Traumebearbeidelse og psykoedukasjon er sentralt

Pårørendepasienter i poliklinikken: Traumebearbeidelse og psykoedukasjon er sentralt

Pårørende som har egne helseproblemer på grunn av sin nære relasjon til en person med rusavhengighet er blant pasientene ved poliklinikken til Blå Kors Borgestadklinikken. De er foreldre, søsken, besteforeldre, og unge voksne som kommer til behandling fordi de har vokst opp i et hjem med rus.

Av: Hilde Evensen Holm

Spesialsykepleier og behandler Gunn Lyng har lang erfaring fra arbeid med pårørende, og særlig gruppen vi kaller VBM-pasienter (voksne som er barn av rusmisbrukere). Hun forteller at pasientene kommer til klinikken med plager og symptomer som har bygd seg opp over lang tid. Psykiske plager, utslitthet og kroppslige smerter er vanlig. Psykosomatiske plager og sykdommer som hjertetrøbbel, mage/tarm problematikk og andre symptomer på kronisk stress ser vi også.

Kartlegging viser mye uhelse

Som spesialisthelsetjeneste er vår oppgave å kartlegge, utrede og behandle, sier psykologspesialist Annette El-Agroudi.

– Pårørendepasientene er en gruppe med store helsebelastninger på grunn av sin livssituasjon. Alle har forskjellige behov. Dette er ingen ensartet gruppe, de trenger individuell tilpasning slik andre pasienter gjør. De er kvinner og menn med ulik bakgrunn og relasjon til den avhengige. Det er også et stort aldersspenn. Men en overvekt av de som kommer er kvinner. Noen er både pårørende til en rusmisbruker og har en oppvekst med rusmisbrukende foreldre. Pasientene har utviklet mangfoldige helseplager som kan best forklares med flere psykiske diagnoser. Gjennom våre utredninger finner vi blant annet angst, depresjon, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress syndrom, generalisert angst og personlighetsforstyrrelser, sier psykologspesialisten.

Funn i rapporten «Pårørendepasienter ved Borgestadklinikken» ( KoRus- Sør, 2013) gir også et bilde av en gruppe pasienter som har belastninger som går på helsa løs. Der rapporterer pasientene slik om sine helseproblemer:

• 79,9 %: nedstemthet • 71,5 %: utmattelse • 68,8 %: søvnproblemer • 66,0 %: angst • 64,7 %: muskel/skjelettplager • 52,5 % hodepine • 43,9 % mageproblemer.

Gunn Lyng og Annette El-Agroudi

Slik er behandlingen lagt opp

Behandlingen vil alltid innebære psykoedukasjon. Det å ha kunnskap om selve rusen, rusens atferd og hvordan kommunikasjonen kan spille seg ut med manipulasjon og flytende grenser, står sentralt.

Videre er innsiktorientert/ eller mentaliseringsbaserte intervensjoner viktig i behandlingen av pårørende.

Det kan gis tilbud om arbeid med traumer, tanker og følelser med metoder som EMDR, ISTDP og metakognitiv terapi. Disse terapiformer er moderne, effektive og korttidsbaserte. Vi jobber også med livshistorien med narrative teknikker, sier Annette El-Agroudi.

Det går på en måte ikke over

Gunn Lyng har lang erfaring fra behandling av voksne barn av rusmisbrukere (VBM):

– Vår oppgave er å vise disse unge menneskene at deres opplevelse av å ikke være bra nok, ikke ha gjort nok for sine foreldre, ikke vært flinke nok eller snille nok, den skam og skyld de bærer på; å løfte den byrden vekk. Sammen med dem utforsker vi hva de stod i som barn, hvordan de tenkte om seg selv og hva slags respons de fikk fra omsorgspersonene. Jeg heier på alt de fikk til og gjorde på tross av omstendighetene og utfordrer de til å tenke nytt om barnet de engang var. Barnet som skjulte svikten i hjemme, hadde lite lommepenger og opplevde forsømmelse, utenforskap og kanskje fattigdom på mange plan. Andre kom fra hjem hvor fasaden var i orden, men hvor det var fyll, ukritiske voksne og overgrep. Dette er tøffe livshistorier. Mange har til tross for dette fått til så mye i livene sine, men relasjonsvanskene kommer til syne som voksne. Det kan for eksempel være vanskelig å stole på andre og leve i et parforhold. Verktøyene de brukte og lærte seg som barn for å «overleve» er ikke like virksomme og brukbare som voksne.

Pasientene blir bedre, behandling nytter, bekrefter Annette El- Agroudi

Det nytter med behandling

Pasientene blir bedre, behandling nytter, bekrefter Annette El-Agroudi.

– Behandlingen monitoreres med feedbackverktøyet PCOMS. Slik ser vi om behandlingen fører til positiv endring. Mer enn halvparten rapporterer om signifikant bedring. Vi evaluerer også kontinuerlig den terapeutiske arbeidsalliansen.

De tenker nytt om seg selv og sin fortid, foreldrene og det de har måttet stå i. Det avlaster og hjelper. De finner fram til den sunne kraften og sette grenser, de finner anerkjennelse, respekt og en ny verdighet. Når pasienten har oppnådd en positiv endring i livet sitt, avsluttes behandlingen.