Fjellheimnytt nr 3 2018 by Wera AS

FjellheimNYTT NR. 3 2018

39. ÅRGANG

Organ for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Tromsø

Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser 1. Joh. 4:14

LES OM UNDERVISNINGEN DIAKONIPRAKSIS GLIMT FRA UTREISEHELG KORTKURS OG ELEVSTEVNE AKTUELL VEILEDNING MM

REKTORS HJØRNE

Økonomi

Fjellheim Bibelskole er en offentlig godkjent bibelskole under Voksen opplæringsloven kap.4. Skoler som er godkjent etter denne loven skal ha som formål å fremme personlig utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet (jfr. §1). Hvordan arbeider vi for å virkeliggjøre dette på Fjellheim? Det kan være nyttig, både for oss som skole og for dere som Fjellheim-venner, å tenke over hvordan vi arbeider for å ta dette samfunnsoppdraget på alvor. Under følger noen tanker om hvordan vi arbeider for å nå dette formålet på skolen vår.

Som nevnt i forrige nummer medfører et lavere elevtall en betydelig reduksjon av inntekter Fjellheim dette skoleåret. Vi har derfor hatt behov for å få tilskudd fra NLM sentralt denne høsten for å kunne betale våre løpende økonomiske forpliktelser. Samtidig ser vi også at skolen har mange venner som vi er takknemlig for. En testamentarisk gave, samt en del nye faste givere til skolen, gjør at den økonomiske situasjonen ser noe lysere ut enn tidligere. Dette er vi takknemlig for. Samtidig er vi fortsatt avhengig av en del gaveinntekter mot slutten av året for å begrense skolens underskudd. Om du skulle ha anledning til å støtte skoledriften, bruk gjerne den vedlagte giroen. Det er også mulig å registrere seg som fast giver på skolens nettside.

For det første ønsker vi at hver enkelt elev skal oppleve å bli sett, hørt og utfordret gjennom et bibelskoleår. Det er bra at vi bor i et land der elever i en kritisk fase av livet har en mulighet til å velge å gjøre noe annet enn å følge det formelle utdanningsløpet. Pausen fra eksamensjag og karakterpress kan gi større rom for at de som mennesker kan modnes og arbeide med det de har med seg av erfaringer gjennom livet. Derfor er den personlige oppfølgingen som er mulig på en bibelskole, noe som vi tenker er en viktig del av det samfunnsoppdraget vi er gitt. Denne vinteren vil to av de ansatte ved skolen delta på et kompetansehevingskurs på til sammen to uker for de lutherske bibelskolene i Norge. Vi håper at dette kan være til hjelp både for nåværende og fremtidige elever ved skolen. For det andre er det slik at sentral, evangelisk undervisning ikke står i motsetning til et engasjement i samfunnslivet. Snarere tvert imot. Vi tror at en sunn forståelse av evangeliet og den fullkomne rettferdigheten et menneske blir gitt ved troen på Jesus, er det beste utgangspunktet for et liv i tjeneste for sine medmennesker. I 2.Pet 1:9 kan vi lese at når et menneske mangler kjærlighet til sine medmennesker, så henger det sammen med manglende innsikt i at en er tilgitt sine synder. Derfor er evangeliet fundamentet for og drivkraften i samfunnsengasjementet som vi kaller våre elever til. I intervjuet med lærer Thor litt senere i dette bladet kan dere se noe av hvordan dette ønsket om at evangeliet må bli tydelig, skinner med. For det tredje ønsker vi at både undervisningen og praksisen skal løfte frem det samfunnsoppdraget som Gud har gitt. Guds vilje er at vi skal elske vår neste i de relasjonene der vi er satt. Det at undervisningen reflekterer rundt hva dette innebærer, er derfor viktig. Samtidig tror vi at noe av refleksjonen rundt hvordan vi kan elske våre medmennesker best blir gjort ved å faktisk helt konkret vise omsorg for våre medmennesker. Dette er en viktig grunn til at elevene i tiden mellom høstferien og jul nå har tre timer diakoni hver uke, der de fleste timene er av en praktisk art. Elevene får være med på å hjelpe andre mennesker med ulike oppgaver som matutdeling, samtaler, leksehjelp, praktisk hjelp og barnepass. Hensikten er at elevene gjennom dette kan se samfunnets behov og hvordan vi i et samfunn trenger å stille opp for hverandre. Dere kan lese mer om diakonifaget senere i denne utgaven av Fjellheimnytt. Dette er noen av de måtene vi arbeider for at elevene skal få utvikles og bli gode samfunnsborgere. Vi er overbevist om at bibelskolene er et viktig tilskudd i det norske utdanningstilbudet og er takknemlige for de gode rammene som lovverket gir for at vi kan drive bibelskole.

Ingvald André Kårbø, rektor

Visste du at... ... Ingrid og Anders Bø (13/14) har blitt foreldre til Miriam? ... Martine Fauske og Jon Harald Flå (begge 18/19) har forlovet seg? ... Mathias Myklebust (16/17) og Iselin Andrea Høgstøyl har forlovet seg? ... Maria (07/08) og Sahar Sadlowsky Gold har blitt foreldre til Thea? ... Marthe Hegle og Joachim Hodne (begge 16/17) har forlovet seg? Vet du om noe som burde komme i denne spalten? Ta kontakt på post@fjellheimbibelskole.no.

Nye bønnevenner Vi er takknemlige for at det nå nærmer seg 140 personer som har sagt ja til å være bønnevenner for Fjellheim Bibelskole. Hver måned mottar denne gruppen oppdateringer med takke- og bønneemner knyttet til livet på bibelskolen. Om dette er en tjeneste du kunne tenke deg å stå med oss i, ta gjerne kontakt med bønnekoordinator Synnøve Spanne. Hun er tilgjengelig både på telefon (tlf.nr. 943 80 905) og via epost (sspanne@fjellheimbibelskole.no)

ANDAKT JEG ELSKER GRAMMATIKK! Jeg elsker hvordan et lite ord, eller en liten del av et ord, kan gjøre at man får sagt akkurat det man ville si og ikke noe helt annet. Før du himler ferdig med øynene og blar videre i bladet, la meg forklare hva jeg mener. Ett av disse fantastiske grammatiske ordene i det norske språket er nemlig ordet «men». Dette ordet snur opp ned på alt! Forestill deg at jeg forteller deg følgende: «Nord-Norge er en mørk og kald plass.» Ganske negativt, ikke sant? Men hva om jeg legger til det lille ordet «men» og forteller deg det slik: «Nord-Norge er en mørk og kald plass, men naturen er nydelig, menneskene vennlige og ingen andre steder er lufta så frisk og sola så deilig som her.» Plutselig er ting mye mer positivt! I Bibelen står det mange slike altomvendende «men». Én av dem finner vi i 1. Mosebok 48,21. Her ligger Jakob for døden. Patriarken, klanens overhode, mannen som har dratt med seg hele den sultende familien på 4 koner, 11 sønner og en drøss av barnebarn og tjenere til Egypt for å berge dem fra hungersnøden, han skal snart forlate familien. Han som helt sikkert har vært deres klippe og trygghet,

han som de elsker og stoler på. Hvordan skal de klare seg nå? Attpåtil i et fremmed land. Det er da Jakob sier til Josef:

Nå skal jeg dø. Men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. Men Gud. Smak litt på de ordene og den betydningen de har her. Jakobs liv er i ferd med å ta slutt. Han kan ikke lenger ta seg av Josef og resten av familien. Men Gud, han kan. Gud er annerledes. Han vil være med dem. Han vil være deres klippe og trygghet. Og han kommer ikke til å forlate dem. «Han svikter deg ikke og forlater deg ikke», som Josva får høre i 5. Mosebok 31,8. Jeg har mange i livet mitt som jeg stoler på og som gir meg trygghet. Og takk til Gud for alle disse! Men de kommer kanskje ikke alltid til å være der for meg. De kan svikte, eller de kan bli tatt fra meg. Men jeg har en Gud som er annerledes. En jeg alltid kan stole på, en som alltid vil være der for meg, og en som vil føre meg tilbake til himmellandet han har lovet meg.

Men Gud. Det må være noen av de fineste ordene i Bibelen. Ta deg en ekstra pause og tenk etter hvor fantastisk det er at vi har en Gud som er annerledes

Elevstevnet 2019

Maria Hellestøl Reyes

enn alt og alle andre neste gang du finner dem i Bibelen din. Maria Hellestøl Reyes, adm. leder

ANNONSE

Det er med glede vi ønsker våre jubilanter velkommen til elevstevne 8.–10. mars! Vi ønsker spesielt velkommen til 5-årsjubilanter (2013– 2014), 10-årsjubilanter (2008–2009), 20-årsjubilanter (1998–1999), 25-årsjubilanter (1993–1994), og 30-årsjubilanter (1988–1989). Under finnes programmet for årets stevne. Vi sender ut brosjyrer til alle jubilanter med mer informasjon i løpet av november. Hvis du ikke har mottatt brosjyre før jul, gi gjerne beskjed slik at vi får sendt det til deg.

Program: FREDAG 8. MARS Kl. 17.00 Innkvartering Kl. 19.00 Kveldsmat Kl. 20.00 Møte

LØRDAG 9. MARS Kl. 09.00 Kl. 10.00 Kl. 14.30 Kl. 16.00 Kl. 19.00

Frokost Formiddagsmøte Grøt Kullsamlinger Festkveld for jubilanter

SØNDAG 10. MARS Kl. 09.00–10.00 Flexi-frokost Kl. 11.00 Møte med Fjellheim Misjonsforsamling Kl. 13.30 Avslutningsmiddag

UNDERVISNING AV THOR Det er en regnfull torsdag i november. Elevene på Fjellheim er akkurat ferdig med lunsj og det er tid for skoletime. På timeplanen står en dobbeltime med «Jesu liv», det er lærer Thor Fremmegård som skal undervise, og Fjellheimnytts utsendte kontorrottejournalist skal observere. I det elevene tusler inn i klasserommet, har allerede Thor fylt ut tavla med stikkord om hva som er tema for timen. Sammen med elevene skal han utforske Jesu møte med ett bestemt menneske, nemlig den samaritanske kvinnen man kan lese om i Johannes kapittel 4. Thor introduserer timen med å dra koblingen mellom det denne kvinnen opplever og det elevene tidligere har lært om i sjelesorgstimene, nemlig skyld og skam. Etter å ha lest gjennom teksten, blir elevene bedt om å snakke sammen i smågrupper. Hva tror de at denne kvinnen kjenner på av skam og av skyld? Det er tydelig at elevene har vært innom tematikken før,

og vet hvordan de skal skille disse to uttrykkene fra hverandre. Skylden hennes ligger i at hun har syndet mot Guds bud, mens skammen kan være knyttet til det å være samaritaner, kvinne, og at folk ser ned på henne for et umoralsk liv. Hun kjenner seg nok ganske mislykket. Elevene trekker frem tidspunktet kvinnen kom til brønnen, midt på dagen i den sterkeste solsteiken. Det er tydelig at hun ikke ønsker å møte noen. Thor poengterer at skammen kvinnen kjenner på både er på grunn av noe reelt galt hun har gjort, men også en skam som er påført av andre. «Mennesker kan være ubarmhjertige,» sier han. Selv om klasserommet har en scene med talerstol og mikrofon, trives Thor best nede på gulvet. Der vandrer han fram og tilbake med Bibelen og et par småskitne briller i hånda. Ifølge elevene på bibelskolen er de ulike lærerne veldig forskjellige i måten de underviser på. Thor bruker ofte mye samtale med spørsmål og svar i timene. Selv om han tenker på bibelskoleundervisningen som

forkynnelse, synes han samtalestilen fungerer godt for hans del. «Slik kan vi bryte opp undervisningen og summe og tenke litt. Jeg har tro på det å formidle, men det blir for tungt med bare enetale,» forklarer han. Det er viktig for Thor å få elevene til å stille spørsmål. Ifølge ham finnes det ikke gode og dårlige spørsmål, men ærlige spørsmål er viktig. «Vi må våge å ta opp det som er vanskelig også. Det finnes ikke enkle svar på alt, men vi må hjelpe elevene til å reflektere rundt hva som er viktig og når man må leve med usikkerheten,» sier han. Fjellheim er en bibelskole med forholdsvis mye undervisning. I en prat med tre av elevene, Ane Marte Warvik, Annika Heskestad og Gemina Granholm, kommer det fram at nettopp undervis ningen var en viktig faktor for at de valgte å søke på Fjellheim. «Jeg hadde hørt at undervisningen var solid,» nevner Ane Marte. Annika hadde på

HVERDAGEN PÅ FJELLHEIM forhånd trodd at en del elever kom til å stille såpass vanskelige spørsmål at det ville bli utfordrende å følge med på, men slik har det ikke blitt. «Lærerne tar det ned på et grunnleggende nivå. Uavhengig av bakgrunn, og om man har vært kristen lenge eller ikke, er det noe for alle,» forklarer hun. De tre jentene setter pris på variasjonen i undervisningen. Lærerne underviser på ulike måter og skoledagen inneholder både oversiktsfag og fag som går litt mer i dypet. De tre er også enige om at det er veldig bra med både teoretiske og praktiske fag. Men hva tror de målet til lærerne er? «At vi skal lære noe! Om Gud og Jesus og sånn…» De flirer litt, før de utdyper: «At vi skal få med oss noe og bli utrustet til senere i livet.» Lærer Thor er engasjert når han snakker om hva Fjellheim ønsker med undervisningen. «Vi vil at elevene skal få et mer personlig, reflektert og dypere forhold til Bibelen. De skal få hjelp til å lese i Bibelen og forstå det de leser, også det som er vanskelig. Og så vil vi at de skal oppdage hvor mye det er de ikke forstår. For jo mer en forstår, jo mer ser en også det en ikke forstår,» forteller han. Thor er opptatt av det gamle forkynneruttrykket om å «male Jesus» for elevene. Og tilbake i skoletimen den regnfulle novemberdagen, er det nettopp det han er i gang med. «Hvordan møter Jesus denne kvinnen?» spør han. Deretter følger den gode miksen av formidling og samtale med elevflokken. Sammen finner de ut at det første Jesus gjør, er å løfte kvinnen ut av skammen. Han ber om en tjeneste og viser slik anerkjennelse og respekt. Deretter deler han evangeliet, muligheten for det levende vannet, med henne. Han vekker en lengsel i henne, hun skjønner at han har noe hun trenger. Til slutt gir han henne mulighet til et oppgjør med synden i livet sitt. «Ingen løfter deg opp av skammen sånn som Jesus,» oppsummerer Thor for elevene. «Det er heller ingen som avslører deg sånn som Jesus. Jesus vil inn i alle rom i livet ditt. Han vil være din frelser, Herre og Gud. Vi mennesker trenger to ting: Vi trenger å bli løftet opp, bli verdsatt og bekreftet – og vi trenger å bli avslørt. Så kan Jesus få vise seg.» Timen er ferdig og elevene tar friminutt. I det praten summer i klasserommet, kaffekoppen er i ferd med å bli fylt opp og bordtennisballen begynner å sprette på hemsen, er det ikke fritt for at en observerende kontorrottejournalist på bakerste benk kjenner et stikk av sjalusi, og kunne ønske hun igjen var bibelskoleelev med utsikt til mange flere slike skoletimer. Maria Hellestøl Reyes

ELEVPERSPEKTIV PÅ FJELLHEIM Hvorfor Fjellheim? Dette er et spørsmål jeg har blitt stilt mange ganger, og ofte har stilt meg selv. Jeg kunne gredd ut om dette i flere sider med å fortelle om den fantastiske naturen i Nord-Norge, utrolige fjelltopper og andre fantastiske opplevelser. Men den virkelige grunnen til å velge Fjellheim er undervisningen. Jeg opplever at vi gjennom undervisningen virkelig får se hvem Jesus er og lære mer om han, og om det han har gjort for oss. I løpet av disse første månedene har vi hatt mange ulike fag der vi fordyper oss i bibeltekster og blir bedre kjent med Guds ord. Gjennom undervisningen har jeg fått et nytt syn på Bibelen, og fått oppleve at Guds ord er levende. Bibelen er Guds ord der vi kan bli minnet på det han har gjort gjennom tidene, samt oppleve hvordan ordet taler i våre liv også i dag! En annen ting jeg setter pris på med undervisningen, er hvor åpne og reflekterte lærerne er. Her er det virkelig åpent for spørsmål og samtale, noe jeg synes er veldig positivt. I undervisningstimene på Fjellheim er det rom for å si hva du mener og dette

medfører et åpent miljø der vi kan få svar på ting vi lurer på. Her på Fjellheim får vi praktiskere det vi har lært både av trosforsvar og nestekjærlighet gjennom ulike praksiser i nærområdet og utreiser her i Nord. Den kjærligheten vi lærer om, Guds kjærlighet, blir vi også fylt med – og når den får boble over, blir det et vitnesbyrd om hvem Gud er. Vi får mange muligheter til å møte andre mennesker i nærområdet gjennom de ulike praksisene og diakonigrupper. Dette synes jeg er både svært givende og trosstyrkende. Vi får også sett hvordan Gud jobber her i Nord-Norge og får møte mange utrolige mennesker som virkelig vitner om hvem Gud er gjennom livet de lever. Året er fylt med overraskelser der vi får se mer og mer av hvem Gud er og hvordan han jobber i livene til folk. Jeg er utrolig takknemlig for det jeg får lære her på Fjellheim, både gjennom undervisning og samtaler med venner og lærere, samt alle menneskene vi får møte gjennom året. I løpet av dette året får vi en unik mulighet til å fokusere på, og lære mer om Gud, Bibelen og oss selv. Jeg synes det er godt å ha et

år som er satt av til å bruke tid med Gud, og her på Fjellheim blir det virkelig lagt til rette for å bruke tid med Gud i løpet av dagen. Hver dag er det satt av en time til refleksjon der vi har tid til å tenke, lese og be. Etter et år på Fjellheim tror jeg det vil være mye godt å ta med seg videre. Victoria Elisabeth Yuen

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. Salme 32:8

GLIMT FRA UTREISEHELG 2.–4. november var elevene og deler av personalet på utreisehelg. Mindre grupper besøkte da ulike steder i Nordland, Troms og Finnmark. Flere av gruppene var på leir. Alt i alt var det ei flott helg, og nå skal vi få høre litt fra noen av stedene som fikk Fjellheim-besøk.

DRAG, NORDLAND:

BODØ, NORDLAND:

SOLTUN, TROMS:

Bo-hjemme-leiren på Drag startet fredag kveld. Tre elever fra Fjellheim og Nord Norge-teamet utgjorde lederne til leiren. På leiren var det rundt 12 deltakere til sammen.

Vi var ett gäng på 4 personer som reste med Thor till Bodø på fredagen. När vi kom fram efter 9 timmars resande, deltog Victoria och Thale på ett ungdomslag och jag, Elias och Thor var med på fredagsmöte i Betania församling. Under kvällen har vi från Fjellheim bidragit med allt möjligt på de båda platserna, t.ex. musik, vittnesbörd och aktiviteter.

Me var ein gjeng på 6 elevar som fekk kome til Soltun soldatheim i utreisehelga. Fredagen hadde me sang- og vitnemøte, etterfulgt av den vanlige gode drøsen med spel, guitarhero, dart, kaffe, og husets knallgode nordlandslefser! På slutten av kvelden tok det også litt av me spikeball, der konkurranseinstinktet til guttane kom fram.

På lördagen åkte vi från Bodø halv 10 för att komma till Fauske och en basar där halv 11. Det var otroligt fint att få vara på basar, det fanns ting att göra hela tiden och vi fick verkligen vara till hjälp. Människorna där tog emot oss med öppna armar och vi har fått väldigt fina samtal. När vi åkte därifrån halv 4, var vi så glada och tacksamma för dagen vi fått ha, men också trötta av att ha varit igång i flera timmar.

Lørdagen fram til kveldsmøte gjekk det i kortspel, guitarhero og dart. Me hjalp til å lage grøt til middag og ost og skinke-kringle til kvelds. Til møtet var me opp mot 30 stk, som var veldig gøy! Blant dei var Lavangen-gruppa, som besøkte oss på kvelden. Deretter var det ENDA meir kortspel, guitarhero, dart og god stemning!

Vi startet leiren med bli-kjent-aktiviteter, etterfulgt av en bibelsamling. Temaet for leiren var barmhjertighet, og vi hadde flere samlinger om dette. Etter samlingen ble det mer leker og aktiviteter, før deltakerne dro hjem for kvelden. På lørdagen startet vi med leker og aktiviteter før vi hadde en ny bibelsamling. Når bibelsamlingen var over, dro vi til en gymsal og hadde forskjellige aktiviteter og leker der. Etter at vi hadde vært i gymsal, gikk vi til en grillhytte som lå i nærheten hvor vi grillet. Deretter hadde vi en misjonssamling der det ble fortalt om barnas misjonsprosjekt. Til slutt på lørdagen hadde vi en leirettermiddag, der deltagerne framførte forskjellige musikkstykker, sketcher m.m. Leiren ble avsluttet på søndag med en ny bibelsamling. Her ble foreldrene til barna med, og vi hørte mer om barmhjertighet. Etter samlinga hadde vi kaker og saft, før vi avsluttet leiren. – Maren Heggdal

Efter en liten rundtur i Bodø centrum med cafébesök, blev vi bjudna hem till en ung kvinna i församlingen. Hela kvällen umgicks vi med några ungdomar som bor i Bodø och hade det trevligt. Vi blev bjudna på mycket god mat och hade en väldigt fin kväll!

Søndags morgen var det berre å pakke, vaske, ete og køyre til Finnsnes til møte på Nordborg. Her traff me Senja-gruppa. Siste på programmet for helga var middag og kaffe hos Vegard Svendsen, deretter gjensto bilturen tilbake til Fjellheim. – Elev

Söndagen bestod i princip bara av möte och resande. Efter en fin gudstjänst på Betania reste vi hem, glada, trötta och tacksamma för helgen som varit. – Sofie Kero

KAUTOKEINO, MASI OG LAPPOLUOBBAL, FINNMARK: Vi var 9 stykker, 8 elever og undertegnede, som fredag morgen satte kursen mot Kautokeino. Etter en langdryg kjøretur under varierende kjøreforhold, kom vi frem til Finnmarksvidda. Her skulle vi være sammen med noen predikanter fra Samemisjonen på deres høststevne. Fredag kveld hadde vi et møte på Kautokeino bedehus, også kalt den lutherske kirke i Kautokeino. Det var spennende å få være med på et samisk møte med tolk. På lørdag formiddag dro flere til Lappoluobbal for bibelundervisning der, mens resten ble i igjen for det samme i Kautokeino. Senere på dagen var vi på husmøter i Kautokeino-området, og noen dro også på et husmøte i Masi. Å få komme inn i et samisk hjem var en fin opplevelse, og vi ble vist stor gjestfrihet. Etter husmøtene var det duket for pizzakveld på bedehuset i Kautokeino, og vi hadde det hyggelig sammen. Litt nordlys fikk vi også sett. Før vi satte kursen tilbake til Fjellheim på søndagen, fikk vi både med oss en samisk gudstjeneste og vi spiste reinsdyrkjøtt. En fin avslutning på ei flott helg. Alt i alt har det vært veldig spennende å få et innblikk i det viktige arbeidet Samemisjonen driver blant samefolket. – Daniel Garvik Vi er meget takknemlige for at vi får muligheten til å reise rundt i landsdelen for å stifte bekjentskap med andre kristne, samtidig som vi får gjøre oss nyttige erfaringer og får lærdommer for livet. Det er virkelig inspirerende å se alt det kristne arbeidet som drives rundt forbi. Vær gjerne med i bønn for alle som står i tjeneste for evangeliet her i Nord-Norge. – For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. – Rom 1:16 Daniel Garvik, ettåring

Mun in heahpanatta evangeliumis, dasgo dat lea ibmila fapmu bestojupmin buohkaide geat oskot, ovddimusta juvddalazzaide ja dasto greikalazzaide. Rom 1:16 8

JA TIL DIAKONI! Denne høsten har elevene på bibelskolen et fag som heter diakoni. I korte trekk går dette faget ut på å vise kristen nestekjærlighet i praksis. Elevene er oppdelt i ulike mindre fokusgrupper, hvor de er plassert rundt på ulike steder i byen. Noen av gruppene er rettet mot mer praktisk hjelp og norskkurs. Andre går mer på å vise omsorg som for eksempel å delta på håndarbeidskvelder for minoritetskvinner, dele ut mat og kaffe nede i byen og være et par timer på et sykehjem. Lærer Jørgen Storvoll står i bresjen for faget, og han har gjort en formidabel innsats med å få innpass på mange ulike arenaer. Vi har tatt en aldri så liten prat med tre av elevene angående diakonipraksisen. Det er Jon Harald Flå («down town» eller ute på gata), Annika Heskestad (håndarbeidskvelder) og Sofie Kero (praktisk hushjelp som vask/rydding etc.) Jon Harald er en av dem som har en praksis som ikke er så spesifikt definert hvor de skal dele ut kaffe og mat og samtale med folk på gata. Den er kanskje krevende og det er gjerne ukjent hva de kommer til. Hvordan har det vært? Vil folk ha hjelp på gata? – I starten var det utfordrende å gå rundt i byen. Men vi har hørt hva folk har gjort tidligere, så vi gikk ut med boller og kaffe. Vi begynte å spørre folk generelt, siden alle trenger godhet og et smil, og ikke bare uteliggere eller tiggere. Mange av dem vi møter blir enormt takknemlige, mens andre overser det. Så vi møter ulike folk. Noen ganger får vi i tillegg delt evangeliet. Det gir oss uansett mye å få hjelpe andre. Vi bruker dessuten alltid å be før vi starter, forteller han.

Vi må være ærlige å si at vi ikke har ikke fått tusenvis av henvendelser tross at vi har delt ut mange flyers, spred info via Facebook og brukt våre kontakter i Tromsø. Hva kan være grunnen til at ikke flere sier ja til hjelp? Sofie trekker frem at folk kanskje har

– Jeg tror fort terskelen for kristne for å gå ut å tilby folk hjelp kan være generelt høy, sier Jon Harald. – Derfor har dette faget hjulpet på å senke denne terskelen for å fortelle andre om Jesus og vise godhet.

innstillingen at de vil klare seg selv. Det sitter i kulturen og er derfor godt innbakt hos folk. Hun legger til at det nok er lettere for folk å ville hjelpe enn å ta imot hjelp.

Annika og Sofie trekker frem det at de lærer mye om hvordan de kan møte andre på en god måte, og at de selv får utbytte av å hjelpe andre.

I år har vi en gruppe vi ikke har hatt tidligere, en håndarbeidsgruppe for minoritetskvinner. Annika ble utfordret til å være med her, og vi spør henne om hvilke forventninger hun hadde til dette. – Jeg forventet at vi skulle sitte i en ring å strikke og drikke kaffe. Første gangen var vi faktisk flere frivillige enn kvinner som bruker å komme der. Men det kom flere etter hvert. I tillegg forventet jeg at det kanskje ville være litt skummelt, siden det er i regi av Røde Kors. De ville kanskje være kritiske til samtale om tro, men det gikk ganske greit i grunn. Andre gangen vi var der gikk det mye bedre, og det var en god opplevelse. Jeg føler kanskje ikke at det er vi som hjelper dem, siden det er de som lærer mye til oss, men det er kjekt å være der for det sosiale. Alle tre påpeker hva diakoni egentlig er, at det handler mye om hvordan møter vi mennesker. Vi omgås daglig med ulike folk, og flere kan ha behov for å bli sett, ikke bare typiske tiggere eller uteliggere. Hvordan har dette faget utfordret dem, og hva vil de ta med seg videre?

– For min del har dette faget brutt ned fordommer i forhold til det å snakke med ikke-kristne, særlig i en sammenheng der det ikke bare handler om tro, sier Annika. – Jeg har fått hjelp til å se de menneskene som er ensomme, og som behøver noen og omgås med og et fellesskap å høre til. Det finnes også i våre kristne sammenhenger, sier Sofie. Det er altså viktig å tenke på sammenhengen mellom tro og praksis. Vi kan være med å hjelpe på ulike vis, og det kan ofte gi en god inngangsport for å dele tro. Vi skal forkynne med ord, men troen skal også vises i handlinger, slik at det kan bli tydelig at vi er et annerledes folk – Guds folk.

Daniel Garvik, ettåring

I Norge er det som regel den mer organiserte hjelpen som dominerer gjennom velferdssystem og organisasjoner. Jon Harald sier at mange av den grunn kan være noe skeptiske til dem, og de blir ofte overrasket og forundret over å få noe gratis. – De vi har vært hos har vært mottakelige, sier Sofie på spørsmål om de hun har besøkt ønsker å ta imot hjelp. – Det har også vært et sosialt aspekt, ettersom vi møter mange folk. For mange kan det bety mye å få en prat over en kaffekopp for eksempel, forteller hun videre.

BLI MED PÅ KORTKURS! Vinteren 2019 har vi også gleden av å kunne ønske velkommen til kortkurs her i Tromsø. Dette er ukeslange bibelkurs i regi av Fjellheim kurs- og misjonssenter. Du kan være med på en eller flere uker, alt etter som du ønsker. Datoene er 11. februar–8. mars 2019, i uke 7–10. Kortkurs er for ungdom og voksne i alle aldre. Her får du god mulighet til å høre oppbyggelig undervisning fra Guds Ord og oppleve kristent felleskap på tvers av generasjonene. Undervisningen er lagt til to bolker, en på formiddagen og en på ettermiddagen. Mellom undervisningsøktene er det god tid til hvile, turgåing, sightseeing, eller bare å sitte igjen med en kaffekopp og en god prat. På kveldene er det uformelle samlinger. Kanskje nordlyset vil vise seg fram og danse over nattehimmelen også? Dette året står varierte og spennende temaer på menyen, og det vil være lærere fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Alt ligger dermed til rette for noen flotte uker!

Under er en oversikt over årets lærere og tema de vil undervise om:

UKE 7 – Josvas bok (Josef Birgersson) – Jobs bok (Thor Fremmegård) – Jesu gjenkomst, forsvar for kristen tro i møte med de som ikke tror og glimt fra finsk kristenliv (Vesa Ollilainen)

UKE 8 – Guds folk – et syngende folk (Ingvald Kårbø) – 5. Mosebok (Jan Magnus Lillebø) – Jesus i møte med mennesker (Marit Andersen)

UKE 9 – De første kristne – Apostlenes gjerninger (Dag Erik Asdahl) – Hvordan er Gud? (Ingvald Kårbø) – 1. Johannesbrev (Stefan Aro)

UKE 10 – Misjonæren Paulus og hans medarbeidere – fra Apostlenes gjerninger (Egil Sjåstad) – Tema kommer snart (Henrik Højlund) – Jesaja og løftet om Guds kongedømme (Ingvald Kårbø) For mer info og påmelding: www.mellomvegen96.no Påmelding skjer på nettsiden vår, på tlf. 777 555 60, eller på post@fjellheimbibelskole.no Velkommen til fine dager i Tromsø!

Aktuell vegleiing Det er snart adventstid. Ei tid prega av hektisk førebuing i mange heimar rundt omkring i landet. Det er mykje som skal setjast i stand. Hus skal vaskast. Klede skal strykast. Julekaker skal bakast. Gåver skal kjøpast inn. Det er mykje førebuing. Men i kva grad handlar førebuinga om han som me feirer at kom i jula? I likninga om såmannen kan me lesa om såkornet som vert sådd mellom tornebuskar (Mark 4:18-20). Dette ordet vert kvelt av uroa for dette livet, den svikefulle rikdommen og lysta på alle andre ting. Når me i den kommande juletida skal samlast om Ordet, Jesus, lyt me spørja oss: Kva vekstvilkår får ordet om han i denne høgtida? Druknar Jesusbarnet i uroleg stress, pynt og gåvepapir? Adventstida er ikkje ei bibelsk fastsett høgtid. Likevel kan me finna at den har lange kyrkjehistoriske tradisjonar. Allereie tidleg i middelalderen kan ein sjå korleis kristne rekna tida i forkant av jul som adventstid. Det var ei faste- og førebuingstid fram mot høgtida for Jesu komme. Eg vonar at denne adventstida også kan få vera ei klargjeringstid for oss fram mot julehøgtida. Under fylgjer tre råd for korleis dette kan skje:

v/Ingvald André Kårbø

1) Prioritér ro til bibellesing og bønn i adventstida. I ein hektisk kvardag er det lett for at det som ein ikkje medvite set av tid til vert salderingspostar. Andaktslivet kan i høgste grad verta ein slik salderingspost, spesielt i ei hektisk adventstid. Men om andaktstida forsvinn for å ha tid til pynta til jul, har me då eigentleg misforstått kva jula handlar om? Sjølvsagt vil me framleis seia at jula handlar om Jesus. Men sjølv om me seier dette med munnen kan liva våre, tankane våre og handlingane våre ropa ein annan bodskap: «Jula handlar om stemninga. Og Jesus, han vert eit middel for denne stemningsskapinga.» I staden for å nedprioritera andaktslivet, kva med å heller gjeva det større plass enn vanleg i adventstida? Ville ikkje dette vore ein betre måte å førebu seg på Jesu komme på? 2) Dvel ved Messiasprofetiane i GT. Når me les i Det gamle testamente, kan me sjå at det gjennom desse bøkene er eit langt skrik etter ein redningsmann. Historie etter historie synleggjer korleis menneskeslekta er ute av stand til å berga seg sjølv. Overlatne til eigen innsats og dømmekraft endar Israelsfolket igjen og igjen opp i eit uføre. Gong etter gong vender dei Herren ryggen og gong etter gong endar det i katastrofe. Parallelt med historia om dette

sviktande og hjelpelause folket, går historia om den mektige Gud som både grip inn og gjev løfter om ein framtidig redningsmann som skal komma. Gud skal senda ein redningsmann. Messias skal komma. Parallelt med skriket etter redning går Guds rop om at Gud sin redningsplan er underveis. Adventstida er ei god tid til å dvela ved desse løfta Gud gav. Løfta om Messias. Løfta om hans rike. Tenk over desse og takk Gud for at Jesus kom som den frelsaren me trengte. 3) Dvel ved det faktum at Jesus skal komma igjen for å dømma levande og døde. I kyrkjeåret har ein tradisjonelt sett hatt fokus på tekstar knytta til både Jesu fyrste og andre komme i adventstida. Dette er fordi adventstida også er eit høve til å retta blikket framover. Han som har kommen, han skal også komma igjen. Når han kjem igjen for å halda dom, kastar dette lyset inn over mitt liv. Er eg budd til Jesu attkomme? Adventstida er difor også ei tid til påminning om kor avgjerande det er å ha eit rett forhold til Herren. Forholdet til Herren er avgjerande heile året, men adventstida er ei tid der eg på ein spesiell måte kan verta minna om dette. Det har difor historisk også vore eit alvor over adventstida. Kanskje dette alvoret er noko du også skal få ta med deg i dei kommande vekene?

MESSIASPROFETIER I GT

JESU GJENKOMST TIL DOM

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Jes 7:14

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. Matt 24:42-44

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Jes 53:4-6 Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Mika 5:1 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. Sak 9:9

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Matt 25:31 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene! 1. Tess 4:16-18 Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Åp 22:12

Hilsen fra Nord-Norgeteamet

HEI, ALLE SAMAN! For tida er vi i Nord-Norgeteamet stadig på reise. Mange månadar har gått sidan vi byrja team-tenesta vår her oppe i nord. Vi har opplevd mykje, og vorte mange erfaringar rikare. Den fyrste månaden var vi mykje på Fjellheim, og fekk mogelegheit til å verte godt kjende med elevane. Det var kjekt, og trivnaden var stor. På sett og vis var jo dette noko vi var kjende med frå i fjor, og for så vidt var det ikkje noko nytt som møtte oss. Derimot, har dei siste månadane meir vore prega av eit jamt byte mellom veker med reise og veker med fridagar. I løpet av desse månadane har vi gjort mykje nytt, på nye stadar, med nye menneske. På grunn av dette må ein kunne seie at det har vore ei særleg spennende periode. Like mykje har det vore ei givande periode, der vi har vorte meir rutinerte og fått bryne oss på ulike typar arbeid. Samtidig som vi har lært måtar å arbeide på, har vi også vorte betre kjente med måtar å samarbeide på. Kort fortalt gjekk den fyrste reisa til Ørnes, Bodø og Salten-området. Her fekk vi vere med på våre fyrste møte, vår fyrste ungdomssamling. På Jakobsbakken fekk vi også vere med på vår fyrste leir saman med både unge og eldre. Deretter bar reisa vidare til Nordborg-skulane, der vi hadde møteveke. På dagtid fekk vi mogelegheit til å henge med ungdomsskuleelevar og vidaregåandeelevar i både friminutt og i noko av undervisninga. I helga var vi med på INTRO leir saman med mange kjekke ungdommar. Då ei innhaldsrik veke på ettåringskurs i Oslo var over, besøkte vi våre fyrste konfirmantopplegg i Lyngen, saman med to konfirmantgrupper der. Etter eit kort opphald der, sette vi kursen mot Soltun. Der var godt oppmøte og mange soldatar. Så drog vi til Skjervøy, heilt nord i Troms fylke. Her hadde vi våre fyrste møte med barnelag, i tillegg til ein flott leirdag.

Utan mykje pause køyrde vi vidare til Finnmark. Dette var vårt første møte med Finnmark som team. Der budde vi på Karalaks leirstad medan vi reiste ut til barneklubbar i området. Vi hadde mange fine dagar på vegen, på barneklubbar og på Karalaks. Ved enden av veka reiste Magnus og Daniel vidare til Lebesby og var med på barneklubb, ungdomsklubb og arrangerte ungdomskveld. Etter eit kort opphald i Harstad, bur vi i skrivande stund på Drag. Bu-heime-leiren er akkurat ferdig, freda har senka seg, og Val vidaregåande skule ventar like rundt hjørnet. Men no er det tid for å slappe litt av, og lade batteria. Vi har slike augneblink også, sjølv om eg ikkje skildra dei i reiseloggen ovanfor. Det er ei tid for alt, er det ikkje slik? Kanskje er dette ei tid for refleksjon, hygge med sosialt fellesskap, eller berre aleinetid. I så fall er dette, i like stor grad som når vi arbeider, ei tid vi er takksame. Takksame for alle som tek så godt imot oss når vi er ute på reise. Takksame for arbeidet vi får vere med på. Og ikkje minst for alle som ber for oss og arbeidet her i Nord-Norge. Vi både trur og veit at bøn er naudsynt, samtidig ser vi også at det fungerer. Vi ser fram til alt vi har i vente, og gleder oss storleg.

Mellomvegen 96, 9006 Tromsø Telefon: 77755560 E-post: post@fjellheimbibelskole.no Internett: www.fjellheimbibelskole.no Gaver til skolen: 0520 60 81343 Rektor: Ingvald André Kårbø Lærere: Thor Fremmegård, Jørgen Storvoll og Endre Stene Sjelesørger: Hanna Nilsen (permisjon) Adm.leder: Maria Hellestøl Reyes Serviceleder: Marit Gundersen, Per Inge Belt (permisjon) Kjøkkenleder: Anne Christine Viste Internatleder: Kirsti Tværåli Vaktmester: Arne Christian Valland Bestemor/sjelesørger/forbeder: Synnøve Spanne Ettåringer: Daniel Garvik, Ingrid Greibesland og Neleta Cathrina Karlsen FJELLHEIM KURS- OG MISJONSSENTER Telefon: 479 13 125 Internett: www.mellomvegen96.no Gaver til misjonssenteret: 3000 26 86712 Ansatte: Ingvald André Kårbø, Marit Gundersen, Kirsti Tværåli og Per Inge Belt Ansvar for: Kortkursdrift, Nord-Norge-team og utleie av lokaler FJELLHEIMNYTT, kontaktorgan for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, kommer ut 4 ganger pr. år. Redaktør: Ingvald André Kårbø Frivillig kontingent

Miljømerket trykksak 2041 0711, 93208 Wera as

Foto: Daniel Garvik og årets elever

RETURADRESSE: Fjellheim Bibelskole, Mellomveien 96, 9006 Tromsø