Tidens Tale 2016 4 by Widar Ursett

PTEMBER

NR. 04 / SE

EN HELLIG PAKT MED GUD Gud har en gammel pakt og en ny pakt. Hva er forskjellen?

PROFETIER:

FRELSEN:

KRISTENLIVET:

Profeten Daniel – Kapittel 1:8-21

Den evige straff Del 1 av 2

Skyldfølelse

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

2016

LEDER

Ingen prisstigning Tekst: Widar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

ar du lagt merke til at bensinprisen har gått opp? Og ikke bare det, men brød og klær har også blitt dyrere, for ikke å snakke om hus og biler. For bare 20 år siden var alt dette langt billigere enn det er i dag. Mange andre ting har også blitt dyrere. Og når jeg ser meg rundt må jeg faktisk innse at alt har blitt dyrere de siste 20 årene. Om det skyldes at produksjonsutgiftene har steget eller at etterspørselen har økt, skal jeg ikke filosofere mye over her. Det er vel egentlig heller ikke mitt poeng. Hvis man etter 20 år blir opprørt over at prisene har steget, er vel det en større sensasjon enn prisstigningen i seg selv. Men hvorfor blir ting dyrere? Gull er såpass sjeldent at det burde ha en stabil verdi, men det har det ikke. Hvis alt gullet i verden plutselig ble lagt ut for salg i morgen, ville prisene bli lavere enn om markedet bare fortsetter som vanlig. Så hvor tilgjengelig en vare er i forhold til etterspørselen er med på å bestemme hvor dyr den blir. Fordi konjunkturer

svinger, danser prisene med. Sånn er det med alt. Som selges og kjøpes. I tillegg er all valuta avhengig av at vi har tillit til den. Dersom vi mister tilliten til en valuta, bruker vi den ikke. Hele aksjemarkedet bygger på at noen har såpass tro og tillit til den ressursen de vil investere i at de faktisk verdsetter den i pengebeløp. Så i tillegg til tilbud og etterspørsel, og i tillegg til konjunkturer, er tillit til valutaen avgjørende for hvor mye av den vi vil bruke på en vare. Dessuten verdsetter vi arbeidskraften vår langt høyere i dag enn vi gjorde før. Verdien av vår arbeidskraft og vår tid oppjusteres faktisk hvert år, noe som fører til prisøkning på ting vi produserer. Ok, jeg kunne muligens famle meg videre inn i min amatørfilosofering rundt markedsøkonomi, men la meg stanse her før jeg kjører meg helt fast. Grunnen til at jeg sier alt dette er for å påpeke at det faktisk er en ting som ikke har økt i pris de siste 20 årene. Eller noensinne. Og kommer heller ikke til å bli dyrere i framtiden. Garantert. Det er fordi dette allerede i utgangspunktet er så dyrt at ingen har råd til det. Det er priset langt utover hva markedet er i stand til å betale. Selv om hele verden var full av rikinger som Bill Gates er dette så dyrt at selv ikke en samlet verden er i stand til å betale. Hva det er? Evig liv.

Eventyrhistorier og «gale» forskere har jaktet på ungdomskilden i uminnelige tider, men det er faktisk en ekte greie. Det er noe Gud tilbyr. Da han ga sin eneste sønn til å dø for våre synder gjorde han frelsen tilgjengelig for alle. Som skaper og livgiver, garanterer han at prisen ikke vil øke, for den ultimate «prisen» har han selv allerede gitt. Fordi du ikke kan skaffe deg evig liv selv, har Gud sagt at du kan få det av ham helt gratis. Her er det hverken etterspørsel, tillit eller konjunkturer som avgjør prisen. Guds stabile og uforanderlige nåde har fastsatt den for evig tid. Men selv om frelsen er gratis, vil den likevel koste deg noe. Den vil koste deg dine synder. Du må forsake Djevelen og alt hans verk – og vende deg bort fra dine synder. Ja, du hørte det rett. Selvsagt er dette et dilemma fordi mange av oss elsker syndene våre og gir dem nødig opp. Andre ser ikke på seg selv som syndere og vet ikke hva de skal be om tilgivelse for. Frelsen er altså nær og tilgjengelig for alle og enhver, men på betingelse av at vi bekjenner våre synder og omvender oss, og følger Jesus. Siden det i seg selv er krevende nok, vil Den Hellige Ånd være nær med sin kraft hos alle som søker Gud av hele sitt hjerte. Guds økonomi går heldigvis langt utenpå markedsøkonomien.

NR.04 /SEPTEMBER 2016

Tidens Tale er Adventistkirkens misjonsblad. Vi plasserer oss i markedet for kristne livssynsmagasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forholde seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by mennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted. Utgitt av Syvenndedags Adventistkirken Bestill abbonement på post@tidenstale.no Tidens Tale kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt med posten koster bladet, i Norge, NOK 169 årlig forskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK 186 og i verden ellers NOK 203. Enkeltnummer koster NOK 35. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner. Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen Redaktør: Widar Ursett Layout og produksion: Mediegruppen as Redaksjon: Tidens Tale Postboks 124 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 83 Faks: 32 16 16 71 E-post: post@tidenstale.no Giro: 3000 30 32600 Forsidefoto: iStock Trykk og innbinding: Øko-tryk, Skjern, Danmark

MG 6768

Medlem av

side 2 / tidens tale / september 2016

06 12 NR. 04

SEPTEMBER 2016

Hva sier Bibelen om: Bibelen

Himmelsk Logikk

#Cycle4education

«Global uke mot moderne slaveri» 13.-20. november 2016

Det tiende budet

Daniel kapittel 1:8-21

En Hellig pakt med Gud

Den evige straff – Del 1 av 2

Hva er en kristen? – Del 5 av 5

Skyldfølelse

For billig!

side 3

HVA SIER BIBELEN OM...

Bibelen Hvilket annet navn har Bibelen? «Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne» (Matteus 21:42). Har Bibelen flere navn? «Men han svarte: ‘Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det’» (Lukas 8:21). Hvordan ble Bibelen til? «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd» (2 Timoteus 3:16). Hvem drev de som talte for Gud? «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Peter 1:21). Hvilket eksempel gir Peter på dette? «’Mine søsken’, sa han, ‘det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den hellige ånd lot David si om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus’» (Apostlenes gjerninger 1:16). Hva sa David selv om dette? «Herrens ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge» (2 Samuel 23:2). Hvem talte derfor gjennom disse menneskene? «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene» (Hebreerne 1:1). I hvilken hensikt ble Bibelen skrevet? «Og alt som før er skrevet, er skrevet for at

side 4 / tidens tale / september 2016

vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir» (Romerne 15:4). Hva er hele Bibelen nyttig til? «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd» (2 Timoteus 3:16). Hva var Guds hensikt med å gi oss Bibelen? «så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning» (2 Timoteus 3:17). Hvordan verdsatte Job Guds ord? «Jeg brøt ikke budene fra hans lepper, ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre» (Job 23:12). Hva ga Jesus som bevis på at han var Messias? «Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Lukas 24:27). Hvilke tre deler av Bibelen utgjorde ifølge Jesus Det gamle testamente? «Så sa han til dem: ‘Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene’» (Lukas 24:44). Hva kan Gud ifølge sitt vesen ikke gjøre? «og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av» (Titus 1:2). Hva kalles Gud i Bibelen? «Klippen, fullkomment er hans verk, for hans

veier er alltid de rette. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettskaffen er han» (5 Mosebok 32:4). Hva må derfor hans ord være? «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Johannes 17:17). Hva vil Gud at hans ord skal være for oss i denne mørke og syndige verden? «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Salmene 119:105). Hvor stort har Gud gjort sitt ord? «Du har gjort ditt navn og ditt ord større enn alt» (Salmene 138:2). Merk: Dette gjorde Gud ved å grunnfeste sine løfter på en ed, som han sverget ved seg selv (Hebreerne 6:13-14). På den måten satte han sitt navn og sin karakter i pant på at hans ord skal oppfylles. Hvor finner vi sann glede i livet? «Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til» (Salmene 119:54). Hvor lenge skal Guds ord bestå? «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig» (Jesaja 40:8). «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå» (Matteus 24:35).

TANKER OM TROEN

Himmelsk Logikk Det er lett å være enig med protestene til de som hadde jobbet så hardt. Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: iStock

n av de liknelsene som gjennom oppveksten plaget meg mest, er den om arbeiderne i vingården (Matteus 20:1-16). Det river langt inni rettferdighetssansen at de som har jobbet én time skal få like mye som de som har jobbet tolv. Slikt må jo bare oppmuntre til en snyltementalitet? Det er rett og slett ikke «rettferdig» … slik vi forstår rettferdighet. Vår rettferdighet er nemlig veldig matematisk og handler om balanse i regnskapet. Guds rettferdighet er heldigvis annerledes. Jesus fortalte liknelsen sin inn i en tid da livet var hardt og brutalt. En dagslønn var så vidt nok til å brødfø en familie om den ikke var for stor. De fleste var så fattige at de var helt avhengige av den dagslønnen. Dersom de ikke fikk den ville familien sulte. Noen var rike og eide land og jorder. De satt med all makten og kunne gjøre som de ville. Men de trengte også arbeidere. I Jesu fortelling møter vi en merkelig landeier. Det virker nesten som han er mer opptatt av å gi arbeidere arbeid enn av noe annet. Stadig er han ute og speider etter mennesker som ingen andre ville ha. En time før det er slutt finner han også noen og spør: «‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’,» svarte de. Og så de fikk arbeid. Og så er arbeidsdagen slutt og ALLE FÅR SAMME LØNN! De som har jobbet og slitt hele dagen synes det er blodig urettferdig og de protesterer. «De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil

gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’»

Dette er Jesu prosjekt. «Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde» (Johannes 1:16).

Bibelsk rettferdighet spør nemlig ikke: «Blir det balanse i regnskapet?» Bibelsk rettferdighet spør i stedet: «Hva skal til for at alle får det godt?» Arbeiderne som hadde jobbet hele dagen var opptatt av balanse. Arbeidsgiveren var opptatt av at så få familier som mulig sultet. Vår rettsfølelse er ofte opptatt av hvor lange straffer ulike forbrytelser skal ha. Det himmelske rettsvesen er opptatt av hva som skal til for å helbrede både forbryter og offer. Vårt rettsvesen er opptatt av å ivareta folks rettigheter. Det himmelske rettsvesen er mer opptatt av folks relasjoner. Vi tenker ofte straff. Himmelen tenker helbredelse. Og det er gode nyheter for oss, når vi roter det til. For det som ofte skal til for å bryte destruktive og ødeleggende mønstre og helbrede ødelagte mennesker og relasjoner er nettopp nåden. Og nåden er å få det vi ikke har fortjent … i overflod … slik at vi får overskudd til selv å gi nåde til andre.

side 5

i Adventistkirken

ri» «Global uke mot moderne slave 13.-20. november 2016 i Norge! nigheter 6 sammen med andre kirker og me 201 uke bal Glo re rke ma å til n me Velkom Foto: iStock

funnene i lere av de landsdekkende kirkesam e Global uke NKR gikk i 2014 inn for å arranger Sverige og fra on for rettferdighet, etter inspirasj r søkelys på sette ne kirke at er Finland[1]. Formålet tidig og slik sam og men sam a tem hets et globalt rettferdig rettfermer en id for bidrar til innsikt, inspirasjon og arbe Fem t». ighe tferd aret dig verden. I 2015 var temaet «Klim ngearra s felle og egne 32 lt tota kirkesamfunn deltok med menter. slaveri». Mer enn 27 milliTema for årets uke er «Moderne eller tvinges til prostitus true oner barn, menn og kvinner svilkår, til å selge sine lønn dige elen og sjon, tvangsarbeid ldater). organer eller delta i krig (barneso mest lukrative kriminelMenneskehandel er en av verdens i Norge. Eksperter også seg iller utsp le virksomheter. Den aendringer og økonovarsler at flyktningestrømmer, klim per inn i slavelignende miske nedgangstider fører nye grup vilkår. skapning og kan verken Mennesket er Guds ukrenkelige s minner oss om at det kjøpes, selges eller utnyttes. Jesu tid trenger kirkelige Vår e. nest er Ham selv vi møter i vår i hvert menneske bilde s Gud ner kjen fellesskap som aner ten og etterspørselen og som tør å snakke om grådighe det». Samtidig kan arke som opprettholder «menneskem kommer ut av fater nesk men slaveri bare overvinnes når er ivaretatt. ghet retti e gend nleg grun tigdom og får sine elig sammen med Slik henger kampen mot slaveri uløs al rettferdighet. sosi for id arbe internasjonal diakoni og til søndag 20. novemGlobal uke finner sted søndag 13. at man bygger på er ber 2016. Idéen bak Global uke

side 6 / tidens tale / september 2016

mpler på markering menighetenes faste aktiviteter. Ekse ses under kirkekaffen, av uka: Temaet blir bedt for, bely orsamlingen, og på konfirmant-, ungdoms- eller seni erson. Minimum for ursp ress en menigheten får besøk av ent i løpet av uka. ngem arra ett i inn aet å delta er å ta tem film- og samtalekveld, Har man kapasitet, kan det holdes , fotoutstilling anse konsert, tegne- eller skrivekonkurr le ressurser. loka re and med osv. – gjerne i samarbeid eller lite – alt Mye selv. ået sniv isjon amb Man bestemmer i 2015 www.globaluke.no/ teller! Se hva menigheter gjorde arrangement. med andre kirkesamVi oppfordrer dere til å gå sammen funn om markeringen av uka! ? NKR vil skaffe resHva bidrar Norges Kristne Råd med tene. Ressursighe men ke besø kan surspersoner som aluke.no. Her kan man materiell og tips kommer på glob kan formidle kontakt NKR også registrere egne aktiviteter. te til lokale arranstøt k omis økon til andre ressurser og yte onssamling for nøkkelpergementer. Vi arrangerer inspirasj menter under uka. soner og setter opp enkeltarrange uke – kirkene sammen Vi håper dere blir med på Global masjonen videre til infor spre dere ber og samtidig! Vi asjon og andre relederes menigheter, ungdomsorganis lige. vante grupper av ansatte og frivil Elin Sæverås tlf.: 23 For mer informasjon ta kontakt med r.no eller generalsekretær 08 13 25 /93 44 19 15, efs@nork planlegges en lignende Knut Refsdal, kre@norkr.no. Det . 2017 en høst uke med samme tema

Richard Havstein i tet, Heinz Fuchs og Walter Kreis.

#CYCLE

EDUCATION

Det er ikke første gang det arrangeres sponsorløp for ADRA i Norge, men dette var første gang at det ble arrangert et sponsorløp på sykkel for ADRA gjennom Europa. Tekst: Gry Haugen, ADRA Norge / Foto: Britt Celine Oldebråten, Gry Haugen

urløpet denne sommeren skulle egentlig gå fra Lillehammer til Kroatia, men endemålet ble endret til Ljubljana i Slovenia.

Hvem deltok? Deltagerne kom i alle former og fasonger, de fleste fra Tyskland og Sveits forteller Gry og Britt Celine fra ADRA. Noen få var innstilt på å sykle hver eneste mil hele ruten, mens andre fikk låne sykkel eller el-sykkel av arrangøren og syklet så mye de orket hver dag. Resten av tiden satt de på med følgebilen. Den løpende kommunikasjonen via WhatsApp viste at stemningen var på topp hele veien i de tre ukene løpet varte. Hvordan gikk det i Norge? I Norge stilte Lillehammer menighet med middag hjemme hos Bente Havstein før start den 18. juli. Gruppen fikk møte en av Norges beste syklister, Tobias Svendsen Foss som sammen med sin far, Alf Magne Foss, oppmuntret gruppen og delte med seg av gode råd til reisen. Tirsdag kveld serverte Larvik menighet en fantastisk buffet i sin vakre, nyoppussede kirke. Onsdag gikk ferden til Danmark, derfra videre gjennom Tyskland, Sveits, Østerrike og Slovenia. Imponerende!

Vår norske deltager, Richard Havstein, var fornøyd og sliten etter å ha syklet hele Norges-etappen, skjønt han nok gjerne ville fulgt gruppen videre. Han syntes det var hyggelig å bli kjent med de andre deltagerne. Selv hadde han samlet inn penger til ADRA gjennom ADRAs aksjonsside på internett. En annen av deltagerne fikk penger fra givere for hver kilometer hun syklet. En annen deltager, Heinz Fuchs, hadde mange sponsorer som fulgte ham hver dag med oppmuntrende «heiarop» på WhatsApp. Sponsorløp og bevisstgjøring – I tillegg til at deltagerne samler inn penger, har begivenheter som ADRA tour en symbolverdi og hjelper oss å sette fokus på vårt

arbeid for utdanning i mange av verdens fattigste land, sier Gry Haugen. Blant annet skrev lokalavisa på Lillehammer om begivenheten. Underveis har vi kontakt med mange mennesker som ellers ikke ville tenkt på ADRAs arbeid i sommer. Takk Igjen, tusen takk til våre støttespillere: Bente Havstein/Lillehammer menighet, Tyrifjord Videregående skole som bidro med overnatting, pastor Atle Haugen som lagde middag og frokost på Tyrifjord og til Larvik menighet for middag. Takk til Richard som sørget for Norges aktive bidrag. Neste gang blir kanskje du også med? Vi er i så fall interessert i å høre fra deg.

side 7

TROEN

DET TIENDE BUDET Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til (2 Mosebok 20:17). Tekst: Widar Ursett / Foto: iStock

side 8 / tidens tale / september 2016

ud har en egen evne til å uttrykke seg. Det er en kunst å si mye med få ord og De ti bud er et mesterstykke i så måte. I Norsk Bibel består budene av 281 ord men da Gud skrev dem på Sinai brukte han kun ti. Siden den gangen har mennesker skrevet i det uendelige for å lodde dybden i budene. De ti bud er utgangspunktet, inspirasjonskilde og grunnlaget for lovgivning i alle kristne land og stater. Overalt der mennesker lever reguleres folks adferd av regler som gjenspeiler tankegangen i Guds egen grunnlov. Når barn leker sammen produserer de regler for at samspillet skal fungere rettferdig. De er naturligvis ikke klar over det, men også deres umiddelbare behov for et oversiktlig og forutsigbart samfunn stammer fra Guds opprinnelige ti ord på Sinaifjellet. Betydningen av våre motiver Da Gud var ferdig med de ni første budene hadde han i grunn sagt det meste. Det tiende slår oss plutselig mellom øynene og oppleves umiddelbart som en invadering av vår rett til å bestemme over egne følelser. La gå at jeg ikke skal skade Gud ved å misbruke hans navn. La gå at jeg ikke skal skade andre mennesker ved å stjele, etc. Vi kan styre vår oppførsel så den ikke er sosialt ødeleggende. Men følelsene mine må jeg da kunne ha for meg selv? Jeg kan godt la være å drive hor med naboens unge, vakre kone. Men tankene mine skader ingen så jeg må da ha lov til å fantasere? Dette ene budet er annerledes enn noe bud du vil finne noe sted fordi det forlanger gode motiver for vår lovlydige opptreden. I Guds verdenssyn er ikke en god gjerning god før den springer ut av edle tanker og følelser. Vi bryter loven helt til vi holder den med glede. Derfor var det viktig for David å uttrykke kjærlighet til Guds ord: «Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker» (Salmene 119:47). «Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det» (Salmene 119:140). «Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble» (Salmene 119:165). «Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt» (Salmene 119:167). Jesus forstod hvilken betydning Gud tillegger menneskenes motiver. Derfor sa han også: «Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (Matteus 5:20). Det tiende budet skinner klart gjennom det Jesus sier her. De skriftlær-

er virksom i dere, så dere både vil og gjør de og fariseerne nøyde seg med bokstavtro det som er etter Guds gode vilje» (Filipperne lovlydighet, mens Jesus poengterte at det 2:13). Det må altså et mirakel til for å gjøre oss ikke var nok for frelsen. «Å elske Gud er å til bedre mennesker. Det er ikke noe vi klarer i holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge» egne krefter. Gud må virke i oss. Det må såle(1 Johannes 5:3). des et mirakel til for å holde det tiende budet slik det kreves. Men Gud vil plante det i våre Dette er det viktigste poenget med den nye hjerter dersom vi ber ham om det. Bibelen pakten Jesus innstiftet ved sin død. Hebreerer rik på løfter om bistand fra Gud: «Må han ne 10:16 gjør det klart at lojalitet og lydighet utruste dere med alt godt, så dere gjør hans må komme rett fra hjertet dersom vi skal bo i vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i Guds rike: «Dette er pakten jeg vil slutte med oss det som er godt i hans øyne. Ham være dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg ære i all evighet! Amen» (Hebreerne 13:21). vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» dem i deres sinn.» (Filipperne 4:13). Det tiende budet er altså ikke en misforståelDet tiende budet krever altså mye av oss, se eller et overtramp mot mine private tanker. men løftet om hjelp er innbakt i kravet. Derfor Gud uttrykte seg på denne måten med fullt kan vi være enige med David når han synger: overlegg fordi himmelen kan kun befolkes av «La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud de som tenker og føler i harmoni med Gud er rettferdige» (Salmene 119:172). Det er nærselv. Det tiende bud er ikke en trussel men en bruksanvisning for hvordan livet skal leves der mest ubegripelig at folk i fullt alvor påstår at vi ikke kan holde budene. Fornuften alene overGud bor. beviser oss om at en kjærlig Gud vil gi oss det vi trenger for å oppfylle hans lov. Men dersom Gud vil ha tankene våre, og følelsene. Han fornuften vår er det eneste som bekrefter vil med andre ord at vår lojalitet skal stikke dette kan vi forstå at noen tviler. Menneskelig så dypt at lydighet bare er et uttrykk for våre fornuft har jo ikke alltid vært til å stole på. innerste lengsler. Dette er nesten mer sosiaMen vi har i tillegg Guds eget ufeilbarlige ord. listisk enn kommunismen på sitt rødeste. Det Der menneskets skaper uttaler seg finnes det som imidlertid gjør en kristendom basert på ingen grunn til usikkerhet mer. «Å elske Gud er de ti bud til en realistisk proposisjon er at Gud å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge» gir den enkelte rett og anledning til å velge (1 Johannes 5:3). seg en annen herre enn ham. Vi får lov til å være våre egne herrer dersom vi vil. Det gikk ikke under Lenin. Gud gir oss gode motiver Det tiende budet krever en altomfattende og hjertevrengende lojalitet. Da Lenin forlangte lojalitet skalv en halv verden. Når Gud gjør det samme smiler jeg i oppriktig lettelse. Det har seg nemlig slik at Gud Det tiende budet er altså ikke en aldri krever noe av oss misforståelse eller et overtramp mot som han ikke setter oss i mine private tanker. Gud uttrykte seg stand til å gjennomføre. på denne måten med fullt overlegg Det betyr altså at løftet om fordi himmelen kan kun befolkes av hjelp ligger i hvert eneste de som tenker og føler i harmoni med bud han har gitt. Også det Gud selv. Det tiende bud er ikke en tiende. Vi er frie moralske vesener som ikke er prisgitt trussel men en bruksanvisning for indre lidenskaper og drifter. hvordan livet skal leves der Gud bor. Vi kan velge det gode livet. Vi kan velge nobelhet, edelhet og renhet hvis vi vil. Vi kan velge det gode fordi Gud har lovet å hjelpe oss. «For det er Gud som

side 9

PROFETIER

"Daniels Bok"

Daniel

kapittel 1:8-21 Daniel ville ikke spise det han fikk servert. Det har implikasjoner for oss i endetiden. Tekst: Kenneth Jørgensen / Foto: Colourbox

tter at Daniel og vennene kom til Babylon som krigsfanger fra Jerusalem ble de plassert i et indoktrineringsprogram som gikk ut på å få dem til å glemme deres gamle religion. Deres kunnskap skulle byttes ut med Babylons; deres religion skulle bli Babylons, og deres diett skulle «oppgraderes» til den nyeste viten. Det var en grov fornermelse å nekte å spise maten Nebukadnesar hadde bestemt at de nyankomne skulle spise. Nebukadnesars lov var Babylons lov. Daniel sjønte hva som foregikk og motsatte seg dette på en dannet og intelligent måte. Det at Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen han drakk (Daniel 1:8) illustrerer Daniels sterke tro på Guds ord og Jerusalems religion. I dag ville nok Daniel blitt vurdert som en sneversynt fanatiker og fundamentalist. Moderne kultur kolliderer noen ganger med Guds visdom og da er det bare en ting for Guds folk å gjøre: Vi må be slik Daniel bad, vi må be om å måtte slippe å gjøre oss urene (1:8).

side 10 / tidens tale / september 2016

I kampen mellom godt og ondt som har rast i tusener av år og som begynte før mennesket ble skapt, er Gud sterkere enn motstanderen Satan. De rettferdige reglene i kampen er satt av Gud og må respekteres av Satan, enten han vil det eller ikke. Guds motstander kan «hjelpe» de som hjelper ham og Gud kan hjelpe de han vil hjelpe, spesielt de som tror på ham og ønsker å følge hans vilje. Daniel er i den siste kategorien og derfor står det at Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmann (1:9) som var satt til sørge for at kongens ord ble fulgt. Hoffmannen så gjennom fingrene med avtalen Daniel gjorde med oppsynsmannen, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel (1:10), selv som det betydde at dette kunne føre skyld over hoffmannen vis a vis kongen. Fortellingen her lærer oss at Gud har makt til å forandre menneskers innstilling til oss. Dersom vi står i et dillemma mellom lydighet til Gud og døden eller lidelse kan Gud finne en utvei for oss. Vi må bare gjøre det vi kan så vil Gud gjøre resten. Daniel var smidig samtidig som han

var gudfryktig, en vidunderlig kombinasjon som har reddet Guds folk ut av mange kriser. Daniel spurte nemlig denne lavere tjenestemannen om å teste ham selv og vennene hans i ti dager med en slags vegan kost og så, etter at disse dagene var over kunne tjenestemannen gjøre som han ville i henhold til det han da ser! (1:12-13). Tjenestemannen går med på avtalen og lar Daniel og vennnene følge Jerusalems diett i ti dager. Tallene i Bibelen har noen ganger en symbolsk verdi. Tallet ti blir brukt ved flere anledninger for å beskrive en test: De ti bud tester vår karakter (2 Mosebok 20), de ti plagene over Egypt testet farao (2 Mosebok 7-11), og de kristne i Smyrna ble kastet i fengsel i ti dager (Åpenbaringen 2:10). En og en halv uke senere blir Daniel og hans venner sammenlignet med de andre unge guttene som var inrullert i indoktrineringsprogrammet til Nebukadnesar, de som fritt hadde spist av kongens fine mat og drukket hans vin. Det viste seg at den

første gruppen så bedre ut, og . . . var i bedre hold enn alle de guttene som hadde spist av kongens fine mat (1:15). Daniel og vennene hans er forbilder for Guds folk som lever i endens tid. Slik som appetitten og dietten på Daniels tid spilte en rolle for hvilken side man tok i kampen mellom godt og ondt, spiller apetitten og dietten en rolle i dag i kampen mellom godt og ondt. Kampen mellom godt og ondt på Jorden begynte i appetittens tegn da Eva kikket opp på den fristende frukten som hang fra en av grenene på Kunnskapens Tre. Kampen mellom godt og ondt i denne verdens nåværende form vil avsluttes i appetittens tegn, de som vil følge Jesus til den siste skanse og ikke ta dyrets merke får ikke kjøpe eller selge (Åpenbaringen 13:17). Det faktum at nesten halvparten av introduksjonskapitlet til Daniels syner og mirakuløse opplevelser handler om mat og apetitten tyder på at dette spiller en vesentlig rolle i frelsesplanen og kampen mellom godt og ondt, og derfor har det en typologisk betydning for oss som lever i endens tid. Den navnløse tjenestemannen, som Aspenas hadde satt over Daniel og vennene hans, ble overbevist om at Bibelens anbefalte optimale diett for mennesket (paradisets diett, se 1 Mosebok 1-2) var bedre enn Babylons diett (stordelen av kristenhetens nåværende diett), tok derfor bort de fine matrettene og vinen som de skulle drikke, og gav dem grønnsaker (1:16). Vitenskapen har nå bevist at plantebasert mat er sunnere enn kjøttbasert mat. De som har prøvd begge dietter vitner om de store helsefordelene ved den første dietten. Dessuten er det første alternativet miljøvennlig og gode nyheter til en hærskare av dyr som lider i en kynisk grådighetsøkonomi. Men viktigere enn dette, i alle fall fra et apokalyptisk perspektiv, er at en balansert

plantebasert diett har innvirkning på vår åndelighet og gjør oss bedre mottakelig for budskaper fra Gud. Daniel erfarte denne relasjonen. Han ble Guds talerør til menneskeslekten, ikke bare i sin samtid, men for generasjoner helt frem til vår egen tid. Profetiene i Daniels bok har overbevist mennesker helt inn i det 21. århundrede etter Kristi tid, om at Bibelen er Guds ord. Etter prøvetiden på ti dager gav Gud Daniel og vennnene hans kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom. Daniel forstod seg også på alle slags syner og drømmer (1:17). Vegankosten alene og avhold fra alkohol kunne ikke makte dette, men gjennom dette og i kombinasjon med gudsfrykt og lydighet ble Daniel et mektig redskap i Guds hender. Etter endt utdannelse ble vennegjengen fra Jerusalem fremstilt for kong Nebukadnesar som da talte med dem. Blant alle graduantene fra Babylons høyskole var det ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misael, og Asarja. Etter dette trådte de da i kongens tjeneste (1:19). Disse eksemplariske ungdommene fra Jerusalem, som ikke ville gå i kompromiss, selv i en sak som virket så ubetydelig som kostholdet, ble de Nebukadnesars nære rådgivere, og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte

dem til råds i, fant han at de var ti ganger bedre enn alle de spåmenn og åndemanere som fantes i hele hans rike (1:20). Det første kapitlet i Daniels bok avslutter med å gi de historiske parametrene for Daniels tjeneste ved Babylons hoff; han ble der helt til Kyros første regjeringsår (1:21), dvs i mer enn seksti år.

Slik som appetitten og dietten på Daniels tid spilte en rolle for hvilken side man tok i kampen mellom godt og ondt, spiller apetitten og dietten en rolle i dag i kampen mellom godt og ondt.

side 11

BIBEL

EN HELLIG PAKT MED GUD Hva er forskjellene pĂĽ den gamle pakten Gud inngikk med Israel og den nye pakten han tilbyr alle som tror? Tekst: Tommy Berglund / Foto: iStock

side 12 / tidens tale / september 2016

Den nye pakt ble tilbudt Adam og Eva etter syndefallet, og den er blitt fornyet med hvert individ som har villet ta imot Jesus som sin frelser og mellommann. Det skjer ved at Den Hellige Ånd, Guds finger, leder mennesker til å leve i tråd med Guds lov, da den blir skrevet på innsiden, i hjerte og sinn.

Bibelen finner man flere forslag til paktsavtaler. En pakt kan forstås som en avtale mellom to eller flere parter, hvor det er beskrevet hva de forskjellige partene skal gjøre, eller ikke gjøre. I en fredspakt skal man for eksempel ikke angripe eller går til krig mot den andre. Hvis en av partene bryter pakten vil det ofte stå om konsekvensene av et slikt brudd i paktsavtalen. Vi har i dag to paktsavtaler som har sin opprinnelse fra før Adam og Eva falt i synd, og det er avtaler som brukes verden over. Den ene er ekteskapspakten mellom mannen og kvinnen, hvor Gud viet det første paret. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem» (1 Mosebok 1:27). Den andre pakten er hviledagspakten eller sabbatspakten hvor Gud forteller, «Israelittene skal ta vare på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt som en evig pakt» (2 Mosebok 31:16). Og i Jesaja står det: «Og de fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt» (Jesaja 56:6). Det som for noen kan virke forvirrende er at man har brukt ordet pakt når man har satt sammen Bibelen i to deler; Det gamle- og Det nye testamente. Ordet testamente og ordet pakt kan bety det samme, og er noen steder brukt om hverandre. Man kan sitte igjen med inntrykket at Gud har laget to forskjellige pakter eller avtaler, i forhold til når mennesker ble født inn i denne verden; før eller etter Jesus. Det ville ikke ha vært rettferdig hvis det var slik at den ene pakten ledet til fortapelse og den andre til frelse, for Gud inviterer alle mennesker til alle tider, til en helt spesiell frelsespakt, en pakt som i Bibelen kalles den nye pakt. Den omtales blant annet hos

profeten Jeremia. «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier Herren. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk» (Jeremia 31:31-33). Det er i Det gamle testamente vi blir invitert inn i denne pakten, men den gjelder som et enestående tilbud til alle tider, og til alle som vil måtte ønske å ha et forhold til ham som har skapt oss. Hvis man skal sette denne pakten opp mot den pakten Jeremia referer til som den gamle pakt, så vil det være lurt å sette det opp skjematisk med Bibelens egne argumenter, slik at det er mulig å tydelig kunne se eventuelle forskjeller og likheter. Den fornyede, eller den andre pakten blir kalt «ny» siden den er stadfestet på et senere tidspunkt enn den gamle. Den nye pakt ble tilbudt Adam og Eva etter syndefallet, og den er blitt fornyet med hvert individ som har villet ta imot Jesus som sin frelser og mellommann. Det skjer ved at Den Hellige Ånd, Guds finger, leder mennesker til å leve i tråd med Guds lov, da den blir skrevet på innsiden, i hjerte og sinn. Står loven på utsiden, som den vil gjøre hvis vi bare ser på steintavlene, vil den bli et ytre styrt krav som vi ikke vil klare å leve etter på grunn av vår falne natur. Da leser vi bare hva vi skal og ikke skal, noe vi av naturen ikke lyster eller makter å følge. Kommer loven derimot inn i hjerte og sinn ved Den Hellig Ånd, vil det å leve i tråd med Guds vilje bli noe vi har lyst til. Et menneskes liv i tråd med loven vil være paktstegnet på forholdet vi får til Gud, akkurat slik sabbaten som er beskrevet i Tibudsloven, blir forklart som et synlig

side 13

BIBEL

paktstegn. «Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud» (Esekiel 20:20). I Det gamle testamentes tid måtte mottakerne av denne pakten se frem imot Kristus, gjennom symboler som syndofferet, ypperstepresten og de forskjellige tjenestene og ritualene i den jordiske helligdommen. Etter at Jesus døde på korset, måtte man på samme måte se på Kristus, men da tidsmessig tilbake på hans offer på Golgata, som representerer syndofferet, og likevel fremover på hva han gjør og vil gjøre som yppersteprest og mellommann for oss i helligdommen i himmelen. Samme mellommann, og samme tilbud, må tas imot på samme måte i tro, av alle mennesker som ønsker frelse. Helt fra Adam og Eva, og til deg og meg, og helt ned til den siste personen som tar imot Jesus før han kommer igjen. Den Hellige Ånd har til alle tider gitt mennesker som har villet være lydige mot Gud, et tilbud om kraft og innsikt som de trenger til å leve et hellig liv i Kristus. Ikke fordi noen fortjener det, men fordi Gud vet at et hellig liv er det beste for oss og menneskene rundt oss, og det er til hans ære når det er hans etterfølgere vi hevder å være. Vårt liv som hans etterfølgere må være i tråd med hans lov, som er en beskrivelse av hans karakter, hvis ikke ærer vi ikke vår mester.

side 14 / tidens tale / september 2016

Spørsmålet er da hvorfor Gud inngår den gamle pakt med Israel på Sinaifjellet, når den ikke ser ut til å lede til frelse. Jeg tror det var på grunn av Israels 400 år i Egypt, hvor de hadde blitt forherdet og avstumpet i sitt forhold til Gud. «… For alle har harde panner og steinhjerter» (Esekiel 3:7). Og som Jesus sier, «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet» (Markus 10:5). De trengte en erfaring hvor de måtte se at det var Gud som frelste dem fra Egypt. De hadde ingen kraft i seg selv til å komme ut av Egypt, eller til å motstå det onde og dets opphav. Tanken og intensjonen om at «alt du har sagt vil vi gjøre» var helt sikkert god, men det hjalp så lite når evnen og gudsforholdet manglet. Falne mennesker er i seg selv ganske udugelige uten overnaturlig hjelp og inngripen. Tilbudet fra Gud var der, men de tok ikke imot den overnaturlige hjelpen, og gikk derfor heller ikke inn i et personlig forhold med Gud. Det forholdet kunne ha gitt dem Guds karakter i hjerte og sinn, og forvandlet dem, men som det står, «For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren» (Hebreerne 8:9). Det var Israel som brøt pakten, og som ikke ville innordne seg under Guds vilje. De ville

Den nye pakt vil derfor være et tilbud om et nytt hjerte og sinn, hvor Gud skriver sin lov og sin karakter. Hvis vi tar imot paktstilbudet, vil vi bli ledet til å ligne på Jesus, i vår vandring mot himmelen.

heller danse rundt gullkalven, noe Gud hadde forbudt dem å gjøre. Den nye pakt vil derfor være et tilbud om et nytt hjerte og sinn, hvor Gud skriver sin lov og sin karakter. Hvis vi tar imot paktstilbudet, vil vi bli ledet til å ligne på Jesus, i vår vandring mot himmelen. Vi vil ikke bli automater eller programmerte roboter som ikke kan velge selv, eller mennesker som ikke kan gjøre synd, men vi vil få en kraft til å velge Guds vilje, en lyst til å leve i tråd med hans bud, og et nytt sinn som ikke ønsker det verden har å tilby. En overnaturlig påvirkning til det gode. Det er et himmelsk godt tilbud som anbefales alle mennesker å ta imot, og det er helt gratis.

DE 2 PAKTENE Innholdet / Grunnlaget

Står skrevet hvor:

Av hvem:

Løftet:

Mellommann:

Innstiftet:

Stadfestet:

I hvilken kraft:

Frelses mulighet:

GAMLE PAKT

NYE PAKT

Loven

3 Mosebok 26:46 Dette er de forskriftene, budene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet gjennom Moses.

Jeremia 31:33 Dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte.

Steintavler

Hjertets kjødtavler

2 Mosebok 31:18 Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

Jeremia 31:33 Dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte.

Gud skrev med sin finger

Gud skriver med sin finger

2 Mosebok 31:18 Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

2 Korinterbrev 3:3 For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. (Matteus 12:28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere. Lukas 11:20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.)

Gud: «Vær lydig så skal du leve» Folket: «Alt du har sagt vil vi gjøre»

Gud: «Jeg vil legge mine lover i ditt hjerter, så du holder…»

2 Mosebok 19:8 Og hele folket svarte i kor: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren.

Jeremia 31:33 Dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte.

Moses

Jesus Kristus

2 Mosebok 20:19 De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø.»

Hebreerne 8:6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.

Ved Sinai, etter utgangen fra Egypt

Edens hage etter syndefallet, fornyet ved alle som tar imot

2 Mosebok 19:5 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.

1 Mosebok 3:15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.

Ved Sinai, med blod av offerdyr

På Golgata, med Jesu blod

Hebreerne 9:18-20 Derfor ble heller ikke den første pakten opprettet uten blod. Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på bokrullen og på hele folket og sa: Dette er paktens blod; denne pakten har Gud fastsatt for dere.

Hebreerne 9:12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.

I egen kraft uten Den Hellige Ånd

I Guds kraft med Den Hellige Ånd

2 Mosebok 19:8 Og hele folket svarte i kor: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren.

Esekiel 36:25-27 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.

Umulig for oss

Garantert for oss

Hebreerne 8:7-9 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. Men Gud har noe å utsette på folket når han sier: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

Hebreerne 9:15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.

side 15

FRELSEN

Den evige straff Del 1 av 2

Helvete er å få det som du vil, for om du får det som du vil ender du til slutt i helvete. La meg forklare! Tekst: Widar Ursett / Foto: iStock

et er naturlig for mennesker å trosse Gud. Moses sa det slik: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang» (1 Mosebok 6:5). Paulus sa det slik: «Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det» (Romerne 8:7). Både Moses og Paulus var skjønt enige om at mennesker vil gjøre det som er ondt i Guds øyne. Men selv om det er naturlig å sette seg opp mot Gud er det ikke riktig å gjøre det, og slett ikke å anbefale. «Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium» (2 Tessaloniker 1:7-8). Ulydighet fører altså til fortapelse og et opphold i helvete. Men hva er helvete og varer ilden egentlig evig? Gud kan bli sint Når vi snakker om helvete ser vi for oss en sint Gud som tilfredsstiller sin hevnlyst. Dette er en karikatur som ikke stemmer med det portrettet Bibelen maler av ham. Gud kan bli sint, men ikke på den samme måten som oss mennesker. Dette er et klassisk eksempel på hvordan man bruker ett og samme ord for å beskrive to vidt forskjellige fenomener. Hvis vi vil vite hvem Gud blir sint på og hva han gjør da, finnes det ikke noe bedre sted å lete enn i Romerbrevet. I Romerne 1:18 får vi vite at Gud blir sint på dem som «holder sannheten nede i urett,» og leser vi versene

side 16 / tidens tale / september 2016

som følger oppdager vi hva han gjør med dem. Vi bør da spesielt legge merke til versene 24, 26 og 28. Det er ingen aggresjon i Guds sinne. I korte trekk kan vi si at når mennesker nekter å oppgi sin synd, vil Gud overgi dem til den synden de tviholder på slik at synden får kontroll over dem, i stedet for Gud. Dette gir oss et annet bilde av Gud enn den populære skildringen av «hevneren fra himmelen.» Bibelen beskriver her en Gud som respekterer menneskers valg. Dersom du bestemmer deg for å synde vil ikke Gud tvinge deg til å la det være. Han vil tvert imot tillate at du lever ut ditt valg. I profeten Hoseas bok får vi vite at Gud faktisk lider når han må oppgi mennesker til konsekvensene av sine egne valg. «Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma, gjøre med deg som med Sebojim? Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner» (Hosea 11:8). Guds sinne er altså når han velger å la oss få det som vi vil, og velger vi det som er naturlig for oss vil vi leve i opprør mot Gud. Han respekterer da at vi har en livsstil som fører oss til helvete, selv om det smerter ham. Evig Hvis du noen gang har ventet «en evighet» på bussen eller synes at tiden går så sakte at det tar «en evighet» før du kommer først i køen vet du allerede noe om språkets fleksi-

bilitet. Når vi moderne nordmenn kan snakke om evighet for å si at det tar lang tid, er det rimelig å anta at bibelens forfattere også kunne si evig uten å mene endeløs tid. Det nye testamente i Norsk Bibel nevner ordet «evig» 67 ganger. Når vi leser bibeltekstene nøye oppdager vi fort at «evig» noen ganger brukes for å beskrive det endeløse, der det fokuseres på resultatet av en handling, avgjørelse, etc, og noen ganger for å omtale et tidsbegrenset fenomen. I Hebreerne 5:9 står det bl.a.: «Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» Her betyr f.eks. ikke evig at frelsingen pågår uten noen gang å bli fullbyrdet, og den evige dommen i Hebreerne 6:2 betyr ikke at dømmingen aldri tar slutt. Prosessen blir avsluttet, men resultatet er evig. Begrepet «evig synd» i Markus 3:29 omtaler ikke noen som synder i endeløs tid, men beskriver en synd som har evige konsekvenser. På samme måte snakker Matteus 25:46 om en evig pine. Før vi ser nøyere på ordet «pine» kan vi allerede her slå fast at Matteus

beskriver en tidsbegrenset pine. Det er ikke selve piningen som er evig, men resultatet. I hvert av disse eksemplene vil frelsingen, dømmingen og syndingen få en avslutning, men resultatet, frelsen og dommen, står fast til evig tid. Når Bibelen snakker om evig ild bør det vurderes på samme måte som eksemplene her. I 1 Mosebok 19 får vi beretningen om hvordan Gud lot det regne ild og svovel ned over Sodoma og Gomorra. Judas 1:7 bekrefter at byene brant med en evig ild. Apostelen Peter snakker om den samme begivenheten i 2 Peter 2:6: «Byene Sodoma og Gomorra la han i aske og dømte dem til ødeleggelse; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv.»

Her skal vi legge merke til to ting. For det første førte den evige ilden til at byene ble lagt i aske. De brant altså så lenge det var noe å brenne. Når alt var brent opp sluknet ilden, og da var det bare aske igjen. Beretningen i Judas 1:7 og 2 Peter 2:6 er interessant fordi Bibelen selv gjør det klart her at «evig ild» har en tidsbegrensning. Nok en gang er det resultatet som er varig. Det andre vi skal legge merke til er at brannen i Sodoma og Gomorra er et eksempel på hva som skal skje med de ugudelige til slutt. De som går fortapt skal brennes med ild, og når alt som kan brennes er redusert til aske, opphører ilden. Ilden er evig fordi den er uslukkelig før alt er oppbrent og fordi resultatet er ugjenkallelig. De som omkommer i brannen vil aldri bli gjenopplivet. Når Bibelen er så klar i disse versene trenger vi å lese alle de andre tekstene som handler om fortapelsen i lys av det Judas og Peter sier. Derfor blir det naturlig å lese Matteus 3:12 med denne forståelsen i bakhodet: «Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» Det gamle testamente gir oss et eksempel på hvordan ild som «ikke kan slokkes» faktisk slokkes når den har gjort sin gjerning. Jeremia 7:20 beskriver hvordan Gud fortalte at Jerusalem skulle brennes med en ild som ikke lot seg slokke. I 2 Krønikebok 36:19, 21 ble denne profetien oppfylt da babylonerne brant ned tempelet og palassene, og rev ned murene. Ifølge Nehemja 2:3 ble byens porter fortært av denne ilden. Når portene var fortært, sluttet de å brenne. Dette er helt i tråd med det Bibelen ellers lærer om fortapelsen. Ilden og pinen er tidsbegrenset, men blir omtalt som evig fordi ingen kan slukke den før den slukker naturlig og fordi konsekvensen er evigvarende. Apostelen Paulus forkynte også at det var konsekvensene som var evig. I 2 Tessaloniker 1:9 står det at «straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.» Dette er klar tale, og det er god fortolkningsskikk å bruke de lettforståelige skriftsedene til å forklare de vanskelige. Når vi anvender dette prinsippet kommer vi til at de ugudelige vil omkomme i ilden, og konsekvensen av det er evig utslettelse. Helvetes ild blir da ikke noe annet enn det middel Gud bruker for å fremkalle straffen over de ugudelige. Selve straffen er den endeløse adskillelsen fra Gud.

side 17

FRELSEN

I lignelsen om den rike mannen og Lasarus leser vi om mennesker som lever videre i pine etter døden, men dersom vi benytter den til å forstå de dødes tilstand kommer vi nødvendigvis til feil konklusjon.

Markus 9:44, 46, 48 omtaler en orm som aldri dør og ild som aldri slukker. Det bør være tilstrekkelig å minne om det vi nettopp har gått gjennom for å konkludere at også Markus skrev om en tidsbegrenset ild. La det bare være sagt at Bibelen aldri bruker ordet «orm» for å beskrive menneskets sjel. Det blir da grunnløs spekulasjon å påstå at Markus sikter til menneskesjelen i disse versene. Før vi ser nøyere på lignelsen om den rike mannen og Lasarus er det passende å avrunde denne delen med Jesu egne ord, «Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner» (Matteus 3:12). (Uthevingen er min egen). Jesus var tydeligvis ikke kjent med idéen om et helvete som skulle pine de fortapte i endeløs tid. Den rike mannen og Lasarus Lignelsen om den rike mannen og Lasarus, som står i Lukas 16:19-31, kan tyde på at livet går videre etter døden og at det er et endeløst bevissthetsliv i helvete. Derfor er det viktig å se nærmere på denne historien. Før vi går nærmere inn på innholdet i Jesu beretning skal vi skissere noen regler som gjelder for tolking av lignelser. 1. En lignelse er et speil som belyser sannheten; selv er den ikke sannheten. 2. I hvilken sammenheng lignelsen er gitt – stedet, omstendighetene, menneskene den var rettet til, og problemet under debatt – må bli tatt hensyn til og danne nøkkelen for tolkningen. 3. Kristi egen innledning og konklusjon til lignelsen gjør vanligvis klart hvilken hensikt han har med å fortelle den. 4. Enhver lignelse illustrerer ett grunnleggende aspekt på det åndelige planet. Detaljer i lignelsen er bare av betydning om de bidrar til å klargjøre dette sannhetspunktet. 5. Før lignelsens betydning på det åndelige planet kan bli forstått, er det nødvendig å ha et klart bilde av situasjonen beskrevet i lignelsen, med hensyn til orientalske skikker, uttrykksmåter og tankemønstre. Lignelser er levende ordbilder som må bli «sett» før de kan bli forstått. 6. I lys av det faktum at en lignelse er gitt for å belyse sannhet, og da ett bestemt sannhetspunkt, kan en ikke basere læresetninger på tilfeldige detaljer i lignelsen.

side 18 / tidens tale / september 2016

7. Lignelsen, stykkevis og som et hele, må bli tolket med ett for øye: Å belyse det sannhetspunktet det gjelder; uttrykt rent bokstavelig i egen sammenheng og ellers i Skriften. Denne fortellingen fra Jesus er en av flere lignelser i en serie som ble brukt for å beskrive hvor viktig det er å forvalte midler og anledninger på den rette måten. Den første historien finner vi i Lukas 16:1-13, og her underviser Jesus om forvaltning av våre midler. I fortellingen om den rike mannen og Lasarus orienterte han tilhørerne om at bruken av våre anledninger i dette livet avgjør vår framtidige skjebne (Dette bekreftes i flere vers, men se spesielt versene 1, 4, 9, 11 og 12). Den rike mannen representerer alle mennesker som gjør feil bruk av livets mange anledninger. Beretningen er delt opp i to forskjellige scener der den ene står for dette livet (19-22) og den andre symboliserer det neste (23-31). Lignelsen om den kloke forvalteren i begynnelsen av kapittelet vurderer temaet fra en positiv synsvinkel, ettersom han gjorde sine forberedelser for fremtiden. Lignelsen om Lasarus og den rike mannen tar opp det samme temaet fra en negativ synsvinkel, da den rike mannen ikke forberedte seg på framtiden. Forvaltning er temaet i lignelsen, og når vi anvender fortolkningsreglene fire og seks forstår vi derfor at Jesus ikke hadde til hensikt å diskutere hvordan de døde har det. Detaljene i lignelsen påvirker ikke hovedpoenget i fortellingen. I Dommerne 9:8-15 leser vi om planter og trær som snakker sammen. Det ble ikke skrevet slik for å lære oss at planter og trær kan snakke. I Lukas 16:8 blir den uærlige forvalteren rost for sin atferd. Det betyr ikke at Jesus oppfordrer kristne til å være uærlige. I lignelsen om den rike mannen og Lasarus leser vi om mennesker som lever videre i pine etter døden, men dersom vi benytter den til å forstå de dødes tilstand kommer vi nødvendigvis til feil konklusjon. Helvete Bibelen ble ikke opprinnelig skrevet på norsk. Det gamle testamente ble skrevet på hebraisk og arameisk og Det nye testamente ble skrevet på gresk. Når vi studerer så konfliktfylte begreper som helvete er det derfor viktig å undersøke hva de opprinnelige ordene betyr. Når vi da sporer det norske ordet «helvete» til-

bake til sitt hebraiske og greske utgangspunkt får vi oss et par overraskelser. Mange ser for seg at helvete er et sted under jorden. Vi kan kanskje ikke alltid forklare hvorfor vi får slike assosiasjoner, men i dette tilfelle finnes det en naturlig begrunnelse. Det hebraiske ordet sheol og det greske ordet hades betyr nemlig «grav», og mange steder blir de også oversatt slik. Det betyr at alle som dør går til helvete fordi de blir gravlagt. Vi har med andre ord «husket» ordets opphavelige innhold, men i tidens løp har vi dessverre også tillagt ordet en betydning som er fremmed for Bibelen. 2 Peter 2:4 bruker ordet «tartaros» for helvete. Det er det eneste stedet i Det nye testamente at nettopp dette uttrykket forekommer, og refererer ikke til mennesker. Det henviser til det sted der de falne englene holder til. Bokstavelig talt beskriver det det dypeste og mørkeste stedet i Hades. Gehenna er det tredje og siste ordet Bibelen bruker for å beskrive helvete, og det forekommer 12 ganger i Det nye testamente. Gehenna er den greske oversettelsen av det hebraiske navnet Hinnom, og henspiller til Hinnoms dal utenfor Jerusalem, et trangt skar som fylte jødene med vemmelse og avsky. Under Israels kongedømme ble dalen brukt til avgudsdyrkelse. Det var f.eks. der kongene Akas og Manasse brant røkelse og ofret sine egne sønner til Molok. I et forsøk på å hindre denne praksisen skjendet kong Josia den delen av dalen som ble brukt på denne måten. Da Jeremia levde var stedet så kjent for Baal-tilbedelse at alle visste hva han siktet til når han henviste til «dalen». På grunn av barneofringene i Hinnomdalen profeterte Jeremia at Gud ville dømme dem, og at det ville bli så fullt av døde der at skaret ville bli bedre kjent som Drapsdalen (Jeremia 7:31-32; 19:5-6).

Under Israels kongedømme ble dalen brukt til avgudsdyrkelse. Det var f.eks. der kongene Akas og Manasse brant røkelse og ofret sine egne sønner til Molok. I et forsøk på å hindre denne praksisen skjendet kong Josia den delen av dalen som ble brukt på denne måten.

På Jesu tid var Hinnomdalen rett utenfor Jerusalem blitt en avfallsplass der man kastet fra seg døde dyr, avlivede kriminelle, søppel og alt som var urent. For å tilintetgjøre denne styggedommen brant det ustanselig i alt som lå der. På grunn av ravinens forhistorie, dommen gjennom profeten Jeremia og anvendelsen av stedet på Jesu tid, ble Hinnomdalen et treffende symbol på hva som ventet de ugudelige i Guds endelige dom.

side 19

KRISTEN

Det er ikke slutt når man dør. For Jesus sier at det er en sammenheng mellom vårt liv her og nå og det som skjer etter døden.

side 20 / tidens tale / september 2016

Hva er en kristen?

Del 5 av 5

Vi har alt å tape på å fornekte Jesus, og alt å vine på å følge ham. Tekst: Rico Tice & Barry Cooper / Foto: iStock

En overbevisende grunn Hvis man tenker rent verdslig på følgene av å følge Jesus, virker prisen altfor høy. Så Jesu mål er å gi oss det rette perspektivet (Markus 8:35-37): For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? Ifølge denne skriftstedet er vår «sjel» det mest dyrebare vi har. Mister vi vår sjel, er det ingenting vi kan gjøre for å få den tilbake. Her vil Jesus altså at vi skal løfte blikket og feste det på fremtiden. Og Bibelen sier at fremtiden er utrolig viktig, for den varer evig. Det er ikke slutt når man dør. For Jesus sier at det er en sammenheng mellom vårt liv her og nå og det som skjer etter døden. Som Maximus sier i filmen Gladiator: «Det vi gjør i livet, gir gjenlyd i evigheten.» Og her tar det hele en ny vri, for de som vil berge sitt liv, skal miste det, mens de som er villige til å miste sitt liv, skal berge det. Jesus vet utmerket godt hvor gjerne vi klynger oss til livet, til å gjøre det vi vil gjøre når vi vil gjøre det. Men han sier at hvis vi lever på den måten, vil vi til slutt miste akkurat det vi har det så travelt med å klynge oss til. Han sier at hvis vi virkelig vil berge livet, finnes det bare én løsning: Vi må la ham ta over styringen.

Mange synes de har altfor mye å tape om de gjør det. Men de som lar Jesus overta styringen, opplever en oppstemt frihet som de aldri hadde trodd var mulig. Som Jesus selv lover, «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Johannes 8:31-32). Dessuten krever Gud aldri noe av oss uten å gi oss de ressursene vi trenger. Det vi kanskje må gi avkall på ved å følge Jesus, blekner når vi betrakter himmelen. For eksempel i Åpenbaringen 21:4 får vi et privilegert glimt av hvordan himmelen er og den nye jord skal bli: «Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Med andre ord skal vi da få slippe å leve med synden. Endelig vil vi kunne nyte godt av alt det gode Gud gir – i all evighet. Som det står i Åpenbaringen, Gud skal selv tørke bort hver tåre fra våre øyne. Det skal bli slutt på anger, uoppfylte drømmer, kjære som går tapt, frykt, bitterhet, knuste hjerter, ensomhet, «religiøsitet», og det skal aldri mer finnes synd. Og Bibelen understreker at himmelen ikke er et sted der vi mister vår personlighet. Slett ikke. Det er et sted der alle får oppfylt sine utviklingsmuligheter. Dette er ikke bare en ønskedrøm eller en luftspeiling, men en utrolig virkelighet som Kristus har vunnet for oss ved sin død, og bevist ved oppstandelsen.

Som vi leste for noen artikler siden, skal Kristus dømme verden – enten vi liker det eller ei. Vi kan selv velge om denne dommeren også skal være vår frelser. Og uansett vil vi få en helt rettferdig behandling. Kristus vil behandle oss akkurat slik vi har behandlet ham, «Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler» (Markus 8:38). Siden det er Jesus som skal dømme verden, er det ingen selvmordshandling å overgi mitt liv til ham. Når jeg gjør det, vet jeg at mitt liv blir berget. Jesus ber oss gi avkall på nettopp det som vil drepe oss – kjærligheten til selvet, tilbedelsen av selvet, egenrådigheten – og han ber oss om ikke å kaste bort vår sjel. I år 1000 e.Kr., 186 år etter at keiser Karl den store døde, ble hans grav gjenåpnet av keiser Otto. Der ble de vitne til et helt spesielt syn. Blant alt det vakre som var blitt begravd med ham – gull, edelstener og kostelige skatter – fant de Karl den stores skjelett, sittende på tronen, med kronen på hodet. På fanget hadde han en bibel, og en benet finger hvilte på Markus kapittel 8, vers 36: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» Mon tro hvilket svar keiseren gav på det spørsmålet?

side 21

KRISTENLIVET

SKYLDFØLELSE Lær deg å håndtere skyldfølelse på en konstruktiv måte! Tekst: Victor Parachin / Foto: iStock

side 22 / tidens tale / september 2016

etitia Baldrige har forfattet en rekke bøker om etikette, men for mange år siden gjorde hun noe som satte henne i stor forlegenhet. En venn som var ansatt i FN, arrangerte en middag til ære for Baldrige og ektefellen hennes, Robert. Hun hadde også invitert to ambassadører. «Det ville ha vært en ære å komme til middagen» minnes Baldrige, men jeg satte den på feil dato i kalenderen min.» Så da kvelden for middagen kom, drog hun og mannen på byen. Baldrige visste ikke at hun hadde gjort en kjempetabbe før neste morgen, da hennes sårede venninne ringte. «Der og da ville jeg bare dø,» sa hun.

Baldrige beklaget på telefonen, og drog også til kvinnens kontor for å vise sin anger, og personlig be om unnskyldning. Hun skrev også et formelt fire siders brev der hun beklaget på nytt, og sendte henne to dusin roser. Seks måneder senere sendte hun flere blomster for å markere den uheldige blunderen. På et eller annet tidspunkt gjør alle feil. Det fører til skyldfølelse. Og det er OK, for skyldfølelse kan være en positiv ting når den brukes slik Gud hadde tenkt. Men når den misbrukes, ødelegger den selvtilliten, angriper egenverdien, og pulveriserer livskvaliteten. Den kan ødelegge relasjoner. Her er seks konstruktive måter å håndtere skyld. 1 Se på skyld som en advarsel Hver gang skyldfølelsen motiverer deg til å tenke over din atferd, fungerer den som en venn, ikke som en fiende. Tenk på sangeren og låtskriveren Neil Diamond. I 1972, da han var på høyden av sin karriere, tok han plutselig en pause på fire år. Bak denne beslutningen lå en urolig samvittighet og murret. «Jeg hadde allerede hatt ett ekteskap og to barn, og var nå i mitt andre ekteskap da jeg forstod at jeg burde ta en titt på hva jeg gjorde og hvor jeg skulle. Jeg ønsket ikke at dette ekteskapet også skulle ende i skilsmisse.» Senere kunne han si at disse 48 månedene var «trolig den viktigste perioden i mitt liv. Jeg brukte fire år på å bli kjent med mine barn, min kone og meg selv.» Fordi han tok skyldfølelsen på alvor unngikk han å gjenta sine tidligere feil, og kom fra de fire årene som en mer avslappet og lykkeligere person. Skyldfølelse er positivt når den motiverer deg til å korrigere atferd som er upassende, støtende, sårende og ødeleggende. «Folk som handler galt mot seg selv eller andre bør føle skyld for det de har gjort,» sier rabbi og forfatter Harold Kushner. «Hvis skyldfølelsen

beveger dem til å gjøre godt, eliminere dårlig atferd, hvis det gjør dem mer forsiktige og mer omsorgsfulle, har skyldfølelsen vært konstruktiv.» 2 Analyser skyldfølelsen Det er mulig å korrigere, redusere eller eliminere skyldfølelsen, når den blir analysert. Dette var en effektiv strategi for Susan, som ledet et West Coast reklamebyrå. Som yrkesaktiv mor fikk hun dårlig samvittighet når hennes åtte år gamle datter ble syk. «Jeg anklaget meg selv og kjente skyld for at jeg ikke var hjemme hos henne eller at jeg ikke brukte nok tid med henne,» sier hun. Susan har imidlertid lært å analysere sin skyld på denne måten: «Etter den første bølgen av skyldfølelse roer jeg meg ned og prøver å se realistisk på det. Jeg stiller meg selv noen spørsmål: Ønsker jeg å si opp jobben min? Svaret er alltid Nei. Finnes det noe alternativ til min nåværende situasjon? Svaret er også Nei. Jeg tenker grundig over det, og kommer alltid til samme konklusjon: Det er tøft å jobbe full tid og samtidig oppdra barn. Men de andre alternativene er langt mindre tiltalende.» Ved å analysere sin skyld, tok Susan noen skritt for å redusere den, og hun utviklet måter å håndtere dette på som ikke påvirke hennes liv eller livet til datteren. 3 Reager rasjonelt Etter å ha analysert din skyldfølelse må du reagere hensiktsmessig og rasjonelt. Hvis du har gjort noe eller unnlatt å gjøre noe, så du føler deg skyldig, er det på tide med korrigerende tiltak. Si unnskyld, be om tilgivelse, gjøre det godt igjen hvis mulig. Ikke la skyldfølelsen drive deg til ekstreme handlinger, som det gjorde for en mann da broren hans døde. Den gjenlevende broren bestilte en gravstein som var en tro kopi av en Mercedes i 1:1 størrelse, komplett med vindusviskere og radioantenne. Skulpturen kostet broren nesten en million kroner. Hvorfor følte han seg så skyldig? I årevis hadde han lovet å kjøpe sin bror en bil, men han fant aldri tid til å gjøre det. Da broren døde brått, ble han overveldet av skyldfølelse fordi han hadde forsømt sin bror. En riktigere og mer rasjonell reaksjon ville ha vært en donasjon til en veldedig organisasjon for å hedre sin brors liv, kombinert med en personlig beslutning om å holde sine løfter i fremtiden. 4 Be Gud om å ta bort skylden Salme 51 er en av de sterkeste bibeltekstene som handler om menneskelig anger og tilgivelse. Den ble skrevet av kong David da han erkjente sin skyld etter at han tok seg til rette med Batseba, en annen manns kone. Davids bønn kan være et eksempel for oss alle: «Vær

Hver gang skyldfølelsen motiverer deg til å tenke over din atferd, fungerer den som en venn, ikke som en fiende.

meg nådig, Gud, i din kjærlighet,» skrev han. «Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø» (Salme 51:3, 9). Denne salmen er en innrømmelse av at det finne visse ting vi ikke kan gjøre for oss selv, som f.eks. å gjøre oss selv hele, sunne og rene igjen. Etter at vi har angret og bekjent trenger vi alle Guds hjelp til å løfte byrden av våre skuldre. 5 Lær av opplevelsen Det er ingen vits i å gjenta de samme feilene. Se tilbake på hva som gikk galt. Bestem deg for å ikke la det samme skje igjen. Letitia Baldrige lærte av sine feil. Siden den gang dobbeltsjekker hun datoen for hver avtale hun gjør. Og hun sluttet å lage notater ved telefonen som skulle legges i kalenderen senere. 6 Følg opp Når du har gjort det du kan for å gjøre det godt igjen, og korrigert atferden, så trenger du å tilgi deg selv, glemme overtrampet, og gå videre. Husk at du ikke er fullkommen. Ikke gjør deg ulykkelig ved å bruke masse energi på selvbebreidelse. Husk dette rådet fra C. S. Lewis: «Hvis Gud tilgir oss, må vi tilgi oss selv. Ellers er det nesten som vi gjør oss selv til en høyere domsautoritet enn ham.» I sin bok, A Guide to Confident Living, sier pastor og forfatter Norman Vincent Peale: «En av de viktigste av alle ferdigheter er evnen til å glemme. For å være lykkelig og tilfreds må du dyrke evnen til å si til deg selv ‘Glem det!’.» Ikke la skyld bli en kreftsvulst i livet ditt. Legg fra deg hendelser som er forbi. Lær av hendelsen, bli klokere, ikke gnag på gamle feil, og gå videre. Ved å bruke disse strategiene, kan du bruke skyldfølelser til å forbedre din livskvalitet. Du vil lære forskjellen mellom sunn skyld som varsler deg når noe definitivt er galt, og usunn skyldfølelse som tar på seg et eget liv uten å ha noe med virkeligheten å gjøre.

side 23

Returadresse: Tidens Tale Postboks 103 3529 Røyse, Norge

DET SISTE ORDET

For billig! Tekst: Ukjent / Foto: Colourbox

En ukjent forfatter svarer på beskyldningen fra enkelte sekulære mennesker om at Bibelens frelsesplan er «for billig». Det fortelles om en predikant som gikk ned i en kullgruve en formiddag for å fortelle gruvearbeiderne om Jesus. Da han møtte formannen, spurte han hva han mente om Guds måte å frelse. «Å, frelsen er altfor billig. Jeg kan ikke tro på en sånn religion.» «Hvordan kommer du deg ut av denne gruven?» spurte predikanten. «Ved å gå inn i buret.» «Vel, det er jo svært enkelt. Men trenger du ikke hjelp til å dra buret opp til overflaten?» «Selvfølgelig ikke,» svarte gruvearbeideren. «Jeg trenger som sagt bare å gå inn i buret.» «Men hva med alle de som gravde sjakten og bygget buret? Det må da ha vært et stort og krevende prosjekt?» «Absolutt! Sjakten er 550 meter dyp.» «På samme måte,» sa predikanten, «når Bibelen sier at hver den som tror på Jesus, har evig liv, og du sier at det er for billig, så glemmer du at Gud skaffet oss evig liv ved at hans eneste sønn døde for oss.»