Din bedrift 3 2013

03/13

DIN BEDRIFT WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Møt vår nye forbundsleder

Enklere å etablere AS Låneforhold mellom aksjonær og selskap

Bedriftsforbundets kongress i Bergen 20 år 1992 – 2012

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

I denne utgaven av Din Bedrift er Bedriftsforbundets kongress i fokus. Kongressen fant sted i vakre Bergen 20.-22. sept­ ember, og næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog gir på side 4-8 en oppsummering av aktiviteter og temaer som ble diskutert på kongressen.

4

Bedriftsforbundet valgte også ny forbundsleder, Anders Folkman, som du møter på side 9.

I forkant av Stortingsvalget gjennomførte vi en spørre­ undersøkelse blant alle partiene, og spurte hva de mente om næringspolitiske saker som våre medlemmer er opptatt av.

Et utdrag av svarene ble sendt ut i nyhetsbrevet i august, og er også presentert her på side 10-11.

12

Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 Oslo Telefon: 23 35 70 10 Telefaks: 23 35 70 11 post@bedriftsforbundet.no http://bedriftsforbundet.no

Eva I. E. Jarbekk og Kjell ­Steffner fra Lynx Advokatfirma tar for seg temaet kontrakts­ revisjon, kontroll av avtalt leveranse og pris, på sidene 20-21.

Avdelingskontor: Nordre gate 7 7011 Trondheim Telefon: 23 35 70 10

På side 22-23 skriver Eivin Aleksander Redbo i BDO om låneforhold mellom aksjonær og selskap, både når aksjonær­ låner av selskapet og når ­aksjonærer låner til selskapet.

Bedriftsforbundet Forsikring Postboks 1344 Vika 0113 Oslo Telefon: 23 35 70 20 Telefaks: 22 83 22 85 forsikring@bedriftsforbundet.no

Sammen med Din Bedrift ­finner du veileder for leie av næringseiendom.

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

God lesing!

Utgitt: Oktober 2013 Redaksjonen avsluttet: 23. sept.

Opplag: 3000 Redaktør: Catrine Bakkan Sættem Forsidefoto: Alexander Enoksen Grafisk produksjon: DecoSign AS www.decosign.no Trykk: Reklamehuset Wera

Bedriftsforbundet er som mange av våre medlems­ bedrifter Miljøfyrtårn, og vår administrerende direktør LarsErik Sletner sitter i styret i ­Stiftelsen Miljøfyrtårn. Du kan lese om hvordan din bedrift kan bli Miljøfyrtårn, og eksempel på hvordan en mellomstor bedrift jobber med miljø på side 12 og 13.

17 18

aksjeselskap er skrevet av advokatene Per A. Dagslet og Hanne Skaarberg Holen i ­Arntzen de Besche.

Enklere å etablere aksjeselskap

Få også med deg saken om hvorfor ansvarsforsikring trolig er den viktigste forsikringen du bør ha og at flere driver virksomhet uten denne viktige forsikringen. Dette kan du lese mer om på side 17.

Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54

1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

Catrine Bakkan Sættem Redaktør catrine@bedriftsforbundet.no

Av andre ting vi vil trekke frem i dette nummeret er artikkelen om endringer i Aksjeloven på side 18-19. Enklere å etablere

Pris eks mva

Gratis for medlemmer, 750 kr for andre 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi. * Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

NDET

OM BEDRIFTSFORBU Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 OSLO

e-post: Post@bed

riftsforbundet.no

kan også sendes

til:

til ndet har medvirket Endringer Bedriftsforbu bedrifter på agendaen • Satt små og mellomstore inger • Regel- og skjemaforenkl avet næringsdrivende • Redusert aksjekapitalkr r for selvstendig • Foreldre- og fødselspenge giften r • Fjerning av investeringsav len for aksjeselskape • Fjerning av delingsmodel Visste du at: alle bedrifter i • 99,5 prosent av enn 100 ansatte Norge har færre

bedrifter • Små og mellomstore sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge ansatte i privat • 61,3 % av alle eller mellomsektor jobber små store bedrifter

eller

Ansvarsforsikring.............................................................. 17 Faks: 23357011

Kongress.............................................................................. 4

Ferdig utfylt blankett Bedriftsforbundet

innhold

og mellomstore nisasjon for små er en interesseorga virksomhet i Bedriftsforbundet enklere å drive egen er at det skal bli betydning bedrifter. Vårt mål om småbedrifters vi ved å spre kunnskap Vi er en Norge. Det gjør gir gode rammevilkår. næringspolitikk som alle som og jobbe for en samarbeider med organisasjon, som bedrifter. partipolitisk uavhengig k for små og mellomstore og ønsker en god næringspolitik enklere regler, fleksibelt arbeidsliv k for oss er God næringspolitik skatter. bedriftsvennlige over hele landet. er styrt av 3000 medlemmer gjør at vi det Bedriftsforbun bransjer, noe som er fra mange forskjellige Derfor vet vi også Medlemsbedriftene av norsk næringsliv. bredt mangfold representerer et bedrifter mest i hverdagen. hva som opptar

Ny forbundsleder............................................................... 9

Enklere og etablere aksjeselskap..................................18

Næringspolitisk undersøkelse........................................10

Kontroll av avtalt leveranse og pris.............................20

Miljøfyrtårnsbedrift.......................................................... 12

Låneforhold mellom aksjonær og selskap................. 22

Nytt fra regionene............................................................14

oretak • Hvert tredje enkeltpersonf er etablert av kvinner bedrifter • De fleste nyetablerte vitenskapelig skjer innen faglig,

BLI MED I DAG.

VI GIR OSS ALDRI!

e for å bedre forholden I 20 år har vi jobbet mindre bedrift. en for deg som driver

og teknisk tjenesteyting r er • 70 % av alle nyetableringe borte etter 5 år

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer som retter seg mot deg som driver en mindre bedrift. Du får dem tilsendt ved å sende en e-post til post@bedriftsforbundet.no

20 år 1992 – 2012

2

DIN BEDRIFT 2 | 2013

Stortingsvalget 2013 – vi krever løft for mindre bedrifter Årets Stortingsvalg ga flertall til de borgerlige partiene. Etter to uker med sonderinger er det klart at Høyre og FrP går videre i regjeringsforhandlingene, mens Venstre og KrF annonserte at de ikke ønsker å delta videre. De fire partiene har klart å bli enige om en samarbeidsavtale hvor flere vanskelige politikkområder ble glattet ut med kompromisser og nye forslag ble lagt inn. Avtalen inneholdt blant annet en kraftig reduksjon i arveavgiften og formuesskatten, noe vi skal være godt fornøyd med. Alt i alt synes jeg at avtalen var et steg i riktig retning for næringslivet, selv om det gjenstår en del punkter og avklaringer.

Bedriftsforbundet ønsker den nye regjeringen velkommen, men vi varsler allerede nå at vi vil kjøre en offensiv linje for våre medlemmers viktigste saker. Vi vil kreve endringer innenfor arbeidsliv og utdanning, skatt, forenkling og vi vil jobbe for at rettsikkerheten for de selvstendige næringsdrivende styrkes.

Her er våre viktigste krav til den nye regjeringen Skattepolitikk • Fjerning av formuesskatten og arveavgiften • Redusere selskapsskatten • ROT-fradrag realiseres Arbeidsliv og utdanning • Fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger • Økt satsning på yrkesfag og lærlinger • Øke lærlingtilskuddet • Innføring av en karensdag

• Lempe på kravene for midlertidig ansettelser • Mer fleksible arbeidstidsordninger Samtidig ser vi også vilje hos partiene i den nye regjeringen til å fortsette forenklingsarbeidet, slik at de administrative kostnadene til små og mellomstore bedrifter vil reduseres ytterligere. Før sommeren sendte Bedriftsforbundet ut en spørre­under­ søkelse til alle de politiske partiene på Stortinget. Undersøkelsen vises i sin helhet i magasinet. Der kom det også frem at de vil jobbe for et forenklingsregnskap, noe Bedriftsforbundet har hatt som mål­ setning lenge. Dette er saker hvor vi forventer at en ny regjering setter handling bak ord og gjennomfører det de har gått til valg på.

Næringslivet trenger reformer som gjør det mer lønnsomt å starte, drive, eller omstille egen bedrift. Samtidig trenger vi også reformer som gjør at det alltid skal lønne seg å jobbe. Selv om regjeringspartiene har gått til valg på å frede sykelønnsordningen, vil Bedriftsforbundet fortsatt være en pådriver for å minne partiene om at vi trenger endringer også her.

Bedriftsforbundet er den eneste interesseorganisasjonen som aktivt går inn for dette.

Videre ble det valgt ny forbundsleder med styre på kongressen. Jeg vil gratulere Anders Folkman fra region Sør med vervet og ser frem til å samarbeide med han i tiden fremover. En stor takk til avtroppende forbundsleder Bjørn Larsen og styremedlemmene i Forbundsstyret for arbeidet de har nedlagt for forbundet i perioden som har vært.

Jeg viser for øvrig til bred omtale av kongressen inne i bladet.

Med ovenstående som bakteppe tør jeg spå en spennende høst fremover.

Det er viktigere enn noen gang å jobbe sammen for bedre betingelser for de mindre bedriftene! God lesing.

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals­mann for mindre bedrifter i Norge.

Forbundet har nylig lagt bak seg en meget vellykket kongress på Vestlandets hovedstad – Bergen. Jeg benytter anledningen til å rette en stor takk til styret i region Vest med regionleder Kristine Wallevik i spissen – takk for begivenhetsrike dager!

DIN BEDRIFT 3 | 2013

3

Kongress i Bedriftsforbundet avholdt årets Kongress i Bergen, på Grand Terminus hotell. På Kongressen var delegater fra hele landet representert for å diskutere viktige næringspolitiske saker og bestemme den videre retningen for organisasjonen. I løpet av helgen ble det valgt et nytt forbundsstyre og vi fikk vedtatt ett offensivt næringspolitisk program.

Tekst: Andreas Strandskog Alle fotoer: Alexander Enoksen.

4

DIN BEDRIFT 3 | 2013

Bergen

DIN BEDRIFT 3 | 2013

5

Varaordfører i Bergen, Tor A. Woldseth.

På vei til Hansa Bryggerier med Bergensekspressen.

Fredag 20. september ble møtet konstituert og varaordføreren i Bergen, Tor A. Woldseth ønsket oss velkommen til byen. Woldseth understreket viktigheten av små og mellomstore bedrifter og den verdiskapingen som våre medlemmer bidrar med. Han var også klar på at rammevilkårene til små og mellomstore bedrifter måtte bli bedre og han ønsket oss lykke til videre på Kongressen.

På kvelden dro vi på utflukt og besøkte en av Bergens mest kjente turistattraksjoner, Fløyen. Værgudene var med oss og vi fikk oppleve en fantastisk utsikt over hele Bergen fra Fløyen i måneskinn. På vei opp til Fløyen hadde vi med oss Jo Gjerstad, som er lokalhistoriker i B ­ ergen.

Gjerstad gjenfortalte historien til mange av de fine bygningene som vi passerte på veien. For alle som våget seg opp på Fløyen ble det en tur med flott utsikt, bra vær og interessante historier fra Gjerstad.

6

DIN BEDRIFT 3 | 2013

Næringspolitikk på agendaen Lørdag startet debatten rundt det kommende næringspolitiske programmet. Det ble rikelig med gode meningsutvekslinger, men Kongressen samlet seg tilslutt om ett næringspolitisk program. Utenom våre mangeårige fanesaker som å jobbe for forenkling, fjerning av formuesskatten og en mer fleksibel arbeidsmiljølov, ble Kongressen enige om tre hovedsaker som Bedriftsforbundet skal legge spesielt vekt på de neste årene: 1. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger 2. Jobbe for å innføre en karensdag 3. Styrke rettssikkerheten for selvstendig næringsdrivende

Bedre og flere lærlinger Det er ingen tvil om vi trenger ett løft for yrkesfagelevene. Nær halvparten av alle som velger yrkesfag faller fra og vi forventer et skikkelig løft for

lærlinger med den nye regjeringen! Å fjerne arbeidsgiveravgiften er god start. Det sikrer at flere elever får lærlingplasser og kommer ut i bedriftene. Dette er en sak hvor mange av de borgerlige partiene er enig. Venstre og FrP ønsker å fjerne den helt, mens Krf ønsker å redusere den. Høyre vil øke lærlingtilskuddet, noe Bedriftsforbundet også støtter.

En karensdag Bedriftsforbundet kommer også til å jobbe for at det blir innført en karensdag, noe som innebærer at den ansatte ikke får sykelønn for den første dagen av fraværet. Her er det ikke mye vilje å hente hos de potensielle regjeringspartiene, som har gått til valg på en uendret sykelønnsordning. Hvis man derimot spør ledere av norske bedrifter er de ikke tvil. I en undersøkelse fra Norstat, sier 49% av de 600 spurte lederne i norske bedrifter at de tror en karensdag vil ha størst effekt for å få ned sykefraværet. Her må vi

Lokalhistoriker Jo Gjerstad.

På tur med Fløybanen.

brette opp armene og overbevise politikerne om at noe må gjøres, slik at de høye kostandene i forbindelse med korttidsfraværet i bedriftene reduseres.

Styrke rettssikkerheten for selvstendig næringsdrivende Vi er avhengig av verdiskapere og de som ønsker å starte sin egen bedrift i Norge. Derfor kommer Bedriftsforbundet til å sette rettssikkerheten til selvstendig næringsdrivende på agendaen. Det er problematisk når det fremsettes krav fra staten mot enkeltbedrifter som ikke har ressurser til å kjempe mot.

Bedriftsforbundet vil jobbe for at bedrifter ikke blir unødvendig straffet ved saksbehandlingsfeil og at krav fra skatteetaten ikke kan innkreves før klagesaker er endelig avgjort.

Vaktbikkje for småbedriftene Bedriftsforbundet skal være en vaktbikkje på vegne av små og mellomstore bedrifter. De

Velkomst fra Buerkorpset ved Nøsteboden.

borgerlige partiene gikk til valg på en oppmykning i arbeidsmiljøloven, redusert formuesskatt og fjerning av arveavgiften. Dette forventer vi at den nye regjeringen gjennomfører. Vi forventer også at den nye regjeringen vil jobbe aktivt for å bedre dagens rammevilkår og at småbedriftene skal få oppleve at de er en ressurs som bli satset på. Med vårt nye næringspolitiske program vil vi stå sterkere og bli enda tydeligere i arbeidet mot den nye regjeringens næringspolitikk.

Sosial hygge Etter en lang dag med næringspolitiske debatter var det duket for fest. Region Vest hadde virkelig lagt seg i selene for å gjøre kongressen i Bergen til en minnerik opplevelse. Utenfor hotellet ble vi hentet av Bergens ekspressen, som kjørte deltakerne til Hansa Bryggerier.

Her fikk vi historien til bryggeriet av lokalhistoriker Jo Gjerstad og en smaksprøve av forskjellige ølsorter.

Fra Hansa bryggerier gikk turen videre til Nøsteboden, en gammel og ærverdig sjøbod som mest sannsynlig ble bygget helt tilbake til 1645.

Utenfor Nøsteboden stod det oppstilt et Buekorps og ønsket alle deltagerne velkommen. Buekorpset var ikke det eneste musikalske innslaget den kvelden. Vi var så heldige at artisten Ove Thue, også kjent fra rockegruppen Saft og forfatter av sanger tilegnet Brann, underholdt gjestene under middagen. Gjerstad var toastmaster og ledet oss gjennom middagen og alle talene på en god måte.

Valg av Forbundsstyret

På søndag avsluttet vi kongressen og gikk over til valg av nytt forbundsstyre. Etter opptil flere tette avstemninger ble den nye sammensettingen av styret som følger:

DIN BEDRIFT 3 | 2013

7

Leder: Anders Folkman, Region Sør Nestleder: Morten Berge, Region Oslo og Akershus Det øvrige styret som ble valgt består av: Roger Ingebrigtsen, Region Nord Linda C. Rønningen, Region Sør Knut Wold, Region Midt Ståle Angel, Region Oslo og Akershus Tordis Krokeide, Region Vest Bedriftsforbundet ønsker å takke hele styret i Region Vest for et fantastisk arrangement i Bergen.

Vi retter en spesiell takk til Kristine Wallevik, leder av Region Vest og Erling Birkeland for den innsatsen de har lagt ned i forkant av denne Kongressen. Forbundsstyret bestemte at Region Oslo og Akershus er de som skal avholde Kongressen i 2015.

Middag på Nøsteboden.

Vi overvåker offentlig sektor for deg Hvilke muligheter finnes i din bransje i offentlig sektor?

Med en skreddersydd overvåking er du alltid oppdatert på anbud.

Prøv Visma Opic Anbudsvarsel gratis i 14 dager!

Gå inn på www.visma.no/anbudsvarsel

Anders Folkman er Bedriftsforbundets nye forbundsleder Anders Folkman fra Sørlandet er vår nye forbundsleder.

Han er opprinnelig fra Kragerø, og bor nå i Grimstad etter 20 år i Førde. Folkman har vært med i Bedriftsforbundet siden oppstarten og vært leder i BF Sogn og Fjordane i en årrekke.

Bakgrunn i næringslivet Vår nye forbundsleder er advokat, eier og starter av en rekke bedrifter og har jobbet bredt med bedrifts­ etablering for egen og andres del.

Han har omfattende praksis gjennom 25 år, blant annet fra Forbruker­tvist­ utvalget. Folkman har vært styremedlem/ styreleder i flere små og mellomstore bedrifter og også i et par store.

Hva er Bedriftsforbundet for deg?

- Bedriftsforbundet skal være vakt­ bikkje og et viktig supplement til Virke, NHO og Abelia. I Bedrifts­ forbundet skal vi være tydelige, ­direkte og ha kontakt med medlemmene, sier Folkman.

- Jeg ønsker å bidra med og korte ned beslutningsprosesser og utløse energi og kreativitet i en ung og ­positiv ­organisasjon med stort potensiale.

I rollen som forbundsleder ser jeg for meg at jeg skal være motivator og kultivator for den daglige ledelse med fokus på strategiske valg og mindre fokus på detaljer, utdyper han.

Hvilke næringspolitiske saker er du mest opptatt av?

- Jeg er opptatt av å plassere deler av ansvaret for sykefraværet der det hører hjemme – hos den ansatte.

Fjerne IA og å ansvarliggjøre legene.

Få vekk arbeidsgiveravgiften for våre medlemmer. Man skal ikke straffes for å skape arbeidsplasser.

Redusere alle former for byråkrati.

Hvor mener du Bedriftsforbundet har de største mulighetene i fremtiden?

- Vi må vokse på de som trenger hjelp og bli tydeligere. Med det programmet som nå er vedtatt bør det være fullt ut mulig.

Noen mål for arbeidet som forbundsleder er allerede på plass – jeg ønsker at medlemstallet skal økes radikalt til neste kongress. Bedriftsforbundet­ skal bli tydeligere og få på plass strate­giske samarbeid.

Hva tenker du om resultatet av årets stortingsvalg?

- Resultatet er uoversiktlig, men bedre enn det vi hadde, sier han.

Hvordan tror du den nye regjeringen vil påvirke hverdagen for små og mellomstore bedrifter?

- De kan hvis de vil,men de har et byråkrati som er ett av de viktigste hindre for utvikling her i landet.

Klarer de å ta tak i det, og gjerne redusere det kraftig, kan de få til noe, avslutter Bedriftsforbundets nye forbundsleder.

DIN BEDRIFT 3 | 2013

9

Hva mener partiene om næringspolitikk?

Sykelønn Arbeidsliv

SV

Ap

SP

Vil endre sykelønnsordningen

Nei

Nei

Nei

Vil innføre karensdager Vil redusere sykelønnen til arbeidstakere

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Er tilhenger av snudd sykelønn

Nei

Nei

Nei

Ikke tatt stilling til dette

Ikke tatt stilling til dette

Nei

Nei

Nei. Ønsker ikke lenger eller mer ugunstig arbeidstid.

Nei. Dagens system er fleksibelt nok.

Nei. Ser ikke behovet, mange nok jobber ugunstig i dag.

Ja. Har økt i alle budsjetter.

Ja

Ja. For kollektiv søksmålsrett.

Ja. Er åpne for dette

Vil ikke øke arbeidsgivers kostnader hvis endring i Ja sykelønnsordningen Vil forenkle midlertidige Nei ansettelser Vil ha mer fleksible Nei. Fleksibelt nok i dag. arbeidstidsordninger Vil ha individuelle arbeidstids­ Nei avtaler mellom arbeidsgiver/taker Ønsker styrking av Ja arbeidstilsynet Vil utvide fagforeningens søksmålsadgang til ikkeJa organiserte arbeidstakere Vil gjøre det enklere å Ja. Viktig tiltak mot sosial dumping. allmenngjøre tariffavtaler

Ja

Nei

Ja. Viktig tiltak mot sosial dumping.

Nei. Øke bunnfradraget og fjerne formueskatt på arbeidende kapital.

Nei. Har til gjengjeld øket bunnfradraget

Nei

Vil fjerne arveavgiften

Nei

Nei

Nei. Vil imidlertid øke fribeløpet.

Vil redusere arbeidsgiveravgiften

Nei

Nei

Ikke tatt stilling til dette

Vil redusere selskapsskatten

Ja. Allerede redusert i år.

Ja. Allerede redusert i år.

Ja. Allerede redusert i år.

Vil fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger

Nei

Nei

Ja

Vil videreføre kommunal eiendomsskatt

Ja

Ja. Åpen for å se på eventuelt skjeve utslag etter endringer 1.1.2013.

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ikke tatt stilling til dette

Nei

Ikke tatt stilling til dette

Ja

Ja

Ja

Nei. Skal fortsatt være en viktig aktør i distriktspolitikken

Nei

Nei. Skal fortsatt være en viktig aktør i distriktspolitikken.

Nei. Uenig i at dette er særnorske krav.

Nei

Nei

Vil fjerne formueskatten

Skatt Forenkling Innovasjon og finansiering

Vil opprettholde adgangen til å kun beskatte næringseiendom Vil redusere arbeidsgivers administrative kostnader ifbm rapportering Vil lage forenklingsregnskap for adminitstrative kostnader Vil tilrettelegge for såkornfond i regi av private og offentlige aktører Vil endre Innovasjon Norges mandat til å fokusere på kvalitet fremfor geografi Vil reversere de særnorske kapitalkravene overfor norske banker?

Bedriftsforbundet har sendt ut en spørreundersøkelse til alle partiene som sitter på Stortinget og stilt dem en rekke spørsmål som opptar våre medlemmer.

Spørsmålene er basert på en medlemsundersøkelse som vi sendte ut tidligere i vår.

Tekst: Andreas Strandskog

V

KrF

H

Frp

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Ja. Åpen for endringer generelt og utelukker ikke dette.

Nei

Nei

Ikke tatt stilling til dette

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja. Vurderer å endre finansieringsperioden samt kostnadsfordeling mellom korttid og langtid.

Nei

Ja. Men hovedregel skal fremdeles være fast ansatte.

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml.

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml

Ja

Ja

Ja. Feks endring av gjennomsnittsbreregning.

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja. Tøffere kamp mot ugunstige arbeidsvilkår.

Nei

Nei

Nei

Nei

Ja

Nei. Beholde dagens ordning.

Nei

Nei. Ønsker først å utrede en nasjonal minstelønn.

Nei. Fjerne i løpet av 6-8 år.

Ja, men på på arbeidende kapital i aktiv næringsvirksomhet.

Ja. Heve bunnfradrag til 20-25 mill, skattesats 0,5%.

Ja

Ja

Vil fjerne arveavgift ved gene­ra­ sjonsskifte i bedrifter dersom neste generasjon driver videre i 10 år.

Ja

Ja

Ja. Vil redusere for nystartede bedrifter under 3 år og 5 ansatte.

Nei

Nei

Nei

Ja

Ja. Foreløpig ikke bestemt om de de ønsker ytterligere nedsettelser.

Ja. Støtter årets nedsettelse og vil gå lenger.

Ja. Må sees i lys av utviklingen internasjonalt, prioritert lavere enn redusert formueskatt/arveavgift.

Ja Ja Ja

Nei. Vil redusere, men ikke fjerne helt.

Ja. Vil utvide kommunens mulighet til å ta sosiale hensyn ved utskriving av eiendomsskatt.

Nei

Ja

Ja. Vil imidlertid fjerne muligheten for eiendomsskatt på flyttbare maskiner.

Nei

Ja

Ja

Nei

Nei

Ja

Ja

Ja. Skal reduseres med 25%.

Ja

Ja

Ikke tatt stilling til dette

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Ja

Nei. Ønsker fremdeles distriktsprofil.

Ja. Vil flytte den distriktspolitiske delen til annen forvaltning

Ja

Ja

Nei

Nei. Vil forskyve kravene et halvt år.

Ja

Ja Ja

Et lysende miljøfyrtårn

Belysning utført av Multilux på E18 mellom Sky og Langangen

- Som en ansvarlig bedrift må en ta miljøledelse på alvor, og vise at også bedrifter vil ta vare på ressursene på best mulig måte, sier Vidar Moløkken i Multilux.

Tekst: Petter N. Toldnæs

Multilux i Bø i Telemark er medlem av Bedriftsforbundet og er et sertifisert miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen.

Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

- Vi ønsker å være miljøbevisste og gi vårt bidrag til returordningen i vår bransje. I tillegg til å utnytte ressursene er det også positivt å vise omverdenen at vi tar miljøet på alvor, forteller Vidar Moløkken.

Hverdagen som sertifisert

12

DIN BEDRIFT 3 | 2013

miljøfyrtårn krever forholdsvis lite arbeid, men bedriftene må levere inn årlige miljørapporter.

- Selv for en mindre bedrift er rapporteringen overkommelig. Vi ville gjort jobben med retur og miljøarbeid uansett, men gjennom miljøfyrtårnordningen får vi både et bevis på arbeidet vi gjør og vi har faktiske og konkrete mål å forholde oss til.

Multilux leverer i dag utendørs belysning til kommunale og statlige etater, e-verk, el-entreprenører, industri og idrettslag over hele landet. Vidar Moløkken forteller at bedriften stadig oftere møter krav om miljøledelse i anbudskonkurranser.

ordningen kan vi enkelt bare levere med dokumentasjon på at vi er miljøfyrtårn. Jeg vil anbefale alle bedrifter som ønsker å ta ansvar om å gjennomføre sertifisering. Det nyter både bedriften og den ansatte godt av!

Miljøfyrtårn har tilpassede krav for ulike bransjer og sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering. Det leveres årlige miljørapporter og hvert tredje år blir virksomheten resertifisert. Mer enn 4500 virksomheter over hele landet er sertifiserte Miljøfyrtårn. Dette er alt fra dagligvarebutikker og byggvare til håndverkere og hoteller.

Sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp.

- Det er stadig flere som krever at tilbydere må være sertifisert på en eller annen måte, og med denne

Belysningsprosjekt ved Notodden Energis lokaler på Notodden

10+15+6+6+12+15+6+y Livet som Miljøfyrtårn

• Følge opp nye miljørutiner i hverdagen

• Mulighet for å delta i nettverk med andre miljøfyrtårn

• Sette nye og høyere mål for egne miljøprestasjoner. Et Miljøfyrtårn strekker seg mot kontinuerlige forbedringer

• Lage en kommunikasjonsplan

• Stille miljøkrav til underleverandører

• Internopplæring

• Sende inn årlig miljørapport i Miljøfyrtårnportalen

Som Miljøfyrtårn vil mange virksomheter få

• et bedre arbeidsmiljø

• en mer miljøvennlig drift • stolte og mer miljøbevisste ansatte • bedre omdømme • større mulighet til å vinne fram i anbudskonkurranser

30+

Veien til å bli Miljøfyrtårn

TA INITIATIV Kontakt en Miljøfyrtårnkonsulent. For medlemmer i Norges bilbransjeforbund, se www.miljofokusbil.no

HANDLINGSPLAN

IMPLEMENTERING

GRATULERER!

Miljøgruppe og konsulent lager en handlingsplan for å nå målet om å bli et Miljøfyrtårn.

Tiltak iverksettes, virksomheten oppfyller bransjekravene.

Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer godkjenningsbrevet og Miljøtårnsertifikatet blir utstedt.

1

3 2 JØ MILJØANALYSE MIL K Ø IDS RU ILJ BE MT SR GIB JØ K DO R E SIP RU Etabler en P MIL miljøgruppe BE B N Ø Sintern I RT R EN J A G A K UK POID TR ER P NSBE IBR Ø konsulenten RT INN EN som ALL KJØ RAARsammen RG med PO F J T N E L V L I NS IN A EN SK MJØP RA FAL

AR

K lager enEImiljøanalyse IDN RLUL T ut fra RT B N GIB FA AR PO ERAV ØP nåsituasjonen.

NS EN KJ RA Ø N J LT MIL K IN AVFAL DS

AV

JØ MIL K IDS RU BE B I R G A ER EN

RT

PO

NS

4

7

6

RAPPORT

GODKJENNING

Konsulenten ferdigstiller miljøanalyse.

Virksomheten godkjennes og sertifiseres av en uavhengig sertifisør.

I RU BE RT GIB PO Ø ER P J NS EN KJØ RA DSMIL K T N L U EI IN FAL ARB ERGIBR

AR

RA

5

EN

Les mer om hvordan bli miljøfyrtårnsbedrift på: www.miljofyrtarn.no DIN BEDRIFT 3 | 2013

13

Nytt fra regionene Lurer du på hva de tillitsvalgte i Bedriftsforbundet jobber med, og hvem de er?

Her får du møte noen av de, og et lite innblikk i hva de jobber med.

Tekst: Monica Henriksen-Toset, henriksen-toset@bedriftsforbundet.no

Region Midt Knut Wold, regionleder Knut Wold har bakgrunn som senior­rådgiver i Orkladal Bedrifts­utvikling (OBU), og har tidligere vært næringsrådgiver/ næringsansvarlig i Orkdal kommune i nesten 20 år, samt 15 års erfaring fra norsk industri (papir, fisk og offshore).

Wold har også undervist ved Bedrifts­lederskolen og skrevet boka “Orkdalsindustrien i 150 år - et glimt fra perioden 1850 - 2000”.

Knut Wold er opptatt av gode vilkår for de mindre bedriftene.

-Velferdssamfunnet er avhengig av et nyskapende næringsliv, sier Wold.

Derfor trenger vi en politikk som støtter småbedriftene.

Toril Værnes Trøen, styremedlem i region midt: Toril Værnes Trøen har vært selv­stendig næringsdrivende siden 1995, innen alternativ behandling. Trøen jobbet først som naturterapeut gjenn­ om et enkeltpersonforetak, og

Knut Wold

14

DIN BEDRIFT 3 | 2013

som lærer i naturmedisinske fag. Hun var også tillitsvalgt i NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon) i mange år.

Etterhvert utvidet hun virksomheten til også å omfatte VibroAkustisk Terapi og bruk av Multivib behandl­ings­utstyr. I dag jobber hun som produsent og forhandler av dette utstyret gjennom et AS. -Vi har stort sett våre kunder i de nordiske landene, men har planer om å utvide til Europa og andre land, forteller Trøen.

Kundene er fra mange grupper som alternative behandlere, helsevesen, institusjoner, private og bedrifter, og også innen behandling av smådyr og hest.

Hvilke næringspolitiske saker brenner du for?

-Jeg kjenner godt til de utfordringene man møter som liten aktør i nærings­livet, og alle regler man må forholde seg til. Jeg tror jeg kan bidra i arbeidet med å belyse utfordringene, og gjennom nettverk i Bedriftsforbundet dele mine erfaringer med andre.

-Jeg mener også at formuesskatten må fjernes, forteller hun. Jeg kjenner på dette i eget firma: Jeg vil investere overskudd i bedriften, men slik reglene er i dag, føler jeg meg nødt til å ta ut overskuddet.

Trøen har ambisjoner om å vokse, og har allerede en inkubator og kommunen med på laget.

Toril Værnes Trøen

Region Nord I Region nord har prioriterte saker blant annet vært: Nord­område­sats­ ningen, rammeavtaler og offentlige anbud, infrastruktur og samferdsel.

Det lønner seg å stå på!

Regionleder i nord, Sigfred Steien, var i vinter i møte med FD og Fornyings­administrasjon- og kirke­ departe­mentet der han fremla infor­ ma­sjon omkring situasjonen for små og mellomstore bedrifter i regionen når det kommer til forsvarets ramme­ avtaler.

Steien forklarer bakgrunnen for møtet slik: -Store, ofte landsdekkende ramme­avtaler har vært et direkte hinder for at mange små og mellom­store bedrifter når opp i anbudskonkurransen. Når ramme­ avtalene svikter, så forventer For­ svaret kort responstid og ikke minst tilgjengelig lagerkapasitet. Men slik fungerer det ikke hos små og mellomstore bedrifter, som vanskelig kan leve med en slik uforutsigbarhet, sier Steien.

Som et resultat av møtet med Forsvars­departementet, skal departe­ mentet nå revidere anskaffelses­ reglementet for forsvarssektoren.

-Det kan gi rom for at lokalt næringsliv i større grad kan delta i konkurranse om forsvarsavtaler, sier Steien.

I den reviderte utgaven, som skal tre i kraft innen utgangen av 2013, står det blant annet i bestemmelsen om bruk av rammeavtaler «Anskaffelses­myndigheten skal

ikke inngå rammeavtaler som hindrer, begrenser eller skaper mindre konkurranse i det aktuelle markedet. Anskaffelsesmyndigheten skal kartlegge den markedsmessige effekten før rammeavtale inngås».

Bakgrunn • Lokalt næringsliv i Midt-Troms har i lengre tid kritisert Forsvaret for at de blir ekskludert fra konkurransen når Forsvaret skal inngå rammeavtaler.

• Kritikken går blant annet på at Forsvaret lyser ut kontrakter i en slik størrelsesorden at små og mellomstore ikke har økonomisk grunnlag nok for å levere inn anbud.

• Næringslivet mener også at Lov om offentlige anskaffelser gir rom for at Forsvarskontrakter kan deles opp i mindre enheter og regioner, som gjør det mulig for lokalt næringsliv å konkurrere på like vilkår som store, nasjonale aktører.

• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hevder på sin side at de må forholde seg til det norske lovverket om offentlige anskaffelser, og derigjennom er forpliktet til å inngå avtaler som Forsvaret i sin helhet er best tjent med økonomisk.

• Forsvarsdepartement ser nå på muligheten for å revidere det interne anskaffelsesreglementet i forsvarssektoren, som i større grad skal ta høyde for konkurranseprinsipp, forretningsmessighet og likebehandling

Sigfred Steien

Region Vest Region vest har jobbet med nærings­politiske saker som ferdsel, forenklet regelverk/ skattepolitikk, og juridisk beskyttelse av estetisk yrkestittel.

Kristine Wallevik, leder forRegion Vest Kristine Wallevik satt tidligere i valg­kommiteen i Bedriftsforbundet, og er nå leder i region vest for perioden 2013-2015.

Hun har vært regionleder i Vest siden vi startet med regioner i 2012.

Wallevik etablerte konsulent­ bedriften TeKon AS i 1998 og er daglig leder og eier. Hun har utdannelse innen tekstil/konfeksjon og har 22 års erfaring i bransjen.

Hva er viktig for deg i din rolle som regionleder i Bedriftsforbundet?

- Eg ynskjer å jobbe for at små og mellomstore bedrifter skal få ein lettare kvardag i forhold til skattar, avgifter og pålegg, noko som igjen vil gi trygge arbeidsplassar. Distrikta treng stadig nyetablering og utvikling av eksisterande bedrifter.

-Ein viktig sak for meg er skule­ politikk, seier Wallevik. Det er viktig å endre holdninga til yrkesfag for å få stolthet til fagutdanninga.

Alexander Enoksen, nestleder i Region Vest Fotografmester Alexander Enoksen er daglig leder og eier av Ålgård Fotostudio as. Han har svennebrev og mesterbrev innen fotografi.

Kristine Wallevik

Er det noe spesielt du ønsker å jobbe med?

-Jeg ønsker å jobbe for et bedre samarbeid mellom bedrift, lærling og kommune, sier Alexander. Jeg mener det også er viktig å legge til rette for å ta vare på og beskytte bedriftskulturen og yrkesstoltheten til små og mellom store bedrifter.

Møte med Trude Brosvik fra Krf Bedriftsforbundet har i valgåret 2013 invitert listekandidater til møter for å snakke om næringspolitikk og saker som er viktig for våre medlemmer. Alle partiene fikk invitasjon til et møte og i vest var det Krf, Venstre og Sosialistisk venstreparti som takket ja. Kristine Wallevik, leder i region vest, møtte Trude Brosvik fra Krf i juli.

Wallevik oppfattet møte som givende for begge parter.

Formuesskatt var et tema som kom opp i møtet. KrF vil ta vekk formuesskatten på arbeidende kapital.

Trude Brosvik, gruppeleder for krf på fylkestinget i Sogn og Fjordane og tidligere ordfører for Gulen kommune, vet at lokale eiere er bra for arbeidsplasser og nyskapning.

-Dei pløyer overskot tilbake i eigne bedrifter eller er med og skaper nye i lag med naboen. Derfor bør dei sleppe formueskatt på “arbeidande kapital”. Dei pengane kjem sam­ f­­unnet betre til gode som lokale investeringar og risikokapital”, sier Brosvik.

Alexander Enoksen

DIN BEDRIFT 3 | 2013

15

Esso Card

Drivstoffkortet for ditt firma

Nye og bedre betingelser for deg med Esso Card via Bedriftsforbundet!

Fra 1. september 2013 øker vi rabatten på drivstoff med 5 ø/l på både bensin og diesel. Nye betingelser blir:

Bensin: 55 øre pr. liter på pumpepris Diesel: 60 øre pr. liter på pumpepris Ikke glem den gode rabatten du får på bilvask.

Med stempelkort (utdelt på stasjon) får du i tillegg hver 6 vask gratis!

Bilvask: 20% på stasjonens utsalgspriser Om du allerede er kunde vil du automatisk få den nye rabatten som vil være synlig på neste faktura. Ønsker du å bli kunde?

Fyll ut skjema på Bedriftsforbundets medlemssider Har du spørsmål til avtalen? Ta kontakt med Lars Løken på tlf 22663009 eller epost: lars.loken@exxonmobil.com

Ansvarsforsikring er trolig den viktigste forsikringen ditt firma har Ansvarsforsikring dekker skade på person eller ting som følge av den virksomhet som utføres i foretaket eller de produkter som produseres. Forsikringen skal dekke det rettslige erstatningsansvaret man kan komme ut for ved skadevoldelse.

-Bedriftsforbundet Forsikring er stadig i kontakt med medlemmer som har drevet virksomhet over kortere og lengere tid uten ansvarsforsikring, sier leder av Bedriftsforbundet Forsikring Terje Kristoffersen. Det kan føre til unødvendig store belastninger når uhellet først er ute.

Formueskade

• Bedriftsansvar • Produktansvar • Formueskade

Formueskade dekker økonomiske tap som påføres andre og som ikke skyldes skade på person eller ting. Årsak til slikt økonomisk tap er feil eller forsømmelser av ansatte. Denne type forsikring er særlig aktuell for rådgivnings- og konsulentselskap, og spesielt her påpeker Kristoffersen at en del medlemmer ikke har rett forsikring eller er etablert med kun bedriftsansvar siden virksomheten er utvidet i ettertid med rådgivningstjenester.

Hva dekkes?

Styreansvarsforsikring

• Det rettslige ansvaret bedriften kan pådra seg i henhold til norsk rett • Erstatning for fysisk skade på person eller ting • Bistand med rettslig behandling av krav som er reist mot sikrede og som omfattes av forsikringen

Visste du at styremedlemmer har et ubegrenset personlig ansvar for de feil eller unnlatelser et styre begår?

Det finnes flere typer ansvarsforhold som må vurderes:

Bedriftsansvar Bedriftsansvar er det rettslige erstatningsansvaret bedriften kan komme i som følge av at person eller ting skades. Vanligvis er forsikringssummen inntil kr 10 millioner per skadetilfelle. Bransjer som følger Norsk Standard kan ha krav til at forsikringssummen skal være inntil 150 G, vel 12 millioner kroner.

Produktansvar Produktansvar dekker den skade som produkter kan påføre personer og ting som følge av feil og egenskaper ved selve produktet. Vanligvis er forsikringssummen inntil kr 10 millioner ved hvert skadetilfelle.

Terje Kristoffersen

Styreansvar er også et produkt som Bedriftsforbundet Forsikring tilbyr som er en meget aktuell forsikring for styremedlemmer, daglig leder og medlemmer av ledelsen eller tilsvarende styreorgan.

Kristoffersen anbefaler å ta kontakt med Forsikringskontoret for nærmere detaljer om Styreansvarforsikringen.

Prisen for ansvarsforsikringer beregnes ut fra flere faktorer som virksomhetstype, omsetning og forsikringssummer. Det er viktig å kontakte Bedriftsforbundet Forsikring om du endrer virksomhet eller etablerer virksomhet i tillegg til den eksisterende virksomheten som var utgangspunktet for ansvarsforsikringen.

DIN BEDRIFT 3 | 2013

17

Enklere å etablere aksjeselskap

Det har i de senere år blitt gjennomført en rekke lovendringer for å gjøre det både billigere og enklere å stifte og drifte et aksje­selskap (AS). Den siste lovendring trådte i kraft 1. juli 2013.

Tekst: Per Andre Dagslet og Hanne Skaarberg Holen, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

Lovforslagene har til formål å stimulere til at flere velger å etablere virksomheter i AS form.

Særlig har lovgiver vært opptatt av å legge til rette for nyskapning og forbedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. De skal også gjøre det enklere for bedriftseiere som i dag driver sin virksomhet gjennom et enkeltmannsforetak å endre selskapsform til et AS. Forenklingene er i hovedsak knyttet til følgende forhold: 1. Billigere og enklere å stifte et AS 2. Enklere kapitalregler 3. Enklere og mer liberale organisasjons- og saksbehandlingsregler

1. Billigere og enklere å stifte et AS Ett av de viktigste tiltakene er at kravet til aksjekapital er redusert fra minimum NOK 100 000 til NOK 30 000. Således har kostnadene ved å stifte et AS blitt vesentlig redusert.

At selskapet nå også kan belastes diverse stiftelsesomkostninger, slik som gebyr til Foretaksregisteret, kostnader til advokat og revisor, har vært med på å gjøre det billigere å stifte et aksjeselskap. Etter dagens regelverk kan det totale kontantutlegg ved stiftelse av et

18

DIN BEDRIFT 3 | 2013

aksjeselskap dermed komme ned i NOK 30 000.

Etter gjeldende regler kan enkelte AS`er velge bort revisjon av årsregnskapet på visse vilkår: – driftsinntekten er under 5 millioner kroner – balansesummen er under 20 millioner kroner – gjennomsnittlig ansatte overstiger ikke 10 årsverk Kostnader til revisor har utgjort en betydelig utgift for en rekke mindre aksjeselskaper. Slike kostnader kan man nå slippe dersom selskapet oppfyller vilkårene for fravalg, og også melder fra om fravalg av revisor.

Det er styret i et eksisterende AS som etter fullmakt fra generalforsamlingen kan beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres.

I nystiftede selskaper kan stifterne i stiftelsesdokumentet gi styret slik fullmakt til å unnlate revisjon.

Viser selskapets årsregnskap at driftsinntekter, balansesum eller årsverk overstiger de ovennevnte terskelverdiene, inntrer alltid revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret.

Videre er det som hovedregel ikke lenger nødvendig å engasjere en

revisor for å bekrefte innbetalingen av aksjekapitalen så lenge dette innskuddet skjer ved kontanter. Slik bekreftelse kan gis av banker med videre.

Selve stiftelsesprosessen endres slik at aksjeselskaper kan stiftes på en raskere og billigere måte enn tidligere. Kravene til dokumentasjon reduseres, blant annet ved at kravet til åpningsbalanse bortfaller når aksjeinnskuddet kun består av kontanter. Dette betyr en forenkling for ca 90 % av alle ASetableringer i Norge. Videre er dokumentasjonsprosessen forenklet ved at flere forhold nå kan unnlates fra regulering i vedtektene og at aksjeselskapene nå i sin helhet kan stiftes elektronisk i Altinn.

2. Enklere kapitalregler Sommeren 2013 trådte flere regler i kraft som skal bidra til ytterligere liberalisering av kapitalreglene for aksjeselskaper. Lovendringen innebærer at reglene for utdeling av utbytte til bedriftseierne har blitt mer fleksible, og at det i større grad legges vekt på skjønnsmessige kriterier når det skal fastsettes hva som kan utbetales som utbytte.

Konkret forenkles utbyttereglene ved at:

• overkursfondet er avskaffet.

Overkurs regnes heretter som fri egenkapital og kan danne grunnlag for utbytte utbetaling allerede for inneværende år • kravet om 10 % gjenværende egenkapital er avskaffet • utbyttegrunnlaget skal heretter ikke fratrekkes balanseførte forsknings- og utviklingskostnader, utsatt skattefordel og goodwill

mellombalanse pr 31.1.2013 som gir anledning til å dele ut gevinsten allerede i februar 2013. Man trenger ikke lenger å vente over et år til årsregnskapet for 2013 blir godkjent i 2014. Generalforsamlingen kan også, etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap.

Disse endringene innebærer isolert sett at utbyttebeløpet som kan utbetales til bedriftseierne øker. Likevel vil den faktiske utdelingsadgangen være begrenset ved at det ikke kan utdeles mer enn at selskapet til enhver tid har en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Styret kan derfor ikke kun basere seg på tekniske beregninger, men må foreta selvstendige vurderinger om hvorvidt selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser ved forfall.

Reglene om når et selskap kan gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons kjøp av selskapets aksjer er gjort mer liberale, og også reglene for selskapets adgang til å kjøpe sine egne aksjer. Dette innebærer f. eks at en kjøper kan låne penger av aksjeselskapet for å finansiere aksjekjøpet. Slik finansiell bistand kan ytes dersom • bistanden ligger innenfor rammen av hva selskapet kan utdele som utbytte, • bistand ytes på vanlige forretningsmessige vilkår, samt • at det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling.

Det har blitt innført mer fleksible regler for når det kan utbetales utbytte ved at utbytte kan utdeles også i tiden etter årsskiftet, men før det er fastsatt årsregnskap for forrige regnskapsår. Det tidligere kravet om at det måtte foreligge et godkjent årsregnskap medførte en sperreperiode for å utdele utbytte fra 1. januar til ordinær generalforsamling avholdes. Endringen innebærer at dersom kravene forøvrig er oppfylt, vil et selskap kunne utbetale utbytte i januar basert på det foregående årsregnskapet, slik at man i januar 2014, kan utbetale utbytte basert på årsregnskapet for 2012.

Det at et AS nå i større grad enn tidligere kan kjøpe egne aksjer kan også bidra til å gjøre det enklere å gjennomføre eier- og generasjonsskifter. Ovennevnte tiltak kan dessuten kombineres. Dersom bedriftseier A sin sønn skal overta familiebedriften, men må kjøpe ut A da søster B skal motta kontanter (i stedet for aksjer i familiebedriften), kan sønnens erverv av aksjer delvis finansieres ved lån fra selskapet og ved at selskapet kjøper aksjer av A. A kan således benytte de mottatte kontanter som gis til søster.

Videre kan utbytteutdelinger foretas på grunnlag av mellombalanser, og ikke kun årsregnskap. Ved bruk av mellombalanse kan inntekter som er opptjent i inneværende regnskapsår utdeles som utbytte samme år.

Dette kan illustreres ved at dersom et AS selger en eiendom i januar 2013 med gevinst, kan det lages en

Økningen av utbyttegrunnlaget som nevnt over gir en tilsvarende økt fleksibilitet til å yte finansiell bistand og for selskapet til å kjøpe egne aksjer.

3. Enklere saksbehandling Etter de nye reglene er det blant annet blitt enklere å avholde generalforsamling uten å måtte gjennomføre møtet fysisk. I stedet

kan generalforsamlingen, for eksempel gjennomføres over telefon eller pr e-post dersom samtlige aksjonærer samtykker til en slik behandlingsmåte. Aksjonærene i selskapet skal også selv kunne bestemme antall styremedlemmer og om selskapet skal ha en daglig leder.

Et selskap kan således velge kun å ha ett styremedlem uten at det også må velges et varamedlem.

Regelendringene har blitt gjenn­ omført etappevis i de senere år, sist ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2013. Forhåpentligvis vil de bidra til at små og mellomstore bedrifter lettere kan velge å drive sin næringsvirksomhet i aksjeselskaps form. At et selskap drives i aksje­selskaps form, i motsetning til et enkeltmannsforetak, har en rekke fordeler, blant annet at eierne i kraft av sin eierposisjon ikke har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Stifternes og eiernes risiko for tap er begrenset til det innskudd de gjør i selskapet.

Denne ansvarsbegrensningen er nok den viktigste grunnen til at aksjeselskapsformen er den vanligste måten å drive næringsvirksomhet på i dag.

DIN BEDRIFT 3 | 2013

19

Kontroll av avtalt leveranse og pris?

Det blir stadig vanligere å kontrollere at leverandører leverer det de skal til avtalt pris. Noen kaller det gransking, noen kaller det kontraktsrevisjon. Både leverandør og kunde trenger klare spilleregler for hvordan man skal gå frem.

Artikkelen gir eksempler på hva slags bestemmelser en avtale bør inneholde.

Tekst: Advokatene Eva I E Jarbekk og Kjell Steffner, partnere i Lynx Advokatfirma DA

Hvorfor er dette viktig?

Når vi arbeider med gransking, uansett om det er for oppdragsgiver eller for leverandør, så ser vi at det er store forskjeller i hvilket materiale en kontraktsrevisjon kan ta utgangspunkt i og hva en leverandør må legge frem. Årsaken er at det varierer hva avtalen pålegger leverandøren å gi fra seg.

Både leverandører og innkjøpere bør ha et bevisst forhold til hvilke avtalemessige grep de bør ta for å minimere mulighetene for at det oppstår uenighet eller misligheter.

Hva er overfakturering?

Kontraktsrevisjon settes ofte i gang på bakgrunn av mistanke om at det foreligger overfakturering. Det finnes ingen juridisk definisjon av hva som er overfakturering og hva som er mislighold. Det må tolkes i forhold til

20

DIN BEDRIFT 3 | 2013

den enkelte avtale som er inngått.

Det er viktig å huske på at uenighet som bunner i redelig uenighet om hva en avtale omfatter, ikke er mislighold i den forstand at det kan knyttes straffemessige sanksjoner til forholdet. Oppdragsgivers sank­ sjonsapparat er ganske anner­ledes om man står overfor en kontrakts­ tvist enn om man står overfor illojal overfakturering eller til og med dobbeltfakturering. Det er for eksempel vanskelig å bruke anskaff­ elses­reglenes mulighet til å avvise leve­randører dersom man har en redelig tolkningsuenighet. For alle som selger til offentlig sektor, er dette viktig. Samtidig er det en selvfølge at selv om en avtale er mindre heldig utformet, så skal ikke en leverandør overfakturere sin kunde. Men – begge parter bør sørge for et godt avtalegrunnlag for en leveranse.

Vanlige situasjoner I forhold til ren overfakturering, vil det som nevnt være et tolk­nings­ spørsmål om fakturaene er et illojalt avvik fra det som er avtalt eller om det rett og slett er kontrakten mellom partene som er for uklar og ulike tolkninger er rettmessige.

Dersom kontrakten ikke er klar på hva som skal leveres, er det en av de vanskeligste situasjonene å gjøre noe med i ettertid. Dersom partene finner at det er en redelig tolk­nings­uenighet og at det må gjøres presiseringer i ettertid som medfører at leverandøren får mer betalt, kommer anskaffelsesreglene inn i bildet hvis kunden er i offentlig sektor. Hva som er akseptable endringer i forhold til anskaffelsesregelverket er et komplisert rettslig spørsmål, men når vi i noen tilfeller ser at leverandøren mener at det er nødvendig med

dobbelt så mye i total­honorar som hva som er utlyst i en konkurranse, så er begge parter i en vanskelig situasjon uansett. Mellom to private parter, er refor­hand­ling ofte lettere å få til.

Omfattende fakturering for til­ leggs­arbeid er ikke helt uvanlig. I noen kontraktstyper er det nesten mer regelen enn unntaket at det vil bli fakturert for arbeid som ikke ligger i den opprinnelige kontrakten.

I mange tilfeller er slikt arbeid bestilt av leverandøren og representerer over­hodet intet kritikkverdig forhold.

I andre tilfeller vil det være et tolkningsspørsmål i forhold til hva som er kontraktens «scope».

Med «scope» mener vi det kontrakten definerer, som det som skal leveres.

Det hender at leverandøren oppfatter avtalens «scope» snevrere enn oppdragsgiver. Hvorvidt dette er lojalt mot avtalen, må naturligvis vurderes konkret i hvert enkelt til­ felle. Her kan ikke stikkes under en stol at noen oppdragsgivere forteller oss at de hører at leverandørens ansatte i uformelle sammenhenger sier at «denne kontrakten er så lavt priset at vi må ta det igjen på til­leggsbestillinger». For å vinne offentlige anbud er lav pris ofte avgjørende. Tung vekting av pris i offentlige anbud, kan åpne for en mekanikk der tilleggsarbeider blir viktige for leverandørene. For å ha kontroll på dette må oppdragsgiver ha en svært tett kontraktsoppfølging og klar definisjon av «scope». Verken i privat og offentlig sektor, er det garantert at en tilbudt lav pris blir en endelig lav pris.

Dersom oppdragsgiver bruker flere leverandører som skal sam­ arbeide om en tjeneste, typisk en IKT-tjeneste, er det spesielt viktig at det er klare grenseflater mellom hvilken leverandør som skal gjøre hva slik at det ikke oppstår «gap» i helhetsleveransen. Når man anskaffer tjenester der flere leverandører skal samarbeide må man være særlig oppmerksom på dette. En mulig løsning på en slik situasjon er at en leverandør utpekes som totalansvarlig. Det kan gi en mer oversiktlig situasjon for kunden som

unngår at det kreves betaling for leveranser utenfor «scope», mens den totalansvarlige leverandøren må sikre seg oversikt.

Avtaler med offentlig sektor Offentlig sektor er den største innkjøperen i Norge og de som selger til det offentlige må kjenne rammene det offentlige opererer innenfor. Det offentlige plikter å bruke standardkontrakter der slike finnes. Igjen er IKT-avtaler et praktisk eksempel – etter hvert er det blitt slik at de aller fleste IKT-avtaler baseres på statens standardavtaler, selv om PS2000 av og til brukes.

Blant noen representanter for offent­lig sektor, kan man få inntrykk av at mange kontraktsrettslige problemer er løst ved at man bruker standardavtalene. Dette er svært langt fra sannheten og det er viktig for både innkjøper og leverandør å være klar over. Standardavtalene har godt gjennomarbeidede ­stan­d­ard­ bestemmelser om mange ting, men de er på ingen måte fullstendige og enkelte standardavtaler som brukes mye innen IT-tjenester har noen store mangler.

To fallgruver i statens standardavtaler Den første fallgruven er at i praksis er ikke avtaleteksten avgjørende for hva som skal leveres. Det er teksten i bilagene som er avgjørende fordi det er der man angir hva som skal leveres og hvordan. Særlig gjelder dette i store og komplekse kontrakter. Når bilagene blir omfattende er det fort gjort å miste oversikten over helheten i leveransen. Forbausende mange er overrasket over at det er uklart hva som skal leveres, for man har jo brukt standardavtalene og så viser det seg at det likevel er store huller i det avtalerettslige. Dette burde være unødvendig.

Det andre man må være klar over er at statens standardavtaler innen IKT ikke har noen bestem­ melse om såkalt «åpen bok» eller at leverandøren skal stille regn­ skaps­materiale og annet materiale til rådighet for oppdrags­givers kontraktsrevisjon. Vi har inntrykk av at mange ikke har vært klar

over denne svikten i de mye brukte standardavtalene. Og når det en sjelden gang er tatt inn en bestemmelse om innsynsrett i et bilag, så er enda sjeldnere sagt noe om hvem som skal bære kostanden.

Utforming av bestemmelse om kontraktsrevisjon Uavhengig av om innkjøper er i offentlig eller privat sektor, er det enkelte forhold det er viktig å få med. For det første bør man angi hvordan en revisjon er tenkt å skulle kunne gjennomføres, for eksempel ved hjelp av intern og/eller eksterne råd­givere. Dette kan variere etter­ som hvilke tjenester man anskaffer, men mange innkjøpere vil kreve å kunne bruke ekstern hjelp. Det er vanlig at oppdragsgiver betinger seg innsyn i leverandørens regn­ skaper, og eventuelt får man ta en diskusjon på om det skal foretas relevante avgrensninger i deler av regnskapet. Det bør også angis at det kan kreves innsyn i eventuelle underleverandørers regnskap. Man bør også skrive noe om hvor langt tilbake revisjonsretten går i tid.

Avhengig av hvor komplisert en anskaffelse er, kan det være tidkrevende og dyrt å gjennomføre en revisjon. Dessuten er erfaringen at jo flere feil man finner, jo mer tid går med og jo dyrere blir selve revisjonsprosessen. Vi anbefaler at en bestemmelse om revisjon angir at kostnaden skal dekkes av leverandøren dersom man konklu­derer med overfakturering.

I noen kontrakter setter vi også inn trappeløsninger i forhold til ulike mislighetsnivåer, slik at jo større prosentsats en konstatert kritikkverdig overfakturering utgjør av årlig standardvederlag, jo større del av revisjonen skal leverandøren dekke. På dette området er det mange ulike muligheter og det er viktig at man legger opp til en mekanisme som passer den enkelte anskaffelse.

Noen eksempler er lagt ut på vår hjemmeside www.lynxlaw.no

DIN BEDRIFT 3 | 2013

21

Låneforhold mellom aksjonær og selskap I denne artikkelen tar vi for oss enkelte problemstillinger knyttet til låneforhold mellom aksjeselskap og en eller flere av dets aksjonærer. Lovgiver har i aksjeloven begrenset eiernes mulighet til å ta ut midler fra selskapet foruten gjennom de formelle kapitalreglene som utbytte og kapitalnedsettelse. Brudd på de selskapsrettslige reglene kan få skattemessige konsekvenser. Skatterettslig er intensjonen at alle transaksjoner mellom eier og selskap skal foregå på armlengdes avstand, og i tilfeller hvor en eier oppnår bedre vilkår enn hva man kan forvente i markedet, skal dette vurderes som en utdeling fra selskapet.

Tekst: Eivin Aleksander Redbo, BDO

Aksjonær låner kapital av selskapet Det er ikke uvanlig for et aksjeselskap å yte lån eller garanti til en eller flere aksjonærer. Det maksimale beløpet som kan lånes ut eller stilles som garanti må til sammen ikke overstige de midler selskapet kan benytte til ­utdeling av utbytte på beslutningstidspunktet. I aksjeloven betegnes dette som fri egenkapital, som blir nærmere beskrevet nedenfor. Lån eller garantistillelser utover fri egenkapital anses å være ulovlig utdeling.

Ved bokettersyn vil ligningsmyndighetene omgjøre ulovlig lån til utbytte.

Dette vil gjelde hele beløpet, og ikke bare det som overstiger fri egen­ kapital.

Fri egenkapital - Endringer i aksjeloven fra 1. juli 2013 Den 1. juli 2013 trådte endringer i aksje­loven angående regler for ut-

22

DIN BEDRIFT 3 | 2013

deling og klassifisering av selskapets bundne og frie kapital. Beregning av fri kapital kan ses på som en todelt bestemmelse. Den formelle bereg­ ningen blir etter de nye bestemmelsene slik: Netto eiendeler - Fradrag (For kreditt og sikkerhetsstillelse, andre disposisjoner, pålydende verdi av egne aksjer) - Bundet egenkapital på ­bestemmelses tidspunktet = Maksimalt beregnet utbytte Den andre delen av beregning av den frie kapitalen er den reelle vurder­ i­ngen. Den reelle vurdering er blitt skjerpet, og det vil være påkrevd at styret (og revisor) i det enkelte selskap foretar en skjønnsmessig vurdering av selskapets likviditet og egenkapitalsituasjon. De endrede vilkårene for beregning av fri egenkapital vil stille større krav til styrets vurderin-

ger og aktsomhet i forbindelse med utlån til aksjonærer.

I 2006 ble det innført nye regler for beskatning av utbytte til personlige aksjonærer. Utbytte ble skattepliktig med 28 %, men den personlige skatte­­yteren fikk mulighet til å trekke fra en skattefri avkastning, skjerm­ingsfradraget. Aksjonærer som får omgjort ulovlige lån ut­bytte av ligningsmyndighetene, mister muligheten til å benytte skjerm­ings­­fradraget. En skal derfor være opp­ merksom på kapitaldekningen i selskapet ved utlån.

Det er også andre forhold som kan medføre at lån til aksjonær blir om­ klassifisert til utbytte. Ved et bok­ ettersyn kan ligningsmyndighetene realitets­vurdere alle mellomværende med aksjonær. Typiske momenter som kan medføre at et lån omgjøres, er mangel på låneavtale mellom selskap og aksjonær, ikke belastede

renter på låneforholdet, manglende behandling i styret / generalforsamlingen (behandling av lånet), lånet bærer preg av å være forskudd på utbytte, lånet bærer preg av å være mellomregningskonto. Listen er ikke uttømmende.

Det som ligger bak denne tilsyne­ latende strenge praktiseringen fra ligningsmyndighetene side, er prinsippet om at aksjonærer ikke skal kunne omgå utbyttereglene ved å ta ut midler på andre måter enn gjennom et gyldig vedtak om utdeling.

I tilfeller hvor det foreligger ulovlige lån, kan aksjonærene ordne opp i forholdet ved å innbetale lånet så lenge dette skjer i samme inntektsår som utbetalingen.

Aksjonær låner til selskapet Aksjonærer låner ofte inn kapital som en del av finansieringen av

virksomheten (i kombinasjon med innskutt egenkapital). Det er i mange tilfeller praktisk å formalisere deler av kapitalen som lån, da det er mer tilgjengelig likviditet enn egenkapital.

For å unngå at en aksjonær belaster selskapet med en urimelig høy rente, vil aksjonæren bli beskattet ekstra for renteinntekter utover den til enhver tid gjeldende skjermingsrente.

Lån til ansatte I noen tilfeller er en aksjonær også ansatt i selskapet. En kan da oppleve at det er en problemstilling om lånet skal klassifiseres som lån til ansatt eller lån til aksjonær. Grunnen til at dette er en problemstilling er at det er forskjellig skattemessig behandling ved gunstige rentebetingelser. Lån til ansatte er regulert av finansdeparte­ mentets skatteforskrift, hvor det heter at den ansatte skal innberettes for den positive differansen mellom faktisk rente og en normrente fastsatt av Finansdepartementet annenhver

måned. Til forskjell skal en aksjonær beskattes for den positive rente­ differansen som om det var et utbytte. Er utbyttet å anse for å være lovlig, oppnår aksjonæren skjermingsfradrag. Det er opp til aksjonæren selv å påvise at lånet er gitt ham i egenskap av å være aksjonær.

Avslutningsvis – og for ordens skyld; ja, dette er del av regeljungelen hvor man for mindre virksomheter bør vurdere forenklinger.

DIN BEDRIFT 3 | 2013

23

torget Spar penger og miljø

Årets julebord på Island?

Pakk kofferten - resten ordner vi!

Kontakt oss for tilbud.

Tlf. 33 33 91 00

Landsyn.no Islandspesialist

Hagen 39, 2150 Årnes Tlf.: +4763918674 post@landsyn.no

Alt innen reklameartikler!

-

strøartikler gaver kickoffprodukter tekstiler, caps, bags etc.

Skisser - Fargesetting Mønster - Konstruksjon Beddingen 14, N-7014 Trondheim, Norway Tel.: +47 922 97 153 viktor@nidarosprofil.no www.nidarosprofil.no

Gradering - Målskjema

Markiser Persienner

Innvendig og utvendig

Profesjonell solskjerming

Det starter med å kontakte oss:

www.connecto.no

Screen

Spesialisert på salg av mellomstore bedrifter

Plaza

Tel: 63 89 32 89- info@lady.no

blanke ark skal hjelpe bedrifter til å bli synlige og attraktive! osCarsgate 92, 0256 oslo. tlf 23 08 67 30

Har din bedrift tilstrekkelig tollfaglig kompetanse?

Vi tilbyr bistand i: - nasjonalt og internasjonalt tollregelverk

tollkonsult

Kjelsåsveien 160 Postboks 176 Kjelsås 0411 OSLO Telefon: 22 18 50 10 www.tollkonsult.no

24

DIN BEDRIFT 3 | 2013

det du trives med - der du trives Størst og best på treartikler for tur !

Telefon 22 83 04 00 - micke@connecto.no

torget Miniforetak.no

Hjelp og inspirasjon til de minste foretakene God og enkel informasjon om drift og økonomi i små foretak

GRATIS

Pål Stavrum

Gründer og redaktør

Din Bedrift blir laget av oss!

DECOsign og Reklamehuset Wera har et nært samarbeid og tilbyr alt av reklamebyrå­tjenester og profileringsartikler.

Med fem designere, to tekstforfattere, tre prosjektledere og et helt trykkeri med i bandet, er vi sikre på at vi skal kunne løse ethvert profileringsønske.

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54

1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for medlemmer, 750 kr for andre 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

T: 35 95 36 50 E: post@decosign.no www.decosign.no

Markedsplassen

20 år

1992 – 201

Profiler deg gjennom oss. Gjør forretninger med andre medlemmer. Gi og motta gode tilbud. Tjen penger !

Markedsplassen er en tjeneste der du som medlem kan gjøre forretning med andre medlemmer.

Du kan markedsføre deg selv, din bedrift og dine tjenester/produkter. Og du kan gi og motta spesielle tilbud fra andre medlemmer.

Slik gjør du Hvis du skal opprette en profil på deg slik at du kan markedsføre dine tjenester/produkter, må du gjøre dette: 1. Logg deg inn på Medlemsnett 2. Gå til Markedsplassen 3. Lag annonse med bilder/logo og opplysninger om din bedrift og de produktene eller tjenestene du vil profilere.

www.bedriftsforbundet.no/markedsplassen

DIN DIN BEDRIFT BEDRIFT 31 | 2013

25

Medlemsfordeler Vi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter.

Mer informasjon: bedriftsforbundet.no/medlemsgoder

Visma Anbudsvarsel hjelper deg til å finne muligheter i din bransje.

Kontakt oss på 4000 6814 eller sales.anbudsvarsel@visma.no for mer info.

Avis gir faste rabatterte ­priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge.

Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris.

Mer informasjon/kontakt: www.forvalt.no/bf

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner i året, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings­ olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter.

Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings­ olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.

Mer informasjon/kontakt: bjorn.jetteng@netcom-gsm.no

Ventelo tilbyr gunstige medlemspriser, hvor du kan spare inntil 2.880,- per mobilt abonnement per år, eller få inntil 50 % rabatt på ditt mobil abonnement.

Ventelo har suveren dekning og markedets beste mobile bedriftsnett løsning.

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og ­storhusholdningsartikler.

Ta kontakt med roger.jensen@ventelo.no for å få et godt tilbud.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Esso tilbyr 55 øre/l i avslag på bensin og 60 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask.

Du kan også få firmakort og ansattkort.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: essokort@exxonmobil.com

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.

DIN BEDRIFT 1 | 2013

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: arild.ostvold@dinepenger.no, sissel.gundersen@dinepenger.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: info@ostfold.net

26

Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services.

Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial­ tilbud. www.swedbank.no

Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: kundesenteret@esssoenergi.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: kundeservice@europay.no

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder­ søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år.

Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på mail@easyfact.no eller telefon 928 04 172.

Nye medlemmer i perioden 24. mai til og med 23. september 2013: ELESCO MIDT-NORGE AS

NORD TRØNDELAG

Region Midt

LINJEPARTNER AS

NORD TRØNDELAG

Region Midt

NORDVEST TAK AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt

GUNNVALD NILSEN

FINNMARK

Region Nord

IDRETT OG NÆRINGSSERVICE

FINNMARK

Region Nord

LOFOTEN SJOKOLADE AS

NORDLAND

Region Nord

NORDVÅGEN SLIPP AS

FINNMARK

Region Nord

ROGER INGEBRIGTSEN

TROMS

Region Nord

ACCESS STILLAS AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

ALI LAMIA RENHOLD

OSLO

Region Oslo/Akershus

BIRHANE RENHOLD

OSLO

Region Oslo/Akershus

CEMKA AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

CORE SUBSEA AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

DC NORGE AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

E.B. BYGG & MALERSERVICE AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

EMSO ENGINEERING

OSLO

Region Oslo/Akershus

FUEL REKLAMEBYRÅ AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

HENRIKSEN WRITING

OSLO

Region Oslo/Akershus

J & L GRUPPEN AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

JDK BYGG AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

LANGHOLM CONSULTING LTD

OSLO

Region Oslo/Akershus

LITA BYGG & VEDLIKEHOLD AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

MANGLERUD STAR ISHOCKEY

OSLO

Region Oslo/Akershus

MUR OG PUSSTEKNIKK AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

NORWEGIAN CLAIM ADJUSTERS AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

OSLO TRANSPORT & SPEDISJON AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

SIKKERHETSLEDELSE AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

SJØFLYHAVNA KRO AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

SOUNDS MEDIA AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

STÅLE ANGEL

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

TOTAL BYGG OSLO AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

VAN AMEYDE NORWAY AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

VETERINÆR ELIN MYHRE BREDESEN

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

ANLEGGS-SERVICE AS

VESTFOLD

Region Sør

ATHOR CONSULTING Atle Torstensen

VEST AGDER

Region Sør

DR. K. OLSEN GLOBAL TAX CONSULTANTS

TELEMARK

Region Sør

KLINIKK MATIS AS

VEST AGDER

Region Sør

L-M REGNSKAP AS

TELEMARK

Region Sør

ST. VINCENT Maria Ana Patolot Leeber

VESTFOLD

Region Sør

BYGGMESTER DAREK LUBEK

HORDALAND

Region Vest

BYSHEIM TRAKTOR SERVICE

HORDALAND

Region Vest

NORWEGIAN TELEINSTALLATION AS

HORDALAND

Region Vest

QENERGI AS

ROGALAND

Region Vest

SMELTEHUSET AS

HORDALAND

Region Vest

SØR BYGG

ROGALAND

Region Vest

TELEVIKAR AS

SOGN OG FJORDANE

Region Vest

123LEVERT AS

BUSKERUD

Region Øst

BYGG OG VILLAMONTERING NORGE AS

OPPLAND

Region Øst

HANSELLINGSEN.NO

ØSTFOLD

Region Øst

HEALTHCARE CONSULTING AS

HEDMARK

Region Øst

JIM HÅRE BYGGTJENESTER AS

BUSKERUD

Region Øst

LITAUISK NORSK DOKUMENTSENTER AS

BUSKERUD

Region Øst

MØBELTAPETSERER KENNETH H. MAGNUSSEN

OPPLAND

Region Øst

NENOR

OPPLAND

Region Øst

REKRON AS

ØSTFOLD

Region Øst

TRANBY MALERSERVICE AS

BUSKERUD

Region Øst

TREFIBER AS

ØSTFOLD

Region Øst

Savner du noe fra oss?

Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts­forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer.

Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til post@bedriftsforbundet.no

Gratis annonser i Din Bedrift

!

Ønsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer?

På Torget kan du annonsere gratis.

Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig.

Kontakt post@bedriftsforbundet.no

Bruk fordelene!

Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk rådgivning, tilgang til maler og rutineguider som er relevante i forhold til styrearbeid, drift og personalarbeid, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler.

Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til hjelp@bedriftsforbundet.no Vil du ha en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringer, ta kontakt med Bedriftsforbundet Forsikring på e-post forsikring@bedriftsforbundet.no eller på telefon 23 35 70 20.

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus DIN BEDRIFT 3 | 2013

27

20 år 1992 – 2012

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

Tilbyr riktige løsninger for ditt firma!

Protector startet tegning av forsikring for bedriftsmarkedet 1.januar 2004, og har siden vokst seg stor i små og mellomstore bedrifter.

Når en bedrift skal kjøpe bedriftsforsikringer, er det viktig at alle forsikringsbehov blir dekket med riktige dekninger til riktig pris og til gode vilkår. Like viktig er det at et eventuelt skadeoppgjør skjer raskt og korrekt.

Protector Forsikring ASA tilbyr forsikringsprogrammer til organisasjoner, forbund, og andre grupperinger i bedriftsmarkedet. Gjennom langsiktig arbeid og dyktige medarbeidere har vi svært god erfaring med denne type forskringsprogrammer.

I fellesskap lager vi gode løsninger med forutsigbarhet, langsiktighet og stabilitet for både sluttkunde, gruppering og forsikringsselskap.

Bedriftsforsikring i Protector Forsikring ASA bestiller du gjennom: Bedriftsforbundet Forsikring, Telefon: 23 35 70 20 eller e-post: forsikring@bedriftsforbundet.no