Adventnytt 2021 11

Adventnytt

Nr 11-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Apokalypsen…nå?

Adventnytt 11-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 "Men fram til dess..."

4 Aktivitetskalender

5 Godt gjort er bedre enn godt sagt

6 HappyHand gjenbruksbutikk åpner i Hole

7 Nyheter

10 Rådsmøte i Norges Kristne Råd 11 Nyheter 12 ADRA 14 Seminar om abort 15 TVS-kontakten 20 Tyrifjord radio har skiftet eier og navn 21 Hope Channel: Aksjon Facebook 2022 22 Apokalypsen nå?

26 Klimaforandringer 28 Vi minnes

30 Vi gratulerer mm.

31 Barnesiden 32 Bibelsk trofasthet for nåtidens kirke

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den… Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

(2 Pet 3,11-13)

Forsidefoto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0).

Adventnytt 11-2021

LEDER

«Men fram till dess…»

Setningene fra en sang med det svenske gospelkoret Choralerna fra 70-tallet, har blitt hengende i hodet mitt siden jeg hørte den første gang. – Visst skal det bli stort å få møtes, en dag ved målet for min vandring, sang de. Så kom koret:

helhvite glansbildefamilien. Men jeg velger å fokusere på hva bildet egentlig prøver å si om oss: – Vi adventister går fremtiden i møte med forventning!

– Selv om sykdom og ulykker rammer oss som andre (datterens gipsede arm).

– Vi har en misjon, vi vil hjelpe noen (i dette tilfelle er mannen lege).

– Vi møter fremtiden sammen som likeverdige og likestilte, både menn og kvinner.

«Men fram till dess ska jag leva i en värld av behov.

Och här vill Du ha mig att ge den svage mod Så ge all den kraft, som behövs för att ge Åt nogon ett hopp och ett mål man kan se.”

Det er adventstid hele året i Adventistkirken! Forventningen om, og lengselen etter Jesu gjenkomst har alltid stått sentralt i Adventistkirken. Ja, vi ble faktisk til på grunn av forventningene om at Jesus snart kommer igjen. Det venter vi på fortsatt, selv om det har gått drøye 160 år siden vi ble stiftet, og «snart» har blitt et mer relativt begrep.

Selv om vi ser frem til at Jesus kommer, har ofte budskapene om tiden før han kommer, overskygget både selve gjenkomsten og spørsmålet om hva vi bør bruke ventetiden på. Sensasjonspreget fokus på hendelser i natur og politikk, trusler om forfølgelser og frykt for ikke å være god nok til å møte vår dommer, har vært temaer som har skapt bekymring og frykt hos mang en adventist.

Da har noe gått galt et sted. Det er håp i forventningen om at han kommer! Og er det noe verden ellers også trenger, så er det håp. Frykt er det nok av, og det mangler ikke på undergangsprofeter i vår tid. Det eneste håpet de øyner, ligger i våre hender. Det er vi som kan og må redde verden, er budskapet deres!

Som adventtroende deler vi ikke troen på at det er den endelige løsningen på problemene. Vi har et bedre håp: Skaperen og Frelseren kommer tilbake for å gjøre alle ting nye! Det er det håp i!

Mens vi venter

Like fullt utfordres vi på hva vi skal gjøre «…fram till dess». Er det ikke all grunn til å ta budskapet om behov for omstilling i samfunnet på alvor? Har ikke materialismen gått for langt? Kan vi som kristne med god samvittighet fortsette å drive rovdrift på jordens ressurser? Hvor er det blitt av det kristne nøysomhetsidealet?

Forvalteransvaret for skaperverket? I dette nummeret får vi to perspektiver på hvordan vi som tror på profetiene, samtidig bør forholde oss til aktuelle debatter nå i endetiden.

På Facebook dukket det her om dagen opp et bilde av en gammel bokforside. Det var en adventistbok fra 40-tallet som åpenbart ville presentere hvem adventistene er. Vi smiler, ergrer oss eller rødmer nok litt i dag over den

Adventnytt 11-2021

Det er håp i forventningen om at han kommer!

Jeg tenker at mye av dette har preget vår menighet. Det siste punktet gjenstår det imidlertid fortsatt noen viktige vedtak om.

Det er en skam! Men som du ser i dette bladet, er det flere enn oss som går foran og viser vei på dette feltet.

Omsorg for menneskers beste, var idealet Jesus fremfor alt modellerte for oss.

Gjerninger som forbedret livet deres både her og nå, og for evigheten. Noe som ga mennesker håp «... fram till dess». Det bør også vår ventetid handle om. Andre menneskers behov. Ikke trusler mot oss selv.

Siden vi vet hvem som kommer, har vi grunn til å være optimister hva fremtiden angår. Vi har profetord om at Gud vil være med sitt folk, og vårt perspektiv strekker seg lengre frem enn dagens dommedagsprofeter.

Advent

Nå er høsten over oss, og vintermørket senker seg. Men så kommer adventstiden i kalenderen med løfte om lys og håp. Ville det ikke være en god idé å ta i bruk nettopp adventstiden i år til å blankpusse vår visjon og misjon? Kanskje til og med på måter som bringer håp til noen som går i mørke? Jeg utfordrer derfor til kreativitet om hvordan vi som adventister, kan «ta tilbake» adventstiden. For «fram till dess» at Jesus kommer, er det håp vi er kalt til å dele med verden.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender NOVEMBER 5.– 7.

Parweekend

7.

Bønneseminar på ZOOM med Line Nielsen kl. 18-20

6.–13. Bønneuke 13.

Alle engasjert – TV-sending fra Mjøndalen

14.

Styremøte VND

13.–19.

e-Week of Prayer for Youth and Young Adults

25.

Pastorsamling på ZOOM – ØND

27.

Fotballcup, Mjøndalen

DESEMBER 2.

Pastorsamling VND

5.

Styremøte ØND

6.

Styremøte ADRA

11.

Julekonsert TVS

11.-12.

Styremøte DNU

Menighetskalender NOVEMBER 6.- 13.

Bønn og fellesskapsuke

6.- 13.

Global uke

13.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon (GC) (F)

20.

Dagen for helse og miljø

20.

Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)

DESEMBER 4.

Kristen forvaltning

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Adventnytt 11-2021

GJESTELEDER

Godt gjort er bedre enn godt sagt

Adventnytt 11-2021

På Skogli møter vi mennesker. Vi møter mennesker med utfordringer med helsen, sosiale relasjoner og annet. Som oftest et komplekst og sammensatt bilde. Der møter vi dem. I deres utfordringer, med deres behov, ønsker og drømmer for fremtiden.

Vi møter over 1500 mennesker hvert år.

Mennesker som i de aller fleste tilfeller ikke har noen personlig relasjon til Jesus som frelser. Der møter vi dem. Hjelper, veileder og prøver ut fra de forutsetninger vi har, å gi dem et positivt gudsbilde, koblet sammen med alt det andre vi prøver å hjelpe dem med.

Hver 3. - 4. uke har jeg et foredrag om eierne for alle pasienter på Skogli. Der kommer det i snitt ca. 10 personer hver gang. Mennesker som oppsøker oss for å høre om hva vi adventister mener og tror.

I løpet av mine 10 år som direktør, er det en del mennesker jeg har møtt på denne måten. Jeg føler meg privilegert, ydmyk og takknemlig som har denne muligheten.

På Skogli tenker vi som Benjamin Franklin; «Godt gjort er bedre enn godt sagt».

Derfor fortsetter vi med å drive utadrettet barmhjertighetsarbeid – nettopp det vår tro definerer som en av de viktigste metoder for meningsfull kontakt med mennesker.

På Skogli møter vi over 1500 mennesker hvert år.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

2021 er året Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS har 75 års jubileum. Vi hadde flere planer om hvordan dette jubileet skulle markeres, men grunnet pandemien måtte vi revurdere planen betydelig. Men noe har vi gjort, og noe mer skal gjøres.

I september ga vi ut et magasin, som dere kan lese/laste ned fra vår hjemmeside. Ønsker noen av dere tilsendt en papirversjon, er det bare å ta kontakt.

I magasinet forteller vi hva vi gjør, hvordan vi gjør det, og ikke minst, hvorfor vi gjør det vi gjør.

Skoglis «hvorfor», står i vår visjon; «Skogli er et moderne rehabiliteringssenter, grunnlagt på de kristne idealer om omsorg og nestekjærlighet, og arbeider derfor for å hjelpe mennesker til bedre helse og livskvalitet. Vi søker, innen våre definerte rammer, å følge Jesu eksempel i å yte medmenneskelig hjelp og behandle sykdommer».

Personlig synes jeg denne visjonen er veldig flott. Både hva den er grunnlagt på, men ikke minst at vi gjør så godt vi kan (innen våre rammer), for å formidle de samme verdier som Jesus gjorde.

Det handler delvis om å formidle, og delvis om å gjøre. Formidle kunnskap om helse og rehabilitering, men også et positivt gudsbilde. Og det vi gjør, er å hjelpe mennesker med plager og utfordringer de har.

Når jeg formidler informasjon til mine kollegaer, bruker jeg ofte underskriften «Askeladden», ikke direktør. Askeladden klarte seg godt, takket være alle de gode hjelperne. Nå er det ikke prinsesser og kongeriker som er greia på Skogli, men å hjelpe flest mulig på best mulig måte. Den som skal ha minst ros av at Skogli gir så gode tjeneste som vi gjør, er direktøren. De som skal roses, er de 100 ansatte som dag ut og dag inn kommer på jobb og gjør en fantastisk jobb for pasientene, sine kollegaer, og dere som eiere.

Som femte direktør i rekken, og over 10 år i direktørstolen, har jeg gjort meg noen tanker rundt dette med at en kirke driver med helse- og rehabiliteringsarbeid. Jeg regner også med at de fleste av dere som leser dette, husker diskusjonen vi hadde i år 2000, og delvis i 2018, om Skogli skulle selges eller ikke. Jeg har full forståelse for at eierne av og til gjør denne vurderingen. Selv om Skogli drives godt, både økonomisk og på andre måter, så er det forståelig at eierne vurderer salg når det blir færre og færre av adventister som jobber på Skogli og det samtidig oppstår andre ønsker og behov innad i menigheten.

Jeg husket at et av argumentene for salg, var at andelen adventister av ansatte er synkende. For tiden er den på 20 prosent.

Jeg ser og forstår argumentet, men velger heller å se det slik: Vi har 20 prosent adventister og 80 prosent andre kollegaer som gjør en fantastisk lojal jobb for eierne.

Det skal vi være veldig takknemlig for. Tenk om Skogli hadde vært et sted hvor folk som ikke deler troen vår, ikke ville jobbet?

Det hadde vært trist!

Alf Magne Foss er direktør på Skogli Helse og Rehabiliteringssenter.

5

NYHETER

HappyHand gjenbruksbutikk åpner i Hole Alle er vinnere.

Holes ordfører, Syver Leivestad, klippet snoren og erklærte butikken for åpen, før kundene slapp til.

Foto: Atle Haugen/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0) Av Widar Ursett Gullveig Guleng, styreleder for HappyHand Hole, hadde visjonene på plass da hun ønsket ca. 50 kunder velkommen til åpningsseremonien.

– I dette prosjektet er det bare vinnere.

Frivillige hjelpere i butikken, alle som donerer varer, miljøet, og lokalsamfunnet ble fremhevet som vinnere. Det var likevel en vinner som ble spesielt framhevet.

– Prosjektene som vi støtter med månedens overskudd i pengegave, er jo åpenbare vinnere. Jeg håper de blir glad for pengene vi gir dem.

HappyHand Hole er den andre HappyHand-butikken som åpner i Norge.

Fra før finnes det en i Moss, og den har tjent som modell og inspirasjon for oppstartsgruppen i Hole. HappyHand i Moss gir overskuddet hver måned til et godt formål i inn- eller utland. Dette er også forretningsideen bak HappyHand Hole, ifølge daglig leder, Britt Celine Oldebråten.

6

– Når folk fra fjern og nær går sammen om å gi bort fine ting, så kan det bli til stor hjelp for andre. Da kan man hver måned gi en sum til et godt formål, lokalt eller internasjonalt. Det er kjempemotiverende.

Dette er hovedingrediensen i butikkens identitet. Gjenbruksbutikken er i større grad en bistandsbutikk enn en bruktbutikk, og ADRA Norge, som er Adventistkirkens bistandsorganisasjon, vil, som andre, tidvis nyte godt av butikkens overskudd til sine prosjekter. Ideen kommer opprinnelig fra Danmark, der HappyHand driver butikker i København, Aalborg og Ikast.

Holes ordfører, Syver Leivestad, klippet snoren og erklærte butikken for åpen, før kundene slapp til.

Representant for kjøpesenteret, Vik torg, Lars Håvi, lot seg begeistre av forretningsideen.

– Vi er veldig glad for at Happy Hand hadde lyst til å åpne butikk her, og synes at det er et spennende initiativ. Det er jo ekstra gøy at de samler inn penger til gode formål.

HappyHand Moss, Adventistkirkens østnorske distrikt, og Adventiskirken Tyrifjord menighet har bidratt med til sammen kr. 200 000 i startkapital for den nyåpnede butikken. Veldedighet koster noen kroner når man skal pusse opp butikklokale og innrede det, selv med brukt innredning.

Overalt i butikken hang det plakater som kunngjorde at første overskudd går til Ringerike krise- og kompetansesenter for vold i nære relasjoner. Oldebråten utdyper: – Vi valgte Ringerike krise- og kompetansesenter fordi vi synes det er viktig å gi noe tilbake til vårt eget område.

Dette krisesenteret betjener hele 13 kommuner.

Etter stengetid ble det konstatert at kundene også bokstavelig talt satte pris på tilbudet. Dagens oppgjør lød på kr 27 566. Etter første uke lød oppgjøret på over kr 80 000. Men Oldebråten tar i tillegg med seg et par andre observasjoner så langt.

– Folk er innom butikken hele tiden, og det vanker mye skryt over hvor ryddig og rent det er.

Kundene setter pris på vareutvalget, og at det stadig er nye fine ting å finne.

De «ansatte» frivillige i butikken har også rukket å få skryt for sin vennlighet. Så viser det seg at summen av butikkideen, det friske og hyggelige design, samt imøtekommende betjening appellerer bredt. Enkelte kunder er allerede gjengangere.

Adventnytt 11-2021

NYHETER

Foto: Rebecca Hofseth/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0)

«Relation» I helgen hadde ungdommer og unge voksne samlet seg på Sommerfryd leirsted for å lære mer om Gud. Fokuset var på kommunikasjon og kroppsspråk. Der lærte vi om ulike nivåer av kommunikasjon med andre og med Gud. Harald Giesebrecht underviste om kroppsspråk, noe som er en viktig del av kommunikasjon.

Kenneth Bergland snakket om kommunikasjonssvikt, og vi lærte også noe om konfliktløsning. Kjærlighetens fem språk ble også tatt opp, temaet løftet frem vennskap og kjærlighet.

Vi hadde også fysiske aktiviteter og bli kjent-leker, og uteaktiviteter i det vakre høstværet. Vi fikk sol på dagen, og aktivt nordlys om kvelden!

Fredrik Schneider og Tamra Awong tok seg tid til å lage god mat for oss i helgen. De serverte caprese-salat, vegetarburger og muffins. Det var ordentlig restaurantmiddag med høst som tema.

Deltagerne ble bedre kjent med hverandre, og kunne ta med seg

Foto: Rebecca Hofseth/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0)

Av Nareerah Awong

det de lærte videre i livet. Med få fysiske møter under pandemien, var det godt å møte andre mennesker igjen. På Sommerfryd kan man styrke relasjoner med andre mennesker og Gud. God kommunikasjon fører til gode relasjoner.

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT?

Foto: Rebecca Hofseth/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0)

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 11-2021

7

NYHETER

«Connect»

Bibeldagen i Vesterålen

Av Sara Louise Andersen

Helgen 10. til 12. september var det tenåringshelg på Vatneli skole i Sandnes. Temaet var kommunikasjon.

Tenåringene ble delt opp i grupper, som gjennom helgen diskuterte oppgaver gitt under forumsamlingene. Vi fikk vite om forskjellige måter å kommunisere på, og hvordan man kan forbedre kommunikasjonen med seg selv, Gud, og sin neste. Vi fikk til og med flørtetips fra Miranda Marley!

Foto: Rebecca Hofseth/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0)

Artige leker og aktiviteter fylte tiden mellom forumene.

Med fullt program, var det lite tid til å sitte stille. På sabbatskvelden ble det disket opp til et skikkelig festmåltid.

Staben var servitører, og man kunne bestille fra en meny.

Servitørene jobbet på spreng for å møte gjestenes ønsker.

Menigheten sto for maten denne helgen, og serverte gourmet-burger til hovedrett på festen. Fra bakrommet hørte man liv og latter fra våre VIP-gjester som hadde pyntet seg for anledningen.

Søndagen var det tid for avreise, og som tegn på et vellykket treff, sluknet mine passasjerer som lys i bilen etter den fine helgen på Vatneli.

8

Tekst og foto: Kenneth Bergland Den 4. september gikk menighetene i Hadsel og Sortland kommuner sammen om å arrangere Bibeldagen i Vesterålen. Representanter fra Syvendedags Adventistkirken, Den norske kirke, pinsemenighetene og Kristent fellesskap var med som arrangører.

Adam Hazel og undertegnede ledet ut i ulike deler av programmet.

Nord-Norsk distrikt (NND) sponset arrangementet.

Vi inviterte generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes, til å snakke om “Bibelen i krisetider”, relatert til koronapandemien vi står oppe i. Han var koordinator for den psykososiale støttetjenesten etter den største flyulykken i nordnorsk historie, ved Torghatten i Brønnøysund i mai 1988. Han har arbeidet med krise- og katastrofearbeid, som veileder og sjelesørger, i nasjonal kirkelig ledelse, samt gjennom foredrag og skriftlige arbeider.

Om ettermiddagen var det rebus for barna i Sortland by, der de måtte løse ulike oppgaver. Oppslutningen rundt dette arrangementet var veldig positiv, og som et resultat er det nå planer om å få til halvårlige samlinger for barnefamilier i området.

I flere av menighetene er det ikke så mange barn, og vi tror det er godt for dem å oppleve å møte andre kristne barn i området. Dagen ble avsluttet med en konsert med musikere fra regionen. De fremførte og forklarte hvordan Bibelen brukes i et bredt spekter av salmer. På konserten ble det tatt opp kollekt, og sammen med gaver fra menighetene i området, gir vi kr 20 000 som gave til Bibelselskapet etter Bibeldagen i Vesterålen.

Samlet var det over hundre personer som deltok på ulike deler av programmet. Til å være i Vesterålen, sier vi oss fornøyd med det, selv om vi ser at vi har forbedringspotensial. Vi drøfter nå om vi skal gjøre dette til en årlig tradisjon i regionen.

Adventnytt 11-2021

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY- 4.0)

NYHETER

Kast nettet ut på den andre siden!

Av Atle Haugen Jesu disipler var ikke motivert til mer fiske etter en lang natt uten å få en eneste fisk i garnet. Så det var motvillig de tok imot hans utfordring om å kaste garnet ut på den andre siden av båten. To ganger gjorde Jesus det, en gang i begynnelsen, da han kalte disiplene til å følge seg, og helt til slutt, like før han skulle forlate dem og overlate sitt arbeid i deres hender. Begge gangene endte de opp med fulle garn, mot alle odds!

Kristin Stordal fra Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling, var hovedtaler på Østnorsk distrikts ledersamling på Halvorsbøle i september. Med utgangspunkt i disse fiskefortellingene, fortalte hun inspirerende om hvordan noe man allerede gjorde, kunne fornyes eller få en helt annen effekt når tiden var inne for det i Guds tanker. «Kairos-øyeblikk» snakket hun om, de øyeblikk i historien hvor Gud gir oss en idé eller et oppdrag. Da må vi som disiplene våge å handle! Gjennom glimt fra Frelsesarmeens historie og arbeid illustrerte hun dette.

«Med Jesu kjærlighet til alle» var temaet for helgens samling. Kristin Stordal viste til at diakoni og evangelisering er to sider av samme sak, og handler om å sette mennesker i kontakt med Jesus. Gjennom omsorg og praktisk arbeid, møter vi menneskers behov slik Jesus gjorde. Med lang fartstid som diakon i Frelsesarmeen, fortalte hun levende om mennesker som hadde møtt Jesus gjennom små og store praktiske handlinger, gjort av mennesker som er villige til å strekke hånden ut for å hjelpe. Hun viste også til hvor mange det er som faktisk faller utenfor i vårt land selv i dag, og hvor stort behov det er for mennesker som er villige til å tjene.

Helgen avsluttet med Sandra Bjerkan fra ADRA, som forklarte hvordan menighetene kunne starte ADRAlokallag for nettopp å møte slike behov i lokalmiljøet.

Kort sagt en helg som forhåpentligvis inspirerer til praktisk handling for å nå mennesker med Jesu kjærlighet.

Adventnytt 11-2021

322.000 til ADRA-prosjekter Møllebakken skole og Bergen menighet med kjemperesultat i hjelpeaksjonen.

Av Tor Tjeransen

Det ble et rekordresultat da Bergen menighet arrangerte markedsdag, og Møllebakken skole arrangerte sponsorløp i år. Hele 322.000 kroner kom inn. – Vi er selvsagt svært godt fornøyd med resultatene fra disse to arrangementene, sier pastor Arne-Kristian Andersen.

Markedsdag med mange aktiviteter

Onsdag 8. september var det markedsdag ved Adventistkirken i Bergen. Anne Beate Andersen var primus motor i opplegget som omfattet mange aktiviteter. Blant aktivitetene utendørs var det ADRAløype, svampekast, fiskedam og skyting på blink.

Helge Hjelland tilbød sykkelreparasjon, og det var faktisk mulig å få en hårklipp.

Elever på skolen hadde laget nydelig mat og Eksklusive ADRA-brød til salgs på marorganisert en restaurant med spennende meny. kedsdagen til Adventistkirken i Bergen.

Kelnere serverte i klasserom som var forvandlet Foto: Arne-Kristian Andersen/Adventist til restaurant. En av lærerne bakte eksklusive og Media Exchange (CC BT 4.0). nydelige brød med ADRA-logo.

Inne ble det arrangert 15 minutters minikonserter til minimum kr 50 i inngangsbillett.

Arrangementet ble veldig godt mottatt i nabolaget, og markedsdagen ble et hyggelig treffpunkt mellom menighet og naboer. Til sammen kom det inn kr 42.000 på markedsdagen.

Ivrige elever på sponsorløp

Tone Edmonds organiserte sponsorløpet Foto: Kristina Vasilievna/Adventist Media Exchange (CC BT 4.0).

Sponsorløpet 9. september ble en eventyrlig suksess. Hele 85 ivrige løpere stilte til start for å se hvor mange runder på 440 meter de kunne løpe på to timer på Krohnsminde stadion.

Tone Edmonds, en av lærerne på Møllebakken skole, var den store inspirasjonskilden og organisatoren. Til sammen kom det inn 280.000 kroner på sponsorløpet.

Tone Edmonds hadde utfordret elevene til å løpe flere runder enn hun selv kunne klare. De skulle få kr 50 pr runde de klarte å slå Tone med. Hun klarte på løpe 37 runder. Det er 16 kilometer på to timer.

Men seks elever klarte å løpe lenger på den tilmålte tiden. Eliott Hjelland klinket til med hele 41 runder og 18 kilometer.

9

NYHETER

Rådsmøte i Norges Kristne Råd Inntrykk fra Adventistkirkens observatører.

Brunstad Christian Church (BCC) ble opptatt som medlem i Norges Kristne Råd under rådsmøtet (generalforsamlingen) som ble avholdt onsdag og torsdag 15. og 16. september på Lillestrøm. Medlemssøknaden fra BCC var saken det var knyttet mest oppmerksomhet til ved årets rådsmøte.

Av Tor Tjeransen 43 stemmeberettigede delegater representerte de 18 medlemskirkene. I tillegg var det 21 observatører til stede. Disse har ikke stemmerett, men talerett. Syvendedags Adventistkirken hadde to observatører til stede: Marianne Dyrud, organisasjonssekretær i DNU og Tor Tjeransen, avdelingsleder for samfunnskontakt og religionsfrihet.

De mange negative medieoppslagene om BCC de siste årene var nok hovedårsaken til at delegasjonene fra Den norske kirke og Metodistkirken ønsket seg noe mer tid før de var klare til å ta den endelige beslutningen om medlemskap for BCC. Etter avstemmingen var forstander i BCC, Harald Kronstad, svært lettet over at kirkesamfunnet nå er fullverdig medlem i NKR etter nesten to år som observatører.

Den islandske menigheten i Norge ble også tatt opp som fullverdig medlem under rådsmøtet.

Et mangfold av meninger

I sin åpningstale til delegatene påpekte styreleder for NKR, Berit Hagen Agøy fra Den norske kirke, at Norges Kristne Råd representerer et mangfold av meninger og overbevisninger, og at fellesskapet tåler disse forskjellene fordi medlemskirkene har en grunnleggende tillit og respekt for hverandre i lys av kjærligheten som binder oss sammen.

– Hensikten med økumenisk arbeid er ikke å overbevise hverandre om at en har rett, men å erkjenne at alle har forstått noe, og ingen har forstått alt. Evangeliets mysterium er større enn alle våre innsikter til sammen, sa Hagen Agøy.

10

– Hensikten med økumenisk arbeid er ikke å overbevise hverandre om at en har rett, sa Berit Hagen Agøy, styreleder for Norges Kristne Råd under sin tale til rådsmøtet.

Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Hun minnet også om at Gud har gitt oss et oppdrag om å ta vare på skaperverket og fremme fred og rettferdighet. Hun nevnte også NKRs langvarige engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter. Norges Kristne Råd har som motto: «Det vi kan gjøre sammen, det gjør vi sammen».

Adventistkirken er observatør i NKR

Syvendedags Adventistkirken er observatører i NKR og deltar på de saksområdene vi ønsker. Victor Marley stiller som observatør i styret for Norges Kristne Råd, der rådets overordnede arbeid behandles. Marianne Dyrud representerer Adventistkirken i NKRs Religionspolitiske utvalg, der det arbeides med de offentlige rammevilkårene for å drive kirke i Norge. I det siste er det særlig den nye trossamfunnsloven som har vært utvalgets hovedfokus.

Gry Haugen fra ADRA Norge, bidrar i forumet for bistands­saker, Global Info. Tor Tjeransen er Adventistkirkens representant i Norsk teologisk samtaleforum, der hovedhensikten er å klargjøre de enkelte trossamfunnenes ståsteder på de temaene som drøftes.

Som regel offentliggjøres resultatene fra disse samtalene i Norges Kristne Råds skriftserie.

Adventnytt 11-2021

NYHETER

Barnevelsignelse i Ulsrud Hele seks familier kom til Ulsrud sabbaten den 4. september for å få barna velsignet av pastor Øystein Hogganvik. Det skulle vært åtte familier, men sykdom forhindret to familier å møte i denne omgang. Det ble en unik og hyggelig begivenhet! Vi hilser barna velkommen og gleder oss sammen med med familiene og Ulsrud menighet.

Absolutt 9ende For første og forhåpentligvis siste gang, ble det arrangert Absolutt 9ende for tiende trinn. Tiendeklassingene måtte vente med å dra på leir på grunn av pandemi, men var fornøyde når det endelig ble mulig i år. Målet med Absolutt9ende er å gi et positivt bilde av Jesus, av troen og av menigheten som grunnlag for egne valg. Leiren kan sammenlignes med det mange kjenner som en konfirmantleir.

Mange pastorer deltar som leirledere sammen med elevenes lærere. Elevene gav oppholdet gode karakterer under evalueringen den siste kvelden.

Neste Absolutt 9ende kommer fortere enn vanlig, den blir for årets niende trinn i uke 17, det vil si ikke lenge etter påske.

For dere som går på niende trinn, følg med på www.sabu.no for mer informasjon.

Nina Myrdal

Bønnemøter på Zoom hver eneste tirsdag Uansett hvor du er, kan du være med.

Av Atle Fonn Aluwini, bønnekoordinatior DNU Det finnes flere mennesker rundt omkring som løfter opp sine medmennesker og menigheten i bønn til Gud. Dette «usynlige» arbeidet er avgjørende for all framgang, og Bibelen gir oss innblikk i flere som forstod betydningen av bønn.

Ikke alle menigheter kan arrangere egne bønnemøter i løpet av uka. Dette har Knut-Helge og Irene Størkersen gjort noe med. Som ansvarlig for bønnetjenesten i ØND, og med støtte fra Willy Hugstmyr i NND, arrangerer de egne bønnemøter på Zoom hver tirsdag kl. 18.30 – 19.30.

Så uansett hvor du er i verden, kan du med litt teknologi, delta i et bønnemøte i regi av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

Lenke: bit.ly/3lSVncq Møte ID: 631 096 8054 Passord: 6rq2Hy

Foto: Fredrik Schneider, Adventist Exchange

Adventnytt 11-2021

11

Hjelpeaksjon oppsummert Skotselv Skotselv menighet arrangerte Baklukeloppis til inntekt for Hjelpeaksjonen i september. «Vi solgte en god del mat, blant annet økologiske grønnsaker, hjemmelaget eplegele og paier.

Selv solgte jeg eplemos for over 700 kr», forteller Karen Anna Hogganvik (t.v.) Mer enn 13 500 kr ble samlet inn på denne måten. «Vi er veldig fornøyd!» smiler Karen Anna, og forteller: «Mange folk fra bygda var innom og vi fikk snakket med mange.

Det synes jeg var det viktigste,» sier Karen Anna. En nyinnflyttet mor med to barn spurte når kirka var åpen. Noen interesserte fikk med seg boka Veien til Kristus. Det var også aktiviteter for barn. Karen Anna forteller at en sambygding på 85 år ga 4 pakker Numedalslefse (kling) som ble solgt for 250 kr stk: «Hun ga oss altså 1000 kr! Er ikke slikt til å bli lykkelig av, så vet ikke jeg!»

Gabriela Pawlucki og Marta Rusch var blant ivrige selgere i Skotselv.

Simon Duun, Lisa Nilsen, John Nilsen og Arvid Duun har funnet hver sin hatt på baklukeloppis for ADRA.

GLADNYHET: 10 millioner ekstra fra Norad til Myanmar På bakgrunn av den ekstra krevend e situasjonen etter kuppet i Myanmar dette åre t, og alle behovene i landet knyttet til utdanning , har ADRA mottatt 10 millioner i ekstratilsk udd fra Norad til arbeidet. Denne glade meldin gen kom idet Advent Nytt for november skulle i trykken.

Takket være gavene til Hjelpeaksjonen, kan ADRA fortsette arbeidet med å gi utdanning til barn, ungdommer og familier i Myanmar og land i Afrika sør for Sahara: Sør-Sudan, Niger, Mali, Somalia og Etiopia. Hjelpeaksjonen er med og utgjør den viktige egenandelen som ADRA må ha for å få støtte av Norad til arbeidet med skolegang, yrkesopplæring, og andre livsnødvendigheter.

Harstad

Flere av Adventistkirkens medlemmer rundt i Norge, kommer opprinnelig fra Myanmar. En sabbat i september var rundt 20 personer samlet i Harstad adventistkirke, og 16 familier møttes på Zoom.

Derek Glass fra ADRA Norge talte ved gudstjenesten. Han og familien bodde flere år i Myanmar før de kom til Norge: «For en fin gruppe mennesker jeg fikk møte i Harstad!» sier Derek begeistret.

«Her var nordmenn, folk fra Sør-Sudan og Burundi, i tillegg til våre søsken fra Myanmar. Jeg er så glad for interessen og støtten som blir vist for at vi sammen skal kunne bringe håp og oppmuntring til mennesker i nød.» Foto: Derek Glass

12

Saw Brown, som er aktiv i kirken i Harstad, sa at «Det er godt å høre at ADRA kan møte behovene til mennesker så mange forskjellige steder i Myanmar. Dette året har det vært et militærkupp i Burma. Det er interne konflikter. I tillegg herjer pandemien. ADRA er med og gir håp. Det er godt for oss å høre.» Foto: Privat

Adventnytt 11-2021

Tyrifjord Lillehammer Lovsangen ble ledet av gruppe fra Myanmar ved ADRA-gudstjenesten i Lillehammer i september.

Foto: ADRA | Gry Haugen

Bergen

Kr 333 000,- er ny rekord for Hjelpeaksjonen ved Møllebakken skole i Bergen. Med oppfinnsomhet, illustrert med disse bildene fra markedsdag og sponsorløp, plusset på med innsats fra ild­ sjeler, kan vi så vidt forstå at det er mulig! Foto: Tone Edmonds

Mjøndalen

Bøsseinnsamling viste seg vanskelig å få til mange steder denne høsten, ettersom smittetrykket blant barn og ungdom dessverre hadde en økning i august og tidlig september. Grunnskolen på Tyrifjord valgte å utsette selve bøsseaksjonen. Foto: ADRA | Gry Haugen

Stemning fra ADRAs skolebesøk i Tromsø på Ekrehagen skole.

Foto: ADRA | Gry Haugen

Tromsø

Pastor Damiano og datteren sørget for at alle som ville fra Tyrifjord menighet, kunne ta med seg en bøsse hjem – for eksempel til å ta med på jobben eller til å legge noen ekstra kroner i.

Foto: ADRA | Gry Haugen

Fra ADRAs skolebesøk på Rosendal skole i Mjøndalen. Lærerne Linda Broomè og Anne Marit Dunseth leder ut i engasjerende og relevant sang. Foto: ADRA | Gry Haugen

Adventnytt 11-2021

13

ETIKK

Seminar om abort Av Heidi Ranvik Jensen Onsdag 25. august inviterte SAHA (Syvendedags adventistenes helsearbeiderforening) til seminar om «Abort og etiske dilemmaer». Bakgrunnen var den pågående abortdebatten, etter at Ap og SV våren 2021 programfestet utvidelse av selvbestemt abort til henholdsvis 18. og 22. svangerskapsuke. Til å belyse etiske dilemmaer rundt abort og senabort, hadde vi invitert nestleder i Jordmorforbundet, Kristin Holanger, og lege og førsteamanuensis Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk ved UiO. Kristin Holanger tok utgangspunkt i at senaborter er mer belastende for både kvinnen og helsepersonell. Hun viste til krevende situasjoner jordmødre kan bli stående i, med barn som lever en stund etter aborten. Jordmødrene er også bekymret for at kvinner som står i et dilemma, der de selv ønsker å beholde barnet, men ikke har nødvendig støtte, kan oppleve mer press til abort ved en utvidelse av abortloven. I en fersk undersøkelse blant Jordmorforbundets medlemmer benyttet i dag 6 prosent av 450 jordmødre seg av reservasjonsretten når det gjaldt å bistå kvinner ved abort. Om grensen for selvbestemt abort ble flyttet til 18. uke, ville en av fire reservere seg. Ved 22. uke ville nesten halvparten ta i bruk reservasjonsretten. Syttifem prosent av jordmødrene mente at dagens abortlov og abortnemndene bør bestå.

Kristin Holanger pekte på at vi har historisk lave aborttall i Norge, med 11.081 utførte svangerskapsavbrudd i 2020. Det innebærer en abortrate på under 10 pr. 1000 kvinner i alderen 15-49 år. Hun viste til at nåværende abortlov har hatt god oppslutning i befolkningen. Den balanserer hensynet til kvinnens selvbestemmelse og vekting av fosterets rett til liv med økende svangerskapslengde på en god måte.

Morten Magelssen belyste deretter i sin forelesning kristenetiske perspektiver i abortspørsmålet. Han tok utgangspunkt i fire spørsmål: 1) Når starter livet, biologisk sett? 2) Når får fosteret moralsk status? 3) Når er abort rett eller galt? og 4) Juridisk: hvordan bør abort lovreguleres?

Biologisk sett er det i dag ingen tvil om at menneskelivet starter ved unnfangelsen. Når eggcelle og sædcelle smelter sammen, er arvematerialet på plass for det unike mennesket som har mulighet til å vokse fram i mors liv. På spørsmålet om når fosteret får moralsk status, eller menneskeverd, viste Morten Magelssen til at ulike filosofiske retninger konkluderer noe ulikt. Spørsmålet om når abort er rett eller galt, vil da få forskjellig utfall ut fra hvilket premiss som legges til grunn. Han påpekte at Bibelen flere steder vektlegger menneskets verd tidlig, for eksempel i Salme 139: «Du har vevd meg i mors liv….dine øyne så meg da jeg var et foster», og fra Jeremia 1,5: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg».

Morten Magelssen trakk også fram det større bildet, med kulturelle forhold og et elendig kvinnesyn i mange deler av verden. Kampen for abortrettigheter er derfor ofte blitt koplet til kvinnefrigjøring. Feministisk kristent forsvar av abort har vektlagt

14

Biologisk sett er det i dag ingen tvil om at menneskelivet starter ved unn­ fangelsen.

Kristin Holanger

Morten Magelssen

samfunnets vilkår og hvilken reell mulighet den enkelte kvinne har til å bære fram og ta vare på et barn. I dette synet ligger også en kritikk av patriarkalsk kultur, og en påpeking av at kvinner er like kapable som menn til moralsk handling.

Andre forhold som påvirker holdninger til abort kan være kulturens syn på sex, samt effektivitets- og prestasjonssamfunnet.

Han viste også til dilemmaer knyttet til kvinners beslutningsprosess ved abort, og forskning som viser at kvinner ofte setter hensynet til partners og andres ønsker foran sitt eget når beslutning skal tas.

Morten Magelssen var tydelig på at han ut fra et kristent-etisk ståsted ville ønsket en mer restriktiv abortlov enn dagens.

Samtidig formidlet han respekt for at andre kristne kan komme til andre konklusjoner, og at dette er et område som uansett innebærer vanskelige dilemmaer.

Avslutningsvis viste Morten Magelssen til at en kristen-etisk holdning i abortspørsmålet også må innebære handling.

Kirken hadde stått mye sterkere og vært mer troverdig i abortspørsmålet om den konsekvent hadde forsvart og støttet enslige mødre den gang resten av samfunnet vendte dem ryggen. Så hva vil det egentlig si å handle med kjærlighet – å være en neste – i dette spørsmålet? «Når vi som kristne sier at det er galt å ta abort fordi det innebærer å ta et liv som er hellig og ukrenkelig, må det få konsekvenser – konsekvenser for oss selv, som kan være vidtrekkende. Vi må ikke bare være villige til å hjelpe den gravide med å bære sin byrde. Den ytterste konsekvensen må være at vi må si oss villige til å overta hennes byrde, dersom det er det som skal til for å redde et liv som er hellig og ukrenkelig, skapt i Guds bilde» (sitat Olav Fredheim og Ingrid M. Hardang).

Takk til Kristin Holanger og Morten Magelssen for de verdifulle innspill de ga oss i dette seminaret! Takk også til de 36 seminardeltakerne på zoom for gode spørsmål og refleksjoner i etterkant, og for samtale med «innestemme» om et krevende og vanskelig tema.

Adventnytt 11-2021

Fotball på TVS Av Sven Lien TVS idrettslag ble stiftet så sent som i 2013, etter påbud fra Buskerud idrettskrets. De selvstendige undergruppene volleyball og fotball ble da lagt til idrettslaget. Dette tilbudet har alltid vært meget populært for gutter som søker til internatlivet ved TVS. Mange har de senere år fortalt meg at fotballtilbudet ved skolen påvirket deres valg av Tyrifjord. Ungdom er generelt opptatt av idrett i fritiden, og dette er ikke noe unntak ved vår skole.

Fotballgruppa «TVS-fotball» trener og spiller sine hjemmekamper på Svendsrudmoen idrettsanlegg. Halvparten av guttene på internatet er engasjert, samt noen dagelever. Guttene spiller i G19-serien i Buskerud fotballkrets. Jentene er også samlet i en treningsgruppe.

Miljøet i gruppa er meget positivt, og fair play-regelen er solid forankret. Et sportslig og sosialt høydepunkt for mange er den årlige fotballcupen i Danmark, som foregår siste helg i vinterferien på Vejlefjord. Her er også jentene med. I 2020, rett før covid-19 rammet oss, reiste vi nedover med den største troppen noensinne (se tidl. TVS-kontakt): tre jentelag og to guttelag. Våre håpefulle gjorde «nesten rent bord», og forsynte seg grovt av premiebordet!

Turen var også sosialt meget vellykket og stadfestet det gode miljøet.

Før pandemien forandret på alt, startet gruppa opp internt en lokal såkalt marsipancup for mikset lag: Innendørscup med jenter og gutter på samme lag, to gutter pluss en jente eller motsatt.

Avslutningsvis ble det arrangert en samling i jentenes dagligstue med premieutdeling og lagquiz. Økonomisk står gruppa på egne ben. Skolen støtter med transport, men klingende mynt i kassa skaffer gruppa selv til veie ved søknader om sponsorstøtte til foreldreforeningen, lokal bank og medlemsavgift.

Her er den herlige jentegjengen som trener fotball sammen. To ganger i uka møtes vi enten inne i gymsalen eller ute. Sammen har vi det gøy med trening og godt humør! Til våren satser vi på utenlandstur til Danmark. Vi gleder oss stort :))

15

Adventnytt 11-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Gårdsdrift At TVS driver gård, vet de fleste. Men så mye mer er det færre som vet. Av ren nysgjerrighet hadde vi en prat med Øyvind Leknes, skolens mangeårige gårdsbestyrer. Han hadde så mye interessant å fortelle at vi har måttet dele artikkelen i to! I denne omgang får vi vite mer om selve gården. I neste nummer av TVS-kontakten får vi informasjon om hva som skjer på gården i løpet av året, hva som dyrkes og hvor det blir av. Vil du vite enda mer, er det bare å kontakte Øyvind!

Hvorfor driver vi gård på TVS? Som trossamfunn har vi fått råd, som vi mener er gudgitte, om at våre skoler bør legges ute på landet hvor vi kan få del i de velsignelser som finnes der. Å få bo og leve i et naturskjønt område gjør godt både for kropp og sjel. Adventistkirken i Norge var målrettet på leting etter en landbrukseiendom hvor de kunne etablere skole på 1950tallet. Her kunne vi dyrke kortreist og mest mulig ren mat, samtidig som elever kunne få praktisk lærdom og erfaring i enkle dyrkingsprinsipper.

Hvor mange, og hvem, jobber her?

For øyeblikket er det bare Andris Ozolins (se bildet) som jobber på gården, i tillegg til at vi har fire jenter som har til oppgave å ta godt vare på skolens hester. Og så prøver jeg å bidra litt også.

Hvor stor er gården?

Hele skolens eiendom er ca. 250 mål. Av dette har vi 115 mål somer dyrket mark.

16

Hvor er driftsbygningen?

Gården har en stor driftsbygning oppe ved hovedveien ikke langt fra nedkjøringen til skolen. Driftsbygningen er fra 1918 og ble modernisert for 40 år siden.

Hva har gården av teknisk utstyr?

Gården har to moderne traktorer og en gammel fra 1966, som fortsatt er i bruk til enkle oppgaver. Vi prøver å fornye oss med teknisk utstyr for å gjøre arbeidsoppgavene så lettvint som mulig.

Gården drives økologisk – hva kreves det for å bli klassifisert som økologisk dyrker?

Gården ble lagt om til økologisk drift i 1998. Da måtte gården være noen år i karens før den ble offentlig godkjent som økologisk, eller Debio-godkjent, som et begrep mange sikkert kjenner. Dette er ikke en engangsgodkjenning, men vi får hvert år stedlig tilsyn hvor alle ledd i produksjon og omsetning blir gjennomgått og kontrollert.

Hvorfor har TVS valgt å dyrke økologisk?

Motivasjonen for å legge om til økologisk drift, er en overbevisning om at maten skal være så ren som overhode mulig.

Noen spesielle utfordringer ved økologisk dyrking?

Ja, det er mange utfordringer, men de er ikke store nok til at vi vil tilbake til å dusje plante- og insektgift over det vi skal spise.

Fordeler?

Alle naturens egne nyttedyr får overleve og spiller på lag med oss.

Hvilken eventuell innvirkning har økodrift på avlingens størrelse?

Avlingen blir nok noe mindre, for vi har begrensning i hvor mye vi kan gjødsle.

Eller på smak?

Smaken blir som regel alltid fyldigere når vi gjødsler forsiktig.

Hvilke innvirkninger har økodrift på miljøet?

Vi er glade for at vi for eksempel ikke bidrar til forgiftning av Tyrifjorden, som ikke bare er drikkevannskilde for vår egen kommune, men som snart blir reservedrikkevannskilde for Oslo.

Er det mange andre gårder i omegn med samme type produksjon som også drives økologisk?

Selv om norske myndigheter ønsker at vi skal dyrke mye av maten vår økologisk, er vi langt unna de nasjonale mål. Det er ingen i området som dyrker det samme som oss økologisk.

Er det lov for interesserte elever å komme og være med eller hjelpe til på gården?

Ja selvfølgelig. Mange elever har hatt gårdsplikt opp igjennom årene. For tiden er det en ordning som ligger på vent. Jeg håper vi kan få dette til igjen. Selv om ikke alle opplever å vaske golv eller plukke epler som det kjekkeste de kunne drømme om, så er det likevel veldig mange som har uttrykt takknemlighet senere over det praktiske arbeidet de fikk være med på da de var elever på Tyrifjord.

Adventnytt 11-2021

Rideklubben på tur!

I starten av september var rideklubben på helgetur til Retthellsetra på Krokskogen.

Nytt skoleår betyr nye ryttere i klubben, og i år også noen nye hester som skal stå i stallen. Vi fikk mange gode opplevelser og erfaringer på denne turen, og vi som hadde anledning til å bli med, ble godt kjent med hverandre og med hestene gjennom lange turer og hyggelige kvelder på hytte uten vann og strøm. Vi gleder oss til flere aktiviteter i rideklubben i løpet av det nye skoleåret. Aktiviteter som gymkhana, nulløp, hest og kjerre, turridning og mye mer! Følg Tyrifjord rideklubb på Instagram for flere bilder og videoer.

Silja Leknes

Politisk debatt, valgtorg og elektronisk valg Tirsdag 7. september, kl. 12.00, ble det arrangert politisk debatt i aulaen på Tyrifjord videregående skole. Dette skjedde i forkant av stortingsvalget denne høsten. Ungdoms­ representanter fra ulike politiske parter fra fylket debatterte aktuelle temaer, og det var stort engasjement.

Debatten varte i ca 90 minutter og mange temaer ble tatt opp. Sentralt stod klima og bærekraft, skolepolitikk med fokus på fraværsgrensen og busstider, og friskoler i Norge.

Men klima var utvilsomt det som opptok politikerne mest. Atle Haugen ledet ut og koordinerte debatten i aulaen.

Etterpå var det politisk torg ute på hovedplenen. Politikerne og deres medarbeidere stilte opp med stand. Her ble det anledninger for samtale, diskusjoner og utdeling av materiell.

Parallelt med valgtorget ble det anledning for alle elever å stemme elektronisk.

Bærbare PCer var plassert med avstand på eget anvist sted ute. Her kunne elever benytter feidepålogging slik at valget kunne være hemmelig.

Mvh Styrkår Dramstad

«ABSOLUTT TVS» ÅPEN SKOLE 11.-14. NOVEMBER 2021 Kjære 10. klassing!

Har du lurt på hvordan det er å bo i et skolehjem, og hvilke aktiviteter som finnes på Tyrifjord? Hvordan er det å gå på skolen her? Nå får du sjansen til å komme til TVS, som er Adventistkirkens internatskole på Røyse, en times kjøretur fra Oslo. Velkommen til Åpen skole 11.-14. november!

TVS inviterer alle 10.-klassinger til en gratis langhelg på skolen. For de av dere som var på «Absolutt 9ende», vil dere treffe gamle venner, men også andre ungdommer som ikke var med på arrangementet. Alle 10.-klassinger er velkommen til TVS denne helgen.

NB! Skolen vil at alle som kommer, er med på hele arrangementet.

Ankomst er torsdag 11. november kl. 16.00 til 18.00. Det blir kveldsmat kl. 18.00. Første samling blir kl.

19.30. Du vil bli innlosjert på klasserom eller i skolens internat. Om kvelden blir det orientering og blikjent-program.

Fredag blir det informasjons­ program om videregående skole for å se på alle muligheter du har for utdanning etter ungdomsskolen, og hva slags yrker det fører fram til. Spesielt vil vi vise hva TVS har å tilby deg. Det blir variert og interessant undervisning i ulike fag, praktiske og teoretiske.

(Hvis skolen din trenger bekreftelse på at du skal ha undervisning på fredagen, kan vi skaffe det. Ta så kontakt). Interessante sosiale og åndelige aktiviteter i helgen vil gjøre dere kjent med livet på skolen og med hverandre.

Lørdag kveld blir det underholdning og café. Avreise blir søndag formiddag ca kl. 10.00.

Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Tlf. 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no

Adventnytt 11-2021

17

Kildesortering I løpet av vårterminen 2021 ønsket elevrådet styrking av kildesorteringen ved skolen. Ønsket var å utvide antallet kildesorter­ ingsenheter på hvert klasserom fra 2 til 3 enheter. Samtidig ble kildesorteringen i vestibylen styrket med flere enheter.

I samarbeid med elevrådet og leder Ingrid Risøy ble ulike alternativer vurdert.

Det var et ønske at kildesorteringsstasjonen skulle være pen, enhetene skulle være samlet, og markeringene skulle følge standardfarger og tekst. «Luna kildesortering» ble valgt for TVS. På grunn av koronaen, tok bestillingen av varer mye lengere tid enn vanlig. Leverandøren i England fikk levert sorteringsstasjonene i august, og stasjonene var på plass til første skoledag.

Renholdsansvarlig Aigars Necajevs

er fornøyd med samarbeidet og valg av løsning. Stasjonen er estetisk pen å se på og de tre spannene er samlet i en felles dekorativ beholder. Avfallsposene med sortert søppel blir samlet i store gjennomsiktig sorteringsposer før de blir lagt i en kontainer.

Dersom søppel er kildesortert i gjennomsiktige poser kan de legges i samme kontainer, og renovasjonsfirmaet vil forestå sortering ved ankomst. På TVS er det kontainer for papp og papir, blandet søppel, for matavfall, elektronisk avfall, glass og metall. Batterier og lyspærer m.m. blir også kildesortert.

Mvh Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

Når tiden blir skrudd tilbake en time og kalendersi Derfor er det godt å lese Salme 31,15 i Bibelen: den i boka blir bladd om, er vi i november. Dagene er «Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier «Du er min korte og mørket har overtatt for tider på døgnet som Gud. MINE TIDER er i din hånd; »… Så skal før var lyse og trivelige. Vær og vind rusker og river. det komme en tid hvor disse skiftene i årstider og På en måte representerer disse sterke skiftene i menneskelivet skal forsvinne. I p Å enbaringen 21,3-4 årstider også skiftene i menneskelivet. Livet leves i står det: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: møtepunktene mellom vår og høst, lys og mørke, Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos glede og sorg, latter og tårer. Det samme gjelder også dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal for den kristne troen, hvor vi opplever skifte være hos dem.» mellom gode og vanskelige dager.

Styrkår Dramstad

18

Adventnytt 11-2021

La deg inspirere av våre flotte kokebøker!

Nå er de fleste blader falt av trærne og noen av oss har sett den aller første snøen.

Det er en litt mørk tid, og da er det ekstra fint å tenne lys og bruke litt mer tid på kjøkkenet.

Vi ønsker deg og dine en smakfull og fin høst!

Sue Radd

Jorge D. Pamplona-Roger

Bjørn Olav Nordahl

Bjørn Olav Nordahl

Med disse 150 lekre vegetariske oppskriftene kan du gjøre deg selv og din familie en tjeneste. For med den riktige maten kan du ta opp kampen mot de ernæringsmessige årsakene til våre vanligste kroniske lidelser.

Helsen vår tar mer og mer skade av den moderne livsstilen. Nettopp derfor er det viktig å ta i bruk den helsebringende kraften som finnes i sunne drikker. Disse drikkene er velsmakende, de bidrar til kroppens velvære og bekjemper og forebygger mange sykdommer.

I Kind of Green får du ikke bare 132 varierte, vegetariske oppskrifter. Du får også små øye­ blikkshistorier, du får være med på morsomme restaurantbesøk og du får reiseberetninger fra hele kloden. Norsk tekst.

Dette er en kokebok med inspirasjon fra hele verden.

Vegetariske oppskrifter og fremgangsmåter med levende øyeblikksopplevelser som ledsagere.

Mat som medisin

Kr 449

INNBUNDET ISBN 978-82-7007-479-2 396 SIDER • VARENR. 3498

Drikk som medisin

Kr 449

INNBUNDET ISBN 978-82-7007-477-8 352 SIDER • VARENR. 3494

Til manges store glede nærmer adventstiden seg på nytt.

Våre adventsbøker, med ekte fortellinger fra gamle dager, har gitt mange gode stunder i desember. Har du ikke sikret deg dem ennå, så kan de varmt anbefales! De kan også kjøpes enkeltvis.

Kind of green

Kr 399

INNBUNDET ISBN 978-82-7007-432-7 320 SIDER • VARENR. 3452

Enda grønnere

Kr 429

INNBUNDET ISBN 978-82-7007-480-8 224 SIDER • VARENR. 3496

JUL I VÅRE HJERTER 1 og 2

Kjøp begge for kr 250 VAR ENR. 3255 INN BU ND ET 282 SID ER

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

NYHETER

Tyrifjord radio har skiftet eier og navn:

Skann denne QR-koden og se en liten video fra Tyrifjord radios 30-års jubileum i 2015.

Etter over 36 års drift har Tyrifjord videregående skole (TVS) overlatt eierskapet og ansvaret for driften av Tyrifjord radio til en frivillig forening. Eierskiftet ble gjennomført fra 1. januar 2021 og alle konsesjoner og skifte av lokaler ble gjennomført i løpet av første kvartal. Nå tar radioen mål av seg, i tillegg til å være en populær lokal FM-radio, til også å være en landsdekkende kristen webradio med forankring i lokale menigheter som ønsker å støtte radioen. nordmenn bruker på radio, har sunket med tiden, er det Noen få år etter at kulturminisfortsatt mange lyttere. Det er ter Lars Roar Langslet avsluttet også blitt langt flere radiokakringkastingsmonopolet, startet naler enn før. Men oppslutTyrifjord radio sine offisielle ningen av lokalradio på FM, sendinger den 25. mars 1985. har økt noe siden NRK og De første årene hadde radioen de andre store aktørene forlot over ti elevarbeidere (pliktarbeiFM-båndet i 2017. Selvsagt er dere), og alle hverdager var det et mye av trafikken overført til lokalt nyhetsprogram, «Tyriinternett, men også der er det fjorden rundt». Mot slutten av jo fjernsyn, radio og avis.

Radioarbeiderne et par år etter at sendingene startet. Bilde er tatt ca. 1986-87.

1990-tallet ga TVS opp å drifte Tyrifjord radio valgte i radioen, og Norsk bokforlag 2018 ikke å gå over til DAB, overtok ansvaret for driften. Senere ble den radio til støtteforeningen, som samtidig men heller fortsette på FM og satse på lagt inn under unionens medieavdeling. ble omdøpt til FORMmedia. Skolens styre digital webradio via internett. Dette er noe Fram til den tid hadde radioen en lønnet ønsket at radioen skulle få nytt navn, og FORMmedia allerede har lagt et grunnlag ansatt til å drive radioen, men den stillinslik gikk det til at Tyrifjord radio nå heter for å utvikle videre, ved at det er opprettet gen ble trukket tilbake i 2003, og siden da radioFORMmedia. en kanal på YouTube for formidling av har radioen vært drevet av frivillige fram både radiolyd og video. Dette arbeidet vil til nå.

Visjoner ta seg opp utover høsten 2021, men du kan Det er vel neppe noen tvil om at interesallerede finne vår kanal på YouTube under Eierskifte sen for radiodrift i Adventistkirken har navnet ”FORM MEDIA.” TVS har ikke hatt ressurser til å drive sunket betraktelig siden mediemonopolet radioen de senere årene, og til slutt var de ble brutt tidlig på 1980-tallet. Mens det Utadrettet økonomiske reservene brukt opp. Dette for en del år siden var sendinger på over ti Tyrifjord radio har hele tiden hatt som til tross for bistand fra lokale menigheter steder i landet, er det nå sendinger bare i målsetning å formidle bibelbasert forog en frivillig forening, som ble opprettet Gjøvik/Toten, Oslo, Bergen og Tyrifjord. kynnelse, opplysning om helse og livsstil, for å skaffe støtte til driften av radioen. Da Dette til tross for at Statistisk sentralbyrås programmer om natur og samfunn og koronatiden kom, ble det enda mindre tid årlige mediebarometer viser at fjernsyn, andre programmer til allmennheten. Dette til å fokusere på radioen, og det ble vedtatt radio og avis fortsatt er de store mediene i utadrettede arbeidet ønsker radioFORMå overlate eierskap og driften av Tyrifjord Norge. Selv om den gjennomsnittlige tiden media å fortsette.

Av Gunnar Jørgensen

HVOR FINNER DU

?

Webside: http://www.formmedia.no Direktelink til radiostreamen: http://radio.formmedia.no:8000/radioFORMmedia FORMmedia sin YouTubeKanal: 20https://www.youtube.com/channel/UCwu49We7n09MJMGU6rCLegw

Adventnytt 11-2021

Aksjon Facebook 2022

Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

«Det gode liv» tar sikte på å være praktisk, positivt og JESUS-sentrert!

Sosiale medier

Evangeliseringspakken er høyaktuell for både innhøsting og grunnfesting, og begge deler er viktig.

Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2022.

Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkt­e kontakt med adventbud­skapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no.

Aksjon Facebook 2022

I forberedelse til 2022, viser vi til vedlagte giro i november­ utgaven av Adventnytt.

100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2021 er øremerket Aksjon Facebook 2022, slik at AdventistNorge avgjør omfanget av kampanjen.

Evangeliseringspakken «Det gode liv»

I flere år har det vært etterspurt nytt, norsklaget materiale til bruk i evangelisering, som gir en grundig gjennomgang av Adventistkirkens doktriner, slik vi i gamle dager brukte Lohnes lysbildeserie.

En slik komplett pakke lanseres under navnet «Det gode liv» i 2022!

Evangeliseringspakken inneholder en videoserie fra Hope Channel Norge, manuskripter for offentlige møteserier og bibelkurs fra Norsk Bibelinstitutt, samt litteratur fra Norsk Bokforlag m.m.

Materialet er utarbeidet av rektor ved Norsk Bibelinstitutt, Kjell Aune, og er kvalitetssikret av teologer og evangelister.

Adventnytt 11-2021

Norske og internasjonale TV-produksjoner

«Det gode liv» har premiere høsten 2022, slik at dette er én av flere produk­sjoner Hope Channel Norge inte­ grerer i planleggingen av neste års TV-kampanjer i sosiale medier.

Hope Channel Norge tar fortløpende stilling til ressursbruk og investeringer i vår avveining mellom norske og internasjonale TV-prosjekter. Hver enkelt produksjon er unik både i innhold og kostnader, dermed blir det en samlet vurdering som legges til grunn ved de endelige veivalg i 2022.

Hva med deg?

Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet.

Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2022, på sosiale medier!

Bruk giroen i novemberutgaven av Adventnytt i 2021, eller send din pengegave til kontonummer: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2022».

Gi ønsket beløp med Vipps!

Vipps #654357 (Hope Channel Norge – Syvendedags Adventistkirken).

21

APOKALYPSEN NÅ?

Illustrasjon: iStock.com/appledesign

Av Kenneth Bergland Mandag 9. august publiserte FNs klimapanel første del av sin sjette rapport. Klimaforskere har i årevis varslet endringer i klimaet. Nå kommer de ikke bare ut med forutsigelser og modeller for fremtiden. Nå dokumenterer de også hvordan klimaet faktisk endrer seg. Hva de ser, er at hetebølgene blir sterkere, regnskyllene mer intense og orkanene kraftigere. Det var som de sa for noen år siden at det ville bli: varmere, våtere og mer vindfullt. De konkluderer blant annet med at det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til global oppvarming.

Vi har en sommer bak oss der store branner har herjet på flere kontinenter. Det har vært hagl og oversvømmelser nedover i Europa. Vi har sett mer enn nok av bilder og reportasjer denne sommeren som viser naturens herjinger. Mange velger likevel å feie det hele til side, og påstår at det ikke er så ille som forskerne hevder. Det er også mange kristne som hevder at dette bare er tull.

I denne artikkelen vil jeg invitere deg til å reflektere sammen rundt noen bibeltekster, som kan hjelpe oss til å tenke mer bibelsk omkring det vi ser skje rundt oss.

Jes 24

Jesaja 24 er en av profetiene i GT som får globale dimensjoner.

Jorden sørger og visner, verden tørker bort og visner, både jorden og det høye tørker bort.

Jorden er vanhelliget av dem som bor der.

For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt.

Derfor blir jorden fortært av forbannelse.

De som bor der, må bøte for sin skyld.

Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake (Jes 24,4-6).

22

Det er en nær sammenheng mellom menneskets relasjon til Gud og det som skjer i skaperverket for øvrig.

Vi ser at Bibelen betoner reelle miljøødeleggelser. Den kaller det ikke ‘fake news’, men anerkjenner at det reelt skjer noe i skaperverket. Og dette er ikke enestående.

Det er et gjennomgående perspektiv i de profetiske bøkene. Det er en nær sammenheng mellom menneskets relasjon til Gud og det som skjer i skaperverket for øvrig.

Jes 24 har en særegen årsaksforklaring på miljøkrisen. Den kommer ikke alene på grunn av overforbruk og manglende måtehold, men er symptomatisk for et mer generelt åndelig og moralsk forfall i samfunnet. Mer spesifikt er det en sammenheng mellom det å adlyde Guds lov og miljøødeleggelser. Vi lever i en kultur som har erklært Gud for død. Bibelen og Guds lov ansees ikke lenger som autoritet. Og Jes 24 påstår at det ikke er annet å forvente at dette også får utslag i form av miljøødeleggelser. Slik jeg ser det, er derfor ikke løsningen å fornekte hva som er i ferd med å skje rundt oss i naturen. Men heller å sette det inn i den åndelige og moralske sammenhengen som Bibelen gjør.

Både før og etter syndefallet får mennesket ansvar for å forvalte jorden (1 Mos 1,28; 2,15; 3,23). Og det er noe vi som kaller oss syvendedags-adventister, som hevder å holde sabbat, dagen for å minnes Skaperen og skaperverket, må forstå. Er det mulig å feire sabbaten den sjuende dagen og opptre som en miljøsynder sju dager i uken?

Når Ellen White skriver om endetiden, kan vi nesten sjekke av alle punktene hun nevner. Branner, tordenvær, haglvær, stormer, oversvømmelser, jordskjelv, tørke, hungersnød, pandemier, osv.1 Hun fortsetter: “Disse hjemsøkelsene kommer til å bli stadig hyppigere og mer katastrofale, og de vil ramme både mennesker og dyr. ‘Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort. ... Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.’ Så vil den

Adventnytt 11-2021

UNDERVISNING

store bedrageren få folk til å tro at de som tjener Gud, er skyld i disse ulykkene. De som på denne måten har fremkalt himmelens mishag, vil legge skylden for alle sine plager på dem som på grunn av lydighet mot Guds bud, er en stadig anklage mot overtredere.”2 Kjenner du igjen hvilken tekst Ellen White kommenterer her? Det er Jes 24. Hun fornektet ikke klimaendringene. Tvert imot anerkjente hun at mennesker har et direkte ansvar for miljøødeleggelsene.

Men akkurat som Jes 24, så hun også en åndelig dimensjon bakenfor. Mens miljøødeleggelsene kommer som et resultat av brudd på Guds lover, vil den onde forsøke å snu tingene på hodet, slik at det nettopp er de som holder Guds lover som er skyld i miljøødeleggelsene. Jeg tror det er viktig at vi forstår dette punktet. Nå om dagen er det oljeindustrien som får hovedskylden. Men en dag vil det være de som holder Guds bud som blir syndebukken.

Matt 24

Matteus 24 gir oss også et innblikk i rollen til miljøkrisen i endetiden: Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.

Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.

Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene (Matt 24,6-7).

Igjen leser vi om krig, hungersnød og jordskjelv. Ofte har kristne hørt om dem i nyhetene, og konkludert: “Nå kommer Jesus snart igjen!” Men hva er det Jesus sier? Ja, det blir miljøødeleggelser mot endetiden. Men disse er ikke slutten på slutten, men begynnelsen på slutten. Sagt annerledes, krig og miljøødeleggelser forteller oss at vi er i den siste fasen av verdens historie, men de er ikke selve tegnet på Jesu komme. Om dette må vi lese litt videre i Matt 24: Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet (Matt 24,29-30).

Ja, Jesus sier at det er tegn i naturen som vil være de siste like før hans gjenkomst. Mens krig, hungersnød og jordskjelv er noe vi mennesker kan forårsake, er tegnet på at Jesus er i ferd med å komme igjen noe som ligger utenfor menneskets påvirkning. At solen og månen blir formørket, stjernene faller ned og himmelskjelv er noe som ligger utenfor det vi kan gjøre

Adventnytt 11-2021

noe med. Sagt annerledes: Ja, miljøødeleggelsene vil komme, og som mennesker har vi et direkte moralsk og åndelig ansvar for dem. Men de forteller oss bare at vi har begynt på slutten, ikke at vi er ved slutten av slutten. Tegn utenfor vårt påvirkningsfelt er det som vil gi oss det endelige tegnet på at Jesus kommer.

Den tredje engelen og de sju plagene

Til sist, la oss gå til de sju plagene i Johannes’ åpenbaring. Åpenbaringen består av sju eller åtte hovedsyn, litt avhengig av hvordan man ser det. Alle hovedsynene innledes med en tempelscene. I forbindelse med de sju plagene finner vi scenen i Åp 15,5–8:

Det er derfor tragisk når adventister springer rundt og isteden feier miljøkrisen til side og kaller det hele ‘fake news’

Etter dette så jeg at tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet. Ut av tempelet kom de sju englene, de som hadde med seg de sju plagene. De var kledd i rent og skinnende lin og hadde belter av gull spent om brystet. En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet. Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju plagene fra de sju englene var fullført.

De sju englene får de “sju gullskålene fylt med den levende Guds vrede”. Det er viktig å forstå dette. For Guds vrede er sentral i beskrivelsen av den tredje engels budskap i Åp 14,9–11, nettopp de versene vi ser på som vår spesielle oppgave for vår tid: En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: “Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.

Ja, de som tilber dyret og dets bilde skal stå opp i den andre oppstandelsen for å motta sin dom (Åp 20,5.11–15). Og dette perspektivet er antakelig tilstede i den tredje engels advarsel. Men de sju siste plager vil også ramme denne gruppen (Åp 16,2; jf. Åp 14,10.19; 15,7; 16,1.19; 19,15). Og den tredje engels budskap er også en advarsel mot disse plagene.

Om vi tror at vi har fått en spesiell oppgave å formidle den tredje engels budskap, må vi derfor være med å si noe om at nettopp det som kommer til å skje i miljøet mot endetiden, ikke bare har en moralsk, men også en åndelig dimensjon ved seg. Det er derfor tragisk når adventister springer rundt og isteden feier miljøkrisen til side og kaller det hele ‘fake news’. Mens Fortsetter neste side c

23

Illustrasjon: iStock.com/salajean

UNDERVISNING

Mange adventister bruker mye tid på spekulative konspirasjonsteorier, det være seg pavens siste trekk eller koronavirusets bakgrunn.

c Fra foregående side miljøbevegelsen kun ser en menneskelig dimensjon, bør vi heve røsten og påpeke at det også er en åndelig dimensjon rundt miljøkrisen. Det er en del av vår oppgave ifølge den tredje engelen.

Når vi sier at de sju siste plagene vil ramme hele jorden, presiserer Ellen G. White følgende: “Disse plagene kommer ikke over hele jorden, for da ville hele menneskeheten bli utryddet. Men det blir de forferdeligste hjemsøkelser som menneskene noen gang har opplevd.”3 Som en pandemi rammer de hele jorden, men det betyr ikke at alle blir syke under pandemien eller at alle rammes av plagene. Og hun fortsetter: “Guds folk vil ikke unngå lidelser, men selv om de blir forfulgt og plaget og må lide savn og sult, skal de ikke omkomme. Han som sørget for Elia, glemmer ikke et eneste av sine selvoppofrende barn.”4 Det kan argumenteres både for å forstå plagene bokstavelig og symbolsk. Personlig er jeg av den oppfatning at vi må ha klare grunner ut fra bibelteksten selv for om vi tolker den ene eller andre veien. Foruten noen få unntak er det relativt uproblematisk å tolke bildene i forbindelse med de sju plagene bokstavelig, men de kan også sees som symbolske. For meg virker det sannsynlig at de tre siste plagene skal forstås symbolsk, men jeg ser at det er relativt enkelt å forstå de fire, kanskje fem, første bokstavelig. Uansett er det tydelig at disse straffedommene rammer dem som ikke tok imot den tredje engelens advarsel mot å tilbe dyret og dets bilde, og ta imot dets merke i pannen eller på hånden.

24

Fra og med den fjerde plagen leser vi: “Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære” (Åp 16,9). Etter den femte plagen står det: “Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger” (Åp 16,11). Og med den sjuende engelen og den sjuende plagen leser vi: Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin.

Hver øy ble borte, og fjellene forsvant.

Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene.

Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig (Åp 16,17–21).

Når bibelteksten velger en språkdrakt som klart gir Gud en aktiv rolle i dommen, hvordan kan da mange si at det betyr noe annet eller det motsatte? Har vi da forstått teksten, eller har vi bare prestert å omgå den? Og er det en nødvendig motsigelse mellom Guds karakter og trofasthet på den ene siden, og det at han faktisk utøver makt i dommen på den andre siden? Står

vi ikke i fare for å nedtone den etisk-eksistensielle dimensjonen ved tekstene når vi skaper en motsetning her? Det er en interessant øvelse mange forsøker om dagen når de kutter bibeltekster ut som ikke passer med deres gudsbilde, eller redigerer teksten slik den burde vært formulert.

Kort sagt, om vi nå begynner å oppleve miljøødeleggelsene på kroppen, så kommer det bare til å bli kraftigere fremover. Mens miljøbevegelsen nå har et vitenskapelig perspektiv, kommer dette likevel til å dreie til et mer religiøst perspektiv. Men ikke i den forstand at folk i det store og hele vil vende om til Gud. De vil vende seg til ‘fake’ religion. Som vi leste tidligere, vil påstanden være at alle må samles inn under en falsk form for religion, som bryter med Guds lov.

Avsluttende refleksjoner

I dag ser vi en verden som blir stadig mer polarisert og splittet. På høyresiden vil man så langt mulig holde liv i det industrielle og kapitalistiske kappløpet. Miljøkrisen nedtones eller latterliggjøres, i den grad det er mulig å gjøre det rakrygget. Frihet til å leve ut forbrukskulturen står høyt i hevd.

På venstresiden og i miljøbevegelsen tar man kanskje miljøspørsmålene mer på alvor, men er villig til å gripe inn i den enkeltes liv i en kollektiv ensretting som er styrt av en ateistisk grunnholdning. Frihet fra et bibelsk syn på fosterets verdi og seksuell moral dyrkes.

Vi ser at mye av amerikansk kristenhet har kollapset overfor høyresiden i politikken. Og som et av kirkesamfunnene

Adventnytt 11-2021

UNDERVISNING

som er mest delt politisk, har konservative adventister langt på vei kollapset for høyresiden og liberale adventister langt på vei kollapset for venstresiden. Som menighet blir vi like polarisert og splittet som verden for øvrig. Så her kan Paulus’ oppfordring være på sin plass:

“Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.”

Et bibelsk og adventistisk verdenssyn kan ikke reduseres til verken høyre- eller venstresiden i politikken. Vi har fått et enestående innblikk og en unik oppgave for vår tid. Og det må vi ikke glemme.

Mange adventister bruker mye tid på spekulative konspirasjonsteorier, det være seg pavens siste trekk eller koronavirusets bakgrunn. Når vi leser Åpenbaringsboken, ser vi klart at det vil være en konspirasjon i endetiden mellom de onde kreftene.

Det er noe vi vet, og vi vet at den onde selv er den som trekker i trådene. Når vi allerede vet så mye, hvor mye tid må vi da bruke på å grave i hemmelige arkiver? Det detektivarbeidet enkelte legger for dagen indikerer at de opplever at Bibelen må fylles ut med en form for hemmelig kunnskap. Det er som om vi er avhengige av en skjult kunnskap, en gnostisk innsikt, for å avsløre hva som foregår og å kunne bli stående på rett side i endetiden.

Når mange av de teoriene og påstandene som kommer for dagen, er påfallende like de som florerer ellers i samfunnet, spør jeg meg om verdien av dem. Jeg har hørt adventistforkynnere hevde at det bare er noen måneder igjen til Jesus kommer igjen – og det er nå noen år siden. Enkelte lurer på om det er en mikrochip i koronavaksinen, og at dette er dyrets merke. Det har vært et hemmelig møte her eller der, eller den ene eller andre tingen har skjedd, så nå kommer Jesus! Men de blir ikke holdt ansvarlig for slik uansvarlig forkynnelse i ettertid! Resultatet er alt for ofte at folk blir begeistret og ivrige – det kalles ‘vekkelse’ – og for hver gang disse falske profetene tar feil, mister personer mer tillit til de bibelske profetiene. Vi må være klar over at vår måte å formidle adventbudskapet på, også kan vaksinere andre mot det. Det er fordi vi tar adventbudskapet på alvor, at vi må være nøkterne og holde det for godt for sensasjonalistisk forkynnelse.

Når vi for eksempel leser Ellen Whites Mot historiens klimaks, ser vi at hun ikke vektlegger hemmelige bevegelser. Hennes beskrivelse av det som vil skje, er ganske åpen. Istedenfor å bruke masse tid på å prøve å finne siste nytt og være i forkant av begivenhetene, tror jeg vi gjør klokt i heller å stille spørsmålet hvor det er best å ha fokuset i endetiden.

For meg er en tekst som 2 Kor 3,18 tankevekkende i denne sammenhengen:

Adventnytt 11-2021

Jesus sier også noe om hvor vårt fokus bør ligge når alle disse tingene begynner å skje.

Vi sier gjerne at dette er livsloven om ‘forvandling ved beskuelse’. Sagt annerledes, det du fokuserer på, blir du – om det er TV, internett, forbilder eller hva det skal være. Hvis vi bruker masse tid på konspirasjons­ teorier og å grave i denne verdens ondskap, ja, så vil det faktisk forme hvem du selv kommer til å bli. Det er en livslov. La oss derfor som Paulus skriver, rette ansiktet mot Gud i denne tid, slik at vi ikke blir forvandlet etter den nåværende verden, men heller at sinnet blir fornyet ved et stadig fokus på Kristus og Gud, “det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne” (Rom 12,2).

Til avslutning, la oss gå til Lukas’ versjon av Jesu tale om endetiden. For Jesus sier også noe om hvor vårt fokus bør ligge når alle disse tingene begynner å skje.

Vi kan lett lese Luk 21,28 som at når Jesus kommer igjen i himmelens skyer, det er da vi må rette hodet opp og se mot ham. Men Jesus sier at når miljøkrisene tar til for fullt, når tegnene på himmelen viser seg, forut for hans komme, det er da vi må rette oss opp og løfte hodet mot ham, fokusere på ham, for det er like før vi skal bli satt fri: Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri. _______________ 1 Ellen G. White, Alfa og Omega, bind 8 (Oslo: Norsk Bokforlag, 1994), 95. Jf. Ellen G. White, The Great Controversy between Christ and Satan: The Conflict of the Ages in the Christian Dispensation (Mountain View, Calif.: Pacific Press, 1888), 589–90.

2 White, Alfa og Omega, bind 8, 95. Jf. White, The Great Controversy, 589–90.

3 White, Alfa og Omega, bind 8, 129. Jf. White, The Great Controversy, 628-29.

4 White, Alfa og Omega, bind 8, 129. Jf. White, The Great Controversy, 628-29.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

“Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne” (Rom 12,2).

Kenneth Bergland

25

Illustrasjon: iStock.com/the8monkey

KLIMAET

Klimaforandringer i lys av profetiene og den store strid mellom godt og ondt

Av Paul B. Petersen, prest i København og Holbæk menigheter Bibelen legger ikke skjul på at vi blir holdt ansvarlige for vår handlemåte. Gud har gitt oss frihet, og frihet innebærer ansvar. De bibelske profetier setter fokus på dommens dag, på hva som ofte kalles Herrens vredes dag, hvor Gud både befrir og krever til regnskap, både utdeler belønning og ødelegger «dem, som ødelegger jorden». Nå kommer ansvarets time.

Taler det profetiske ord også om klimaforandringer? Hører det med til «å ødelegge jorden»?

Bibelens kall til å vise respekt og vise omsorg for naturen er tydelig. Vi ble skapt til å vokte den (1 Mos 1,28; 2,15), på sabbatsdagen ber Gud oss om også å la dyrene ha fri (2 Mos 20,11), og den dyrkede jord skal hvile i sabbatsår og jubelår (3 Mos 25,1-12). Profetene løfter, som Habakkuk (Hab 2,17), deres røst mod de fiender som i deres streben efter makt ødelegger naturen (her Libanons trær), og mishandler dyr.

Utnyttelse av mennesker, dyr eller naturen generelt til personlig vinning, er innlysende moralsk galt, og også på det området vil Gud kreve mennesket til ansvar. Og i profetienes til tider meget symbolske verden, er mange henvisninger umiddelbart knyttet til naturfenomener. Hungersnød og jordskjelv hører til de generelle tegn, som karakteriserer en døende verden (Matt 24,7).

Der vil skje tegn i sol, måne og stjerner, og

26

jord og himmel vil bli rystet. Slike uttrykk gjenfinner vi i mange nytestamentlige tekster (Matt 24,29; Hebr 11,26-27; Åp 6,12-13), ofte som et ekko av Det gamle testamentes beskrivelse av «Herrens vredes dag» (Jes 13,10.13; 34,4 mfl .).

Innebærer disse profetier også vår tids klimaforandringer?

Bibelen er ikke alltid særlig detaljert når det gjelder fremtidsutsagn. Vi finner ingen direkte beskrivelse av de store verdenskrig­ ene, atombomber, den teknologiske utvikling eller menneskets reise til månen. Intet direkte er sagt om 11. september, krigene i Irak mod Saddam Hussein, mordet på John F. Kennedy osv. Det er intet tydelig sagt om koronapandemien heller. Og som tiden går, og vi ser tilbake på begivenheter som syntes å ha hatt enestående betydning da de fant sted, endrer vårt perspektiv seg.

Troende mennesker verden over var for ikke lenge siden veldig opptatt av Saddam Husseins rolle i profetien – hvem husker ham nå? Adventister var for et par generasjoner siden enormt fokusert på Tyrkias rolle i det profetiske bildet – hvem regner det for viktig i dag? Det er godt og viktig å være opptatt av de store verdensbegivenheter – vi lever tross alt i deres skygge! Og det er betydningsfullt at vår kultur etter å ha vært svært innadvendt og psykologisk granskende i en periode, er bedre i stand til å se utover og være oppmerksom på menneskehetens globale utfordringer. Nettopp den kjensgjerning at vi i dag står overfor en

global krise, er med til å underbygge vår tro på at vi lever i den siste fase av jordens historie.

En risiko

Men som kristne løper vi en risiko hvis vi i vår iver over det profetiske ord, hele tiden leser de øyeblikkelige utfordringer og medienes overskrifter inn i Bibelens beskrivelse av avslutningen på den store strid mellom godt og ondt. Det kan være at vi ikke bare mistolker ordet, men at vi overser det mest betydningsfulle.

Guds hensikt med profetier er dypsindig, men klart uttrykt av Jesus selv til sine disipler under påskemåltidet:

”Jeg sier det til dere allerede nå, innen det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er den jeg er“ (Joh 13,19).

Formålet med profetier er ikke en detaljert kalkyle av fremtiden. Jesus gir oss profetier for at vi, når de blir oppfylt, kan se tilbake, forstå, hvor vi befinner oss i kjeden av historiske profetier, styrke vår tro på hans guddomsmakt og få tillit til hans ledelse også i fremtiden. Nettopp derfor har vi som en menighet avvist og må stadig avvise alle utregninger av tidspunktet for prøve­ tidens opphør eller for Jesu gjenkomst – hva enten det var forrige år i mai, om fem måneder eller i det minste innen år 2027,

Adventnytt 11-2021

ORDINASJON

som forskjellige populære sensasjonspredikanter har forkynt de siste årene.

Finnes det da ikke profetier om fremtiden?

Jo, men Gud tegner ikke alltid det detaljerte bildet. Han trekker de store prinsipielle linjer. Den store strid mellom godt og ondt dreier seg jo ikke om oljekrise i Midtøsten, ti eller flere nasjoner i EU/ EF, israelere mot palestinere, japanere eller kinesere som «den gule fare» mot vesten, eller andre av de fokuspunkter som noen kristne i min tid har hatt i deres tolkning av profetiene.

Den store strid er en kamp mellom Jesus og Satan. Det er en kamp mellom godt og ondt, som foregår helt inn i mitt eget sinn, og Guds kall til deg og meg er å stå på det godes side, å treffe et valg for det gode mot det onde, mot selviskhet, utnyttelse og ødeleggelse.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Har miljøproblemer og klimakrise så en rolle i denne strid? Ja, i den utstrekning disse globale utfordringer er skapt av og stadig forsterkes av selviskhet, griskhet og manglende respekt for Guds skaperverk.

Selv om Bibelen ikke inneholder noen spesifikk profeti om den globale klimasituasjonen, er vi også i dag blitt bedt om å verne om den verden Gud har betrodd oss, og løfte vår røst mot den skadelige ødeleggelse av ressurser og utnyttelse av andre mennesker som menneskelig synd, egoisme og griskhet forårsaker. Det skal vi gjøre samtidig med at vi løfter våre øyne mot himmelen (Luk 21,28) og med lengsel forventer og ivrig forteller at Jesus er på vei.

Midt-Amerikansk union vil ordinere kvinnelige pastorer

13. september 2021 vedtok et overveldende flertall av delegatene på Midt-Amerikansk unions generalforsamling å åpne for ordinasjon av både menn og kvinner til pastortjeneste.

MAUs sentralstyre stemte allerede den 8. mars 2012 «for å støtte ordinasjon av kvinner i pastoral tjeneste», men det ble ikke gjort noen konkrete tiltak de ni årene som fulgte. I regi av administrasjonen i MAU ble det i 2018 bestemt å ta spørsmålet opp til diskusjon på generalforsamlingen nå i 2021.

Gary Thurber, som ble gjenvalgt som MAU-president i går, forklarte før avstemningen, at hvis et flertall av delegatene stemte for å tillate ordinasjon av kvinner, ville det likevel være opp til hvert distrikt i unionen å avgjøre om de ville innstille kvinner til ordinasjon.

Til slutt stemte 82 prosent av delegatene for følgende anbefaling: «Midt-Amerikansk union anerkjenner retten og ansvaret hvert lokalt distrikt har til å forberede og innstille navn til ordinasjon, og vil vurdere alle innstilte personer til ordinasjon som er innsendt av de respektive lokale distriktslederne.»

Thurber uttalte også at på grunn av avstemningen fra General­ konferensen om denne saken, ville den kvinnelige pastorens ordinasjons­ informasjon ikke bli anerkjent av verdenskirken, men ville bare være gyldig i Midt-Amerika-territoriet eller noe anne distrikt i NordAmerikansk divisjon som har valgt å ordinere sine kvinnelige pastorer.

Thurber la til: «Jeg håper vi vil holde armene rundt hverandre, og når vi går fra dette stedet, vil vi sende et budskap til våre kirker om at Midt-Amerikansk union er syvendedags-adventist helt igjennom, elsker verdenskirken og er takknemlig for å være en del av den.»

Det ble også lagt merke til at G. Alexander Bryant, som er divisjonsleder i Nord-Amerika, uttrykte sin fulle støtte til ordinasjon av kvinner i diskusjonen før avstemmingen.

Fra nyhetsmelding i «Adventist Today» på atoday.org

Paul B. Petersen

Adventnytt 11-2021

27

SYNSPUNKT

Vi minnes John Egil Aronsen ble født den

Harry Carstensen, Betel me-

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Eli Høstad Mikkelsen, Mjønda-

len menighet, døde 4. september, 72 år gammel. Hun vokste opp i Trondheim. I forholdet til Adventistkirken, var det en spennende møteserie ved Th. Gunn Paulsen som vakte hennes lengsel etter en dypere forståelse av Bibelen, og den 28. april 1973 ble hun døpt av pastor Kåre Kaspersen.

Eli tok utdanning ved Skodsborg fysioterapiskole fra 1973-77. Under et påskestevne på Gol, traff hun Roald, som hun giftet seg med den 30. juni 1981. I 1984 ble Eli gravid, og den 3. februar 1985 ble tvillingene David og Johannes født på Stord sykehus.

Eli hadde en sterk tro, og var misjonsrettet i alt hun drev med. Følgende menigheter har nytt godt av hennes uselviske tjeneste i denne rekkefølgen: Trondheim, Skodsborg, Trondheim, Betel i Oslo, Strømmen, Haugesund, Hokksund, Hardanger/Voss, Gjøvik, Haugesund, Hokksund, og til slutt Mjøndalen.

Eli var alltid aktiv, og utrolig nok var hun i full jobb helt til for et par år siden. Det var vanskelig å tro da man så henne ligge på Modumheimen de siste ukene. MSA var diagnosen, en sjelden og forferdelig sykdom, der livet sakte men sikkert ebber ut.

Minneseremonien ble holdt i Adventistkirken den 13. september.

Begravelsesfølget kjørte så til Vestre Spone kapell, der Eli ble lagt til hvile inntil Jesus på oppstandelsens dag, kaller henne tilbake til livet – ja, det evige liv. Vi lyser fred over Eli Høstad Mikkelsnes gode minne.

Reidar J. Kvinge

28

nighet, døde brått den 30. august.

Sammen med kona, Eva, var han på fjelltur med en pensjonistgruppe, da han ved frokosten på hotellet fikk et illebefinnende med hjertestans. Livet stod ikke til å redde. Det var et sjokk for Eva og gruppen de var sammen med. Alle var vante og aktive personer som elsket å gå i fjellet og i naturen, så på en måte kan man si at Harry var i sitt rette element, da livet fikk en brå og uventet utgang.

Harry var født den 19. april 1932.

Han var født og oppvokst i Oslo, fikk solid teknisk utdannelse, og var en hendig og nevenyttig fagmann. Han ble gift med Eva, og sammen fikk de to døtre. Familien kom i kontakt med adventistmenigheten gjennom godt vennskap og naboskap med Gerd og Helge Thorbjørnsen, og Harry ble døpt av Rolf Kvinge og tatt opp i Betel menighet den 15. desember 1978.

Harrys kristentro var preget av sunn refleksjon og medmenneskelighet.

Hans store interesse og hobby var seiling, og familien ferierte i seilbåten hele sommeren, med turer langs norskekysten, til Sverige, Danmark og helt til Finland. Gjennom seilermiljøet fikk de mange venner som hadde stor nytte av Harrys ferdigheter. Ved bisettelsen i Bryn kirke på Rykkinn den 7. september, forrettet kirkens lokale prest, Eike Ziller-Off, og minnet oss om Guds løfter om oppstandelse, gjensyn og evig liv. Vi deler sorgen med Eva og døtrene med sine familier, men vi deler også håpet og ser fram til den dag da sorg og død ikke skal være mer. Vi lyser fred over Harrys gode minne.

Reidar Olsen

4. august 1934 i Frydenlund i Østfold, og sovnet stille inn på helsehuset i Halden den 11. august, omkretset av sin nære familie. Han kom fra en familie med seks barn, hvor John Egil var den yngste. Han utdannet seg til hjelpepleier, tok handelskole, og hadde sin arbeidsplass i Halden kommune.

Den 3. juli 1954 giftet han seg med Reidun Liv Marie Johannessen, og sammen fikk de sønnen Tom, og datteren Nina Elisabeth. Etter som tiden gikk, ble de besteforeldre til fire og oldeforeldre til tre.

Adventkirken i Halden ble velsignet med to nye medlemmer da de ble døpt av pastor Kåre Kaspersen i 1963.

John gjorde sin tjeneste i menigheten som kasserer, menighetstjener og ikke minst, menighetens sjåfør. Han brukte sitt omsorgstalent ved å hente og kjøre hjem dem som hadde vanskeligheter med å komme til menigheten.

Vi som i den senere tid har engasjert oss i menigheten i Halden, savner de to som hadde faste plasser fremme på høyre side når vi kommer inn i kirkesalen. Her satt John Egil andektig alene, mens kona Reidun ordnet med lys og pynt i salen før hun satte seg.

Koronaepidemien gjorde at salen i Adventkirken i Halden ble uttynnet Med familien Aronsens alderdom og sykdom ble den enda tynnere. Vi savner de to som satt foran på høyre side, og de fine lampettene ble sjelden tent.

Noen av oss fra menigheten besøkte John Egil på Helsehuset i Halden, hvor den nærmeste familien våket over ham mens han ennå hadde puls. Alt tok slutt den 11. august.

Minnestunden fant sted i Asak kirke 26. august. Vi lyste fred over John Egil Aronsen på Os kirkegård og gledet oss over ham som har nøkkelen til døden og dødsriket og vil bruke den.

Finn Myklebust

Adventnytt 10-2021

Berit Wegner Mæland ble født den 16. desember 1922 på Randøy i Ryfylke. Hun var tre år da familien flyttet til Haugesund, hvor de ble adventister. Hun selv ble døpt og tatt opp i menigheten i 1939.

Som ungpike dro Berit til Onsrud Misjonsskole, hvor hun gikk et år.

Senere reiste hun til Oslo og jobbet på Kurbadet. Der var også kjæresten hennes, Odd Johan Mæland, som utdannet seg til fysioterapeut. Etter at de ble gift, drev de fysikalsk institutt i Sauda i sju år. Der ble også Odd Johannes og Claus Morten født. De flyttet til Haugesund i 1953, og her ble datteren Anne Marie født i 1957.

I 1967 begynte Berits mann å pendle til Kongsvinger for å drive fysikalsk institutt, og Berit tok handelsskolen for å kunne føre regnskapet.

Hele familien flyttet dit i 1969. I tillegg til regnskapene, jobbet Berit flittig i hagen til det store huset de hadde kjøpt, og skapte en fin park rundt seg.

I 1975 døde mannen hennes av en tumor i hodet.

Berit begynte kort tid etter på hjelpepleierutdanning, og fikk jobb på Kongsvinger Sykehus. Hun elsket å arbeide med hendene, og tok en utdanning i veving. Hun lærte seg også engelsk, og fikk anledning til å reise, blant annet til Sri Lanka.

Da hun ble pensjonist i 1990, flyttet hun tilbake til Haugesund.

Hun fortsatte med hagearbeid og all slags håndarbeid, og nøt å kunne dra til hytten i Tysvær. Barnebarna koste seg når de kom på besøk, og etter hvert ble det også oldebarn. De siste årene var helsen en utfordring, og hun sovnet stille inn natt til fredag den 9. september, nesten 99 år gammel.

Berit vil bli husket av hele familien og av menigheten i Haugesund for å ha et stort hjerte, et vennlig smil, gavmildhet og humor. Vi sa «på gjensyn» til Berit på Vår Frelsers Gravlund og lyste fred over hennes gode minne.

Lars Dorland

Adventnytt 10-2021

Unni Riibe ble født i Målselv 20. april 1926, som den femte av seks søsken. Moren døde allerede da Unni var 4-5 år. Hun ble adoptert av tanten og onkelen, Konrad og Therese Holm, og vokste derfor opp i Hammerfest sammen med fire nye søsken. Under krigen ble familien evakuert til Fygle i Lofoten.

Unnis nye familie var adventister. Hun følte seg sterkt knyttet til adventistsamfunnet. Etter hvert flyttet hun til Oslo og ble døpt der i 1947.

I Oslo traff hun også Lars, som hun giftet seg med i 1950. Under årene i Oslo utdannet hun seg til kosmetolog og fotpleier ved den franske skolen.

Unni og Lars bosatte seg i Stamsund hvor Lars kom fra, og her kom tre barn til verden: Lars Eirik i 1954, Sissel i 1955, og Carl Martin i 1961.

I 1997 døde Lars og Unni ble enke.

Hun ble boende i Stamsund til 2001.

Da flyttet hun til Hønefoss, hvor hun bodde sammen med sønnen, Lars Eirik. Dermed ble det mulig å bli boende hjemme selv etter at hun ble skrøpelig.

Selv om livet ga Unni noen utfordringer, preget det henne aldri. Hun var opptatt av å se de gode ting i livet.

Hun kunne ha sterke meninger, men hun snakket aldri stygt eller nedsettende om andre. Hun trivdes sammen med mennesker og smilte stort når hun fikk besøk. Hun var alltid opptatt av at de hun var glad i, skulle ha det bra, og fokuserte ikke på seg selv.

Barna og barnebarna kom alltid først.

Hun stilte opp også når det kunne koste henne mye.

4. september sovnet Unni inn, 95 år gammel. Hun døde i troen på sin frelser. Bibelens håp betydde mye for henne. Troen var personlig og dyrebart, og hun snakket gjerne om den. Bisettelsen fant sted i Hønefoss krematorium fredag 10. september der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Unni Riibes minne.

Daniel Pel

Martha Tonstad, Sandnes menighet, døde den 3. september. Hun sovnet fredfullt inn med flere av sine nærmeste hos seg. Martha ble født den 18. desember 1938, i Josdalfamilien på Tonstad. Der hadde hun sin oppvekst, skolegang og ungdomstid. Hun ble gift med Karl Tonstad, som hadde bakgrunn i adventistmenigheten, og som etter et opphold på sjøen, revitaliserte sitt menighetsforhold og ble døpt med troens dåp og opptatt i menigheten.

Martha kjente også kallet om å ta sin kristentro på alvor, og følte det riktig å være et godt og ansvarlig eksempel for sine barn. Så hun ble døpt den 7. juli 1967, sammen med sin mor og svoger, og ble medlem av Sandnes menighet.

Martha og Karl fikk åtte barn, og det tok selvsagt mye av hennes tid.

Hun tok ansvar, først og fremst på hjemmefronten, men også som lærer i barnesabbatsskolen og andre avdelinger i menigheten. En treffende beskrivelse på henne, var teksten som stod i avisens dødsannonse: ‘’Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.’’ Deres hjem var alltid åpent, alle var velkommen, barn og unge så vel som voksne. Hun hadde alltid tid til den gode samtalen.

Hennes kristentro var ikke av det dogmatiske og belærende slaget, men jordnær og balansert. Det var stor sorg for alle da de mistet sønnen Kent i alt for ung alder, ikke minst et tungt slag for en oppofrende mor. Hun og Karl opplevde samlivsbrudd, og bodde i ulike boliger i flere år, men de hadde god kontakt og var solide støtter for hverandre, ikke minst den siste tiden hun levde.

Begravelsesseremonien fant sted i Soma kapell, hvor undertegnede forrettet. Flere av hennes barn og Karl deltok med sang og gode ord. Det var også vakkert og rørende å høre et av oldebarna synge solo, en vakker hyllest til den kjære oldemoren. Nå har Martha fått hvile, og vi ser fram til oppstandelsen. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen 29

Vi gratulerer!

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Edel Irene H. Fredheim Hønefoss menighet, 21. nov.

Elisabeth Ossum Tyrifjord menighet, 24. nov.

Sigrid Olsen Arendal menighet, 15. des.

Randi Margrethe Bergheim Trondheim menighet, 9. des.

Norbert Gerhard Giesebrecht Moss menighet, 13. des.

Jens Poulsen Mjøndalen menighet, 21. nov.

Unni Synnøve Kopperud Mjøndalen menighet, 25. nov.

Marianne Stavnem Lillehammer menighet, 27. nov.

Robyn Margaret Garratt Stavanger menighet, 7. des.

Synnøve Andreassen Oslo, Betel menighet, 9. des.

Finn Kristian Hoff Distriktsmgh. ØND, 18. des.

Britt Helene Sunde Bergen menighet, 20. nov.

Eivind Berg Pedersen Stavanger menighet, 26. nov. Åsa Steinkopf Utsola Stavanger menighet, 28. nov.

Allis Brochs Moss menighet, 4. des.

Jan Einar Hanssen Moss menighet, 4. des.

Sissel Sivertsen Trondheim menighet, 4. des.

Bjørg Sivertsen Trondheim menighet, 4. des.

Ha Man Arendal menighet, 5. desember Matti Olavi Aarsand Stavanger menighet, 13. des.

Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca 5 600 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik som ligger 9 km fra skolen.

Medarbeider i vedlikeholdsavdelingen Fra 1. november 2021 vil det under forutsetning av styrets godkjenning, være ledig en midlertidig 100% stilling som fagarbeider, og med mulighet for fast ansettelse. Det er ønskelig med faglig bakgrunn med relevant praksis. Stillingen innebærer vedlikeholdsarbeid innenfor teknisk avdeling.

Det søkes etter personer med initiativ, god evne til samarbeid og med praktiske ferdigheter.

Skolen kan tilby et kristent-adventistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid.

Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistkirken.

De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Adventistkirken representerer. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i sosiale og åndelige aktiviteter på stedet.

Skolestyret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker.

Søknadsfrist: Snarest og innen 1. desember 2021.

Ta kontakt med rektor for mer informasjon om lønn, forventninger og arbeidsforhold.

Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse.

Tlf. 32162600, 91300532, E-mail: styrkar.dramstad@tyrifjord.vgs.no

Gamle bøker gis bort til samlere: Førsteutgave av Den store strid i gotisk skrift, Kunnskapens perle og Kristus vår Frelser gis bort til interesserte samlere.

Kontakt Birte Søreide på tlf: 400 40 450

Evy Marie Nilima Hansen Hammerfest menighet, 24. nov.

Viktor Nilsen Bodø menighet, 25. nov.

Frank Viggo Sjøvold Fredrikstad menighet, 29. nov.

Paul Charles Thunem Stavanger menighet, 7. des.

Dennis Åstrand Mjøndalen menighet, 9. des.

Ruth-Maryan Niska Vadsø menighet, 13. des.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 30

Adventnytt 11-2021

Hei på deg!

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Har du en hobby?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden?

Send til gry.haugen@adranorge.no .

Barnesiden leveres av ADRA.

5 TING Å GJØRE når det er høst og vinter: Vil du være journalist?

Send et bilde av deg selv sammen med svar på disse spørsmålene, så skriver vi om deg!

A DEG BILDE V

Spørsmål: 1. Har du en hobby?

2. Hvilken bok leste du sist?

3. Hvilken person (i tillegg til Jesus) liker du aller best?

4. Hvilken is liker du aller best?

5. Hva skal du gjøre i morgen?

1.

2.

3.

4.

5.

5 TING Å GJØRE sammen: 1. Skriv et hyggelig kort til noen i familien 2. Lag en liste over de som er i familien og hva du er takknemlig for med denne personen 3. Dekk et koselig kveldsmat-bord 4. Ha bibel-quiz 5. Lag en film som foreldrene dine kan lære noe av

Troy har fått katt I familien til Troy har de fått en kattunge. Katten heter Simba, og kommer helt sikkert til å bli mye større enn han er nå! Simba blir alltid veldig glad når Troy kommer hjem fra skolen!

En dag satt Troy og kikket ut av vinduet mens han koste med katten. Plutselig merket han at Simba reagerte på noe. Rett utenfor stod det tre rådyr og tittet mot huset.

Det er koselig å slappe av med Simba, men det er like fint og moro å rase rundt og leke i full fart, sier Troy.

Troy er snart 10 år. I tillegg til å leke med katten Simba, liker han å hoppe på trampoline, bygge lego, sykle og spille fotball.

På skolen er han særlig glad i samfunnsfag og gym. Han har en viktig jobb i klassen, hvor han er trivselsleder. I tillegg er han med i elevrådet.

– Kjenner du noen som har katt?

– Har dere elevråd på din skole?

– Hva er jobben til elevrådet?

Gå en tur og plukke søppel Besøke biblioteket og lese en bok derfra Skrive dagbok eller en sangtekst Bowle med flasker Pusle eller spille mølle (eller et annet spill)

Herrens bønn Jesus la merke til at disiplene trengte å lære å be. Slik har det vært med disiplene til Jesus i alle årene etter at han stod opp fra graven og dro opp til himmelen: Vi trenger å lære å be.

Husker du den bønnen som Jesus lærte oss?

Vår Far i ____________________________ La navnet ditt helliges La _____________________ ditt komme.

La viljen din skje på __________________ som i ______________________________ Gi _________ i dag vårt daglige _________ Og tilgi oss vår skyld, slik også __________ tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i ________________ men ___________ oss fra det onde.

For _________________ er ditt og makten og _______________ i _______________.

Amen.

De to evangelistene Matteus og Lukas husket bønnen til Jesus litt forskjellig da de skulle skrive den ned. Les både Matteus 6, 9–11 og Lukas 11, 2–4.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Bibelsk trofasthet for nåtidens kirke Av Victor Marley Trofasthet er den første av tre verdier som står på forsiden av dette bladet, og som vi ønsker skal karakterisere vår kirke. De andre to verdiene, raushet og samfunnsansvar, har sitt utspring i trofasthet.

Men selv trofasthet kan være malplassert. Fariseerne trodde de var trofaste når de støttet Jesu korsfestelse. De var låst til sine rigide religionsformer og blindet av en identitetsforståelse som gjorde det umulig for dem å lære mer om Gud, eller motta nytt lys. De manglet ydmykheten som er en forutsetning for personlig vekst i forholdet til Gud. Dermed ble de trofaste mot en historisk tradisjon istedenfor Gud. Vårt kirkesamfunn er ikke uten slike tendenser, for vi er mennesker, vi også.

Så hva er bibelsk trofasthet?

Først og fremst er trofasthet et begrep Bibelen bruker om Gud. I for eksempel Esekiel 16 er Gud beskrevet som en trofast brudgom som redder Israel, som vasket henne, ga henne fine klær og en krone.

Trofasthet er knyttet til Guds pakt med sitt folk. Til tross for deres utroskap og konsekvensene det bringer, vil Gud igjen huske sin pakt med folket og tilgi (sone for) dem.

Dette er et sentralt tema gjennom hele Det gamle testamentet.

I Det nye testamentet kommer Jesus som selve åpenbaringen av en trofast Gud. Der oppfyller han løftene om tilgivelse og forsoning. Gud holder pakten.

Johannes er spesielt opptatt av dette. Han beskriver Jesus som Guds ord, i Johannes 1, og som et vitne og verdens lys i kapittel 8. Jesus sier: «Den som har sett

Siden sist

meg, har sett Far» (Joh 14).

Jesus er beskrevet som «det trofaste vitnet» (Åp 1,5; 3,14), og i Åpenbaringen 19, i forbindelse med Jesus gjenkomst, leser vi at den som kommer heter «Trofast og Sannferdig» (vers 11), og «Guds Ord» (vers 13). Gud er trofast. I Jesus ser vi Guds trofasthet. Han vitner om det med liv og ord.

I Jesus ser vi Guds trofasthet.

Det er i denne konteksten vi må forstå hva bibelsk trofasthet er og hva det vil si være trofast som kristne. I Åpenbaringen 14,12 er Guds folk i endetiden beskrevet som «de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus». Ordet «troen» kan også oversettes som trofasthet – «de som holder seg til Guds bud og Jesus trofasthet». Det er flere kommentatorer som foretrekker en slik oversettelse, inkludert Sigve Tonstad, som oversetter det slik: De som holder Guds bud som ble åpenbart i Jesu trofasthet (Tonstad, Revelation, 210).

I Åpenbaringen 17,14 er Guds folk beskrevet som «kalte og utvalgte og trofaste».

Denne beskrivelsen er i kontrast til utroskap som ellers er karakterisert i kapittelet: Babylon som opphøyer seg selv, forfølger andre, bygger sin egen makt og taler løgn om Gud. Åpenbaringen 17 forteller om en allianse av religion og politiske makter som vitner falskt om Gud.

Guds folk derimot, vitner sant om Gud! De følger i Jesus fotspor – han som var den trofaste vitne.

Hva betyr dette i praksis?

Bibelen er tydelig: «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.»

(1 Joh 4,16).

«Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?

Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’» (Matt 25,37-40).

«Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren… Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!» (Jes 1,11 og 17) Vi går mot slutten av sesongen for høstinnsamlingen, og om noen dager møtes vi digitalt i Mjøndalen for programmet Aktiv bønneuke for ADRA: Alle engasjert.

Dette er bare én av mange måter vi kan bidra til rettferdighet og nestekjærlighet i verden. Gjennom vår omsorg for «de minste» i verden, kan vi være trofaste vitner om Gud. Må Gud hjelpe oss i våre daglige liv, og i møte med mennesker rundt oss, til å være trofaste vitner om hvem Gud er.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 11-2021