3 minute read

Det systematiske pårørendearbeidet

Åse Prestvik på Lade.

Vi kan ikke overlate til den enkelte behandler om den pårørende skal involveres i behandling eller få hjelp for egen del. Dette må ledelsesforankres, sier Åse Prestvik på Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Advertisement

Av: Hilde Evensen Holm

Forskning både nasjonalt og internasjonalt viser at det nytter med familieorientert behandling ved rus- og annen avhengighetsbehandling. At familien skal med, er kvalitet- og utviklingsleder Åse Prestvik ved Lade tydelig på. Der har de lang erfaring med et systematisk pårørendearbeid.

Den viktige forankringen

– I ett systematisk pårørendearbeid er forankring på toppen i organisasjonen sentralt. Det handler om kultur, arbeidsform, rutiner og praksis.

Prestvik eksemplifiserer ved å fortelle om en minimumsstandard som er innført.

– Vi har en rutine i Klinikkavdelingen her på Lade som sier at i løpet av de første 14 dagene av et behandlingsforløp så skal pasientens pårørende bli kontaktet. Utgangspunktet er den pårørendes situasjon. Hvordan påvirker rusproblemet den pårørende og andre i familien? Er det barn som er berørt? Får de hjelp og veiledning? Hva trenger familien i den situasjonen de er i? Hovedfokus i møte med pårørende er deres hjelpebehov, ikke den avhengiges behov. Det er en potensiell fallgruve å bli mest opptatt av den pårørende som en katalysator for endring hos den avhengige, sier Prestvik.

En grunnlagsforståelse

Å sikre en grunnlagsforståelse blant de ansatte må ligge i bunn for praksis og tiltak. Å sørge for at nye medarbeidere får nødvendig opplæring i familieperspektivet er også en del av et systematiske pårørendearbeidet. Sjekklister for opplæring av nyansatte og planmessig arbeid med kompetanseheving er derfor nødvendig.

– Det er mange krav til TSB som krever sin plass, jeg kan nevne implementering av pakkeforløp og KvaRus som aktuelle eksempler. Vi har et ansvar for å passe på så familieperspektivet ikke blir glemt eller nedprioritert. Samtidig er det er godt å se at pakkeforløpet omfavner pårørendeinvolvering og gir klare føringer for at pårørende involveres i pasientforløpene.

Diagnoser og rettigheter

Pårørende kan også utvikle egne helseproblemer som følge av å leve nær en person med rus - eller spilleproblemer. Da kan de få behandling i poliklinikken.

Det er de senere årene gjort flere norske studier som underbygger viktigheten av familieperspektivets plass i TSB.

– For pårørendepasienter som skal til behandling hos oss i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er det fortsatt ett hinder at prioriteringsveilederen for rettighetsvurderinger i TSB ikke har pårørende inne som en såkalt «tilstandsgruppe». Til tross for kontakt mot helsemyndighetene og tidligere avklaringer om at pårørende har rett til behandling for egen del i ruspoliklinikkene, møter vi fortsatt på usikkerhet i vurderingsinstansene. På Lade har vi hatt en markant nedgang i antall pårørendepasienter de siste årene, og trolig er en medvirkende årsak til dette at en del pårørende ikke får «rett til behandling» når henvisningen blir vurdert. Vi har også sett at dette gjelder pårørende til spillavhengige. I den forbindelse har jeg tatt kontakt med sentrale helsemyndigheter og håper på en skriftlig tilbakemelding derfra som bekrefter at også pårørende til spillavhengige kan få hjelp i TSB, sier Prestvik.

Familieperspektivet i TSB

Det er de senere årene gjort flere norske studier som underbygger viktigheten av familieperspektivets plass i TSB. Nasjonale myndigheter har gjennom nasjonal veileder og rettigheter til pårørende forsøkt å legge til rette. Likevel må vi fortsatt passe på så pårørendes mulighet og rett til hjelp i TSB ikke forsvinner, framholder Prestvik. – Vi trenger, for pårørende som for pasienter, et mangfold av tilbud – og det er slett ikke alle pårørende som skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten eller i TSB. Her i Midt-Norge samarbeider vi godt med Lærings- og mestringssenteret for pårørende ved St Olavs HF, NKS Veiledningssenter for pårørende og organisasjoner som har tilbud om selvhjelpsgrupper. Samlet sett tilbyr vi ulike innsatser som kan benyttes alene eller i kombinasjon, ut fra den enkelte pårørendes behov.

– At de pårørende vi møter skal fanges opp i psykisk helsevern, har jeg derimot liten tro på. For pårørende til spill- og rusavhengige som har utviklet egne helseproblemer som belaster og påvirker hverdag og fungering i stor grad, er vi i TSB rette instans. TSB poliklinikkene i Blå Kors har kompetanse til å forstå og behandle avhengighet i et familieperspektiv, vi har verktøyene og innsikt til å gi pårørende god terapeutisk behandling. Det er lønnsomt på alle måter, sier Åse Prestvik ved Blå Kors Lade Behandlingssenter.

This article is from: