Din bedrift 4 2013 by Wera AS

04/13

DIN BEDRIFT WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Blåblått statsbudsjett - slik påvirkes du Skatt og enkeltperson foretak

Tjenestepensjon til gunstige vilkår

God jul og godt nytt år! 20 år 1992 – 2012

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

Årsskiftet nærmer seg med stormskritt og i denne utgaven av Din Bedrift finner du mange råd og tips som kan være nyttig å ha med seg før nyttår for deg som driver egen bedrift.

øke innskuddssatsene utover minstekravet og mange har spørsmål om uførepensjon. Les mer om dette i saken fra Bedriftsforbundet Forsikring og KLP på side 16 og 17.

På side 4 og 5 skriver advokat Bård Erlend Hansen i Arntzen de Besche om hva man som innehaver av enkeltmannsforetak bør tenke på når det gjelder skatt i forbindelse med årsskiftet.

Som noen kanskje vet er julen høytid for svindel. Mer om hvordan du kan gardere deg mot dette på side 24.

Siden forrige utgave av Din Bedrift kom ut har landet fått en ny borgerlig regjering. Hvordan det blåblå statsbudsjettet påvirker deg som driver næring, kan du lese mer om på side 6 og 7.

Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 Oslo Telefon: 23 35 70 10 Telefaks: 23 35 70 11 post@bedriftsforbundet.no http://bedriftsforbundet.no Avdelingskontor: Nordre gate 7 7011 Trondheim Telefon: 23 35 70 10

Sammen med Din Bedrift finner du denne gang vedlagt «veileder i Selskapsrett».

Bedriftsforbundet Forsikring Postboks 1344 Vika 0113 Oslo Telefon: 23 35 70 20 Telefaks: 22 83 22 85 forsikring@bedriftsforbundet.no

Bedriftsforbundet ønsker alle sine medlemmer god lesing og god jul!

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Bedriftsforbundets nye forbundsleder, Anders Folkman, skriver på side 9 om små og mellomstore bedrifters utfordringer og at vi alle er i samme båt.

Utgitt: Desember 2013 Redaksjonen avsluttet: 19. nov. Opplag: 3000 Redaktør: Catrine Bakkan Sættem Grafisk produksjon: DecoSign AS www.decosign.no Trykk: Reklamehuset Wera

På side 12 og 13 kan du lese mer om Bedriftsforbundets virksomhet i region sør og øst.

Vi trenger et løft for yrkesfag ene. Men dersom målsetningen til den nye regjeringen er å øke antall lærlingplasser, må støtte ordningene til bedriftene bli bedre, skriver Bedriftforbundets næringspolitiske rådgiver Andreas Strandskog på side 14 og 15.

Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

Annonsering i Din Bedrift Format

Catrine Bakkan Sættem Redaktør catrine@bedriftsforbundet.no

Siden 2010 har Bedriftsforbundet hatt en avtale med KLP om å tilby tjenestepensjon til gunstige vilkår. Stadig flere bedrifter kontakter oss for å

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54 1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for ordinære medlemmer 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi. * Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

NDET

OM BEDRIFTSFORBU Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 OSLO

e-post: Post@bed

riftsforbundet.no

kan også sendes

til:

til ndet har medvirket Endringer Bedriftsforbu bedrifter på agendaen • Satt små og mellomstore inger • Regel- og skjemaforenkl avet næringsdrivende • Redusert aksjekapitalkr r for selvstendig • Foreldre- og fødselspenge giften r • Fjerning av investeringsav len for aksjeselskape • Fjerning av delingsmodel Visste du at: alle bedrifter i • 99,5 prosent av enn 100 ansatte Norge har færre

bedrifter • Små og mellomstore sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge ansatte i privat • 61,3 % av alle eller mellomsektor jobber små store bedrifter

eller

Vi trenger et løft for yrkesfagene.................................14 Faks: 23357011

Skatt og enkeltpersonforetak – Dette bør du tenke på før årsskiftet........................... 4

Ferdig utfylt blankett Bedriftsforbundet

innhold

og mellomstore nisasjon for små er en interesseorga virksomhet i Bedriftsforbundet enklere å drive egen er at det skal bli betydning bedrifter. Vårt mål om småbedrifters vi ved å spre kunnskap Vi er en Norge. Det gjør gir gode rammevilkår. næringspolitikk som alle som og jobbe for en samarbeider med organisasjon, som bedrifter. partipolitisk uavhengig k for små og mellomstore og ønsker en god næringspolitik enklere regler, fleksibelt arbeidsliv k for oss er God næringspolitik skatter. bedriftsvennlige over hele landet. er styrt av 3000 medlemmer gjør at vi det Bedriftsforbun bransjer, noe som er fra mange forskjellige Derfor vet vi også Medlemsbedriftene av norsk næringsliv. bredt mangfold representerer et bedrifter mest i hverdagen. hva som opptar

Blåblått statsbudsjett........................................................ 6

Innskuddspensjon for medlemmer av Bedriftsforbundet........................................................16

Markedsplassen.................................................................. 8

Bakgrunnssjekk.................................................................19

Forbundslederen har ordet – Vi er alle i samme båt.................................................... 9 Bedriftsforbundets klage til Europarådet...................10 Nytt fra regionene............................................................ 12

DIN BEDRIFT 2 | 2013

Planlegg arbeidstidene i julen tidlig............................20 Netcom............................................................................... 22 Høytid for svindel............................................................ 24 Medlemsfordeler.............................................................. 27

oretak • Hvert tredje enkeltpersonf er etablert av kvinner bedrifter • De fleste nyetablerte vitenskapelig skjer innen faglig,

BLI MED I DAG.

VI GIR OSS ALDRI!

e for å bedre forholden I 20 år har vi jobbet mindre bedrift. en for deg som driver

og teknisk tjenesteyting r er • 70 % av alle nyetableringe borte etter 5 år

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer som retter seg mot deg som driver en mindre bedrift. Du får dem tilsendt ved å sende en e-post til post@bedriftsforbundet.no

20 år 1992 – 2012

Bedriftsforbundet vokser videre! Det har under den siste perioden vært en prioritert sak for undertegnede og administrasjon å vokse raskt. Etter lengre tids systematisk arbeid har vi nå fått på plass to nye større kollektive grupperinger som betyr at vi får en helt ny slagkraftig næringspolitisk styrke. Dette gjør meg stolt på vegne av administrasjonen og våre medlemmer for øvrig. Vi blir definitivt en kraft å regne med fremover – og dere skal kunne stole på at den kontingenten dere betaler – utgjør en forskjell. Hvis vi ser på det nylig vedtatt statsbudsjettet, så er det flere ting å glede seg over for deg som driver egen bedrift. Arveavgiften faller fra årsskiftet, noe som bør være en gla’ melding til alle familieeide bedrifter hvor genera sjonsskifte representerer en sårbar tid. Dette er en sak Bedriftsforbundet har slåss lenge for. Videre er vi positive til at rammene i samferdselsbudsjettet økes og at beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling i Skattefunnordningen økes. Samtidig opplever Norge opplever en større oppgang i konkurser i år sammenlignet med tidligere år. Dette forsterkes av følgende elementer; • Vårt kostnadsnivå har steget til 70 % over lønnsnivået i våre konkurrentland, og ligger 20 % høyere enn svenske lønninger. I tillegg har vi dobbelt så høyt sykefravær som svenskene. • Frontfaget i lønnsdannelsen med en større andel ekstraordinært lønnsomme leverandørbransjer til oljeindustrien har drevet opp lønningene, samtidig som offentlig sektor har konkurrert om arbeidskraften og vært lønnsledende regionalt.

Dette har skapt og skaper store utfordringer for norsk næringsliv. Derfor vil Bedriftsforbundet kreve konkrete endringer innenfor arbeidsliv, skatt og forenkling hos den kommende regjeringen inn mot revidert nasjonalbudsjett (våren 2014). • Større lettelser i formuesskatten – helt bortfall i løpet av 2017 • Bortfall av arbeidsgiveravgiften for lærlinger • Harmonisering av selskapsskatten med våre nordiske naboer • Lempe på kravene for midlertidig ansettelser • Mer fleksible arbeidstidsordninger • Legge til rette for individuelle arbeidstidsavtaler lokalt

Regjeringen må fortsette trykket på forenklings arbeidet, slik at de administrative kostnadene til små og mellomstore bedrifter reduseres ytterligere.

ditt tips på post@bedriftsforbundet. no – så ordner vi resten Jeg føler meg trygg på at med den offensive retningen vi nå staker ut sammen med styret, vil vi kunne nå 5 000 medlemmer i løpet av 2015. Det er et naturlig siktemål. Vi vil være den mest betydningsfulle interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter i Norge! Om ikke lenge senker julefreden seg og alle har vi godt av å koble av sammen med familie og venner. Jeg benytter anledningen til å takke våre medlemmer, samarbeidspartnere og alle tillitsvalgte for flott innsats gjennom 2013 – og jeg kan love at vi i Bedriftsforbundet skal jobbe for et mer levelig næringsklima for deg og dine ansatte i 2014.

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert talsmann for mindre bedrifter i Norge.

Dere medlemmer representerer en kraft, en unik kompetanse og store verdier som er avgjørende for den norske velferdsstatens eksistens og som norske myndigheter ikke kan se bort fra. Mitt julegaveønske av dere er om dere kjenner noen i deres nettverk som kunne ha nytte av å bli medlem i Bedriftsforbundet? Hvis dere kjenner til noen som kan ha nytte av juridisk rådgivning (gratis per epost/telefon) gunstige forsikringsordninger for små- og mellomstore bedrifter, eller et utvalg av gunstige rabattavtaler og kompetansehevende kurs – send oss

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Skatt og enkeltpersonforetak

– Dette bør du tenke på før årsskiftet

Har du enkeltpersonforetak? Selv om driftsutgiftene i virksomheten er beskjedne, er det visse grep du kan gjøre for å redusere skattebelastningen for 2013. Tekst: Bård Erlend Hansen, senioradvokat Arntzen de Besche Advokatfirma as | bard.erlend.hansen@adeb.no

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Sparing i pensjon Innehavere av enkeltpersonforetak kan kreve fradrag i alminnelig inntekt (og redusere beregnet personinntekt tilsvarende) for innbetalinger til pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Dette gjelder også dersom det ikke er ansatte i ditt foretak. Rammene for fradragsretten er begrenset til 4 % av beregnet personinntekt mellom 1 og 12 G (kr 84 204 – kr 1 010 448), det vil si maksimalt kr 37 050. Du kan også du kreve fradrag for innbetaling til individuell pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning. Maksimal årlig innbetaling (og der med fradragsbeløp) er her kr 15 000. Hvis skattesatsen som varslet settes ned for neste år, blir verdien av skattefradraget større i år. Ved innbetaling til slike ordninger kan du dermed få fradrag for sparing til egen pensjonisttilværelse. Kostnadene med å opprette indivi duell pensjonsordning i bank eller hos forsikringsselskap er også fradrags berettigede.

Kjøp og salg av driftsmidler Salg av driftsmidler før eller etter nyttår er avgjørende for om dispo sisjonen kommer i selvangivelsen for dette året eller først til neste år. Ved gevinst kan skatten utsettes et helt år dersom du venter med salget til over årsskiftet. Dersom du selger med tap, kan du få fradraget inneværende år, dersom du rekker å gjøre det før årsskiftet. Men husk at salget må være reelt - skattemyndighetene vil kunne sette ned foten dersom disposisjonen utelukkende er skatte motivert. Ved kjøp av driftsmidler, kan det være verdt å få med seg årets av skrivninger. Det er eieren av drifts midlet pr. 31. desember som har rett til skattemessige avskrivninger.

Kjøper du og mottar driftsmidler før årsskiftet kan du altså få en lik viditetsfordel i form av fradrag for avskrivninger allerede inneværende år.

Varelagervurderinger Økning av varelageret på slutten av året gir ingen umiddelbar påvirkning av skatten. Bakgrunnen er at kjøp av varer for salg ikke regnes som noen skattemessig kostnad, og gir dermed heller ikke fradragsrett. Salg eller makulering av ukurante varer (fysisk fjerning) kan derimot påvirke resultatet og dermed også skatten.

Formuesskatt Verdsettelsesreglene for fast eiendom har blitt innstrammet de siste årene, men slike eiendeler nyter fremdeles godt av lavere formuesverdsettelse. Investering i fast eiendom kan derfor vurderes for å redusere formuesskatt. Men det haster; skal du nyte godt av dette må du ha kjøpt og overtatt før årsskiftet.

Generasjonsskifte Regjeringen Solberg har foreslått å endre arveavgiften fra 2014 - det vil si for arv og gaver hvor mottakeren får rådighet over midlene 1. januar 2014. Dette tilsier som utgangspunkt at dersom du planlegger generasjons skifte bør du vurdere å avvente med dette til over nyttår. Samtidig med at arveavgiften fjernes foreslår imidlertid Regjeringen også å innføre et generelt kontinuitets prinsipp, slik at mottakeren overtar giverens skatteposisjoner, herunder også inngangsverdi. Ved senere salg av eiendelen vil da eventuell skattemessig gevinst bli beregnet ut fra differansen mellom giverens inngangsverdi og salgssummen. Etter dagens regler får arvingen oppregulert inngangsverdien til arveavgiftsgrunnlaget. Fjerning av arveavgiften

kan derfor innebære en skatteskjerpelse, særlig ved overdragelse av eiendommer som ikke oppfyller kravet om skattefrihet (for eksempel utleieboliger og tomter) samt næringsvirksomhet. Sitter du på store latente gevinster innen eiendom eller næringsvirk somhet, som arvingen senere må betale skatt av, bør du derfor vurdere å gjennomføre generasjonsskiftet før arveavgiften fjernes ved årsskiftet.

Betale restskatt nå? Viser beregningene at du vil få en stor restskatt for inntektsåret 2013, og du samtidig vil ha en nettoformue pr 31. desember 2013 som medfører formuesskatt, kan du regne på om det lønner seg å betale restskatten før nyttår. Restskatt for 2013 som du eventuelt er skyldig ved årsskiftet, gir ikke rett til fradrag som gjeld når formuen beregnes. Betaler du slik skatt, reduseres innestående i banken, og dermed grunnlaget for formuesskatt. Besparelsen må vurderes mot alternativavkastning i perioden januar-mai 2014 – det beregnes ikke renter av restskatt om den betales før 31. mai 2014.

Inntekter som hører hjemme i 2014? For 2014 er skattesatsen for netto inntekt foreslått redusert fra 28 % til 27 %. Hvis det kan argumenteres for at inntekten hører hjemme i 2014 i stedet for i 2013 oppnås derved ikke bare ett års utsettelse med inn betaling av skatten, men også at skatten blir lavere.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Blåblått statsbudsjett Fredag 8. november kom regjeringen med sin tilleggs proposisjon til statsbudsjettet i 2014. Etter å ha fått tre uker på å gjøre endringer la vår nye finansminister, Siv Jensen (FrP, frem budsjettet. Bedriftsforbundet er fornøyd med mange enkeltsaker og synes statsbudsjettet bærer preg av å ha en næringsvennlig retning. Vi er derimot ikke fornøyd med regjeringens manglende satsning på yrkesfag og vi mener handlingsrommet i dagens økonomi tilsier at regjeringen kunne vært enda mer offensiv på skattelettelser for næringslivet.

Selskapsskatten Den rødgrønne regjeringen foreslo i sitt budsjett å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 prosent til 27 prosent kun for selskaper. Skattesatsen for personer ble fore slått uendret på 28 prosent. Den nye regjeringen foreslo i dette budsjettet at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. På den måten reduseres det norske skattenivået generelt og man vil få mer igjen for å arbeide, spare og investere.

Formuesskatt Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog | strandskog@bedriftsforbundet.no

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Den rødgrønne regjeringen foreslo å øke bunnfradraget i formuesskatten

fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Det betyr at andelen som betaler formuesskatt har blitt redusert fra 33 % i 2005 til 14 % prosent. Den nye regjeringen har beholdt dette bunnfradraget i sin tilleggsproposi sjon, men de har redusert satsen fra 1,1 til 1,0. Vårt primære mål er at hele skatten blir fjernet i løpet av den kommende fireårsperioden. Vi er bekymret for progresjonen til regjeringen ettersom de ikke velger å øke bunnfradraget en krone. Bedriftsforbundet vil derfor jobbe hardt for at regjeringen skal sette opp en forpliktende tempoplan for fjerning av formuesskatten over kommende fireårsperiode.

Arveavgiften Den nye regjeringen har i sitt forslag foreslått å begrave arveavgiften. Det vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte for familieeide bedrifter og er en stor forenkling for skatteytere. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i blant annet gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid.

Yrkesfag I tilleggsproposisjonen rører ikke regjeringen arbeidsgiveravgiften for lærlinger, noe vi synes er skuffende. Her har vi en jobb å gjøre for å få politikerne til å forstå at arbeidsgiveravgiften for lærlinger fungerer som et hinder for at flere bedrifter tar inn lærlinger. Regjeringen har økt lærlingtilskuddet med 3 500 kroner, men det er fortsatt for lite og vil ikke utgjøre en stor nok forskjell. Tilleggsproposisjonen gir penger til et lærerløft, men vi ser ikke at dette budsjettet er med på å gi et etterlengtet yrkesfagløft.

Skattefunn Beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling i Skattefunnordningen økes fra 5,5 til 8 millioner

kroner. Samlet gir forslagene en bred utvidelse i Skattefunnordningen som kommer alle brukere av ordningen til gode. Dette legger til rette for mer egenutført og innkjøpt forskning og utvikling.

Permitteringer I regjeringens tilleggsproposisjon for statsbudsjettet går regjeringen inn for at bedriftene skal betale permitterte ansatte lønn i 20 dager før de går over på dagpenger. Det er en dobling fra 10 dager som det har vært til nå. Regjeringen mener at det forventes en stabil arbeids markedssituasjon og at en forlenging av arbeidsgiverperioden vil bidra til å motvirke unødvendige permitteringer. Bedriftsforbundet er ikke enig dette og viser til at antall konkurser i Norge har økt med 8,1 % i oktober 2013, sammenlignet med samme periode i 2012. Så langt i 2013 har det vært totalt 3408 nye konkurser, noe som er 21% høyere enn i fjor.

Øvrig næringsbeskatning Elektroniske kommunikasjons tjenester betalt av arbeidsgiver (EKOM-tjenester) Dagens todeling foreslås fjernet, slik at det bare blir ett inntektstillegg som settes på 4.400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes. Videre innføres et skattefritt bunnbeløp på 1.000 kroner for å dekke utgifter til andre varer og tjenester som inklu deres i EKOM-tjenesten. Fradrag for arbeidsreiser Det foreslås å sette et tak for fra dragsretten for reiseutgifter som vil begrense det samlede årlige skattemessige fradraget for de aller lengste arbeidsreisene. For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området bortfaller fradragsretten for den delen av reisen som er lengre enn 75.000 km.

Kilometergodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil Kilometergodtgjørelsen ved yrkes kjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er forhandlet mellom staten og hoved sammenslutningene i staten. Det betyr også at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene. Avskrivninger på maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d Det foreslås å innføre 10 prosent startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Det betyr i praksis at avskrivnings satsen det første leveåret i drifts midlets levetid økes fra 20 til 30 prosent. Tautrekkingen fra sentrumspartiene er over En uke etter at finansminister Siv Jensen la frem den borgerlige regjeringen sitt budsjettforslag, har Høyre og FrP forhandlet frem en avtale med Venstre og KrF. Denne avtalen innebar en omfordeling på 2,2 milliarder kroner i statsbudsjettet. Det innebar blant annet en mer offensiv satsning på jernbane, rever sering av permitteringsreglene for fiskeriindustrien og satsing på tilrettelegging av vekst i næringslivet gjennom det såkalte SIVA-prosjektet. Bedriftsforbundet er fornøyd med resultatet av forhandlingene mellom regjeringen og sentrumspartiene. Vi håper derimot at sentrumspartiene og den nye regjeringen vil bli enda mer offensiv på vegne av norsk næringsliv og små og mellomstore bedrifter til neste år. I Bedriftsforbundet skal vi hvert fall kjenne vår besøkelsestid og besøke regjeringspartiene og sentrumspartiene for å komme med bedriftenes krav i god tid før neste runde.

Beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet eller for frivillige organisasjoner Foreslås en økning fra 4 til 6.000 kroner.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Markedsplassen Profiler deg gjennom oss. Gjør forretninger med andre medlemmer. Gi og motta gode tilbud. Tjen penger ! Markedsplassen er en tjeneste der du som medlem kan gjøre forretning med andre medlemmer. Du kan markedsføre deg selv, din bedrift og dine tjenester/produkter. Og du kan gi og motta spesielle tilbud fra andre medlemmer.

Slik gjør du Hvis du skal opprette en profil på deg slik at du kan markedsføre dine tjenester/produkter, må du gjøre dette: 1. Logg deg inn på Medlemsnett 2. Gå til Markedsplassen 3. Lag annonse med bilder/logo og opplysninger om din bedrift og de produktene eller tjenestene du vil profilere.

www.bedriftsforbundet.no/markedsplassen

20 år 1992 – 2012

Vi er alle i samme båt

Vel hjemme etter kongress begynner jobben med å få ny giv i Bedrifts forbundet. Utfordringene for alle oss som driver for oss selv i møtet med staten dreier seg mye om det samme:

Listen er lang, men problemene felles.

• Tungt og tidvis motvillig byråkrati, skatter og avgifter • Urettferdig behandling av oss som driver for oss selv mht regelvelde, sanksjoner og • mistenkeliggjøring • Regler rundt sykemelding og prøveansettelse som hverken tjener bedriften eller den ansatte.

Vi skal: - Jobbe for at arbeidsgiveravgiften reduseres. - Jobbe for innføring av en karensdag. - Se til at trepartssamarbeidet i arbeidslivet tar inn over seg at det finnes mange små bedrifter som bærer de store - og vi vil bli hørt! - Fagbevegelsen skal ikke ha direktestyring med Stortinget slik det ofte synes å være.

Det er mange der ute som trenger Bedriftsforbundet. Vår utfordring er å gjøre de klar over hvem vi er og hva vi står for, - da kan vi vokse og med det få økt gjennomslagskraft i møtet med de som styrer landet. Nettopp det blir det viktigste i tiden fremover. Vår dyktige administrer ende direktør Lars Erik Sletner skal og må få albuerom og tyngde til å sende ut det budskapet alle som driver SMB-næring vet at er rett: Vi er i samme båt! - Det gjelder de som blir skjønnslignet fordi de er så syndige å kjøre firmabilen hjem etter dager med mer enn 12 timer. - Det gjelder de som får gebyrer fordi ikke alle NAV sine skjemaer er fylt ut mens den sykmeldte «tar seg igjen.» - Det gjelder de som får skatt på penger de ennå ikke har mottatt, gjerne av staten. - De som betaler bompenger på hullete veier med upresise ferger og stengninger.

Blir vi flere og sterkere kan vi få låne øre hos vår nye regjering som i alle fall sier at de forstår oss.

Bedriftsforbundet vil ta tilbake demokratiet i næringspolitikken. De som berøres skal være med på å bestemme. I tillegg kan vi bli bedre på innkjøp og fordeler fordi vi er flere. Det er ikke uten grunn at vi arbeider med en nordisk union der både våre svenske og danske kolleger kan vokse sammen med oss og bli svært så tydelige. Jeg håper at du i større grad skal finne ut at du ved å betale kontingenten sparer gode penger. Bedriftsforbundet er og skal være markedstilpasset som sine medlemmer. Vårt byråkrati skal ned og stemmen bli sterkere. Det er det medlemmene vil - og vi er der for dere. Lån oss øre, lån oss stemme. Bedriftsforbundet er der for deg og din bedrift.

Forbundsleder DIN BEDRIFT 4 | 2013

Brudd på organisasjonsfriheten ved norske havner – Bedriftsforbundets klage til Europarådet Tekst: Nicolay Skarning, advokat, Kvale advokatfirma DA | ns@kvale.no Illustrasjonsfoto: Drammen havn

Innledning Bedriftsforbundet har klaget inn den norske stat v/ Fiskeri- og Kyst departementet til Europarådet, for brudd på organisasjonsfriheten ved 13 norske, offentlige havner. Klagen

DIN BEDRIFT 4 | 2013

ble sendt inn den 4. september 2013. Avgjørelse kan ventes i 2014. Saken gjelder viktige prinsipper om organ isasjonsfrihet i Norge, dvs. retten til å velge fagforening selv eller velge å ikke være med i fagforening.

Om europarådet Europarådet er et samarbeid mellom 47 stater, og de har til formål å sikre at medlemsstatene respekterer sine

forpliktelser til å etterleve bindende standarder for menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati. Det er gjennom medlemsstatenes samarbeid i Europarådet at blant annet Den europeiske menneske rettskonvensjon ble inngått, som igjen danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol1. 1 Meld. St. 20 (2010–2011)

Bakgrunnen for klagen Klagen har sin bakgrunn i at Bedriftsforbundets medlemsbedrift Holship Norge ble ulovlig blokkert av havnearbeiderne i Drammen den 5. og 8 april i år. Grunnen var at de mente de skulle gjøre lossing og lasting, som Holships egne ansatte utførte. Senere kom krav om at Holship skulle signere Rammeavtalen for havnene, som i praksis gir havne arbeiderne monopol på alt arbeid ved havnene. Holship har avslått dette og derfor blitt saksøkt av Norsk Transportarbeiderforbund i LO.

spørsmålet er derfor hva Solberg I-regjeringen og Europarådet vil si. Ettersom Holship Norge er en liten bedrift med begrensede ressurser, valgte Bedriftsforbundet å gi sin støtte ved å sende inn en klage til Europarådet på den norske stats brudd på den negative organisa sjonsfriheten. Klagen ble sendt

fra Bedriftsforbundet ved advokat Nicolay Skarning i Kvale Advokat firma, som også representerer Holship. ”Jeg er optimist i forhold til hva vi kan få til. Arbeids- og organisa sjonsmonopolet ved norske havner er modent for reformer,” sier advokat Nicola Skarning til Din Bedrift.

Saken ligger til behandling i Drammen tingrett, og hovedforhandling kan forventes å finne sted i første kvartal 2014. Foruten de to ulovlige blokad ene berører saken også prinsipielle spørsmål rundt monopol på losse- og lastetjenester ved Drammen havn spesielt, men også generelt for en rekke norske havner. Havnesaken i Drammen tingrett har medført at systemet rundt registreringsordningene for losse- og lastearbeiderne er gått nærmere etter i sømmene. Undersøkelsene har avdekket en praksis der Norsk Transportarbeiderforbund krever at de registrerte losse- og laste arbeiderne er medlemmer av deres fagforbund, som en forutsetning for å få fast arbeid ved havnene. Dette er et såkalt closed-shop system som må antas å være i strid med grunn leggende menneskerettigheter. Stoltenberg-II regjeringen så imidler tid gjennom fingrene med det, og

"Saken er prinsipiell og står om grunnleggende menneskerettig heter hva gjelder rett til selv å velge fagforening eller frihet til å stå utenfor fagforening",

sier advokat Nicolay Skarning, partner i Kvale. Kvale har på vegne av Bedriftsforbundet klaget ordningen med bare én fagforening ved norske havner, hvor alle må være medlem, inn for Europarådets sosialrettskomité.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Nytt fra regionene Tekst: Monica Henriksen-Toset organisasjonskonsulent i Bedriftsforbundet | henriksen-toset@bedriftsforbundet.no

Region Sør Region Sør dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Vi er en aktiv region med ca. 350 medlemmer. Styret i regionen har tatt og tar initiativ til politikerprater og arrangementer for å synligjøre Bedriftsforbundet, deres tilbud og kampsaker. Vi har også ønske om å ha bedre direktedialog med medlemmene i regionen og vil fremover ta flere initiativer for å få til dette. I styret i Region Sør sitter tre kvinner og fem menn som møtes ca. 4 ganger i året på styremøter og arrangerer minimum et arrangement i hvert fylke pr. år.

Aktiviteter: Politikerprater: I de hektiske sommermånedene før valget samlet Region Sør listekandidater i de ulike regionene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Felles for dem alle uavhengig av parti og farge var at de satt pris på å bli kontaktet av et forbund med medlemmer som daglig kjenner bedriftshverdagen på kroppen. Vi hadde på forhånd fått gode utarbeidede spørreskjemaer som utfordret politikerne på viktige tema som forskuddsskatt, arveavgift og skjemavelde etc. Vi vil jobbe videre for å få på plass tettere dialog med listekandidater og andre sentrale politikere i vår region for å bygge opp kjennskap til Bedriftsforbundet og våre næringspolitiske fanesaker. Medlemsundersøkelse: Regionen gjennomfører i disse dager en medlemsundersøkelse der vi ønsker å få svar på hva behov til medlemmene

DIN BEDRIFT 4 | 2013

faktisk er. Hva slags temaer på kurs er de interessert i? Hva er beste steder og tider for møter og kurs? Hvilke næringspolitiske saker ønsker medlemmene at styret spesielt skal ta tak i for regionen? Vår kanskje viktigste jobb er å ha fornøyde med lemmer i regionen og at de anbefaler medlemskap videre til noen i sitt nettverk. Workshop: Under Grûnderuka i Telemark og Vestfold 18. november arrangerer region Sør workshop med tema juss, forsikring og ansvar for småbedrifter. Dette er andre gang Bedriftsforbundet deltar. Sist gang oppnådde vi veldig gode tilbakemeldinger fra de fremmøtte og det resulterte i et nytt medlemskap. Vi velger å legge de fleste av våre arrangementer til større begiven

heter ute i regionen, da vi har tro på at det gjør oss mer synlig og vi lykkes med å få tak i flere deltagere. Fremover: Styret ønsker å invitere bedrifter til et temamøte om Bedrifts nettverk i regi av Innovasjon Norge. Dette for å synliggjøre hvilke mulig heter bedriftene har til å samarbeide og på den måten å stille sterkere i konkurransen om varer, utvikling og oppdrag. Vi vil også invitere til en inspirasjons kveld der et kommunikasjonsfirma i Tønsberg Allegro vil ta oss med inn i sosiale medias muligheter til markedsføring og gi tips om hvordan best bruke disse til. Vi vil også denne kvelden se nærmere på søkemotormarkedsføring, annonsering og analyser på nett.

Fra venstre, - Kathrine Kleveland, (Vestfold), Kåre Gunnar Fløystad (Aust-agder) Beate Marie Dahl Eide, (Telemark), Høyre side av bordet: Linda C Rønningen som er styre medlem i Region SØR og Forbundsstyret, Steinar A Grønhaug som er regionleder i Region SØR. Foto: Johannes Rindal, fylkessekretær i Telemark.

Region Øst Regionen består av fylkene Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold, og representerer i underkant av 500 medlemmer.

Bjørn Gjerstad, regionleder.

Bjørn Gjerstad har nesten 30 år bak seg som leverandør av ingeniør tjenester til Norsk elektronikkindustri, blant annet gjennom NewCad as og Cadpit as. Han har en allsidig utdanning innen teknologi, IKT og merkantile fag, og er spesialisert innen dataassistert konstruksjon av mønsterkort og industrialisering av elektronikk.

– Ensidig satsing på olje fisk og primærnæring er ikke bærekraftig. Norge trenger andre næringer. Alle kan jo ikke jobbe i offentlig sektor, uttaler Gjerstad.

Han har vært tillitsvalgt i Bedrifts forbundet siden slutten av 90-tall et i flere roller, men har også lang erfaring med organisasjonsarbeid fra blant annet Abelia Innovasjon og Norges Skytterforbund. Gjerstad er også leder for DNU, bransjeorganisasjonen for de som driver med mønsterkort i Norge, samt aktiv i lokale næringslivsforeninger. Han er opptatt av innovasjon og nyskaping, spesielt innen teknologi. Næringspolitisk er han opptatt av en mer rettferdig skatte- og avgiftspolitikk, slik at det lønner seg å drive med sunn virksomhet og skape verdier og arbeidsplasser. Videre sier han at - Nyskaping må stimuleres gjennom langt bedre finansordninger enn i dag. En del av oljefondet bør settes av til reell risikokapital til norske nyskapere. Politikerprat Før valget hadde Region Øst fylkes vise møter med listekandidater, der strategien var å benytte gode lokale kontakter blant medlemmer og tillitsvalgte til å forankre en god forbindelse for tiden fremover. Etter disse samtalene har regionen et klart inntrykk av at de er velkommen til Løvebakken når de har saker det er behov for å ta opp den veien. Aktiviteter i regionen 2013 De har gjennomført årsmøte, ett medlemsmøte, ett styremøte sentralt samt flere lokale styremøter i forbindelse med valget og forberedelser til kongress. Regionen har store avstander, så telefon og e-post brukes langt mer enn fysiske møter. Fremover Det har vært jobbet med grense handelsproblematikk en tid, og vår søsterorganisasjon Føretagarna i Sverige har planer om å søke et Interregionalt prosjekt i den forbindelse. Vi skal g anske snart ha et møte med svenskene om dette. Om noen medlemmer har erfaringer de kan dele med oss i denne saken, positive eller negative, er vi takknemlig for tilbakemeldinger. Disse kan sendes til bjorn.gjerstad@cadpit.com merket grensehandel.

Region Oslo/ Akershus Oslo/Akershus har både fordelene og ulempene med å holde hus i Hovedstaden. Det er vanskelig å finne lokale saker, slik at vi nok ofte tar opp saker som dekker hele landet. Vi hadde årsmøte i februar og videre har vi så langt avholdt 8 av 10 planlagte styremøter. Temaene på disse møtene i år har vært mye Kongress, og det vil det nok også bli i 2014 da vi skal avholde neste Kongress i 2015. Disse styremøtene har vi stort sett kombinert med medlemsmøter som det da har blitt 6 av. Det har vært en stor spennvidde i temaene på disse møtene: mobilt kontor – regnskap – markedsføring – hvordan behandle ansatte - budsjettbehandling. Vi la opp til å møte alle aktuelle politiske partier i løpet av vårsesongen. Det startet med Fremskrittspartiet i mars måned. Dessverre ble det vanskelig å finne møtetid med de andre etter det. Det manglet ikke på velvilje, men tid og anledning i et valgår. Samtidig så skulle vi også forberede oss for vår egen Kongress, det er hovedgrunnen til at vi ønsker i hvert fall at fremtidige Kongresser holdes på vårparten. Vår Kongress og valg i Norge vil alltid kollidere. Dette er nok et typisk hovedstadproblem. Det er her rikspolitikerne er. Styret har også jobbet med at vi skal være synlige på messer i Regionen. Dette skal vi få til fra og med 2014. Det som vi ser som viktig fremover er å holde kontakt med politikerne. Det er i møter med dem vi har mulighet til å påvirke. I dagens politiske system har vi nå muligheter som vi ikke har hatt på 8 år. Erfaringen vår med møtet med Fremskrittspartiet er at de var virkelig interessert i vår hverdag - så da er det opp til oss å fortelle dem om den. Stein Mahle, regionleder.

Vi trenger et løft for yrkesfagene Nær 50 prosent av alle yrkesfagelevene fullfører ikke videregående på normert tid. Det i seg selv er grunn nok til å konkludere med at gårsdagens politikk for lærlinger ikke bør være morgendagens eller fremtidens. Skal frafallet hos yrkesfagelevene ned, må også bedrifter med færre ansatte ta inn flere lærlinger. Det klarer de ikke hvis ikke arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes og lærlingtilskuddet økes. Tekst: Andreas Strandskog, næringspolitisk rådgiver i Bedriftsforbundet | strandskog@bedriftsforbundet.no

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Bedriftene trenger økonomiske incentiver Hvis målsetningen til den nye regjeringen er å øke antall lærlingplasser, må støtteordningene til bedriftene bli bedre. For det er fortsatt mange lærlingplasser som kan fylles opp hos småbedriftene. En undersøkelse fra NIFU som ble gjort i 2012, viser at 81 prosent av bedriftene med 1-5 ansatte ikke har planer om å ta inn lærlinger. For bedrifter med 5-10 ansatte var det 68 prosent som ikke ønsket å ta inn lærlinger. Med andre ord er det et stort potensial for å opprette flere lærlingplasser hos småbedriftene om de politiske virkemidlene brukes riktig. Med dagens lærlingtilskudd utbetales det et basistilskudd som bedriftene mottar hvert år per lærling på 112 729 kroner. Staten betaler deri mot 140 000 kroner per elev for en vanlig skoleplass. Det er en for skjell på nesten 30 000 kroner per elev. I tillegg til dette kommer arbeidsgiveravgiften som utgjør en betydelig sum i store deler av landet. Om man skulle fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger ville det kostet 415 millioner kroner på statsbudsjettet. Det mener vi i Bedriftsforbundet er en riktig investering i norsk arbeidskraft for fremtiden.

Frafallet må reduseres I regjeringserklæringen fra Sund vollen har den nye borgerlige regje ringen en målsetting om 90 prosent av elevene skal fullføre videregående. Da nytter det ikke bare med et ekstra ordinært lærerløft, men vi trenger også et kraftig yrkesfagsløft. I det kommende yrkesfagløftet bør det selvfølgelig ikke bare være snakk om penger og støtteordninger til bedriftene. Bedriftsforbundet ønsker at fremtidens utdanningspolitikk for lærlinger blir mer praktiskrettet, mindre teoritungt og større mulig

heter for å veksle mellom klasse rommet og utplassering hos bedrift ene i undervisningen. Men dagens store frafall skyldes i stor grad at mange elever ikke får lærlingplass og må sette seg på skolebenken. Det tar motivasjonen fra mange skoletrøtte ungdommer og i mange tilfeller ender det med at de faller fra.

ferdigutlært når de starter hos oss. Her skal de ha en bratt læringskurve og de får god opplæring i håndtering av maskiner og lignende.

Hva mener du må endres i yrkesfagutdanningen? Jeg skulle ønske at skolen lærte dem mer om arbeidslivet og hvilke krav en arbeidsgiver stiller til den enkelte ansatte. De fleste har lært å stille krav, men alt for mange ikke er opplyst om hvilke krav som stilles til dem på en arbeidsplass. Så jeg tror skolen må legge mer til rette for at elever er skrudd sammen forskjellig. Noen er akademiske, mens andre er glad i bruke hendene og kroppen. Dette burde man ta fatt i allerede på barneskolen. Norsk skole må tilpasse undervisningen til den enkelte og jeg savner mer praksis og tilrettelegging for de som er gode til å bruke «hendene».

For at fremtidens yrkesfagpolitikk skal bli vellykket og frafallet reduseres må skolehverdagen for de som går yrkesfag bli mer praktiskrettet. I tillegg må vi i større grad inkludere småbedriftene slik at det opprettes flere lærlingplasser. Det gjør man best ved å øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingsplasser.

Hva mener bedriftene? Knut Eidsmo er tillitsvalgt i Bedrifts forbundet og leder en bedrift som heter Trondheim Stål. Bedriften har 45 ansatte og jobber med stål konstruksjoner for bygg, anlegg, smelteverk, prosessindustri og alle type broer. Eidsmo har for tiden to lærlinger og har hatt lærlinger i bedriften i over 20 år.

Hvorfor tror du mange bedrifter kvier seg for å ta inn lærlinger? Jeg tror økonomi spiller en rolle for de mindre bedriftene. Så tror jeg ansvaret det innebærer å lære ung dommer et fag, kan oppleves som utfordrende for mange. Man er ikke garantert at man får inn motiverte ungdommer som lærlinger. Da er det enklere å ta inn ferdigutdannede håndverkere fra utlandet enn å ta inn norske lærlinger og lære dem faget.

Hvilken yrkesretning har lærlingene deres? Vi har fortiden 2 lærlinger som er fast hos oss. Vi bruker stort sett lærlinger fra lokalområdet. De tar fagbrev som platearbeider. Det betyr at de jobber med bearbeiding og bygging av stål.

Hvilke incentiver tror du politikerne kan gi for at flere bedrifter kan ta inn lærlinger? Jeg tror det ville blitt noe bedre om man ga økonomiske incentiver, som å kutte arbeidsgiveravgiften og øke lærlingtilskuddet. Men det viktigste vi kan gjøre er å endre holdningen om at yrkesfag er noe negativt, men heller gi det en høyere status enn det har i dag. Bedriftene nå også bli flinkere til å samarbeide med sine yrkesskoler og opplæringskontorene.

Opplever du at det er en utfordring å få tak i kvalifiserte lærlinger? Ja, i høyeste grad.

Opplever du at lærlingene som kommer til dere har et godt teoretisk grunnlag fra skolen i faget deres? Nei, dessverre så gjør vi ikke. De aller fleste har et generelt svakt teoretisk grunnlag og er svake i faget de utdanner seg i. Når det er sagt så forventer jeg ikke at de er

Tabell 1.3 Anslått provenytap av å redusere arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger. Mill. kroner

Påløpt 2013

Bokført 2013

Påløpt 2014

Bokført 2014

50 pst. reduksjon

208

138

208

277

100 pst. reduksjon

415

277

415

553

Kilde: Finansdepartementet. Tabellen er sammensatt av analysebyrået, Nyanalyse. DIN BEDRIFT 4 | 2013

Innskuddspensjon for medlemmer av Bedriftsforbundet Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) krever at bedriften betaler minst 2 % av brutto lønn i tjenestepensjon for de ansatte. Videre er det obligatorisk med innskuddsfritak – dette er en forsikring som sikrer innskudd til de ansattes pensjonskonto dersom de blir uføre. I tillegg kan bedriften kjøpe frivillige tilleggsdekninger som uførepensjon. Tekst: Terje Kristoffersen, forsikringsrådgiver Bedriftsforbundet forsikring | forsikring@bedriftsforbundet.no og Harald R. Hagen, kunde og salgsleder KLP | hah@klp.no

Siden 2010 har Bedriftsforbundet hatt en avtale med KLP om å tilby tjenestepensjon til gunstige vilkår. Våre erfaringer er at lave kostnader samt raske og enkle prosesser er viktige kriterier ved valg av pensjonsleverandør for Bedriftsforbundets medlemmer. Det vi nå registrerer, er at stadig flere bedrifter kontakter oss for å øke innskuddssatsene utover minstekravet. I dag har drøyt 30 % av medlemsbedriftene innskuddssatser høyere enn 2 %. Ut fra dagens regelverk er maks innskuddssatser: • 5 % av inntekt mellom 1G og 6G • 8 % mellom 6G og 12G. (1G = folketrygdens grunnbeløp = kr 85 245). Den nye regjeringen har i sitt for slag til statsbudsjett, lagt opp til at maksimalsatsene for innskudds pensjon fra nyttår økes til: • 7 % av lønn inntil 7,1G • 25,1 % av lønn mellom 7,1G og 12G. I tillegg ønsker stadig flere bedrifter tilbud på uførepensjon. Uførepensjon erstatter inntektstap ved uførhet - og kommer i tillegg til uførepensjon fra

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Folketrygden. Nivået på utbetalingen vil være avhengig av avtalen som er inngått. KLP kan innvilge uføre pensjon dersom man har vært minst 20 % arbeidsufør i 12 måneder.

I KLP kan man velge mellom fire ulike spareprofiler med automatisk nedtrapping mot pensjonsalder. I tillegg tilbyr vi en profil som er et rent pengemarkedsfond.

Forvaltning

Innskudd, premie og kostnader gir skattefradrag for bedriften.

Utbetalt pensjon fra en innskudds ordning er summen av innskudd og avkastning, som utbetales over et avtalt antall år. Minimum utbe talingstid er 10 år. Da pensjonens størrelse er avhengig av avkastningen er det godt å vite at pengene blir forvaltet på en god måte. I KLP plasseres pensjonsinnskuddene i indeksforvaltede fond – i tillegg er alle globale produkter valutasikret i norske kroner. Indeksforvaltning og valutasikring gir større stabilitet og forutsigbarhet i avkastningen. I tillegg gir indeks forvaltning lave kostnader i pensjons sparingen. Dette medfører at en større andel av pensjonsinnbetal ingen går til sparing. Både arbeidsgiver og ansatte kan kostnadsfritt gjøre investeringsvalg og bestemme om man vil ha en offensiv eller forsiktig investeringsprofil i pensjonssparingen.

Flytting av pensjonsordninger Det er enkelt å flytte en innskudds basert pensjonsavtale til KLP. I første omgang undertegner bedriften en fullmakt slik at vi kan innhente opp lysninger fra dagens leverandør for beregning av et sammenlignbart tilbud. Dersom bedriften aksepterer tilbudet signeres en oppsigelse – og KLP håndterer resten. Ta gjerne kontakt med oss - og vi hjelper deg med å finne den løsningen som passer best for din bedrift.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Det kan lønne seg for deg og dine ansatte å ha tjenestepensjon i KLP KLP har siden 2010 lært Bedriftsforbundets medlemmer å kjenne når det gjelder tjenestepensjon. Vi vet at dere er opptatt av: • lave kostnader • rask responstid • enkelhet

Gå inn på bedriftsforbundet.no/forsikring, så får du vite mer om den gunstige avtalen om tjenestepensjon som Bedriftsforbundet har fremforhandlet for sine medlemsbedrifter med KLP.

Bakgrunns- og referansesjekk ved ansettelse

Det nærmer seg årsskifte og erfaringsvis kommer mange medlemmer til å rekruttere en eller flere nye ansatte i nærmeste fremtid. Tekst: Eirik Kollerøy, advokat i Bedriftsforbundet | ek@bedriftsforbundet.no

Feilansettelser koster norske bedrifter store summer hvert år, vi vil derfor råde våre medlemmer til å sjekke referanser. Ved ansettelse i visse stillinger med særlig stort ansvar og kompetansekrav er det også lurt å gjøre en såkalt bakgrunnssjekk. Denne er mer omfattende og omfatter bl.a. kontroll med opplysninger angitt i CV og visse opplysninger omkring økonomiske interesser. I denne artikkelen gir vi noen råd, men vi anbefaler også å ta en titt på et hefte utarbeidet for Næringslivets sikkerhetsråd (hvor Bedriftsforbundet er en av stifterorganisasjonene). Det kan bestilles fra www.nsr-org.no/ publikasjoner

Prosessen Det tar tid å gjøre en grundig sjekk. Det er derfor gjerne først når man har gjennomført intervjuer og står igjen med de mest aktuelle kandi datene bør man også sjekke deres referanser. Man bør opplyse om at man vil foreta kontroll og referansesjekk og inn hente kandidaten(-es) samtykke.

Det er regler om dette bl.a. i person opplysningsloven § 2 nr. 7. En kandidat vil normalt samtykke, og får man ikke samtykke vel så vil kandidaten normalt forstå hva det innebærer. Det er viktig å være klar over at man ikke har lov til å spørre om politisk oppfatning, religion, seksuell legning eller graviditet eller forsøke å innhente slike opplysninger på annen måte. For visse stillinger er det unntak fra forbudet mot å innhente helseopplysninger. For noen kategorier stillinger er det adgang til å innhente politiattest og/eller kredittsjekk. Kontakt oss hvis det er aktuelt å innhente slike opplysninger. Det mest aktuelle for de fleste vil være å kontakte tidligere arbeids givere. I slike samtaler er det aktuelt å spørre om ikke bare formelle ferdig heter, men også holdning, samarbeidsevner, nærvær og sluttårsak. Hvilke oppgaver har vedkommende reelt sett gjort og hvordan ble disse håndtert? Hvordan var tilbakemeldinger fra kunder? Hvordan var til bakemeldingene fra/samarbeidet med kolleger? Man bør være bevisst på å spørre en person som har jobbet med

vedkommende. Kanskje ikke (bare) overordnede, men det kan også være aktuelt å snakke med sideordnede. Gi personen du snakker med tid til å svare før du kommer med et nytt spørsmål eller oppfølgingsspørsmål. Hvis du er for rask til å gå videre kan du gå glipp av viktig informasjon. Ikke vær redd for noen sekunders stillhet i den andre enden. Ved lesing av CV er det viktig å stille kandidaten spørsmål om hull som ikke kan belegges med en naturlig forklaring. Ved en bakgrunnssjekk kan kontroll med karakterutskrifter, vitnemål, osv være aktuelt. For utenlandske kandidater kan det også være aktuelt å ta kontakt med NOKUT (organ for godkjenning av utenlandsk opp læring). Vi anbefaler varsomhet med å benytte åpne søk på internett og i sosiale medier. Det bør i så fall foreligge samtykke. Det er likevel problematisk da slike søk kan gi feilaktige opplysninger og kan gi opplysninger om forhold man ikke har anledning til å ta i betraktning. Vær oppmerksom på reglene knyttet til innhenting, bruk og oppbevaring av opplysninger.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Planlegg arbeidstider i julen tidlig

Nå er det snart jul igjen, utnytt bedriftens potensiale fullt ut og planlegg tidlig. Vet du hvor tidlig du må varsle dine ansatte om arbeidstidene før jul for at du skal ha lov til å kreve at din arbeidsplan kan kreves gjennomført? Kan du med hånda på hjertet si at du kjenner reglene for hvor lenge du har lov til å holde åpent på julaften, i romjulen og på nyttårsaften? Vet du om du har lov til å holde åpent noen søndager før jul? Tekst: Morten Bjerkhaug, advokat i Bedriftsforbundet | mb@bedriftsforbundet.no

Julen gir mange muligheter for mange til å slappe av, men det er også høysesong for mange. Noen tjener en stor del av sin årsomsetning i november og desember, særlig i varehandel. For deg som planlegger å holde bedriften åpent så mye som mulig før jul er det viktig å kjenne til reglene om arbeidstid før jul, og i juletiden.

Planlegg i god tid Arbeidstakere som arbeider på ulike tider av døgnet skal ha en plan som viser når på døgnet / uken de skal arbeide. Dette er typisk i butikk og andre som arbeider individuelle turnus eller skift (veksler mellom arbeid tidlig og sen dag/kveld). For denne gruppen arbeidstakere skal arbeidsgiver ha drøftet arbeidsplanen, og meddelt endelig resultat etter drøft elsene, til arbeidstakernes tillitsvalgte senest to uker før iverksettelsen. Bedrifter uten tillitsvalgte kan diskutere med verneombud eller gjennomføre allmøte. I bedrifter som er bundet av tariff avtale kan gjelde lengre varslingsfrist. For eksempel finnes det tariffavtaler som angir at arbeidsplanen skal være

DIN BEDRIFT 4 | 2013

drøftet og kommunisert minst fire uker i forveien. Virksomheter som er bundet av tariffavtale må undersøke hva som gjelder for dem. Uansett er det en god regel å varsle arbeidskraftsbehov og endringer så tidlig som mulig.

Åpningstider før jul Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Dette gir mange bedrifter en ekstra mulighet til å selge mer ved å holde åpent disse søndagene. Det anbefales å lage arbeidsplaner for julebemanning samt drøfte/ varsle ansatte i god tid. Det sikrer at bedriften faktisk har tilgjengelig arbeidskraft, og at arbeidstakerne er motiverte for å arbeide disse søndagene og i julen. Det anbefales å avklare eventuelle lønnsspørsmål i god tid, så du ikke får unødige diskusjoner midt i julerushet, noe som kan forstyrre fokuset på jobben som skal gjøres. Lille julaften er normal arbeidsdag dersom den faller på en dag i tidsrommet mandag til og med fredag. Dersom lille julaften er på en lørdag, og julaften faller på en søndag, skal

arbeidet som hovedregel avsluttes senest kl. 18.00 på lille julaften.

Arbeidstider julaften til og med første nyttårsdag Hovedregelen er at det kan holdes åpent til kl. 15.00 på julaften. For virksomheter som er bundet av tariff avtale kan det gjelde andre regler. Arbeid etter dette klokkeslett kan bare utføres dersom vilkårene for søndagsarbeid etter arbeidsmiljø loven er oppfylt. Dersom julaften faller på en søndag kan det holdes åpent dersom vilkårene for søndagsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og lov om helligdagsfred er oppfylt. For mer informasjon om adgangen til å holde bedriften åpen på søndager i henhold til arbeidsmiljøloven, se nedenfor i denne artikkelen. Første - og annen juledag og første nyttårsdag er helligdager der det som hovedregel skal være arbeidsfri. Noen virksomheter kan allikevel holde åpent på visse vilkår. Se nedenfor om søndagsarbeid, og lov om helligdagsfred. Øvrige dager i romjulen regnes som normale arbeidsdager (2013: fredag 27. og mandag 30. desember) i hen-

hold til reglene i arbeidsmiljøloven. I år faller nyttårsaften på en t irsdag og er ordinær arbeidsdag, men siden 1. nyttårsdag er helligdag skal arbeidet avsluttes senest klokken 18.00 på nyttårsaften (i henhold til arbeidsmiljøloven). Andre tidspunkter kan gjelde for virksomheter som er bundet av tariffavtale.

Ekstra lønn for å arbeide i julen, eller ikke? Vi får mange spørsmål om det er skal betales ekstra lønn eller ikke i forbindelse med julen. I utgangspunktet skal det betales ordinær lønn etter arbeidsavtalen. Arbeidsmiljøloven gir ikke noen rett til ekstra betaling for arbeid på julaften, helligdagene eller nyttårsaften. Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan være forpliktet til å betale tillegg til lønnen for arbeid på visse dager i forbindelse med jul (og andre helge dager og søndager), og må lese reglene i tariffavtalen (For eksempel benevnt tillegg for arbeid på ubekvem arbeidstid, UB- tillegg osv.). For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale er det i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å avgjøre om det skal gis tillegg til ordinær lønn eller ikke for arbeid på disse dagene, men avtalt lønn etter arbeidsavtalen må respekteres. Det er en annen sak at lokale konkurranseforhold og konkurranse om arbeidskraft kan medføre at det kan bli nødvendig å forhandle om eventuelle tillegg til ordinær lønn for å skaffe arbeidskraft til søndags - og helligdagsarbeid.

Om vilkårene for søndagsarbeid Reglene om søndagsarbeid finner du i arbeidsmiljøloven § 10-10. Kort oppsummert gjelder at det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Med helge dag menes i denne sammenheng andre dager enn søndag, men som er helligdager, se lov om helligdagsfred § 2.Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helge dagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes. Se lovteksten for mer informasjon. Arbeidsmiljøloven gir ikke eksempler på når

det kan være tillatt å arbeide søndag, men den gamle arbeidsmiljøloven av 1977 § 44 annet ledd er illustrerende som eksempler på når arbeidets art kan gjøre det nødvendig med arbeid på søn- og helgedager. Selv om lovteksten ble endret med arbeidsmiljøloven av 2005 var det ikke meningen å endre gjeldene praksis på dette område slik at 1977 loven fortsatt gir veiledning: a) arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager, b) vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søneller helgedager. Slikt arbeid kan også av hensyn til annen virksomhets jevne gang utføres på søn- e ller helgedager når viktige grunner krever det, c) arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade, d) vakthold og portnerarbeid, e) tilsyn med og stell av dyr, f) fast organisert transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring samt ekspedisjon av post, telegrammer og telefonsamtaler. Med transportvirksomhet er likestilt arbeid som av hensyn til transportmidlenes drift eller reisendes behov må utføres som søn- og helgedags arbeid, g) arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, samt i internat som er knyttet til internatskoler, barnehjem o.l., h) arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester, i) arbeid av politi, brannvesen, toll vesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, j) arbeid ved bibliotek, teatre og andre forevisninger og forestillinger, k) arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning, l) berging og dykkerarbeid når forholdene gjør søn- eller helgedagsarbeid nødvendig,

m) arbeid som av driftstekniske årsaker ikke kan avbrytes, n) arbeid i jordbruk når det oppstår særlig arbeidspress, o) tilsyn med og stell av planter, p) begrensede arbeidsoperasjoner i bakerier som er nødvendige for at neste dags produksjon skal kunne gå normalt.» Om forståelsen av unntaket i §10-10 (4): Avtale om arbeid på søn- og helge dager vil skriftlig kunne avtales dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Det følger av forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 2005 at «særlig og tidsavgrenset behov» er ment å dekke den tidligere oppregningen i 77-loven § 45 nr.1: som listet opp: a) når det til regelmessig tilbake vendende tider av året oppstår særlig arbeidspress, b) når det er oppstått uventet arbeidspress, c) når naturhendinger, ulykkes hendinger eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, d) når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen, e) når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet.» Til arbeidsmiljøloven §10-10 (5): Bestemmelsen tar sikte på arbeidstakere som etter sin religion feirer særskilte høytidsdager som ikke faller sammen med de religiøse høytids dager her i landet. Formålet er å gi mulighet for å kunne inngå avtaler som gir disse arbeids takerne fri de dager de etter sin religion har ønske om dette, mot opparbeiding på andre dager. Bestemmelsen omfatter alle arbeidstakere, norske som utenlandske, som tilhører trossamfunn utenfor Den norske kirke. Det er ikke noe krav om at arbeidstakeren må dokumentere at dagen er en høytidsdag, men det er en forutsetning at retten til fridager bare gjelder religiøse høytidsdager. Nasjonale høytidsdager faller således utenfor.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Fremtiden er fleksibel og mobil Tapte samtaler kan føre til tapte inntekter, og for en liten eller mellomstor bedrift kan hver innkommende samtale bety nye muligheter. Du og dine kolleger er sikkert mye på farten i jobben – trenger dere egentlig å ha fasttelefon? Kontaktperson: Bjørn Jetten, Ansvarlig bransjeavtaler, NetCom | bjorn.jetteng@netcom-gsm.no

Trådløs Bedrift fra NetCom er en komplett telefoniløsning som passer for alle bedrifter, uansett størrelse. Med Trådløs Bedrift kan dere enkelt sørge for at kundene til enhver tid kommer direkte til riktig person, og dere kan selv skredder sy og optimalisere løsningen etter bedriftens behov. Som for alle NetComs bedriftskunder med fast prisavtale er det lik ringepris i hele Norden. For Trådløs Bedrift-kunder er dessuten internsamtaler gratis i Norge.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Historien om Trådløs Bedrift NetCom lanserte Trådløs Bedrift allerede i 2001. I dag er det mange tusen bedrifter som bruker Trådløs Bedrift, og tjenesten kalles med rette NetComs stolthet. NetCom har alltid tenkt et skritt lengre enn konkurrentene. Det er var derfor mange som ristet på hodet av satsingen. – Det var ikke få som dro på smile båndet da NetCom annonserte at

fremtiden ikke inneholdt fasttele fonen. I årene som fulgte var NetCom med på å fjerne fasttelefonen fra norske arbeidsplasser. – Trådløs Bedrift var med på å sette standard for denne typen løsning i bedriftsmarkedet, forteller Eirik Hage Grøstad, Offering Manager B2B. Da konkurrentene så hvilken suksess NetCom hadde med Trådløs Bedrift tok det ikke lang tid før de lanserte lignende tjenester. Til tross for dette

er Trådløs Bedrift fremdeles ansett som markedets mest stabile løsning, og som den standarden konkurrentene måler seg mot.

Trådløs Bedrift er mer enn å bare viderekoble telefoner Køordningen gjør at ingen samtaler går tapt. Funksjonen Gruppe sørger for at innkommende samtaler blir fordelt mellom ansatte, slik at det blir mindre ventemusikk med panfløyter for de som ringer. Parallellringing vil si at det kan ringe til fem personer samtidig. Det betyr at innringeren raskere får svar. Det er jo kjekt i en hektisk hverdag.

– Det var ikke få som dro på smilebåndet da NetCom annonserte at fremtiden ikke inneholdt fasttelefonen. Det automatiske sentralbordet gjør at de som ringer kan taste seg frem til riktig ansatt. Betjent sentralbord gir de som ringer personlig kundebehandling og bedre oversikt over hvilke ansatte som er tilgjengelig. Sentralbordet åpnes i nettleseren og krever ingen installasjon.

Mobil Sekretær gjør at du selv kan bestemme når du er tilgjengelig. Her kan du også legge inn avtaler som fungerer sømløst med Outlook, og du kan i tillegg sette opp din egen VIPliste på 10 nummer som alltid slipper igjennom. Da får innringeren beskjed om hvorfor og hvor lenge du er opptatt, og kan legge igjen en beskjed eller bli satt over til en kollega.

der alle basistjenester er inkludert koster det kun 29 kroner i måneden per bruker i bedriften. Vil du vite mer om Trådløs Bedrift? Ta kontakt med kundesenter på 05051!

Det finnes en app for dette også Trådløs Bedrift har Applikasjon både for Android og iPhone som fungerer som ditt eget lille lommesentralbord. Om du er eksisterende Trådløs Bedrift-kunde kan du laste ned appen og enkelt installere det nye sentralbordet ditt. Her kan du blant annet sette over telefonen, se tilgjengeligheten til kollegene dine og opprette avtaler med Mobil Sekretær. Du må ikke være koblet til et trådløst nett for å bruke appen – den fungerer også over mobildatanettet. Alt dette kan du gjøre mens du er på farten. Du er ikke avhengig av fysisk å være på kontoret for å være effektiv. Trådløs Bedrift gir deg frihet og mulighet til å være andre steder, samtidig som du får jobben gjort. Trådløs Bedrift blir kontinuerlig oppgradert med nye funksjoner som gjør hverdagen din enda enklere. Om det er dyrt? Nei. For Trådløs Bedrift

Trådløs Bedrift Dette er noen av fordelene med Trådløs Bedrift: • Økt effektivitet – Bedre resultater gjennom mobile ansatte. • Økt tilgjengelighet – De ansatte er tilgjengelige uavhengig av tid og sted. • Direkte til rett person – Bedriften unngår tapt fortjeneste ved tapte anrop. • Trådløs Bedrift tilfører fleksibilitet – Gir mer fornøyde ansatte. • Kostnadsbesparelse – Gratis internringing.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Høytid for svindel Høytidene våre er også høytid for fakturasvindlere, kataloghaier og andre tilbud av produkter som du kanskje ikke har bruk for. Erfaringsmessig er både kataloghaier og andre svindlere ekstra hissige i ferier og høytider. Enten bedriften har stort arbeidspress, eller lav sesong og har tatt inn ferievikarer, blir resultatet det samme - liten tid og mulighet til kritisk gjennomgang av fakturaer og tilbud. Fakturaer som kommer i løpet av disse periodene kan derfor risikere å bli behandlet uten nødvendig kontroll, og bedriften risikerer å betale falske fakturaer eller for tilbud man ikke har bestilt. Den som ringer gir ofte inntrykk av at du allerede har et kundeforhold til bedriften ved å velge et navn som ligner seriøse aktørers navn. Eller ved å henvise at det allerede er inngått avtale tidligere og at de skal forlenge avtalen. En annen metode som benyttes er at man «bare skal undersøke om adresse og kontakt informasjon fortsatt er den samme». Dessuten har fakturaen gjerne kort betalingsfrist, summene kan være både store og små og du vil ha problemer med å komme i kontakt med fakturaavsenderen. Både på telefon og e-post.

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Våre tips Det beste er å bestride fakturaen: Ta en kopi av fakturaen, skriv på fakturakopien at den bestrides, og send den tilbake til selskapet som fakturerte deg. Husk å skrive en begrunnelse for hvorfor du bestrider kravet. For eksempel at det ikke er inngått noen avtale, dersom du mener dette er tilfellet. Det holder å bestride kravet én gang. Får du regning fra et inkassofirma sender du bare én kopi av brevet der du har protestert på fakturaen. Et bestridt krav kan ikke innkreves via utenrettslig inkasso. Bedriftsforbundet har laget en liste over ting du bør være obs på i forbindelse med svindel på nett og telefon: • Ikke la deg presse til avtaler du ikke ønsker • Får du tilbud på telefon som «haster»? • Blir du bedt om å bekrefte per SMS eller via internett? • Maser selgeren på deg? • Er du usikker på om tilbudet er noe for deg? • Antar du at det er den «ekte» telefonkatalogen? • Er det virkelig noen som truer med å registrere ett domene som ligner på ditt firmanavn? Si nei og be om få et skriftlig tilbud sendt på e-post. Si at du tar kontakt dersom du er interessert.

Slå opp avsender på internett. Bruk for eksempel Google. Da ser du hvilke treff du får. Husk at: • Aksept av tilbud medfører avtale • Ikke trykk på lenker eller svar på sms / e-post som blir sendt til deg – dette kan medføre at du aksepterer et tilbud • Vær ekstra varsom / skeptisk dersom noen vil ta lydopptak av samtalen – ønsker du virkelig å bestille noe? Og var det dette du ble presentert i begynnelsen av telefonsamtalen? – I en del tilfeller er det ikke det. • Mange avtaler er løpende, det vil si de må aktivt sies opp, så vær obs på oppsigelsesfrister • Muntlig avtale er like bindende som skriftlig • Sentralbordansatte og administrasjonsmedarbeidere er de som oftest svarer på bedriftens telefoner - instruer disse om at de ikke skal inngå avtaler på vegne av bedriften • Si opp skriftlig alle avtaler du har inngått men som du ikke skal ha da unngår du nye krav Kjøp bare det du har bruk for – ikke bli lurt. For mer informasjon om hvordan du kan løse problemet hvis du er utsatt for dette, sjekk dette selvhjelpsverktøyet: www.varslingslisten.no

torget Årets julebord på Island?

Pakk kofferten - resten ordner vi! Kontakt oss for tilbud.

Landsyn.no Islandspesialist

Hagen 39, 2150 Årnes Tlf.: +4763918674 post@landsyn.no

Alt innen reklameartikler! -

strøartikler gaver kickoffprodukter tekstiler, caps, bags etc.

Skisser - Fargesetting Mønster - Konstruksjon Beddingen 14, N-7014 Trondheim, Norway Tel.: +47 922 97 153 viktor@nidarosprofil.no www.nidarosprofil.no

Gradering - Målskjema

Entreprenør eller eiendomsutvikler? Vi åpner dører til produsenter av høykvalitets byggemateriell i Estland – Ditt Nye Byggeland!

kompetansesenter innenfor konstruksjons- og fresetjenester.

www.dittnyebyggeland.no post@stepstep.no Tlf. 90586963

former - modeller - prototyper ettermaskinering av støpegods

www.molstad.no

Si ja jeg vil! Motiverte ansatte gir bedre omdømme... Invitasjon til Rogaland 5. februar 2014 Foredragsholder Hans Ellingsen (54) guider deg gjennom vinnerteknikker der du finner frem til din egen godfølelse slik at du blir en vinner som vil... - i stedet for én som bare må...

Norsk og internasjonal skatterådgivning www.knutolsen.com Tlf.: 99 48 53 75 E-mail:knut.tax@gmail.com

Billetter: www.billettservice.no - 815 33 133 Mer informasjon: www.hansellingsen.no DIN BEDRIFT 4 | 2013

torget

Din Bedrift blir laget av oss! DECOsign og Reklamehuset Wera har et nært samarbeid og tilbyr alt av reklamebyråtjenester og profileringsartikler. Med fem designere, to tekstforfattere, tre prosjektledere og et helt trykkeri med i bandet, er vi sikre på at vi skal kunne løse ethvert profileringsønske.

T: 35 95 36 50 E: post@decosign.no www.decosign.no

Miniforetak.no

Hjelp og inspirasjon til de minste foretakene God og enkel informasjon om drift og økonomi i små foretak

GRATIS

Pål Stavrum

det du trives med - der du trives

Gründer og redaktør

Størst og best på treartikler for tur !

Markiser Persienner

Innvendig og utvendig

Profesjonell solskjerming Screen Plaza

Tel: 63 89 32 89- info@lady.no

Har din bedrift tilstrekkelig tollfaglig kompetanse? Vi tilbyr bistand i: - nasjonalt og internasjonalt tollregelverk

Det starter med å kontakte oss:

www.connecto.no

Spesialisert på salg av mellomstore bedrifter

tollkonsult

Kjelsåsveien 160 Postboks 176 Kjelsås 0411 OSLO Telefon: 22 18 50 10 www.tollkonsult.no

Telefon 22 83 04 00 - micke@connecto.no

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54 1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

DIN BEDRIFT 4 | 2013

Pris eks mva

Gratis for ordinære medlemmer, 750 kr for andre 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

Medlemsfordeler Vi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter. Mer informasjon: bedriftsforbundet.no/medlemsgoder

Visma Anbudsvarsel hjelper deg til å finne muligheter i din bransje. Kontakt oss på 4000 6814 eller sales.anbudsvarsel@visma.no for mer info.

Avis gir faste rabatterte priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge. Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris. Mer informasjon/kontakt: www.forvalt.no/bf

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner i året, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter. Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.

Mer informasjon/kontakt: bjorn.jetteng@netcom-gsm.no

Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services. Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial tilbud. www.swedbank.no

Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: kundesenteret@esssoenergi.no

Ventelo tilbyr gunstige medlemspriser, hvor du kan spare inntil 2.880,- per mobilt abonnement per år, eller få inntil 50 % rabatt på ditt mobil abonnement. Ventelo har suveren dekning og markedets beste mobile bedriftsnett løsning.

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og storhusholdningsartikler.

Ta kontakt med roger.jensen@ventelo.no for å få et godt tilbud.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: kundeservice@europay.no

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.

Esso tilbyr 55 øre/l i avslag på bensin og 60 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask. Du kan også få firmakort og ansattkort. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: essokort@exxonmobil.com

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: arild.ostvold@dinepenger.no, sissel.gundersen@dinepenger.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år. Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på mail@easyfact.no eller telefon 928 04 172.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: info@ostfold.net DIN BEDRIFT 4 | 2013

20 år 1992 – 2012

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

Nye medlemmer

fra og med 20. september til og med 19. november 2013 Navn

Organisasjon

IDRETTSBINGO AS

SØR TRØNDELAG

Region Midt

BINGOKJELLERN AS

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt

TE OG KAFFEHUSET AS

SØR TRØNDELAG

Region Midt

DAG ANDRE BRENDJORD FORENING

MØRE OG ROMSDAL

Region Midt

STUDIO G AS

SØR TRØNDELAG

Region Midt

SVALEHUS FINNMARK AS

FINNMARK

Region Nord

BINGODRIFT TROMSØ AS

TROMS

Region Nord

FURULY TURBUSS AS

TROMS

Region Nord

RENGJØRINGSBYRÅET AS RENAS

NORDLAND

Region Nord

ROYAL BINGODRIFT AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

STORSENTER BINGODRIFT AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

OK BINGODRIFT AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

OPERATØREN AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

MØLLERGATA BINGO AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

K. ASPELUND AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

HOLMLIA BINGO AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

GRØNLAND BINGO AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

ENSJØ BINGO AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

CASINO DRIFT AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

BINGO ENTREPRENØREN AS

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

FIRST CONSULTING

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

S/H BYGG AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

REGNSKAPSAVDELING 1 AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

SUNDBY DESIGN

OSLO

Region Oslo/Akershus

WENCHE RASCH KONSULT

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

ROTO IMPORT & AGENTUR

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

VINDEREN FARVEHANDEL AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

LD BYGG DUSHI

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

KRISTINES GOFOT

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

K. BULL AS

OSLO

Region Oslo/Akershus

3B INNOVATION

AKERSHUS

Region Oslo/Akershus

SANDEFJORD FORENINGSBINGO AS

VESTFOLD

Region Sør

STARTEC AS

VESTFOLD

Region Sør

PAPAS RESTAURANT LANGESUND AS

TELEMARK

Region Sør

BJØNNES INVEST & EIENDOM AS

TELEMARK

Region Sør

MAXI BINGO AS

HORDALAND

Region Vest

IDRETTSBINGO OS AS

HORDALAND

Region Vest

FYLLINGSDALEN BINGO AS

HORDALAND

Region Vest

ASKØY BINGO AS

HORDALAND

Region Vest

ARKEN BINGO AS

HORDALAND

Region Vest

ODDBJØRNS SNEKKERVERKSTED O Tjøtta

ROGALAND

Region Vest

BERGEN MC-CENTER AS

HORDALAND

Region Vest

STAGPARTNERS ANS

ROGALAND

Region Vest

JK TAK AS

ROGALAND

Region Vest

ROGALAND SERVICE GROUP AS

ROGALAND

Region Vest

LINK BINGO AS

OPPLAND

Region Øst

KRON & MYNT AS

BUSKERUD

Region Øst

BB SOLUTIONS AS

BUSKERUD

Region Øst

ZOE NINA NAKAIDZE

BUSKERUD

Region Øst

Savner du noe fra oss? Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedriftsforbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer. Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til post@bedriftsforbundet.no

Gratis annonser i Din Bedrift

Ønsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer? På Torget kan du annonsere gratis. Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig. Kontakt post@bedriftsforbundet.no

Bruk fordelene! Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk rådgivning, tilgang til maler og rutineguider som er relevante i forhold til styrearbeid, drift og personalarbeid, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler. Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til hjelp@bedriftsforbundet.no Vil du ha en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringer, ta kontakt med Bedriftsforbundet Forsikring på e-post forsikring@ bedriftsforbundet. no eller på telefon 23 35 70 20.

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus