Ibsenforbundet i Skien – 70 års kontinuerlig kulturarbeid

Ibsenforbundet i Skien – 70 års kontinuerlig kulturarbeid

Av Georg O. Pöyhönen

I disse dager markerer Ibsenforbundet i Skien 70 års sammen­ hengende kulturarbeid. 70 år uten avbrudd fra 1948 til 2018.

Det er en viktig begivenhet å markere. Det er et åpent spørsmål hva det er som gjør at flere generasjoner velger å stå på rundt den samme ideen. Det må jo bety at man har opplevd det viktig å arbeide for å fremme den arven Skien forvalter.

1948 – 1975 Ivaretakelse av Ibsen-arven i Skien Ibsenforbundet startet sin virksomhet høsten 1948. Da gikk ildsjeler i Skien som hadde stor Ibsen-interesse, blant dem prost Halvdan W. Freihow og lektor Einar Østvedt, i front for å fremme Ibsen-arbeidet i byen.

Etter stiftelsen av Ibsenforbundet gikk man umiddelbart i gang med å bevare Ibsen-minner i Skien som gården på Venstøp og huset i Snipetorp. I tillegg ble det satset på å skaffe til veie det som var mulig av Ibsens og Ibsen-familiens personlige ting. Deretter fulgte Ibsenforskning basert på kilder fra Ibsens liv, produksjon av Ibsen årbøker med bidrag fra landets ledende Ibsen-forskere. I tillegg kom plassering av en Ibsen-statue i Ibsenparken laget av Dyre Vaa.

I disse årene handlet det mye om Ibsenforbundets andre leder, Einar Østvedt.

Uten hans glød, faglige interesse og helt spesielle engasjement, er det lite trolig at Ibsenforbundet hadde fått den starten det fikk. Østvedt brukte mye tid på Ibsen og Skien. Han skrev en rekke Ibsenbøker som pekte på viktige perspektiver på Ibsen som det senere har blitt arbeidet videre med i Ibsenforskningen. Samtidig nedla han betydelig innsats for å fremme Skiens historie fra middelalderen og frem til moderne tid. Sammen med byens politikere og administrasjon løftet han og Ibsenforbundet Skien til en Ibsen-by.

1948 – 1975 Kulturkampen for Skiens Ibsen-arv Disse første tyve årene står igjen som verdifulle på alle vis for Ibsenforbundet. Dog oppstod det uenighet med politikerne i flere saker.

Det ble viktig å sikre Venstøp som Ibsen-arv. Venstøp ble heldigvis reddet takket være nitidig arbeid fra Ibsenforbundet og stor generøsitet fra godseier Løvenskiold og hans familie som kjøpte og påtok seg restaureringen av gården Venstøp.

Likeledes var det brytninger om Ibsenhuset på 1970-tallet. Ikke alle var enige om en slik satsing i Skien. Noen mente bygget ville ha liten betydning for folk flest.

1975 – 1980 Kulturpolitisk dreining i Ibsen-arbeidet i Skien Siste del av 1970 årene var Ibsenforbundet fortsatt ledet av Einar Østvedt. Noen endringer hadde skjedd underveis. Næringslivet i Skien hadde støttet godt opp om Ibsenforbundets utgivelser, men etter hvert ble det for kostbart å utgi Ibsen-årbøkene. Ved inngangen til 1960 årene ble utgivelsene overtatt av Universitetet i Oslo under ledelse av professor Daniel Håkonsen. Einar Østvedt ble med videre som en del av redaksjonen.

I Østvedts siste leveår ønsket Skien kommunes administrasjon og politikere etter hvert mer grep om Ibsen-satsningen. Man var takknemlige for alt Ibsenforbundet og Østvedt hadde gjort siden starten i 1948.

Fra 1980 har Ibsenforbundet vært med videre i samarbeid med andre aktører rundt Ibsen-arbeidet, som Skiens kulturadministrasjon, Telemark Museum, Skien bibliotek og Telemark teater/Teater Ibsen.

1980 – 1998 Veien videre - Holand, Gangdal, Haakonsen og Hobæk Etter at Einar Østvedt gikk bort fortsatte Ibsenforbundet med nye ledere og nye styrer. Den store innsatsen så langt resulterte i at Ibsenforbundet hadde funnet sin plass i Skien og Ibsen-arbeidet.

Under forbundets tredje leder og mangeårige styremedlem Johan E. Holand og hans styre deltok man i planlegging og gjennomføring av ulike arrangementer sammen med øvrige kulturaktører i Skien.

Holand var redaktør i lokalavisa Varden.

Holand videreførte tradisjonen etter Østvedt med skriftlige arbeider. Fra hans hånd kom blant annet Ibsenforbundets jubileumsskrifter etter 40 og 50 års drift.

Inn i 1990 årene hadde Ibsenforbundet flere ledere, blant annet Inge Gangdal, Ronald Haakonsen og Hege M. Hobæk. I perioden 1987 til 1998 var Holand fortsatt aktiv som skribent, og skrev blant annet en bok om Ibsenforbundets første leder Einar Østvedt i Skiens Byminner-serie.

Utfordringer i denne perioden var blant annet om Ibsens møbler skulle oppbevares i Skien. Ellers ble det i denne perioden satt et fokus på Ibsen interessen i USA ved å gi ut et hefte om emnet.

1998 – 2013 Ny giv – Nina Melfald I 1998 overtok Nina Melfald lederrollen i Ibsenforbundet etter flere aktive år i styret. Hun hadde yrkesbakgrunn fra helsevesenet, hadde vært aktivt med i byens politiske liv og bidro i likhet med Østvedt, aktivt på de arenaer i Skien som fremmet kulturlivet og Skiens historie. Samtidig var hun aktiv skribent i begge lokalaviser. I denne perioden gikk det nesten ikke en dag, uten at Ibsenforbundets navn var i avisene og bidro til ulike vinklinger og perspektiver på Ibsen-arbeidet i Skien.

I Nina Melfalds periode ble det debatt rundt Ibsenarvens ivaretakelse. Det ble rettet nytt fokus på Ibsen-minnene i Skien.

Her nevnes Ibsen-trappen med Ibsen-sitater fra Skien sentrum og opp til Telemark Museum.

Trappen står der i dag og holdes ved like av Skien kommune i samarbeid med Ibsenforbundet.

Viktig er også arbeidet som er lagt ned for å tilbakeføre og rehabilitere Marichen og Knud Ibsens gravsteder på Lie kirkegård i Skien. I dag med betydelig innsats fra Nina Melfald, har Skien fått verdige og fine gravminner og park hvor Ibsen familien er behørig markert.

I denne perioden ga Ibsenforbundet 2 byster av Henrik Ibsen til Skien by, en laget av Peer Ung som står i Skien Rådhus og den andre laget av Håkon Anton Fagerås som står nederst i Snipetorp.

Nina Melfald har bidratt til at Skiens Ibsen-kulturfestivaler ble etablert og pågikk sammenhengende i 14 år. Hun har også siden vært en aktiv støtte og inspirator for de som skulle drive Ibsenforbundets arbeid videre. Nina Melfald er fortsatt aktiv og er nå en del av Ibsenforbundets styre – til stor nytte og glede for Ibsenforbundet.

2013 – 2018 Videreføring og nytt fokus – Riis, Kolberg og Pöyhönen I etterkant av Nina Melfalds periode som Ibsenforbundets leder, hadde forbundet to ledere av kortere varighet, samt undertegnede som var forbundets leder til 2018. I dagens kulturlandskap, går alt hurtig. Kulturtilbudene leses på nett.

Ibsenforbundet kommuniserer derfor nå med medlemmene via e-post. Informasjon om forbundets drift og tilbud oppdateres fortløpende på Facebook.

Ellers har det vært en sentral oppgave for Ibsenforbundet å finne sin rolle og tydeliggjøre den i forhold til andre kulturaktører i Skien som arbeider med Ibsen. Dialog har kommet i stand, gode samtaler om samspill og hvordan dette skal og bør foregå. I dag er Ibsenforbundet med i et Ibsen-nettverk sammen med øvrige Ibsenaktører i Skien. Et forum hvor det utveksles planer og inngås samarbeid rundt Ibsen-relaterte ting. Det er en form som har vist seg fruktbar.

I denne perioden har det vært rettet oppmerksomhet mot Ibsen i et Telemarksperspektiv. Det har lenge vært kjent at Ibsen skal ha malt på Dalen i Telemark under en reise i 1840 årene. På 1990 tallet kom det et større arbeid fra Midt-Telemark med fokus på Ibsen-familiens slektslinjer i områdene rundt Ulefoss. Fra 2014 har dette temaet blitt jobbet videre med. Ibsenforbundet har støttet arbeidet.

Ibsenforbundets lesesirkel ble etablert i 2017.

2018 Nye 70 år?

Motivet for 70 års kontinuerlig Ibsen arbeid handler selvfølgelig om Ibsen selv. En dikter som kan vekke vår tenkning og refleksjon og som det er alles ansvar å videreformidle til nye generasjoner.

Ibsenforbundet vil fortsette arbeidet med å fremme interessen for Ibsen og hans verk innenfor sine rammer og den nisjen i dette landskapet som Ibsenforbundet har. Det store ønsket nå som nytt Ibsen-bibliotek kommer på plass i Skien, er å aktivt bidra til at Skien kan innta en tydelig rolle i Ibsen-arbeidet i Skien.

Er det realistisk av Skien på sikt å ta opp igjen planene om Ibsen-studier og dramatiker-studier i Ibsen hjemby? Er det mulig på sikt igjen å arrangere årlige Ibsen-kulturfestivaler?

Takk fra Ibsenforbundet Helt til slutt ønsker Ibsenforbundet i Skien å rette en takk til mange. Det fører for langt å ramse opp alle navn etter 70 års samarbeid, men det er viktig å påpeke at uten forbundets mange samarbeidspartnere og aktive medlemmer, hadde disse 70 årene med kulturarbeid i frivillighet ikke vært mulig. Sammen har vi bidratt til å holde Ibsen levende. Det gjelder alle Skiens kulturinstitusjoner i perioden, politikere, samtlige mennesker i de profesjonelle forskningsmiljøene som har arbeidet med oss, til alle Ibsenforbundets medlemmer og ellers alle som har bidratt. En stor takk til dere alle! Uten denne viljen og entusiasmen hadde Ibsenforbundets arbeid aldri kunnet skje!

BLI MEDLEM! Kr 250 enkeltmedlemmer • kr 300 familier/bedrifter Innbetaling til konto 2610 23 14939

Følg oss på Facebook!