Martine Moen by Vennesla videregående skole

t t y n

LEO U TG I S AV N O R S K L E O N B E R G E R K LU B B

Leonytt Innhold Redaktørens hjørne............................4 Rekordtreff i Göteborg......................5 Leostafetten..........................................6 Utstillingsresultater............................9 Golden Charmer Leonberger.......12 Vannkurs i vest..................................16 Snøløver...............................................18 Elvis’ påske..........................................20 Regnbuebroen..................................23 Utgis av: Norsk Leonbergerklubb E-post: styret@leonberger.no avl@leonberger.no valp@leonberger.no utstilling@leonberger.no Webside: www.leonberger.no

REDAKTØRENS HJØRNE Hva skjedde med ‘Kom mai du skjønne milde…’? Hittil denne måneden må det vel være den kaldeste og sureste mai i manns minne! Men – det hindrer ikke spreke hundefolk i å starte opp igjen med vannaktiviteter og treninger. Det er stor interesse for vannredningskursene som arrangeres rundt omkring, noe som er utrolig gøy! Leonbergerklubben arrangerer vannredningskurs på Evje i sommer, og selv etter stor pågang så hører jeg rykter om at der fortsatt skal finnes noen få ledige plasser – så her er det bare å hive seg på! Annonse med info står i bladet. I skrivende stund så står vi på hodet i forberedelser til Sørlandsspesialen som går av stabelen kommende helg, og selv om det skal noe til å toppe det fantastiske arrangementet vi hadde i fjor så satser vi også denne gangen på både flott vær og ditto stemning – og da kan det jo ikke bli annet enn bra! Også i år stiller Tone sin eiendom til disposisjon, og en finere ramme rundt spesialen vår kan vi vel ikke få.

Det å lage et medlemsblad som Leonytt er en møysommelig prosess. Alt er basert på frivillighet og bruk av fritid, og det er ikke få timer som ligger bak et ferdig produkt, til tross for at konseptet er relativt enkelt. Vi har nå både program og utstyr til å lage et godt produkt, og i den forbindelse så tenkte jeg å fri til noen av ildsjelene der ute, om det er noen som kunne tenke seg å være fast bidragsyter og hjelpe til med det redaksjonelle. Da er det bare å ta kontakt pr. mail: leonytt@leonberger.no Da vil jeg bare få ønske hver især en riktig deilig vår og sommer, og husk for all del på at hunder ikke under noen omstendigheter må forlates i lukket bil i solsteiken. Det burde ikke være nødvendig å terpe på dette år etter år, men det viser seg dessverre at situasjoner med fatale følger skjer hver sommer. Måtte denne sommeren bli fri for slike tragiske hendelser. Mvh. Marianne

Rekordtreff i Göteborg Den 18/12-11 anordnade Maria Andersson, som är lokalombud för SLKB i Västra Götaland-Södra, en Leonbergerträff med temat: Stadspromenad med rekordslagning i Göteborg. Det var sista söndagen innan jul och mitt i värsta Julrusningen med väldigt mycket folk ute i centrala Göteborg. Det blev 42 Leonberger med familjer som kom. Och även ett par andra raser dök också upp. Vi träffades på Hedens stora P-plats och vandrade sen på led nedför Avenyn, Götebors paradgata. I Bältespännarparken stannade vi till och drack kaffe och glögg med tillbehör. Och där fotograferade GP oss liksom vi själva och många privatpersoner också gjorde. Efter det så vandrade vi vidare ner till Östra Nordstans stora shoppingcenter där några gick in och några av oss stannade på utsidan i Brunnsparken. Sen samlades vi alla på Gustaf Adolfs Torg för att titta på Musikhjälpen och stanna och prata med massor av folk. Intresset för våran underbara ras är stort och det var väldigt många som stannade oss och ville klappa våra hundar och prata med oss

om våran härliga ras. Vi väckte väldigt stor uppmärksamhet och många glada miner. En busschaufför stannade och filmade våran Leonbergerkaravan. Efter en halvtimme var det dags för oss alla att återigen vandra uppför Avenyn i en lång parad med alla hundarna och efter 3 timmar var vi tillbaka på Hedens Parkering vid våra bilar igen. Detta blev ett rekord: Aldrig tidigare har så många som 42 Leonberger samlats för en gemensam promenad i Göteborg. Tidningen GT följde med oss på promenaden och både filmade och tog kort. Detta blev en underbar upplevelse för både oss hundägare, våra hundar och alla andra som korsade våran väg. Att slå detta rekord med 42 snälla och goa Leonberger på promenad blir kanske inte lätt. Men vem vet? Christina Utbult

Leostafetten Da var stafettpinnen kommet til oss :) Vårt hundeliv startet i 1994, ca. 3 uker etter at vi hadde flyttet ut av barndomshjemmet. Etter at jeg fikk beskjed om at jeg aldri kom til å få hund så lenge jeg bodde hjemme, var jeg ikke sen om å kjøpe meg hunder når jeg hadde flyttet ut. Vår første hund var en schæferhund. Dette var en hund som dessverre døde kun 3 og et halvt år gammel. Vi var knust av sorg og hundre prosent sikre på at vi ALDRI skulle ha hund igjen, men etter noen måneder var savnet etter en ny hund for stort, så da startet den store undersøkelsen etter en ny rase. Vi kjøpte Den store hundeboka og leste om mange raser, men det var en rase som vi begge falt for. Vi reiste på hundeutstilling i Ølen for å se på leonbergere i levende live, og vi var helt betatt av denne rasen! Vi bestemte oss for at her skal det kjøpes hund, og i de tider var det tekst-tv på TV2 som var den store annonseplassen. Etter litt leting fant vi et kull på Østlandet. Der fikk vi vår første leonberger som fikk navnet Kenja. Hun var en fantastisk hund som var med oss over alt og elsket alle. Vi ble lurt med på utstilling i Nesbyen, og Kenja ble BIM (av 2). Men vi var blitt bitt av utstilling, så nå var det til å melde seg på over alt. Resultatene var alt fra blått til cert, og etter ca. 3 og et halvt år var hun NUCH. Dette var store greier! Kenja døde rett før hun ble 7 år. Dette er nok den tyngste dagen i mitt liv til nå. I 1999 fikk vi vår andre leonberger, Kaisa, fra samme kennel som Kenja. Dette var en hund som vi dessverre valgte å ta på fôravtale – noe vi kom til å angre på i mange år senere. Kaisa var en fantastisk utstillingshund. Hun ble BIG som valp og hadde en fantastisk merittliste som voksen med flere BIR på spesial 6

og NKK-utstilling. Etter at hun hadde vært på Østlandet og fått et kull, valgte vi å sette henne ut til et vennepar, ettersom hun ikke gikk helt godt sammen med våre andre hunder når hun kom tilbake. I 2001 hadde vi vårt første kull med Kenja. Hun fikk fire valper, noe som var en travel, men svært lærerik opplevelse. Av dette kullet beholdt vi ei tispe – Løvekrokens Amira, som ble Nuch når hun var to og et halvt år gammel. Dessverre hadde Amira HD, så det ble ikke noe avl på henne. I 2002 fikk vi kull nr. 2 med Kenja, som nå fikk åtte valper. Av dette kullet beholdt vi også ei tispe som fikk det vakre navnet Bucket. Bucket var kun en familiehund. Vi hadde nå innsett at dette ikke var linjer som vi ville forsette med, og i 2004 fikk vi lov til å kjøpe henne av Tone på Skjærgårdens kennel. Her fikk vi ei tispe som fikk navnet Gilliann. Hun ble min øyesten fra dag én. Gilliann var vi aktive med på utstilling i en periode, og hun toppet det med å bli BIR på spesialen i Morikulien i 2006 med rundt 130 påmeldte! Etter dette valgte vi å ta en pause med utstilling og oppdrett.

I 2007 hentet vi enda ei tispe fra Tone som fikk navnet Certina. Hun er en meget vakker og aktiv tispe som vi kommer til å stille ut i år når pelsen kommer tilbake. Når vi var på påskeferie med Certina for første gang, oppdaget vi plutselig at hun lå litt rart, og det så ut som hun hadde noe i munnen. Jeg gikk for å se hva det var, og når jeg åpnet munnen hennes, hoppet det ut en liten fugl! Den var litt våt, men hadde det ellers helt topp. Etter noen minutter fløy den sin vei igjen. Certina er også svært aktiv når vi går i skogen, og det er slett ikke få ganger hun har fått teften av hjort og tatt seg en ekstra tur.

Etter en stund hadde vi veldig lyst til å ha noe etter Gilliann, så etter en liten samtale med frøken Mosby, fikk hun låne Gilliann til å ha et kull på henne! Himmel og hav, hvordan skulle dette gå? Tenkte jeg. Her hadde vi trent på at hundene ikke skal ligge i sofaen eller tigge ved bordet, og alt dette er jo lov hos Tone :) Tone fikk Gilliann ned til seg i mars 2009 og fikk et fint kull. Vi tok med oss ei tispe som vi satte ut på fôr. Dette ble kun en familiehund, som dessverre døde av livmorsbitt bare to og et halv år gammel. I 2011 tenkte vi at tiden var inne for en ny valp. Ettersom Gilliann begynte å bli gammel måtte det bli nå, så Tone fikk låne Gilliann en gang til. På selveste 17. mai kom det enda et flott kull på Skjærgårdens kennel. I juli reiste vi ned til Tone for å plukke ut valp. Dette ble mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Først blå, så grønn, og deretter rød. Men etter mye fram og tilbake ble jeg til slutt enig med meg selv, og tok den oransje. Han fikk navnet Skjærgaardens 17th Moods of Norway, til dagligdags kalt Baggis.

Vi har nå vært fortvilet over Gilliann mer enn én gang etter at hun kom fra Tone – hun hadde jo vært dronning på Sørlandet i tre måneder. Der var det lov å spise ved bordet, ligge i sofaen, få chips med dip, og ligge i dobbeltsenga (jeg blir ikke sjokkert om hun fikk kjeks med ost og rødvin til kvelds, heller.) Men, men – det er jo ikke den verste måten å få en hund tilbake på etter de har vært borte fra deg i tre måneder. Så igjen, tusen takk for at dere behandlet henne som deres egen hund, Tone. Gilliann er nå blitt 7 år og styrer dagen som hun selv vil. Hennes sønn, Baggis, er en fantastisk hannhund som er med på alt! Han trives godt samen med alle ungdommene som kommer på besøk, og han har hatt mange timer i garasjen med mopedskruing eller i kjellerstua med pc-spill. Vi har vært så heldige at tre av kullsøsknene til Baggis bare bor 2-3 timer fra oss, så vi håper å få til noen treff med dem i året som kommer. Vi har også tenkt til å stille hund igjen, og kommer nok til å reise litt på utstillinger i fremtiden. Vi håper jo at det skal bli gøy igjen, men det er nå en gang slik at hundene er i hjemmet mesteparten av tiden, så for oss er det det viktigste. I sommer bygde vi en ny hundegård med isolert hus og terrasse utenfor! Så nå kan de ligge utenfor hundehuset med tak over hodet og slappe av i den gamle skinnsofaen.

På fritiden og i helgene går vi ofte lange turer i skogen der vi lager bål. Noen helger har vi med telt og overnatter ute i naturen ved et vann, noe både tobeinte og firbeinte stortrives med. Vi har også campingvogn i Seljord. Der trives hunden også svært godt! Det var mange blikk og kommentarer de første helgene vi var der. Til slutt ble vi faktisk ganske lei å fortelle at det var leonberger, en familiehund av den rolige typen. Her oppe ligger hunden ute på terrassen, er med på badestranden for å ta seg et bad når

det blir for varmt, eller blir med på en tur i fjellet. Nå har jeg ikke så mye mer å skrive om våre fantastiske hunder, bortsett fra at jeg er svært glad for at vi valgte å få oss leonberger. Som jeg sier til vennene mine: Jeg har ikke hund, jeg har leonberger. :) Da sender jeg stafettpinnen videre til Lena Bjørkelund. Odd Hallvard

UTSTILLINGSRESULTATER Nord-Norgespesialen Navn på hund

Plassering

Løveriket’s Golden Iceman Of Ba-ti

Exc.JK 1.JKK CK R.CERT 2.BHK BIS 4

Løveriket’s Magic Glory Of The Sun

Exc.AK 1.AKK CK 3.BHK

Namupalan Toivon Hurmuri

Exc.CHK 1.CHKK CK CERT 1.BHK BIM BIS 2

Slåttvika’s Northern Nico

Exc.CHK 2.CHKK CK 4.BHK

Racystar Bare Dennis

Exc.CHK 3.CHKK CK

Sjö Björnens Tornado

Exc.VTK 1.VTKK BIR VETERAN

Løveriket’s Golden Isadora Of Ba-ti

VG.JK

Mamili’s Tricky Tricky Made 4 Tambo

Exc.JK 1.JKK

Lazylion’s Hot Angel

Exc.UK 1.UKK

Mohinhi’s Galina In Gold

Exc.AK

Slåttvika’s Midnightsun Lotta

Exc.AK 4.AKK

Lejonvinden’s Yummie Chocolate Chip

Exc.AK 3.AKK

Løveriket’s Brave Sheriti Of No-ro

VG.AK

Slåttvika’s Arctic Icequeen Ramona

Exc.AK 1.AKK CK CERT 3.BTK

Golden Viking’s Candy The Angel

VG.AK

Slåttvika’s Midnightsun Lady

Exc.AK 2.AKK

Slåttvika’s Midnightsun Nala

Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BTK BIR BIS 1

Slåttvika’s Northern Borne Era

Exc.CHK 4.CHKK

Kuratassu Shining Angel

Exc.CHK 3.CHKK CK R.CERT 4.BTK

Slåttvika’s Northern Surprise Lunah

Exc.CHK 2.CHKK CK 2.BTK BIS 3

Løveriket’s Royal Roxette

VG.VTK

Beste oppdretterklasse: Slåttvika’s Dommer: Mette Tufte

Mestvinnende veteraner 2012 Navn på hund Antall utstillinger

Antall spesialer

Total sum Eiers navn

Sjö Björnens Tornado

Martinussen Arild/ Hassum Sonja

Mamili’s King Of The Road

Gade Liv/Gjessing Chris 9

Namupalan Toivon Hurmuri - BiM

mmie Cho u Y ’s n e d Lejonvin juniortispe te s e B ip h colate C

Løveriket’s G Iceman Of B

S låttvika ’s Midn ightsun Nala - B iR

Golden Ba-ti - BiS 4

Slåttvika’s Northern Surprise Lunah - BiS 3

GOLDEN CHARMER LEONBERGERS The beginning When we first saw a picture of leonbergers we knew – this is the lion we want to have in our garden! I had my first leonberger in 2004 – Estonian first litter was born and we took the biggest male named Leonlibe Mont de Bessou “Monti”. We were driving around and participating many shows with him – he became Estonian and Latvian Champion. Today he is almost 8 years old and retired. Monti is a sweetheart – exactly as I had imagined a leonberger could be. As most of you know – you can’t have one leonberger. So it happened – 2005 Christmas we drove to South Germany to kennel vom Dreiburgenland. This time we wanted a girl and we had an opportunity to have a first choice from the litter. At that time we really didn’t know nothing about choosing the puppy – there were 2 nice females and we had no idea. So we listened to the heart and took the girl who ran to us first – we have never 12

regretted that decision – always listen to your heart! Aldercy vom Dreiburgenland “Dessy” came home with us. Name “Aldercy” means princess as she was supposed to become our kennel first lady – and she grew up to be A TRUE LADY indeed. We visited many shows with Dessy since she was a puppy. She participated 4 puppy shows and was 4xBOB PUPPY, 1xBIS-2, 1xBIS-3.

Junior age was difficult time for Dessy – she was growing slowly and didn’t take that well. But then she turned 18-months in June 2007 and we visited Finnish Leonbergers Special Show. That was a trip that we will never forget – our baby Dessy won Special Show out of 162 leonbergers! She was Best Bitch and Best of Opposite Sex. It still makes me cry when I think of it – it was such a GOOD feeling :) After that the stairway to heaven was opened. 2 weeks after we visited our first CACIB show and she got her first CACIB, CAC and was BOB! Then she had few more BOB, CAC and Group placements and by the end of the year 2007 she was Estonian, Latvian, Lithuanian and Baltic Champion. By that time Dessy was checked also to dysplasia and eyes – she was healthy girl :) First litter Dessy was healthy, had a very successful show season and we decided to mate her.

We started to look for a boyfriend and chose a male from Finland – Skjaergaardens Painted by Rubens “Ruben” (imported from Norway). Ruben was a male with great looks and personality – just like Dessy he knew what he was worth and wasn’t afraid to show it. Dessy was mated in February 2008 and puppies were born April 14th 2008. There were 11 puppies (6boys+5girls) in the litter and today 7 of them are Champions of many countries and won several Group and BIS winnings. From that litter Golden Charmer Armelle stayed home and is today FIN CLUB JW’09, C.I.B, BALT JCH, BALT CH. 9 months after first litter Dessy had her first show in the beginning of 2009 – Estonian Leonbergers Special show. That was a great day for us – Dessy was BOB, Ruben was BOS. Dessy & Ruben children Golden Charmer Amerigo and Golden Charmer Addynuff were BOS and BOB JUNIOR. A family winning :)

BAYWATC

“ I was very satisfied with the A-litter and decided to mate Dessy again

Skjaergaardens Chief of Potowatomi “Stompa”. Dessy and Stompa truly swimming in lakes and this is how baywatches were made. ”

CH LITTER

n. This time we had an opportunity to use a gorgeous Norwegian male – y fell in love – we spent a great week in Norway walking in the woods, Puppies were born August 29th 2009 – 7 boys and 4 girls. From that litter Golden Charmer Baywatch Beyla “Vässu” stayed home with us and she is exactly what I wanted – sweet, kind and calm, but a sneaky, “Norwegian looking” girl. The puppies are today 2,5 years old and live in different countries. Almost all are Champions and competing already in champion class. Future As our kennel name refers – Golden Charmer - leonberger is a true charmer and so wonderful breed to have. We will definitely continue breeding and hope to have healthy puppies with good personalities. Kersti Ludvig

Kennel Golden Charmer http://goldencharmer.koer.info

VANNKURS I VEST 20.-21. august arrangerte NLBK avd. vest og Norsk Newfoundlandshund avd. vest vannkurs. Da dagen endelig kom møtte seks (syv med leovalpen Niffen) leo`er med eiere for å lære om trening i vann. Hundene var fra 11 mnd til 6,5 år gamle, og yngste tobente deltager var 12 år. Etter en liten teoretisk innføring om trening i vann fikk hundene prøve budføring på land, dette for å forberede hundene på å svømme ut til figurant. I hovedsak bestod denne treningen av at hunden skulle gå til en fremmed og få en godbit eller leke. Når vi endelig skulle til sjøen så var det tid for våtdrakter og redningsvester. Det som er fint med våtdrakt på Vestlandet er at du ikke trenger regntøy. Hundene skulle nå hente figurant og føre inn til land. Noen av hundene tok utfordringen med stor iver og andre måtte vises litt før de skjønte det. Alle 16

hundene storkoste seg, og flere av hundene viste seg å ha skjulte evner. Da vil vi spesielt nevne Oskar på da 11 måneder som ikke så ut til å ha gjort annet i sitt liv. Det er tydelig at leo`ene har dette i blodet. Søndagen var det tid for Svømme- og Redningshundprøve (SOR). Prøven må bestås for å kunne konkurrere på vannprøver. Prøven går ut på to ting, hunden skal vise at den klarer å svømme 50 meter og hunden skal hente en figurant. For å vise at hunden kan svømme kan man enten svømme ut sammen med hunden, kaste en leke eller ro ut med båt og få hunden til å følge etter. Alle var like engasjerte i hverandres hunder og alle like spente før prøven. Og gjett om det var moro når ALLE leo`ene bestod prøven! Vi knuste rett og slett Nuffene ned i støvlene.

Gratulerer med bestått SOR: Leona (3 år) og Alf, Oskar (11mnd) og Christian, Ginara (6,5 år) og Siv, Princess og Turid, Arnold (6 år) og Malene, Mina (1 år) og Lars. Etter prøven var det tid for lunsj før vi skulle få prøve litt forskjellige ting innenfor vannprøver. Flere av hundene trakk båt inn til land, apporterte gjenstander, hoppet oppi og utav båt. Skikkelig kjekt å se hvor mye hundene våre kunne lære på så kort tid. Det

hjalp selvsagt å ha en hund som var interessert i leker og som var glad i vann. Tusen takk til alle hundene, eierne og instruktørene Inger-Anne Tangberg og Monika Skarphagen for en fantastisk helg. Vi planlegger vannkurs også i år 8.-10. juni – du er hjertelig velkommen! Mer info på www.leonberger.no

Alf med Leona

Monic

a med Mina

o Arn d e s m Lar

Snøløver

ras Summ :) Aldiba e n e n n nd, i full på te anta”, 8 m lengden ”F r y le s å ta m n a eF som To søstre a” og Summertim Yvonne it ik ”N ic s Mu snøen.

r snøen!

e Lobo elsk

aas

Mona Kals

Zico på vin terfiske.

mertime lek i

Fanta elsker snøe n. Hun hopper og danser og dukker full av snø bare hu i snøen, og er n går ut av døra! Vi holder mye på av godbiter. Mor med snøsøk o! Yvonne Fossum

e Fossum

Lykke synes maten blir ekstra god med en dæsj leverpostei i. Vi er temmelig sikre på at hun kom høyt opp i Stabburets konkurranse, men hun nådde dessverre ikke helt til topps. Vi mener at hun er en god kandidat! Håper derfor at hun kommer på trykk i Leonytt.

Mona Kals

Hilsen Sanna K. Gunnarsson, 13 år - med sin beste venn Lykke :) aas

ELVIS’ PÅSKE Så var påsken over for i år og hverdagen er godt igang igjen. Det er vi litt glade for her i huset for påsken i år besto stort sett i å måke snø for vår del. Plutselig ble det vinter i Trøndelag og snøen lavet ned uten stopp i flere dager. Det ble veldig mye til slutt. Men det verste var egentlig at det nesten ikke var mulig å gjøre noe utendørs for det snødde så veldig. Vi ble jo gjennomvåte bare av å være ute i noen minutter. Mamma og jeg hadde ikke noe valg, om vi ikke skulle snø helt inne måtte vi ut for å få unna litt snø fra gårdsplassen vår. Mamma var ikke så veldig fornøyd når hun tredje dagen på rad måtte ut for å måke unna store snømengder. Hun sa noen ord som ikke var så fine, jeg tør ikke å gjenta de her, for jeg tror nemmelig ikke at det er lov å si de ordene sånn egentlig. Kanskje var hun litt frustrert over at jeg ikke hjalp henne og, men man skal ikke undervurdere moralsk støtte altså! Jeg gjorde det jeg kunne for å holde mammas humør på topp. Og det var litt av en jobb skal jeg si deg! Gutta var heller ikke så interessert i å være så mye ute i påska, så det ble masse innekos for vår del. Og det var kjempeherlig det og. Også fikk vi påskeegg både jeg og gutta. Det hjalp visst at jeg krysset labbene og håpet på det før påsken, for haren har vært her og lagt igjen tre egg til oss. Men jeg så han ikke og det synes jeg var litt dumt! Tror det hadde vært veldig kult å leke litt med han. Til og begynne med ble jeg litt skuffet fordi småfolkas egg var mye større enn mitt og det syntes jeg var litt urettferdig. Men når vi åpnet eggene var det helt greit, for oppi deres egg lå det masse sånn der gummigodterier og sånt, det er jeg ikke så glad i. Men jeg ble veldig glad da jeg åpnet mitt egg og fant både tyggebein og godbiter og ikke minst tørrfisk! Det er godis det! Så da kunne du bare tygge i vei på gummifrosker, krokodiller og hareskum. Jeg fikk tørrfisk og var helt i ekstase! 20

Jeg spiste også en kjærlighet på pinne i påska. Mamma sa det ikke var lov å tygge på den, men bare slikke. Men altså, har du noen gang spist en kjærlighet på pinne? Det tar jo evigheter før man blir ferdig om man ikke tygger! Jeg er jo en travel valp og har ikke tid til dette, så jeg satte tenna i den jeg og ble fort ferdig for å komme meg videre til neste gjøremål. Ellers har vi kost oss mye, småfolka har vært hjemme hele påska og pappa har hatt fri fra jobben sin. Petter og jeg har lekt masse drakamp og det er skikkelig gøy! Tror nok Petter ble litt overrasket over hvor sterk jeg var blitt, da jeg nesten dro han over ende. Det var jo ikke med vilje da, men plutselig fikk tenna mine virkelig et godt tak i leken vi dro i også rygga jeg bakover og gutten hang fast i andre enden. Det var skikkelig gøy, så da lo Petter godt! Det er så typisk, når vi har det aller mest gøy så kommer mamma og sier at vi må være rolige. Hun har det med å dukke opp og ødelegge moroa den dama. Men jeg kan være rolig og jeg altså. Synes det er veldig koselig når småfolka ligger på gulvet sammen med meg og koser. Thomas og jeg hadde det veldig fint med rolig lek og kosing på gulvet en påskemorgen. Heldigvis sluttet det etterhvert å snø, så vi fikk en herlig tur i fjæra også. Der skal jeg si deg det var masse spennende og se og lukte på. Vi fant blant annet en sjøstjerne og en gammel kråkebolle og masse pinner. Både store og små. Jeg syntes det var aller gøyest med tangen vi fant. Og det var jo så mye av den, lå jo strødd tang rundt omkring overalt! Gutta og jeg stortrives på tur sammen og finner alltid på masse gøy. Det var veldig spennende å se bølgene som kom inn på land. Dessverre var det altfor kaldt til å bade enda da, men jeg fikk iallefall fange et par bølger som kom. Gleder meg masse til det bli litt varmere i været og vannet så jeg kan bade litt. 21

Petter og jeg tar oss en liten pust i bakken. Man blir jaggu meg sliten av å være på oppdagelsesferd altså. Thomas er litt som meg, han finner masse kule skatter rundt omkring som han samler på. Han er heldig og finner mye rart overalt som han tar med seg hjem. Mamma sier at han skulle hett Espen Askeladd, men det skjønner jeg ikke. Hadde han funnet mindre ting om han hett Espen da? Tror nok kanskje det er best at han fortsetter å hete Thomas jeg altså. Da vi var på tur i fjæra fant han tre pinner som han ville ta med seg hjem. Mamma sa det var greit så lenge han bar de selv. Men Thomas ble veldig sliten etterhvert og klarte til slutt ikke å bære alle pinnene selv, så jeg bar en for han jeg da, så han skulle få med seg alle pinnene hjem. Jeg er jo veldig glad i pinner selv, så jeg skjønner jo at han ikke hadde lyst til å gå fra de. Så han ble veldig glad for at jeg var blitt så stor og sterk at jeg kunne hjelpe han. Det var påskeuka vår og nå er det jaggu meg helg igjen, tiden flyr i godt selskap gitt. Pappa kom hjem sent fra jobb i dag, så da ble det litt ekstra kos i kveld. Vi satt i sofaen sammen og koste oss med noe godt. Pappa er veldig glad i marsipan og jeg fikk også smake en liten bit av han. Vel, den marsipanen kan han få billig for min del altså, det er mye bedre med tørrfisk! Eller et grisøre, det er også kjempegodt! Nå har gutta reist til pappan sin igjen, så jeg har planer om å slappe av i helgen. Man blir faktisk veldig sliten av å ha to småfolk som man må passe på hele tiden. Og når småfolka er her kommer det alltid masse andre småfolk til oss også. Så da blir det masse ekstra jobb for meg. Men jeg synes det er veldig koselig å ha de her og jeg gleder meg veldig, veldig til de kommer hjem igjen.

Regnbuebroen Hva er regnbuebroen? Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden. På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen. Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde. Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid. Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra én liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen

de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere. Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt. Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen. Ukjent forfatter

Velkommen til

ØSTLANDS-

SPESIALEN 2012 NORSK LEONBERGERKLUBB

inviterer til spesialutstilling med valpeshow i Drammen Hundepark. Søndag 03. juni 2012, Drammen. NKK avholder sin utstilling i Drammen på lørdag.

På giroen må det påføres følgende: Utstillingssted, dato, hundens reg. nr, navn og klasse.

Dommer: Gina Persson, Sverige

Påmeldingsadresse: NLBK v/ Lene Gjessing Øvreskogen 3 3430 SPIKKESTAD E-post: utstilling@leonberger.no

Påmeldings- og betalingfrist: 13. mai 2012 Påmelding elektronisk via NKKs side: www.nkk.no Påmeldingsavgift: Voksen kr 350,Veteran kr 350,Valp kr 200,Rabatt 50 % f.o.m. tredje påmeldte hund med samme registrerte eier (gjelder ikke valper). Betaling må være registrert senest 10 dager før utstillingen. Ved for sen betaling tilkommer 50% avgift.

NLBKs utstillingskonto: 1590 14 76060 For mer info, kontakt Lene: tlf 909 28 373

VELKOMMEN!