Nyheter

Julekonsert og julekrybbe – med barn og ungdom

Tekst: Per de Lange Foto: May Karin Holanger Juleprogrammene i Arendal Adventistkirke kom tidlig i år – også av frykt for en ny bølge med koronapandemi, Allerede fredag kveld 26. november var vi i gang med julekonserten. Ved siden av fellessanger, fikk vi lytte til bjelleklang, englesang og framtidshåp ved menighetskoret, barnekoret, jentegruppen og tenortrioen. Et eget filippinerkor gav julebudskapet en vakker internasjonal klang. Comfort Omane fra Ghana, Daniela Halvorsen med røtter i Portugal, og Per & Monica, med hennes engelske røtter, bidro også sterkt til å minne om at evangeliet når ut over alle grenser. Unge Johan Miguel Andersen hadde kontrollen på konserten, og knyttet det hele sammen med lesninger fra juleevangeliet.

Julekrybben stod sentralt under familiejulegudstjenesten den påfølgende sabbaten. Vi fikk besøk av både gjetere, vismenn og engler, kledd opp for anledningen i gammeldagse klær – foruten korona-munnbind. Vi fikk møte Josef og Maria med babydukken i en krybbeseng, og gjeterne kom med staver og lam. Englene gav oss englesang rundt krybben, og de tre vise menn brakte gull, røkelse og myrra. Alt ble rammet inn med sanginnslag fra barnegruppen, jentegruppen, og fellessanger. En avsluttende andakt ved Siri Quispe, understreket julens håpsbudskap.

Sammen med venner og kjente ble vi desto mer klare for årets julefeiring og framtidshåpet som ligger i julebudskapet.

Vi ble også gledelig overrasket over at lokalavisen i Arendal, Agderposten, viet en annonse på forsiden og mesteparten av baksiden på arrangementet vårt. Det er hyggelig når ting vi gjør, blir lagt merke til på denne måten, og vi håper det kan bidra til å gjøre folk interessert i menigheten vår.

Julemarked på TBUS

Veronica Berglund vakte stor begeistring med lamaen sin, Susi, da hun tok den med på julemarkedet til Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Arrangementet ble holdt utendørs, og inneholdt varierte opptredener av elevene, i tillegg til salg av mat og fine ting. Det var også tilbud om fotografering, hesteridning, eller en hyggelig stund rundt bålet. Og til slutt kunne elever og lærere sende kr 17.000 til ADRA etter arrangementet.

Medalje for lang og tro tjeneste

På slutten av Rosendal skoles julekonsert den 2. desember, ble Ingar Rekstad både glad og overrasket da han ble tildelt «Det Kongelige Selskap for Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste».

Ingar har jobbet på Rosendal i 43 år, de første 11 årene som rektor.

Rosendal skole startet opp i den gamle bestyrerboligen til Mjøndalen Cellulose i 1978. I starten var Ingar både rektor, lærer, vaktmester og mye mer. Skolen startet opp uten tilskudd fra staten, og noen foreldre tenkte at de kanskje måtte spe på lønna til Ingar ved at de vekslet på å smøre matpakke til ham.

Etter et par år startet vi ungdomsskole i kirka vår i Hokksund. Da pendlet vi mellom barnetrinnet i Mjøndalen, og ungdomstrinnet i Hokksund. For å kunne samle alle elevene på et sted, hadde vi etter hvert skole i noen litt godt brukte Moelven-brakker fra Tofte Cellulose. I 1991 ble det slutt på brakketilværelsen og en helt ny og flott skole stod klar til bruk.

Det er ikke få elever vi har hatt alle disse årene, og ingen av dem glemmer Ingar.

Han har vært en fantastisk lærer, alltid tålmodig, og hatt interessante andakter. Han var flink til å forklare selv det vanskeligste mattestykke, og aldri redd for å bruke litt humor. Mange elever husker vitsene til Ingar med stor glede – selv om de kanskje der og da syntes vitsene var litt tørre.

Ingar har også vært en utrolig hyggelig kollega å jobbe sammen med. Han er flink til å lytte, er interessert i alle, og har alltid godt humør og viser masse omsorg for alle rundt seg.

Ingar er absolutt å regne som Rosendal skoles sjuende far i huset. I positiv forstand!

Grethe Trolsrud Johansen

Presentasjon og velsignelse i Hamar

Sabbaten 13. november 2021 ble en ekstra høytidssabbat i Adventistkirken i Hamar. Dagen var avslutningen av bønneuken, som alltid har en høy grad av forventninger, men denne gangen var det i tillegg presentasjon av en nyfødt baby, og velsignelsen som forsterket høytiden.

Det var sju uker gamle Felícia, født den 24. september 2021, som ble presentert for menigheten og båret frem for å bli velsignet av sin mor, Federica Salinas Saavedra, og far, Washington Barbosa Costa. Undertegnede som foretok presentasjonen og velsignelsen, hadde også gleden av å lede Federica og to andre i tenårene til Jesus og døpe dem for omlag 13 ½ år siden – alle tilhørende Elverum menighet.

Etter ungdomsskolen og fullendt videregående på kokke- og servitørlinje, reiste Federica til Stockholm, hvor hun har jobbet deltid som servitør ved siden av å studere sang og musikk. I Adventkyrkan ble hun kjent med Washington. Sammen har de gått inn for et livslangt forhold og gleder seg som foreldre for Felícia.

Koronapandemien førte til oppsigelse for Federica fra deltidsjobb, og studiene opphørte også for henne. Både hun og Washington flyttet derfor til Norge i 2020 med bosted i Elverum, hvor også deres datter ble født. Som en liten familie har de nå menighetstilhørighet i Hamar, og Federica fortsetter sine studier mot en bachelorgrad som faglærer i musikk ved Høgskolen der, og Washington jobber på Nortura i Elverum.

Menigheten i Hamar har tatt godt imot denne unge og fargerike familien – Federica har italiensk og boliviansk blod i sine årer, og Washington er brasiliansk. I glede over tilveksten og den nyfødte, arrangerte menigheten et sosialt samvær etter gudstjenesten.

En barnevelsignelse viser også det viktige ansvaret menigheten har med hensyn til miljøet og oppvekstforholdene til barna. Jesus som sa: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem» (Matt 19,14), sa også: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg» (Matt 18,5). Om man er nyfødt og sårbar, eller det er andre omstendigheter som er årsak til sårbarhet, så er det menighetens ansvar å hjelpe og ta vare på dem som er i en slik situasjon.

Guds velsignelse vil hvile over Felícia og hennes foreldre, men også over menigheten som utgjør den nærmeste åndelige og sosiale familie i årene som kommer. Barnevelsignelsen ble og blir på den måten til glede for alle i menigheten i årene som kommer.

Reidar Larsen

Optimisme tross brann på Fredheim

Av Ragnhild Kvinge

Natt til mandag 6. desember oppsto det en brann i et av hybelkompleksene ca. 100 meter fra Fredheimbygget. Med treverk som hovedmateriale, tok det ikke mange minuttene før det var i full fyr. Det rammet fem hybler hvor ansatte bodde. Heldigvis kom alle seg ut, og ingen ble skadet. Dessverre mistet de fem sine personlige eiendeler. Av ulike årsaker, hadde dessverre flere av dem ikke innboforsikring. Derfor startet en av kollegaene på Fredheim en innsamlingsaksjon, etter mange forespørsler fra folk som ville støtte de berørte. Dette har gjort at de har fått kjøpt det mest nødvendige. Mange har også kommet med klær og andre praktiske ting. De berørte uttrykker stor takknemlighet for omsorgen som er blitt vist.

Det var heldigvis ingen gjester på Fredheim under brannen, da stedet er stengt i julen. De ansatte kunne derfor flytte inn på gjesterommene midlertidig. Fredheim åpner først i februar, og før den tid vil man se på løsninger for de ansatte mens det planlegges for gjenoppbygging. For, ja, planen er å bygge nye hybler. Fredheimbyggene er fullt forsikret og får derfor dette dekket. Disse hyblene var små ettromshybler, slik at man ønsker å se på mer praktiske løsninger for de ansatte når man først bygger opp. Det var allerede for få hybler før brannen. Prosessen er i gang med å se på ulike løsninger både hva Fredheim kan håndtere økonomisk, og hva kommunen tillater, ettersom området er fredet.

Flere har også henvendt seg til Fredheim for å gi en økonomisk støtte, noe vi setter stor pris på. Det har allerede vært et utfordrende år for Fredheim (som for så mange andre), grunnet pandemien. Og selv om Fredheim har full forsikring, vil en brann alltid medføre ekstra økonomiske kostnader. Vi ser også for oss at vi vil miste gjesteinntekt i det kommende året grunnet ansatte som må bo på de eldste gjesterommene mens det bygges opp. Derfor, tusen hjertelig takk til alle som har gitt en gave.

Men selv med alle utfordringer som kommer, og nå brannen på tampen av året, opplever vi at Gud holder sin hånd rundt Fredheim og vi ser positivt på det nye året.

Ikke minst gleder vi oss til å ønske alle gjester velkommen når vi åpner i februar.

Et fyrlys i byen

Av Silvia Pel

I likhet med en rekke andre menigheter, planlegger Hønefoss menighet en evangelisk møteserie høsten 2022. I forkant av møteserien jobber vi målrettet med kontaktskapende aktiviteter i nærmiljøet. Disse aktivitetene knytter oss sammen, og vi blir kjent med nye fjes i nærområdet.

Livsstilsklubben er et månedlig tilbud, der folk kan komme sammen og nyte et lekkert, plantebasert måltid. Ingrediensene er ofte kortreiste, fra grønnsakshagene til menighetens medlemmer. Hver kveld har vi også et foredrag knyttet til helhetlig helse, og tid til uformelt fellesskap. Disse kveldene er til stor velsignelse. Vi har mange barn i menigheten vår, og har gledet oss over flere varierte utflukter og opplevelser sammen. Barna har også vært med på å lage et misjonshefte, med tegninger og bibeltekster. Flere av dem har gått sammen om å «adoptere» to jevnaldrende barn fra et barnehjem i Afrika, og misjonsheftet er en av inntektskildene. Barna våre har sunget på torget og på det lokale kjøpesenteret, og så deler de ut misjonsheftet sitt. Dette har vært veldig positivt! En pappa som lyttet til barnesangen, ble så begeistret at han ville vite mer. Han tok med seg datteren på barnesabbatskolen, og nå har han begynt å komme fast i menigheten og delta på andre aktiviteter.

I høst hadde vi et unikt kunstgalleri i kirken vår, med utstilling av malerier fra 24 kunstnere fra fem verdensdeler. Kunstgalleriet satte fokus på Bibelens profetier. Alle maleriene hadde et profetisk motiv. I festsalen, i kirkens underetasje, hadde vi anledning til å bli bedre kjent rundt noen forfriskninger. De besøkende fikk med seg en gavepose med lesestoff og sunt godteri.

Dessverre har korona-situasjonen gjort at vi har måttet avlyse noen av de planlagte aktivitetene, som åpen kirke med god mat og fellesskap for de som sitter ensomme i jula. Men vi er takknemlige for de aktivitetene vi har kunnet gjennomføre, og ser fram imot flere kreative, kontaktskapende aktiviteter fram mot møteserien høsten 2022. Vår bønn er at menigheten må kunne være et fyrlys i byen og at evangeliet kan gjøre en forskjell i menneskeliv – i dette livet og for evigheten.

Møllebakken skole er 70 år

Verdifokusert skole i rivende utvikling.

Av Tone Kverndalen

Koronatiden har lært oss å være fleksible og å sette pris på goder som tidligere ble regnet som selvsagte. Høsten startet lovende: Skolehverdagen var nesten normal, og vi hadde gode planer for julemåneden. Men pandemien var ikke over, i desember kom begrensninger – igjen.

Midt i pandemien har lovprisingen «Ære være Gud», fått en dobbel betydning for oss på Møllebakken. Skolen fyller 70 år. Det har vært tiår både i motgang og medgang. Drift av en kristen friskole vil alltid by på noen ekstra utfordringer. Men gjennom alt som har skjedd, har vi opplevd Guds nærvær.

Kort om skolens historie

Over alt hvor det er adventister er det skoler …

Skolen i Bergen er 70 år. Fremdeles er det kanskje ikke en veldig imponerende alder, men tatt i betraktning av at friskoleloven først kom i 1970, var det likevel en modig gjeng idealister som ønsket å starte en menighetsskole i Bergen. Skoleforeningen startet arbeidet i 1945, og skoledrift ble satt i gang i 1951.

Fram til 1971, hadde menigheten kirke og skole i Sigurdsgate i Bergen sentrum. Skolelokalene var ingen luksustilværelse verken for elever eller lærere. Lekeplassen var en gatestump, og nærmeste nabo var en syltetøy- og dropsfabrikk (en stadig fristelse for alle slikkmunner). Men enkle, og til dels primitive arbeidsforhold, kan også være en utfordring som stimulerer det sosiale miljøet. Mange tidligere elever og ansatte husker fremdeles et miljø og en atmosfære de satte pris på.

Adventistkirken i Bergen har alltid vært kjennetegnet av dugnadsånd og pågangsmot, og i flere tiår hadde menigheten et klart mål: Ny kirke på Kronstadhøyden. Etter år med innsamlingsaksjoner, var det en stor begivenhet da menigheten i 1971 kunne flytte inn i et nytt gudshus. Skolen flyttet etter, og levde noen år på dispensasjon i kirkens underetasje. Kirken var et stort økonomisk løft for menigheten, men allerede i 1974 var banklån nedbetalt, og et nytt, viktig vedtak ble fattet: Et skolebygg skulle reises på tomten ved siden av kirken. Det betydde nye innsamlinger og mange dugnadstimer. Men i 1976 var skolen endelig innflytningsklar i nye, trivelige lokaler.

Også i senere tid, har menigheten brukt tid og energi på vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen: I 1997 fikk skolen et nytt, kjærkomment tilbygg. Mer nylig har det vært investert i nytt ventilasjonsanlegg, nye gulvbelegg, nytt skolekjøkken, nye møbler på klasserom, og oppussing av elevtoalett. Noen malingsstrøk i korridorer og klasserom, samt nye lekeapparater for de yngste elevene, gjør også underverk for den generelle trivselen (NB! Mye av det sistnevnte arbeidet blir gjort av positive foreldre). Det siste tiåret har skolen også investert mye i elektronisk utstyr på klasserommene og til elevene.

Akkurat nå gleder vi oss til enda en liten utvidelse av skolens areal. Den gamle vaktmesterboligen skal bygges om til skolebruk. Første etasje blir et godt sted å være for SFO-barna, kanskje også for musikkundervisning, fellesandakter og diverse andre aktiviteter som krever litt gulvplass. I underetasjen blir det et møterom, og noen ekstra, høyst tiltrengte arbeidsplasser for lærerne. Arbeidet utendørs er godt i gang, kanskje kan vi flytte inn i nye lokaler en gang på vårparten.

For skolen kom det en viktig endring 1. august 2008. Da vi skiftet vi navn fra Adventkirkens grunnskole til Møllebakken skole. Navneendringen skyldes blant annet påvirkning fra andre SDA-skoler, hvor det er vanlig med skolenavn som har lokal tilknytning. Nå har også vi dette, siden skolen ligger like i nærheten av Møllendal. Møllebakken er et konstruert navn, men skolen har nærhet til Møhlenpris bydel i Bergen («Møllaren»), og ligger et steinkast fra Møllendalsveien. Da kan man med litt godvilje tenke seg at høyden ovenfor disse bydelene godt kan kalles Møllebakken. Dermed ble Møllebakken et, om enn et konstruert, så naturlig valg.

Friskoledrift vil alltid være en «risikosport», og gjennom disse 70 årene har det vært både oppturer og nedturer. Siden 1950-tallet har det skjedd store forandringer i samfunnet, og selvfølgelig har det skjedd markerte endringer også på vår lille skole. Den startet som en barneskole for en liten gruppe adventistbarn. Fremdeles er vi en liten, fådelt skole, men i løpet av et halvt århundre er vi blitt en 1. til 10.-skole, og elevtallet er tredoblet. I dag driver vi heller ikke bare skole for menighetens egne barn. Vi er blitt en internasjonal skole der elevflokken har ulik bakgrunn når det gjelder religion og nasjonalitet. Vi er glade for mangfoldet, og skolen vektlegger arbeidet med å oppdra elevene til å vise respekt og toleranse overfor alle.

Skolen har imidlertid ingen målsetting om å være verdinøytral. I 2020 ble ny læreplan for grunnskolen innført, og i den forbindelse fikk adventistskolene godkjent egne læreplaner og læreplantillegg. Så i dag, som for rundt 70 år siden, er utgangspunktet for arbeidet fremdeles det samme: Vi ønsker å drive en kristen skole. For øyeblikket er det optimismen som rår. Takk til foreldre som stoler på oss og sender barna til Møllebakken. Skolen er fullbooket med lang venteliste for neste skoleår, og vi er glade for muligheten til å kunne å formidle verdien av et personlig vennskap med Jesus Kristus.