Nr 6 -2017

www.voltmag.no Oktober 2016 • nr. 6/7 • 13 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Opp Kraftledningstjenester

Enklere med helikopter Les også:

Opprettholder investeringsnivået i strømnettet • Rejlers vinner stor kontrakt med Hafslund • Nedre Otta blir bygd ut Megger AS representerer DILO • Bygger ny kraftstasjon i Byafossen • Necks Electric AS overtar agenturet for Sicame produkter • Norge og Romania inngår historisk samarbeidsavtale • Enestor konsulenter som vil tenke nytt • Opp mot ti ganger mer effektivt å bytte flymarkører med helikopter • Lysbuesikkerhet, Statoil har jobbet systematisk med problemstillingen Lysbuevern, Unitech vil hjelpe energiselskapene med å finne en tilnærming til temaet • KUBE, Statnetts sommerprosjekt for studenter • EPQ, Eksperter på nettkvalitet • Nedre Røssåga kraftstasjon er åpnet

Leter etter smarte løsninger Rune Aurebekk er daglig leder i Opp Kraftledningstjenester, og har lang fartstid i bransjen. Han er en ambisiøs fagmann som alltid har vært opptatt av innovasjon og utvikling, samtidig som han engasjerer seg for å ta vare på den tradisjonelle kunnskapen.

Han startet karrieren i Betonmast tilbake i 1975. Derifra gikk turen til Statnett.

– Der begynte jeg som oppsynsmann i 1982. Først på mastemontering, så et års tid på fundamentering og etter det 6-7 år med linemontering. Så ble det utlyst en stilling som ledningsmester på Vestlandet, og da var jeg der i et par år, før jeg begynte i samme stilling på Sørlandet.

Lysbuesikkerhet har vært et prioritert området i olje- og gassbransjen de siste årene. Etter at ConocoPhillips opplevde dødsulykker for en del år siden, og økte opp­­merksomheten rundt problemstillingen, har også Statoil jobbet systematisk med dette temaet. De er ikke i mål, men har kommet langt på vei.

– Dette med fare for høye energinivåer og skade på grunn av lysbuer har man vært kjent med i lang tid, på grunn av at det er høy kortslutningsytelse i anleggene. Dette finner man ofte i industrianlegg. Da må man bruke verneutstyr for lysbuer, og dette har man i enkelte anlegg hatt praksis for i flere tiår, selv om praksisen er litt varierende, sier Bjørn Helge Ulland, fagleder for elektro, elsikkerhet og drift hos Statoil.

Olje-og gassbransjen har fokusert mye på lysbuesikkerhet de siste årene, og de har hatt en del erfaringsutveksling mellom selskapene.

– Vi har sett at dette er et område vi bør jobbe mer fokusert med. Da går dette blant annet på å kartlegge hvilke energinivåer folk kan bli utsatt for av lysbueenergi.

Tilnærming til temaet I USA har de hatt fenomenet lysbuer på dagsorden siden slutten av nittitallet. I 2007 begynte den norske olje- og gassbransjen å jobbe med sikkerhet og tiltak rundt temaet. Unitech er en norsk bedrift med mye erfaring og kunnskap på området, og først nå ser de at energibransjen begynner å tilnærme seg dette området, der det er mye å hente på sikkerheten.

Hvor mye energi vil vernebekledningen din bli utsatt for hvis en lysbue oppstår? Vil den tåle det, eller vil den brenne opp? På slutten av 90-tallet begynte man altså i USA å se på måter for å gjøre beregninger. I 2002 hadde man ferdig en standard på dette.

– Tradisjonelt har man har hatt et sikkerhetsperspektiv som går på økende fokus ved økende spenning. Jo høyere spenning, jo farligere. Men man har ikke historisk hatt det samme fokuset på at det blir farligere jo høyrere kortslutningsytelse man har, sier Bjørn Bungum.

Eksperter på nettkvalitet Selskapet EPQ holder til i Gdansk, Polen, og har løsninger for overharmoniske strømmer og spenninger fra elektronisk utstyr i lavspenningsanlegg.

Dette er aktuelt i dag, med mye forskjellig elektronisk utstyr i lavspentnettet. Vi møtte Marek Juraszek og styreformann Wojciech Kiryluk. De ser Norge som et spennende marked.

– Selskapet ble etablert i 2011 med støtte fra EUs finansieringsprogram, og har COMEX som hovedaksjonær og viktig forretningspartner, forteller Wojciech Kiryluk.

s. 26 - 28 Leter etter smarte løsninger

INNHOLD s. 4 Beckhoff i Silicon Valley s. 6 Opprettholder investeringsnivået i strømnettet s. 7 Nedre Røssåga kraftstasjon er åpnet s. 8 Rejlers vinner stor kontrakt med Hafslund s. 12 Bygger ny kraftstasjon i Byafossen s. 14 Anbefalinger for elsertifi- katordningen etter 2020 s. 16 - 17 Med fokus på service s. 18 Nedre Otta blir bygd ut s. 20 Norge og Romania inngår historisk samarbeidsavtale s. 22 - 24 Helikopter forenkler mye av arbeide til montørene s. 30 Vokser på Sørlandet s. 32 - 33 Konsulenter som vil tenke nytt s. 34 Opp mot ti ganger mer effektivt å bytte flymarkører med helikopter

s. 36 - 38 Lysbuesikkerhet, Statoil har jobbet systematisk med problemstillingen

s. 40 - 42 Vil hjelpe energiselskapene med å finne en tilnærming til temaet

s. 44 - 45 Statnetts sommerprosjekt for studenter s. 46 - 47 Leverer prefabrikert datasenter til Nepal s. 48 Strømnettet er klart for elbilene s. 50 - 51 Comex og EPQ vurderer Skandinavia og Norge s. 52 - 43 Spesialister på kabelutstyr s. 54 Nytt fra bransjen s. 56 - 60 Nye produkter

Tor Bergersen

s. 62 Messer/konferanser

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no

Neste utgave: Uke 50 Materiellfrist: 28. november 2016

Grafisk formgiver: Publitek

Samarbeidende foreninger NORWEA – interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge– og tidevannskraft. www.norwea.no

Trykk: TS trykk AS

Norsk Solenergiforening www.solenergi.no

M

1

Forside: Helikopter forenkler mye av arbeide til montørene Foto: Tor Bergersen

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk

24

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Telefon: 954 59 000

Utgiver: Publitek AS Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 6/7 2016.13. årgang ISSN – 1503-8246

7 TR YKKERI

Abonnement: Årsabonnement kr. 689,Norden kr. 789,Europa kr. 865,Andre verdensdeler kr. 885,Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3

Beckhoff i Silicon Valley Silicon Valley i California har de siste årene blitt sentrum for en rekke ledende virksomheter innen IT- og halvlederindustrien. Nå har også Beckhoff åpnet et nytt teknologisenter, med Intel, Apple og Google som naboer, for å være plassert midt i IT- og elektronikkutviklingens hotspot.

Beckhoff åpnet et nytt teknologisenter i Silicon Valley i april 2016 sammen med høyprofilerte forskningsinstitusjoner og innovasjonsdrivere innen IT og høyteknologisk industri.

Beckhoff har igjen manifestert sitt teknologiske utgangspunkt, nemlig å gjøre konvergensen av IT- og automatiseringsteknikk anvendelig for industrien sier, Hans Beckhoff.

4 • Volt 6/7-2016

I april 2016 åpnet Beckhoff et nytt teknologi- og besøkssenter i Silicon Valley i San José, ca. 50 km sør for San Francisco. ”Her videretenkes og utvikles en stor del av vår felles tekniske fremtid og vårt håp er at vi kan bidra til denne med vår automatiseringsteknologi“, forklarer adm. direktør Hans Beckhoff. ”Silicon Valley er et arnested for teknologi med spennende kunder og svært interessante forretningsmuligheter. Samtidigt drives spesielt automatiseringsutviklingen fremover med alle mulige moderne teknologiske trender.

Vi tror, at vi såvel som våre internasjonale kunder kun kan profitere av tidens puls. Det som Beckhoff bl.a. står for, nemlig konvergensen av automatisering, IT og Internett, vil komme til at fremstå meget tydelig i vår avdeling i SanJosé“, sier Hans Beckhoff.

Aurelio Banda, adm. direktør for Beckhoff Nordamerika, uttalte i forbindelse med åpningen av det nye teknologi-

senteret: “Dette er en utrolig viktig milepæl for Beckhoff som internasjonal aktør og naturligvis også for Beckhoff USA, da California jo har et av de sterkeste økonomiske områdene i hele USA. Målet vårt er å skape et nettverk av omfattende forretningsrelasjoner til verdens store teknologivirksomheter og som teknologisk mekka passer Silicon Valley perfekt til vår strategi. Derfor er det også naturlig at Beckhoff er å finne nettopp der.“ Beckhoffs nye teknologisenter ligger trafikkmessig ideelt til. Senteret har et samlet areal på 1.200 kvm og inneholder showroom, salgskontor, en utviklingsavdeling og et kurslokale. Mange av Beckhoffs kunder har slått seg ned i regionen og de vil komme til å nyte godt av en optimal support. Teknologisenteret vil også stå for direkte salg, teknisk service og kurs for kundene.

Med åpningen av teknologisenteret i Silicon Valley er Beckhoff nå representert syv steder i USA. ■

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no

Opprettholder investeringsnivået i strømnettet Statnett planlegger å investere 40-50 milliarder kroner i nettanlegg til 2020. Dette kommer frem i Oppdatert investeringsplan 2016, som selskapet har sendt Norges vassdrags- og energidirektorat.

Investeringsnivået er det samme som varslet i Nettutviklingsplanen for ett år siden.

Det vil være svært høy byggeaktivitet de nærmeste årene. For de aller fleste utbyggingsprosjektene som er planlagt frem til 2020, er det fattet investeringsbeslutning. Mange prosjekter er også under bygging. Dermed er det liten usikkerhet om investeringsnivået for denne perioden.

– I fjor investerte vi nærmere 5 milliarder kroner i strømnettet. Da bygget vi nesten 140 km ledninger, fem transformatorstasjoner ble ferdigstilt og flere stasjoner ble utvidet. Vi har startet opptrappingen til det som er en historisk høy utbyggingsaktivitet. I perioden 2016-2020 vil vi bygge over 1 400 km ledninger, ca. 1 350 km kabler og starte opp byggingen av 20 nye transformatorstasjoner, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

– Vi skal bygge samfunnsmessig rasjonelle nettanlegg, og vi 6 • Volt 6/7-2016

legger stor vekt på å finne de effektive løsningene. Vi må identifisere de riktige prosjektene og bygge hvert prosjekt på rett måte. En systematisk og målrettet teknologiutvikling, kvalifisering og standardisering gjør oss stadig bedre i stand til å bygge sikkert og kostnadseffektivt. Samtidig reduserer vi kostnadene gjennom å utvikle spesialiserte anskaffelsesteam og få flere konkurransedyktige leverandører, forteller Borgen.

Statnett arbeider også med en omfattende handlingsplan for HMS som kan påvirke tidspunkt for gjennomføring av prosjekter.

– Ett av tiltakene er å være mer til stede på byggeplassene med egne medarbeidere, og utsettelse av prosjekter er et aktuelt tiltak for å frigjøre ressurser til dette. I tillegg vil færre samtidige byggeaktiviteter

i seg selv redusere HMS-risiko og legge til rette for økt kontroll for hver kilometer vi bygger, sier Borgen.

Også beslutninger om ny kraftproduksjon vil påvirke nettplanene de kommende årene. Fristen for å delta i elsertifikatmarkedet går ut i 2021, og for mange fornybarprosjekter er det viktig å kunne ta del i dette markedet.

– God koordinering mellom planlegging og investeringsbeslutning for ny produksjon og nettanlegg er avgjørende for å lykkes i en forutsigbar og rasjonell utvikling av begge deler, påpeker Borgen.

– Det er nå for kort tid til å få på plass store nye anlegg innen 2021, utover de vi allerede har planlagt. De som har planer som utløser mindre tiltak i transmisjonsnettet, må varsle oss om det i løpet av året.

–Vi har startet opptrappingen til det som er en historisk høy utbyggingsaktivitet, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

Behovet for investeringer etter 2020 er mer usikkert.

– Vi vil ha utbyggingsprosjekter for å sikre strømforsyningen og for å legge til rette for handel med kraft mellom ulike områder, men vi forventer et noe lavere investeringsnivå enn det vi har nå, sier Borgen.

– Nye modeller i kraftmarkedet, ny teknologi og innføring av smarte strømmålere er eksempler på endringer som kommer. Disse endringene vil påvirke behovet for nye strømledninger på lengre sikt.

Også utviklingen i de andre nordiske landene er viktig for det norske strømnettet. ■

Nedre Røssåga kraft­stasjon er åpnet Nedre Røssåga kraftstasjon i Nordland er åpnet etter en omfattende rehabilitering og utvidelse.

Kraftstasjonen er nå blant Norges største og vil produsere 2,15 TWh elektrisitet per år, som tilsvarer 1,6 prosent av Norges totale produksjon. Åpningen ble foretatt av statssekretær Kjell-Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet og konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Nedre Røssåga kraftstasjon, som ble satt i drift på 1950tallet, ligger i Hemnes kommune og utnytter fallet mellom Stormyrbassenget og Korgen. Kraftstasjon er heleid av Statkraft.

Rehabiliteringen og utvidelsen startet våren 2012 og er blant de største vannkraftprosjektene i Norge på 2000-tallet.

Prøvedrift har pågått siden månedsskiftet juli-august.

Den totale kapasiteten i Nedre Røssåga er økt fra 250 MW til 350 MW. Total årlig produksjon øker med ca. 200 GWh til omtrent 2150 GWh, tilsvarende behovet til mer enn

100.000 norske husstander.

I den gamle kraftstasjonen er tre eksisterende aggregater rehabilitert, mens tre aggregater er tatt ut av drift. Samtidig er det bygget en helt ny kraftstasjon med ett stort aggregat. Den nye stasjonen er bygget i fjellet i kort avstand fra den gamle.

Nye vannveier er delvis drevet med tunnelboremaskin, for første gang i Norge på flere tiår. Totalt er det drevet 19 km tunneler. I perioder har opp mot 300 personer jobbet på anlegget. Hele prosjektet har en kostnadsramme på ca. 2 milliarder kroner.

Prosjektet har en positiv miljøeffekt. Parallelt med at kraftproduksjonen øker, forbedres forholdene for laks

Montering av løpehjul til Nedre Røssåga kraftstasjon

og sjøørret i Røssåga. Elva får blant annet tilbake en lakseførende strekning som

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUR En sikker forbindelse

Vi leverer eksplosjonsarmatur til de fleste linetyper, også liner med fett.

Trenger dere spesialløsninger ta kontakt med oss!

VP metall AS

tel: 61 15 17 87

Postboks 7

fax: 61 15 25 56

2831 Raufoss

e-post: post @vpmetall.no

www.vpmetall.no

står for 30 prosent av gytegrunnlaget i hele Røssågavassdraget. ■

Rejlers vinner stor ­kontrakt med Hafslund Hafslund Nett har tildelt kontrakt om tilsyn av elektriske anlegg i Oslo 2 og digitaliserer Elsikkerhetstilsynet i Oslo til Rejlers Elsikkerhet. Leveransen skal utføres i samarbeid med El-Tilsynet AS.

Oslo 2 området består av bydelene Bjerke, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Sagene og Stovner.

Nettselskapene er pålagt å føre tilsyn med elsikkerheten i forsyningsområdene sine.

Tilsynet utføres gjennom «Det lokale eltilsyn», som blant annet skal påse at elektriske installasjoner i både nybygg og eksisterende anlegg er utført i henhold til forskriftene.

-Vi er svært fornøyd med tildelingen. Hafslund Nett er landets største nettselskap og stiller store krav til sine leverandører. Ved å vinne dette 8 • Volt 6/7-2016

oppdraget i tøff konkurranse viser vi at vi er konkurransedyktige på så vel kompetanse som pris og kvalitet, sier Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet.

Fremtidsrettede løsninger -Hafslund Nett er en svært viktig kunde for oss. Rejlers ser nå resultatet av de investeringer vi har gjort i å ta i bruk fremtidsrettede digitale løsninger for tilsynsvirksomheten, sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers Norge.

Kontrakten gjelder for to år, med opsjon for ytterligere to år,

og har en verdi på opp mot 60 millioner kroner.

Det lokale eltilsyn i Hafslund Nett er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og er pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg i henhold til instruks og retningslinjer gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Oppgaven innebærer blant annet: • Tilsyn av elektriske anlegg og utstyr i alle typer virksomheter og boliger.

• Revisjon av Elektro- installatører.

• Skoleundervisning for alle elever på 6. og 9. trinn.

• Informasjon om elsikkerhet gjennom deltakelse i landsdekkende aksjoner, f. eks. «Aksjon Boligbrann» og undervisning til spesielle målgrupper, f.eks. asylsøkere.

• Informasjon om elsikkerhet til ansatte i virksomheter, for eksempel hjemmesykepleie.

• Oppfølging av institusjoner og virksomheter som benytter elektromedisinsk utstyr. ■

Nyhet! Syrefaste IP65 skap fra Stansefabrikken • NEMKO godkjent iht. EN 60529 (IP65) • Rask levering fra lager i Norge • Solide syrefaste låser • Originale Stansefabrikken MR rammer som tilbehør.

• Avtagbar dør som kan vendes

NEK 399 – En utfordring?

Egenskaper: Disse skapene brukes til krevende miljøer og hvor spesielle Hvorfor, hvordan og med hva krav til rustbeskyttelse og IP grad kreves. Leveres med • TKS Tilknytningskap. i henhold til NEK 399polert monteringsplate.

SkapetLaget er produsert i 2 mm matt • Forutsigbart for alle parter syrefast stål 316. EN 1.4404 (SIS 2343).

• Likeverdig tilgang • FL21 Felles referansepunkt For flens i bunnen. Som tilbehør leveres noen av • våre originale og kjente montasje- og fordelingsrammer • Lagerført hos grossister i varmgalvanisert stål. Dette gjør montasje- og brukerEgenskaper: kjent for installatøren. vennligheten

Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass. Skapet leveres med målerbrett og 18 modulplasser.

Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

Stansefabrikken Stansefabrikken Products Products AS AS Tel: +47 Tel: 45 +47 8645 5986 4059 • 40 E-post: • E-post: info@stansefabrikken.no info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

TKS Annonse185x83.indd 1 TKS_IP65_2.indd 1

10.11.14 15:47 11.08.15 13:27

Unngå strømbrudd og farlige hendelser Vi tester dine høyspenningsanlegg under normal drift Våre testmetoder er effektive for alle typer apparater og alle spenningsnivå: • Kraft/Distribusjonstransformatorer • Motorer/Generatorer • SF6 isolerte /Kapslede koblingsanlegg • Kabelmuffer/Endeavslutninger • Gjennomføringer • Måletransformatorer • Effektbrytere • Avledere

Ta kontakt for nærmere informasjon/tilbud

Doble – Trondheim

Tlf: 73 82 53 50 / Mob: 91 11 25 42 epost: info@doble.no www.doble.com 9

Fra venstre: Petter Arnesen, divisjonssjef i Rejlers, og Erik Pettersson, innkjøpsleder i JM Norge, foto. Rejlers.

Signerer ramme­ avtale med boligutvikleren JM Norge Rammeavtalen omfatter rådgivertjenester innen JM Norge sine aktuelle byggeprosjekter i Norge.

Avtalen dekker fagområdet RIE (rådgivende ingeniør elektro) for både lavspent og høyspent i tillegg til energirådgivning.

– Rejlers har et bredt fagmiljø innen Teknisk rådgivning og Elprosjektering. Denne rammeavtalen gir oss en fin plattform for videre vekst i det norske markedet, sier Petter Arnesen divisjonssjef i Rejlers Norge.

Rammeavtalen er på to år med opsjon på ytterligere ett år.

– Vi er stolte av å få fornyet tillit og fortsette å være en viktig leverandør og samarbeids-partner med JM Norge, avslutter Petter Arnesen. ■

JM Norge en av Norges største og mest anerkjente boligutviklere. I Europa er JM en del av det børsnoterte svenske boligselskapet JM AB, som er Nordens ledende aktør på feltet.

JM ble grunnlagt i Norden i 1945. I 1998 etablerte JM seg i Norge gjennom å innlemme norske Byggholt AS inn i virksomheten. JMs samlede omsetning i Norden er om lag 13 milliarder svenske kroner, og nærmere 100 000 boliger er utviklet og bygget siden oppstarten.

Rejlers en et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene bygg og eiendom, energi, industri og infrastruktur. Konsernet omsatte i 2015 for 1,9 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. Rejlers har 2 100 medarbeidere i Norden, hvorav ca. 400 i Norge.

Ensto Auguste SF6 isolerte lastkillebrytere Ensto effektbryter med vakuum bryterteknologi

Ensto leverer komplett bryter med

Den ultimate løsningen for nettseksjonering og reduksjon av utkoblingstid.

Enkel å installere, enkel å bruke. Kan styres av ulike fjernstyringssystemer.

Gjeninnkoblings funksjon og tilpassede sensorer gir en kostnadseffektiv løsning som vil redusere tap.

nå også utviklet for å kunne operere ned

fjernstyringssystem i samarbeid med Nortroll AS. En ny versjon av Auguste er til minimumstemperaturer på -50 °C. Besøk oss på www.ensto.no for å se våre

For mer informasjon se vår Ensto Smartcloser brosjyre.

10 • Volt 6/7-2016

•

Veier kun 138kg

•

38 kV (Nominell spenning)

•

630 A (Merkestrøm)

•

12.5 kA (Bryte kapasitet)

•

Testet etter standardene IEEE C37.60 og CEI 62271-111

løsninger og laste ned våre brosjyrer. www.ensto.no

Facebook/EnstoNorAS

AMO Kraftkabel AB er Skandinavias eneste produsent av liner for sikker og pålitelig leveringskvalitet. Våre produkters spenningsområde dekker fra 1 kV- 420 kV. Foruten våre egenproduserte liner og kabler, har vi bygget opp en produkt portefølje med utvalgte leverandører.

Vår ambisjon er å tilby komplette løsninger til energibransjen CEO – Einar Karlsen har de siste 20 årene frem til 2011 vært ansatt hos ledende produsenter i forskjellige lederstillinger.

Med bred bakgrunn i over 40 år i energibransjen står vi rustet for utfordringer og innovative løsninger. einar.karlsen@amokabel.no //+47 948 30 003

Salgssjef – Oddbjørn Svendsen har stor kompetanse på forespørsler - tilbud - ordre , samt daglige kundekontakt.

Han har tidligere jobbet hos elektrogrossist og har 30 års erfaring med energi som spesialfelt.

oddbjorn.svendsen@amokabel.com //+47 450 71 440

Prosjekt/Produkt sjef – Tore Johansen har over 30 års produkt-kompetanse både fra produsent og leverandør, samt

erfaring på logistikk i fra elektrogrossister. Tore er lokalisert på Sortland og vil bistå med kundeoppfølging og prosjekter.

tore.johansen@amokabel.com //+47 906 40 365

AMO Kraftkabel AB

www.amokabel.com

BLL/BLX – Blank line-EX-D hengeledning – Kopperline-FX kabel

Våre produsenter og leverandører til amo kraftkabel AS Norge Dalian Coreal FUX Saprem Valmont Shakespeare AMO Pole BezPol T.E.M.A/Norsk Import Espedalen

www.tcipower.com www.coreal.com.tr www.fux.hu www.saprem.com www.valmont.com www.skp-cs.com www.ecopole.no www.bezpol.pol www.temaitaly.it www.espedalen.as

amo kraftkabel AS P.O. Box 2124, 3255 Larvik Fritzoe Brygge 9A, 3264 Larvik, Norge +47 94 83 00 03//post@amokabel.no

www.amokabel.no

Kompositt isolatorer-glass-komplette 132 kV tilbehør systempakker Blank line-Legerte liner-OPGW liner/systempakker-Bardun wire Fettede liner-Legerte liner-Bardun wire - Kjøreledning jernbane Spiralarmaturer / OPGW utstyr/systempakker Koniske stålstolper 24-420 kV Komposittstolper 132 kV Komposittstolper 1-24 kV Galv.materiell 1-132 kV Maskiner og verktøy Bardunanvisere

Bygger ny kraftstasjon i Byafossen NTE skal investere omlag 130 millioner kroner i ny kraftstasjon i Byafossen i Steinkjer. Den nye stasjonen er en del av NTEs grønne vekst og gir fornybar energi til rundt 2 000 husstander.

- Overgangen til fornybarsamfunnet krever økt produksjon av rein og fornybar energi. Ny kraftstasjon i Byafossen er ett av våre bidrag, sier konsernsjef Christian Stav. – Det er ekstra gledelig at vi kan gjøre dette samtidig som vi forbedrer forholdene forlaksen i elva, forskjønner området og får et utstillingsvindu for produksjon av fornybar energi, sier Stav.

Kraftstasjonen som nå skal bygges, erstatter den gamle fra 1936. Det nye anlegget er planlagt å stå ferdig sommeren 2018 og får en årsproduksjon på 34 GWh. NTE bygde ny dam i Byafossen i 2015.

NTE har for de kommende årene flere vannkraftprosjekter som øker konsernets produksjon av grønn energi. I tillegg til ny stasjon i Byafossen, bygger NTE nå kraftstasjon i Storåselva

i Snåsa og har dessuten planer for betydelige investeringer og økt produksjon i Namsenvassdraget.

Byaelva er en del av et nasjonalt laksevassdrag. NTE har derfor i planleggingen av det nye anlegget, lagt særlig vekt på å møte de miljøutfordringer et laksevassdrag representerer. Ut fra miljø- og landskapsplanen som er utarbeidet, skal de planlagte tiltakene bedre forholdene både for laksen, allmenne interesser og for kraftprodusenten. Dette gjøres blant annet ved at elvebunnen sikres mot erosjon, samtidig som gyte- og oppvekstforholdene for fisken sikres.

NTE overtok driften av kraftstasjonen i Byafossen og Sundfossen gjennom avtale med

By Brug AS i 2007. ■

- Overgangen til fornybarsamfunnet krever økt produksjon av rein og fornybar energi. Ny kraftstasjon i Byafossen er ett av våre bidrag, sier konsernsjef Christian Stav i NTE.

Ny plan for innføring av Elhub Statnett annonserte før sommeren at planen for innføring av Elhub må endres, men at ny tidsplan ikke kunne fastsettes før over sommeren.

Det er nå vedtatt ny plan for innføring av Elhub som medfører oppstart av Elhub 23. oktober 2017.

Planen er koordinert med NBS prosjektet og ny milepælsplan for markedsaktørene er utarbeidet. Nærmere detaljer i planen er tilgjengelig på

Elhub AS er et heleid datterselskap av Statnett SF. Elhub AS skal etablere og operere en datahub for det norske kraftmarkedet i henhold til retningslinjer gitt av NVE. www.elhub.no

12 • Volt 6/7-2016

Det ideelle pris-til-ytelse forhold for PLS og Motion Control CX5100 Embedded PC-serien: kompakte kontrollere utstyrt med Intel Atom multi-core prosessorer.

Med CX5100 Embedded PC-serien, har Beckhoff etablert en ny og kostnadseffektiv kontrollsystemkategori for universelt bruk av automasjonsapplikasjoner. De tre vifteløse, DIN skinne-monterte CPU versjonene tilbyr brukerne høy datakraft og grafikkytelse med Intel Atom multi-core prosessorer. Den grunnleggende konfigurasjonen inkluderer et direkte I/O grensesnitt for bussklemmer og EtherCATterminaler, to 1000 Mbit / s Ethernet-grensesnitt, en DVI-I-grensesnitt, fire USB 2.0-porter og et multi-option grensesnitt for industrielle ethernet og feeltbusarkitekturer.

www.beckhoff.no info@beckhoff.no

Anbefalinger for elsertifikatordningen etter 2020 NVE har overlevert sine anbefalinger om endringer i elsertifikatordningen til Olje- og energidepartementet. En av hovedkonklusjonene er at norske og svenske sertifikater må ha samme status helt frem til ordningen avsluttes i Sverige.

- Når Sverige nå vurderer å utvide ordningen, er NVE og Energimyndigheten tydelige på at den svenske utvidelsen av ordningen bør inngå i det felles norsk-svenske elsertikatmarkedet. Det betyr at norske og svenske sertifikater må ha samme status helt frem til ordningen avsluttes i Sverige. Dette vil være gjensidig positivt for begge land.

For Norges del vil forslaget blant annet bidra til at den planlagte norske avviklingen av ordningen går lettere, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Arbeidet er utført som en del av kontrollstasjon 2017 i den felles norsk svenske elsertifikatordningen.

Den felles norsk- svenske elsertifikatordningen er i dag innrettet for at Norge og Sverige styrer mot et felles mål i 2020, med en felles avslutning i 2035.

Når ett land nå utvider ordningen med nye mål i 2030 er det nødvendig å gjøre tilpasninger.

Ordningen har fungert etter hensikten. Endringer utover det som er teknisk nødvendig bør derfor begrunnes godt.

Oppsummering av NVE og Energimyndighetens anbefalinger: Elsertifikater utstedt i Norge og Sverige må ha samme status og kunne omsettes på like vilkår helt frem til ordningen avsluttes

i Sverige. Det betyr at elsertifikater utstedt i Norge og Sverige må kunne benyttes for oppfylle elsertifikatplikten i begge land.

Grunnprinsippene i ordningen videreføres. Det er viktig for ordningens kostnadseffektivitet at den beholdes markedsbasert og teknologinøytral. Aktørene i markedet avgjør lokalisering og teknologi for ny fornybar utbygging. Myndighetene vil følge utbyggingen og markedsutviklingen tett, og legge til rette for måloppnåelse i 2030 ved å gi markedet nødvendig og presis informasjon.

Av hensyn til aktørene som skal investere i ordningen til 2020 og 2030 skal det finnes en

stoppmekanisme på plass i forbindelse med det nye målet senest år 2020, og utformingen av denne bør utredes snarest.

Dette vil bidra til forutsigbarhet og reduserer risiko for at det overinvesteres i elsertifikatordningen. Det bør allerede nå vurderes å innføre en tidsfrist (stoppdato) for når nye anlegg må settes i drift i ordningen for å ha rett til elsertifikater. En tidsfrist kan eventuelt senere erstattes med en annen form for stoppmekanisme.

Norge og Sverige skal fortsette med regelmessige og samordnede kontrollstasjoner fram til og med 2035. ■

Korrodert galvanisering betyr at stålet er ubeskyttet. Å påføre maling er å gjemme rusten for noen måneder ad gangen. Det blir veldig kostbart i det lange løp!

Når en galvanisert flate korroderer betyr det at beskyttelsen snart tar slutt.

Lokale reparasjoner med flekking, utskifting av bolter og stag osv er forbundet med uendelige og stadig økende utgifter. Med mindre man re-galvaniserer deler av eller hele strukturen under ett. Da reparerer man en gang for alle!

Galvanisering med et penselstrøk!

Kontakt oss for mer informasjon: ZINGA NORWAY AS, 0252 OSLO Tlf 90182991 – www.zinga.no – post@zinga.no 14 • Volt 6/7-2016

Megger AS representerer DILO DILO Armaturen und Anlagen GmbH er lokalisert i Babenhausen og er kjent verden over som markedets ledende leverandør av SF6 utstyr og instrumenter. DILO er en av få selskaper i Europa som er akkreditert for SF6 sertifisering.

ENDEAVSLUTNINGER

Det stilles nå nye krav til at produkter skal være selvslukkende og halogenfri i nye installasjoner ProCab har de rette produktene!

Kabelklammer, skjøter og endeavslutninger

KABELKLAMMER

Megger AS skal håndtere alt salg av SF6 utstyr og instrumenter til det norske markedet samt fungere som serviceverksted og kompetansesenter for DILO utstyr.

SKJØTER

Innen utgangen av 2016 vil Megger ha gjennomført spesialopplæring for vårt personell ved DILO sitt kompetansesenter i Badenhausen og ha bygd opp et delelager med reservedeler, sier Leif Bjørge Pedersen i Megger AS. ■

www.procab.no

firmapost@procab.no

+47 32 23 77 00

®

Hvilke verdier har du behov å sikre?

SATEMA’s Dobbeltveggede Aluminiumsskap er nå typetestet iht EN 62208 og dette dokumenterer at vi har et av markedets mest hardføre aluminiumsskap. Vår aluminiumsskapserie passer perfekt som veilysskap og signalskap!

Kontakt oss ved deres neste prosjekt. www.satema.no

15

Generator Solutions

Med fokus på service Med storkunder som NSB og ABB gjør Generator Solutions AS det godt innen salg og service på generatorer, generatorsett og elektromotorer. I Drammen har de både lager og verksted, i tillegg til at de sender sine fagfolk på oppdrag både rundt i landet og offshore. Produktene de selger er også svært relevante for energibransjen.

Daglig leder Geir Wessel her sammen med salgssjef Harald Berg.

Klargjøring av et generatorsett, fra venstre Emanuel Opera og Bjarne Gjerde.

Produktene Generator Solutions selger er også relevant for energibransjen, sier salgssjef Harald Berg.

16 • Volt 6/7-2016

Det norske selskapet ble etablert 2009, med søsterselskaper i Stamford i England og St. Petersburg i Russland. Fra sine lokaler i Drammen selger de Stamford generatorer, Cummins generatorsett og motorer fra Høyer.

– I 2010 ble vi distributør av Stamfords ettermarkedsdeler, tilførte kapital, fikk serviceverksted og lager i Drammen. Dette året fikk vi også en AAA-rating, som vi har beholdt siden det. Da fikk vi også en servicekontrakt med Generator Technologies, altså Cummins’ generatorselskap. Da vi fikk dette på plass, begynte ting å skje, forteller daglig leder Geir Wessel.

I 2013 fikk de også lager av generatorer til Drammen, der de lagrer Marin og industri-generatorer for raske leveranser og prosjekter. Da gjorde de også en avtale med Høyer motor om å levere elektromotorer. I 2015 omsatte selskapet for 38 millioner, og i 2016 ble de distributør av Cummins generatorsett i Norge.

– Vi har service, som er nødvendig hvis man skal levere produkter. Å ha verksted og folk som skjønner produktene, skiller oss litt fra veldig mange andre som gjerne vil levere. Så vi kjenner produktene vi leverer svært godt, sier Wessel.

Generator Solutions har elektromotorer og alle slags generatorer, om det er vannkraft eller Marine industri-generatorer. De lager vedlikeholdspakker og generatorsett som de enten leverer fra lager eller bestiller fra fabrikk. De setter også sammen pakker ut fra hva kunden vil ha.

– Vi har noen store kunder, og den aller største er NSB, som har fulgt oss i mange år. ABB bruker oss på sine egne generatorer og elektromotorer, og vi er servicerepresentant for Cummins. Om de har plunder med generatorsett eller komponenter som er levert inn i anlegg, blir vi tilkalt, forteller Geir Wessel.

Cummins Power Generation er mest kjent for å produsere store dieselmotorer, men de har også generatorer, som er produsert under navnene Stamford og AVK. Disse blir satt sammen på Cummins’ fabrikker. Gode merker som er velkjent for kvalitet.

– Vi leverer generatorsett fra 12 KW og opp til 2750 KW. Det er forskjellige løsninger, enten bare på en ramme eller i containere, forskjellige slags utforminger på dem, lydisolerte eller helt åpne som går inn i maskinrom. De har også automatiske switcher, som er enkle og veldig brukervennlige. Ved bortfall av nett er det automatisk start på dem, forklarer han.

Generator Solutions er opptatt av å ha produkter på lager, og der har de generatorer fra 5 KVA og opp til 2200 KVA, og det leverer de ut på dagen.

– Hvis det er noe som haster, og vi har det på lager, har vi det klart i løpet av en times tid. Vi har motorer og generatorsett, og et service-team som vi kan kalle ut på kort varsel. Vi driver kun med originaldeler, sier Wessel, og fortsetter: – Noen ganger har vi kunder som ønsker at vi lagrer spesielle maskindeler for dem, for eksempel kunder som har to like anlegg. Da ringer de oss hvis de har problemer, slik at en servicemann kan reise ut med delene, og få ting opp å gå igjen.

Vi reparerer både diesel og viklinger.

Stamford-rangen står veldig mye på dieselaggregatene fra de minste på 7,5 KVA og oppover.

På de større blir det benyttet AVK-generatorer, som er brukt på både store dieselaggregat og som vannkraft-generatorer.

– Det står en god del AVKgeneratorer i vannkraftproduserende enheter i dag. Vi har service på en del av dem, forteller Geir Wessel.

Høyer-motorer er stadig mer brukt i Norge. Dette er i følge

Wessel enkle og rimelige motorer som holder god kvalitet.

– Vi har et lite lager i Norge, mens de har et kjempelager i Danmark, som vi benytter oss av.

Opp til 700 KW elektromotorer som er veldig konkurransedyktige.

Generator Solutions har et fullservice-verksted, og har også reservedeler til andre merker enn deres egne, som gjør at de kan reparere disse også. De har eget personell for både tog og offshore.

Produktene Generator Solutions selger, er også svært relevant for energibransjen: – I Cummins produktserie har vi sett som er laget for bestemte næringsområder: sett som er laget i robuste skid med innkapslinger og støydemping, helt beregnet for utleie og litt mer privat marked, sett som er helt spesifikt laget for standby og nødstrøm, men også sett som er laget for prime kontinuerlig drift. Så ut fra hver enkelt forespørsel har vi et sett som skal kunne oppfylle kundens ønske. Hvis man tar e-verksdrift som eksempel, har vi sett som er ferdigbygd i 20 V-containere, som enkelt kan fraktes ut til hvert enkelt sted. Enten for midlertidig eller permanent drift, sier salgssjef Harald Berg.

Spesielt med tanke på kilekostandene i det norske energinettet nå, tro de at dette er et godt alternativ.

– Vi ser også fra andre land at energibransjen tar i bruk diesgeneratorer for å ta topplast i nettene. Da er det ofte gassanlegg, som vi også kan levere, sier Berg.

Ved stor andel av vind- og solkraft mener de det vil være veldig stort behov for å ha kraftreserver som er 100 % pålitelige.

– Da står diesel-generatorer som nummer en, slik utviklingen er i dag. Vind- og solkraft er veldig bra, og vi jubler for det, men det er væravhengig, og da må du ha noe du kan starte opp.

Der er generatorsettene fine, sier Geir Wessel.

Ut fra kundens forespørsel kan de også prosjektere hele anlegg.

– Vi skal være fleksible, og tilby det produktet og den kvaliteten de trenger. Vi jobber i dag med store forespørsler, og ønsker å være en ressurs i det norske diesel-generatormarkedet. Og vi er bevisste på at service og garantier etterpå, er like viktig som selve salget.

Kunden skal være sikker på at det er en god løsning ti år frem i tid. Vi kan tilby generatorløsninger på både lavspent og høyspent, så her er det bare fantasien som setter grenser for mulighetene, sier salgssjef Harald Berg. ■

Overtar agenturet for Sicame produkter Necks Electric AS har fra og med September 2016 inngått en avtale med Sicame Group om å være distributør for Deres produkter til energisektoren i Norge.

Kabelmålebil — ny generasjon

● Test, diagnose og feilsøking ● Nytt betjeningskonsept: Velkjent og komfortabel mus/tastatur-betjening ● Smart Cable Fault Location Guide

Lokalisering av kabelfeil ● Mobile apparater ● Systemløsninger

Kabeltest og diagnose

● Offline

● Online

Test av isolérolje ● Presise og pålitelige måleresultater

Sicame Group etablert i Frankrike for mer enn 50 år siden og produserer produkter for energi sektoren.

Fra et bredt utvalg av produkter vil Necks Electric AS i første omgang fokusere på høyspent kabelskjøter og endeavslutninger, overspenningsavledere, Iso klemmer for EX og BLX/BLL, samt annet materiell for distribusjonsnett. ■

www. maxeta.no ● maxeta @ maxeta . no ●

3 5 91 40 0 0 17

Nedre Otta blir bygd ut Eidefoss, sammen med E-CO Energi og Eidsiva (som eiere av Opplandskraft), har besluttet å investere 1,2 milliarder kroner i vannkraftverket Nedre Otta i Sel og Vågå kommuner.

Kraftverket er i dag Norges største vannkraftprosjekt og vil produsere nok kraft til over 15 000 husstander (315 GWh).

Det er planlagt å stå ferdig våren 2020.

– Nedre Otta er et prosjekt Eidefoss og Opplandskraft har jobbet lenge med, og i dag er vi glade og stolte over at regionen kan ta del i en slik stor og viktig utbygging. Utbyggingen setter regionen vår på kartet, og vil gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv, sier administrerende direktør i Eidefoss, Hans Kolden.

Nedre Otta kraftverk skal nytte fallet i Ottaelva mellom eksisterende dam i Eidefossen og til ca. 300 m oppstrøms Grindhølen, en strekning på ca.

18 • Volt 6/7-2016

10 km. Beregnet produksjon for det nye kraftverket er ca. 315 GWh, hvorav 270 GWh er ny produksjon. Nedre Otta er kostnadsberegnet til 1 210 millioner kroner.

– E-CO Energi bekrefter gjennom deltagelse i utbyggingen av Nedre Otta vår langsiktige strategi med å utvikle ny vannkraft og vår posisjon som en viktig og langsiktig aktør i Innlandet. Dette er også et prosjekt som bidrar til å oppnå klimamålene med begrensede ulemper, sier administrerende direktør i E-CO Energi, Tore Olaf Rimmereid.

Nedre Otta bidrar mest til å oppnå klimamålene innen 2020 av alle aktuelle vannkraftprosjekter i Norge i dag. Naturinn-

grepene er relativt små fordi eksisterende dam ved Eidefossen kraftverk skal brukes og kraftverket i all hovedsak bygges i fjell. Konsekvensene ved utbyggingen er i hovedsak knyttet til redusert vannføring på den berørte elvestrekningen, men pålegg om en relativt høy minstevannføring og en særskilt

forbislipping av vann midt på sommeren, vil sikre at rafting, padling og sportsfiske kan fortsette tilnærmet som før.

– Vi er tilfredse med investeringsbeslutningen og ser frem til å gå i gang med dette spennende prosjektet, sier konsernsjef i Eidsiva, Øistein Andresen.

■

PELI

TM

PELI™ AIR

LETTVEKT PELICASE !

Nyhet

HYGGELIG Å SE DEG! Optimaliserte transmisjons master for redusert visuellpåvirkning og mindre inngrep i naturen.

Mer akseptabel for omgivelsene.

SLANKE MASTER OG REDUSERT FOTAVTRYKK, OGSÅ FOR HØYE BELASTNINGER

Opp til 40% lettere – samme ekstreme beskyttelse som den orginale PeliCase™! n

Overlegen utstyrsbeskyttelse!

n

Vanntette, uknuselige, støtdempende

n

Standard eller spesialtilpasset innredning

n

Ingen bulker/sprekker ved tøff transportbehandling

LAV VEKT - ENKEL OG RASK INSTALLASJON, OGSÅ MED HELIKOPTER

n

Kan låses/sikres

REDUSERT ELEKTROMAGNETISK FELT

n

Livstidsgaranti!

Europoles – ledende Europeisk maste produsent med mer enn 125 års erfaring – designe og implementering, individuell løsning for alle kunder.

R I T ‘S O U N TO PASSIO N YOUR TAKE O NGES CHALLE

Europoles GmbH & Co. KG Ingolstädter Straße 51 92318 Neumarkt / Germany

Europoles in cooperation with:

Tel +49 9181 896-0 Fax +49 9181 896-1530 info@europoles.com www.europoles.com

Se komplett utvalg på www.daconshop.no nils.ostnes@necks.no +47 945 22 475 www.necks.no

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 34 40 peli@dacon.no - www.dacon.no 19

Norge og Romania inngår historisk samarbeidsavtale Næringsutvikling, forskning, energi og justissamarbeid er viktige satsingsområder for samarbeidet mellom Norge og Romania i årene fremover. Gjennom EØS-midlene er det satt av 502,5 millioner euro til tolv samarbeidsprogrammer. Dette er den første av rammeavtalene som skal inngås med 15 land om bruk av totalt 2,8 milliarder euro.

– Regjeringen har vært opptatt av å bruke EØS-midlene til å styrke innsatsen og samarbeidet for å skape økonomisk vekst og fremgang i Europa. Det får vi til gjennom denne avtalen, sier EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker. Avtalen er den mest omfattende samarbeidsavtalen Norge har inngått med Romania noensinne.

Inviterer norsk næringsliv Det er knyttet store forventninger til at programmene skal bidra til å skape fremtidsrettede arbeidsplasser. Om lag 160 millioner euro er satt av til næringslivs-, forsknings- og energisamarbeid.

– EØS-midlene skal i første rekke komme Romania til gode, men programmene gjennomføres i samarbeid med norske partnere. Dette er derfor en meget god invitasjon til for eksempel norske bedrifter som ønsker å gjøre seg kjent med nye markeder, sier Vik Aspaker.

Innovasjon Norge har ansvaret for gjennomføringen av næringslivs- og energiprogrammene, mens Forskningsrådet deltar i gjennomføringen av forskningsprogrammet. Sammen med 14 andre norske fagetater vil de spille en nøkkelrolle for å engasjere norske partnere i prosjekter under de tolv samarbeidsprogrammene.

Innsats for romfolk I tillegg til næringslivs- og forskningssamarbeid inkluderer avtalen programmer om justis- og politisamarbeid, helse, kultur og tiltak for å bedre romfolks levekår.

– Programmet mot fattigdomsbekjempelse er på 70 millioner euro og skal særlig rettes inn mot romfolk. Men også i andre programmer øremerkes støtte til tiltak for romfolk, sier statsråden.

Om EØS-midlene Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa. Avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene.

EØS-midlene er Norges bidrag til dette. EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland.

Norge finansierer om lag 98 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

Avtalen mellom Norge og Romania er den første avtalen som undertegnes for bruk av EØS-midler for perioden 2014-2021. Romania er nest største mottakerland. ■

Øverste bilde; Iron Gate I og II Hydroelectric Power Station mellom Romania og Serbia.

Midterste bilde; S.S.H. HIDROSERV S.A. Nederste bilde; Inne i hallen på kraftstasjonen Iron Gate I og II Hydroelectric Power Station mellom Romania og Serbia.

– Regjeringen har vært opptatt av å bruke EØS-midlene til å styrke innsatsen og samarbeidet for å skape økonomisk vekst og fremgang i Europa. Det får vi til gjennom denne avtalen, sier EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker.

20 • Volt 6/7-2016

PELI OPPLADBART ARBEIDSLYS

TM

Kraftig arbeidslys når du trenger det – glem støyende aggregat og lange ledninger!

Peli RALS portable, oppladbare arbeidslyssystemer har kraftig LED-lys og lang lystid.

Mange modeller til bruk hvor som helst, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling! l l l l l

Kraftig LED-lys – lang lystid!

Bærbare modeller fra kun 3,8 kg!

Portable modeller med regulerbart lys/lystid Tilleggsfunksjon som portabel strømkilde Værtette og robuste

Peli 9430

Peli 9490

Peli 9420XL

Høyde: 183 cm

Se www.daconshop.no for øvrige RALS-modeller!

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 34 40 - peli@dacon.no - www.dacon.no

21

22 • Volt 6/7-2016

Opp Kraftledningstjenester

Helikopter forenkler mye av arbeide til montørene Opp Kraftledningstjenester tar på seg kompliserte og utfordrende oppgaver på kraftledningsnettet.

Selv om selskapet er ungt, har de erfarne medarbeidere med lang fartstid. Så har de også noen arbeidsmetoder som både er spennende og litt utenom det vanlige.

Et av arbeidslagene til Opp Kraftlednigstjenester AS en tidlig morgen fra venstre, Joachim Velure, Mads Edvardsen, Hallvard Bråthen, Jørn Øyan, Gaute Valø, Andre Wrålsen og Gjøran Finnøy.

Jørn Øyan er leder for sikkerhet, og har vært ansatt i ti år.

Tidligere har han bakgrunn fra både Eltel og Statnett.

– Nå holder vi på med å oppgradere ei revolverings mast fra 300kV til 400kV, som innebærer oppisolering. Dette er en spesiell mast med lange looper, der fasene bytter rekkefølge. Midt-loopen som går gjennom masta går fra ytterfase gjennom midtfase til neste ytterfase. Loopen blir på rundt 45 meter så det blir mye arbeid forteller Øyan.

Fasene opparbeider seg et magnetfelt og sidefasene induserer spenning til midtfasen, så man bytter rekkefølge på fasene for å utjevne dette. I denne masta

har vi en hel revolvering for alle fasene bytter plass, mens andre master har halv revolvering der bare to faser bytter plass.

Når man spennings oppgraderer, blir det lengre kjeder. På denne masta skal det være 17 skåler på den innerste kjeden, og 30 på den ytterste. Man skal inn med et visst antall skåler, alt etter hvor mange som er på kjeden fra før. Dette medfører at faselinene må justeres og nye endeavsluttinger må skytes på.

Da bruker vi eksplosjonsarmatur fra VP metall, sier han.

I dette arbeidet er det mange tunge løft, og Opp Kraftledningstjenester bruker mye helikopter i sine operasjoner.

– Det er stor forskjell på en 22 kV-linje og en på 420 kV linje.

Alt er større, kraftigere og grovere. Vi snakker om helt andre krefter, sier daglig leder Rune Aurebekk.

Opp-karene rundt bordet mener de tunge arbeidsoppgavene er årsaken til at de ser svært få kvinner i akkurat denne delen av bransjen. Selv har de bare menn som montører.

– Vi har også mange yngre karer her. De er flinke til å jobbe, og er lærevillige. De skjønner hvilke krefter som er i sving, og at man må passe seg hele tiden, og tenke seg om. Vi har en stabil stab og ingen slutter i dette firmaet forteller Jørn Øyan.

De er ute på jobb i tolv dager,

deretter har de ni dager fri. De reiser over hele Norge.

– Vi er der arbeidet er, er en grei oppsummering fra en av karene.

En del av jobben kan være fysisk tung og tøff, men firmaet har designet en del smarte patenter, løsninger og verktøy som bidrar positivt i denne sammenheng.

– Dette er noe alle karene har vært med på å utvikle. Man lager en prototype, og så fører tilbakemeldinger fra de ansatte til både løsninger og videreutvikling.

Dette gjør utstyret maksimalt funksjonelt, forteller den daglig leder og gründer Aurebekk.

Jørn Øyan– Da jeg begynte i Statnett og jobbet med foran23

kringsmaster satt vi i en stige, dinglet under kjedene, og krøp på kabelen. Her står vi rett opp og ned i en kurv. Det er en helt annen hverdag og vi klarer å jobbe mye lengre i strekk. Det er stor forskjell på utstyret før og nå, også hva gjelder sikkerhet.

Gaute Haug Valø begynte hos Opp Kraftledningstjenester for snart et halvt år siden. Han kom fra jobben som montør i NTE. – Det fristet med litt høyere master, smiler han.

– Dette med helikopter fristet meg. Gjøre jobber der man sitter i stoler eller henger i seler under. Dette er veldig spennende for det er en arbeidsmetode som er ganske ny. Det er nesten ingen i Europa som har gjort det på denne måten.

Så hvorfor er Opp Kraftledningstjenester langt fremme på dette feltet?

– Vi har vel en sjef som er smart.

– Eller kanskje litt gal, skyter de andre karene humørfylt inn.

Selskapet har mange forskjellige arbeidsoppgaver og arbeidssteder. De opplever et godt sammen spleiset arbeidslag som jobber og bor tett på hverandre.

– Fordelen med å ha et lite firma med stabile ansatte er at alle har sine ansvarsområder, og vet hva de skal gjøre når vi kommer til arbeidsplassen. Vi er fra 4–7 stykker på laget ut fra arbeidsmengde og hva vi skal gjøre forteller Jørn Øyan.

Det jobbes hele tiden med å finne nye produkter og tjenester, for eksempel å skifte avstandsholdere med helikopter eller å befare fjordspenn med helikopter.

– En del av ledningsspennene har vært forsømt fordi det er så vanskelig å komme til. Vi kan vinsje ned en mann fra helikopteret som Opp er med å eier for å undersøke en markør, en dempe-loop eller et dempelodd i et spenn. Skal du ut med en kurv langs linene så vil det ta mye lenger tid og en vil møte hindre i form av flymarkører og vibrasjonsdempere eller skader på liner. Med vår metode vil utkoplingstiden kunne kortes ned forklarer Rune Aurebekk.

De gjør også oppdrag innen fiber: OPGW, FRP, ADSS og alt som har med oppheng av fiber å gjøre. Alt fra vanlig linjearbeid til målinger og dokumentasjon.

Opp Kraftledningstjenester 24 • Volt 6/7-2016

–Nå holder vi på med å oppgradere ei revolverings mast fra 300kV til 400kV, som innebærer oppisolering. Dette er en spesiell mast med lange looper, der fasene bytter rekkefølge sier, Jørn Øyan som er leder for sikkerhet.

har jobbet mye som underleverandør for andre ledningsentreprenører, men er nå pre-kvalifisert for å gi egne tilbud på sentral nettet.

–Så driver vi også mye med stasjonsarbeid. For et pare år siden monterte vi alle stativer, mellomstrekk og innstrekk på den nye 400kV stasjonen til BKK i Samnanger. Det samme har vi gjort på Feda i forbindelse med kabelen til Nederland, og mange andre steder i landet sier Jørn Øyan.

Rune Aurebekk forteller at Statnett har spart en ledningsseksjon som skulle rives nord for Kristiansand som de bruker for å utvikle metodene sine.

Her har vi fått prøvd nye metoder og nyutviklet utstyr. Vi har også hatt visninger for Statnett og Luftfarts tilsynet her.

Statnett har vært veldig velvillige, og vi tror de setter pris på at vi bruker ressurser på utvikling, og at det skjer noe.

Før gjorde de jo mye av dette selv, men etter at det ble slutt på

å bygge ledninger i egen regi ble det slutt på metodeutviklingsarbeidet også. Det er godt å ha et sted man kan teste ut i full skala, med helikopter og alt.

Når de reiser rundt, er det ikke tilfeldig hva de har med seg. De har godt gjennomtenkte og strukturerte hengere som er utstyrt med alt de trenger, og som er jevnlig gjennomgått og kvalitetssikret av kyndig personell. ■

Leter etter smarte løsninger

Rune Aurebekk er daglig leder i Opp Kraftledningstjenester, og har lang fartstid i bransjen. Han er en ambisiøs fagmann som alltid har vært opptatt av innovasjon og utvikling, samtidig som han engasjerer seg for å ta vare på den tradisjonelle kunnskapen.

Han startet karrieren i Betonmast tilbake i 1975. Derifra gikk turen til Statnett.

– Der begynte jeg som oppsynsmann i 1982. Først på mastemontering, så et års tid på fundamentering og etter det 6-7 år med linemontering. Så ble det utlyst en stilling som ledningsmester på Vestlandet, og da var jeg der i et par år, før jeg begynte i samme stilling på Sørlandet. Så ble det etter hvert noen utenlandsoppdrag, både i Malaysia, Bolivia, Finland og på Grønland, forteller han.

Noen som kjennetegner Rune Aurebekk, er hans iver etter å finne smarte løsninger.

26 • Volt 6/7-2016

– På ledningen fra Ringerike til Sylling ble jeg som oppsynsmann satt til å styre dette med fundamenter. Noen hadde prøvd å støpe runde fundamenter i stedet for firkantede.

Det syntes jeg måtte være en veldig god ide, for når vi bygde de firkantede, måtte de stives opp i alle retninger for at de ikke skulle bli runde.

Han fikk gehør for idéen, og teknologi avdelingen i Statnett satt i gang med å lage tegninger med runde fundamenter.

Statnetts verksted i Hokksund laget forskalinger. I starten ble det en del motstand mot dette fra gamle karene, som syntes

dette var bare tull, og kanskje litt vanskelig. Men til slutt ble det runde fundamenter, og det er det den dag i dag. Jeg fikk til og med belønning for den oppfinnelsen, sier han.

– Og oppfinnertrangen ble vel bare enda større når du startet for deg selv?

– Ja, jeg hadde noen idéer, og vi laget noen prototyper på vårt eget verksted. Det første var en kurv som vi skulle bruke til å skifte skjøter med. Det var tøft i starten, for vi skulle jo tjene penger samtidig som vi utviklet, så kurven ble vel mer

eller mindre mislykket sier Aurebekk.

Deretter utviklet de en forankringsmast-jigg til å oppgradere og jobbe med strekk-kjeder som de setter på med helikopter, og som forenkler den jobben mye.

– Den største gevinsten er at det er mer behagelig for montørene å jobbe på denne måten. De står oppreist på siden, og det er ikke noe håndjekking. Hydraulikken drar sammen kjedene, strekk-kjeden blir liggende i en seng, og de kan dra ut og jobbe med dette i fullt oppreist stilling. Før lå de og red oppå

der, og det gikk ut over både kropp og sjel. Montørene har vært med på å utvikle dette, sier han.

Vi snakker altså om en kurv som man bruker når man oppgraderer spenningsnivåer, når looper og strekk-kjeder må forlenges. Det settes inn ekstra isolatorledd i strekk-kjedene, og da blir loopene for korte, og må skiftes. Og så skytes det kanskje inn nye endeskyts i avspenningene.

– Det er litt forskjellig fra mast til mast, men det er en forholdsvis stor jobb og omfattende arbeid. Du har jo dette med firedoble kjeder og sånt. Det er jo ekstra utfordrende. Når vi kom til dette, måtte vi til å bygge om kurvene litt igjen, og lage til utstyr for å gjøre dette arbeidet, forteller Rune Aurebekk.

Med dette utstyret er det overkommelig for de fleste å utføre dette arbeidet. Før var det ofte bare de sprekeste som lå ut på strekkjedene.

– Nå er ofte alle oppe i masta, mens kanskje bare anleggslederen er på bakken og har den fulle oversikten gir ordre gjennom radioen til de i masta. Det er ikke lengre bare unge apekatter som kan gjøre det. Til og med gamle meg kunne ha gått opp og gjort en jobb, smiler han.

Ettersom Statnett skal spenningsoppgradere så mye, så håper vi at det blir mye jobb med dette fremover for Opp Kraftledningstjenester.

En annen fanesak som Aurebekk har vært opptatt av i lang tid, er bruk av helikopter til stadig flere oppgaver.

– Det hadde vært montert

master med helikopter tidligere også, med større helikoptre og docking-systemer. Men det var mye rigging og slikt for å få dette til. Så kom det vi kaller longline-metoden, der flygeren stikker hodet ut av vinduet, og ser på det som skjer på bakken med egne øyne. Før var flygeren avhengig av å ha en mann i bakluka som fortalte hva han skulle gjøre.

Han trekker frem Ole Hermann Jacobsen som en pionéer for longline-teknikken, og også dette med å trekke line med helikopter.

– Da begynte vi å montere master med longline-teknikk.

Vi hadde folk i masta som tok imot masteseksjonene som med denne metoden kom inn kontrollert, flygeren så hele tiden folka under seg. I dag er det denne metoden som

brukes, men vi funderer hele tiden på å forbedre den. Vi jobber med å kunne gjøre det enda sikrere, uten at jeg vil si så mye om det nå. Kanskje kan man til slutt klare å sette opp en mast uten å ha folk der oppe? Sier Aurebekk hemmelighetsfullt.

– Det er jo også svært aktuelt med montering av flymarkører for tiden?

– Ja, det har jo kommet nye forskrifter for merking av spenn, og det gjør at man må bytte ut alt av flymarkører på ledninger i Norge. Vi har gjort mange jobber for e-verk i hele landet.

Der har vi også laget et system, og har vært med på å investere i et helikopter. For å kunne gjøre det på vår måte, trengte vi et helikopter som kunne ha folk 27

hengende under i en vinsj. Det var vanskelig å få tak i, for det var få av dem i landet. Helikopteret må ha to motorer og vinsj.

Så var det et til salgs, og dette kjøpte vi sammen med et annet selskap, sier han.

Når man monterer på toppline, har Statnett ifølge Aurebekk sagt at de ikke vil garantere for folk, for det har blant annet vært en del tretthetsbrudd i linene.

– Derfor står helikopteret og holder mannen; han er bare sikret i helikopteret mens han står i kurven og monterer. Hvis noen skjer, ramler bare kurven ned, og mannen blir hengende i helikopteret, forklarer han.

Når Opp Kraftledningstjenester arbeider med flymarkører, gjør de alt fra helikopter. To mann jobber, og tar annenhver markør. Det er effektivt, og de kan montere mange markører på kort tid. En annen metode er stoler som henger under helikopteret, der to mann sitter ved siden av hverandre.

– Dette systemet bruker vi på mindre markører, der de tar dem med seg ut, og monterer direkte. Vi jobber også med prosedyrer for å kunne gjøre dette AUS. Vi regner med å dette i orden til neste sesong.

Helikopteret er et dyrt redskap, som også er dyrt i bruk. Det er viktig å ha hjelpemidlene som skal til for å gjøre det effektivt.

– Fordelen er at det er lite rigging. Når vi kommer ut til et 28 • Volt 6/7-2016

sted, er det bare å koble ut ledningen, så er vi i gang på en halvtime. Og vi kan avslutte jobben på 15 minutter om Statnett ringer og sier at linja må inn igjen. Det blir noen helt annet hvis man sitter i en kurv der ute, og har forsert en rekke flymarkører og hindre på veien ut. Da kan det gå mange timer, forklarer Aurebekk.

Han er klar på at kostnaden ved bruk av helikopter må ses opp mot både utkoblingstid og tidsbruk, samt faremomenter og utfordringer ved gjøre slikt arbeid mens man oppholder seg på linja.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Fonnafly, som er med på å utvikle mange av løsningene våre. Vi har også møtt mye velvilje fra Statnett.

Selskapet teller i dag 15 mann. Om de skal se i retning av å utvide, håper Aurebekk at dette skjer i forbindelse med å gjenoppta en kompetanse som har forvitret de siste tiårene.

– Ja, jeg skulle ønske at vi nordmenn kunne bygge ledninger også. Det er bittert at vi skal være for dyre til å gjøre dette arbeidet i vårt eget land.

Det skjærer litt i hjertet. Jeg var selv med den tiden vi gjorde dette, og vi hadde kjempekompetanse på det. Da jeg jobbet i Statnett, gikk byggingen for fullt i årevis, og vi gjorde det veldig effektivt. Men så ble det stopp på byggingen, og nesten på vedlikeholdet også. Dermed forsvant kompetansen ut av

Opp Kraftledningstjenester arbeider med flymarkører, gjør de alt fra helikopter. To mann jobber, og tar annenhver markør. Det er effektivt, og de kan montere mange markører på kort tid.

– Jeg skulle ønske at vi nordmenn kunne bygge ledninger også. Det er bittert at vi skal være for dyre til å gjøre dette arbeidet i vårt eget land. Det skjærer litt i hjertet sier, Rune Aurebekk.

bildet, forteller han.

Når byggearbeidet nå settes i gang igjen, er det mange ledninger som skal bygges, men det er arbeidere fra lavkostland som bygger dem. Aurebekk mener at vi også trenger disse arbeidsplassene i Norge.

– Jeg kan godt tenke meg å bygge opp et arbeidslag som kan gjøre denne jobben, og også investere i det nødvendige utstyret. Men da må noen slippe oss til å gi oss muligheten til å øke denne kompetansen.

Selskapet har flyttet inn i nye kontorer, verksteds- og lagerlokaler.

– Vi har en hall på 800 m2 der vi har alt utstyret stående inne. Der kan vi kjøre inn

bilene og laste dem med utstyr.

Vi kan henge korgene opp inne å drille montørene i de forskjellige montasje metodene.

Så har vi et eget verksted der vi bygger prototyper.

Det er store kostnader knyttet til å sjekke og holde utstyret i orden, og HMS er omfattende – noe Rune Aurebekk mener er bra.

– Vi må jo kunne stole på utstyret vi bruker, for livet vårt avhenger av det. Dette jobber vi veldig mye med, og vi får skryt for det. For meg som er ansvarlig, er det godt å vite at guttene er godt sikret til en hver tid. Vi skal ikke ha noen ulykker hos oss. Jeg er glad for at HMS-kravene er strenge. ■

NYHET

NY BIG BOSS !

BEDRE ENN NOENSINNE. SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS

Maskinen på bildet er ekstra utstyrt.

NÅ MED TO-SETER!

• REGISTRERT SOM EU-TRAKTOR FOR 2 PERSONER • POLARIS EKTE SEKSHJULSTREKK • ELEKTRONISK SERVOSTYRING • EFFEKTIV MOTORBREMS MED ADC OG EBS • DRIVSTOFFGJERRIG MOTOR OG 70% STØRRE BENSINTANK • TIPPBART LASTEPLAN SOM LASTER 362 KG • HØY- OG LAVGIR, REVERS, PARK OG NØYTRAL • PRODUSERT MED 25 ÅRS ERFARING

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS KR.

134.900,inkl. mva.

VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN WWW.POLARISINDUSTRIES.NO • FACEBOOK.COM/POLARISNORWAY Ett samarbete med Santander Consumer Bank

Vokser på Sørlandet Rejlers knoppskyter på Sørlandet og starter ny avdeling innen el-prosjektering for byggebransjen. og erfaring med prosjektering av el-anlegg for bygg. Myrann og Valand har ambisjoner om å bygge opp et solid miljø med fem-seks ingeniører på Agder.

– Det er et voksende marked for rådgivende ingeniørtjenester på elektrotekniske anlegg til byggebransjen, sier Kjell Myrann, divisjonssjef Rejlers Elkraft Sør og prosjektingeniør Karsten Valand i Rejlers, foto: Kjell Inge Søreide.

– Vi tror timingen er riktig for å bygge opp en avdeling for prosjektering av elektrotekniske anlegg i næringsbygg og store leilighetsbygg. Det skjer mye på Sørlandet for tiden, sier Karsten Valand, prosjektingeniør i Rejlers.

– Kristiansand og Agder er en strategisk lokasjon for Rejlers. Vi har en lang historie og en sterk arv etter overtagelsen av Nettkonsult som senere ble fullført overtatt i 2014. Dette fagmiljøet har nå spredd seg videre ut i nye disipliner og nye geografiske deler av Norge sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers Norge.

I Kristiansand skal det blant annet bygges en stor bussterminal. På Støleheia i Vennesla planlegges det et gigantisk datalagringssenter. Rejlers har levert alle elektro prosjekttjenester for Facebooks anlegg i Umeå i Sverige og har kompetanse på store og kompliserte bygg og anlegg.

Rejlers har i dag tilsvarende avdelinger i Oslo og på Hamar.

Den nye avdelingen skal påta seg prosjekteringsoppdrag på komplette el-anlegg på Agder og i andre deler av landet der Rejlers ikke er representert. Det inkluderer elektrotekniske installasjoner, styringssystemer til lys, varme, ventilasjon og backup30 • Volt 6/7-2016

funksjoner. Rejlers er nå på jakt etter prosjektingeniører som kan være med og bygge opp et slikt fagmiljø på Agder.

– Målet vårt er å være på plass alle steder hvor det settes opp byggekraner. Vi har bred kompetanse på dette feltet og kan påta oss store oppdrag. Om nødvendig kan vi trekke veksler på Rejlers etablerte prosjekteringsmiljø på Østlandet og i Sverige, sier Valand.

Kapasitetsmangel Selv om Rejlers har flere konkurrenter som leverer elektrotekniske rådgivningstjenester til byggebransjen, har selskapet tro på at de skal lykkes med sin nysatsing. Kjell Myrann, divisjonssjef i Rejlers Elkraft Sør på Agder, sier det har skjedd en nedbygging av dette fagmiljøet på Sørlandet de siste årene. I dag er det mangel på ingeniører med el-teknisk kompetanse.

– Stadig flere utbyggere får problemer med å få prosjektert elektrotekniske anlegg til byggene sine. Vi tror denne utviklingen vil forsterke seg etter hvert som det skal realiseres store utbyggingsprosjekter innen vei og samferdsel i regionen. Det vil oppta mye kapasitet hos de rådgivende

ingeniørfirmaene, sier Myrann.

Rejlers leter i første rekke etter ingeniører med montørsertifikat

Utfordringer Rejlers er allerede i gang med å bygge opp et nettverk blant utbyggere og entreprenører i regionen. De tror at Rejlerskonsernets sterke faglige miljø innenfor rådgivningstjenester vil være en styrke i konkurransen om de store oppdragene.

– Det blir stadig mer utfordrende å designe arkitekturen på elektrotekniske anlegg til byggebransjen. Byggene blir mer og mer digitalisert og knyttet opp til internett. Belysning med trådløs styring, intelligente brytere, fjernstyring av varme og installasjon og overvåkningssystemer har kommet for fullt og bidratt til at anleggene blir stadig mer komplekse. Det gjør vår jobb viktigere og mer interessant, sier Valand. ■

POWER BY GOODTECH

Kraftteknikk Goodtech Power leverer kraftløsninger innen vann/vindkraft og nettanlegg opp til 420 kV. Vi kan tilby turn key løsninger sammen med våre samarbeidspartnere eller delleveranser innen våre spesial områder vern, kontroll,testing/ idriftsettelse og jordingssystemer.

• Forstudie • Teori/Analyse • Risikoberegning • Prosjektledelse

• Prosjektering • Konstruksjon • Montasje • Idriftsettelse

En bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger.

Vi setter varige spor gjennom de anleggene og systemene som oppføres.

www.goodtech.no

Enestor

Konsulenter som vil tenke nytt Enestor er et konsulentselskap i vannkraftbransjen, et segment der både leverandører og produsenter opplever utfordrende tider. De ønsker å bidra til at utfordringene finner nye løsninger, og har også tanker om hvordan man kan styrke fagmiljøene i bransjen.

Selskapet ble etablert i februar 2015, og eies nå av fire seniorer med lang erfaring fra leverandørindustrien i vannkraftbransjen – Vi anser oss som et friskt pust! Leverandørbransjen har hatt det tøft, både med tanke på Energiloven og konkurransen fra internasjonale aktører. De har hatt sine omveltninger, og i dag har også kraftverkseierne sine utfordringer med strømprisen. Så da er det opp til konsulentene å bidra til å komme med løsninger 32 • Volt 6/7-2016

som gjør at det fortsatt er mulig å realisere vannkraftprosjekter, både nybygg, rehabilitering og oppgradering, sier daglig leder Stian Breilo.

Konsulentmiljøet er i dag preget av noen store aktører.

Enestors inngang i er en bransje med kunder som har sviktende inntekter grunnet lave strømpriser, og de har en utfordring i å få lønnsomhet i prosjektene.

Samtidig har man en leverandørindustri som ikke tjener penger,

og der lønnsomheten har falt.

– De siste 3–4 årene har det vært ganske begredelig.

Løsningen for å få til nybygg og oppgraderinger er ikke å få leverandørene til å ta enda dårligere betalt, for det tåler de ikke. Konsulentene må tenke litt nytt. Hvordan kan vi få lønnsomhet ut av dette? Man må tenke annerledes i de prosjektene som kraftselskapene må kjøre. Vi skal ikke påstå at vi sitter her med alle svarene, men

vi har i alle fall en tilnærming der vi ønsker å snu litt på steinene, og se på andre løsninger, sier Dr Ing. Steinar Faanes.

De ønsker å operere i grenseoppgangen mellom det tekniske og kommersielle.

– Det handler om at kraftverkseierne ikke skal bruke for mye penger i starten på utredninger og lignende, men også om den faktiske gjennomføringen, å redusere risiko og å

– Det handler om at kraftverkseierne ikke skal bruke for mye penger i starten på utredninger og lignende, men også om den faktiske gjennomføringen, å redusere risiko og å få prosjektene til å flyte best mulig, sier Per Ligaard, Dr Ing. Steinar Faanes og Stian Breilo.

få prosjektene til å flyte best mulig. Men startpunktet vårt er nok veldig mye på det tekniske.

Vannkraftbransjen er konservativ og tradisjonell, og har ikke plukket opp så veldig mye av den utviklingen som har skjedd på andre tekniske fronter. Vi mener bransjen har mye å gå på gjennom nye ideer fra andre bransjer. Olje- og gassnæringen har for eksempel gått i front med tanke på å utvikle seg. I vannkraftverkene har mye vært det samme de siste 50 årene, forteller Breilo.

Situasjonen med leverandører og outsourcing har heller ikke endret seg vesentlig de siste årene.

– På starten av 90-tallet la de fleste leverandørene om til å gjøre produksjonen hos underleverandører i utlandet, fremfor å produsere selv. Den eneste grunnen til dette var å bli mer konkurransedyktige og lavere på kost. Man ble på sett og vis tvunget til det, på grunn av konkurransen og nye leverandører som ble spilt inn, også i det norske markedet. Så har denne spiralen bare fortsatt, og det har i svært liten grad vært tanker om å ta denne produksjonen, og også engineeringen,tilbake igjen. Det eneste som er å hente der økonomisk, er om man begynner å lete etter markeder som har enda lavere produksjonskost enn de man bruker i dag. Men dette skal ses opp mot

behovet for å produsere i tide og med kvalitet, sier Faanes.

Teknologiutviklingen tilsier heller ikke at man i stort monn kan hente produksjonen hjem igjen, for det har vært lite fokus på dette, med noen få hederlige unntak.

– Dette har kanskje også noe med den konservative bransjen å gjøre, at kundene ikke er interesserte i å kjøpe produkter som ikke er laget hundre ganger tidligere. Det skal være gjennomprøvd, og levetiden i vannkraft skal jo helst være lang, fortsetter Steinar Faanes.

Per Ligaard har vært i vannkraftbransjen siden 1974. Han har jobbet mye med rehabiliteringer, og har vært opptatt av hvordan man kan gjøre løsninger enda bedre.

– Jeg er opptatt av utfordringer og se nye løsninger. I Norge har man gjort mange oppgraderinger i vannkraftbransjen gjennom mange år, og nå er det kanskje en ny runde som står for tur. Kombinasjonen av ytelse og pålitelighet i ny teknologi vil kunne forsvare nyinvesteringer, mener han.

Men Enestor ser en dreining i markedssituasjonen, trolig som følge av de lave strømprisene.

– Oppgraderingselementet med å få mer inntjening ved en høyere virkningsgrad og høyere produksjon, blir mindre viktig i forhold til den andre vurderingen, at man kjører anlegget så lenge det tåler. Vi opplever at det

blir lagt større vekt på risikoen for at det skal skje noe galt når man evaluerer et prosjekt, enn virkningsgrad. Før, da strømprisene var høyere, så man mer på gevinstene av å oppgradere, sier Stian Breilo.

Kraftselskapene er i dag med andre ord mer opptatt av å gjennomføre tiltak som forlenger levetiden på eksisterende utstyr.

Hvordan de kan fortsette å ha sikker drift uten å gjøre for store investeringer.

– Vi som konsulenter må jo være ydmyke på at dette er en veldig krevende problemstilling.

Det er ingen som kan garantere når ting går i stykker, så da er man inne på sannsynlighetsbetraktninger. Det er en tung materie. Men jeg tror nok vi kan tilføre en del der, sier Breilo.

Når Norsk vannkraftsenter nå er etablert i Trondheim, og satser på mye forskning og utvikling innen vannkraft, tror karene i Enestor at det er viktig å legge vekt på den type problemstillinger: Hvordan estimerer man levetider, og hvordan håndterer man risiko knyttet til utstyr som er 30-40 år gammelt?

De mener også det er grunn til bekymring når det gjelder kompetansen i vannkraftbransjen.

– Hvis man ser dette i et historisk perspektiv, har rekrutteringen til bransjen gått gjennom de store, tradisjonelle leverandørlokomotivene, i tillegg til dem som kommer ut fra

skolene. Det er et risikoelement for denne store, viktige næringen i Norge, at det ikke finnes slike lokomotiver lenger. Ja, det finnes gode leverandører, men ikke i den skalaen som for eksempel Kværner en gang var, sier Breilo.

– Bransjen kan ikke drømme seg tilbake dit. Den må finne nye måter å skaffe seg denne kompetansen på. En kompetanse som kanskje er annerledes, men som klarer å håndtere de utfordringene som er, supplerer Steinar Faanes.

Spørsmålet er da hvordan man kan likevel kan opprettholde et godt og kompetent fagmiljø i vannkraftbransjen?

– Hvis en leverandørindustri som sliter og kraftverkseiere som ikke oppnår lønnsomhet, medfører at prosjektene stopper opp, er det en fare for at enda flere aktører forsvinner. Så å holde prosjektene i gang er viktig! Et annet aspekt er den nevnte etableringen av Norsk vannkraftsenter. Det blir viktig at dette miljøet er med på å bygge kompetanse. Det krever at mange parter får lov til å være med, og det må være fokus på mer enn forskning. Det må resultere i prosjekter for industrien. Jeg har ikke tro på at Norge som vannkraftnasjon kan gå ut i verden og være viktige, uten at det ligger en stor leverandørindustri i bunn. Vi kan ikke bare selge kompetanse, for det må kombineres med produkter og kunnskap rundt prosjekter, sier Stian Breilo. ■ 33

Opp mot ti ganger mer effektivt å bytte flymar­ kører med helikopter Flymarkørene skal varsle fly og helikopter om at det er montert ledning over dalen eller fjordspennet, og de spiller en stor rolle for flysikkerheten.

Markørene blir utsatt for slitasje i vær og vind, og for å sørge for at de ivaretar sin funksjon må de skiftes ut fra tid til annen. I Kvås i Lyngdal byttet vi markører raskt og effektivt ved hjelp av helikopter.

– Metoden er ny for oss i Statnett, og vi regner med at den er alt fra 3-10 ganger mer effektiv enn å bytte markører på tradisjonelle måter, sier Trygve Haugland som er byggeleder i Statnett.

Tradisjonelle metoder kan være å senke ned eller bytte hele topplinen, noe som er mer krevende og man trenger lenger tid. Enten man velger ny eller tradisjonelle metoder, så må operasjonen utføres når ledningene ikke er strømførende, i såkalte utkoplingsvinduer, og med begrenset tid i det tildelte utkoplingsvinduet er det viktig å bruke tiden så effektivt som mulig.

Selve flymarkøren blir transportert opp på ledningen i en spesialdesignet innretning, som festes direkte på ledningen. Deretter blir montøren hentet fra bakken og fires ned i innretningen i sele ved hjelp av en stropp som er godt festet i helikopteret.

Helikopteret sikrer dermed montøren mens han utfører jobben. Det stilles strenge krav til både montører og piloter som utfører denne type oppdrag. Det er det Kristiansandsbaserte selskapet Opp AS som har utviklet metoden.

Prosjektet inngår som en del av oppgraderingen av Vestre korridor, som er sentralnettet på sør-vestlandet. Vestre korridor strekker seg fra Kristiansand i sør til Sauda i nord, og vil i tiden fram mot 2021 bli oppgradert fra spenningsnivå 300 kV til 420 Kv. Oppgraderingen foregår trinnvis og består i å bygge nye ledninger og stasjoner, sammen med riving av deler av eldre linjer. ■

– Vi har byttet omtrent 100 flymarkører i dette prosjektet, og i disse dager avslutter vi jobben, godt innenfor beregnet tid, forteller Trygve Haugland, foto: Woldcam for Statnett.

34 • Volt 6/7-2016

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smarte systemløsninger for infrastruktur innen installasjon, energi- og fibernett, vei og bane.

Sortimentskrin med hydraulisk presstang HT-51 Leveres komplett med bakker og pressdetaljer - alt i en solid koffert Liten og effektiv tang med totrinns pumpe som gir hurtig press.

El.nr. 2045737

HT-51 Hydraulisk presse

Installasjon

•

C-press for 25 og 50 (10 stk. av hver)

•

2 stk. bakker for C25 og C50

•

Kabelsko for 25-10/35-10/50-10 (12 stk. av hver)

•

3 stk. bakker for 25, 35 og 50

•

1 stk. kuttebakke 16mm

•

Totalt 6 bakkesett

B500 x D420x H125 mm. 7,5 - 7,8 kg.

El.nr. 2045738

HT-51 Hydraulisk presse

Everk

•

C-press for 25 og 50, (10 stk. av hver)

•

2 stk. bakker for C25 og C50

•

Kabelsko for 25-10/50-10/95-12 (12 stk. av hver)

•

3 stk. bakker for 25, 50 og 95

•

2 stk. Ex-bakker 25-50-95mm2

•

1 stk. kuttebakke 16mm

•

Totalt 8 bakkesett

www.melbye.no

Melbye Skandinavia Norge AS | Prost Stabelsvei 22 | Postboks 160 | NO-2021 Skedsmokorset | Tlf +47 63 87 01 50 | ms@melbye.no | www.melbye.no

Lysbuesikkerhet

Statoil har jobbet systemat

Gullfaks A, foto; Ă˜yvind Hagen, Statoil

36 • Volt 6/7-2016

tisk med problemstillingen Lysbuesikkerhet har vært et prioritert området i olje- og gassbransjen de siste årene. Etter at ConocoPhillips opplevde dødsulykker for en del år siden, og økte oppmerksomheten rundt problemstillingen, har også Statoil jobbet systematisk med dette temaet. De er ikke i mål, men har kommet langt på vei.

– Dette med fare for høye energinivåer og skade på grunn av lysbuer har man vært kjent med i lang tid, på grunn av at det er høy kortslutningsytelse i anleggene. Dette finner man ofte i industrianlegg. Da må man bruke verneutstyr for lysbuer, og dette har man i enkelte anlegg hatt praksis for i flere tiår, selv om praksisen er litt varierende, sier Bjørn Helge Ulland, fagleder for elektro, elsikkerhet og drift hos Statoil.

Olje-og gassbransjen har fokusert mye på lysbuesikkerhet de siste årene, og de har hatt en del erfaringsutveksling mellom selskapene.

– Vi har sett at dette er et område vi bør jobbe mer fokusert med. Da går dette blant annet på å kartlegge hvilke energinivåer folk kan bli utsatt for av lysbueenergi. Tradisjonelt har vi hatt oversikt over kortslutningsnivåer, som vi har hatt godt dokumentert lenge. Gullfaks var et av de første anleggene vi gjorde utregninger for når det gjelder lysbue-energi-

nivåer, fortsetter han.

– Det er noen år siden vi gjorde disse beregningene, men da så vi at det var ganske høye energinivåer langt ut i anlegget på lavspentnettet. Der har vi gjerne lengre utkoblingstider på vern, som medfører at vi får høyere energinivåer, forteller elektro driftsleder på Gullfaks-feltet, Line Dahl Hjelle.

I Europa mangler man klare standarder og retningslinjer innen dette området, og det er en utfordring. Det er krav til risikovurdering, men den er lite konkret. I USA er de mye mer spesifikke på krav til beregning, og man kategoriserer energinivåene og verneutstyr i forhold til dette. Det er en slik IEEE-standard, 1584, Statoil legger til grunn for sitt arbeid, i tillegg til en US-standard som heter NFP 70 E. På Gullfaks var de i den høyeste ekstreme kategorien på flere områder.

– På Gullfaks passet dette fint med at vi allerede hadde planlagt et prosjekt for utskifting av

hovedbryter og vern i disse tavlene. Når vi fikk disse, stilte vi inn vernene slik at vi har lave nok tider på utkoblingen til å komme inn under akseptabelt lysbue-energinivå, sier Hjelle Hun forteller at de har brukt to metoder på lavspentanlegget: – Det ene er vanlig tidsinnstilling på vern, og så har vi noe som heter logisk diskriminering, der vern kommuniserer slik at vi kan stille verntidene svært lavt, og samtidig oppnå selektivitet.

Da har vi klart å komme oss ned på akseptabelt nivå på hele anlegget. På høyspentanlegget har vi lysbuevern, så der er det optiske detektorer som sørger for rask utkobling ved lysbuer, forklarer hun.

– Status for Gullfaks er at det ble gjort en kartlegging, og som Line sa, passet det med oppgraderingen av vern. Der har vi faktisk kommet i mål nå med å redusere lysbueenerginivå til det nivå en aksepterer i et nytt anlegg (8 cal/cm2), og det er litt

Et ilustrasjonsbilde fra et nedbrent tavlerom etter en lysbuefeil. Bilde har ingen forbindelse med Statoil.

37

Elektro driftsleder på Gullfaks-feltet, Line Dahl Hjelle og Bjørn Helge Ulland, fagleder for elektro, elsikkerhet og drift hos Statoil.

imponerende, for det er et gammelt og stort anlegg. Hvis man ser generelt, så har ikke alle Statoils anlegg kommet like langt.

Kartleggingen er første trinn, og den har mange gjort, men så er det ikke alle som er i en prosess der de har anledning til å skifte vern. Da må man se på mer kortsiktige tiltak, sier Ulland.

Det kan man gjøre ved å se på verneinnstillinger, og redusere utkoblingstiden i eksisterende anlegg. Men da kan man møte utfordringer som når prioriteringen av å få ned energinivåene går på bekostning av selektivitet.

– Heldigvis er lysbuefeil sjeldne, så i praksis betyr det nok lite når det gjelder regularitet og den type hensyn. Ved å redusere energinivåene får du også fordelen av mindre fysiske følgeskader. Vi har sett at lysbue-kortslutninger kan gjøre stor skade i anleggene, og medføre nedetid. Man kan ødelegge et helt felt i en tavle, og dette er omfattende og tidkrevende reparasjoner, fortsetter han.

Hvis man ikke klarer å justere utkoblingstidene på verneinnstillingene, kan lysbuevern være et aktuelt tiltak også i lavspenttavler.

Et lysbuevern er avhengig av å se feilstedet, så da må man installere detektorer på de riktige stedene.

Et overstrømsvernvern vil se alle feil som er nedstrøms i systemet.

Vernebekledning er et annet viktig tiltak.

– Når det gjelder vernebekledning, er utfordringen at når man kommer opp i et visst energinivå, må man ha 38 • Volt 6/7-2016

spesialdrakter for å ha en tilstrekkelig barriere. Strategien vår har så langt vært å unngå bruk av slike drakter, for det er ikke godt egnet å arbeide i over tid. Vi har testet vårt standard arbeidstøy slik at vi vet hva det tåler. Det holder det vil kaller for PPE nivå 2, som er 8 kalorier per cm2. Når vi bygger nye anlegg, skal det være nede på dette nivået, sier Bjørn Helge Ulland.

– På Gullfaks er det fleste tavler nede på dette nivået, sier Line Dahl Hjelle.

Statoil jobber med hvor de skal legge listen i de ulike anleggene, for beregningsmetodene kan være litt konservative. Men strategien er å bruke standard verneutstyr, visir og hansker som en vet tåler energinivået. Visir og hansker skal tåle et energinivå over PPE nivå 3.

– Beregningene blir som regel gjort etter IEEE-standarden. Man har en metode opp til 15 kV som i stor grad er basert på tester. På høyere spenninger er det en annen metode. Man kan gjøre en del valg i beregningene, men ofte velger man metodebasert på at energien blir frigjort inn i en «boks», der den ene åpningen er mot personen. I prinsippet blir personen da eksponert for det meste av energien. I praksis vil energien bli spredd rundt i tavle eller rommet, så hvis man legger denne «boks-strategien» til grunn for beregningen, er resultatet forholdsvis konservativt. Derfor tenker vi også at man på eksisterende anlegg kan gjøre en risikovurdering, der man i noen tilfeller kan akseptere en noe

høyere energinivå. Men da må man vurdere utformingen på tavlen, og hvor direkte folk kan bli eksponert. Denne biten er vi ikke helt i mål med, forklarer Ulland.

De har også brukt en del tid på å gå gjennom lysbue-hendelser. Det er en del skader i Norge i løpet av et år, selv om de sjelden er veldig alvorlige. Oftest andregrads og noen ganger lokale tredjegrads forbrenninger. Men det som går igjen, er at de skadde ikke har brukt verneutstyr i det hele tatt.

De har ikke tenkt på risikoen for lysbue. Med forholdsvis standard verneutstyr hadde man redusert konsekvensen i de aller fleste skadetilfellene.

– Når det gjelder bekledning, har vi jobbet i et samarbeidsforum som oljeselskapene har. Der jobber vi med en felles anbefaling, og vi har et utkast klart som nå skal på en intern høringsrunde. Tanken er at denne kan publiseres i interesseorganisasjoner, og da vil det jo bli tilgjengelig for flere relevante bransjer.

Temaet er relevant langt utenfor olje-og gassbransjen. Risikoen for lysbue er kanskje større på lavspentanlegg med høye energinivåer enn på høyspent, forteller Ulland.

Når man begynner å beregne lysbue-energinivå, får man litt annet bilde enn når man beregner Ik maks. og min., som er standard prosedyre, og som dokumenterer at det elektriske anlegget er riktig bygd og dimensjonert, med utkobling på feil.

– Når man gjør lysbue-beregninger, har man dette med at lysbuestrømmen er redusert, og dette er også spesielt på lavspent.

Du har en impedans i lysbuen som gjør at lysbue-kortslutningsstrøm er lavere enn en boltet kortslutningsstrøm. På høyspent er det nesten ikke forskjell. Dette medfører lange utkoblingstider på lavspentanlegg, og en praktisk utfordring er at hvis du har en lavspenttavle som er forsynt via en transformator, og vernene står på primærsiden av transformatoren, ingen vern på innkommer i tavla, men vern ut fra tavla igjen, så er det et typisk område der det er fare for høye energinivåer, forklarer han.

Når energiselskapene nå skal i gang med dette arbeidet, er det mest effektive tiltaket, som også koster lite, å heve kompetansen og bevisstheten rundt dette med lysbuer.

– Opplæring og repetisjon av sikkerhetsforskrifter er godt innarbeidet, så der er det en veldig god anledning til å fokusere mer spesifikt på lysbue-risiko. Et annet moment er at man bruker verneutstyr, i første omgang en standard kjeledress, hansker av lær som er testet mot lysbue, og visir. Da har man tatt ned risikoen betraktelig.

Ut fra en kost/nytte-vurdering, er dette definitivt de mest nyttige tiltakene. For å komme videre må man gjøre kartlegginger for å finne ut hvilke energinivåer man har, og gjøre tiltak for å redusere dette. Men det er lav terskel for å komme i gang, avslutter Bjørn Helge Ulland. ■

spartner

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Din samarbeidsp

Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, fjernvarme og energikrevende industri. er tilKomplette energiforsyningen, driftsovervåkingssystemer driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, t fjernvarme og Komplette energikrevende industri.

ende industri. fjernvarme og energikrevende fjernvarme industri. og energikrevend

ViVileverer: leverer:

Vi leverer: Vi leverer: 3000 SCADA-systemer, Netcon®®3000 SCADA-systemer, Netcon ®3000 ® ® con®3000 SCADA-systemer, NetconSCADA-systemer, Kommunikasjonsløsninger, Netcon Kommunikasjonsløsninger, NetconAll-IP All-IP Netcon ®All-IP ®Outstations nger, Netcon®All-IP Kommunikasjonsløsninger, Netcon ®Outstations Understasjonsterminaler,Kommunikasjonsløsninge Netcon Understasjonsterminaler, Netcon er, Netcon®Outstations Understasjonsterminaler, Understasjonsterminaler, Netcon®®Outstations Nettstasjonsautomasjon, Netcon 100 ®100 Nettstasjonsautomasjon, Netcon on, Netcon®100 Nettstasjonsautomasjon, Nettstasjonsautomasjon, Netcon®100

S

.com

Våre tjenester: Våre Våretjenester: tjenester: Våre tjenester: Engineering Engineering Engineering Kurs: Netcon®CAMPUS Engineering Netcon®®CAMPUS CAMPUS Kurs: Netcon®CAMPUS Kurs:Netcon Kurs: HelpDesk HelpDesk HelpDesk HelpDesk Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand www.netcontrol.com www.netcontrol.com

www.netcontrol.com

www.netcontrol.com

Lysbuevern

Vil hjelpe energiselskapene med – Tilnærming til alt som har med HMS å gjøre, har hatt veldig høy prioritering innen olje og gass, og noe mindre fokus i nettbransjen, sier Bjørn Bungum, Gunnar Odland og Gunnar Odland i Unitech.

I USA har de hatt fenomenet lysbuer på dagsorden siden slutten av nittitallet. I 2007 begynte den norske olje- og gassbransjen å jobbe med sikkerhet og tiltak rundt temaet. Unitech er en norsk bedrift med mye erfaring og kunnskap på området, og først nå ser de at energibransjen begynner å tilnærme seg dette området, der det er mye å hente på sikkerheten.

Hvor mye energi vil vernebekledningen din bli utsatt for hvis en lysbue oppstår? Vil den tåle det, eller vil den brenne opp? På slutten av 90-tallet begynte man altså i USA å se på måter for å gjøre beregninger. I 2002 hadde man ferdig en standard på dette.

– Tradisjonelt har man har hatt et sikkerhetsperspektiv som går på økende fokus ved økende spenning. Jo høyere spenning, jo farligere. Men man har ikke historisk hatt det samme fokuset på at det blir farligere jo høyrere kortslut40 • Volt 6/7-2016

ningsytelse man har, sier Bjørn Bungum.

– Når man gjør beregninger på det, ser man at kombinasjonen høye kortslutningsytelser og lang utkoblingstid, på lavspenning i industri og nettsektoren, gir har stort potensiale for alvorlige konsekvenser, forteller Torger Einervoll.

I følge DSBs statistikk, har man årlig i gjennomsnitt 15-20 ulykker med fraværsskade grunnet lysbue her i Norge.

Svært få av disse ulykkene er fatale, men det har også litt med

hvor de oppstår, og at man i mange tilfeller er heldige med hvor man lager denne lysbuen, i forhold til hva man kunne ha vært.

– Internasjonalt har det vært dødsulykker, og dette var noe av bakteppet når man begynte dette fokuset inn mot norsk olje og gass. Vi har også sett alvorlige nestenulykker i nasjonal sammenheng. Noe av utgangspunktet er at man bør øke risikoforståelsen. Man har en slags intuitiv risikoforståelse når det gjelder høyere spenning, men ikke nødvendigvis med

høy kortslutningsytelse, sier Bungum.

Her kommer beregninger inn i bildet. Man kan kartlegge en installasjon og finne hvilken energieksponering man får hvis man utløser en lysbue på ulike punkter i anlegget. I noen tilfeller kan lysbuevern være et tiltak for å begrense energieksponering, mens i andre tilfeller kan man løse det med eksisterende vernutrustning eventuelt nytt overstrøms/kortslutningsvern med flere muligheter for innstilling.

d å finne en tilnærming til temaet

– Så kan det hende at man i utgangspunktet må forholde seg til et anlegg med høy lysbueenergi, og da må man kanskje ta operative grep ut fra hva man aksepterer der og da. Et anlegg som er lukket og låst i driftstilstand, kan ha en intern lysbueklassifisering. Men utgangspunktet for risikopotensialet er når du har åpnet disse barrierene. Hvis de som utfører disse prosessene er bevisste på energinivået som er i anlegget, er dette en viktig start. Mange av oljeselskapene har lagt seg på en filosofi der man prøver å utforme anlegget slik at man får en begrensning i energinivået i nye anlegg, og begrense nivået i eksisterende anlegg, forklarer Bungum.

– Årsaken til dette er jo at de vil kunne bruke en lettere

vernebekledning, som er mer komfortabel og funksjonell å jobbe i, supplerer Einervoll.

– Ja, om man må ha på seg noe tilnærmet en romdrakt, reiser dette andre risikoaspekter, med for eksempel dårlig luft, syn og førlighet, fortsetter Bungum.

at man har gjort en kartlegging.

Så er det vanskelig å gjøre en god risikovurdering om man ikke kjenner konsekvensene.

Men det er laget metodikk for å finne denne konsekvensen. Det er et hensiktsmessig grunnlag for å bedre sikkerheten generelt, forteller Bjørn Bungum.

Gunnar Odland forteller at viktige elementer for lysbueenergien man blir eksponert for er strøm, hvor mange ampere som går inn til feilstedet, hvor lenge feilen varer, og hvilken avstand personens kropp har til feilstedet.

– Når vi gjør lysbueberegninger bruker vi kortslutningsstrøm uten overgangsmotstand ved feilstedet fra beregningsmodell som input, og får en resulterende lysbuestrøm som er lavere enn »boltet» kortslutningsstrøm, på grunn av motstanden i lysbuen. Det er nettopp denne lysbuestrømmen vernet ser. Hvis vernet er stilt for høyt i forhold til lysbuestrømmen, går det lang tid før utkobling. Om vernet er stilt for lavt, får man problemer med drift, forklarer han.

For ca. 10 år siden gjennomførte ConocoPhillips i England en prosess som gjorde dem oppmerksomme på at de hadde verktøy til å vurdere risikoen med lysbue på sine anlegg i USA, som de ikke hadde tatt i bruk i England.

– Da innførte de retningslinjer om å ta dette i bruk globalt.

I 2007 kom den norske avdelingen til oss, og lurte på om vi ville være med på dette.

Så vi har gjort beregninger for alle deres installasjoner på norsk sokkel, forteller Einervoll.

I tillegg til beregninger gjør Unitech inspeksjoner for å se på utforming av anlegg med tanke på sikkerhet. De hjelper også til med prosedyreverk, og holder kurs.

– Vi har også vært med på å vurdere nesten-hendelser, og hva som kunne vært mulig konsekvens, sier Einervoll.

I samarbeid med Trainor har de utviklet et web-basert lysbue-kurs, en modul som tar en drøy halvtime. De har også utviklet en langt mer omfattende variant for ConocoPhillips, som finnes på flere språk.

I USA er det i dag strenge krav til å vurdere risikoen som er forbundet med lysbue. I 2007 kom som nevnt tilnærmingen til Norge gjennom ConocoPhillips.

Fra 2012 ble det en standard å vurdere lysbue-risiko ved prosjektering av elektroanlegg på olje- og gassinstallasjoner. De fleste oljeselskaper har pågående arbeid i forbindelse med lysbue-sikkerhet, men ikke alle har kommet like langt. Fra myndighetshold er de Norske kravene foreløpig lite spesifikke og detaljerte.

– Utgangspunktet er at det finnes IEC-standarder som dekker området med testing av verneutstyr, men ikke som dekker metodikk for å beregne

Torger Einervoll forklarer at når man har gjort disse beregningene, og har kommet frem til energien, består risikoanalysen av sannsynligheten for at det skal skje noe, multiplisert med konsekvensen. Så må man gjøre en vurdering som gjelder utformingen av anlegget i dette sannsynlighetsbildet.

– Når det skjer ulykker med lysbue, uttaler tilsynsmyndigheten (DSB) ofte at det skyldes brudd på FSE-forskriften, grunnet valg av arbeidsmetoder, verktøy og uforsiktighet, sier Einervoll.

Spørsmålet er om en kartlegging av energinivåene i utgangspunktet ville gjort at man valgte en annen arbeidsmetode. Man må gjøre en analyse av risikoen man er utsatt for.

– Dette er ikke helt intuitivt.

Det kan være veldig stor forskjell på nedstrøms, en hurtigbryter, og oppstrøms.

Disse forskjellene er det vanskelige å være bevisste uten

energieksponering, forteller Bjørn Bungum.

Det er utviklet en guide for utførelse av lysbue kalkulasjoner, IEEE1584. IEC standardene henviser til denne guiden.

– På kursene våre er vi innom kompetansebehov rundt elektriske anlegg og lysbuer.

Anleggsdokumentasjonen og sikkerhetsforskriftene er sentralt sammen med risikovurdering, arbeidsmetoder og å ha kjennskap til barrierer. Det er viktig å forstå anlegget og hvordan det blir operert, arbeidsprosessene og nødvendig vedlikehold. Det er også viktig å gå inn i hendelser og ulykker som gjelder lysbuer og berøring.

Til slutt er det avgjørende å kunne en del om utstyret, og hvilken tilstand anlegget er i.

Kompetanse står sentralt i sikkerhetsvurderingene, og å utvikle dette er fornuftig, sier Gunnar Odland.

Olje- og gassbransjen har vært en foregangsaktør på den delen av sikkerhetsarbeidet som har med lysbuerisiko å gjøre, mens annen industri og energisektoren nå begynner å tilnærme seg og se på disse spørsmålene med innledende vurderinger, slik olje og gass gjorde i 2007.

– Det ser vi positivt på, selv om det er litt paradoksalt at det skal være en slik forskjell i tilnærmingen mellom sektorer, når det handler om elektrisk sikkerhet som er en felles utfordring. Historisk sett henger det nok sammen med at det var et amerikansk initiativ, der oljebransjen har kontakter, men det er jo ingen grunn til å bli sittende fast i historikken. Over tid er det naturlig at dette smidig og effektivt blir overført til andre bransjer, mener Bjørn Bungum.

– Tilnærming til alt som har med HMS å gjøre, har hatt veldig høy prioritering innen olje og gass, og noe mindre fokus i nettbransjen. Det viser jo alt statistikken over hvor mange ulykker som skjer. Det gjelder det totale bildet, og ikke bare elektriske ulykker, sier Torger Einervoll.

41

Inntrykket er likevel at nettselskapene nå jobber hardt med HMS for å redusere forekomsten av ulykker og uønskede hendelser, og NVE følger også nøye med på dette.

– For oss er det rimelig at dette fokuset skjerpes. Mange innen industri og nettsektor har eldre anlegg, der utformingen av anlegget øker sannsynlighetsbildet veldig mye, i tillegg til at de er utført med veldig høye kortslutningsytelser. Om man har åpne apparatanlegg der man driver aktivitet, og skinnesystemer er eksponert, så er risikoen en helt annen en ved lukket anlegg. Da er det viktig å få inn risikoforståelse, og forstå konsekvensen. Hvis man i utgangspunktet tenker at det er lav spenning og mindre farlig, men det faktisk er veldig høy kortslutningsytelse, så ville nok personell med risikokunnskap opptrådd annerledes i en del arbeidsoperasjoner på anlegget.

Kanskje hadde man ikke gått inn i anlegget i det hele tatt, sier Bungum.

Gunnar Odland trekker frem et annet eksempel som belyser kompetansebehovet:

– Når du har feilen på et annet spenningsnivå enn der vernet står, har du en utfordring. Har du en lysbue, så må du inn i vern-analysen og kortslutningsberegningen for å finne ut når vernet skal løser ut, for å kunne gjøre en risikovurdering. Hvis man da ikke har testet det vernet skikkelig, og vernet ikke løser ut, så vil jo ikke lysbueberegningen stemme. Derfor tester de mye vern i olje- og gassindustrien, sier han.

Unitech registrerer nå at det er en økende interesse fra energisektoren.

– Vi er i gang med en studie for TrønderEnergi, og det er spennende. De har interessert seg for dette, og har forsket og jobbet litt med tematikken på egenhånd. Vi skal gjøre et eksempelarbeid og se på noen utvalgte stasjoner, og de skal bli kjent med regnemetodikk, tilnærming, og vår bruk av normverket, forteller Bjørn Bungum.

Gunnar Odland mener dette er på tide, for i dag er det liten bevissthet rundt dette med lysbuesikkerhet i energibran-

Nye Megger TDR 2050 feilsøker på «live» kabel!

www.megger.no // Tlf. 22 28 00 40 42 • Volt 6/7-2016

sjen, og man vet ikke om vernebekledningen vil beskytte en om det skjer noe. Man er ikke tilstrekkelig oppmerksomme på farene.

– Ved inngangen til en slik tilnærming er det nok også fornuftig å stoppe litt opp, slik at man ikke går direkte til innkjøp av veldig tungt verneutstyr eller lysbuevakt over alt. Det er viktig å få en helhetlig og kostnadseffektiv tilnærming. Innledningsvis bør man gjøre en kartlegging, slik at man er kjent med energinivåene, og ut fra dette finner ut hva man trenger. Så bør man øke kompetansenivået, ikke bare tenke ett enkelt tiltak og ensidige løsninger, sier Bungum.

Det er viktig å ha et bevisst forhold til type tiltak, og et godt kompetansenivå innen temaet.

Innledningsvis vil man vinne mye bare ved å være kjent med eksponeringsnivået man har, og finne fornuftige tiltak basert på dette.

– Det er fordeler og ulemper med ulike tiltak, og et siste alternativ er å legge anlegget dødt før man går inn og jobber.

Dette burde man kanskje gjøre mer av, sier Odland.

– Dette er selvsagt en sammensatt vurdering med tanke på kilekostnader og andre ting, men, ja, det burde være en del av vurderingsbildet, sier Bjørn Bungum.

Unitech vil kunne hjelpe et nettselskap med å finne en tilnærming til temaet. De kan bistå med kartlegging, se på deler av anlegget slik at man får en vurdering av hva det innebærer, og hva man kan få ut av det.

– Vi kan også bidra med kurs og kompetanseheving. Der har vi allerede et godt samarbeid med Trainor. Vi har lang fartstid innen dette temaet, og har erfaring med ulike tilnærminger. Det trenger ikke å starte med en stor prosess, og man kan også avklare hva energiselskapet kan gjøre selv, forteller Bungum.

– Det kan også være som en del av generelt sikkerhetsarbeid eller i forbindelse med konkrete ulykker, der man kanskje vil belyse hva som har skjedd, eller utrede hva som kunne ha skjedd med endrede omstendigheter, avslutter Torger Einervoll.

■

– Wavins produkter velges av dem som kjenner oss, fastslår Heiko Heincken, distriktsleder El & Tele i Norsk Wavin. – Mens dem vi aldri har kontaktet, kan umulig kjenne oss. Og derfor handler de ikke med oss heller.

Sluttbrukerne er viktigst Så for å kunne gjøre en god jobb i bransjen, mener Heiko at han må være nært tilknyttet sluttbrukerne.

– Det er i kontakten med dem jeg får oversikt over behovene som finnes der ute, og det er først da at jeg kan komme med gode råd og forslag til løsninger, påpeker han.

– Innenfor området jeg jobber med, el og tele, er det en jungel av produkter, fortsetter Heiko. – Og det er vi som må ut å fortelle hvorfor Wavins løsninger vil fungere godt for akkurat den kunden og akkurat det prosjektet.

Bedre og billigere Som eksempel på dette forteller Heiko om en kunde som trengte en spesiell skjøtemuffe. Det fantes en rekke løsninger og

kvaliteter på markedet allerede, men etter en nøye gjennomgang med kunden kom Wavin opp med et spesialprodukt som både var bedre, mer slagfast og billigere enn andre løsninger.

– I tillegg var produktet vårt også enkelt å installere, montere og remontere, og vi leverte det med 25 års garanti, smiler Heiko.

Wavins ansikt utad – Det er altså meget viktig at vi blir godt kjent med kundene våre, konstaterer Heiko Heincken. – Så når jeg ringer opp kunder jeg aldri har hilst på før, inviterer jeg alltid meg selv til et besøk hos dem. Dermed får kundene et ansikt hos Wavin å forholde seg til.

Og ved å personifisere Wavin på denne måten, skaper vi etter min mening enda bedre ... ... nærhet til kundene

Water management | Heating and cooling | Water and gas distribution | Waste water drainage | Cable ducting

07 Media Innhold. Foto: Ingeborg Øien Thorsland.

– Det viktigste for meg er å kjenne deg!

KUBE

Statnetts sommerpro Hvert år tilbyr Statnett seks studenter muligheten til å jobbe med det tverrfaglige sommerprosjektet KUBE, som starter i juni og går over syv uker. Årets gruppe har hatt en tverrfaglig og krevende problemstilling som de har undersøkt, skrevet om og presentert for hele Statnett, inkludert konsernledelsen.

Årets KUBE studenter fra venstre, Sara Ambjørndalen, Snorre Thorssønn Borgen, Andrea Larsen Torjussen, Jonas Frium Opedal, Julie Larsen Gunnerød, Tommy Haugen.

– Hvorfor søkte du på KUBEprosjektet?

– Jeg har møtt Statnett flere ganger gjennom karrieredager på NTNU, og de har klart å profilere seg veldig godt. Jeg studerer energi og miljø, med spesialisering innen elkraft, så dette er svært relevant for meg og mine studier, sier Sara.

– Jeg studerer industriell økonomi på universitetet på Ås.

KUBE har jo vært arrangert en stund, og har blitt lagt merke til blant studentene. Det er en gylden mulighet å få være med på et slikt tverrfaglig sommerprosjekt, mener Tommy.

Gruppen på seks studenter har tatt for seg plassering av 44 • Volt 6/7-2016

vindkraft i det nordiske kraftsystemet etter 2021, og hvor det er mest hensiktsmessig å plassere denne vindkraften.

KUBE har søkt å løfte øynene fra nasjonale landegrenser og opp på et nordisk nivå. Med dette som utgangspunkt har de formulert en problemstilling.

– Har dere lært noe nytt om energibransjen?

– Vi har gått inn og fått se hele kraftbransjen fra et veldig nytt perspektiv. I akademia lærer man det teoretiske, men nå har vi fått oppleve bransjen fra innsiden, forteller Tommy.

– Jeg har fått et mye tydeligere innblikk i de forskjellige aktørene, produsentene,

nettselskapene, distributørene, og hva slags roller og perspektiver de har. På skolen lærer man at forbruk må være lik produksjon, men vi har sett alle leddene, og det har vært spennende. Jeg skjønte det tekniske i det, men visste ikke hvordan det ble utført i praksis, sier Sara.

Gruppen forteller at Statnett har vært rause med å dele fagkunnskapen sin, og dette har vært viktig for å få mest mulig faglig tyngde inn i rapporten.

– Vi begynte med en faglig intro-uke der vi fikk mye faglig input om det nordiske kraftsystemet, så reiste vi på en ekskursjon til Sverige og Finland, og i ettertid, når vi

virkelig begynte å jobbe med rapporten vår, har vi ikke hatt noen problemer med å få faglig input her på huset. Vi har også søkt litt utenfor, utdyper Tommy.

– Hvordan har dere gått frem for å løse oppgaven?

– Som nevnt, fikk vi en faglig plattform i starten. Deretter har vi jobbet litt forskjellig. Noe av arbeidet har foregått gruppevis, men vi har hele tiden hatt et felles dokument som alle har sett inn i. Men det er jo vanskelig at seks personer skal jobbe med alt samtidig, sier Tommy.

– Vi brukte ganske lang tid, og tenkte mye på problemstillin-

osjekt for studenter Vi har gått inn og fått se hele kraftbransjen fra et veldig nytt perspektiv. I akademia lærer man det teoretiske, men nå har vi fått oppleve bransjen fra innsiden.

Tommy Haugen

Jonas Frium Opedal, Julie Larsen Gunnerød og Snorre Thorssønn Borgen.

gen. Hvordan vi kunne lage en best mulig problemstilling for å skrive en god oppgave. Da fikk vi mange innspill fra trainee-ene også. Og etter ekskursjonen måtte vi også avgrense problemstillingen litt, fortsetter Sara.

KUBE-gruppens problemstilling ble ”Hvordan kan felles løsninger bidra til en mer samfunnsøkonomisk plassering av ny vindkraft i Norden etter 2021?”. Det er en veldig kompleks og krevende problemstilling, for det har vært mange planer i de nordiske landene frem til 2020. Og nå har disse studentene altså sett på hvordan man kan legge premissene videre.

– Det har vært viktig at vi skal føle eierskap til oppgaven, og det skal være rom for å utforske det vi har et engasjement for, forteller Sara.

– Ja, gruppen har jo en bred fagbakgrunn: to som studerer industriell økonomi, en statsviter, to fra energi og miljø,

og en som studerer samfunnsøkonomi. En svært tverrfaglig gruppe. Det er essensielt å fange alles interesser inn i problemstillingen og rapporten, sier Tommy.

– Hvordan har det fungert? Har det vært mange diskusjoner?

– Vi har hatt mange diskusjoner, men det er bra for å få lufte idéene. Det er naturlig at i en så tverrfaglig gruppe, ser vi på ting med forskjellig utgangspunkt.

Jeg kan ha en politisk eller statsvitenskapelig oppfatning av et konsept, mens en ingeniør vil se på det helt annerledes. Dette gjør det spennende, og jeg har lært utrolig mye, sier Andrea.

– Og dette gjør rapporten vår veldig verdifull også, for når man kommer inn på poenger, har vi klart å reflektere dem på mange forskjellige måter, skyter Tommy inn.

– Er det noen av dere som ønsker å jobbe i energibransjen fremover da?

Samtlige rekker opp hånden.

– Her har KUBE altså klart å tenne gnisten i oss alle, smiler Tommy.

– Julie, du er samfunnsøkonomen i gruppen. Hvordan er din opplevelse av dette?

– Selve oppgaven vår har jo hatt et veldig samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi har samlet ingeniørperspektivet og det politiske perspektivet i en samfunnsøkonomisk vinkling.

Plasseringen vi leter etter i Norden skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Man tar hensyn til både system, politikk, samfunn og bedriftsøkonomi.

Alt i den potten blir samfunnsøkonomien, sier hun, og fortsetter:

– Det har vært nyttig å ha den samfunnsøkonomiske analysen som metodisk verktøy. Vi har klart å kommunisere godt i gruppen. Vi gjorde et grep innledningsvis, der vi hadde korte innledningsforedrag for hverandre, og introduserte vår egen fagbakgrunn, og hva vi kunne bidra med. Det tror jeg var lurt for å legge premissene for både den enkeltes perspektiv og samarbeidet videre. ■

– Jeg studerer industriell økonomi på universitetet på Ås. KUBE har jo vært arrangert en stund, og har blitt lagt merke til blant studentene. Det er en gylden mulighet å få være med på et slikt tverrfaglig sommerprosjekt, mener Tommy Haugen.

45

Leverer prefabrikert datasenter til Nepal

Coromatic er den ledende leverandøren av løsninger for kritisk infrastruktur, som datasentre. Coromatic sørger for at kundenes virksomhet fungerer uten avbrudd gjennom å sikre tilgang til strømforsyning og datakommunikasjon. Selskapet kan ta et helhetlig ansvar fra strategi og design til integrasjon, vedlikehold og drift av kritisk infrastruktur. Kunder er datasentre, sykehus, industri, offentlige etater og hovedkontor.

Coromatic har ca 580 ansatte i Norden og har pr i dag levert løsninger til over 50 land. Coromatic eies av EQT, i tillegg til medarbeidere.

Ncell Pvt. Ltd. Har hatt virksomhet i Nepal siden 2004 da de var den første private mobiloperatøren i landet.

Selskapet inngår i Axiata Group Berhad, et av Asias ledende telekomselskap. Axiata har virksomhet i ti land, har over 25 000 ansatte og ca 290 millioner kunder.

46 • Volt 6/7-2016

Coromatic International har levert ett nytt prefabrikert datasenter til den nepalske telekomoperatøren Ncell. Datasenteret skal støtte det Axiate-eide selskapet Ncell sin omfattende utbygging av mobilnettet i landet.

Kontrakten, som har en verdi på ca 80 millioner kroner, er en milepæl i den globale satsningen som Coromatic gjorde i 2015 gjennom etableringen av Coromatic International.

Siden 2011 har Coromatic bygget to datasenterløsninger for Ncell i Nepal. I tråd med at behovet for mobil data øker i Nepal, har det nye datasenteret høyere kapasitet og er dobbelt så stort som de to første.

– Nepal er et av de land i verden hvor behovet for mobildata øker raskest, og befolkningen tar raskt i bruk fordelene ved mobile tjenester.

For å støtte utviklingen er vi fornøyde med å få nok et Coromatic-bygget datasenter på plass. Med bakgrunn i det økende behovet, og utfordringer grunnet infrastruktur og geografiske forhold, er det helt avgjørende at våre datasentre er meget robuste både når det gjelder konstruksjon og teknisk tilstand, sier Andras Pali, CTO i Ncell. Den ødeleggende

jordskjelvet i 2015 bevisste at våre datasentre som er bygget av Coromatic tålte selv de mest ekstreme belastninger.

Datasentret leveres nøkkelferdig. Coromatic har tatt fullt ansvar for prosjektet, fra anleggsarbeid og tilrettelegging av selve lokasjonen, til leveranse av et fullt fungerende datasenter på plass i Pokhara i Nepal.

– Vi er stolte over den fornyede tillit som Ncell har gitt oss i Nepal. Det nye datasentret er et meget godt eksempel på hvordan vi leverer vår spesialistkunnskap, i kombinasjon med en prefabrikert og robust løsning, til en region med store gegrafiske utfordringer, sier Anders Tollsten, VD for Coromatic International. ■

Det nye datasentret er et meget godt eksempel på hvordan vi leverer vår spesialistkunnskap, i kombinasjon med en prefabrikert og robust løsning, til en region med store gegrafiske utfordringer, sier Anders Tollsten, VD for Coromatic International.

Nettanalyse i særklasse q Nemo 96 D4-Le har store og solide tilkoblingsklemmer, inntil 4mm2 for spenningstilkobling og 6mm2 for strømtilkobling. q Instrumentet har potensialfri utgang for puls eller alarm (f.eks. jordfeil). q Kommunikasjon via ModbusRTU. q Nemo 96 D4-Le er videreutviklet med tanke på å fylle kravene som REN beskriver i sitt RENblad 6025 Versjon: 2.1 for nettstasjoner.

Tar for seg viktige parameter når det gjelder spenningskvaliteten, så som: n Langsomme spenningsvariasjoner n Hurtige spenningsvariasjoner n DIPS og SWELLS

Elteco AS, Floodmyrveien 24, Porsgrunn telefon: 35 56 20 70, e-post: firmapost@elteco.no www.elteco.no

n Spenningsavbrudd n Spenningsasymmetri n Spenningssprang n Flimmer 47

Strømnettet er klart for elbilene Strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030, viser beregninger NVE har utført.

Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.

– For å redusere utslippene fra veitrafikk, er det nødvendig med langt flere nullutslippsbiler på veiene enn vi har i dag.

Elbiler er både energieffektive og klimavennlige, og i 2030 kan halvparten av person- og varebilen gå på strøm.

Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å

levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE. Det antas at for å få 1,5 millioner elbiler, eller rundt halvparten av person- og varebilene, i 2030, må det aller meste av nybilsalg fra 2025 være nullutslippsbiler.

Disse bilene vil til sammen bruke rundt fire TWh strøm, noe som tilsvarer kun tre

Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.

48 • Volt 6/7-2016

prosent av det norske strømforbruket.

En viktig forutsetning for at elbilene ikke skal føre til problemer for strømnettet eller til høye nettkostnader for strømkundene, er at ladingen fordeler seg utover døgnet.

– Vi har et kraftsystem som takler elbilene vi har i dag, og vi er godt rustet for en ytterligere overgang til elektriske person- og varebiler.

Tall NVE har hentet inn, viser at mye av elbil-ladingen i dag skjer på natten. De nye smarte målerne som skal installeres hos alle strømkunder, gjør det mulig å lade bilen når strømmen er rimelig og belastningen på kraftsystemet lav, understreker Skrivarhaug.

Nettselskapene er pålagt å ta hensyn til forventet forbruksutvikling når de fornyer strømnettet, og de må også ta

hensyn til elbillading når de bytter ut gamle komponenter som kabler og transformatorer.

I rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet», peker NVE på at det kan oppstå lokale utfordringer. Dette vil typisk være på steder med svakt nett, eller i områder der mange lader elbilene sine samtidig. Slike utfordringer kan blant annet oppstå i hytteområder.

Det norske strømnettet er langstrakt, og enkelte steder kan det forekomme problemer med spenningskvalitet og kapasitet. Vi forventer at nettselskapene er i forkant av utviklingen, men vi ser at strømkunder med kraftige såkalte enfaseladere må være forberedt på å tilpasse seg kapasiteten i lokalnettet, sier Anne Vera Skrivarhaug i NVE. ■

Hos Color Line Cruises får dere alt – og alle – samlet på ett sted

ALT SAMLET PÅ ETT STED

• • • • • • •

Møterom med havutsikt Populære gruppeaktiviteter Lekre lugarer Internasjonale show Spa og trening Taxfree-shopping 12 barer og restauranter

DE STØRSTE OPPLEVELSENE

Nyt et bugnende julebord i Grand Buffet og julehandel til taxfree-priser. Opplev i tillegg live-musikk, disko i flere etasjer og show av høy internasjonal klasse.

DE MEST FORNØYDE KUNDENE

Over 97 % av Color Line sine konferansegjester er fornøyde og ønsker en ny tur. Vårt moderne konferansesenter på 1 600 m2, byr på lyse og fleksible møterom for små og store grupper – fra seks til 500 personer.

Kontakt oss i dag for omvisning eller tilbud! colorline.no/julekonferanse | 815 00 860

Sikker kutting av kabel Demo og spesialpris på sikkerhetskabelkuttere SSA85, SSA95 og SSA120 på REN Teknisk konferanse 2016! Kuttere iht REN-norm 1304 09. – 10. nov på Gardermoen

Intercable SSA120 el.nr 8810452 Kan kutte kabler i spenningssatt anlegg. Settet er ideelt for kutting av kobber- og aluminiumskabler opp til maksimum ø120 mm (60kV). Kuttekraft 123 kN. I settet inngår standard kuttehode ø120 mm, 10.5 m slange, jordspyd, pumpe og solid plastkasse/ hjulkoffert for enkel transport. Settet består av kvalitetskomponenter med lav vekt og kompakt design. Mål 800 x 450 x 360 mm. Vekt 28 kg. Tilleggsutstyr isolerstang m/ jordingsklemme.

www.nortelco.no

COMEX

Vurderer Skandinavia og Norge UPS-produsenten COMEX har hovedkontor i Gdansk, Polen, og har markedsandeler i en rekke land.

Nå ser de mot Skandinavia, og ønsker å distribuere UPS-løsninger til kunder i Norge på linje med Eaton, Schneider og andre etablerte aktører.

– Vi har planer om å delta på flere internasjonale messer denne høsten: i Kroatia, Bulgaria og Hviterussland. Neste år planlegger vi å reise på messe i Norge, sier Michal Wasilewko i Comex.

Selskapet ble etablert i 1987, og fra starten solgte de UPS-løsninger fra store, kjente merker som APC, Eaton og Emerson. I 1995 inngikk de samarbeid med sveitsiske Cover Energy.

– Vi har bygd en veldig sterk posisjon i Polen med UPS-produktene, og vi er representert innenfor industri, medisin, myndigheter og finans. Vi er leverandør til 50 % av polske banker og forsikringsselskaper, sier Michal Wasilewko, som er Development Department Manager i selskapet.

I fjor kjøpte de opp sveitsiske Cover Energy, og ble produsen50 • Volt 6/7-2016

ter av UPS-er. De har fabrikker i Kina, der all produksjon foregår.

– Vi tilbyr utstyr for eksisterende bygninger. Vi selger ikke små UPS-er under 1 kVA. Der er konkurransen veldig stor, og marginene lave. Vi fokuserer på spesifikke UPS-er for store kunder, i størrelsen 1–600 kVA, forteller han.

For tre år siden bestemte de seg for å utvide virksomheten også utenfor Polen, og nå er de representert i tolv land.

– Disse selskapene er våre distributører, og år for år får vi stadig bedre posisjoner. Så langt

har vi ingen distributører i Skandinavia, men det ønsker vi oss. Det neste steget vil være dette markedet, sier Wasilewko.

COMEX har UPS-er på 1–200 kVA på lager i Gdansk, og det er bare en drøy ukes levering på disse. Større UPS-er importeres fra Kina.

Selskapet har rundt 50 ansatte, og av disse er 30 ingeniører.

– Vi har planer om å delta på flere internasjonale messer denne høsten: i Kroatia, Bulgaria og Hviterussland.

Neste år planlegger vi å reise på messe i Norge, forteller han.

Michal Wasilewko forteller også at de i år gjør noen forandringer i prisene, for de erfarer at produktene er litt dyre for kunder i utlandet.

– Vi doblet salget i fjor, men vi kan ikke hvile på laurbærene, fordi konkurrentene er årvåkne.

Kvaliteten på produktene vil være den samme, men prisene vil senkes med rundt 10 %. Vi har så stort lager at denne endringen ikke får noe å si for leveringen til kundene. Vi gjøre små endringer fra produkt til produkt, og prøver å utvikle oss hver måned, avslutter han.

■

EPQ

Eksperter på nettkvalitet Selskapet EPQ holder til i Gdansk, Polen, og har løsninger for overharmoniske strømmer og spenninger fra elektronisk utstyr i lavspenningsanlegg. Dette er aktuelt i dag, med mye forskjellig elektronisk utstyr i lavspentnettet. Vi møtte Marek Juraszek og styreformann Wojciech Kiryluk. De ser Norge som et spennende marked.

Konsekvenser av overharmoniske strømmer og spenninger fra elektronisk utstyr i lavspenningsanlegg Dagens elektriske anlegg inneholder en stor andel forbrukerutstyr og komponenter som er basert på elektronikk. Elektronikken genererer overharmoniske strømmer og spenninger grunnet ulineære strømkarakterstikker, som blant annet kan medføre overlast og skade på elektrotekniske installasjoner. I mange tilfeller kan de harmoniske strømmene bli så store at det må tas hensyn til ved dimensjonering av elektriske installasjoner.

Styreformann Wojciech Kirylu og Marek Juraszek vil forbedre strømkvaliteten og bidra til energibesparelser. Og ser Norge som et spennende marked.

– Selskapet ble etablert i 2011 med støtte fra EUs finansieringsprogram, og har COMEX som hovedaksjonær og viktig forretningspartner, forteller Wojciech Kiryluk.

Hovedoppgave er å forbedre strømkvaliteten og bidra til energibesparelser.

– Vi jobber med å finne de mest effektive løsningene. Vi utfører målinger, diagnoser, konsultasjoner, og basert på dette, tilbyr vi det beste utstyret.

Vi har også et viktig samarbeid med universitetene, for vi er veldig engasjerte i utdanning og kompetanse rundt strømkvali-

tet. Generelt er det for lav kunnskap om dette i Polen. Vi deltar på seminarer, paneldebatter, og er aktive i markedet. Dette er en del av forretningsaktiviteten vår, sier Juraszek.

til harmonisk innhold, ubalanse i spenningen, spenningsfall og –variasjoner.

De tilbyr også kundeleveranser, installasjon og kundesenter. ■

Målinger de tilbyr i forbindelse med strømkvaliteten er knyttet

ENSTO LEVERER ET BREDT UTVALG AV UTSTYR FOR SJØKABEL ENSTO har årelang erfaring med å designe skjøtesett og endeavslutninger for alle mulige typer sjøkabel. Slik at du som kunde skal bruke minst mulig energi på å finne og sette sammen riktige produkter.

Vi kan levere alle relevante skilttyper for sjøkabelanlegg, våre skilt er laget etter Kystverkets forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger.

Gå inn på www.Ensto.no og last ned vår Utstyr for sjøkabel- brosjyre, for mer informasjon, eller for å ta i bruk Ensto Selecto som vil hjelpe deg med å finne riktig kabelutstyr til din kabel.

51

Spesialister på kabelutstyr ProCab har siden starten av år 2000 med suksess holdt seg til en smal nisje: kabelskjøter, endeavslutninger, kabelklammer og tilbehør til dette. I selskapet jobber mennesker med lang og omfattende erfaring fra energibransjen, og det kommer godt med når de lager detaljerte monteringsanvisninger for produkter til et bredt spekter av kabelprodukter.

Vi skal klare oss i mange år fremover på det som vi er forespeilet allerede, sier Terje Falla og Per Lund.

Terje Falla startet selskapet sammen med Inge Århus ved årtusenskiftet, og er daglig leder.

Per Lund kom inn som markedssjef i 2005. Begge startet de sine karrierer i 1973, Terje i Asker e-verk og Per i Drammen energiverk. Gjennom innholdsrike karrierer jobbet de sammen i flere perioder i andre selskaper, før Terje fikk overtalt Per til å begynne i ProCab. Per innehar Installatør-autorisasjon for både LSP og HSP. Etter et trangt oppstartsår med 800 000 i omsetning og et minimum av lønn, har firmaet hatt en jevn økning, med noen gode hopp innimellom.

– Hele tiden har vi hatt minst to ben å stå på. Nå stammer 40 % av omsetningen fra offshoreog skipsinstallasjon, og 60 % fra energiverk, entreprenører og industri. Det går i kabelskjøter og endeavslutninger 1–36 kV, kabelklammer, verktøy og tilbehør til dette. Det er i hovedsak det vi jobber med. Vi 52 • Volt 6/7-2016

er ganske smale, men gode på det vi gjør, sier Per Lund.

– For eksempel har de aller fleste oljeplattformene i Nordsjøen kjøpt kabelskjøter av oss, som vi har spesialdesignet for denne bransjen og for de kablene som brukes der. Det vi har lært av offshore-produkter, har vi kunnet bringe inn i landmarkedet, forteller Terje Falla.

Det stilles stadig strengere krav til materiell brukt på land, og mye av dette er arvet fra oljeindustrien.

– REN vil for eksempel komme med et krav til nettstasjonene som blir bygget i Norge, at det skal være halogenfritt og selvslukkende materiale. Der har vi produkter ferdige til fordi vi har jobbet innenfor offshoreindustrien. Dette blir et veldig viktig moment for oss fremover, sier Lund.

– Ja, det kommer mer og mer.

For bygningsindustrien har de

samme utfordringene når det gjelder brann, som offshoreindustrien har hatt. Skipsindustrien er heller ikke fritatt for dette. Det omsettes veldig mange gamle båter med gammel PVC-isolert kabel. Det handler om at branner ikke skal spres med kabel, og at om kabelen brenner, skal det ikke spres giftstoffer. Det har offshoreindustrien lært oss mye om, fortsetter Falla.

Med de ansattes bakgrunn fra e-verk har ProCab kunnet bruke den praktiske kunnskapen som basis for alt de har gjort.

– Jeg tror vi var de første i Norge som laget montasjeanvisninger i fargebilder, hvor vi gjennomgikk hver enkelt montasje av endeavslutning og skjøt i detalj, trinn for trinn, med bilder som var helt identiske med det som skulle gjøres ute i grøfta. Det tror vi har betydd mye underveis, sier den daglige lederen.

I dag har de en god omsetning som holder godt liv i 8–10 mennesker, og de tror at de fortsatt har en god fremtid foran seg, for nå begynner det virkelig å ta av, og da særlig mot offshore-industrien.

– Man ser på det konseptet med kabelskjøting som aktuelt når gjelder bygging av oljeplattformer. Man bygger moduler på forskjellige steder, og så har man et sentralt sted hvor man setter sammen disse modulene, og da er det en fordel å ha lagt kablene på forhånd, og så må de spleises på det aktuelle samlingspunktet.

Da blir det behov for veldig mye kabelskjøter, som vi har i programmet allerede, og har gode referanser og testdokumentasjon på, forteller Terje Falla.

– Hver av disse kabeltypene krever en egen montasjeanvisning, for alle kablene har forskjellig struktur og oppbygging. Det legger vi mye vekt på, og det har jo bakgrunn i at vi har jobbet med kabel- og kabelutstyr

helt tilbake på 70-tallet. Den gangen var det et håndarbeid å jobbe på et e-verk, og det var ganske mye arbeid og kompetanse forbundet med en skjøt den gangen, sier Per Lund.

ProCab kunne hatt mange flere komponenter og produkter i porteføljen, linjemateriell og annet som de også har kunnskap om, men de ønsker å rendyrke sin smale nisje.

– Selv i dag har vi forespørsler på, og leverer i ikke ubetydelige mengder, overgangsskjøter.

Fordi vi sitter med den gamle kunnskapen fra 60–70-tallet som handler om papirisolerte oljekabler, så lager vi fortsatt i dag detaljerte montasjeanvisninger til skjøter av den type kabel mot ny kabel. Det krever betydelig kompetanse. Færre og færre ute i felten kan noe om det lenger, forklarer Falla.

Det kommer stadig nye utfordringer og spesialutførelser, for ingen kabler er like. Det er forskjellige armeringer, nye isolasjonsmaterialer, oppbygginger og egenskaper innen brann, tetting og isolasjon.

– Av nyheter kan vi nevne de tre-polede skjøtekontaktene for 24 kV, 500 A, ganske store energimengder som du da kan plugge sammen med en stålkonstruksjon av en skjøtekontakt. Denne modellen har vi fått inn på lager. Dette produktet er tenkt for tre markedsområder: provisorisk skjøting av kabler for energiverk, tunneldrift med høyspentmaskiner som borrer i fjell og land-strøm for skip, forteller markedssjef Lund.

– I tillegg har vi kabel-nedføringskanalen i stolper, som har vært en suksess. De energiverkene som har prøvd den, har vært begeistret. Men ting tar tid.

Kundene er godt vant til løsningene de har brukt i mange år, og bransjen er relativt konservativ, uten at det er noe galt i det. Det er faktisk også positivt, for det gir lange og stabile avtaler for leverandørene, fortsetter han.

ProCab er veldig bevisste på at det de driver med, for det handler om infrastruktur, og det må man ta på høyeste alvor.

– Dette minner vi også kundene på, og det er ikke alltid det lønner seg å gå for billigste løsning. Man bør ha produkter som man har erfaring med og har tillit til. Når vi henter inn og distribuerer produkter fra utlandet, bruker vi all vår kompetanse til å vurdere dette,

sier Terje Falla.

– Nesten alt av produktutvikling på kabelsiden, særlig skjøter og endeavslutninger, blir laget kun til e-verkskabel (Pexkabler).

I Norge har vi jo et stort kundespekter av annen industri, som har andre typer kabler, der disse montasjeanvisningene som er utarbeidet for e-verk overhodet ikke passer. Det er blitt litt av vår spesialitet. Vi lager anvisninger til de kablene som finnes i spesialmarkeder i Norge, sier Per Lund.

Når de introduserer nye produkter, så får de dem testet på Sintef. De har flere ganger gjort tester for ProCab i henhold til internasjonale normer, på de kablene de jobber med.

– Dette har vært utfordrende og krevende, og noen ganger har vi bodd i Trondheim i ukesvis for å følge prosessen. Nå har vi en ny skjøteprosedyre for brannsikker kabel som nærmest er ferdig testet på Sintef etter ny europeisk standard. Den er vi nå sikre på kommer i mål, forteller Terje Falla.

Mye av det de gjør er skreddersøm. De får datablader fra kabelprodusenten, og så må de studere disse, og finne en riktig løsning på skjøt eller endeavslutning for denne kabelen. Da lager de et eget navn på den skjøten, som gjenspeiler bruken og hvilken kabel den skal benyttes på. Det er et vidt spekter.

– Alle våre montasjeanvisninger er vår bibel og vår eiendom, sier Per Lund.

Lund forteller også at de i 2015 ble litt nervøse for hva som ville skje i offshore-markedet, med lave oljepriser og færre investeringer.

– Den oppfatningen har snudd, for vi har sett at mye blir bygget i Korea og kommer til Norge. Dette har det vært en del feil og mangler ved, som vi må inn og rette med vår kompetanse og vårt materiell, sier han.

– Når det gjelder elektro og kabler på offshore-prosjekter, kommer det inn forholdsvis seint. Vi kommer inn på halen til prosjektene. Når vi ser nedgangen i markedet, så er ikke halen ute av markedet enda. Og innen halen er ute av markedet, så tror vi bestemt at markedet er på vei opp igjen. Så vi skal klare oss i mange år fremover på det som vi er forespeilet allerede, sier Terje Falla optimistisk. ■

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater.

Vi kaller det Energized Engineering– du får det hos Rejlers. rejlers.no

Nytt fra bransjen

Rob Whyte

Jon-Helge Rysjedal er ansatt som ny Adm Dir for Alstom Nordics. Alstom har utnevnt Rob Whyte som ny administrerende direktør for Alstom Nordics, basert i Stockholm. Rob Whyte var tidligere administrerende direktør for Regional og Intercity i Alstom Storbritannia og Irland.

"Jeg er veldig begeistret for denne muligheten til å lede vår virksomhet i Norden. Bransjen er i endring mot mer bærekraftige løsninger, noe som reflekteres særlig i vårt rullende materiell tilbud, samt våre infrastruktur- og signalløsninger. Alstom er et selskap som fremmer innovasjon, og jeg ser mange muligheter til å utnytte vår erfaring fra jernbanebransjen og bevege oss mot en utvidelse av transport infrastruktur i Norden", sier Rob Whyte.

Rob Whyte startet i Alstom for 23 år siden som lærling hos Alstom parallelt med sine universitetsstudier innen Engienering.

Han jobbet først i Alstom Grid, deretter sluttet han seg til et rullende materiell leasingselskap og ledet sin egen virksomhet i noen år, før han igjen gikk tilbake til Alstom Transport for 8 år siden. Frem til nå har han vært administrerende direktør, Regional og Intercity hos Alstom Storbritannia og Irland, hvor en av hans oppgaver var å lede vedlikeholdet av Pendolino flåten som brukes av Virgin Trains på West Coast Main Line, en av de største Alstom vedlikeholdskontrakter i Europa. Rob har også ledet Alstoms vellykkede anbud på Nottingham trikk og Crossrail infrastruktur i London.

I tillegg er Björn Asplund, for tiden kundedirektør i Sverige og administrerende direktør i Motala Train AB, utnevnt til administrerende direktør for Alstom Sverige.

er ny regionsjef i Rittal AS. Vi er meget fornøyd med å kunne presentere Rysjedal som vår nye regionsjef for Vest Norge. Han vil få det totale ansvaret med å følge opp Rittal sine eksisterende og nye kunder. Rysjedal vil styrke oss med sitt nettverk og kjennskap til regionen. Han har lang erfaring fra elektrobransjen både på grossistsiden og leverandørsiden.

-Jeg håper at jeg med min bransje- og salgs erfaring kan være med å utvikle Rittal i regionen, og ser frem til å starte arbeidet med en av markedets sterkeste merkevare. Markedet er preget av hard konkurranse, kundenes krav til produktkvalitet, leveringspresisjon og kompetanse er større en noen gang, dette medfører at vi som leverandør må ha en organisasjon som er godt synkronisert om hva som forventes av oss som leverandør.

Jeg føler allerede god tilhørighet til en veldig bra kultur og ser virkelig frem til å være med på laget fremover.

Rysjedal startet hos Rittal den 1. august 2016.

Svein Arnesen overtar som ny prosjektdirektør for Eliaden. I mer enn 35 år har han arbeidet med salg- og markedsføring, blant annet i elektrobransjen. De siste 15 årene han har vært ansatt i Nelfo som salgssjef i fagtidsskriftet Elmagasinet. Arnesen har et stort nettverk i elektrobransjen. Han er godt kjent med Eliaden, både som utstiller og som en del av salgsteamet for Eliaden de siste årene.

Selv om tidligere Eliadesjef Svein Hjelmås ikke lenger ønsker å ha totalansvaret for Eliaden, skal han fortsatt arbeide med salg og utstilleroppfølging i Eliadeteamet.

Med Hjelmås i spissen ble målsettingen om 20 000 besøkende nådd på årets arrangement.

- Årets Eliade fikk et skikkelig løft. Antall besøkende økte med mer enn 20 %.

Trenden de siste årene med sviktende besøkstall er snudd. Her har Eliade-teamet med Hjelmås i spissen gjort en kjempejobb. Ufordringen er å ta denne utviklingen enda et trinn, sier Arnesen, som opplyser at 60 utstillere allerede har meldt seg på til neste Eliade.

- Det er en pangstart for det som skal skje om knapt to år. Alt ligger til rette for et enda større og bedre arrangement i 2018.

54 • Volt 6/7-2016

Nye produkter

Klemmeserien PTS 4

Den nye klemmeserien PTS 4 fra Phoenix Contact har en kompakt og vinklet byggform som sparer mye plass.

Spesielt ved kablingssystemer i gulvet er den vinklede ledertilførselen etterspurt.

Fronttilkoblingen åpner for kabling også der plassen er begrenset. Opptil fire ledere kan kobles til med push-intilkoblingsteknikken, raskt og enkelt. Kablingen foretas enkelt og uten bruk av verktøy med ledere med endehylser eller entrådede ledere. De opptil fire funksjonssjaktene gir også god

Strømmålere for både AC- og DC-strømmer

fleksibilitet ved potensialfordelingen av for eksempel trefasesystemer eller ved testing. Samtlige klemmer har i tillegg et prøveuttak.

Klemmeserien består av to-, tre- og firelederklemmer med jordingsklemmer som alle har samme profil.

Klemmeserien utmerker seg i tillegg med store merkemuligheter. Samtidig benyttes det enhetlige systemtilbehøret Clipline complete, som reduserer logistikkostnadene. www.phoenixcontact.no tlf. 22 07 68 07

Det nye CMS strømmålersystemet fra ABB, er et genialt system som gir full oversikt over strømforbruk ned på fasenivå.

CMS har kommunikasjon på 2 tråds MODBUS. Kontrollenheten CMS 600 kan tilkobles 64 sensorer og innhenting av data fra alle sensorene går på under et sekund. CMS strømmåleren passer perfekt til overvåking av viktige kurser.

CMS har gode alarm- og

lesemuligheter fra MODBUS noe som gjør at du kan få nøyaktig overvåking. Den gir rask og enkel konfigurasjon og har sensorer med grenseverdier på 20, 40, 80 og 160A AC/DC, og nøyaktighet på 10mA. På grunn av den kompakte utførelsen er den plasseringsvennlig og enkel å montere på både automatsikringer, jordfeilautomater, DIN-skinne eller på kabel.

www.abb.no/automasjonsproduter, tlf. 22 87 45 40

Energieffektivt kjøleaggregat for mindre IT-applikasjoner

Rittal lanserer et nytt energieffektivt kjøleaggregat for mindre IT-installasjoner. Nye LCU DX er utviklet for miljøer med tapseffekter fra 1-6,5 kW og supplerer Rittals allerede brede sortiment av IT-produkter.

LCU DX (Liquid Cooling Unit Direct Expansion) er beregnet for montering I TS IT rack eller I Rittal Micro Data Center og er 56 • Volt 6/7-2016

tilgjengelig i to effektklasser, 3 kW og 6,5 KW. Hver størrelse har også en redundant versjon.

LCU DX-løsningen består av en enhet med turtallsregulerte EC-vifter (børsteløse DC-motorer), samt en inverterstyrt kompressor for utendørsbruk. Den interne enheten er plassbesparende installert på siden av en 800 mm bred TS IT kapsling eller i Micro Data Center.

Kjølingen støtter den klassiske "framsiden til baksiden" luftreguleringen av 19”-installasjoner. Kald luft blåses foran utstyret og suges inn av viftene til den bakre delen. Den oppvarmede luften føres så gjennom varmeveksleren for rekjøling. Løsningen med en intern og en ekstern enhet betyr at serverrommet unngår både spillvarme og støy.

Den redundante versjonen har to eksterne enheter og en intern enhet som inneholder en varmeveksler med to kjølekretser, to strømforsyninger og to separate kontrollsystemer. Det øker sikkerheten i IT-miljøer som behøver å kjøre døgnet rundt.

Alle feilsignaler overføres direkte til Rittal CMC III overvåkingssystem.

LCU DX konsoliderer Rittals sortiment av kjøleaggregat for lavere effekt. Ved behov av høyere kjøleeffekt, tilbyr Rittal kjøleaggregat fra eksempelvis LCP CW eller DX-seriene med kjøleeffekt på opptil 50 kW per rack. www.rittal.no, tlf 969 02 176

Skalljakke med ekstrem slitestyrke

Funksjonalitet, passform og innovative løsninger er stikkord for L.Brador, som lanserer to nye skalljakker til høstens sesong.

Skalljakken 9001 er spesielt utviklet til premiumkunden som ønsker en skalljakke med ekstrem slitestyrke. Skalljakken 906P har samme passform som 9001, men har et annet materialvalg og kommer til en lavere pris.

Skalljakken 9001 bryter ny mark og er spesielt lagd for kunden som er ute etter det aller beste. Leverandøren F.O.V Fabrics AB* er innovatører av høyteknologiske stoffer, og omfattende forskning og tester har resultert i L.Brador 9001.

Materialet TechSteel har den unike kombinasjonen av egenskaper som innebærer at det er lett samtidig som det puster, beskytter mot fukt og innehar en fantastisk slitestyrke.

Martindale er et mål på stoffets slitestyrke, og stoffer som brukes i offentlig miljø må holde ca. 50 000 MD for å bli godkjent. L.Bradors skalljakke 9001 har en Martindale-verdi på 1 000 000. hvilket innebærer at stoffet kan hardkjøres i imponerende 1 000 000 omdreininger uten at det går i stykker.

Skalljakken har også flere smarte funksjoner – det er blant annet mulig å justere hetten til hørselsvern, og glidelåsen er vanntett.

Skalljakken 906P har samme passform som 9001, men henvender seg til deg som ikke har helt samme behov for ekstrem slitestyrke. Skalljakken har et annet materialvalg med blant annet ripstop for ordentlig god beskyttelse mot rivende armeringsjern, utstående spikere eller liknende elementer det er naturlig å støte på i håndverkeres hverdag. www.skydda.se, tlf. +46 705 56 61 92 57

Nye produkter

Verdens første batteridrevne bordsag

FLEXVOLT-batteriet har banet vei for verdens første oppladbare bordsag, XR FLEXVOLT DCS7485.

Uansett hvor du skal jobbe kan du ta sagen med deg.

DEWALTs nye oppladbare bordsag er like sterk og effektiv som en strømdrevet, og er en revolusjon innen profesjonelt tømrerhåndverk.

Den nye teknologien bak FLEXVOLT-batteriet gir nok kraft og kjøretid til at strømledningen kan droppes.

DCS7485 leverer samme presisjon og ytelse som DEWALTs populære strømdrevne modell DW745, til tross for at den børsteløse motoren kun drives av et 54-volt FLEXVOLT-batteri. I tillegg er bordsagen kompakt, lett og manøvrerbar, noe som er gull verdt for en

profesjonell håndverker med høye krav til fleksibilitet og mobilitet.

DCS7485 har en ny design som gjør det enkelt for én person å flytte på den. Den kompakte konstruksjonen med integrert grep gjør at sagen raskt kan tas med fra et arbeidsområde til et annet.

Til tross for at sagen bare veier 21,5 kilo har den et romslig sagbord på 480x480 mm.

BDCS7485 kutter opptil 92 meter i 19 mm OSB-plater på én ladning. Kløyvekapasiteten er på 610 mm, og opptil hele 1220x2440 mm om sperrene fjernes. Kuttedybden ved 90 grader er 65 mm. Sagen er meget nøyaktig med justerbare anlegg og vinkling. www.dewalt.no

I/O-modul med 16 innganger og 8 utganger

Den nye digitale kombinasjonsmodulen AXL F DI16/1 DO8/2-2A 2H supplerer nå I/O-systemet for signalregistrering i koblingsskapet Axioline F fra Phoenix Contact.

Med sine 16 digitale innganger og åtte digitale utganger kan modulen spesielt benyttes for å overvåke og styre anleggsdeler som er lukket innad og der flere signaler mottas enn det som sendes ut. For å øke støysikkerheten kan inngangenes filtertider stilles inn. Filtertider på 100 μs gjør at brukeren kan implementere en tellefunksjon

med en maksimal inngangsfrekvens på 5 kHz. Utgangene er beskyttet mot kortslutning og overlast.

På samme måte som det komplette I/O-systemet Axioline F utmerker også denne nye I/O-modulen seg med meget god EMC-støysikkerhet. Den muliggjør rask signalregistrering og er robust mot miljøpåvirkninger.

www.phoenixcontact.no tlf. 22 07 68 33 / 913 26 191

FL MGuard RS4000 TX/TX VPN-M Den høye sikkerheten samt minimal støyutstråling gjør at ruteren FL MGuard RS4000 TX/TX VPN-M tilfredsstiller de strenge kravene som stilles innen skipsautomatisering samt for onshoreog offshoreanlegg.

Komponenten innehar alle godkjenninger fra alle relevante og viktige klasseselskaper. Et spesielt eksempel på bruk innen skipsbygging er oppnåelsen av BSH-sertifikatet med bestått kompasstest. Dette sertifikatet åpner for at komponenten kan installeres kun få centimeter fra ømfintlige magnet-kompasser.

I tillegg har den et utvidet driftstemperaturområde fra -40 °C til +70 °C. Den er derfor også egnet for bruk i røffe omgivelser rundt maskinrom. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 03 58 • Volt 6/7-2016

Nye produkter

Ny Ex posisjonsbryter for bruk i temperaturer ned til -60°C

De ser ut som "standard" kompakte posisjonsbrytere med standardmål i henhold til DIN EN 50047. Men konstruksjonsdetaljer av den lette og robuste Ex 97 bryteren med plasthus som nå er tilgjengelig fra Steute produktgruppe "Extreme" gjør disse enhetene unike.

Bryterne er testet og sertifisert i henhold til ATEX og IECEx for bruk i Ex sone 1 og 2, samt Ex sone 21 og 22. De kan også brukes i temperaturer ned til -60 ° C, som er en veldig krevende, med tanke på kapslingen og forsegling av kapslingen. For eksempel, den høye beskyttelsesklasse (IP 66) som også skal gjelde ved slike lave temperaturer, til og med i løpet av en 7-Joulestøttest.

Av den grunn er den robuste sensoren laget av høykvalitets plast med en glassfiberarmering som har delvis tekstil i strukturen. I www.elteco.no, tlf. 35 56 20 70

tillegg er dekselet til kapslingen helt vulkanisert, som garanterer at de forbli forseglet selv ved støt. For å forsegle stemplene, har Steute utviklerne implementert en ekstra forsegling som omfatter en ytre tettende mansjett som passer for lave temperaturer og en innvendig teflontetningsring.

De tetningsmidler som benyttes har blitt klassifisert for temperaturer ned til -95° C, og smøremidler som brukes for temperaturer ned til -75° C. Det er derfor tilstrekkelig "sikkerhetsavstand " ned til de -60°C som Ex 97 bryteren er sertifisert for. Dette betyr at brukere, f. eks i offshore olje- og gassindustrien, kan være sikker på at de nye posisjonsbryterene fungerer pålitelig selv i virkelig ekstreme miljøer.

På grunn av det komplette utvalg av aktuatorer, kompakte dimensjonert Ex

normbrytere, og tilgjengelig som "snap action" eller "slow action". Så gjør det at den er svært fleksibel og kan enkelt integreres i eksisterende konstruksjoner. Den beskyttende og isolerte plastkapslingen gjør også jording og potensialutjevning unødvendig.

Med sitt unike sett av funksjoner - spesielt dens enorme temperaturområde – er de egnet til posisjonsovervåking av flaps, ventiler, deksler og andre bevegelige deler, for eksempel i anlegg innen olje- og gassindustrien (onshore og offshore) eller i skipsbygging og havner.

Andre bruksområder inkluderer håndteringssystemer på oljerigger, samt posisjonsovervåking på kranbommer.

Sikkerhetsapplikasjoner, f.eks på vedlikeholdsflaps og vaktdører, er andre eksempler.

PELI lettvekt

En god nyhet til alle med verdifullt utstyr som trenger den beste beskyttelse, men som begrenses av vekt.

Opp til 40% lettere - samme ekstreme styrke.

Den amerikanske produsenten Pelican Products i Europa markedsført som Peli Products) har gjennom 40 år produsert PELICASE, verdenskjent som verdens tøffeste utstyrskofferter. Produsenten har brukt flere år på å utvikle en lettvektversjon av PELICASE, som for å bære kvalitetsnavnet videre må være av ypperste kvalitet og tilnærmet like robust som originalen.

PELI AIR er hele 26%40% lettere enn tilsvarende størrelser av den originale PELICASE og har gjennomgått alle de samme kvalitetstestene. Vanntette - uknuselige - støtdempende - støvtette - med livstidsgaranti.

Blant modellene som kommer er to spesielt designet for å ta med på flyturen – en trillekoffert til håndbagasje og en stor trillekoffert til innsjekking, som begge tilfredsstiller flyselskapenes krav.

. www.peli-air.no tlf. 21 06 35 01 59

Nye produkter

Smart nettverksløsning for kjøleaggregat

Rittal har sammen med AXOOM utviklet en smart nettverksløsning for sitt nye høyeffektive kjøleaggregat Blue e+. Det gir mulighet for fjernovervåkning, effektiv asset management og integrering av fremtidig Industri 4.0 konsept.

Nettverksløsningen innebærer at kjøleaggregat i Rittals serie Blue e+ kan overføre informasjon fra hver enhet til det overordnede systemet. Kjøleaggregatet

sender data til skyen gjennom en kommunikasjonsmodul, hvor informasjonen så blir sendt til brukerens visualiseringsverktøy. Med løsningen som er utviklet av Rittal og den digitale plattformsleverandøren AXOOM kan kjøleaggregat overvåkes og kontrolleres live fra et kontrollrom – eller via en mobil enhet. Det betyr nye muligheter for asset management, tilstandsovervåking og forebyggende vedlikehold.

For denne nettverksløsningen har Rittal utstyrt sine nye Blue e+ kjøleaggregat med en ny og sikker kommunikasjonsmodul. Denne kan overføre data over temperatur eller aktuell status for enheten via standardprotokoll som OPC UA eller SNMP. Grensesnittet vil fra 2017 være tilleggsutstyr for kjøleaggregat i Blue e+ og TopTherm serien.

www.rittal.no, tlf 969 02 176

Flukes nye lekkasjestrømtenger 368 FC og 369 FC

De robuste måleinstrumentene har kjever med stor diameter (40 mm for 368 FC, 61 mm for 369 FC) for arbeid på store ledere. Tangkjevene er fullstendig skjermet og konstruert for nøyaktig 60 • Volt 6/7-2016

registrering av svært små lekkasjestrømsignaler (så lave som 10 µA) samt minimering av ekstern elektromagnetisk interferens. Måleinstrumentene med sann RMS er konstruert for nøyaktig måling av komplekse signaler, med en maksimal oppløsning på 1 µA og et øvre måleområde på 60 A. Måletengene med sikkerhetsklassifisering CAT III 600 V har et forovervendt LED arbeidslys for bruk i mørke koblingsskap, et bakgrunnsbelyst display med automatisk avslåing av belysning og automatisk avslåing for forlenget batterilevetid.

www.ikm.no, tlf. 33 16 57 38

Industriell trykkalibrator

Fluke Calibration lanserer den helt nye 2271A industrielle trykkalibratoren. Dette er en kombinert trykkalibrator og kontroller som er ideell for kalibreringslaboratorium og instrumentverksteder.

2271A har et modulbasert design, noe som gjør at du kan konfigurere kalibratoren til ulike formål. Dette gjør at du f. eks. kan dekke et meget stort trykkområde bare ved å bytte trykkmoduler. Trykkmodulene, som leveres med 0,02%FS nøyaktighet, kan enkelt byttes ut – selv med trykktilførsel tilkoblet. Du kan til enhver tid ha 2 trykkmoduler montert, og kalibratoren velger automatisk den modulen som gir deg den beste nøyaktigheten.

Den opererer fra -100kPa til 20MPa (-1 til 200bar) og har i tillegg mulighet for å lese av sensoren du tester. Du finner en integrert elektrisk modul med HART funksjonalitet slik at du enkelt kan lese av- og trimme transmitterne dine, uten behov for ekstra utstyr.

Det finnes også en smussfelle til 2271A (tilleggsutstyr) som sikrer at kalibratoren ikke blir forurenset noe som kan føre til dyre reparasjoner. Med denne trenger du ikke tenke på hvor skitne sensorene dine er før du monterer de for kalibrering. Smussfellen fungerer samtidig også som et teststativ for sensoren du vil kalibrere. www.ikm.no, tlf. 33 16 56 81

Greenline PC-serie

Autic introduserer den nye prisgunstige Greenline PC-serien. Detter er en industriell, ultra tynn og kompakt PC som tåler kulde ned til -20°C og varme opp til +60°C. PC-en leveres med en

rekke prosessoralternativer fra Atom og opp til 4.generasjon i5. Med integrert SSD disk er det ingen bevegelige deler, det gjør at PC-en tåler vibrasjoner og sjokk opp til 5G..

www.autic.no/kompakt-pc, tlf. 33 30 09 50

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smarte systemløsninger for infrastruktur innen installasjon, energi- og fibernett, vei og bane.

Farvannsskilt fra Melbye Godkjent av kystverket. Skiltene er utført i eloksert sjøvannsbestandig 3 mm aluminium som er belagt med spesialvinyl. Øvre og nedre kant er bukket 90° og ramme er derfor unødvendig.

Skiltene er i henhold til ”Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsretninger”.

Melbye leverer også komplett skiltoppheng.

Hovedskilt El.nr.

Type

Beskrivelse

BxHxT (mm)

2858105

LS1

Med valgfri logo

1000x1000x3

2858106

MS

Med valgfri logo

1500x1500x3

2858107

SS

Med valgfri logo

2000x2000x3

Andre skilt Melbye er total leverandør av skilt, og lager også “skreddersydde” skilt i de fleste størrelser og materialer.

Les mer i vår skiltkatalog under Temabrosjyrer på våre websider.

www.melbye.no

Melbye Skandinavia Norge AS | Prost Stabelsvei 22 | Postboks 160 | NO-2021 Skedsmokorset | Tlf +47 63 87 01 50 | ms@melbye.no | www.melbye.no

MESSER/KONFERANSER Oktober 2016 – Juni 2017 15. – 17. november 2016 – European Utility Week.

Barcelona, Spain, www.european-utility-week.com

6. – 9. oktober 2016 – ELEX Electricity Cycle, Transmission and Distribution Exhibition Istanbul, Tyrkia, www.elexfuari.com/en/

6. – 9. desember – Nineteenth International specialized exhibition “Electrical networks of Russia” – 2016 Moskva, www.expoelectroseti.ru

9. - 13. oktober 2016 – 23rd World Energy Council Istanbul, www.wec2016istanbul.org.tr 11. – 14. oktober 2016 – ENERGY EXPO 2016 21st International Specialized Exhibition & 21st Belarusian Energy and Ecology Congress, Minsk, Belarus, www.tc.by/english/events/

14. – 16. mars – Energy Storage Europe, Düsseldorf, www.energy-storage-online.com

11. – 14. oktober 2016 – ATOMEXPO Belarus 2016 8th International Specialized Exhibition, Minsk, Belarus, www.tc.by/english/ events/

21. – 24. mars – AMPER 2017 25th International trade fair of elechrotechnics, electronics, automation, communication, lighting and security technologys, BRNO exhibition centre, www. amper.cz/en.html

12. - 14. oktober 2016 – ENERGETIKA, Energy and Ecofair - 2016 Belgrade fair, Beograd, Srbija, http://energetika-ekologija.talkb2b.net/en

24. – 28. april – Hannover messe 2017 Hannover, www.hannovermesse.de/home

13. - 14. oktober 2016 – ENERGIDAGENE 2016 Scandic Holmenkollen Park Hotel, www.berg-hansen.no/eventportal/?E=1616& A=58181&Att=0&WebNo=1&Sec=crcabjKWRbCNiani

9. – 12. mai – elfack 2017 Göteborg, www.elfack.com

25. – 27. oktober – International Energy, Electrical Equipment and Machine Building Exhibition and Forum of Power Engineers, Almaty, Kazakhstan, www.powerexpo.kz/en/

14. - 15. juni REN Metodedager 2017 Drammen Travbane, www.metodedager.no/2017

200

80

9. - 10. november 2016 – REN Teknisk konferanse Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, www.ren.no

16. - 19. mai 2017 – Energetika & Elektrotechnika og RIEF, Russian International Energy Forum, Expoforum St. Petersburg, http://rief.expoforum.ru/en/

Utendørs Skillebrytere fra 52 kV

Innendørs og utendørs måletransformatorer fra ARTECHE

Greepage distance 2370 mm.

Linea de fuga : 2370 mm.

Krafttransformatorer

Toma tang.

Toma tang S Tang S tap

opp til 500 MVA og 420 kV 90

M12

300

18

de Baja Tensión . 0,72KV

2330

Transformador ansformador de intensidad ansf Low voltage oltage current transformer ormer 0,72K 0,72Kv 2

150

Design: Wera

230 170

62 • Volt 6/7-2016

1280

Ø108

www.energia.no 900

Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 55 93 18 Fax: 35 55 93 19 post@energia.no

Det meste til E-verk nett, og noe til jernbane

www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe­ tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag­ arbeidere.

Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com