en utfordring som ikke dekkes av standardproduktene forsøker vi alltid å finne gode løsninger og jeg er godt fornøyd med det produktet vi har levert til Arendal kommune, avslutter han.

Urban er en frittstående ladestasjon som er spesielt utviklet for å takle variable miljø- og værforhold. De har såkalt smart-funksjon som vil si at det er mulig å integrere blant annet kommunikasjons- og betalingsløsninger samt støtte for RFID-kort. Alle typer elbiler og hybridbiler kan lade på Urban.■ – I Proxll er vi opptatt av å finne riktige løsninger som dekker kundens behov sier, produktsjef for elbil-ladere hos Proxll, Fredrik Dahle.

Robin Spirene hos ABP Elektro er fornøyd med løsningen og legger til at laderne fra Proxll er meget montasjevennlige.

Urban-laderne fra Proxll er spesialtilpasset for å tåle forholdene på kaia i Arendal

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater.

Vi kaller det Energized Engineering– du får det hos Rejlers. rejlers.no

ECOHZ

Norge burde vært et kraftsentrum næringsmessig ECOHZ selger grønne sertifikater og dokumenterer bruk av fornybar energi. De ser en verdensomspennende, positiv holdning til å drive lønnsom business som forvalter gode miljøverdier på energisiden, kombinert med et bærekraftperspektiv. Men i hjemlandet Norge er ikke alle like ivrige etter å tenke nytt.

18 • Volt 3-2016

Tom Lindberg, Managing Director i selskapet, er selv markedsmann. Han har vært klima- og miljøengasjert fra han var 12 år, og var den eneste som gikk på økonomisk høyskole med anorakk, og tenkte på klima allerede på 80-tallet. Han brenner for å gjøre ting som gagner fellesskapet, som en bitteliten del av det store puslespillet klima og miljø. I ECOHZ deler de ansatte dette perspektivet.

– Jeg har fått være med på en spennende reise, og selskapet

har vokst i takt med at markedet for det vi driver med har økt veldig raskt. Norge har vært en del av det, men den største veksten på dette med dokumentert, fornybar strøm, skjer i utlandet, sier han.

Dokumentert, fornybar kraft er at man bruker en opprinnelsesgaranti, et dokumentasjonssystem etablert av EU gjennom lovgivning i 2001, som er tatt inn i nasjonal lovgiving i EU- og EØS-land. I Norge kom dette i 2006, gjennom energiloven og forskriftene til NVE. Når et kraftverk er godkjent som fornybart, og det er alle vann-, vind- og solkraftverk, vil de automatisk få et verdipapir medfølgende den strømmen de produserer, og som blir rapportert inn til Statnett.

– Det handler om dokumentasjon på en leveranse av fysisk strøm fra et navngitt kraftverk ut på nettet i Norge. Da får du en statistikk som viser hvor mye strøm du fysisk kan selge videre, og du får et sertifikat som heter opprinnelsesgaranti, som man kan velge å kommersialisere, og selge videre til noen som er villige til å betale for det, forteller Lindberg.

Han sier at markedet i Europa har vokst sakte, men sikkert.

– Det er alltid sånn, at når et marked etableres av politikere, så finnes det ingen kunder og ingen produkter. Men etter en sakte start har det år etter år fra 2002 til 2015 vokst fra null, til at det i dag omsettes rundt 450 TW-timer med dokumentert

fornybart i Europa. Den totale fornybarproduksjonen i Europa er ca. 1100 TW-timer, av en total strømproduksjon på 3300.

Litt mer enn en tredjedel av strømproduksjonen i Europa er fornybar. Det har vært eventyrlig etter at man satte seg 2020-målet, så dette fungerer jo, og man kommer til å overgå disse målene i Europa. Vi nærmer oss etter hvert at 50 % av alt fornybart i Europa er dokumentert med en slik garanti, og har funnet en kunde som er villig til å betale mer fordi strømmen er dokumentert.

Det er markedet i dag, sier han.

Alle land i Europa er fremdeles ikke med i markedet. EU har ofte ikke virkemidlene til å tvinge land til å implementere all lovgivning. De største landene er med, med unntak av Storbritannia.

– Vi har jobbet primært med å videreforedle dette produktet, og få betalt for det på vegne av våre kraftprodusentpartnere. Vi har jobbet gjennom et knippe strømselskaper i 12–15 land, hvor Tyskland har vært det desidert største avtagerlandet, med størst interesse og etterspørsel for det vi har gjort. På alle fornybarfronter er Tyskland ekstremt tidlig ute, og de har en opinion som er interessert og en kritisk masse i befolkningen.

Deretter kommer Sverige og Holland, der man ser mye av det samme i befolkningen.

Strømselskapene kjøper denne dokumentasjonen fra

ECOHZ på spesifikasjoner.

Deretter videreselger de denne sammen med strømproduktene til sine lokale kunder.

– Slik opererer vi fortsatt i stor grad. Det som har vært den store dreiningen de siste 3-4 årene, er at det har blitt et stadig større marked for at store, og særlig internasjonale, bedrifter, gjør denne typen valg selv, uavhengig av lokale strømselskaper de handler med. Det har blitt en del av disse selskapenes bærekraftpolitikk. Det er helt andre drivere for hvorfor disse ønsker å kjøpe dokumentert og garantert fornybar strøm. Nå vil de fleste selskaper etablere en bærekraftstrategi, strategier for hvordan de regner på sine CO2-avtrykk, og de har påtrykk fra både myndigheter og interesseorganisasjoner for å sjekke hvordan de faktisk rapporterer sine mål om å redusere utslipp, forklarer Tom Lindberg.

Produksjon av strøm utgjør globalt 40 % av alle C02-utslipp.

Av disse kommer halvparten fra bedriftsverden. Hvis man løser hvordan bedriftene skaffer seg og bruker strøm, så tar man grep om 20 % av CO2-utslippene. Det handler om å få bedriftene til å gjøre riktige valg.

– De siste to årene har vi sammen med bransjen vært med på å etablere en ny internasjonal standard – International REC – som er basert på erfaringer og «best practice» fra Europa og USA. International

19

REC implementeres nå i utvalgte land i Asia, Afrika, Midt-Østen og Sør-Amerika, slik at globale selskaper kan få løsninger som dekker deres globale operasjoner. Dette er nå i ferd med å spre seg raskt.

Så kommer han med en brannfakkel: – I Norge har vi en tendens til å se på dette som et slags Mikke Mus-system. Hvorfor skal dette være interessant her i landet?

Men Norge er jo i en særstilling fordi vi har så stor andel fornybart produsert. En god del, særlig det tradisjonelle industrimiljøet, opplever dette som trøblete, vanskelig og irriterende. Men klima handler jo ikke bare om Sognefjorden, det handler om hele verden. Ser vi Norge som energinasjon i et europeisk perspektiv, er dette veldig viktig. Det er svært viktig at Norge er med på å gjøre dette riktig. Om vi velger det bort, vil vi være det eneste landet. Alle andre land ønsker det inn, sier Lindberg.

Det som nå driver utvidelsen av dette systemet, er bedriftsverdenen. De krever tilgang til systemer de kan stole på, og bruke overfor omverdenen. De ønsker noe som er anerkjent internasjonalt. De ønsker ikke bare sertifikater, men det ligger i bunn.

– IKEA sier for eksempel at de skal være 100 % fornybare i alle operasjoner innen 2020. Da har de mange virkemidler de

20 • Volt 3-2016

kan bruke, ut fra hvilket land de er i, og hvor store de er. De ønsker primært å kjøpe seg inn, eller være med på å finansiere vind- og solkraftverk, ikke nødvendigvis på lagertaket sitt, men en eller annen plass i nærområdet, og de gjør det i stor grad. De putter inn milliardbeløp. Google, Amazon og IT-bransjen er også veldig langt framme. Samtidig skal de dokumentere strømbruken, og da vil de alltid ha et sertifikatsystem i bunn. Mange går altså mye lengre enn å kjøpe dokumentert strøm; de engasjerer seg i produksjonsleddet, forteller han.

Men de fleste bedrifter i verden kommer ikke til å eie kraftanlegg. Det er langt unna kjernevirksomheten, så slike langsiktige investeringer går ikke for de fleste. Men en del inngår lange innkjøpsavtaler på strøm, som er strøm fra nye vind- eller solkraftverk, og dermed er med på å legge et lag av investering på toppen.

– Dette så man ikke for fem år siden, man ser det fortsatt nesten ikke i Norge, men det er noen hederlige unntak: Norgesgruppen bygger egen vindmøllepark. De ønsker å bidra til et grønt skifte, og bli forbundet med en historie som er positiv, samtidig som de trenger mer fornybart selv.

– Dette som skjer her, endrer energilandskapet mange steder, på en helt annen måte enn vi opplever i Norge. Det presser

tradisjonelle aktører til å endre seg, sier Tom Lindberg.

En trend er også at selskaper samarbeider. RE100 er et bedriftsinitiativ bestående av 58 av verdens ledende selskaper, og som per i dag også inkluderer ett norsk selskap: Elopak.

– De går sammen, og sier: Kjære omverden, vi går sammen, og skal skaffe oss 100 % fornybar strøm til alle våre operasjoner innen 2020, 2025 eller litt lengre. Det er helt målbart, og får de det ikke til, har de bommet. De gjør det av mange forskjellige grunner. De deler informasjon, de leker med modeller, de snakker om best practice, og de driver frem endring. Og 58 av de største, de blir lyttet til. Under klimaforhandlingene var dette en maktfaktor. De stilte krav til de nasjonale forhandlerne, mye strengere enn kravene forhandlerne hadde. 186 land ble enige om at dette skal vi gjøre, men disse selskapene krever mer. De vil ha fortgang. De har en helt annen holdning, enn vi ser i Norge. Det er også grunnen til at jeg er optimistisk, sier han.

Og fortsetter entusiastisk: – I lang tid har vi levd i den villfarelsen av at Norge er en øy, at vi har hatt et norsk kraftmarked uten noen tentakler til Europa. Men vi er koblet sammen, både politisk via EØS, fysisk gjennom et kabelnett, og gjennom virtuelle kraftmarke-

der som NordPool. Det er ikke gitt at alt man produserer, blir brukt på samme sted. Det som er viktig for oss nå, er å få det totale europeiske nettet så grønt som mulig.

– Samtidig tror jeg at kortreist, brukt kraft er bedre enn langreist. Så jeg mener jo ikke at vi skal eksportere alt til Spania, bare fordi vi lager mye.

Det er et poeng at vi taper mye av kraften på veien, så det å bruke begrepet ”norsk, kortreist, fornybar” kraft, men dokumentert med den internasjonale gangbare myntenheten opprinnelsesgaranti, det er et smart trekk. Norsk industri kunne smykke seg med å være den reneste og beste i verden, hvis de brukte systemet på riktig måte, uten spesielle kostnader. Da får man kred overalt. Men det er litt trist når man bruker tid på å motarbeide systemet. Men det er min holdning, og jeg har ikke gitt opp å få dem med på laget.

Lindberg fremholder likevel at det er mange gode norske bedrifter, byer og kommuner som bruker systemet.

– Det statlige Jernbaneverket skjønner dette og bruker det, og de er nødt, fordi de er en del av et større, internasjonalt system.

Der er det kjempetrykk på å gjøre dette riktig. Oslo kommune har tenkt mye riktig veldig lenge, og et selskap som Elopak er et glitrende eksempel.

De ønsker jo å gå lengre enn å

Til vesntre: Tyskland er desidert største avtagerland. Til høyre: Utviklingen i markedet for opprinnelsesgarantier

– Hvis man stritter i mot, som norsk kraftbransje har gjort, så er man ikke med på en læringskurve som tilsvarende selskaper har i andre land, sier Tom Lindberg, Managing Director i selskapet ECOHZ.

kjøpe sertifikater for å dokumentere. Så Norge er ikke noen sinke hvis man ser på volumet.

Vi kjøper egne opprinnelsesgarantier, så vi figurerer godt på statistikken over land som gjør ting bra, men det er så mye mer å hente, sier han.

Han er veldig optimist når det gjelder fremtiden, både når det gjelder eget selskap og det som skjer på planeten. Man har som nevnt fått med en maktfaktor i globale selskaper.

– Det er jo ikke noe glansbilde, men om de gjør de riktige tingene av feil grunner, så er det kanskje greit for en stund. At vi har dem med som proaktive bidragsytere, istedenfor passive stillesittere. Men jeg savner selskaper som Hydro og Yara, som hadde vært helt naturlige selskaper å ha med. Og dit kommer vi helt sikkert.

Han mener de selskapene som i dag opererer ut fra Norge, med kunder, leverandører og behov for investorer utenfor Norge, i stor grad vil bli vurdert ut fra bærekraftig industri,

planer for å redusere sine CO2-avtrykk i alt de gjør, og når de gjør det, bli avkrevd for dokumentasjon på planer og tiltak. Innenfor energi så er dette i Norge opprinnelsesgaranti. Har du ikke det, så blir det et rødt kryss.

– Jeg tror ikke vi har solgt inn dette med opprinnelsesgaranti så dårlig i Norge, men jeg tror vi er i en annen situasjon. Akkurat som vi ser ut av vinduet, og ser mye ren kraft, så tenker en tysker omvendt, at verden er mye skitnere, fordi han ser mye kull- og atomkraft. Han har en helt annen følelse når det gjelder å være med på å få til noe mer. Men sannheten er, at den ikke er riktig så ren som vi ser, og ikke fullt så skitten som tyskeren ser. Det er ikke vi som er dumme, men det går på opplevelsen vår. Det blir nok vanskeligere å få med det norske husholdningsmarkedet enn industrien, tror Lindberg.

Alle kraftselskaper i Norge har vært med på å lage en såkalt bransjenorm i 2007, som

definerer veldig godt hva man kan se og ikke kan se. Man har også en strømportal laget av Forbrukerrådet, der man kan velge om man ønsker å se de som tilbyr en strømavtale med garantert fornybart og opprinnelsesgaranti. NVE forvalter et system i Norge på vegne av OED, og gjør ting riktig ut fra loven som ligger der.

– Nå er det noen som ønsker å endre loven, men vi får nå se da … Det ville være å ta 15 skritt bakover, og jeg er redd vi ville se veldig ut som et molbo-land, sier han.

Tom Lindberg ser et paradigmeskifte: – Hele energiverden har alltid snakket om tilbudssiden. Vi skal bare ha mer fornybar produksjon, og da har vi bare snakket om teknologitilgjengelighet og kostnadskurver. Vi har aldri snakket om de som faktisk skal ha det, og hva kundene faktisk vil ha. Kundesiden har ikke påvirket endringene i markedet før nå. Markedet har fått en

stemme som begynner å få effekt ved at man kjøper sertifikater, prisene går opp, og man får en ny, frivillig inntektsstrøm i milliardklassen som ikke var der. Mye går jo tilbake til kraftbransjen, men i tillegg får man et aktørgalleri, som sammen med bransjen er med og bygger og stiller krav. Dette er helt nytt de siste par årene, om enn ikke så synlig i Norge, sier han.

Lindberg mener kraftnæringen i Norge burde vært et kraftsentrum næringsmessig.

– Hvis man stritter i mot, som norsk kraftbransje har gjort, så er man ikke med på en læringskurve som tilsvarende selskaper har i andre land. Det har kanskje ikke vært så ønskelig i Tyskland og Sverige heller, men de har blitt tvunget med på det. I Norge er det noen få selskaper som har åpnet opp for distribuert produksjon, og de gjør det av andre grunner.

Han forteller at noe av kritikken fra miljøorganisasjoner og andre, er at de kunne tenke seg å se helt konkret hvor pengene fra opprinnelsesgarantiene blir av. Blir det noe mer kraft, flere kraftverk av dette?

– Vi har lyst til å vise det, så vi har lansert et nytt konsept med brask og bram i EU-parlamentet. Det heter GO2 – som tar inntektene fra et gitt opprinnelsesgarantisalg fra en kunde, og så kobler vi dette direkte med et kraftprosjekt som er slik at det trenger litt mer penger før det kan bygges. Vi fikk vår første kunde i 2015, H&M, som ønsker å gjøre mer enn bare opprinnelsesgarantier. Nå har vi fått to nye internasjonale kunder, og skal bidra til ytterligere to nye kraftverk, avslutter Tom Lindberg. ■

21

Skagerak Elektro AS endrer navn til Laugstol AS Skagerak Elektro fikk høsten 2015 nye eiere. Telemark Group kjøpte 51 % av selskapet og Skagerak Energi solgte seg ned til 49% eierandel. Som følge av eierskiftet var det naturlig å endre navn og det nye navnet blir Laugstol AS. Laugstol Bruk i Skien var navnet på det første kraftverket i Norge som solgte kraft til alminnelig forsyning. Allerede i 1880-årene ble statsminister, vannkraftentusiast og industrigrunder Gunnar Knudsen drivkraften i arbeidet med å anlegge og realisere et elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i Skien.

Bruket var et tresliperi og sagbruk og hadde behov for strøm til belysning, både i tresliperiet og på kontoret. Laugstol Bruks elektricitetsværk ble satt i drift 1. oktober 1885.

– Laugstol er et navn med historisk sus og som har knytninger til selskapets historie og virksomhet i dag. Vi ønsker å signalisere at selskapet er langsiktig i sin virksomhet, noe som gir våre kunder trygghet for at vi vil være der også i framtiden, sier Kjetil Mikelborg, administrerende direktør i Laugstol AS. Over mange år har vi bygd opp mye kompetanse vi kan tilby til de som lager, distribuerer og bruker strøm i dag og i fremtiden.

Laugstol ekspanderer i Oslo-området Som en del av en langsiktig plan for vekst innen bygging og drift av kritisk infrastruktur, har Laugstol også kjøpt opp Smart Energimontasje AS lokalisert i Oslo. Smart Energimontasje er et

mindre elektroentreprenørselskap med 17 ansatte som har spesialisert seg på bygging av nettanlegg for energiselskap. Ì løpet av våren vil dette selskapet skifte navn til Laugstol Øst AS. - Vi har tro på god etterspørsel og videre vekst innenfor investeringer knyttet til energiinfrastruktur i Oslo-området og kjøpet av Smart Energimontasje passer derfor godt inn i vår strategi, sier Mikelborg.

Bjarne Moursund t.v. og Kjetil Mikelborg, administrerende direktør i Laugstol AS ved Laugstol-monumentet i Skien. Foto: Skagerak.

VDE

KNIPEX Quality – Made in Germany

22 • Volt 3-2016

www.knipex.de

KNIPEX-Werk Gustav Putsch KG HolmenkollveienC.129b, 0787 OSLO Telefon: +47 22 49 28 00 Oberkamper Straße 13 Mobil: +47 901 08 000 42349 Wuppertal epost: tools@morgenstierne.no Tyskland

AMO Kraftkabel AB er Skandinavias eneste produsent av liner for sikker og pålitelig leveringskvalitet. Våre produkters spenningsområde dekker fra 1 kV- 420 kV. Foruten våre egenproduserte liner og kabler, har vi bygget opp en produkt portefølje med utvalgte leverandører.

Vår ambisjon er å tilby komplette løsninger til energibransjen CEO – Einar Karlsen har de siste 20 årene frem til 2011 vært ansatt hos ledende produsenter i forskjellige lederstillinger.

Med bred bakgrunn i over 40 år i energibransjen står vi rustet for utfordringer og innovative løsninger. einar.karlsen@amokabel.no //+47 948 30 003

Salgssjef – Oddbjørn Svendsen har stor kompetanse på forespørsler - tilbud - ordre , samt daglige kundekontakt.

Han har tidligere jobbet hos elektrogrossist og har 30 års erfaring med energi som spesialfelt.

oddbjorn.svendsen@amokabel.com //+47 450 71 440

Prosjekt/Produkt sjef – Tore Johansen har over 30 års produkt-kompetanse både fra produsent og leverandør, samt

erfaring på logistikk i fra elektrogrossister. Tore er lokalisert på Sortland og vil bistå med kundeoppfølging og prosjekter.

tore.johansen@amokabel.com //+47 906 40 365

Våre produsenter og leverandører til amo kraftkabel AS Norge AMO Kraftkabel AB Dalian Coreal FUX Saprem Valmont Shakespeare AMO Pole BezPol T.E.M.A/Norsk Import Espedalen

www.amokabel.com www.tcipower.com www.coreal.com.tr www.fux.hu www.saprem.com www.valmont.com www.skp-cs.com www.ecopole.no www.bezpol.pol www.temaitaly.it www.espedalen.as

amo kraftkabel AS P.O. Box 2124, 3255 Larvik Fritzoe Brygge 9A, 3264 Larvik, Norge +47 94 83 00 03//post@amokabel.no

www.amokabel.no

BLL/BLX – Blank line-EX-D hengeledning – Kopperline-FX kabel Kompositt isolatorer-glass-komplette 132 kV tilbehør systempakker Blank line-Legerte liner-OPGW liner/systempakker-Bardun wire Fettede liner-Legerte liner-Bardun wire - Kjøreledning jernbane Spiralarmaturer / OPGW utstyr/systempakker Koniske stålstolper 24-420 kV Komposittstolper 132 kV Komposittstolper 1-24 kV Galv.materiell 1-132 kV Maskiner og verktøy Bardunanvisere

BAUR

Portabelt testapparat for høyspent BAUR fra Østerrike produserer utstyr for høyspenttesting, og tilpasser også biler med disse verktøyene. Den tradisjonsrike familiebedriften har sett en enorm utvikling fra analogt til digitalt utstyr, og i Felles for utstyret i BAURs portefølje er at det kan installeres i en bil, slik at alt arbeidet kan gjøres på stedet sier, Andreas Freis sales and application engineer hos BAUR.

dag har tastatur og mus tatt over for knapper og knotter i de høyteknologiske bilene.

Selskapet ble grunnlagt i 1945, som et enkeltmannsforetak – og som hos Google og Microsoft startet eventyret i en garasje. Der reparerte grunnleggeren Josef Baur radioer og walkie-talkier som en bi-geskjeft mens han studerte til elektroingeniør på universitetet. Gjennom dette arbeidet skaffet han seg noen kontakter, blant annet ledelsen i det lokale energiselskapet. De lurte etter hvert på om det var mulig for ham å finne opp et veldig lite, portabelt testapparat for høyspent. Dette var starten for BAUR, som nå er en verdensledende produsent av slike apparater.

Det er Andreas Freis, sales and application engineer hos BAUR, som stødig tar oss gjennom selskapets tidlige historie. Han forteller videre: – Etter hvert ble det ikke mulig å drive dette alene, og Josef Baur bestemte seg for å utvide firmaet. Nå har vi rundt 24 • Volt 3-2016

150 ansatte i Østerrike, og er også lokalisert i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Spania, Hong Kong og Brasil. Vi har et salgsnettverk over hele verden med over 90 representanter, og i Norge bruker vi Maxeta.

Selskapet er fremdeles familieeid, nå i tredje generasjon.

Sønnen til nå avdøde Josef Baur, Martin, tok over selskapet i 1977, og ledet det i 35 år, før Josefs barnebarn Marcus tok over for noen år siden.

I dag opererer BAUR i tre ulike bransjer, men alt er fremdeles knyttet til høyspenttesting: oljetesting, kabeltesting og – diagnostisering, og påvisning av kabelfeil.

– Oljetestingsutstyret sjekker tilstanden til installasjonsoljen, for eksempel oljefyllingen på en transformator. Hvis denne oljen er i en dårlig tilstand, kan transformatoren i verste fall eksplodere, sier Freis.

Han forteller videre at utstyret for kabelfeildeteksjon, lokaliserer feil veldig presist, og derfor hindrer dyre og tidkrevende oppgravinger.

– Så har vi utstyret for kabeltesting og – diagnostisering. Testingen brukes umiddelbart etter at en feil har blitt rettet, før kabelen tas i bruk igjen.

Denne gir bare en ja/nei-informasjon, mens diagnostiseringen gir mer detaljert informasjon om tilstanden og hva som bør gjøres, og når, forklarer han.

Felles for utstyret i BAURs portefølje er at det kan installeres i en bil, slik at alt arbeidet kan gjøres på stedet.

– Både når vi bestiller bilen eller når kunden gjør det, blir den sendt til oss, og vi gjør all den mekaniske tilpasningen, og installerer utstyret. Alt blir linket sammen, og etter en produksjonstid på 8–10 uker, er bilen

klar til testing og levering. Dette kan gjøres på vårt opplæringssenter i Østerrike, eller på lokasjonen der kunden skal bruke bilen, forteller Andreas Freis.

I dag er nesten alt data- og software-kontrollert; utviklingen har gått fra analogt til digitalt.

– Utstyret i dag har få brytere og knotter, for alt styres med mus og tastatur. Det er Windows-basert, og dette operativsystemet er velkjent i hele verden. Det har skjedd en stor forandring, og bilene kan i dag utstyres med alt av rådende teknologi: printere, Internettkommunikasjon, 4G, GPS- og kart- og informasjonsløsninger.

De aller fleste kundene er glade for denne store teknologiske fremgangen, for systemkonfigurasjonene forenkler arbeidet mye, sier Freis. ■

energimesse 2016 s grATi g n ADgA mmen VeLKO

31. mai – 2. juni

norges Varemesse, Lillestrøm

Foto: Ann Iren JAmtøy

• 300 utstillere • Foredrag fra åpne scener

• 20 000 besøkende

• 70 seminar

• Langåpent og stand-up show onsdag 1. juni

STOR OPPSLUTNING OM ENERGIMESSEN 2016

Elmåledagene

følg oss på facebook

Toneangivende nettselskaper, leverandører og energientreprenører har jobbet frem et spennende innhold for eliadens energiområde.

Programmet, som fordeler seg over 3 dager inkluderer leverandørstands, fagseminarer, konferansen elmåledagene og innlegg fra «Åpen scene» i e hallen.

Se hele programmet på www.eliaden.no

#eliaden der fagfolk møtes

eliaden er fagmessen for energi, elinstallasjon, automasjon og industri

Eivind P. Walstad, adm direktør og Geir Holt, avdelingsleder Elforsyning og jernbane brukersamlingen var så populær i år at de må utvide kapasiteteten til neste års samling.

Seminarer og Brukersamling hos Maxeta Den dagen vi besøkte Maxeta i Skien, var det fullt av folk der, både fra ulike e-verk, nettselskaper, Statnett, Jernbaneverket og Sporveien. Det er de årlige seminarer som gikk av stabelen samtidig med at brukersamlingen for kabelfeilsøkere ble arrangert.

Helt siden midten av 90 tallet har Maxeta vært med på å arrangere brukersamling for kabelfeilsøkere. Det legges opp til erfaringsutveksling og litt faglig påfyll.

Samlingene som arrangeres annen hvert år samler brukere fra hele landet.

I år ble det rekorddeltagelse.

45 personer mot tidligere 34.

En komite fra 3 energiverk og Maxeta setter opp temaer som blir diskutert. Det omhandler alt fra kappetesting, feilsøking og kabeldiagnose.

I år var vi så heldig å ha Sverre Hvidsten fra SINTEF som deltager så da fikk vi belyst løsninger og resultater fra denne siden også.

Fra Baur bisto som vanlig Andreas Freis.

Deltagerne bekrefter at disse samlinger er veldig nyttige og noe som bekreftes ved at deltagerne kommer igjen gang på gang. Det kommer også noen nybegynnere og de bekreftet at de ønsket å delta på vår 2 dagers kurs i kabelfeiløking.

26 • Volt 3-2016

Dette vil bli arrangert ved vårt kabelfelt i Skien i begynnelsen a september.

Samtidig arrangeres det mini-seminarene ved siden av samlingen. I år måtte vi faktisk sette en begrensning på grunn av fullt hus. Det er veldig moro at vi får slik respons, sier Geir Holt, som er ansvarlig for energi hos Maxeta.

De kjører flere parallelle seminarer, så i løpet av en dag kan man få med seg fire seminarer med forskjellig innhold.

– Det er mange som setter pris på faglig påfylling, for det handler ikke bare om Maxeta, men også utfyllende leverandører sammen med oss, som gjør at vi kan tilby en veldig innholdsrik fagmesse, sier han.

Holt forteller at det er stor aktivitet de neste årene på el-kraft, altså forsyning, og så dette med høyere spenninger: – Der kommer vi til å gjøre noe mer senere, for med Pfisterer som leverandør, kan vi

nå levere endeavslutninger og skjøter opp til 550 kV. Da kan vi dekke alt i Norge. Et mål er å få til et prosjekt på 420 kV. Dette er Champions League, og der har du ikke råd til å feile i det hele tatt. Så dette er utfordrende, men samtidig hyggelig å ha en leverandør som kan levere denne typen utstyr.

Pfisterer er et agentur som Maxeta har hatt siden 1960, og er deres største leverandør av utstyr fra 1 kV og opp til 550 kV. De leverer alt fra kabelsko, skjøtehylser, avgreiningsklemmer, avspenning for jernbane, skjøt og endeavslutninger. Nå har de også kjørt gjennom en ettårstest for forskjellige kabelprodusenter, som er viktig for å kunne være med og tilby.

– Det er veldig mye som skjer fremover. Vi har aldri regnet så mange tilbud på 132 kV-prosjekter som vi har gjort det siste halvåret. Vi har også vært med på leverandørdag på Statkraft, Statnett og Jernbaneverket, og det er lyse utsikter for oss som

driver i denne bransjen. Vi skal ta vår del av det, og vi vet vi har gode leverandører. Vi har også hatt lange og gode samarbeid med veldig mange e-verk. Så vi i Maxeta ser veldig lyst på fremtiden. Det er mange gode konkurrenter, men jeg tror vi får nok å gjøre alle sammen, sier Geir Holt.

I år satser Maxeta også stort på Eliaden. De har vært der hvert år, og var godt fornøyd med responsen sist, både på e-verksiden og banesiden.

– I år satser vi enda mer på den biten med infrastruktur, med jernbaneløsninger, løsninger for nedfellbare kapslinger når det gjelder styring av gatelyskryss, trafikklys og veilys. Dette har vi mer fokus på i år, for vi forventer at det kommer som potensielle kunder. Vi blir veldig godt synlige, og regner med å komme med et par nyheter der også, forteller Holt.

Seminarene var så vellykket at de må vurdere å utvide kapasiteten til neste år. ■

Nyhet! Syrefaste IP65 skap fra Stansefabrikken • NEMKO godkjent iht. EN 60529 (IP65) • Rask levering fra lager i Norge • Solide syrefaste låser • Originale Stansefabrikken MR rammer som tilbehør.

• Avtagbar dør som kan vendes

NEK 399 – En utfordring?

Egenskaper: Disse skapene brukes til krevende miljøer og hvor spesielle Hvorfor, hvordan og med hva krav til rustbeskyttelse og IP grad kreves. Leveres med • TKS Tilknytningskap. i henhold til NEK 399polert monteringsplate.

SkapetLaget er produsert i 2 mm matt • Forutsigbart for alle parter syrefast stål 316. EN 1.4404 (SIS 2343).

• Likeverdig tilgang • FL21 Felles referansepunkt For flens i bunnen. Som tilbehør leveres noen av • våre originale og kjente montasje- og fordelingsrammer • Lagerført hos grossister i varmgalvanisert stål. Dette gjør montasje- og brukerEgenskaper: kjent for installatøren. vennligheten

Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass. Skapet leveres med målerbrett og 18 modulplasser.

Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

Stansefabrikken Stansefabrikken Products Products AS AS Tel: +47 Tel: 45 +47 8645 5986 4059 • 40 E-post: • E-post: info@stansefabrikken.no info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

TKS Annonse185x83.indd 1 TKS_IP65_2.indd 1

10.11.14 15:47 11.08.15 13:27

27

Med ny målebil fra BAUR Lyse Nett har kjøpt ny målebil fra BAUR, og Henning Nilsen og John Terje Haarr er godt fornøyde med den moderne, avanserte og Software-baserte nyvinningen.

Fra venstre Andreas Freis Fra BAUR Ivar Levernes, John T Haarr, Ove Omland, Henning Nilsen. Anders Stein Lien fra LYSE og Arne Johnsen fra Maxeta her foran den nye målebilen til Lyse Nett.

De forteller at det å anskaffe en slik bil, er en omfattende prosess i seg selv. De gjorde vurderinger av både egenskaper, pris og brukervennlighet, før de kom frem til et resultat. I dette tilfellet falt valget på BAUR Titron målebil. gjennom Maxeta.

Bilen ble levert i november fjor, og allerede nå kan de slå fast at dette er en bil de er fornøyde med.

Målebilen benyttes hovedsakelig på Lyse`s kabelnett men vil også bli å se under de store luftlinjer, der det søkes ette feil på isolatorer og linjebrudd.

Nilsen og Haarr forteller at de har hatt to eldre biler fra BAUR, rundt 25 år gamle. Den eldste av disse er nå kondemnert, men 28 • Volt 3-2016

de skal bruke det beste utstyret fra disse to bilene til en ny reservebil. Det er dyre biler i innkjøp, så de er fornøyde når de nå kan ha en fullt brukende bil i reserve.

De forteller at den nye bilen de har fått, er veldig moderne og brukervennlig. Målebilen er Software styrt. Dvs. at all betjening foregår med tastatur og mus. Bilen er utstyrt med å bla. VLF testutstyr. VLF testing blir et nytt satsingsområde for Lyse nett. Dette gleder vi oss til sier Henning.

Bilen har 2 pc skjermer noe som vil være et godt hjelpemiddel når både kabeltrasee og målerverdier kan overvåkes samtidig. Du får et bedre og et mer oversiktlig bilde.

Målebilen er også utstyrt med trådløs nettverk, dette gjør at tilbakemeldinger av feilsted, rapporter og dokumentasjon

gjører direkte fra målebilen til eieren av oppdraget, noe som er både effektivt og kjekt sier Henning. ■

spartner

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Din samarbeidsp

Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, fjernvarme og energikrevende industri. er tilKomplette energiforsyningen, driftsovervåkingssystemer driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, t fjernvarme og Komplette energikrevende industri.

ende industri. fjernvarme og energikrevende fjernvarme industri. og energikrevend

ViVileverer: leverer:

Vi leverer: Vi leverer: 3000 SCADA-systemer, Netcon®®3000 SCADA-systemer, Netcon ®3000 ® ® con®3000 SCADA-systemer, NetconSCADA-systemer, Kommunikasjonsløsninger, Netcon Kommunikasjonsløsninger, NetconAll-IP All-IP Netcon ®All-IP ®Outstations nger, Netcon®All-IP Kommunikasjonsløsninger, Netcon ®Outstations Understasjonsterminaler,Kommunikasjonsløsninge Netcon Understasjonsterminaler, Netcon er, Netcon®Outstations Understasjonsterminaler, Understasjonsterminaler, Netcon®®Outstations Nettstasjonsautomasjon, Netcon 100 ®100 Nettstasjonsautomasjon, Netcon on, Netcon®100 Nettstasjonsautomasjon, Nettstasjonsautomasjon, Netcon®100

S

.com

Våre tjenester: Våre Våretjenester: tjenester: Våre tjenester: Engineering Engineering Engineering Kurs: Netcon®CAMPUS Engineering Netcon®®CAMPUS CAMPUS Kurs: Netcon®CAMPUS Kurs:Netcon Kurs: HelpDesk HelpDesk HelpDesk HelpDesk Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand www.netcontrol.com www.netcontrol.com

www.netcontrol.com

www.netcontrol.com

KJENT I BRANSJEN // STEINAR ANTONSEN

Da Steinar Antonsen, knapt 17 år, fikk en lapp med navn og adresse hos Arbeidskontoret, med oppfordring om å besøke en isenkramforretning i Tollbugata, var det neppe med en tanke om at dette var full klaff på første forsøk. Over 50 år senere kan han se tilbake på en spennende reise, med mange erfaringer og oppgaver. Men først og fremst er Steinar en verktøymann.

På lappen står det Høiness & Høiness, og året er 1961. Inn døra på forretningen i Tollbugata 6 kommer en ung gutt som nå har gjennomført realskolen, og føler seg ferdig med skolegang og studier. Nå har han lyst til å jobbe. Den røslige karen i grå lagerfrakk inviterer ham med inn på kontoret.

– Du begynner på mandag, lyder beskjeden.

Den vesle isenkramforretningen hadde butikk i første etasje, og et lite lager oppe i andre. Steinar var helt fersk og hadde ingen kunnskap om fag eller bransje.

30 • Volt 3-2016

– Jeg lærte mye gjennom kataloger som jeg tok med hjem og bladde i. Den tiden var alle skruer i løsvekt, og ble målt etter tommer. Så jeg fikk med meg en tommestokk hjem, med beskjed om å kunne den til dagen etter. Så da var det å pugge tommestokken, kontra millimeter. Jeg lærte mye som kanskje ikke er like nyttig i dag, smiler Steinar Antonsen.

Han ble ansatt som visergutt, men det ble raskt litt ekspedering i butikken. Men det var ikke bare butikksalg av kasseroller og skruer. På lageret hadde de også artikler for e-verk og installasjon.

– Vi hadde stolpesko, som vi begynte å produsere rett etter krigen, belter og stropper som elektrikere og e-verk brukte. Vi fikk produktene produsert, og solgte de fleste av dem under navnet Ego. Det var verktøy og utstyr, ikke materiell, minnes han.

I 1968 fikk Høiness & Høiness agentur på Raychem, og det har de enda.

Samtidig kom også Burndyagenturet. De hadde også mange norske underleverandører som produserte for seg. Hovedimporten på denne tiden kom fra Tyskland, Sverige og USA.

– I 1972 flytta vi til Tevlingveien på Furuset, men la ikke ned butikken før noen år senere. Det var utsalg i byen, og lager og ekspedisjon i Tevlingveien. Da flyttet vi inn i ganske nye lokaler, og jeg hadde steget i gradene, til lagersjef. På butikken i Tollbugata var vi bare fem mann: to selgere som reiste rundt, to i butikken, og en på lageret. Men da vi flyttet, ekspanderte vi, og ble raskt dobbelt så mange, forteller Antonsen.

Så ble det opprettet salgsavdelinger både i Bergen, fra Trondheim og nordover, og på

for å kunne utvikle den videre.

Han solgte firmaet i 1989, til svenske Euroc. De eide på den tiden Ifö Electric, og satset på el-bransjen i Norge og Sverige.

Men så forsvant muren i Berlin, og Euroc var egentlig et selskap som drev med byggevarer. Så de ville da inn i dette markedet i Øst-Tyskland, og fant ut at de ville selge ut elektrobiten.

– Da kjøpte Bård Jørgen virksomheten tilbake, og så solgte han videre til Ensto i 1991. Han måtte ikke, men han ønsket det. Første årene etter salget het vi fortsatt Høiness & Høiness, så ble det Ensto Høiness, og til slutt ble det Ensto NOR, som i dag, forteller Steinar Antonsen.

I dag er Steinar verktøymann.

Han driver med det meste, utenom produktene fra Raychem, selv om han har jobbet mye med disse også tidligere, på lageret. Gjennom sine drøye 50 år i selskapet har gått fra visergutt til lagersjef og logistikksjef, og senere også salgssjef for verktøy og maskiner. resten av Østlandet. Utstyret var også i utvikling.

– Etter hvert ble det mye maskinelt utstyr, slik som Vetter fra Tyskland, med utkjøringstrinser for kabel og linje og trommelhengere som vi er store på, Plumettaz i Sveits, med vinsjer og blåsemaskiner, og Sahlins i Sverige med vinsjer og trommelhengere som kom inn i 1973–74, og som vi selger enda. Vi både har og har hatt veldig mange bra agenturer, sier han.

-I 1985 hadde vi ekspandert så mye at lokalene i Tevlingveien ble for små og vi bygde nytt og flyttet inn i nye lokaler i Proff Birkelandsvei i 1986 hvor vi fremdeles er.

Bård Jørgen Høiness, som i 1964 hadde tatt over etter sin far, ville gjerne selge butikken

– Det som har stått mitt hjerte nærmest, er verktøydelen. De spesialiserte verktøyene som e-verkene trenger for å bygge en linje.

Han synes ikke det har vært noen revolusjon på utstyrsfronten siden han begynte i 1961, selv om det har kommet mer maskinelt utstyr.

– I gamle dager dro man kabler for hånd. Tromler ble fraktet ut på en helt annen måte enn i dag. Nå har man trommelhengere, vinsjer og kabelmatere som man trekker trommelen med. Man slipper å gå innom ”dagsen” og hente 50 mann for å trekke en kabel. 50 karer som dro, og en som sang, forteller han.

– I dag er det to mann og en vinsj. Det har skjedd større

utvikling på det maskinelle, enn når det gjelder håndverktøy.

Det har heller ikke skjedd så veldig mye når det gjelder sikkerhetsutstyr i denne perioden.

Høiness & Høiness begynte å sy sikkerhetsbelter rett etter krigen, et belte rundt livet, og en stropp rundt stolpen. Steinar forteller at akkurat det samme finnes i dag, selv om det har blitt utviklet videre til å ha seler over skuldrene og mellom beina.

– Det er ikke forskjell på de stroppene som ble levert for 50 år siden og de som leveres nå, men beltet er forskjellig. I dag snakker vi om noen normer i sikkerhet, støtteordninger og fallordninger. Har du støtteordninger, så er disse nesten like dem som ble solgt for flere tiår siden, mens fallordningene er helt forandret. Der har det skjedd mye. På 50- og 60-tallet var vi nesten alene om dette med støtteordninger, mens nå er det hundrevis som selger omtrent det samme utstyret, sier Steinar Antonsen.

Stolpesko har de også produsert siden etterkrigsårene, og gjør det fortsatt. Disse produseres i Trondheim, og er ledende på markedet.

– Det er en veldig god artikkel.

Den nye modellen ble utviklet av Bård Jørgen, som satset en del penger på slutten av 80-tallet for å finne en ny stolpesko som tok over for den tradisjonelle, smidde jernskoen.

Den blir laget i aluminium, og er justerbar. Denne selger vi i mange land, så det var en god investering.

I dag er Ensto NOR 26 ansatte, med tre avdelinger i Norge: BT (Building) driver med belysning; IS (Industrial Solution) har løsninger for industrien, med skap, kapslinger og klemmer; og UN (Utility Network) er

e-verksdelen. UN er den største avdelingen i Norge, og det er der Steinar bestandig har vært, selv om han bidro litt på IS en stund.

Nå er han 71 år, og skulle ha vært pensjonist, men han har ikke lyst til å gi seg helt enda.

– Noe må jeg jo drive med. Jeg kan ikke tusle rundt hjemme hele dagen. Jeg har et engasjement her et par dager i uka, så får vi se hvor lenge jeg gjør det.

Ikke har jeg så mange andre interesser heller – bortsett fra et hockeylag jeg har vært oppmann for på si – siden jeg var 25 år. Det er en sånn vinterhobby, sier han.

Han har heller ikke tenkt å begynne å rydde pulten sin helt enda.

– Nå er jeg typen som aldri kaster noe. Jeg har papirene fra tidenes morgen. Kataloger fra 60-tallet, og alt jeg har drevet med opp gjennom årene. Det er veldig mange eldre som gir seg, og hiver ut alt de har. Da blir jo firmaet helt historieløst, mener Steinar.

– For noen år siden ble det bestemt at vi skulle prøve å få til et lite museum, og da var det jo slik at vi måtte finne frem noe av det gamle vi hadde. Det ble mye papir og lite produkter, men vi får se om vi ikke kan finne litt mer av det også. Da tenker jeg på produkter som vi har vært med på å designe og konstruere, og ikke vanlig handelsvare. Det jakter jeg litt på, men det er ikke så mange som gjemmer på det gamle.

Men noen museumsbestyrer ser han ikke for seg å bli. Så lenge gløden er der, og det er behov for ham, vil Steinar engasjere seg i selskapet, verktøyene og bransjen han har fått så stor kunnskap om gjennom 54 år. ■ 31

Eliaden, foto: John Petter Reinertsen

Eliaden

Den største møteplassen I månedsskiftet mai-juni er det klart for Eliaden på Lillestrøm. Dette blir en svært interessant møteplass for «storbransjen», hvor sentrale utfordringer står på agendaen, mener administrerende direktør Oluf Ulseth i EnergiNorge.

– Bransjen har to sett av utfordringer. På den ene siden er det et massivt prispress. Det påvirker inntjeningen, og aller deler av verdikjeden i bransjen.

Selvfølgelig særlig produksjon, men fordi konserner henger sammen økonomisk, er ingen upåvirket. Det andre er alt det som skjer rundt teknologi: nye forbruksvaner, individualisering, globalisering og digitalisering. I det bildet tenker jeg at Eliaden er den største møteplassen mellom alle som leverer utstyr og de som jobber med det elektrotekniske. Det er i sum en mye større bransje enn kraftbransjen alene, sier Oluf Ulseth.

Hvordan man bruker ny teknologi, og jobber sammen på nye måter, vil prege kraftselskapene.

32 • Volt 3-2016

– I kraftbransjen synes vi av og til det er vanskelig når noen i nabokommunen skal gjøre noe hos oss. Da er det et ganske stort sprang når vi for eksempel tenker på nyhetsbyrået NTB som nå har nattevaktene sine sittende i Australia. Vi må ta dette innover oss, mener han.

På nettsiden ligger det an til utrulling av smarte målere og veldig store investeringsplaner fremover. Ulseth mener det blir et spørsmål om hvordan vi kan tilegne oss ny teknologi, kunnskap, og skape forståelse hos kunden for å kunne hindre unødvendige investeringer.

– Innen produksjon har vi vært lite følsomme for utvikling i driftskostnader. Den tiden er over. Her må vi også tilegne oss ny teknologi, og jobbe mer effektivt, sier Ulseth.

På toppen av dette holder man på å legge om strømmarkedet. Strømselgerne blir kundens kontakt på de fleste områder, mens nettselskapene får andre roller.

– Her kommer vi tilbake til de nye målerne. En ting er at vi slipper å gå i kjelleren for å lese av måleren og at nettselskapene vil oppdage feil raskere, men den store gevinsten ligger i hva samfunnet kan spare av investeringer, fordi man har fått ny informasjon.

Oluf Ulseth beskriver det som skjer i energibransje som en bred palett av temaer som er svært relevante for de som kommer på Eliaden.

– Rent praktisk er vi i EnergiNorge også opptatt av å støtte opp om dette, så vi har

lagt noen arrangementer dit. Vi vil bidra til at det blir en god møteplass.

Det er et tegn i tiden for mange næringer, at verdikjedene brytes opp, og at man prøver å få ut effektivitet i hver enkelt lille del.

– Det er for tidlig å si hvor det ender opp i vår bransje.

Grunnen til at man har fått dette til i andre næringer, er at man er tett på kundene, og har fått ny teknologi. Jeg tror ikke vi er isolerte fra denne utviklingen. Akkurat hvor og hvor raskt det slår ut, er kanskje vanskelig å spå. Dette med distribuert energi og produksjon er en tendens vi ser sterkere i andre land, men samtidig er det også en interesse her, og en nysgjerrighet hos kundene. Hva betyr dette for oss? Noe går også over

Eliaden 2016 blir veldig spennende sier, administrerende direktør Oluf Ulseth i EnergiNorge.

i en diskusjon om rammebetingelser. Men jeg tror det er mye her vi ikke vet enda, og det er klart at den nye økonomiske virkeligheten gjør at mange selskaper vil se over hele sin virksomhet, og definere hva de virkelig er gode på, hvor de kan drive som i dag, og hvor de må gjøre ting annerledes, tror han.

Han tror store forandringer vil skje. I den offentlige debatten blir det ofte et spørsmål om struktur. Alle forventer at det skal skje noe der. Men han tror like gjerne endringene kan komme innen drift og organisering av dagens virksomheter.

– Gjør vi oppgaven selv, setter vi den bort, eller samarbeider vi? Hvordan løser vi det? Ny teknologi vil gi oss en helt annen mulighet til å optimere hver delprosess. Alt er ikke nytt, men summen av forandringer er større enn den har vært, sier han.

– Europeere er veldig opptatt av fornybar energi og et grønt skifte. Har det faktum at vi allerede har 98 % vannkraft og 2 % vindkraft i Norge gjort at temaet har blitt en sovepute?

Europeerne har kommet lengre enn oss, og vi vet at det ligger enormt med penger her. Store multinasjonale selskaper legger

stor vekt på dette. Tror du vi sakker litt akterut her, og at andre store aktører gjør sin inntreden?

– Vi må tenke på det grønne skiftet som to store strategier.

Den ene er å gjøre strømmen grønn, altså få ned utslippene fra strømsektoren i Europa. Den andre er å bruke mer energi som ikke medfører utslipp.

Dette må være parallelle strategier, for hvis man skal vente til all strøm er fornybar før man begynner å bruke mer av den, er det for sent. Det er riktig at vi startet annerledes i Norge, for vi gikk aldri fossilveien. Vi bygde ut ren vannkraft, derfor trenger vi ikke et ”energiewende” i Norge. Men der vi trenger store tiltak også i Norge, er jo for å redusere den fossile energibruken. Ikke i kraftsektoren, men i alle andre sektorer, og særlig transport.

Fordi vi har kommet langt med å gjøre strømmen grønn, kan vi ha større fokus på å bruke strøm flere steder, for å få ned utslippene. Og der er det nødvendig med mye innovasjon forklarer Oluf Ulseth.

Man må også definere hva som er miljøvennlig, og der mener han vi er i ferd med å få en ny situasjon.

– I byggebransjen kan man nå for eksempel slippe unna med litt mindre isolasjon, om man har solceller på taket. Så kan man reflektere over hvordan dette slår ut i et norsk klima.

Når er det man trenger tykkest isolasjon? Har det sammenheng med når det er mest sol? Det er vel nesten omvendt, så i Norge virker det litt rart. Det kommer av en mellomeuropeisk tenkning om at fordi den sentrale kraftproduksjonen er kull eller atomkraft, så går fornybarveien via huset.

I Norge er det ikke bare kraftsektoren som ikke har utslipp. Det gjelder også bygningssektoren, fordi vi i stor grad varmer opp husene med strøm eller fjernvarme. I EU er 45 % av utslippene relatert til de to nevnte sektorene, i Norge er tallet under 2 %. En strategi som går ut på at lokal fornybart i hjemmene vil «rense opp» både husene og kraftsektoren, er ikke anvendbar i samme grad i Norge.

– Fremtiden er elektrisk, og i Norge ligger det særdeles godt til rette for dette. Her er det uendelige muligheter. Mange andre land i Europa har mye å gjøre på energieffektivisering på bygg før de kommer så langt.

Det har ikke vi når det gjelder

klima, så der kan vi være litt storebror, mener Ulseth.

Han tror også det vil være bra og nødvendig hvis markedene integreres tettere. Endringene i energisystemene i Europa påvirker også hvordan de fungerer, og gjør betydning av både fleksibilitet og kapasitet større.

– Det trenger man ikke reise lengre enn til Sverige for å se.

Der er det diskusjon om utfasing av kjernekraft. Fra vårt synspunkt er det viktig at Norden ses i en sammenheng, slik at vi utnytter ressursene på tvers av landene. Her ligger det verdiskapingsmuligheter for Norge, som også vil gi forbrukerne større trygghet. Det er jo for å håndtere svingninger i nedbør og strømforbruk at vi har bygget så mange magasiner.

Nå gir nye mellomlandskabler oss nye muligheter til å utnytte denne fleksibiliteten enda bedre. Det er veldig positivt, sier han.

Med alt dette som bakteppe ligger det an til at Eliaden 2016 blir veldig spennende.

– Programmet stemmer veldig godt med mye av det som skjer rundt oss for tiden. Det blir en veldig relevant arena for både kraftsiden og hele industrien, avslutter Oluf Ulseth fra EnergiNorge. ■ 33

Vil ha flere aktører i komposittsegmentet Øystein Randal Berge er seksjonssjef i BKK, som har bygget en 132 kV komposittlinje mellom Granvin og Voss. Berge ønsker seg flere aktører i komposittsegmentet, både når det gjelder leverandører og brukere, som kan medvirke til å skape et godt marked, standarder og erfaringsgrunnlag.

På den forrige trelinja opplevde BKK utfordringer med hakkespett, som medførte store drift- og vedlikeholdsutgifter med stolpeskift og tetting av hull. De var bevisste på at 100 % tre ikke var det beste for fremtiden.

– Vi styrer alltid etter levetidskostnad. Det er alfa og omega for virksomheten vår. Vi kan ikke fortsette å bygge anlegg som er så vedlikeholdskrevende som vi har hatt. De må være robuste og leve lenge. Om investeringskostnaden er marginalt høyere, kan dette lett forsvares, sier han.

I dette prosjektet ble det valgt en kombinasjon av kompositt og stål. Stålen blir brukt for å ta opp noen krefter i master som har spesielt stor påkjenning. Vinkelmaster og bæremaster med store, vertikale krefter. 8 stålmaster og 67 komposittmaster ble resultatet.

I en oppsummering av prosjektet, har Øystein Randal Berge merket seg noen punkter han synes det er viktig at bransjen ser nærmere på fremover.

I prosjektet Granvin – Voss ble det valgt en kombinasjon av kompositt og stål. Stålmastene blir brukt for å ta opp noen krefter i master som har spesielt stor påkjenning. Vinkelmaster og bæremaster med store, vertikale krefter. Stålmastene er produsert av Valmont og levert av det norske selskapet Amo Kraftkabel AS.

34 • Volt 3-2016

Komposittmastene er levert av Melbye Skandinavia Norge AS.

– Hvis man er på jakt etter en standardisering innenfor komposittmaster, slår det meg at stål er stål, tre er tre, mens kompositt ikke er kompositt.

Kompositt er alle mulige variasjoner, avhengig av hvordan stolpen bygges opp, og hvilket fabrikat det er. Det er på noen måter ok, men også krevende sett fra kjøpers perspektiv. Det hadde vært lettere å forholde seg til et sett med standarder. Jeg opplever at det er et manglende standardiseringsarbeid når det gjelder komposittmaster, og mener bransjen og leverandørindustrien i felleskap burde dratt dette i gang.

– I neste omgang går dette også på verktøy for å prosjektere og beregne disse ledningene. Jeg opplever at verktøyene blir litt haltende, fordi de må hente inn spesifikasjoner fra den enkelte leverandør for den aktuelle stolpen. Det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Om vi på et eller annet tidspunkt skal inn og modifisere denne ledningen, er litt for mye gitt, både når det gjelder leverandør og valgt prosjekterende. Det er for lite tilgjengelig å gjøre modifikasjoner, forteller Randal Berge.

Han ønsker også bredere leverandørtilgang på både master og tilbehør.

– Jeg kjenner egentlig ikke noen andre enn Melbye som leverer komposittmaster til regionalnettledninger større enn 22 kV i Norge. Det opplever jeg som en hemsko. Det er utfordrende for oss som kjøpere å ikke ha et marked å henvende oss til. Når dette består av én leverandør, så er jeg veldig ukomfortabel som kjøper, og det er en krevende sak rent innkjøpsmessig. Vi har jo et krav på oss om at vi skal ha et leverandørtilfang som er mer enn én, og det gjør valgene tyngre, for man må dra inn flere sammenligningsfaktorer.

Komposittmarkedet er ikke utviklet enda. Ikke på stolpene, og heller ikke på armaturer, beslag, oppheng, etc. Det er begrensinger der også, og sett fra en kjøpers side, litt krevende. Men jeg erkjenner også, at uten at vi kjøper, blir markedet heller ikke utviklet, sier han.

– Det er i hovedsak noen av de store nettselskapene som har kjøpt kompositt. Etterspør du at flere tar i bruk dette materialet?

– Nå er heller ikke undersko-

– Vi kan ikke fortsette å bygge anlegg som er så vedlikeholdskrevende som vi har hatt. De må være robuste og leve lenge. Om investeringskostnaden er marginalt høyere, kan dette lett forsvares, sier Øystein Randal Berge seksjonssjef i BKK.

gen av nettselskaper som opererer på dette spenningsnivået i Norge så stor, og den kommer til å bli mindre gjennom struktureringen.

Sannsynligvis må man se utover Norge. Det fremstår i alle fall som litt krevende å handle noe som er nytt og ukjent. Jeg innbiller meg, at om det kommer flere aktører i komposittmarkedet, vil kompositt kanskje bli enda mer konkurransedyktig. Kanskje blir kompositt det foretrukne materialet, og det vil jo være bra for dem som ønsker å selge det også, sier Øystein Randal Berge.

– Når det gjelder utvikling av tilbehør, tror jeg igjen det er litt avhengig av hvem som prosjekterer dette. Sett fra synspunktet til en som ikke har peiling på teknikken, skulle jeg ønske at når jeg bygger en ledning fra A til B, har definerte klimalaster, og ønsker en definert overføringskapasitet, så kunne jeg ha plukket dette, og fått tilbud fra de aktuelle leverandørene. Men slik er det i alt for liten grad, og avhengig av hvem som prosjekterer ledningen, så blir type materiell valgt, med mindre oppdragsgiver spesifiserer dette. I og med at kompositt er en nytt materiale, det er få historiske

prosjekter i Norge, så er det ikke utviklet et veldig stort mangfold, fortsetter han.

Fundamenteringsmetoder er et hett tema også for komposittmaster, men når det kommer til tre og stål, har man i alle fall en viss erfaring etter hundre år.

– Hvis man kan standardisere fundamenteringsmetoder for ulike markslag og grunnforhold, utvikle dette i samarbeid med de som leverer mastene, så vil jeg tro, at det vil dra ned kostnadene, og øke attraktiviteten til materialet. Kompositt er kjempebra, og hvis levetiden de lover, stemmer, man ikke får noen hakkespetthull, og ikke andre utfordringer oppstår, er det fantastisk. At man kan ha en ledning, der man bare trenger å gjøre en bakkebefaring for å se på opphengene og slitasje på bolter en gang i blant, sier Randal Berge.

Han mener videre at standardisering og systemer gjerne må være leverandørdrevet, men av flere enn en.

– Leverandører vil jo alltid ha mye mer kunnskap enn kundene, og da vil man sitte med en følelse av at man ikke vet nok til å gjøre kvalifiserte og gode beslutninger. Det er en

ubalanse i dette. Gjennom mange år har man bygget ned kompetansen i nettselskapene, ved at man ikke har bygget nye anlegg.

– Jeg vil jo anta at kompositt også er et relativt nytt materiale for de rådgivende ingeniørene som skal prosjektere også. Men det er mange av disse som er veldig flinke, og jeg tror dette blir bra, selv om det nok er et forbedringspotensial i dag. Det har jo heller ikke vært bygget så mange regionalnettledninger de siste 20 årene. Og nå får man føle på, at mye av denne kompetansen er borte, sier han.

Men det er en logikk rundt tilbud og etterspørsel også når det gjelder komposittprodukter.

Om leverandørene skal utvide sortimentet, må bransjen tørre å ta i bruk nye produkter.

– Dette er åpenbart. Vi har et stort ansvar for å drive teknologiutvikling innenfor en relativt konservativ bransje. Der må de store gå foran, og det føler jeg vi bidrar med, selv om vi ikke er pionerene her. Det blir gjort mye godt arbeid av flere nettselskaper i Norge, og dette må vi fortsette med, sier Øystein Randal Berge. ■

35

Fornyet galvanisering redder hø Nedslitt galvanise-ring bygges opp igjen til ønsket tykkelse og med fornyet levetid!

Nedslitt, skadet eller modifisert varmgalvanisering kan nå rehabiliteres. Holdbarhet og levetid er minst like god som tradisjonell varmgalvanisering.

Dessuten har metoden viktige aspekter i forhold til beskyttelse mot uforventet rask korrodering i utsatte miljøer og hvordan dette bør utbedres.

En korroderende høyspentmast er et tegn på at den galvaniske beskyttelsen i ferd med å avslutte sin lange, beskyttende karriere. Har strukturen korrodert raskere enn beregnet,

er det viktig å finne årsaken til det slik at viktige endringer kan igangsettes og at man finner frem til rett beskyttelsesmetode.

Hvordan er tilstanden på galvaniseringen der masteføttene er montert? Er de montert i betongfundamenter som i tillegg ligger under bakkenivå?

Hva slags vedlikehold eller hvilken rehabiliteringsmetode som velges er helt avgjørende for om det faktisk blir et godt og endelig vedlikehold eller om det kun blir en del av uendelige økende kostnader. Lokale

reparasjoner som flekking med sink-rike malinger fungerer ikke. Utskifting av bolter og stag kan i mange tilfeller være nødvendig og nyttig, men siden det mest sannsynlig kan repareres så kan det også være helt unødvendig. Det endrer dessuten ikke det faktum at sinkbeskyttelsen snart har gjort jobben sin også på resten av strukturen og korroderingen er i full utvikling.

Det er derfor viktig å vurdere re-galvanisering enten på de mindre, lokale områdene eller på hele på strukturen under ett.

Dette bør skje før korroderingen har kommet for langt siden rehabiliteringen da er enklest å gjennomføre og følgelig med reduserte kostnader. Regalvanisering er den enste metoden for reparasjon av det gamle galvaniseringsbelegget, som faktisk fungerer. Det gir dessuten minst samme holdbarhet og levetid som galvaniseringen ellers på strukturen.

ZINGA Norway AS har i mange år samarbeidet med den belgiske produsenten Zingametall og andre lokale eksperter i mange land rundt om i verden.

De har opparbeidet lang erfaring og kunnskapen og metoden med regalvanisering av nedslitt galvanisering. Ikke minst gjelder dette for galvaniserte, eldre master og trafostasjoner. Mange års kunnskap og erfaring tilbys nå kraftselskaper i Norge, Sverige og Danmark.

Galvaniserte høyspentmaster Høyspentmaster med strømførende kraftledninger har bragt elektrisitet til industri og husholdninger i mangfoldige tiår. Noen av de eldste mastene nær Los Angeles i USA har nå blitt 100 år gamle. I de fleste land i verden har mastene ofte stått i 60 år eller mer, og dette forteller oss selvfølgelig mye om bruken av sinkbelegg som beskyttelse på slike stålkonstruksjoner.

Mastene har stort sett det til felles at de aller fleste komponentene er varmgalvaniserte, fordi dette uten tvil er den beste metoden for å beskytte stål mot korrosjon og samtidig holde det vedlikeholdsfritt og kostnadsfritt gjennom flere tiår.

Det er et velkjent faktum at sink ofrer seg og bryte ned med stabil

Rehabilitering med malingsprodukter vil ikke vare og er kun en utsettelse av nødvendig ­regalvanisering

36 • Volt 3-2016

øyspentmaster over hele verden! hastighet, dog over veldig lang tid. Det fungerer på samme måte som offeranoder på stålskroget på en båt. Nedbrytingen (ofringen) er målbar (offerrate).

Hastigheten for ofringen er avhengig av de lokale forholdene og atmosfæren der strukturen står. Er den på kysten ved salt hav eller på fjellet i innlandet?

Påvirkes den av industrielle forurensinger, osv.?

Den originale galvaniseringen er snart slutt og strukturen er dermed kommet inn i en kritisk fase.

Lokale reparasjoner. Rustne bolter er regalvanisert med 2 strøk ZINGA flytende galvanisering.

Høyspentmaster i enkelte ørkenområder langt fra kysten kan også ha ekstra høye offerrater siden sanden, som inneholder høye forekomster av klorider (salter) som blåser mot den galvaniserte overflaten stort sett hver dag og natt. Når det om kvelden dannes kondens på de kjølige stålstrukturene, oppløses kloridene og det dannes dermed en kloridoppløsning som angriper stålet.

Spesielt gjelder dette på boltede koblinger og på masteføttene.

Følgelig kan master i kystområder, selv inntil flere kilometer fra strandlinjen, miste inntil 5 µm sinktykkelse pr. år.

Medlemmer av International Corrosion Association har derimot funnet den motsatte ytterlighet i enkelte fjellområder der de har målt offerrater helt ned i 0,1 µm pr. år.

Korrosjonsfaktorer Et velkjent fenomen er at alle metaller brytes ned av seg selv over tid, eller «egen-korrodere» som forskere ofte kaller det. Årsaken er at alle ubeskyttede metaller vil bli fuktige på et tidspunkt, natt eller dag, og den våte overflaten vil automatisk få differensielle oksygenceller som dannes på overflaten der vannet blir værende noen timer. Dette er en helt naturlig prosess som foregår uansett hvor i verden strukturen befinner seg. Et eksempel: Etter at solen har varmet en hel dag og luften blir kjøligere om kvelden og natten, vil taket på bilen din være våt av kondens neste morgen.

En annen viktig faktor er den daglige forekomsten av infrarøde stråler fra solen så vel som UV-stråling. Det er godt dokumentert hvordan strålingsfaktorene kan påskynde oksidering og korrosjonsprosesser, som alltid går mye saktere i kaldere eller arktiske regioner i verden, der korrosjonstakten er svært lav.

Hovedfaktorene som normalt sett påvirker korrosjonshindrende belegg på stål er solstråling, lokale temperaturer, fuktighet, vindhastighet og -retning, samt luftbåren forurensning. Dette er faktorer

37

hull på størrelse med et nålestikk, en mikropore eller en sprekkskade vil vise fallende pH-verdier. Eksponeringen blir til syre og med påfølgende angrep på metalloverflaten. Så snart slike poreangrep har avansert til et bestemt punkt, kan resultatet bli en katastrofal svikt i hele masten.

som skiller seg rent korrosjonsmessig fra hverandre i de forskjellige regionene i verden over, og har den største innvirkningen på alle beskyttelsesbelegg, inkludert varmgalvanisering.

Dette betyr at i noen regioner kan regn skape mer korrosjon enn nattlig kondens, og i andre områder der det er ren atmosfære vil regn «selvrense» ubeskyttet stål. Korrosjon kan også komme fra luftbåren forurensning fra fabrikker og raffinerier.

Masteføtter montert i betongfundamenter Dette er et annet aspekt vedrørende kraftmaster som det må tas grundig hensyn til, både ved nybygging og ved eksisterende master. Enkelte master har bena gravet ned i bakken for å gi skikkelig forankring, mens man i mange land støpes betongfundamentene over bakken for å legge til rette for enklere vedlikehold. Begge systemene vil resultere i problemer over tid, og begge må angripes på litt forskjellig vis.

Master nær kysten. En godt beskyttet mastefot, og betongelementet er og betongfundamenter er godt Det er verdt å minne om at alle beskyttet for å forhindre inntrenging av saltvann. vannløselige salter til en viss grad er hygroskopiske og på en værutsatt sinkoverflate som har Jordmassenes motstandseb. Det kloridforurensede vannet blitt litt porøs, vil disse trenger inn i åpningene genskaper er den ene saltløsningene tørke opp i løpet mellom betongen og stålet, faktoren med størst av dagen, for så å mettes med og renner nedover inne i innflytelse på korrosjonsfuktighet igjen neste kveld, sammenføyningen. Den takten til stål under potensielt via kapillær kondenalkaliske passiviseringen av bakkenivå. Jordmasser med sementen er ofte forsvunnet motstand under 2000 kQ er sering. Her tiltrekkes vanndamp for lengst, slik at stålet blir mer utsatt for slike angrep, og kondens inne i de ørsmå

eksponert mot elementene. ettersom den konstante porene under sinkoverflaten, Fra ppsamlet forurenset regnvann eller nKloridene attlig angriper stålet i tilstedeværelsen av en samtidig som nye salter 1o Betongfundamenter over elektrolytt sørger for en tilkommer. bakkenivå kondens på toppen av fundamentene, er dmange et to ptimer ro-­‐ hver natt, og de resulterende korrosjonsproglimrende ionisk bane i Fra oppsamlet forurenset sesser som finner sted samtidig: bakken.

I 1982 oppdaget Brown and regnvann eller nattlig kondens duktene som dannes, kan Disse fuktige jordmassene Masters (New York) at siden på toppen av fundamentene, er utgjøre opptil 150 % eller Med dette vannet il prosessen kan være svært ledende på porestørrelsen minker, blir den a. det to prosesser somvfinner sted med mer av volumet til det grunn av saltinnholdet. Der påkrevde relative fuktigheten samtidig: opprinnelige grop-­‐danning på sinkoverflaten starte.

Dersom stålmaterialet. jordmassene er mer leiraktig, for å fylle dem med damp Dette skaper det ikke utføres regelmessige inspeksjoner her, enorme kan dette påskynde korroredusert fra 98 % til 50 %. Det a. Med dette vannet vil innvendige spenninger i kan resultatet li en katastrofal svikt betongen, i hele betyr at mange værutsatte prosessen medbgrop-danning som etter hvert sjonsangrepet ytterligere mastestrukturen. sinkoverflater kan være fuktige i på sinkoverflaten starte. kan komme til å sprekke ettersom grunnforholdene

mange timer hver dag. Dette Dersom det ikke utføres opp. kjennetegnes av svært dårlig fenomenet kan utgjøre en del av b. Det regelmessige inspeksjoner drenering. kloridforurensede vannet trenger inn i åp-­‐ den egenkorrosive prosessen. her, kan resultatet bli en

Jordmasser med en stor del 2

Betongfundamenter under ningene mellom betongen og stålet, og renner Mange forskere er opptatt av katastrofal svikt i hele organisk masse kan også bakkenivå nedover inne i sammenføyningen. Betongfundamentet Den alkaliske passiviseringen av sementen er ofte for TOW-verdier (Time Of Wetness, mastestrukturen. inneholde enforsvunnet mengde ulike er utsatt for lengst, slik at stålet blir eksponert to mot elementene. Kloridene angriper stålet imer hver eller «tidsfuktighet»), som kan salter,i m ogange kantdessuten fenomener: ha ødeleggende virkning på natt, og de resulterende korrosjonsproduktene som dannes, kan utgjøre inneholde opptil 150 anaerobiske % eller mer av mange belegg-systemer. Det bakterier, som kan gi svært a. Syreholdige jordmasser kan volumet til det opprinnelige stålmaterialet. Dette skaper enorme innvendige spenninger i betong-­‐ gjelder ikke for galvanisk raske korrosjonsangrep på holde stålkonstruksjonen og en, som etter hvert kan komme til å betongfundamentet sprekke opp. sinkbelegg. I områder med mye nedgravd stål. Jordmasser kontinuvind bringer det med seg med høyere innhold av erlig fuktige, slik at korroklorider i rikelig mengder, og nitrater, sulfater og karbonasjonsangrep mot det avleires et lag med sjøvann/ stålmaterialene pågår 24 ter er gjerne langt mer damp på sinkoverflaten. Dette timer i døgnet, hver dag. aggressive. tørker i løpet av dagen, og

Forsegling av betongfundament: etterlater seg rikelig menger

med klorider. Fuktighet og Forsegling av betongfundament:

kondens renner nedover de vertikale komponentene og

samles ved koblingene med de

horisontale tverrbjelkene.

Prosessen angriper den lokale Mastefot i stål overflaten hver dag. Mange tror

at de «selvrensende, selvbeskyt tende» metallene som Corten stål vil klare seg bedre enn sink, Overmalbare tetninger (for eksempel Sikaflex osv.) til forsegling samtidig som enhver passivisert av stål/betongovergangen. Betongfundament overflate har potensialet til å med skrådd topp for at vannet skal renne av korrodere enda raskere. Dette er fordi korrosjonen er svært lokal, MIO-belegget er svært viktig, ved at det forhindrer med all energi fokusert på et inntrenging av saltvann eller regnvann med ulike typer svært lite område. Hydroksiforurensninger dene som dannes inne i et lite

38 • Volt 3-2016

b. I fuktige jordmasser kan lekkstrøm (stray current) fra jernbanelinjer eller lokale stålstrukturer med dårlig jording være årsaken til raske korroderinger med resultat av svært hurtige avskallinger fra sin opprinnelige tykkelse.

Skaden vil aldri oppstå der strømmen trenger inn i stålet, men alltid der strømmen forlater strukturen, siden det der blir svært anodisk og med det resultatet at det oppstår en rask oppløsning av stålmolekylene inn i elektrolytten som finnes i jordmassene.

I USA var det tidligere vanlig praksis å knytte strømførende jernbanespor til nedgravde strømledninger som gikk parallelt med sporene. Tanken var at dette ville stabilisere rørledningene. Isteden viste det seg å ødelegge flere hundre kilometer med rørledninger i grunnen, sammen med alt annet stål som også befant seg i grunnen og innenfor en avstand på 100-150 meter fra strukturene.

For å motvirke at dette vil oppstå noe sted på høyspentmasten, må det påføres et

MIO-belegg (Micaceous Iron Oxide) på masteføttene på den galvaniserte masten med minimum 250 µm. Det vil blokkere inntrengingen av lekkstrøm.

På bildet vises et MIO-belegg (sort) som er påført utenpå sinkbelegget for å blokkere strøminntrenging. Dette er av følgende årsaker et meget godt og egnet belegg til formålet: MIO-belegget er en blanding av aluminium- og stålglimmeroksider som gir høyere motstand mot lekkstrøm.

Det er svært bestandig mot salter i grunnen og eventuelt i grunnvannet.

MIO-belegget er et velprøvd, tjærefritt materiale som ikke forurenser grunnen med fenoler eller andre giftholdige elementer.

Rett vedlikehold er god økonomi En internasjonal malingsprodusent utga nylig en rapport der det heter at mange kraftselskaper hadde sluttet å utføre rutinemessig vedlikehold på sine master de siste tre årene.

Rapporten sier også at nylige inspeksjoner har vist at mange av mastene er i en svært dårlig

Ved transport og montering oppstår det ofte skader på varmgalvanisering. Det er viktig at disse områdene blir reparert med ny galvanisering.

forfatning, uten at spesifikke opplysninger gis. I rapporten heter det også at kostnadene for å restaurere disse mastene vil være 300 % av hva den normale kostnaden skulle ha vært. Dette bekrefter det faktum at mastene faktisk trenger regelmessige inspeksjoner, ettersom de atmosfæriske forholdene kan endres fra time til time, og også innen minutter. Følgelig er planlagte vedlikeholdsprogrammer svært viktig, selv i dagens stramme økonomiske situasjon.

Høyspentmaster kan av praktiske og økonomiske årsaker ikke demonteres for å vedlikeholdes.

Forbehandling Det kritiske punktet med bruk av ZINGA er selve rengjøringen av de varmgalvaniserte sinkoverflatene før påføringen.

Innføringen av sveiprens har gjort denne prosessen langt mer effektiv.

Det faktum at tusener av høyspentmaster allerede har stått i mange tiår, betyr at på ett eller annet tidspunkt er vedlikehold nødvendig. Dette må utføres før det inntreffer en katastrofal svikt som kan koste menneskeliv, og som definitivt vil påvirke tusener av husholdninger og virksomheter gjennom de påfølgende periodene med strømbrudd som resultat.

Utstyrsfirmaer har siden designet slamblåsingsapparater, der det slambaserte rensemiddelet ble tilført vann for å motvirke støv og med det eliminere avdriftsfaktoren helt og holdent.

ZINGA ZINGA er et en-komponent, rent sinkbelegg som er spesielt designet for gjenoppbygging av eldre varmgalvaniserte overflater, og av alle andre årsaker som er beskrevet ovenfor.

Noen justeringer i teknologien de senere årene har medført at prosjekter av denne typen nå er langt lettere å gjennomføre. De opprinnelige målene med bruken av ZINGA er nå gjort mer pragmatisk og mer praktisk enn noen gang før.

På grunn av alt sølet som oppsto med tradisjonell blåserensing (sandblåsing) har de nye miljømessige hensyn gjort sandblåsing med slagg forbudt. Men også fordi prosessen har en høy «avdriftsfaktor» der det pudderfine pussestøvet kan blåse mange hundre meter avgårde.

Etter 20 år har mange nasjonale myndigheter forbudt bruken av slam på tilsvarende prosjekter, siden renholdet i etterkant var komplisert. Forbudene omfattet opprinnelig bare slamblåsing over elver eller nær demninger, men myndighetene i mange land og miljøorganisasjoner som EPA (Environmental Protection Agency) endret etter hvert reglene. De tillater slamblåsing kun der materialet er granatmineraler.

Granatmineraler er ofte tre ganger så dyre som tilsvarende slam-midler, hvilket medførte at mange prosjekter ble for kostbare, og etter hvert ble stanset av kostnadsmessige årsaker. En ytterligere kompliserende faktor med høyreiste 39

Regalvaniserte flater og bolter.

Zinganiseringen får etter hvert en blålig tone som indikerer dannelse av sinkkarbonater.

strukturer som høyspentmaster var det faktum at blåseslanger fulle av vann og granatmineraler ble svært tunge, og derfor vanskelige å håndtere.

malerkost, rulle eller sprøyte) for å bygge opp igjen sinken til den originale tykkelsen og den galvaniske beskyttelsen for nye 30 – 40 år.

Sveiprens gir betydelige forbedringer 1 Utstyret kommer med en standard blåsedyse pluss en lengre blåsedyse av lansetypen for enklere tilgang til tverrstøtter og andre komplekse komponenter.

2 Mengden vann som kreves i prosessen er kun 25 % av det som er nødvendig med slamblåsingsutstyr.

3 Mengden blåsemiddel som kreves kan være 10-25 % av det som er nødvendig med slamblåsingsutstyr.

Ved vanlig blåserensing (sandblåsing) holdes blåsedysen mot overflaten i en vinkel på 70-80º i overlappende, konsentriske sirkler slik at hver kvadratmillimeter overflate blir behandlet.

Dette bidrar til å redusere kostnadene til arbeidet med rensing, som er en meget viktig del av og nært tilknyttet den totale prosessen med gjenoppbygging av galvaniseringen.

Gjenoppbygging av nedslitt varmgalvanisering (HDG): Prosessen med gjenoppbygging av den nedslitte varmgalvaniseringen omfatter fullstendig sveiprens av overflaten, deretter påføring av ZINGA (med

Den nye globale standarden er sveiprens, der blåsedysen holdes i en vinkel på 45º mot overflaten, med bevegelser fra side til side i stedet for i sirkler.

Dette er for å unngå å fjerne for mye av det eksisterende sinkbelegget, samtidig som det etterlater tilstrekkelig ruhet før den nye sinken (ZINGA) påføres.

Prosedyre 1 Vanligvis trenger sinkbelegget først å bli høytrykk-renset (700 bar) for å fjerne klorider og andre sinkkorrosjonselementer. Rensing med dette trykket kan fjerne visse mengder av disse forurensing men det tar tid og er ofte og ineffektivt. Hvilket kan medføre betydelig økt kostnad.

2 Sveiprens gir samme overflatefinish som andre blåserensteknikker. Dersom mastene er i kystnære strøk og salttesting etter rengjøring viser for høye forekomst av klorider, er det enkelt å justere vannmengden til en konsentrasjon på 1 %.

Dette fjerner klorider fra overflaten og innvendig i selve sinkbelegget.

3 Etter at overflaten er reset og tørket i 15 – 20 minutter, er det klart for å påføre ZINGA. Normalt gjøres det med langskaftet malerkost på det første strøket, og med langskaftet rulle for eventuelle påfølgende strøk.

Påføringen med rulle er svært rask sammenlignet med det penslede, men uansett bruk pensel rundt skruehoder, muttere og braketter for å sikre en helgalvanisert overflate 4 Ved utetemperatur på rundt 20º, kan et nytt lag med Zinga påføres etter 1 time.

ZINGA tørker raskt og herder hurtig, og fortsetter å bli sterkere gjennom de påfølgende 18 ukene. Dette øker avtrekkingsverdiene fra 5 – 6 MPa opp til en verdi på 9 – 10 MPa.

I likhet med varmgalvanisering tåler ZINGA UV, værpåvirkning av alle slag, voldsomme endringer i temperatur og fuktighet (også under påføring) så vel som kraftige fysiske påvirkninger osv.

Den nye sinken har tilsvarende nedbrytingsverdier som varmgalvanisering, og i noen situasjoner korroderer det saktere på grunn av dannelsen av et robust karbonatlag som dekker hele overflaten. ZINGA har dessuten et høyere sinkinnhold enn varmgalvanisering.

Konklusjon ZINGA-metoden for regalvanisering av nedslitte galvaniserte høyspentmaster er foreløpig utført i Taiwan, Portugal, Australia, Kenya, Costa Rica, Australia og New Zealand.

Testing er utført i Storbritannia og Tunisia og er klare for fremtidige prosjekter. Systemet er nå mer effektivt enn noen gang, og er en velprøvd prosess over hele verden. To lag med ZINGA påført med 180 µm DFT vil sørge for ekstrem lang levetid før neste vedlikehold. ■

www.voltmag.no 40 • Volt 3-2016

OSLO – KIEL

Derfor skal du velge

KONFERANSE med Color Line

Over 97 % av Color Line sine konferansegjester er fornøyde og ønsker ny tur. Vårt moderne 1 600 m2 store konferansesenter byr på lyse og fleksible møterom for små og store grupper fra 6 til 500 personer.

DE STØRSTE OPPLEVELSENE

Et 2-døgns KonferanseCruise er den perfekte kombinasjon mellom faglig og sosialt påfyll. Derfor er Color Line et populært valg for seminarer, styremøter og messer.

Kontakt oss i dag for omvisning eller tilbud! colorline.no/konferanse | 815 00 860 | konferanse@colorline.no

ALT SAMLET PÅ ETT STED

• Møterom med havutsikt • Populære gruppeaktiviteter • Lekre lugarer • Internasjonale show • Spa og trening • 12 barer og restauranter

OSL-OHN16-14

DE MEST FORNØYDE KUNDENE

Nytt fra bransjen

Elyette Roux

Erik Askvik er ny Vice President for Strategy and Business Development i Schneider Electric. Roux kommer fra stillingen som Vice President for industrisegmentet i Schneider Electric hvor hun har hatt ansvaret for salg, marked og utviklingssentre. Hun har arbeidet i Schneider Electric siden 2007, først i Frankrike og så i Norge.

– Vi er godt posisjonert for å vokse selv om markedet forventes å ha en flat utvikling. Vi skal ta andeler i alle markeder hvor vi opererer, være seg akvakultur, olje og gass, transport, næringsbygg eller bolig. Nå får Elyette et overordnet ansvar for forretningsutviklingen og for at vi har riktige produkter til riktig tid til riktig pris. Jeg er veldig glad for at hun takket ja til denne utfordringen, sier Dagfinn Ringås, CEO i Schneider Electric Norge.

– Kortsiktig er min prioritet å endre måten vi gjør salg og markedsføring på. Vi må bruke de digitale kanalene langt bedre enn vi gjør i dag slik at vi kan engasjere og begeistre våre samarbeidspartnere og ikke minst de som faktisk bruker produktene våre. Så må vi bli raskere på å få produktene fra tegnebrettet til markedet. Vi bruker store ressurser på innovasjon og utvikling, men tiden til markedet er for lang. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på de nye oppgavene, sier Elyette Roux i Schneider Electric.

Jonas Helness er ansatt som salgsingeniør hos Autic System AS. Han vil ha fokus på kontakt og oppfølging av både eksisterende og nye kunder, for å tilby tekniske produkt- og systemløsninger tilpasset kundens behov.

Jonas er utdannet automatiseringsingeniør ved høgskolen i Oslo og Akershus. Han har en allsidig bakgrunn, blant annet som profesjonell pokerspiller. Ut fra dette tar han gjerne utfordringer og lykkes med det han iverksetter. Jonas har bransjeerfaring fra National Instrument i Nederland, og salgserfaring fra blant annet Aftenposten.

Leiv Ingve Ørke blir ny konserndirektør for energi i Lyse. Ole Gabrielsen, som har hatt stillingen fram til nå, har på grunn av sykdom gått over i stilling som rådgiver for konsernsjef Eimund Nygaard. Ørke vil fortsette i sin nåværende stilling inntil ny konserndirektør økonomi og finans tiltrer. Fram til dette tidspunktet vil oppgaver i forretningsområdet energi være fordelt på andre i konsernledelsen.

Stillingen som konserndirektør for økonomi og finans (CFO) vil bli lyst ledig med det første.

42 • Volt 3-2016

går fra å være logistikkansvarlig for et datterselskap i Lyse til å bli direktør for anskaffelser for hele konsernet.

Lyse-konsernet handler hvert år for omtrent tre milliarder kroner. Siden 2013 har konsernet spart 150 millioner kroner grunnet godt innkjøpsarbeid. Og det skal utvikles en ny logistikkstrategi for hele konsernet.

– Jeg har opplevd innkjøpsavdelingen som bruker i de fire årene jeg har vært logistikkansvarlig i Smartly, og har vært i tett dialog med flere gjennom den perioden. Det gir meg en fordel når jeg nå skal inn i ny jobb, forteller Askvik.

35-åringen er utdannet ved Copenhagen Business School der han tok Master i Supply Chain Management, og har arbeidserfaring som innkjøper og konsulent i flere firma. Han kommer fra stilling som Supply Chain Manager i Smartly AS. Enheten for anskaffelser har 14 fast ansatte medarbeidere. Det er én avdeling for anskaffelser og kategoristyring; én avdeling for innkjøp og fakturabehandling samt to medarbeidere som arbeider med prosessforbedring og etterlevelse.

Thore Kyllerud er ansatt som ny salgssjef i Proxll AS fra 1. april 2016. Kyllerud har vært ansatt i Proxll siden 2009 og har hatt ulike funksjoner innenfor salg. Han kommer fra stillingen som Key Account Manager med spesielt fokus på eiendoms -og konsulentbransjen.

– Dette blir en spennende utfordring med mange nye oppgaver og jeg ser frem til å bidra ytterligere i arbeidet med å videreutvikle Proxll, sier Thore Kyllerud. Thore tar over stillingen etter Rune Langeteig.

Runar Hansesætre er ansatt som salgsdirektør for samtlige fagområder i Ahlsell Norge AS fra 1. april 2016.

Runar har lang fartstid fra Schneider Electric Norge der han de 8 siste årene har vært Country President og før den tid var visepresident for Energy BU. I perioden 1999 til 2005 var han administrerende direktør i selskapet Priority Telecom Norway, og før det kan han vise til 10 år som ansvarlig for salg og service i Telenor.

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smartere systemløsninger for infrastruktur innen energi- og fibernett.

Flymarkør fra Melbye Reflekterende flymarkør for bedre synlighet.

Flymarkøren er spesielt formet og kommer med mer enn 50% reflekterende overflate, noe som øker synbarheten merkbart for fly i nærheten, spesielt ved daggry og natt. Lett å håndtere for å sikre rask og sikker installasjon, både fra linevogn og helikopter.

• • • • • • • • •

Laget av ekstra holdbar glassfiberarmert plast for å tåle harde miljøforhold. Gelcoat overflate for beskyttelse mot miljøpåvirkninger - gir lang levetid Klemmer med innlegg av gummi for maksimal linebeskyttelse Ingen behov for vernespiral Optimalisert for rask, enkel og sikker installasjon (monteringstid 8 -10min) Kan monteres med en hånd Ingen løse deler som kan falle ned Ingen spesielle verktøy er nødvendig for montering Stadion spor i under og overdel kan benyttes til karbinkrok og tau for å sikre produkter ved montering Omfattende testet for deres sikkerhet (Vibrasjon stress, dreiemoment og slip belastningsprøving, temperatursykluser, etc.)

Melbye Skandinavia Norge AS | Prost Stabelsvei 22 | Postboks 160 | NO-2021 Skedsmokorset | Tlf +47 63 87 01 50 | bestilling@melbye.no | www.melbye.no

Nye produkter

Nytt strømmålesystem

Det nye ”Smart Monitoring Systemet" fra Rittal, har den fordelen at man med minimal kabling kan måle direkte på utgangsfaser. Målesystemet monteres enkelt på sikringslastskillebrytere og integreres i Rittals samleskinnesystem RiLine60.

Smart Monitoring System omfatter måleelektronikk og kommunikasjonsmoduler samt logging av måledata.

Dermed kan systemet også enkelt ettermonteres på RiLine60 NH sikringslastskillebrytere med størrelse 00 til 3. Ettersom det ikke lenger er nødvendig å koble de enkelte komponentene er det minimalt med kabling.

Strømtang med integrert termokamera

Kommunikasjonsmodulen kan overføre målte verdier slik som spenning, strøm og aktiv effekt til et overordnet system, enten via CANopen eller Modbus RTU link. De målte verdiene kan lett datalogges og målingsmodulen kan ha alarmfunksjoner som temperatur eller satte grenseverdier.

For de som ønsker det, kan målemodulen tilkobles via Plug & Play til Rittals overvåkningssystem CMC III (Computer Multi Control). Et display kan visualisere opp til 20 målemoduler som finnes som ekstrautstyr. www.rittal.no, tlf. 902 64 580

Strømtangen CM174 som måler 600A AC / DC har et integrert infrarødt kamera som benytter FLIR IGM teknologi og synliggjør for brukeren forskjeller i temperatur slik at du kan løse hele systemfeil, ikke bare feil på enkeltkomponenter, slik at systemer kan komme seg opp å kjøre igjen og samtidig være forsikret om at samme feil ikke vil oppstå på nytt.

Det kan til og med være at det finnes flere kritiske feil som normalt ville blitt oversett ved en enklere kontroll enn det man kan utføre med FLIR CM174.

I lang tid har elektrikere måttet feilsøke komplekse problemer ved å bare måle et parameter av gangen. Flere ganger blir heller ikke den virkelige kilden til en feil funnet på første forsøk, noe som fører til at kunder må få elektriker til å komme tilbake og rette den samme feilen flere ganger.

FLIR har nå lansert verdens første strømtang med integrert termokamera - FLIR CM174 strømtang med IGM (Infrared Guidet Measurement).

Hvis du som elektriker står foran en feilsøking i et skap med mye kabelrot, eller komplekse elektriske paneler kan du nå gjøre det fra en trygg avstand takket være det innebyggede termokameraet. Til slutt kan du også bruke CM174 til å validere utbedringer med avanserte målemetoder for å være sikker på at utstyr med feil har gått tilbake til normal drift.

www.IKM.no, tlf. 33 16 56 81

Ytelsessterk lynavleder for 400/690 V systemer Phoenix Contact presenterer for første gang de nye, pluggbare type 1 lynavlederne med integrert sikring for nominell spenning opptil 400/690 V. Det ytelsessterke beskyttelsesutstyret har sitt utgangspunkt i teknologien Safe Energy Control (SEC) og har et nettfølgestrømsfritt gnistgap.

Lynavlederne gir en plassbesparelse opptil 66 % sammenlignet med vanlige installasjoner, som består av overspenningsbeskyttelse og separat sikring. Fordi separat 44 • Volt 3-2016

avledersikring bortfaller, oppnår brukeren en løsning med inntil 20 % lavere kostnader.

Den innovative Push-Pullkoblingen gjør det enkelt å trekke ut beskyttelsespluggene i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Samtidig holder koblingen pluggen pålitelig i basiselementet i avledningssituasjoner eller ved sterke vibrasjoner. De nye type 1-avlederne er spesielt godt egnet for bruk i vindanlegg. Ytterligere bruksområder er beskyttelse

av frekvensomformere i anvendelser med høyytelsesmotorer, for eksempel i kraftverk eller ved bergverksdrift.

www.phoenixcontact.com, tlf. 22 07 68 03

Nye produkter

Rittal Power Engineering med ny modul

Kabelmålebil — ny generasjon

● Test, diagnose og feilsøking ● Nytt betjeningskonsept: Velkjent og komfortabel mus/tastatur-betjening ● Smart Cable Fault Location Guide

Systemet Ri4Power 185 mm, et skinnesystem for lavspenningstavler som både forenkler installasjonen og gjør det tryggere. Systemet består av standardiserte og testede komponenter og oppfyller kravene i henhold til IEC 61439 for konstruksjon av lavspenningstavler med ”Design Verification”.

For å gjøre prosjekteringen og konfigurasjon av tavler lettere, er den nyeste versjonen av programvaren Rittal Power Engineering (6.3) utvidet med en programvaremodul for "Ri4Power 185 mm". Verktøyet velger komponenter i henhold til spesifiserte krav. Artikkellister og tegninger blir automatisk generert. Etter at konfigurasjonen er ferdig, kan den nødvendige designverifiseringen genereres automatisk for hver tavle.

Med Rittals skinnesystem er det enkelt å konfigurere effektbrytere med ulike apparatadaptere og våre nye HH-sikringslastskillelister. Rittal Power Engineering med den nye modulen viser den planlagte konstruksjonen for hver tavle.

Lokalisering av kabelfeil ● Mobile apparater ● Systemløsninger

Kabeltest og diagnose

www.rittal.no, tlf. 902 64 580

Rittal Power Engineering med ny modul Carlo Gavazzi lanserer nye modulære energi-/ forbruksmålere med bakgrunnsbelyst «touch tech display». Disse leveres i utførelser for direkte måling 1-fase maks. henholdsvis 45A eller 100A, eller 3-fase maks. 65A.

● Offline

● Online

Test av isolérolje ● Presise og pålitelige måleresultater

I tillegg til måling og indikering av energiforbruk kWh, har alle utførelser også måling og indikering av alle relevante parametere som strøm, spenning, aktiv effekt, reaktiv effekt, cos.ϕ, osv. Målerserien leveres alternativt med pulsutgang, RS485 Modbus eller Mbus.

www.gavazzi.no, tlf. 35 93 08 00

www. maxeta.no ● maxeta @ maxeta . no ●

3 5 91 40 0 0 45

MESSER/KONFERANSER Mai – november 2016 4. – 5. mai 2016 – ALL-ENERGY The UK’s premier event for the renewable energy and sustainable technologies, Glasgow, www.all-energy.co.uk 10. – 12. mai 2016 – pcim EUROPE Nürnberg, www.pcim-europe.com 10. – 12. mai 2016 – SENSOR+TEST Nürnberg, www.sensor-test.de 10. - 12. mai 2016 - CWIEME Coil winding, Electric Motor and Transformer Manufacturing Technologies, Berlin, www.coilwindingexpo.com/berlin/

31. mai – 2. juni 2016 – ELIADEN Norges Varemesse, Lillestrøm, www.eliaden.no 20. – 24. juni 2016 – EU PVSEC 32nd European PV Solar Energy Conference and Exhibition, ICM – International Congress Center Munich, www.photovoltaic-conference.com 13. – 15. september 2016 – ENERGETAB Bielsko-Biala, Polen, www.energetab.com 14. - 16. september 2016 – World Nuclear Association, Symposium 2016 London, UK, www.world-nuclear.org/Press-and-Events/

10. - 12. mai 2016 – EXPOPOWER Poznan, Polen, www.expopower.pl

27. – 30. september 2016 – WindEnergy Hamburg, www.windenergyhamburg.com

12. mai 2016 – Solenergidagen 2016 Oslo, http://solenergi.no/arrangement/solenergidagen2016/

15. – 17. november 2016 – European Utility Week Barcelona, Spain, www.european-utility-week.com

31. mai - 1. juni 2016 – Årsmøte DEFO Røros, www.defo.no/arsmote/

Sylindrisk stålmast for 1-22kV - et solid alternativ til tre og kompositt

DEPEND ON RELIABLE BACKUP POWER?

• Styrke • Levetid • Miljøpåvirkning • Vekt • Klatring • Innfestninger • Jording • Fundamentering Proven performance in: ► Fish farms ► Hospitals ► Airports ► Datacentres Fully redundant for 100% secure power supply and easy to integrate in new and existing designs, DEIF’s AGC-4 control solution delivers backup power from an impressive six seconds.

Check it out for yourself at deif.com/criticalpower

DEIF Norge AS Døvleveien 41 • N-3170 Sem • Tel.: +47 3338 1600 • norge@deif.com

www.bberntsen.no +47 32 10 97 70 46 • Volt 3-2016

Det meste til E-verk nett, og noe til jernbane

www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe­ tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag­ arbeidere.

Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com