Fjellheimnytt nr 4 2017

FjellheimNYTT NR. 4 2017

38. ÅRGANG

Organ for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Tromsø

LES OM FJELLHEIM KORTKURS ELEVSTEVNE REISER I NORD-NORGE MM

REKTORS HJØRNE

Økonomi

Hvordan ser Fjellheim Bibelskole ut om fem år? Er det noe som bør endres på? Hva bør videreføres av det Fjellheim i dag har fokus på? Dette er spørsmål som vi tenker, samtaler om og ber over på Fjellheim i løpet av denne vinteren. Årsaken er at vi har en målsetning om å levere inn reviderte læreplaner til Utdanningsdirektoratet innen 1. april 2018. Hvis disse læreplanene blir godkjent, vil de bli iverksatt fra august 2019. I forkant av læreplanarbeidet ønsker vi å tenke gjennom hva som er bra med Fjellheim og som derfor må iveratas og styrkes. Samtidig ønsker vi å stille noen av de vanskelige spørsmålene om hva som ikke er så bra, slik at vi kan tenke gjennom hvilke endringer vi bør gjøre i årene fremover. Fjellheim er en skole som har mange engasjerte støttespillere. Derfor vil jeg også benytte denne anledningen til å invitere deg som leser med i denne prosessen. Send meg gjerne en mail på ikarbo@ fjellheimbibelskole.no med dine tanker om utviklingen av Fjellheim. Det vil bli satt stor pris på!

Fjellheim Bibelskole har mange trofaste givere, som bidrar til skolens drift gjennom enkeltgaver og fast givertjeneste. Takk til hver og en som gjennom dette året har vært med å legge til rette for driften av skolen! For regnskapsåret 2017 har Fjellheim Bibelskole budsjettert med å gå i balanse. Per dags dato er vi et godt stykke bak denne målsetningen. En viktig årsak til dette er at vi ved utgangen av september hadde fått inn i rundt 350 000,- mindre i gaver enn budsjettert på dette tidspunktet. Derfor håper vi at våre venner også mot slutten av dette året kan være med å gi en førjulsgave til driften av Fjellheim.

Benytt gjerne den vedlagte giroen, eller gi din gave via Vipps nummer 91030.

I løpet av høsten har søknadene for skoleåret 2018/19 også begynt å strømme inn. Fjellheim har felles førsteopptak 1. februar. Det betyr at ingen elever får vite før denne datoen om de får plass ved skolen eller ikke. Erfaringen tilsier at de elevene som har Fjellheim som sitt førstevalg blir tildelt skoleplass denne datoen. Når jeg nå skriver om dette i Fjellheimnytt, er det av to årsaker. For det første, ut fra et ønske om at dere kan være med å bære skoleåret 2018/19 og søkerne frem for Gud i bønn. For det andre, fordi vi vet at Fjellheim-venner rundt omkring i landet er våre beste ambassadører med tanke på å rekruttere nye elever. Om du kjenner noen som kunne være aktuelle bibelskoleelever for neste skoleår, tips de gjerne om å søke på skolen før 1. februar.

Til slutt: På vegne av Fjellheim Kurs- og Misjonssenter vil jeg ønske deg velkommen til kortkurs i uke 6, 7, 8 eller 9.

Vi har et mangfoldig program som du kan lese mer om senere i bladet. Vi håper det skal bli noen oppbyggelige uker, der mennesker i ulike aldre kan komme sammen over en åpen bibel for å høre Guds Ord.

IK

Visste du at... ... Frida Kristina (05/06) og Håkon Leite har blitt foreldre til Ågot Helena? ... Ingeborg Birkeland (11/12) og Alexander Malde har forlovet seg? ... Ingunn (10/11) og Lars Olav Lundø (09/10) har blitt foreldre til Ludvig? ... Rebecca Fon og Sebastian Birgersson (begge 15/16) har giftet seg? ... Ingvild (12/13) og Ole Christian Vedvik (10/11) har blitt foreldre til Jonas? ... Marte Andvik og Ingvar Mork (begge 16/17) har forlovet seg? ... Vidar (lærer 2012–2015) og Wenche Søyland Pettersen har blitt foreldre til Aron? ... Maria (12/13) og Rune Bremset (09/10) har blitt foreldre til Hanna? ... Møyfrid Nordbø (15/16) og Robin Mork har giftet seg? ... Lina Kringlebotten (16/17) og Marius Aarseth har forlovet seg? ... Dordi Anna (07/08, team 08/09 og internatleder 11–14) og Kjetil Apeland (vaktmester 08–11) har fått en gutt som heter Gustav Emil?

Vet du om noe som burde komme i denne spalten? Ta kontakt på post@fjellheimbibelskole.no.

Ny elev

Ingvald André Kårbø, rektor

Ingunn Luisa Olsen, Kårvikhamn, Troms

2

ANDAKT «Gud er lys.» (1. Joh 1:5) Gud er i sitt vesen bare lys. En veldig sannhet, som jeg ikke fatter rekkevidden av – før i evigheten. For der trengs jo ingen sol: Guds herlighet stråler og gir selv lys! (Joh. åp. 21:23)

«Gud er lys». Den som er hos ham, blir merket av det.

Det fikk Moses erfare, når han hadde vært i Guds nærhet på Sinai. Når han kom ned skinte ansiktet hans så sterkt at et plagg måtte legges over ansiktet for å dempe lysstrålen. (2. Mos 34:30ff) «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.» Hos ham er alt synlig og åpent. I dette store lys finnes ikke den minste krok med skygge eller mørke. Ingenting trenger her å skjules, holdes hemmelig. For hos ham finnes ikke noe urent eller ondt.

Den som skal være hos ham, må være som han.

Ingen som skal ha med ham å gjøre, kan «vandre i mørket» (1. Joh 1:7). Men i oss selv har vi dette – som vil holde noe skjult. Som vil tildekke det vi vet vi ikke skulle gjort. Som hvisker det som ikke tåler å sies høyt.

Elevstevne 2018 Det er med glede vi ønsker våre jubilanter velkommen til elevstevne 2.–4. mars! I år ønsker vi spesielt velkommen 5-årsjubilanter (2012–13), 10-årsjubilanter (2007–08), 20-årsjubilanter (1997–98), 25-årsjubilanter (1992–93) og 30-årsjubilanter (1987–88). Under finnes programmet for året stevne. Vi sender ut brosjyrer til alle jubilanter med mer informasjon i løpet av november. Hvis du ikke har mottatt brosjyre før jul, gi gjerne beskjed slik at vi får sendt det til deg.

PROGRAM Fredag 2. mars Kl. 17.00 Innkvartering Kl. 19.00 Kveldsmat Kl. 20.00 Møte Lørdag 3. mars Kl. 09.00 Frokost Kl. 10.00 Formiddagsmøte Kl. 14.30 Grøt Kl. 16.00 Kullsamlinger Kl. 19.00 Festkveld for jubilanter

Men: Du og jeg er kalt ut av mørket, til å leve i lyset.

Til å komme fram for ham med alt, også det vi skammer oss over, som vi skulle ønske ingen visste om.

Er det noe i ditt liv du forsøker å skjule for Gud – og kanskje for mennesker, som ikke tåler dagens lys? Da er du i fare.

Synden i seg selv er ikke ditt store problem. Men at du holder synden i mørket. Kommer den derimot i lyset og blir erkjent, renses du. I lyset fordufter synden som morgendis forsvinner ved soloppgang.

(Jes 44:22) Ja – lever du med alt i ditt liv i lyset, er du i en kontinuerlig og fullstendig renselse for all synd. (1. Joh 1:7) Jesus kom til verden som selve Lyset. Men mennesket elsker å leve i mørket med sitt liv fordi det gjør det onde. «For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til å lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.» (Joh 3:20) Derfor: Frykt – og fly – mørket! For som eventyret forteller at trollet sprekker i sola, mister også synden makt over deg når du er i lyset.

Endre Stene

Velkommen inn i lyset! Det er godt å være der!

Glimt fra internatleder og kjøkkenleder Vi ønsker at Fjellheim skal være et godt hjem for våre elever. De bor jo et helt år her på bibelskolen og da er det en del faktorer som kan bli viktige for om de trives eller ikke. I personalet har vi to personer som sammen med ettåringene våre, jobber spesielt med at elevene skal ha det godt det året de er her hos oss.

Dette er internatleder Kirsti og kjøkkenleder Anne Christine. Vi spurte dem følgende spørsmål: Hva gjør du for at elevene skal oppleve Fjellheim som et hjem?

Kirsti: «Jeg prøver så godt jeg kan å holde det rent og pent slik at det blir hjemmekoselig for elevene. Ellers passer jeg på de som er syke at de har det bra. Samtidig prøver jeg også å være tilgjengelig for elevene dersom de ønsker å prate om noe. Jeg jobber også for å bidra til trivsel i elevflokken med å være den jeg er.»

Anne Christine: «Jeg har ansvaret for å lage en variert og spennende middagsmeny. Jeg baker også brød og prøver å overraske elevene med gode lunsjer. Nå når mørketiden nærmer seg prøver vi å lage det ekstra koselig innendørs med både fin pynt og god mat.»

Fra venstre: Internatleder Kirsti Tværåli og kjøkkenleder Anne Christine Lund Dahlberg

Søndag 4. mars Kl. 09.00–10.00 Flexi-frokost Kl. 11.00 Møte med Fjellheim Misjonsforsamling Kl. 13.30 Avslutningsmiddag

3

VÅRT HJEM, FJELLHEIM

Ordet «heim» er en del av navnet på bibelskolen her i Tromsø, Fjellheim. Det er også et ord som beskriver hva skolen ø sted eller ikke. Noen ganger kan vi ikke sette helt fingeren på hva det er. På Fjellheim tror vi likevel det er noen grep vi

STUA Ethvert hjem med respekt for seg selv har ei stue som det sosiale sentrum. Så også på Fjellheim. I nyoppussede omgivelser i behagelige farger kan man slenge seg ned i en av sofagruppene og lese aviser, spille brettspill, strikke, pusle eller få seg en god prat. Ettersom stua og matsalen egentlig er ett rom, er veien kort mellom matbordet og kaffekosen.

HØY SOKKEF

MAT I matsalen på Fjellheim fyller man alltid opp ett bord før man starter på et nytt. Det gir gode anledninger til å slå av en prat med stadig nye fjes. Og måltidene er viktige!

Kjøkkenleder på Fjellheim har fokus på sunn, variert og, ikke minst, smakfull kost – noe elevene pleier å være enig i! Og så skal helgene være litt annerledes. Da står rundstykker, juice, egg og nugatti på frokostmenyen!

Som i de fleste norske hjem sk men i motsetning til de aller fl uker uten å måtte ta dem på i elevene kan nemlig både sove gå på møter og være sosial ut og vind. Da blir sokkefaktoren er en positiv ting, kan nok disk hjemmekoselig stemning kan

KAFFEMASKIN Når morgenen kommer litt for tidlig, når vinterkulden biter litt ekstra, eller når kosebehovet melder seg – kaffemaskinen på Fjellheim er stadig i bruk! Her er det gratis kaffe og kakao for både elever, ansatte og besøkende.

4

Av Maria Hellestøl Reyes

ønsker å være for elevene det året de er her. Det er mange faktorer som spiller inn på hvorvidt vi føler oss hjemme et kan ta for å øke hjem-følelsen til elevene.

AKTIVITETSTING Strikketøy og kaffekopp på stua er vel og bra, men på Fjellheim vet vi at dette ikke er helt midt i blinken for alle. Vi ønsker derfor å kunne være et hjem hvor elever med ulike aktivitetsbehov kan få utfolde seg. I kjelleren finner du derfor både treningsrom og TV-stue, på hemsen står et bordtennisbord, i klasserommet har vi piano og andre instrumenter, på biblioteket er hyllene fulle av bøker og ute bygges det i skrivende stund en gapahuk.

HUSLIGE PLIKTER

FAKTOR

kal skoene av i yttergangen, fleste hjem, kan man gå flere igjen… Størstedelen av e, spise, gå på skole, trene, ten å måtte ta turen ut i vær n høy! Hvorvidt dette egentlig kuteres. Men raggsokker og n da umulig være negativt?!

Som i de fleste hjem, må man også på Fjellheim ta i et tak med huslige oppgaver. Elevene bidrar både med oppvask og annen vask, i tillegg til at de selv lager kveldsmat til sine medelever. Noen elever synes nok vaskeoppgavene er litt kjipe, mens andre synes det er deilig å få gjøre litt nytte for seg! Og når grytene skrubbes er ofte både musikken og stemninga høy!

FELLESSKAP Den aller viktigste faktoren for at Fjellheim føles som en heim, ligger ikke i bygninger og ting, men i fellesskapet, både fellesskapet mellom elevene og mellom elever og ansatte. Gjennom dype samtaler, latter og smil, tause frokoster og over en åpen bibel skapes livslange vennskap og et unikt fellesskap. Og selv om ikke alle blir like godt kjent med alle, er det likevel ett fellesskap. Stadig vekk annonseres det med aktiviteter som hvem som helst kan slenge seg med på.

5

Et møte med Nord-Norge I løpet av et år på Fjellheim får man oppleve mye, og for mange er dette opplevelser helt utenom det vanlige.

Vi «søringer» utgjør en ganske stor prosentandel av skolen, og Nord-Norge er for oss noe eksotisk og kanskje til og med helt fremmed. Derfor er det så verdifullt å få reise rundt i landsdelen, og oppleve natur, kultur, kristenliv, ja, til og med andre språk.

Den nordnorske naturen er et kapittel for seg selv.

Med skarpeggede fjell, vakker kyst og langstrakte vidder, er både variasjonen og den slående skjønn­ heten i skaperverket godt representert. Mange av elevene på Fjellheim setter stor pris på dette, og det er ikke få fjellturer som arrangeres i løpet av et år. Heller er det ikke så sjelden man kan høre frydefulle utbrudd av fascinasjon og beundring, når nordlyset leker seg i flotte farger, og brer seg ut over himmelen som lange slør. Så har vi jo mørketida og midnattssola, som begge er eksotiske fenomener om man har vokst opp under polarsirkelen. Begge har sin egen sjarm, og når sola ikke skinner døgnet rundt, gjør som oftest stearinlysene det.

Kulturen i Nord-Norge kan egentlig ikke nevnes i entall, for i denne store landsdelen finnes mange forskjellige varianter av kultur. Det har nok mye å gjøre med at stedene ligger spredt. Sissel Hauge er elev på bibelskolen i år, og jeg spør henne hva som har gjort inntrykk på reise i nord. «Det har gjort inntrykk hvor store avstander det er her,» sier hun smilende. «Og bygdene er små.» Det som kanskje gjør et spesielt inntrykk for mange, er å møte den samiske kulturen. Får man være med

6

på for eksempel leirer, møter og gudstjenester i samiske områder, får man virkelig oppdage kulturen til urfolket vårt. Det tror jeg er viktig for forståelse, siden de fleste av oss kan lite om samisk kultur fra før. Når man kommer til Sápmi – på norsk kalt Sameland – er det nesten som å komme til et nytt land. Her er samisk morsmålet til de fleste, ungdommene driver med lassokasting på fritida og folk kommer i kirka kledd i sine vakre, fargerike kofter. Her har man god tid, og siden reindriftssamene fra gammelt av har fulgt reinen og naturen, ikke klokka, skjer ting når de skjer fremfor på eksakte klokkeslett.

Også kristenlivet varierer fra sted til sted, og det er berikende å sette seg inn i hvordan mange av våre kristne søsken praktiserer sin tro. På reise i NordNorge får man besøke forskjellige sammenhenger, og det er flott når man kan møte hverandre med gjensidig respekt og forståelse, og når man er villig til å lytte og lære av hverandre. Noe jeg, som kommer fra bibelbeltet på Vestlandet, har fått erfare er hvor lite selvsagt det er å ha et stort kristent nettverk rundt seg. Det samme sier Sissel, som kommer fra Vormedal i Rogaland. «Det ser ut til

at det alltid er noen ildsjeler, for de trengs virkelig i slike små fellesskap,» sier hun. Mange steder i Nord-Norge har veldig få kristne, og det betyr mye med besøk av andre kristne. «Når man kommer setter de ofte stor pris på det, og spesielt at det kommer ungdommer,» sier Kamilla Simsø, som også er elev ved Fjellheim bibelskole i år. Hun kommer fra Neverdal i Nordland, og har gått på Drottningborg videregående skole på Sørlandet. Hun forteller at kristenlivet i Nord-Norge er noe helt annet enn i sør, hvor det finnes mange kristne. Flere av stedene vi har holdt møter har det kommet bare noen få personer, men vi vet at om det bare er én som kommer, betyr fortsatt møtet like mye. Det sier Jesus klart og tydelig i Matt 18,20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Det er mye å lære ved å reise i den nordligste landsdelen vår. Mye ukjent, mye nytt og mye fascinerende. Derfor vil jeg anbefale alle som får muligheten til å få seg et lite innblikk i hva denne landsdelen har å by på!

Camilla Namsvatn Haukland

Aktuell vegleiing Eit kristenmenneske sitt kall I Ef 2:1-10 vert den nære samanhengen mellom frelse av nåde og eit liv i teneste tydeleggjort.

Fyrst understreker Paulus korleis våre gjerningar ikkje kan gjeva oss noko forteneste for Guds ansikt. Det er berre av nåde at eit menneske vert frelst. Ved trua på Jesus Kristus vert Hans fullkomne frelse gjeve som ei gåve til mennesket som i utgangspunktet var dødt grunna sine misgjerningar. Ved tru er eit menneske i Kristus, og det er i Kristus at eit menneske kan stå for Guds andlet heilagt og utan feil (1:4). Dette er den tilstanden ein sann kristen får leva i. Det er den sanninga eg skal få vakna opp til og gå til ro om kvelden i. Jesus Kristus har ordna min sak.

Kva då med mine gjerningar? Har ikkje dei noko rolle? Jo, det har dei, men ikkje når det gjeld å motta frelsesgåva. Deira rolle er at dei er ein kristen sitt kall. Paulus understreker korleis atterfødinga av eit menneske er ein fødsel til gode gjerningar. Den som har sin sak i orden med Gud, er kalla til å vandra gjennom livet her på jorda i gode gjerningar som Gud har lagt ferdige. Slik er det også for den kristne i dag.

I denne samanhengen kan den lutherske kallsetikken vera nyttig å merka seg. Gjennom livsvandringa vert eit menneske sett inn i ulike relasjonar. Ein kan for eksempel vera born, student, arbeidstakar, ektefelle, forelder, besteforelder, frivillig på gjenbruksbutikken, nabo, innbyggjar i ein kommune, statsborgar, forsamlingsmedlem eller bebuar på ein sjukeheim. Det er i dei relasjonane ein til eikvar

tid står i at eit kristent menneske sitt kall er til å gjera det gode. Men kvifor gjera godt? Fordi eins neste treng det og fordi Gud vil det. Dette lyset kastar ein himmelsk glans over kvardagen.

Den heimeverande mora som vaskar hus og skifter bleier på sine skrikande born, tener Gud gjennom å gjera det gode mot sin familie.

Rekneskapsføraren som sit på kontoret og posterer bilag, tener Gud gjennom å gjera ein god jobb som er til hjelp for klienten. Innbyggjaren som engasjerer seg i lokalsamfunnet for å betra levevilkåra til sine medmenneske, skal få sjå at dette er godt i Guds augo. I dette lyset er ikkje kvardagsoppgåvene eit naudsynt vonde. Det er tvert i mot i desse grå kvardagsoppgåvene at me kan få vandra i teneste for Gud som frelser menneske av nåde, ved tru på Jesus.

Ingvald André Kårbø

GLIMT FRA HVERDAGEN Mellomvegen 96, 9006 Tromsø Telefon: 77755560 E-post: post@fjellheimbibelskole.no Internett: www.fjellheimbibelskole.no Gaver til skolen: 0520 60 81343 Rektor: Ingvald André Kårbø Lærere: Thor Fremmegård, Hanna Nilsen, Per Inge Belt, Jørgen Storvoll og Endre Stene Adm.leder: Marit Gundersen Kjøkkenleder: Anne Christine Lund Dahlberg Internatleder: Kirsti Tværåli Vaktmester: Eivind Gagnat Kontormedarbeider: Maria Hellestøl Reyes Ettåringer: Camilla Namsvatn Haukland, Ottar Birkeland og Helena Vallgren FJELLHEIM KURS- OG MISJONSSENTER Telefon: 479 13 125 Internett: www.mellomvegen96.no Gaver til misjonssenteret: 3000 26 86712 Ansatte: Ingvald André Kårbø, Marit Gundersen, Kirsti Tværåli og Per Inge Belt Ansvar for: Kortkursdrift, Nord-Norge-team og utleie av lokaler FJELLHEIMNYTT, kontaktorgan for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, kommer ut 4 ganger pr. år.

Redaktør: Ingvald André Kårbø Frivillig kontingent

RETURADRESSE: Fjellheim Bibelskole, Mellomveien 96, 9006 Tromsø

Eivind Gagnat har tatt de fleste bildene, årets elever har tatt resten.

Skolebesøk på Vestlandet

Miljømerket trykksak 2041 0711, 90057 Wera as

Første uken i november dro Per Inge Belt sammen med noen elever til Framnes, Kongshaug og Sygna for å ha møter og reklamere for Fjellheim. Sondre Bø fra Bibel og Formidlingsklassen var med og talte. På alle skolene var det stort oppmøte på de møtene vi arrangerte og vi fikk bli kjent med mange aktuelle fremtidige elever. Det gledelige på denne turen var å oppleve hvor mange som faktisk vurderer bibelskole etter endt skolegang. Ekstra gledelig er det å vite at mange ønsker å ha et år med fokus på å lære mer om det som står i Bibelen og dermed setter Fjellheim høyt på ønskelisten. Utover året skal vi også innom flere andre NLM-vgs-skoler. Kjenner du noen aktuelle elever? Tips de om oss!

SØK NÅ!

Første opptak: 1. februar 2018

Kortkurs 2018 UKE 6

2018 Uke 6

TEMA

Hosea og kjærlighetens Gud

Lærere: Leif Nummela, Endre Stene og Johnny Vågen Temaer: Reformasjonens «solas», Hosea og kjærlighetens Gud, 1. Peters brev

UKE 7 Lærere: Thor Fremmegård, Hanna Nilsen og Torgeir Skrunes Temaer: Kong David, Velsignelser gjennom livet, Jesus gjennom Bibelen

UKE 9 Lærere: Sverre Bøe, Lars Stensland og Ingvald André Kårbø Temaer: Johannes Åpenbaring – også et misjonsskrift?, dåp og nattverd, Ruts bok

TEMA

Reformasjonens "solas"

TEMA

2018 Uke 7

TEMA

TEMA

TEMA

Kong David

Velsignelser gjennom livet

Jesus gjennom Bibelen

TEMA

TEMA

TEMA

Hva kan vi lære av kirkens historie?

For jøde først - Israels plass i Guds frelseshistorie

12.-16. februar TEMA

UKE 8 Lærere: Ingvald André Kårbø, Vegard Soltveit og Thor Fremmegård Temaer: Hva kan vi lære av kirkens historie?, For jøde først – Israels plass i Guds Frelseshistorie, Fra sjelesorgens rom.

TEMA

1. Peters brev

5.-9. februar

2018 Uke 8 19.-23. februar

TEMA

For mer info og påmelding: Mellomvegen96.no/kortkurs Påmelding skjer på nettsiden vår, på tlf. 77755560 eller på epost post@fjellheimbibelskole.no

2018 Uke 9

TEMA

TEMA

TEMA

26. februar - 2. mars

Johannes Åpenbaring - også et misjonsskrift?

Dåp og nattverd

Ruts bok

TEMA