Camilla var alkoholavhengig

TEKST OG FOTO: JULIE VISSGREN

Camilla Dahle (38) hadde et stort alkoholproblem og slet med angst. Med god hjelp både under og etter flere behandlingsopphold, har hun vært rusfri i mer enn 2 år.

Så lenge Camilla kan huske, har hun slitt med angst. Og med årene festet angsten seg mer og mer. Selv om problemene med alkohol ikke oppsto over natten, hadde hun alltid følt på en lettelse når hun drakk. Som om alle tankene og stresset forsvant for hver slurk hun tok. Alkoholproblemer fra vondt til verre Da moren brått døde i 2013 gikk alkoholproblemene fra vondt til verre.

– Dødsfallet kom helt ut av det blå. Det var et forferdelig sjokk som ble veldig vanskelig å bearbeide. Hun var jo min støttespiller nummer én.

Tre år etter at moren døde var Camilla så langt nede at hun til slutt valgte å kontakte fastlegen sin.

– Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette i dette sporet og at jeg trengte hjelp for avhengigheten. Jeg hadde jo prøvd å slutte å drikke mange ganger på egenhånd, men jeg sprakk hver gang.

Dette resulterte i at hun ble lagt inn på Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Camilla har kommet en lang vei siden hun sist ble innlagt i 2019. Med god hjelp både under og etter flere behandlingsopphold på Blå Kors Lade Behandlingssenter, har hun feiret 2 år som rusfri.

– Under siste innleggelse skjønte jeg mye mer av hvorfor jeg drakk, og hva jeg konkret måtte gjøre for å slutte å drikke.

Oppfølging etter behandling En faktor for at hun har lykkes med å holde seg rusfri denne gangen, er at hun fikk svært god oppfølging fra behandlingssenteret, også etter at hun ble utskrevet. En viktig støttespiller har vært miljøterapeut Trine Ulvang, som jobbet tett med Camilla både under og etter innleggelsen.

– Camilla har kommet en lang vei og jeg er veldig stolt av henne, sier hun.

Frem til i sommer har de to møttes fast én dag i uka for gode samtaler og fysisk aktivitet. De har blant annet gått mange fine turer i skog og mark og øvd seg på angsteksponerte aktiviteter, som for eksempel å ta kollektiv transport. – For meg har oppfølgingen i etterkant vært helt avgjørende. Det har vært alfa og omega å vite at noen jeg stoler på og kjenner meg trygg med har vært der for meg, dersom jeg trenger det. Det har også vært viktig å bli møtt på «hjemmebane» utenfor behandlingssenteret og få jobbe med ting som har gjort hverdagen min lettere.

Alkohol er ikke lenger redningen I dag er Camilla bosatt i Trondheim med samboeren sin. Drømmen er å jobbe som erfaringskonsulent så hun kan hjelpe andre som sliter med rus.

– Jeg har fortsatt angst, men jeg er ikke lenger redd for at jeg skal begynne å drikke igjen. Alkohol er ikke lenger medisinen eller redningen, fastslår hun.

– Jeg skulle så inderlig ønske jeg søkte hjelp tidligere. Problemene blir jo ikke noe mindre med årene, så det er ingenting å vente med. Samtidig er det heller aldri for sent å be om hjelp!