Fjellheimnytt nr 1 2020 by Wera AS

FjellheimNYTT NR. 1 2020

41. ÅRGANG

Organ for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Tromsø

Fjellheim Bibelskole 40 år!

LES OM UTENLANDSTURER OG EVAKUERING BIBELKURS THOR FREMMEGÅRD – 30 ÅR PÅ FJELLHEIM MM

REKTORS HJØRNE

Økonomi

Det nærmer seg slutten av nok et skoleår på Fjellheim. Hvem hadde trodd at slutten skulle bli slik den ble. For første gang i historien driver vi med nettundervisning. Og i skrivende stund er det usikkert om og når elevene kan komme fysisk tilbake til skolen.

Fjellheim bibelskole

Tilbakemeldingene fra utenlandsturene er veldig gode, selv om alle turene ble noe kortere enn planlagt. Årets Mongoliatur ble avlyst i en tidlig fase av koronapandemien. Vi snudde oss dermed rundt og laget en treukers tur til Kenya, men den ble bare på 10 dager. Fem flotte ungdommer fikk oppleve 1 uke i Pokot i Kenya (jeg og kona var reiseledere). Det var over 10 år siden vi reiste hjem fra feltet og vi var spente på hva som ventet oss etter alle disse årene. Det største høydepunktet fra turen var besøket til en kirke som ligger i Uganda i grenseområdet mellom Kenya og Uganda. Her ble 217 nye kristne døpt i 2009. Dette var den gang en helt ny kirke i et helt nytt område. Dette gjorde at vi var spente på hva som ventet oss. Vi ble ikke skuffet. Her laget de fest til oss. Store deler av menigheten møtte opp på kort varsel en torsdag midt i uken. Kirkebygget hadde blitt bygget ut to ganger siden vi reiste hjem i 2009. I tillegg til det hadde de startet to nye kirker i nærheten, slik at de slapp å gå så langt hver søndag. Det er oppmuntrende å se hva Gud gjør på feltene våre. Vårt ønske er at alle våre utenlandsturer har sterke misjons impulser ved seg. Dette kan være med å gi inspirasjon til enten å gå selv eller være med å sende nye utsendinger. Vi er midt i planleggingen av nytt skoleår og det blir spen nende å se hva elevtallet ender på. Slik det ser an nå blir det også Bibel- og formidlingslinje til høsten. Det er gledelig etter 3 års opphold. Vi ser at det er stort behov for denne linjen og det er flott at unge mennesker vil prioritere å ta et slikt år på Fjellheim. Velkommen til jubileumshelg 12.–13. september! Det er nemlig 40 år siden det første kullet kom inn dørene på Fjellheim Bibelskole. Kallet til å undervise kommende genera sjoner med det viktigste budskap i verden står fremdeles ved lag. Og vi håper at vi fortsatt får stå i spenningsfeltet mellom undervisning, sjelesorg og misjonsimpulser. Morten Nord-Varhaug, rektor

Høsten 2019 sendte skolen ut et brev til alle abonnementer av Fjellheimnytt. I dette brevet gav jeg uttrykk for behov for en ekstra gave til skolen. Økonomien så ikke så lys ut på det tidspunktet. Vi er veldig takknemlige for responsen fra alle Fjellheimvenner. November og desember ble gode gavemåneder til skolen. Totalt ble det samlet inn over to millioner i ordinære gaver til skolen i 2019. I tillegg kom en testamentarisk gave på nesten 400 000 kr. Dette resulterte i et overskudd for skolen i 2019. Vi er både ydmyke og takknemlige for alle trofaste Fjellheimvenner som stiller opp. Alle disse gavene er med og bærer skolen økonomisk. Vi har en dyr skoledrift med mye reising på nordkalotten. Det er ingen planer om å endre vår profil på dette området, selv om det koster. Vi ser at det er behov for å komme rundt i små og store bygder med Guds ord. Og mange av de vi møter er veldig takknemlige for besøket. April måned er allerede passert av 2020, og det er nytt år, med nye utfordringer. Vi setter pris på alle gaver inn i det nye året også. Se giro midt i bladet. Fjellheim kurs- og misjonssenter

Det er ikke sikkert at alle lesere av Fjellheimnytt vet hva Fjellheim kurs- og misjonssenter er. Dette er et kurssenter som ble opprettet for å ha en annen drift ved siden av skolen. Statstilskuddet for elevene skal kun komme elevene til gode. Dette er regler vi må forholde oss til og følge. Dette er litt av bakgrunnen for at Fjellheim kurs- og misjonssenter ble opprettet. Fjellheim kurs- og misjonssenter driver Bibelkursene (tidligere kortkurs), utleievirksomhet og Nord-Norge-teamet. Vi er takknemlige for at vi har denne driften på Fjellheim. Mange Bibelkursdeltakere opplever en uke på Fjellheim som en åndelig oase, i tillegg får mange et personlig forhold til skolen og blir viktige støttespillere for oss. Nord-Norge-teamet reiser rundt i de tre nordligste fylkene og deltar i barne- og ungdomsarbeidet. De har også konkrete oppgaver på både Nordborg og Val vgs. De gjør et viktig arbeid for barn og unge, noe som vi ikke vil miste. Økonomien for Fjellheim kurs- og misjonssenter er krevende. Det ble et betyde lig underskudd i 2019. Dette har ført til innstramming i økonomien. Vi måtte revidere budsjettet for 2020 på styremøtet i mars. Stadig arbeider vi for å se etter ulike løsninger for driften. Mye av driften ved kurssenteret drives av gaver og vi er sårbare, når gavene går ned. Har du mulighet å bidra send gjerne din gave til konto: 3000.26.86712 Eller Vipps: 517458 Vi skulle gjerne hatt flere faste givere til kurs- og misjonssenteret. Har du mulighet til å bidra med dette hadde det vært flott. Se siste side for innmelding til fast givertjeneste. På forhånd mange takk for alle gaver til skolen og kurssenteret. MNV.

P.S. Dere vil i dette bladet se seks annonser fra ulike aktører i næringslivet. Vi har som mål å få 12 små annonser i bladet. Vi vil gjerne takke disse annonsørene og være med og støtte dem. Kjenner du noen som kan bidra med en annonse, ta kontakt med rektor.

ANDAKT «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud. For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!» 1. kor 1: 26-31 I NordNorgeteamet reiser vi rundt i hele Nord Norge og besøker ulike typer kristent arbeid. Når man står i en slik type tjeneste, kan man oppleve at man ikke alltid strekker til. Man skulle hatt noe å gi, mens man gjerne opplever at man har lite å gi. Da tenker en kanskje på hvordan Gud kan bruke meg. Men da er det interessant å se hvem Gud bruker. Gjennom hele Bibelen ser vi at Gud bruker det som er svakt i seg selv. Fra GT og NT har vi flere historier om dette. Den første personen vi skal se litt på er Moses. I 2. mosebok, kapittel 3, leser vi at Gud kaller Moses. Om Moses leser vi blant annet at han slo i hjel en egypter. Deretter flyktet han til Midian, og bodde der i 40 år. Vi leser også at han var «tung i mæle og

tung i tale». Han var altså ikke noe god til å snakke for seg. Når Gud kaller Moses, møter Moses ham med disse innvendingene. Men svaret han får fra Gud er: «Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.» Gud lover altså at han skal være med. Det var Gud som skulle jobbe. Moses skulle bare være et redskap. I 1. Samuelsbok 16 leser vi om når David blir salvet til konge. Samuel får beskjed av Gud om å gå til Isai i Betlehem, for Gud hadde sett seg ut en av Isai’s sønner til å være konge. Samuel og Isai tenkte at det var en av de eldste sønnene Gud hadde utvalgt. Isai plukket ut den ene etter den andre sønnen, men det var ingen av dem Gud hadde utvalgt. Det viste seg at Gud hadde utvalgt den yngste av de åtte sønnene, han som bare var ute for å gjete sauene. Denne fortellingen viser oss at Gud ikke ser på det ytre, men han ser til hjertet. Vi som kjenner historien om Kong David vet at han senere falt i synd. Likevel ser vi at Gud tilgir ham og fortsetter å bruke ham. I Lukas 5 leser vi at Jesus kaller Levi, som senere blir kalt Matteus. Han var toller, og ble sett ned på av jødene. Han var i tjeneste for okkupasjonsmakten. Fariseerne og de skriftlærde reagerte på at Jesus åt og drakk med tollere og syndere. Jesu svar på dette var: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Jesus

Joakim Halvorsen

viser her at han kan bruke syndere. Samtidig må vi ikke glemme at vi først og fremst er frelst, vi får lov å være Guds barn av bare nåde. Nå har vi sett på fire ulike personer som Gud brukte. Folk som hadde sine svakheter. Som ikke hadde noe å vise til i seg selv. Syndere som meg og deg. Noen ganger tenker jeg: Hvordan kan Gud bruke meg? Jeg som gang på gang svikter. Jeg som er så dårlig til å snakke for meg. Men da kan jeg få lov til å se på disse bibelstedene og tenke: Det er jo akkurat slike som meg Gud bruker. Så skal jeg få lov til å ta med meg disse løftene i mitt eget liv. Så er det viktig å huske på at vi først og fremst skal få være Guds barn.

40-ÅRSJUBILEUM PÅ FJELLHEIM BIBELSKOLE 12.–13. SEPTEMBER Generalsekretær Øyvind Åsland deltar.

Thor Fremmegård 30 år på Fjellheim Bibelskole

TRE TIÅR PÅ SAMME BIBELSKOLE! Thor Fremmegård er inne i sitt 31. år som bibelskolelærer ved Fjellheim (Fra 2003–2017 var han også rektor) og det er mange som er takknemlige for det Thor har betydd for skolen og elevene han har møtt igjennom alle disse årene. Thor har ikke tenkt å slutte enda, men vi på Fjellheim hadde lyst å gjøre litt stas på en person som har lagt ned så mye arbeid og krefter ved Fjellheim. Thor ble ferdig utdannet fra Fjellhaug misjonsskole i 1981 og reiste nordover sammen med Sigrun i 1982. Han begynte først på Soltun Soldathjem som bestyrer. I 1986 flyttet familien til Bodø. Da reiste han som forkynner i hele NordNorge. I 1989 snudde de retningen mot Tromsø og Fjellheim.

THOR, HADDE DU TRODD AT DET SKULLE BLI 30 ÅR VED FJELLHEIM NÅR DU BEGYNTE DITT FØRSTE ÅR HER? Jeg hadde nok ingen klar tanke i starten om hvor lenge jeg skulle være på Fjellheim, men jeg

opplevde det å bli lærer på Fjellheim som å komme hjem! Det å holde på med bibelundervisning, lå mitt hjerte nær. Og jeg har opplevd det veldig meningsfullt å være sammen med ungdommer gjennom et helt år. Jeg har også hele tiden trivdes godt med den kombinasjonen vi har på Fjellheim med undervisning på skolen og samtidig mange dager på reise/praksis rundt omkring i NordNorge og Nordkalotten og etter hvert til ulike misjonsland. Så årene har gått fort!

DET HAR IKKE BARE VÆRT OPPTURER VED FJELLHEIM. MANGE MOTBAKKER HAR DET SIKKERT VÆRT PÅ ULIKE OMRÅDER. HVA HAR MOTIVASJONEN VÆRT FOR Å STÅ I DENNE TJENESTEN ÅR ETTER ÅR? Jeg har en trygg overbevisning om at Fjellheim Bibelskole er villet av Gud. Gjennom hele Fjellheim sin historie, ikke minst i mere krevende perioder, har det kommet mange tydelige «håndtrykk» fra himmelen. Det gir motivasjon! For min del så er nok også et personlig grunnleggende kall fra Gud til en slik tjeneste en drivkraft. En annen motivasjon er å se hva Guds Ord/ evangeliet gjør med mennesker gjennom et skoleår. Dette har jeg fortsatt lyst til å være en del av. Så er det veldig motiverende å oppleve all den forbønn vi er velsignet med fra mange Fjellheimvenner. Og endelig gir det motivasjon når elever takker for det som de har fått gjennom min tjeneste der.

DET Å VÆRE 30 ÅR ET STED SETTER SPOR I DEG. HVA HAR DISSE ÅRENE BETYDD FOR DEG SOM PERSON? Jeg var nok mer usikker på meg selv som person de første årene. En utbrenthetsperiode på slutten av 90tallet gjorde at jeg senere kunne snakke åpnere om vanskelige ting i livet. Jeg håper også at jeg har vokst gjennom disse årene i å vise respekt for andre mennesker, ikke minst de ulike elever som kommer til skolen. Hver elev er unik, og det har betydning for hvordan jeg skal møte den enkelte. Ellers så tenker jeg at årene som rektor også var viktige for meg. Jeg måtte få en videre kunnskap om økonomi og byggeprosjekter, ansettelser og personalbehandling, lovgivning, skoledrift m.m. som jeg ikke hadde tidligere. Noe jeg har erfart som viktig på en slik institusjon er at vi står sammen i et felles mål. Samtidig er det viktig at hver enkelt ansatt opplever en god frihet til å arbeide med det som en brenner for. Da kan vi sammen nå lengst!

HVA ER DEN STØRSTE FORSKJELLEN PÅ Å VÆRE BIBELSKOLELÆRER I 1990 OG 2020? LIGNER ELEVENE PÅ HVERANDRE, DE SOM ER NÅ OG DE SOM GIKK FOR 30 ÅR SIDEN? Den største ytre forskjellen er jo at vi i en del år hadde en liten bibelskoleklasse. Vi var mange når vi var 20. Noen år var det under 10 elever. I de senere år, har jo klassene vært betydelig større. Ellers så synes jeg elevene har blitt snillere og snillere. Derfor har jeg ofte sagt: «Dette kullet er det beste vi har hatt». Elevene de siste årene står overfor andre utfordringer i dag enn

DU HAR INVOLVERT DEG I ELEVENES LIV PÅ ULIKE OMRÅDER GJENNOM ALLE DISSE ÅRENE. MEN EN TING SOM MANGE AV FJELLHEIMS VENNER IKKE VET ER AT DU HAR FÅTT TO KALLENAVN. «THOR-TUR OG THOR-AMOR». KAN DU GI EN NÆRMERE FORKLARING PÅ DETTE?

tidligere når det gjelder å forsvare kristen tro og kristen etikk der de lever. Det gir nye utfordringer til oss som lærere. Og det er nok merkbart at elever de senere årene er noe mere sårbare i forhold til selvbilde, psykisk helse og «vonde» opplevelser i oppvekst. Det gjør at vi som bibelskolelærere i dag må legge mere vekt på 1. trosartikkel før vi går videre inn i andre sentrale deler av den kristne tro.

KAN DU SETTE NOEN KJENNETEGN PÅ HVERT AV DE TRE TIÅRENE DU HAR JOBBET VED FJELLHEIM? 1990–2000 Mye skifte i skoleledelse. Små elevkull. Men likevel god stemning! Flytting fra de første små lokalene i Skolegata til hotellet i Storgatbakken. Mange bønnesvar som ga håp for fremtiden. 2000–2010 Nye, gode lokaler der vi fortsatt er. Voksende elevtall. Populære SørAmerikaturer. Videre utbygging av skolen for å dekke fremtidige behov. Takknemlige elever som skapte godt rykte.

Ja, det kan jeg! Tromsø by er omgitt med en fantastisk natur med flotte turmuligheter både sommer/høst og vinter/vår. Jeg har i mange år likt å ta med elever på turer (i senere år har nok andre overtatt mer av dette) både til fots og på ski. Når jeg ikke alltid var god til å senke farten for de «svakeste», kunne det bli «Thortur»!! Når det gjelder «Thoramor» uttrykket så henger det nok sammen med at jeg i mange år har undervist om det 6. bud. Jeg har hatt mange timer om å «vinne seg sin ektefelle i hellighet og ære». Jeg synes tematikken har vært viktig, og jeg har ønsket å snakke ærlig om viktige, krevende spørsmål. Det har nok vært varierende hvor mye jeg har visst om eller har vært involvert i ulike «kjæresteprosjekter» blant elevene. Men en periode da jeg var rektor, hadde vi en avtale om at de skulle komme innom rektors kontor for å få «godkjenning». Det var nå mest humor!

HVA ER DET BESTE VED Å VÆRE ANSATT SOM LÆRER VED EN BIBELSKOLE? Noe av det fineste er jo at du ikke merker så godt at du blir eldre år for år!!! Ellers så er jeg jo privilegert som får bruke arbeidstid til også å lese og bli kjent med ulike deler av Bibelen. Det er mange bibeltekster jeg aldri hadde brukt så mye tid på, hvis jeg ikke var lærer på Fjellheim. Så får jeg også veldig mye fra mine elever, fra deres liv med Jesus og fra det som de har sett av Guds uendelige nåde!!

HAR DU NOE VIKTIG SOM DU VIL DELE MED ALLE FJELLHEIMVENNENE SOM LESER DETTE INTERVJUET? Tusen takk for all forbønn for alle på Fjellheim, hele personalet (ikke bare lærere) og hver enkelt elev. Be om at vi på Fjellheim får være under Guds nådige velsignelse hver dag. Jeg tror bibelskole er viktigere enn noen gang! Kanskje du kjenner noen du kan oppmuntre til å søke! Og så er det et bønneemne at vi også i årene som kommer får beholde så gode støtteordninger som vi tross alt har i vårt land for å drive en slik skole. MNV

HAR DU UTVIKLET DEG SOM LÆRER I LØPET AV DISSE 30 ÅRENE? Jeg har nok dessverre utviklet meg svært lite i bruk av tekniske hjelpemidler i undervisningen. Jeg bruker tavle med stikkord, forkynnende undervisning og god tid til samtale og spørsmål. Jeg håper og tror at den gode dialogen med elevene er blitt gradvis bedre. De første årene var det nok mest «enetale»!

2010–2020 Fjellheim utvider sin reisevirksomhet både i Norden og til flere «misjonsland» samtidig som vi profilerer oss på å være en «ren» bibelskole. Oppstart av 2.året BOF (bibel og formidling).

EVAKUERING AV VÅRE ELEVER Det ble noen dramatiske døgn for oss på Fjellheim i midten av mars. Jeg var i Kenya, da Thor Fremmegård (Thor er fungerende rektor i mitt fravær) ringte meg for en oppdatering av siste nyheter fra norske myndigheter. Rådet var klart og tydelig. «Kom dere hjem fra utlandet, flyplasser og grenser kan bli stengt.» Norske myndigheter fikk helt rett i sin spådom. Mitt klare råd til Thor den 12. mars var følgende: Start evakuering umiddelbart. Sør-Amerikagruppen befant seg i Bolivia da evakueringen startet. De kom seg etter hvert over til Brasil og her ble det brukt mye tid og krefter på å finne flybilletter hjem for gruppen.

Kenya-gruppen (det som egentlig var Mongoliagruppen) kom seg også greit hjem, de reiste via Etiopia, Stockholm og Oslo. Tunisia-gruppen hadde kanskje de største utfordringene med å få fly, og vi hadde god kontakt med norske myndigheter. Det var krevende døgn i Tunisia, spesielt for reiseleder Endre Stene. Han lyktes med å få medias oppmerksomhet på saken. I tillegg til dette var flere foreldre på banen og brukte sitt kontaktnett inn mot norske myndigheter for å få elevene våre raskt ut.

Vi er veldig takknemlig for at vi lyktes med å få elevene våre hjem i tide. Takk til alle som bidro med praktiske løsninger i denne prosessen. Samtidig har jeg lyst å legge til at det var veldig mange som ba om at elevene kunne komme seg hjem. Det var godt å merke at vi hadde en armé av forbedere i denne situasjonen. Vi ba om at det kunne åpne seg en vei hjem, der ingen veier var. Vi ble bønnhørt, og det gav grunn til å takke for Herrens omsorg igjen. MNV

GLIMT FRA NORD-AFRIKA Vår utlandspraksis i Nord-Afrika begynte med en uke i Kairo, Egypt. De kristna i Egypt er en minoritet i ett muslimsk land og de opplever forfølgelse på manga ulike måter. I løpet av besøket vårt fikk vi blant annet lære mer om arbeidet som gjøres for att styrke de kristna barnenes tro i landet. En av dagene fikk vi møte to unge kvinner som forklarte hvordan arbeidet fungerer. Barnene er oftest en minoritet i klassene i skolen og kan då møtes av undertrykkelse fra både lærere og klassekamerater. Ett eksempel vi fikk høre om var hvordan de kristna kunne bli plasseres nærmest vinduet i klasserommet, der solen skinner in och der det kan vara temperaturer opp mot 40°C grader. I en skole som mangler luftkondisjonering kan dette gjøre barnene helt utmattede. I de egyptiske skolene er

det også obligatorisk å lære å resitere av Koranen utenat i religionsfaget. Av sina kamerater kan de møtes av mange kritiske spørsmål. Noen av de vanligste er hvorfor de tror på tre guder og at det som står i Bibelen er forfalsket. Arbeidet med barnene begynte med at man lagde en spørsmålsrunde for å konkret få vite hva barnene får møte i sin hverdag som kristna. Utfra svarene har man laget en læreplan for å hjelpe dem å få en mer tillit i sin tro. Dretter samler man cirka 100 barn i åtte- til tolv-årsalderen til en konferanse over tre til sju dager. De instruerer også lokala ledere for barnene och deres foreldre. Foreldrene lærer sig hvordan de skal svara på barnenes spørsmål og handtere situasjonen når barnet blir forfulgt. Stor vekt legges på å ikke snakke ille om eller fordømme de andres tro, men i stedet forsvare det man selv tror på. Et eksempel på hvordan man lærer opp barnene er ett slags kortspill med et kritisk spørsmål mot kristendommen. Et annet kort har ett apologetisk svar som barnene skal pare med spørsmålet. Vi besøkte også hos Bibelselskapet i Kairo. De har en bokhandel der de selger Bibler og annen kristen litteratur i første etasje. I andre etasje har de innreid et helt lekeland med ett formål å undervise om Bibelens troverdighet. Lekelandet har ett pirattema og er veldig interaktivt designet for barn. Når man går gjennom hela etasjen passerer man ulike rom eller «øyer» som lærer barnene ulike apologetiske argumenter for at Bibelen er en troverdig, historisk kilde. For eksempel er en av øyene utformet som en grotte och beretter om Dødehavsrullene. Denne øyen viser barnene att Bibelens tekst har blitt veldig lite forandret over tid, hva man kan se når man sammenlikner Dødehavsrullene med nåtidens bibeloversettelser. Barnene får lete gjennom grotten etter deler av manuskripter for å pusl dissa i hop. Når de har utført oppgaven, får de gå videre til neste rom och på liknende måte engasjeres barnene praktisk gjennom hela lekelandet.

Det gruppen fikk lære seg om det kristna arbeidet etterlot seg mange inntrykk og tanker om hva vi i våra nordiske land kan lære oss av våra egyptiske brødre og søstre. Også i våra lande kan barn få møte forfølgelse i skolene og det kan vare viktig i tidlig alder å utruste dem. Lukas Johansson

KORONAFAST I NORD-AFRIKA Vi fjorten i Tunisia opplevde på kroppen at verden i løpet av få dager ble snudd opp ned. Over natta var vi fra Europa nærmest blitt en trussel mot folks liv og helse. Så kom sjokket: Tunisia stenger all ordinær fly trafikk. Vi kommer oss ikke hjem! Vi måtte organi sere oss for i verste fall å være lenge. Vi leide biler, hamstret mat og flyttet inn i en villa med basseng, høye murer og vakthund. Men hvor lang tid ville det gå før vi var hjemme? Alt syntes plutselig helt uforutsigbart. Når norske myndigheter ikke ville hjelpe oss ut, kunne vi i verste fall måtte være her i måneder. En dag delte jeg Salme 33. Den beskriver hvordan Skaperen sitter på sin trone og følger nøye med. Salmen viser at hans barn alltid kan ha en trygg visshet om at han har omsorg for dem. To dager etterpå fikk vi den overraskende meldingen om at Finland satte opp et fly for å hente sine hjem, og vi nordmenn og svensker fikk bli med. Vi hadde en time på å pakke og reise. Vi trengte visst ikke vente lenge på hjelp. Underlig: I løpet av noen intense dager jobbet jeg timevis for å få oss hjem. Men det var ikke min innsats som førte til noe. Salme 33 beskriver at det ikke egentlig er vår styrke som kan berge oss. Igjen lærte jeg: Selv om vi skal gjøre det som står i vår makt i vanskelige situasjoner, er det til syvende og sist Gud alt kommer an på. La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på. (Salme 33, vers 22) Takk for forbønn! Vi er takknemlige for at vi kom oss hjem før landet ble helt lukket. Samtidig går våre bønner til trossøsken i Nord-Afrika som opplever denne tiden særlig krevende. Endre Stene

SØR-AMERIKATUR I 20 år har ett av Fjellheims sterkeste varemerker vært en to måneders studietur til Sør-Amerika. Denne såkalte «Boliviaturen» har de siste to årene også fått et mye større innslag av Peru. Dersom man skulle oppsummere turen i to ord, burde «variasjon» og «kontraster» være gode kandidater. Variasjonen er noe Fjellheim etter streber i både planlegging og gjennomføring, mens kontrastene – de bare er der! På årets reise fikk elevene for eksempel oppleve brennende solstek på Stillehavskysten og hutrende netter på 4000 meters høyde. Ett sted fikk vi være med på ungdomsmøte med en håndfull ungdommer, et annet sted var kirka proppfull av unger på barnemøte. Sammen med lokale kristne fikk vi spille volleyball, drikke brus, synge sammen, dele vitnesbyrd og luke blomsterbed! Og vi fikk brukt både norsk, engelsk, spansk og kroppsspråk sammen med norske og nasjonale ledere, misjonærer og lokale kristne, unger og taxisjåfører.

Vi besøkte mange ulike steder. Noen steder sov vi i køyesenger på sjumannsrom og dusjet i kalde dusjer – hvis det i det hele tatt var vann i dusjen. Andre steder var det tomannsrom og eget bad – og hvem kunne ane hvor stor gleden var for enkelte over å få sove med ei noenlunde normal, myk pute! Selv om de såkalte utfluktene, til Macchu Picchu, Dødsveien, Saltørkenen og Sivøyene, ofte blir trukket frem, er det også mange hverdager på turen. Det er dager med, for noen, tidlige morgener, undervisning, tid til egenstudie og refleksjon, felles måltider og fritid som hver kan benytte som man selv vil. For noen resulterer dette i timevis med volleyball og fotball, for andre blir det leking med barn, mer eller mindre vellykket pruting på markedet, sightseeing, utprøving av lokale matretter, litervis med Coca Cola på glassflaske, Facetime med mamma, prating, flørting, bading, og det som på ungdomsspråket kalles «chilling» (for eldre lesere: være sammen i en avslappende atmosfære).

Hovedfokuset på reisen er hele tiden ulike møter med misjon. Vi prioriterer derfor kirkebesøk så ofte vi kan. Da besøker vi ulike menigheter. Noen ganger i store, nye kirkebygg og plaststoler, andre ganger i små rom med avskallet maling og trebenker. Men alle stedene får vi dele med hverandre, ord fra Bibelen, sanger, leker, smil og håndtrykk. Og i Sør-Amerika brukes uttrykket for «søsken» – «hermanos» – aktivt mellom de kristne. Det gjør inntrykk å bli kalt bror og søster på tross av språkbarrierer, kulturforskjeller og at vi egentlig knapt kjenner hverandre. Det er også fokuset på misjon som gjør at vi bruker tid sammen med NLMs misjonærer, på kaffebesøk, utreiser og i undervisning. Det er inspirerende å høre om deres gleder, utfordringer, kjennskap og erfaringer med lokalt trosliv. Men det gjør kanskje enda mer inntrykk å se det selv, om det er offerstedene ved Kristusstatuen og avgudsdyrkelsen i sølvgruvene i Potosi, eller om det er samtaler på volleyballbanen og personlige vitnesbyrd om livet med og uten Jesus fra ledere og medlemmer i kirkene vi besøker. På grunn av det etter hvert så velkjente korona viruset, måtte elevene haste-evakueres til Norge og turen ble to uker kortere enn planlagt. Det var to uker vi gjerne skulle hatt sammen i Bolivia. Men selv om vi ikke fikk gjennomført alt som planlagt – det gjør man jo strengt tatt aldri i Sør-Amerika uansett – tyder tilbakemeldingen fra elevene på at turen tjente sin hensikt. De fikk oppleve mye nytt og spennende, de fikk bli kjent med misjon og lokalt kristenliv, og de fikk bli bedre kjent med han som er Far til alle oss «hermanos» fra Norge og Finland, Peru og Bolivia. Maria Hellestøl Reyes

MONGOLIATUREN SOM BLE TIL EN TI DAGERS TUR TIL KENYA Fredag 6. mars sitter syv personer på Gardemoen og venter på fly til Kenya og Nairobi. Bare en god uke tidligere ble vår tradisjonsrike tur til Mongolia avlyst. Myndighetene i landet var tidlig ute med karantenetiltak på 14 dager for turister til landet. Vi forstod ikke da at dette skulle bli et verdensproblem. Med denne utfordringen undersøkte vi mulige løsninger for andre reiser, og planla deretter en tur til Kenya. Undertegnede har bodd i dette landet i nesten 8 år og dermed lå alt til rette for en fin tur med mulighet for å gi mye god lokalkunnskap om land og folk (jeg og kona ble med som reiseledere på turen). Vår reise gikk til Pokot, nord-vest i landet. Her har misjonen hatt arbeid i mer enn 40 år, og dette har i hovedsak vært en sammenhengende vekkelse. 288 menigheter har blitt startet i løpet av disse årene. Ja, hele arbeidet i Pokot er et stort Guds under, og jeg skulle gjerne forunt hver enkelt Fjellheimvenn å oppleve en uke i dette området. Jeg tror det hadde satt varige minner. Den ble en lang og god kjøretur (med buss) før vi kom frem til Pokot som ligger ca 40 mil fra hovedstaden Nairobi. Vi bodde ved Bibelsenteret i Kapenguria som er hovedsetet for administrasjonen i fylket. Her bodde vi godt i to bolighus. Jeg vil nevne tre høydepunkt fra turen.

Søndagsgudstjeneste i en ny kirke i nærheten av Kapenguria Det var rørende å se den store folkemengden som var møtt frem for å høre Guds ord denne søndagen. Det var mye sang og musikk, vitnesbyrd og tale. Elevene våre ble også presentert for denne flotte forsamlingen. Talen for søndagen var fra Joh. 3.1-17 der Nikodemus møter Jesus. Hovedfokuset i talen var at rådsherren ydmyket seg og tok imot undervisning fra Jesus, en annen vinkling enn det vi kanskje er vant med. Vi trenger alle å ydmyke oss og lytte og følge når Gud taler. Mange ble grepet av ordet som ble forkynt, og ved innbydelsen til forbønn kunne alle komme som trengte forbønn for sykdom, ta imot Jesus og ydmyke seg. 40 menn, kvinner, og noen barn kom frem og bøyde kne på bakken i den stekende solen midt på dagen. Den fine dressen eller kjolen ble støvete og skitten, men det betydde ikke noe mot det å bøye seg for Jesus. Denne søndagen ble en påminnelse for oss som står i det viktige arbeidet med bibelundervisning. Alle trenger et møte med Jesus og en livsforvand lende undervisning fra ham. La oss med fri modighet fortsette det viktige arbeidet.

Fjelltur og skolebesøk I nærheten av misjonsstasjonen i Chepareria (Propoi for de som er lokalkjente) finnes det en liten fjelltopp som fungerer godt uten høydetrening. Ved dette utsiktspunktet kunne vi se vidt omkring nedover det store slettelandskapet, der akasietrærne er skygge for den stekende solen. I disse områdene har Guds ord blitt forkynt i over 40 år. Folket her fikk muligheten til å høre, fordi det var noen som sa ja til kallet.

Etter fjellturen fikk vi besøke to skoler. En barneskole for både gutter og jenter og en secondary skole for jenter. Besøket på jenteskolen gjorde sterkest inntrykk på oss. Rektor fortalte med tårer og stort engasjement om nøden hun hadde for disse jentene. Hun var så redd for at de skulle rote seg bort i ting. Her på skolen fikk de både god skolegang, Guds ord og gode rammer.

Tur til nybrottsarbeid Visste du at vi hadde arbeid i Uganda? Det siste høydepunktet jeg vil fortelle om er turen vi hadde inn til et nybrottsarbeid i grenseområdene mellom Kenya og Uganda. Her ble 217 nye kristne døpt en søndag i 2009. Den gang var det en helt ny kirke i et område der det ikke fantes kirke i mils omkrets. Vi var spente på hva som ventet oss denne dagen og vi ble ikke skuffet. Våre ungdommer ble veldig godt mottatt og ved ankomst fikk elevene bli med på slakting av geit. Denne ble spist et par timer senere. Det største vi fikk oppleve var likevel at de sa at de hadde gått videre med evangeliet. Det som var en menighet, var nå blitt tre menigheter på ulike steder med god geografisk omkrets. Det er få skoler i rekkevidde, og de som underviser er dårlig skolert selv. Flere hadde nå sendt noen av sine barn til Kenya slik at de skulle få nødvendig skolegang. Midt i dette gikk Guds rike frem. Tre ukers tur til Kenya ble til 10 dager da vi fikk offentlige råd om å returnere til Norge. Elevene utrykker takknemlighet for det de fikk oppleve. De ble overasket over de fine mottakelsene de fikk, at de ble ønsket smilende og overveldende velkommen uten at de hadde gjort noe for dem de møtte. De opplevde også at Pokotene så glade og fornøyde ut, selv om de eide så lite. Morten Nord-Varhaug

FJELLHEIM CHALLENGE Siden starten av skoleåret har Fjellheim Challenge pågått blant elevene. I slutten av oktober var konkurransen over og vinneren skulle nå kåres! Jeg sitter sammen med Jørgen, lærer og initiativtaker til Challenge og elevene Marie og Joakim som lå i teten da den heldige vinneren skulle overrekkes Fjellheim Challenge-koppen i gull.

JØRGEN, KAN DU SI NOE OM TANKEN BAK CHALLENGE? – Det har jo vært å utfordre elevene til å bruke fritiden på en aktiv og kreativ måte. Det er så enkelt å bare sitte å glo på en skjerm for å la tiden gå. Tror at skal man kunne kutte ned på scrolling, må man fylle på med gode alternativer.

HVORDAN SYNES DU AT CHALLENGE HAR FUNGERT, MARIE? – Jeg synes Fjellheim Challenge har vært veldig engasjerende, det har gjort som hensikten var: å legge vekk skjerm og mobil. Det har motvirket det å bare sitte der og ikke vite hva man skal gjøre. Man kan trenge et lite push noen ganger for å gjøre noen av de tingene på lista, og når du får det pushet kan det egentlig være godt å gjøre det! Joakim er enig. – Jeg synes det var godt å ha i starten av skoleåret. Godt å ha en oversikt over hva du kan finne på i en ny by.. som du får klipp for å utforske. Kanskje du vanligvis ville sittet på stua, så går du kanskje en fjelltur i stedet. – Ja, og på den måten har det ført folk sammen, det har senket terskelen for å bli med, fyller Marie inn. Du må ikke være flink for å bli med, du prøver

Challenge har vært en konkurranse som ønsket å utfordre elever til å gjøre nye eller vanskelige oppgaver og med det skape engasjement på fritiden og redusere bruken av skjermtid og enkel underholdning. Konkurransen har hatt 90 ulike oppgaver i 8 forskjellige kategorier (bl.a. «våge», «godhet», «kreativ» og «streaks»). Hver challenge har gitt 1–5 klipp. De med 10 klipp fikk t-skjorte og alle med 20 eller mer ble med i trekning av en solid høyttaler. Den med flest klipp, skulle vinne en eksklusiv kopp.

masse ting du ikke har gjort før og da er det heller ingen forventninger på forhånd om at du skal kunne det. Hadde noen spurt meg om å bli med på å sykle downhill en tirsdag hadde jeg sagt nei. For da er det noen som spør som kan det. Jørgen nikker og peker på at tanken var å lage et opplegg som ikke bare engasjerer en viss type folk, men at det er noe for alle. Joakim synes det har fungert bra. – Det har vært fint med belønning ut fra antall klipp. F.eks. etter 10 klipp får du en t-skjorte. Det kan de fleste være med på. – Ja, også har jo Challenge lagt opp til å gjøre rare aktiviteter påpeker Marie. Eller, annerledes aktiviteter sammenlignet med hva du vanligvis ville gjort. Sånn nå bader vi hver måned. Vi skal jo bade i november også! Jørgen dreier samtalen over til en av utfordringene i Challenge, nemlig å kutte ned på bruken av skjermtid og smarttelefon. Marie har merket stor forskjell i telefonbruk før og etter Challenge. – Før Fjellheim og Challenge hadde jeg sånn fem timer på mobilen om dagen kanskje. Og nå er jeg oppe i en, kanskje to. For Challenge startet jo med å prøve knappetelefon. Joakim var over en måned uten smarttelefon. – Vi som var mest gira på knappetelefon utvidet etter hvert konkurransen til hvem som klarte å gå lengst.

Jeg satt alene igjen til slutt, men så var det all informasjonen jeg gikk glipp av.. ble så utenfor at jeg måtte tilbake. Men det er mange som ikke har telefon med eller på seg til vanlig. Til slutt må vi høre hva Marie og Joakim synes har vært de kjekkeste og vanskeligste utfordringene. Marie svarer kjapt: – Det var veldig kjekt å invitere noen på kaffebesøk på Fjellheim! Men vanskeligst.. kanskje MEMO fordi det var utfordrende med tid. Og for eksempel pusle ferdig et puslespill, det var vanskelig.. – I allefall når noen stikker av med siste biten, svarer Joakim. – Jeg synes egentlig ingenting har vært så vanskelig. – Men hva kostet mest av deg å gjøre Joakim? Spør Jørgen. – Memoreringen. Gått å tenkt på å lære meg bibelvers utenatt, Challenge gjorde at jeg tok steget. – Hva har vært kjekkest? Det har vært mange opplevelser. Har vært med på mange ting som fjelltur, konsert.. bading. Ting jeg ikke hadde gjort alene eller med en så stor gjeng som her. Vi takker for intervjuet og spør Jørgen om han har noen ord til slutt..? – Håper engasjementet i klassen på fritida fortsetter også nå etter konkurransen. Og vi gleder oss samtidig til ny runde med Challenge til neste høst! Ane Pettersen

Arbeid med kunstverk i kategorien kreativ.

Jørgen girer opp stemningen når vinneren skal trekkes.

BIBELKURS PÅ FJELLHEIM Et glimt fra uke 9 Sko i alle farger og størrelser, henslengte jakker, ski, ved og brusbokser er ikke lenger det første som møter deg når du kommer inn i entreen på Fjellheim. De aller fleste av elevene våre er dratt på utlandspraksis og inngangspartiet er nå fylt av mørke vintersko med brodder og en barnevogn. Fire uker med Bibelkurs er startet og her kommer mennesker fra hele landet og noen fra nabolandet i øst for å sette av ei uke til åndelig påfyll, fellesskap mellom generasjoner og fantastisk fin nordnorsk natur. Jeg slår av en prat med familien Mangelrød fra Kvelde og Gudleik og Elsa Himle fra Fiskå i Ryfylke.

1. HVA ER DERES RELASJON TIL FJELLHEIM? 2. HVORFOR ER DERE HER PÅ BIBELKURS? 3. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE PÅ BIBELKURS?

Marie og Sigurd Mangelrød:

Elsa og Gudleik Himle:

1. Vi har begge vært elever på Fjellheim, Sigurd i 12/13 og Marie i 14/15. Marie har også vært innom Fjellheim på leir i barndommen.

1. Fjellheim er ein del av oss. Tre barn har gått der, ei svigerdotter, ein svigerson og tre barnebarn

2. Vi har i flere år hatt lyst til å reise på kortkurs, men har ikke fått det til å passe tidligere. I år hadde Sigurd pappaperm og Marie skrev på bacheloroppgaven i sykepleie, noe som gjorde at vi kunne ta en uke fri. Vi ønsket å få god bibelsk undervisning over lenger tid enn vanlige enkeltmøter. 3. Det var godt å være på bibelkurs sammen som familie, tross utforinger med ei lita aktiv jente, som sjelden sitter i ro lenger enn 10 sekunder! Hun hadde det som plommen i egget, som eneste barn denne uken. Nok av oppmerksomhet fra alle de voksne på kurset. Fjellheim er godt tilrettelagt for barn, så det var heller ikke vanskelig å trekke seg tilbake, hvis det skulle bli for mye lyd!

2. For oss er det som eit arbeidsmøte der me får åndelig påfyll, og får oppleva samfunn. 3. Berikende timar, vera tilhøyrarar saman med andre og læra andre å kjenna som sysken Det er oppmuntrende også for oss som personell å møte mennesker i alle aldre og fra det vide land. Mange uttrykker takknemlighet for ukene på Fjellheim og det er velsignet å både få se og erfare det fellesskap som skapes når en møtes kring Ordet. I uke 9 var Paulus 2 brev til Timoteus et av fagene og jeg vil hilse dere med versene: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» 1,7 «Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus» 2, 1 Hanna Nilsen

RETURADRESSE: Fjellheim Bibelskole, Mellomveien 96, 9006 Tromsø

Mellomvegen 96, 9006 Tromsø Telefon: 77755560 E-post: post@fjellheimbibelskole.no Internett: www.fjellheimbibelskole.no Gaver til skolen: 0520 60 81343

Miljømerket trykksak 2041 0711, 95741 Wera as

Foto: Årets elever og personale.

GLIMT FRA HVERDAGEN

FJELLHEIM KURS- OG MISJONSSENTER Telefon: 479 13 125 Internett: www.mellomvegen96.no Gaver til misjonssenteret: 3000 26 86712 Ansatte: Morten Nord-Varhaug, Marit Gundersen, Kirsti Tværåli og Daniel Garvik Ansvar for: Bibelkursdrift, Nord-Norge-team og utleie av lokaler

Rektor: Morten Nord-Varhaug Lærere: Thor Fremmegård, Jørgen Storvoll, Hanna Nilsen og Endre Stene Adm.leder: Marit Gundersen Kjøkkenleder: Anne Christine Viste Internatleder: Kirsti Tværåli Vaktmester: Kristian Aarflot Kontormedarbeider: Daniel Garvik Renholder: Raydén Reyes Kontorassistent: Ane Marte Pettersen

Disse to annonseplassene trenger annonsører

FJELLHEIMNYTT, kontaktorgan for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, kommer ut 3–4 ganger pr. år. Red: Morten Nord-Varhaug Frivillig kontingent

Disse to annonseplassene trenger annonsører

Ønsker du å gi en fast støtte til Fjellheim Kurs- og Misjonssenter?

JA TAKK! Jeg ønsker å betale min Faste Givertjeneste med AvtaleGiro. Og gi kr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

 Jan

 Feb

 Hver måned  De månedene jeg har krysset av:

 Mars

 April

 Mai

 Juni

 Juli

 Aug

 Sept

 Okt

 Nov

 Des

Trekkdato mellom 15. og 25.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mottaker

Mottakers konto

Beløpsgrense per trekkmåned

Fjellheim Kurs- og Misjonssenter

3000 26 86712

Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1 500,- per trekkmåned.

Belast mitt konto nr.

............................



Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen  KID-nr.



(KID-nummeret fylles ut av betalingsmottaker)

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr/sted:

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sted/dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underskrift:

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kupongen sendes til Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Mellomvegen 96, 9006 Tromsø