Fjellheimnytt nr 1 2018

FjellheimNYTT NR. 1 2018

39. ÅRGANG

Organ for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Tromsø

LES OM UTENLANDSPRAKSIS FINSKE ELEVER BIBEL OG FORMIDLING LOFOTENTURNÉ REKTORS ÅRSBERETNING FJELLHEIMS VAKTMESTER

REKTORS ÅRSBERETNING Mitt første år som rektor ved Fjellheim Bibelskole nærmer seg med stormskritt slutten. Det har vært et spennende, utfordrende og lærerikt år.

I det følgende vil jeg dele noen glimt fra det tilbakelagte skoleåret, samt rette blikket mot det som ligger foran.

blanketten, fast giverskjemaet på baksiden av bladet eller Vipps med kode 91030. Vi ønsker å forvalte de gavene som blir gitt til det beste for våre elever. Vær også gjerne med å be for elevsituasjonen kommende skoleår, da elevantallet er avgjørende for våre økonomiske rammevilkår.

Elevsituasjon

Skoleutvikling

Vi avslutter dette skoleåret med 46 elever på det ettårige bibelkurset, og 9 elever på andreårskurset «Bibel og Formidling». Det har vært et skoleår hvor vi i personalet har opplevd en gjennomgående sterk og positiv motivasjon i elevflokken. Fraværsprotokollen viser at det har vært forholdsvis lite fravær. Samtidig er det vanskelig å måle hva hver enkelt elev sitter igjen med etter endt skoleår. Vi har iallefall bedt og arbeidet for at hver enkelt elev gjennom dette året har fått møte Jesus gjennom undervisningen ved skolen. Selv om timeplanen inneholder mange fag med ulikt innhold, er det vårt ønske at kjernen og stjernen som får gjennomsyre undervisningen er Jesus og hans frelse. Også utenom skoletiden merker vi oss at det er mange av elevene som har hatt et stort engasjement. For eksempel har noen av elevene bygd opp en gapahuk som både de og fremtidige fjellheimelever kan nyte godt av.

Da jeg startet som rektor var ett av mine ønsker å sette i gang et strategi­ arbeid for å tydeliggjøre skolens strategi. På bakgrunn av denne strategien var det ønskelig å søke om nye læreplaner for Fjellheim. Årsaken til at vi ønsker å søke Utdanningsdirektoratet om ny læreplan­godkjenning er blant annet at dagens godkjente læreplaner gir lite rom for fleksibilitet.

Dette arbeidet har blitt midlertidig lagt på is, men vi vil ta fatt på det igjen i løpet av skoleåret 2018/19. Personlig tror jeg at det er viktig at vi kan få være en skole i stadig utvikling. Med utvikling mener jeg ikke at Fjellheim skal gå videre og utvikle en ny teologisk profil. Snarere er mitt poeng det motsatte. Som en institusjon kan en skole lett havne i et slags automatikk-spor. Vi gjør det vi gjør, fordi det var det vi gjorde i fjor. Dette sporet ønsker jeg ikke at Fjellheim skal havne i. Derfor må vi igjen og igjen stille oss spørsmålet om hvordan vi med frimodighet kan drive en evangelisk-luthersk bibelskole med fokus på bibelundervisning i dagens Norge. Årsaken til at vi driver en bibelskole kan ikke være at det er det vi har gjort på Fjellheim i noen tiår. Årsaken må være en overbevisning. En overbevisning om Bibelen og dens budskap om vår frelser Jesus Kristus.

Det er dette evangeliet, denne gode nyheten, vi er kalt som skole til å formidle til våre elever og til hverandre i personalet og til den verden vi lever i.

Det gleder oss også at mange av årets elever skal ut i ettåringstjeneste til neste år. Dette er ikke et mer åndelig valg enn det å begynne å studere eller jobbe. Vi ønsker på ingen måte å formidle at ettåringstjeneste er den rette veien for alle videre i livet. Samtidig gleder vi oss over at mange av årets elever har et ønske om å bruke et år i tjeneste før de går videre til studier eller arbeidsliv. Til sammen 15 av årets elever vil gå inn i en eller annen form for ettåringstjeneste kommende år. Økonomi

Mindre gledelig er det derimot å se på skolens økonomiske situasjon. Årsresultatet for 2017 endte med et underskudd på 1 261 365,-. Årsakene til dette er sammensatt. For det første var elevtallet for skoleåret 2017/18 noe lavere enn budsjettert. Dette førte til at elevinntektene og statstilskuddet for elevene ble en del lavere enn først antatt. Selv om elevinntektene er på omtrent samme nivå som 2016, ble det budsjettert med en øke i elevinntektene for det tilbakelagte skoleåret. For det andre opplevde vi at inntektene for enkeltgaver var omtrent 360 000,- lavere i 2017 enn i 2016. Altså var enkeltgavene nesten på halvparten av 2016nivå. Utgiftene til bygg var også høyere enn i 2016. En årsak til dette var et planlagt renoveringsprosjekt for av matsal/stue som ble foretatt første halvår 2017.

Av resultatregnskapet fremgår det ikke at skolen i 2017 også solgte brakkeriggen som har fungert som et midlertidig internat. Da dette salget styrket skolens egenkapital, har Fjellheim klart seg gjennom dette året uten å få økonomisk støtte fra NLM sentralt.

Som rektor er det mitt ansvar å gjøre det som står i min makt for å redusere skolens underskudd. Dette er noe jeg ønsker å være bevisst på i mitt videre arbeid, både med å øke skolens inntekster og begrense skolens utgifter for 2018. Så håper jeg også at dere som leser dette og har et hjerte for Fjellheim kan være med å hjelpe til i dette arbeidet, enten gjennom enkeltgaver eller fast givertjeneste. Bruk gjerne den vedlagte

2

Ingvald André Kårbø, rektor

ANDAKT Etter ukesvis med titting på bilder av sol og varme fra sør i landet, har shortsen endelig kommet fram her nord også. Tradisjonen tro valgte Tromsø å hoppe over våren og gå rett fra vinter til sommer. Vi må nyte sommeren og varmen mens vi kan, for straks melder høsten sin ankomst. Gresset som etterhvert har blitt så grønt forsvinner, trærne mister sine blad og blomstene vi nå setter så stor pris på visner. Gleden av grønt gress og blomster som pryder bakken, varer ikke evig.

åpenbares for folket før deres hjerter er beredte for det. I vers 7, samme kapittel, står det «Ja, sannelig, folket er gress». Dette gir et nytt aspekt til vers 8.

Vi mennesker må slutte å sette vår lit til våre egne gjerninger, eller til alt det jordiske. Vi gjør mye fint mot hverandre, og det er mye fint her på jorden, men så lenge vi bruker alle våre krefter på det forgjengelige - på penger, arbeid, egne prestasjoner - da kommer vi ikke langt. Det blir som ingenting å regne mot den hellige og fullkomne Gud.

«Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» - Jesaja 40:8

Vi må rydde vår vei for Herrens evige ord. Vi må rydde vei for Han i vår hverdag. Vi må rydde vei for daglig andaktsliv, daglig bønneliv og et daglig fellesskap med vår skaper og frelser.

Her er det mye trøst. På tross av at det vakre på jorden ikke varer evig, så står Guds ord fast for evig.

Om vi flytter til en helt ny plass, om vi skal starte i ny jobb, begynne på ny skole, i ny menighet, om vi har mistet noen som stod oss nær - ja, selv om livet er snudd helt på hodet, så kan vi stole på Guds ord! De forandrer seg aldri! Guds ord er garantert pålitelige, garantert uforanderlige, garantert gyldige for alltid.

Dette er tydelig gjennom Jesus, som er Ordet (Joh 1), og som er evig; «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» - Hebr 13:8.

Ja, det er mye trøst i at Guds ord står fast, selv om vi møter forandringer i våre liv. I min Bibel er overskriften for Jesaja 40 «Herren trøster sitt folk».

Gud ønsker å trøste på ulike måter. Her vil han trøste ved å vise sin herlighet. Men Hans herlighet kan ikke

En mann hadde gått i flere år og drømt om et piano.

Han tenkte det hadde vært fint å ha et piano i huset som han selv kunne spille på, og slik at dattera kunne lære seg det. En dag skulle naboen hans flytte. Naboen hadde et velfungerende og flott piano som han ikke orket å ta med på flyttelasset, så han sa til denne mannen: «Her har du et piano som du kan få helt gratis av meg». Mannen svarte: «Takk for tilbudet, men jeg har dessverre ikke plass». Naboen sa: «Jo, klart du har det! Du må bare rydde bort noe av det gamle».

Joachim Hodne

det beste for oss selv også! I motsetning til alt det jordiske - alt gress, blomster, penger, relasjoner som forsvinner, står Guds ord fast for evig!

Hvor heldig vi er som har Guds Ord så lett tilgjengelig. Vi har en hel Bibel full av Hans ord. Ord som gjaldt da de ble nedskrevet, og som fortsatt gjelder for oss som lever i dag. Vi må oppsøke det, prioritere det, og grunne på det (Salme 1:2). Vi må grunne på Guds ord slik ei ku drøvtygger sin mat.

Slik er det med oss også. Vi er nødt til å prioritere Gud for å få plass til Han i våre travle liv. Ikke er dette bare noe Gud ønsker og lengter etter, men det er

Visste du at...

FORTSATT LEDIGE ELEVPLASSER

... Tanita (11/12) og Rune Gangstø (10/11) har blitt foreldre til Hanna?

Det er fortsatt noen ledige elevplasser på Fjellheim for skoleåret 2018/19. Kjenner du noen som kunne vært interessert? Da er det bare å oppfordre dem til å gå inn på fjellheimbibelskole.no for å søke.

... Julie Krüger (14/15) har giftet seg med Paul Eirik Torland? ... Maria Nilsson (07/08) har giftet seg med Sahar Gold? ... Tonje Bøckmann Amundsen og Andreas Vold (begge 16/17) har forlovet seg?

KORTKURS 2019 – HOLD AV DATOEN Etter fire gode uker på kortkurs vinteren 2018, ser vi frem i mot kommende vinters kortkurs.

Kortkursene vil foregå i uke 6-9, og det er mulig å melde seg på en eller flere uker. Mer informasjon kommer på mellomvegen96.no om ikke så lang tid.

... Katrine (09/10) og Marius Andersen har blitt foreldre til Isak? ... Hanna og Pål Andreas Berntsen (begge 11/12) har blitt foreldre til Samund Andreas? ... Ingeborg Birkeland (11/12) og Aleksander Malde har giftet seg?

Vet du om noe som burde komme i denne spalten?

Ta kontakt på post@fjellheimbibelskole.no.

BØNNEVENN I tidligere Fjellheimnytt har vi nevnt muligheten for å bli en bønnevenn for Fjellheim. En gang i måneden mottar disse bønnevennene oppdateringer fra skolen med nye bønneemner. Ønsker du å bli med i denne bønnetjenesten? Ta kontakt med Synnøve Spanne på følgende epostadresse: sspanne@fjellheimbibelskole.no

3

Glimt fra årets utenlandspraksis Elevene på Fjellheim har i år kunnet velge utenlandspraksis i Bolivia, Mongolia eller Nord-Afrika. En gjeng har også hatt praksis i Norge.

Hvis du vil lese mer om turene, kan du gjøre det på vår nettside fjellheimbibelskole.no.

BOLIVIA Omtrent halvparten av elevene fra bibelskolen reiste til Sør-Amerika i syv uker. Mesteparten av tiden ble brukt i Bolivia, men de var også noen dager i Argentina. Her opplevde elevene mye av både landet og kulturen. I Bolivia reiste elevene til mange forskjellige byer, hadde undervisning, besøkte kirker og var sammen med lokale kristne. Jungeltur, sykle dødsveien, saltørken og strikkhopping var noen av aktivitetene i Sør-Amerika.

«På reisen fikk vi møte mange kristne søsken som vi ikke alltid kunne «kommunisere» med i den forstand.

Men vi klarte allikevel å knytte ett sterkt bånd gjennom det å kjenne den samme Faderen.»

Neleta Karlsen

NORD-AFRIKA Fire jenter reiste til Nord-Afrika i tre uker og fikk møte noen lokale kristne, bo hos utsendinger, være turister og oppleve et nytt land med ny kultur. Ri på kameler og overnatte ute i Saharaørkenen var to av tingene de gjorde.

MONGOLIA Syv elever reiste til Mongolia og Kina i fire uker.

I Mongolia møtte elevene utsendingene og lokale kristne og fikk se arbeidet som blir utført der. Elevene fikk også overnatte i ger, besøke en ørnejeger, ridetur med hest og ørn, besøke den kinesiske mur og den forbudte by.

«For meg var særlig møtet med de lokale kristne i Mongolia noe som ble en real øyeåpner for det som er virkeligheten til veldig mange søsken i Kristus. Jeg fikk tent et ønske om å være mer med i bønn for kristne i andre deler av verden.»

Daniel Garvik

«På turen til Nord-Afrika fikk vi også bo hjemme hos to av familiene der. Jeg opplevde at det å være utsending handler ikke først og fremst om å gjøre store ting, det handler mest om livet, og hvordan man lever det. At man i hverdagen, i det man gjør, lever et liv som viser Jesus til menneskene rundt oss. Det ble veldig til inspirasjon for meg.»

Kamilla Simsø

HVORFOR UTENLANDSPRAKSIS? Siden oppstarten i 1980 har Fjellheim vært en reisende skole. Mens mesteparten av reisevirksom­ heten de første tiårene var knyttet til Nordkalotten, ble den rundt tusenårsskiftet utvidet. Det ble besluttet at Fjellheim skulle begynne å tilby et syv-ukers Boliviaopphold for sine elever. Resten er historie. Boliviaoppholdet ble veldig populært.

Mange elever har gjennom årenes løp oppgitt at Boliviaoppholdet var en viktig årsak for at de ville begynne på Fjellheim. Siden den gang har skolen litt etter litt utvidet antall praksisalternativer. I 2006 reiste den første gruppen til Mongolia, mens våre første elever reiste til Nord-Afrika i 2017.

TUR ELLER PRAKSIS? På folkemunne blir det ofte snakket om de ulike turene på Fjellheim. Likevel prøver vi, selv om vi ikke alltid klarer det, å konsekvent omtale dette som en praksisperiode og ikke som en tur. Hvorfor gjør vi det? Om vi tygger litt på de to ordene «tur» og «praksis», merker vi at de gir litt ulik smak. «Tur» kan lett føre tankene i retning av ferie, avslapping, opplevelser og fri. «Praksis», derimot, er et ord som i større grad assosieres med erfaringer og deltagelse.

Fjellheim tilbyr ikke reiser for at elevene skal få en annerledes og eksotisk ferietur. Vi ønsker at reisene skal gi elevene mange spennende og interessante «turistopplevelser». Men samtidig skal reisen være mer enn opplevelse av jungel, ørnejakt eller ørkenturer. Vårt siktemål er at det skal være praksisturer der elevene blir en del av og får et eierforhold til NLM sitt internasjonale misjonsarbeid.

4

FORSKJELLEN PÅ PRAKSISSTEDENE

PRAKSIS I NORGE

Bolivia er det mest etablerte av de tre praksis­ stedene. Her har NLM hatt arbeid over lang tid og på mange ulike steder. Dette gir elevene mulighet til å besøke områder der det tidligere har vært misjonsarbeid, samt de stedene der NLM nå er nærværende i landet. De siste årene har vi hatt vår hovedbase på bibelskolen i Sucre. Dette har vært veldig positivt fordi det har lagt til rette for større nærkontakt mellom norsk og boliviansk ungdom.

I Mongolia har misjonsarbeidet de senere årene blitt vendt mot de vestlige områdene av landet.

Derfor er det naturlig at også Fjellheimelevene reiser til disse områdene under sin praksisperiode. Her får de besøke og oppleve områder som ytterst få nordmenn får anledning til å besøke. Hovedvekten av praksisen handler om å følge misjonærene i deres hverdag og bli kjent med det arbeidet som blir drevet i området. Mongolia er et spennende land å besøke. Kirken i landet er ung og vital, samtidig som landet også har store folkegrupper med få kristne.

I 2016 sendte NLM utsendinger til Nord-Afrika.

Fjellheimelever har de to siste årene fått besøke disse utsendingene på et treukers opphold, der de følger utsendingene i deres hverdag. Dette er et spennende nybrottsarbeid i områder med veldig få kristne. Her får elevene mulighet til å oppleve hvordan det er å bo og leve sammen med utsendinger i områder der sannheten om Jesus er ukjent.

Samtidig som de fleste av elevene reiser til utlandet, blir det lagt til rette for praksis i Norge for de elevene som ønsker det. Tanken er at disse elevene få bruke sine styrker i løpet av denne perioden. Dette gjør at skolen forsøker å gjøre individuelle tilpasninger, der hver enkelt elev kan være med å påvirke hva de ønsker å bli utfordret på gjennom praksisperioden.

Vi vil at denne praksisperioden skal få være en tid der elevene vokser og får større klarhet knyttet til egen tjeneste i Guds rike. Dette kan være gjennom å få erfaringer med leirarbeid, diakonale oppgaver, tradisjonell møtevirksomhet eller lignende. Et eksempel er at noen av årets praktikanter utgjorde et team. Teamet reiste rundt i landsdelen og hadde mesteparten av praksisen inn mot barne- og ungdomsarbeid.

TANKER OM VEIEN VIDERE Vi tror at disse fire alternativene er fire gode alternativer for våre elever. Samtidig må vi stadig arbeide for å forbedre og videreutvikle denne praksisperioden. Hvor veien går videre for hver enkelt praksis er vanskelig å vite i detalj. Det som derimot er sikkert er at Fjellheim ønsker å ha et mangfoldig praksistilbud med et felles formål: At våre elever skal få et eierforhold til og bli delaktig i indre- og ytremisjonsarbeid.

Ingvald André Kårbø

5

#FJELLHEIM1718 Et bibelskoleår er fullt av øyeblikk. Under ser du noen av de øyeblikkene som har blitt tatt bilde av i løpet av den siste tiden.

Vil du få med deg mer fra livet på Fjellheim? Følg oss gjerne på Instagram (fjellheim_bibelskole), så får du jevnlige oppdateringer.

6

7

Bli kjent med Eivind Eivind Gagnat har vært Fjellheims vaktmester i litt over seks år. Til neste år har han ett års permisjon og flytter med familien for å bo og jobbe på Val videregående skole. Men bare så det sagt; dette er ikke et avskjedsintervju! Det er snarere et nå-som-du-skal-ut-i-ett-års-permisjon-og-vi-ikke-ser-deg-før-om-et-heltår-intervju.

Vaktmesteren på Fjellheim er leder og eneste ansatte med ansvar for avdelingen som så fint heter «drift og vedlikehold». Dette er en allsidig jobb som inneholder alt fra bytting av lyspærer til oppussing av internatrom. Og det kan være mye som skal fikses på et forholdsvis stort skole- og internatbygg, enten det er vannet som har frosset eller internett som har streiket. Eivind fikser det meste, og det han ikke kan, finner han ut av!

Jesu død og himmelen? Mellom salme 22 og salme 24? Er Jesus borte da? Nei, mellom Jesu død og fremtiden i himmelen, der vi er nå, der er salme 23.’»

Det er nå snart ti år siden Eivind først kom til Fjellheim, som bibelskoleelev. Han husker egentlig ikke helt hvorfor han valgte Fjellheim. «Det var egentlig bare bestemt. Hadde vel hørt hvor bra det var,» sier han. Men året ble fint, det. «Det var et kjekt og trygt miljø for en som kom fra en offentlig skole, og en fin plass å være,» oppsummerer han.

Etter året på bibelskolen, reiste Eivind og tre andre ett år i Nord-Norge-teamet. Deretter dro han hjem­over og jobbet på Hydro og hos en maskin­ entreprenør. Så, på høsten 2011 ble han tipset om å søke på vaktmesterstillingen på Fjellheim. Eivind er nordmøring, og en såkalt «mann av få ord». Når jeg spør hva han da tenkte, er det derfor ikke en særlig lang utbrodering som kommer i respons, men snarere et nøkternt: «Det ville jeg.» Etter litt mer graving fra «journalistens» side, kommer det fram at både arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet og plasseringen av bibelskolen, midt i den nordnorske naturen, lokket ham nordover.

Etter at snart ti år er gått, er det klart at mye av undervisningen er glemt, men enkelte ting husker han fortsatt veldig godt. «Jeg husker at daværende rektor Jostein Skartveit snakket om salme 22, som handler om Jesu død på korset. Deretter snakket han om salme 24, som handler om himmelen og de som kommer dit. Så spurte han; ‘Hva med mellom

I løpet av de seks og et halvt årene som har gått siden Eivind startet i jobben, er det mye som har forandret seg. I tillegg til at nesten alle ansatte er nye, har også selve bygningsmassen gjennomgått en del endringer. Både kjøkkenet, matsalen, stua og en del internatrom har blitt utbedret og oppusset. I en stor og stadig aldrende bygningsmasse på hele

2697 kvadratmeter, må det drives kontinuerlig oppussing, og innimellom også taes tak i litt større prosjekt. Å drive på med små og store prosjekt, er noe av det Eivind liker best med jobben. «Det er kjekt å få være med å legge til rette for at elever skal få ha det bra når de er hos oss på Fjellheim» forklarer han. «Det er godt at elevene er såpass fornøyde også med boforholdene selv om det er en noe enkel standard her».

Men Eivind trives også godt i miljøet med bibel­ skoleelevene. «Det er kjekt å være med på utreisene, selv om jeg ikke alltid har mulighet til det. Det er da man blir best kjent med elevene,» sier han. Likevel, det aller beste med å jobbe på Fjellheim, er det å få være med på noe «større» enn plenklipping og maling, nemlig det å drive en bibelskole hvor elevene får bli kjent med Jesus.

Når jeg avslutningsvis spør om det er noe han selv ønsker å få sagt, er svaret klart: «Takk til alle de som er med Fjellheim i bønn!»

Maria Hellestøl Reyes

EN BÆREBJELKE Rektor Ingvald Kårbø har også fått spørsmålet om hvordan han har opplevd å ha Eivind som en del av personalet. I en kommentar skriver han følgende: «I løpet av mine år som lærer og rektor på Fjellheim har det vært et privilegium å få arbeide sammen med Eivind. Han har vært en bærebjelke som har tatt stort ansvar. En bærebjelke som vi kan stole på og som har utført sine arbeidsoppgaver upåklagelig.

Eivind har levd, og ikke bare arbeidet, som vaktmester på Fjellheim. Vi er takknemlig for at Eivind har vært med oss disse årene og vil ønske han Guds velsignelse over tjenesten på Val kommende skoleår.

8

Ettåringsvikaren Ettåringene er viktige for driften av Fjellheim. Da det ble behov for en ny ettåring i kjøkken og renhold etter påske, stilte Linnea Kero opp.

Linnea var selv elev på bibelskolen for 2 år siden. Da var hun 14 år eldre enn mange av de andre elevene.

«Hadde jeg gått bibelskole da jeg var 20 år, hadde det nok vært annerledes, men det var rett tid i livet for meg,» forteller hun.

Før bibelskoleåret hadde Linnea en jobb hun stortrivdes i, som førskolelærer i Kiruna, Sverige.

Likevel kjente hun at det var på tide med en åndelig pause og valgte å ta et år på Fjellheim. Etter pauseåret dro hun tilbake til jobben, men kjente etter ett år kjente hun at hun trengte noe annet i livet sitt, åndelig sett, og valgte å si opp jobben.

«Det var en veldig vanskelig avgjørelse. Jeg hadde en veldig bra jobb, sjef og kolleger, men kjente at jeg måtte flytte for å få det bra.»

Men hva skulle hun nå ta seg til? Linnea grublet på dette, da hun plutselig en natt våknet og tenkte: «Men jeg trenger jo ikke å jobbe med det samme!»

Hun ringte derfor Fjellheim og tilbød seg å hjelpe til under kortkurs. Det eneste hun trengte var kost og losji.

Under de fire kortkursukene i februar, visste ikke Linnea noe om hva hun skulle gjøre i fremtiden.

«Men jeg ba veldig mye om at Gud skulle vise meg hvor han trengte meg mest.» Rett før hun dro fra Tromsø, fikk hun spørsmål om hun kunne hoppe inn i en ettåringsstilling som var blitt ledig.

Det føltes som et bønnesvar, så Linnea svarte «ja» på direkten og etter påske var hun på plass.

Hun trives både med arbeidsoppgavene og fellesskapet på Fjellheim. «Uansett om jeg er her på kortkurs, på besøk, som elev eller ansatt, så jeg kjenner jeg meg som en del av Fjellheim og at jeg har en plass her,» forklarer hun.

Det viktigste for Linnea å få frem er at andre som kanskje lurer på hva de skal ta seg til, og som har muligheten til det, gjerne må sette livet litt på pause og sjekke ut mulighetene for å kunne bidra litt på Fjellheim eller andre plasser. «Det er velsignet,» avslutter hun.

Maria Hellestøl Reyes

Från Finland till Norge Året på Fjellheim har varit helt fantastiskt, faktiskt det bästa året i våra liv. Josefine pausade studierna på universitetet och Mattias tog ett år tjänstledigt efter 5 år i arbetslivet för att få vila och göra något helt annat, men framförallt att få mer om kunskap och närmare relation till Gud. Vi hade ingen aning om vad som skulle möta oss i nord Norge, men vi är glada för att vi antog utmaningen att flytta hit med tanke på ny miljö och språket. Det tog lite längre tid att bli van med språket än förväntat, men allt har sin tid fast det inte kändes så i början.

Förut kändes det svårt att läsa bibeln och det var massor man inte förstod.

Men här har vi fått många timmar god undervisning som har hjälpt oss att hantera och bättre förstå bibeltexter. Vi har också blivit uppmuntrade till att dela vittnesbörd, hålla andakt och tjäna på olika vis som vi vill ta med oss till vår egen församling. Vi konstaterar att 9 månader på Fjellheim har format oss och vi har fått en god grund att stå på.

Josefine Nybacka och Mattias Ahola

9

NYE VITNER

BOF OG NORD-NORGE-TEAM

Annenhvert år har vi tilbud om et andreårskurs på Fjellheim. Dette andreårskurset, med tilnavnet Bibel og formidling (BOF), er rettet spesielt mot personer som ønsker å lære om formidling av det kristne budskapet. Utgangspunktet er at de som skal ta dette året bør ha gått ett år på en bibelskole tidligere. Grunnen er at vi ønsker at undervisningen skal kunne være mer dyptpløyende enn på et ordinært bibelskoleår.

SPENNENDE ELEVKULL Årets elevkull på BOF har vært et spennende elev­ kull. Flere lærere har gjentatte ganger kommentert at det har vært så mye engasjement i timene at de har hatt utfordringer med å komme gjennom pensum for timen! Til sammen har de ni personene representert et stort mangfold. Dette blir også gjenspeilet i hvilke typer praksisoppgaver de har hatt gjennom året. Noen har hatt meste­parten av praksisen sin knyttet til barne- og ungdoms­ arbeid. Andre har hatt en god del praksis knyttet til NLM sine videregående skoler. Mens atter andre har hatt mer tradisjonelle møter på bedehus og i forsamlinger som sin hovedpraksisarena. Likevel har de alle hatt et felles ønske om å få være et vitne som forteller om Jesus.

Deler av årets BOF-klasse ved Fjellheim. f.v. Sondre Bø, Håkon Ruud Kringstad, Helene Kallevik, Anita Espevik, Ole Johannes Skartveit og Helene Nygård. Elias Vollan, Ole Martin Brennsæter og Joachim Hodne var ikke til stede da bildet ble tatt.

Josva vandret med Moses. Elisja med Elia. Timoteus med Paulus. Tanken med BOF-året er å legge til VEILEDNING rette for at elevene kan få vandre noen av de første Men hvorfor tilbyr egentlig Fjellheim BOF? I Bibelen skrittene i sin tjeneste sammen med noen som har og i kirkehistorien dukker det opp et mønster. Et mer erfaring. De skal bli veiledet. Ledet på veien av mønster av at unge menneskers vei inn i tjeneste noen som kan dele av sine kjentmannserfaringer. ofte går gjennom at de blir tatt inn under vingene Det kan være barnelagslederen som har hatt ansvar til og blir veiledet av en mer erfaren Guds tjener. for sitt lokale barnelag i 30 år. Det kan være ungdomslederen som har bedt forkynt til og vært i sjelesorgsamtaler med NLM vgs-elever år etter år. Det kan være forkynneren som har trålet bedehusene på møteuker. Eller det kan være pastoren som har fått ansvar for å være en hyrde for den delen av Jesu flokk som har blitt tiltrodd han. Vi tror at denne kombinasjonen av praksis med veiledning og undervisning som gir fordypning kan være et Nord-Norge teamet for skoleåret 2018-19: f.v. Magnus Hamre, Daniel godt verktøy for å føre Emblem, Bjørg Aslaug Inntjore, Kristin Ramsli Søyland. mennesker inn i tjeneste i Guds rike.

10

NORD-NORGE-TEAMET I år har Nord-Norge-teamet vært en del av BOFklassen. Anita Espevik, Helene Nygård, Håkon Ruud Kringstad og Joachim Hodne har utgjort årets Nord-Norge team. De har fulgt den ordinære undervisningent til BOF, men har hatt mesteparten av sin praksis knyttet til barne-og ungdomsarbeid i Nord-Norge. Det har vært en nyttig erfaring å ha teamet som del av BOF-klassen. De har bidratt med mye positivt, både inn i klassefellesskapet og inn i skolemiljøet som sådan. Vi har også hørt mange positive rapporter fra de ulike praksisstedene de har vært på gjennom skoleåret!

Selv om årets teamordning har hatt mange fordeler, velger vi for skoleåret 2018/19 å gå tilbake til den tradisjonelle modellen. Dette betyr at NordNorge-teamet ikke er elever ved bibelskolen, men heltidsteam. Dette vil bety at det vil bli mer tid til utadrettet virksomhet for teamet kommende skoleår.

Så lurer du kanskje på hvem neste års team blir? Vi er veldig takknemlig for at Bjørg Aslaug Inntjore, Kristin Ramsli Søyland, Daniel Emblem og Magnus Hamre har takket ja! Vær gjerne med å be for disse fire ungdommene og den tjenesten de skal inn i.

Aktuell vegleiing Ei kyrkje med historie «Kvifor skal me læra kyrkjehistorie?» Kvart einaste år er dette eit spørsmål som ligg under overflata hjå ein del elevar når dei oppdager at kyrkjehistorie står på timeplanen på Fjellheim.

Det virker som om ein del tenkjer at historie er kjedeleg og lite relevant. Det kan oppfattast som faktaformidling som er vanskeleg å relatera til sin eigen kvardag og sitt eige liv. Heldigvis slepp denne tanken ofte taket og ein del elevar får augo opp for den skattekista som kyrkjehistoria verkeleg er. Mitt ynskje med denne artikkelen er å gjeva nokre grunnar for kvifor me bør bruka tid og krefter på å verta betre kjend med vår kyrkjehistorie. Eg trur nemleg at det ikkje berre er 19 år gamle bibelskuleelevar som opplever kyrkjehistorien som noko fjernt.

VÅR TID ER IKKJE SÅ SPESIELL Vår tid er ei unik tid. Aldri har verda sett dei teknologiske framskritta som har vorte gjort i løpet av dei siste tiåra. Aldri har det vore så lett å ha kontakt med eit menneske på den andre sida av kloden som det er no. Vår tid er verkeleg ei tid utan sidestykker i historien. Men samtidig tenkjer eg at me ofte gjer vår tid meir spesiell enn ho er. Eit menneske er eit menneske, også i dag. Og dei spørsmåla som kristne i dag kjempar med er spørsmål som ein ofte ser at menneske tidlegare

v/Ingvald André Kårbø

i historia også har vorte utfordra av. Det har ikkje vore 2000 år med plankekjøring, før det plutselig dukka opp utfordringar i vår tid. Nei, gjennom heile historien har det vore ein pågåande kamp å ha ein best mogleg forståing av ulike teologiske lærepunkt, fordi kyrkja har hatt (eller burde ha hatt) eit grunnleggande ynskje om at ein vil tala sant, og ikkje feilaktig, om sin herre. Og mange av dei stridane som me opplever i vår tid, kan i høgste grad også verta belyst av dei kampane som har vore gjennom historien. Eit enkelt døme kan vera knytt til spørsmålet om livet sine to utgangar. Dette var eit tema allereie i oldkyrkja, der tanken om «alle tings gjenopprettelse» (den såkalla apokatastasis-læra) vart fordømt under kyrkjemøtet i Konstantinopel i 553. Når me då skal tenkja om korleis me skal forholda oss til ulike teoriar om frelse og fortaping i dag, er denne historiske bakgrunnen viktig å ha med seg.

HISTORISKE VITNESBYRD Historiefaget kan verta redusert til pugging av årstal og fakta om historiske hendingar. Dette er viktig, men samtidig meiner eg at det er viktig å forstå at også historia handlar om verkelege mennesker. Mange av oss er glad i personlege historiar frå andre menneske. Det personlige vitnesbyrdet, der nokon deler frå sine liv med Jesus, kan ofte vera av stor verdi for andre kristne.

Men har du tenkt over at me også kan møta dette personlege vitnesbyrdet i historia? Kyrkjehistoria handlar jo i stor grad om menneske sine liv med

Lofotenturné 18.–20. mai tok vi på Fjellheim turen til Bodø for å delta på regionkonferansen i NLM region Nord. I løpet av helga hjalp vi til med musikk, praktiske oppgåver og på barneopplegget. Etter regionkonferansen drog vi til Lofoten, for den årlege avslutningsturneen.

Måndagen nytta flesteparten av elevane til å utforske den spektakulere Lofotnaturen med fjelltur til Kvalvikstranda. Tradisjon tru vart det sandslott- konkurranse på stranda, noko som resulterte i mange storslåtte kreasjonar. Resten av elevane besøkte vikingmuseet på Borg, og fekk eit interessant og levande møte med vikingtida.

På tysdagen drog me til Glasshytta i Vikten, der me fekk sjå ein glasblåsar i aksjon, samt studere utstillinga av mange ulike glasformasjonar. Frå Vikten drog me vidare til smeden i Sund, som gav oss både lirekassekonsert og ei framsyning av korleis han smidde ein skarv. Siste post på programmet var eit besøk på tørrfiskmuseet i Å, der me fekk ei spennande og humørfyllt innføring i tørrfisk- produksjon. Me avslutta dagen med sang- og delekveld.

Onsdagen køyrde me til Henningsvær, for å nyte naturen og diverse kafévarer på Lysstøyperiet.

På ettermiddagen vart det fjellturar til ulike toppar, og på kvelden drog me alle saman til ...stranda.

Alt i alt har det vore ein fin turne, med mange kjekke opplevingar og mykje kjekt sosialt.

Anita Espevik og Helene Nygård

Herren. Den er stappfull av historiar. Historiar til formaning, til oppmuntring, til trøyst, til åtvaring. Dei historiske vitnesbyrda er difor ei rik kjelde for oss, i vår eiga vandring med Herren.

For min eigen del må eg difor seia at det å lesa kyrkjehistoriske biografiar er noko eg set stor pris på. Desse bøkene er noko meir enn årstal og faktainformasjon. Dei gjev eit nærare og meir personleg perspektiv som også gjev liv til faktainformasjonen som historia vil fortelja.

VÅR SÆRSKILDE ARV Norsk Luthersk Misjonssamband er ein organisasjon som tradisjonelt sett har hatt ein sterk historisk forankring. Namnet knyt organisasjonen, og dermed Fjellheim Bibelskule, til den lutherske reformasjonen.

Misjonsorganisasjonen vart skipa som ei frukt av vekkjingane mot slutten av 1800-talet, og då framfor alt den rosenianske vekkjinga. Denne luthersk-rosenianske arva er noko me difor skal få blankpussa. Å lesa og synga songar av Rosenius og Luther er dermed ikkje noko me skal skjemmast over. Nei, tvert i mot så skal me få studera og lesa korleis desse og andre i vår tradisjon har framheva det dei har opplevd som det avgjerande i Bibelens budskap. Luther og Rosenius er ikkje målet, men tenarar som lenge etter sin død skal få peika på Jesus for oss.

Kyrkjehistoria skal til sjuande og sist få retta vårt blikk mot han som er historia sin herre og hovud for kyrkja - Jesus Kristus.

Miljømerket trykksak 2041 0711, 92326 Wera as

RETURADRESSE: Fjellheim Bibelskole, Mellomveien 96, 9006 Tromsø

FJELLHEIM KURS- OG MISJONSSENTER Telefon: 479 13 125 Internett: www.mellomvegen96.no Gaver til misjonssenteret: 3000 26 86712

Mellomvegen 96, 9006 Tromsø Telefon: 77755560 E-post: post@fjellheimbibelskole.no Internett: www.fjellheimbibelskole.no Gaver til skolen: 0520 60 81343 Rektor: Ingvald André Kårbø Lærere: Thor Fremmegård, Hanna Nilsen, Per Inge Belt, Jørgen Storvoll og Endre Stene Adm.leder: Marit Gundersen Kjøkkenleder: Anne Christine Lund Dahlberg Internatleder: Kirsti Tværåli Vaktmester: Eivind Gagnat Kontormedarbeider: Maria Hellestøl Reyes Ettåringer: Camilla Namsvatn Haukland, Ottar Birkeland, Linnea Kero og Helena Vallgren

Ansatte: Ingvald André Kårbø, Marit Gundersen, Kirsti Tværåli og Per Inge Belt Ansvar for: Kortkursdrift, Nord-Norge-team og utleie av lokaler FJELLHEIMNYTT, kontaktorgan for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, kommer ut 3 ganger pr. år.

Redaktør: Ingvald André Kårbø Frivillig kontingent

Ønsker du å gi en fast støtte til Fjellheim Bibelskole?

JA TAKK!

Jeg ønsker å betale min Faste Givertjeneste med AvtaleGiro.

 Hver måned

Og gi kr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 Jan

 Feb

 Mars

 April

 Mai

 De månedene jeg har krysset av:  Juni

 Juli

 Aug

 Sept

 Okt

 Nov

 Des

Trekkdato mellom 15. og 25.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mottaker

Mottakers konto

Fjellheim Bibelskole

0520 60 81343

Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1 500,- per trekkmåned.

............................

Belast mitt konto nr.

Beløpsgrense per trekkmåned

kr



Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen  KID-nr.



(KID-nummeret fylles ut av betalingsmottaker)

Navn:

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse:

...................................................................................................................................................................

Postnr/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sted/dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underskrift: Kupongen sendes til Fjellheim Bibelskole, Mellomvegen 96, 9006 Tromsø

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .