Bibelstudier 2016 3 by Widar Ursett

Bibelstudier for sabbatsskolen 3. kvartal, 2016

Ω

KIRKENS PLASS I SAMFUNNET AV GASPAR F. COLÓN OG MAY-ELLEN M. COLÓN

UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKENS SABBATSSKOLEAVDELING

Norsk Bokforlag, Røyse

UTARBEIDELSE Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSER Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. Der det har vært ønskelig med en mer konkordant (bokstavtro) oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NBK).

Originalens tittel: The Role of the Church in the Community Studieforfatter dette kvartal: Gaspar F. Colón og May-Ellen M. Colón Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Norsk Bokforlag, Røyse 2016 Trykk: AS United Press, Riga, Latvia

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. Telefon: 32 16 15 60 • Faks: 32 16 15 51 • E-post: ordre@norskbokforlag.no • Internett: www.norskbokforlag.no

Åtte faste Morten Sørum er gift med Marilyn og har fire barn. Han er forstander i Larvik menighet og er oppriktig glad i adventbudskapet. På dagtid leder han Sørum Trevare AS.

1) Hva vil du at folk skal vite om deg? Guds underfulle nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Verken mot meg, eller noen andre mennesker. Om jeg svikter noen, så svikter Jesus aldri! 2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper? Bibelstudiegrupper, spesielt sabbatsskolen er sabbatens høydepunkt for meg. Jeg elsker sabbatsskolen og fryder meg når klassen «står i kø» for å delta med svar og meningsutvekslinger. Ingenting er bedre enn en aktiv sabbatsskole. 3) På hvilket måte deltar du i studiegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du flest svar? Det kommer an på min rolle. Dersom jeg leder sabbatsskolen er jeg mest opptatt av å stille «de rette spørsmålene» i forhold til leksa, ellers deltar jeg sammen med menigheten aktivt. Vi har en veldig aktiv sabbatsskole i Larvik. 4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av? For meg er Paulus ekstra spesiell. Hans personlighet var lik både før og etter omvendelsen, den er gitt av Gud. Viktigheten av rett gudsbilde, samt Guds kraft i Paulus’ liv.

5) Hva er etter din mening den viktigste boken i Bibelen? Det er et vanskelig spørsmål. Bibelen er en utømmelig kilde med så mye å glede seg over, men i og med at jeg må velge, så holder jeg en knapp på Efeserbrevet. 6) Identifiserer du deg med den bortkomne sønnen eller broren hans? Jeg identifiserer meg med begge, min største fiende er nok meg selv. 7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe? Det beste jeg opplever i en bibelstudiegruppe er en lærer som engasjerer, er godt forberedt og som stiller de gode spørsmålene, slik at responsen blir en dynamisk klasse. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert? Jeg tenker på Bibelen som Guds ord til meg. Personlig sluttet jeg å stemme partipolitisk for 28 år siden, da gav jeg min stemme til Jesus og gikk i dåpens vann. Den stemmen holder under alle livets forhold, og bønn kan flytte fjell. Be for Konge- regjering og ledelsen i SDA.

R EDA K TØ R ENS F OROR D

Hele evangeliet En pastor holdt frem Bibelen sin for menigheten. Den var fillete, full av hull. I studietiden hadde han og noen klassekamerater gått gjennom sine bibler og understreket alle tekster som handlet om rettferd, fattigdom, rikdom og undertrykkelse. Så tok de en saks og klippet ut alle versene om disse emnene. Da var Bibelen helt ødelagt. Disse emnene står så sentralt i Bibelen at mye manglet da de ble fjernet. Den fillete Bibelen viser hva Gud er opptatt av. Hva kan syvendedags-adventister lære av denne historien? En god del. Forskning viser at ca. 30 prosent av adventistene er opptatt av å møte behovene i samfunnet utenfor kirken. Hva med de andre 70 prosent? Jesus har kalt hele sin endetidsmenighet til å forkynne og leve hele det «evige evangelium» (Åp 14,6). Hva er hele evangeliet? Jesu misjon og tjeneste (slik Luk 4,16–21 skildrer hele evangeliet) er mer enn å forkynne sannheten om frelse ved tro, enda så grunnleggende dette er for alt vi gjør. Jesus viser oss at det å forkynne evangeliet også innebærer konkrete uttrykk for kjærlighet og medfølelse med de fattige, sultne, syke, sønderknuste, undertrykte, utstøtte og fengslede. Det handler om bibelsk rettferd og å gjenreise det djevelen har gjort, i alle fall i den grad vi kan, mens vi ser frem til Jesu endelige seier over det onde. Dette kvartalet vil vi utforske denne holistiske versjonen av det «evige evangelium» og undersøke hvordan kirkens arbeid virker inn på samfunnet med dette evangeliet. Vi definerer «kirke» som et fellesskap av mennesker som ikke er til for sin egen skyld. Kirken er kalt ut for å leve og å forkynne det evige evangelium slik det ble åpenbart i Kristi virke. Dette innebærer ikke bare forkynnelse av evangeliet, men å leve det ved å hjelpe mennesker i lokalsamfunnet. Hvordan organiserer den lokale menigheten sitt hjelpearbeid? Alle kirkens avdelinger (som for eksempel dreier seg om helse, familie, ungdom, sabbatsskole, diakoni osv.) skal arbeide for samfunnets beste og for menighetens egne. Adventist Community Services (ACS) arbeider fra kirken for å vise hva evangeliet er og berede veien for Guds Ord. I noen deler av verden heter ACS Dorkas, Adventist Men osv. Adventist Development and Relief Agency (ADRA) er Syvendedags Adventistkirkens humanitære gren. Dette er en NGO (frivillig organisasjon (eller NGO). Selv om den ikke driver sitt arbeid ut fra den lokale kirken, er den viktig for å nå dem som trenger hjelp. Hvordan uttrykker du din takknemlighet for det Gud har gjort for deg i Kristus? Ett menighetsmedlem sa det slik: På gaten så jeg en liten jente som frøs så hun skalv, uten særlig håp om et ordentlig måltid. Jeg ble sint og sa til Gud:

«Hvorfor lar du sånt skje? Hvorfor gjør du ikke noe med det?» Det gikk en stund uten at Gud sa noe. Men den natten svarte han ganske plutselig: «Visst har jeg gjort noe med det. Jeg skapte deg.» – Dwight Nelson: Pursuing the Passion of Jesus (2005), side 78. Da de skrev dette bibelstudiet var Gaspar Colón leder for Department of Religion ved Washington Adventist University i Takoma Park, Maryland, USA. May-Ellen Colón er nestleder ved General Conference Sabbat School and Personal Ministries Department og leder for Adventist Community Services International. De var misjonærer i Afrika og det tidligere Sovjetunionen i ni år og har to voksne barn og to barnebarn.

Innhold 1

| 2. JULI

"Da alt blir gjenopprettet" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

| 9. JULI

Gjenopprettet herredømmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

| 16. JULI

Rettferd og barmhjertighet i GT – 1. del

| 23. JULI

Rettferd og barmhjertighet i GT – 2. del . . . . . . . . . . . . 32

| 30. JULI

Jesus om oppsøkende virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

| 6. AUGUST

Jesus var sammen med folk

| 13. AUGUST

Jesus ville deres beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

| 20. AUGUST

Jesus viste medfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

| 27. AUGUST

Jesus viste omsorg for deres behov

. . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . .

| 3. SEPTEMBER

| 10. SEPTEMBER Jesus sa: "Følg meg" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

| 17. SEPTEMBER Bymisjon i endetiden

| 24. SEPTEMBER Hvordan skal vi vente? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Jesus vant deres tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

BOKTIPS

HVOR GÅR VEIEN?

JAKTEN PÅ IDENTITET

– Refleksjoner om lederskap

– Utviklingen av syvendedagsadventismen

Av Jan Paulsen

Av George Knight

Fokuserer vi vår innsats i riktig retning, eller lar vi oss avlede fra oppgavene Jesus har kalt menigheten til? Forfatteren tar opp de vanskelige spørsmålene.

Hvordan kom adventistene fram til det de tror på? Forfatteren skildrer de læremessige strømningene i adventismens historie.

Varenr. 3417 136 sider | Heftet

Varenr. 3416 200 sider | Heftet

Pris 198

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG: Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / E-post: ordre@norskbokforlag.no Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følg ende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: www.ssnet.org www.GoBible.org Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller epost: ordre@norskbokforlag.no

Studium 1

2. juli

«Da alt blir gjenopprettet»

Bakgrunnsstoff 1 Mos 1,26.27; 5 Mos 6,5; 1 Mos 3,8–19; Jak 4,4; Gal 4,19; Mark 2,1–12; Joh 10,10.

Minnevers

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem (1 Mos 1,27).

Man trenger bare å se seg rundt, i verden, i nabolaget, i seg selv, for å se poenget. Og poenget er? Noe er fryktelig galt. Det kalles syndefallet, det kalles synd, det kalles opprør, og det kalles den store konflikten. Men det glade budskap er at dette ikke er permanent. Det skal ikke vare evig. Jesus kom, døde for verdens synd og lovet å komme igjen. Og da skal ingen ting av denne verden vare ved. I stedet oppstår et nytt rike, hans evighetsrike. «Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid» (Dan 2,44). For en gjenopprettelse! Men vi venter ikke til Jesu gjenkomst før gjenopprettelsen begynner. De som er i Kristus, er en ny skapning nå (2 Kor 5,17), og vi er bestemt til å bli formet etter Jesu bilde nå (Rom 8,29). Han kaller oss og gir sin menighet kraft slik at vi også kan arbeide for andres gjenopprettelse.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 1 / 2. juli

Søndag

GUDS BILDE Bibelen sier at mennesket ble skapt i Guds «bilde» (1 Mos 1,27). Et bilde kan enten være todimensjonalt, som et speilbilde eller et fotografi, eller tredimensjonalt, som en støtte eller et hologram. Et bilde kan også være uten substans, som et mentalt bilde, en idé som vi har inne i hodet. Hva mener Bibelen?

Les 1 Mos 1,26.27. Hvordan forklarer Skriften hva «Guds bilde» er? Se også 1 Mos 1,31; 5 Mos 6,5 og 1 Tess 5,23.

__________________________________________________________________________________________________________________

Da Gud skapte våre første foreldre, satte han en ny standard for livet på jorden: mann og kvinne. Av alle de skapningene som ble til den gangen, var det bare de som ble skapt i Guds bilde. De utviklet seg ikke fra aper. Som mennesker er vi radikalt forskjellige fra alle andre livsformer på jorden, og enhver teologi som reduserer denne forskjellen, forringer mennesket. Gud «ga dem navnet menneske» (1 Mos 5,2). Mann og kvinne var forskjellige og adskilte personer, men de var likevel ett. Sammen utgjorde de Guds bilde. Guds bildes natur er holistisk: «Da Adam og Eva kom fra Skaperens hånd, lignet de sin skaper både fysisk, mentalt og åndelig.» – Utdanning for livet, side 10 [Ed 15] (forfatterens kursiv). Det hebraiske ordet for «bilde» er tselem; ordet for «ligne» er demuth. Disse ordene kan betegne det fysiske (tselem) og det indre (demuth), som omfatter menneskets åndelige og psykiske sider. Ellen G. White forstår dette når hun sier at mennesket ble skapt i Guds bilde «både i det ytre og i sin natur.» – Alfa og Omega, bind 1, side 24 [PP 45]. 5 Mos 6,5 nevner de ulike sidene ved mennesket: sjelen (åndelig), hjerte (sinn, mentalt) og styrke (kroppen). Et lignende mønster finner vi i 1 Tess 5,23. Et menneske skapt i Guds bilde omfatter naturligvis alle disse sidene. Det å være skapt «i Guds bilde» omfatter mye mer, men Bibelen er klar på at mennesket er en unik skapning her på jorden. Ingen annen skapning kommer i nærheten. Hvorfor er det viktig alltid å være obs på dette skillet?

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 1 / 2. juli

SYNDEFALLET OG ETTERSPILLET Bibelen sier ikke hvor lenge det gikk mellom ferdigstillelsen av skapelsen og syndefallet. Dager, uker eller år, det er uvisst. Men vi vet at det kom et syndefall, og følgene kom straks og var lette å se. Det første resultatet av at Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, var at de plutselig ble klar over sin nakenhet (1 Mos 3,7). De forsøkte å skjule seg for Gud. Lyskappene var borte (se Ellen G. White, Alfa og Omega, bind 1, side 36–37 [PP 57]). Det nære forholdet til Gud ble brutt på grunn av deres nyoppdagede fortrolighet med ondskapens selvopptatthet. Gud forsøkte å forklare dem syndens følger.

Les tekstene nedenfor og finn de umiddelbare konsekvensene av Adams og Evas synd. Hvordan kommer de samme følgene til uttrykk i dag? 1 Mos 3,8–10

_______________________________________________________________________________________________

1 Mos 3,12

__________________________________________________________________________________________________

1 Mos 3,13

__________________________________________________________________________________________________

1 Mos 3,16

__________________________________________________________________________________________________

1 Mos 3,17–19

_____________________________________________________________________________________________

Syndefallet fikk fryktelige følger for menneskene. Menneskehetens lange, triste historie helt frem til vår tid avslører syndens tragiske følger. Vi kan være glade for løftet om at en dag skal syndens tragedie være over for alltid. Hvordan lever vi hver dag med følgene av våre egne synder?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 1 / 2. juli

Tirsdag

FIENDSKAP OG FORSONING Les 1 Mos 3,14.15. Hva mener Gud når han sier til Satan: «Jeg vil sette fiendskap

mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt»? (1 Mos 3,15). Hvordan kan dette gi oss håp? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

På hebraisk har ordet fiendskap samme rot som ordene hat og fiende. Ved å spise av treet til kunnskap om godt og ondt skapte de fiendskap mellom menneskeheten og Gud (se Rom 5,10; Kol 1,21; Jak 4,4). Guds løfte her betyr at han ville iverksette sin plan for å føre menneskeheten tilbake til seg selv og slik skape fiendskap mot Satan. Ved å flytte fiendskapet fra seg selv til Satan, ville Gud skape en utvei slik at han kunne redde menneskene uten å gi avkall på prinsippene for sitt styre. Det er dette som opprinnelig går under betegnelsen «soning», det Gud har gjort og gjør for å gjenopprette det som gikk tapt ved syndefallet. Hva sier disse tekstene om soning? 3 Mos 1,3.4; 1 Kor 5,7; 1 Joh 1,9. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

På engelsk bruker teologene iblant ordet expiation om hvordan slik soning foregår. Den latinske roten expiare betyr «å sone for» og innebærer oppreisning for noe galt som er gjort. Noen har gjort noe galt, de har brutt en lov, og rettferdigheten krever en straff som betaling for dette gale. Noen ganger sies det at de skyldige «står i gjeld til samfunnet» på grunn av det de har gjort. Vi har syndet, men i frelsesplanen, eller forsoningen, sparer Kristi offerdød oss for de juridiske følgene av denne uretten. Kristus betalte straffen for oss. Den straffen som etter loven skulle ha rammet oss, ble i stedet båret av Jesus. Slik ble rettferdighetens krav oppfylt, men de ble oppfylt i Jesus, ikke i oss. Vi er syndere og har gjort galt, men vi blir benådet, tilgitt og rettferdiggjort i hans øyne. Dette er viktig og grunnleggende for at «alt blir gjenopprettet» (Apg 3,21).

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 1 / 2. juli

GJENOPPRETTELSE I JESUS Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere (Gal 4,19).

De første mennesker ble skapt fullkomne i en fullkommen verden. Paradiset gikk tapt da synden kom. Den verden vi kjenner, er full av død, vold, lidelse, frykt og uvitenhet. Frelsesplanen ble til for å føre verden tilbake til dens opprinnelige fullkommenhet. Kristus kom for å gjenvinne det som gikk tapt ved syndefallet. «I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde og utstyrte det med edle egenskaper. Sinnet var likevektig, og alle evner og krefter var harmonisk avstemt. Men syndefallet hadde en fordervende virkning på disse egenskapene. Synden har maltraktert og nesten utslettet Guds bilde i mennesket. For å gjenopprette dette ble frelsesplanen lagt, og mennesket fikk en prøvetid. Livets store hensikt er å bringe mennesket tilbake til den fullkommenhet det hadde da det ble skapt. Dette må være drivkraften i alle ting.» – Alfa og Omega, bind 2, side 182 [PP 595]. Denne gjenopprettelsen vil ikke være ferdig før den nye himmel og den nye jord, men prosessen er virksom i oss nå!

Les Gal 4,19. Hvilket viktig åndelig poeng understreker Paulus? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I Hebr 1,3 fremstilles Kristus som Guds bilde – «bildet av hans vesen». (Se også Joh 14,9; 2 Kor 4,4; Kol. 1,15.) Han ønsker å forenes med oss slik at Guds bilde kan gjenopprettes i oss. Hvis vi takker ja, kan Kristus, Guds bilde, bo i oss: «Kristus er blant dere, håpet om herligheten!» (Kol 1,27). Når Jesus kommer tilbake, vil gjenopprettelsen av hans bilde bli fullført (se 1 Kor 15,49; 1 Joh 3,2). Men når Kristus er i oss, og vi er i Kristus, begynner gjenopprettelsen av Guds bilde på denne siden av evigheten. Når det skjer, vil vi også lengte etter å føre dem som bor omkring oss, til ham så de kan bli gjenreist. Verket med å gjenopprette oss begynner nå. Men hvorfor må vi alltid huske at dette verket ikke vil være fullført før Jesu gjenkomst?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 1 / 2. juli

Torsdag

KIRKENS GJENOPPRETTENDE ROLLE Som vi har sett, var vår verden fullkommen, men falt i synd. Og følgene var forferdelige. Men Gud overlot oss ikke til vår skjebne, evig undergang (den skjebnen vitenskapen spår for oss). Nei, frelsesplanen ble lagt før verden ble til (se 1 Pet 1,2), og Jesus kom til verden, led på korset, og lover å komme tilbake. Og når alt er over og synden er utryddet, skal den tapte verden bli fullstendig gjenopprettet.

Det utrolige er at Gud gir menigheten en oppgave i arbeidet for denne gjenopprettelsen. Les Mark 2,1–12. Her arbeidet noen venner iherdig for å føre en lam mann til

Jesus. Hvordan kan denne historien illustrere kirkens rolle i å helbrede og gjenreise mennesker? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Huset var stappfullt fordi Jesus var der. Hans kjærlighet til mennesker trakk et stort publikum. De fire mennene laget et hull i taket for å føre den åndelig, mentalt og fysisk syke mannen til Jesus. Og Frelseren gjenreiste ham: Han tilga hans synd og ga ham sjelefred. Så sa han at han skulle reise seg og gå. Jesus viste at ingen er virkelig helbredet med mindre de er helt og fullt gjenreist. Hva sa apostelen Johannes om grunnen til at Kristus kom til verden? Hvilket håp gir disse løftene? Les Joh 10,10; 1 Joh 3,8. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Noen har sagt at Joh 10,10 er vårt budskap i et nøtteskall. Det var tydeligvis Kristi idégrunnlag. En viktig oppgave for Kristi kropp (kirken) er å følge i hans fotspor og rette opp skadene etter djevelens verk ved å erstatte død med overflod av liv (se Apg 10,38; 1 Joh 2,6). Kirken er kalt til å samarbeide med Kristus. Den skal bidra til at mennesker kan bli gjenreist i Guds bilde – fysisk, mentalt og åndelig. Hvem trenger din hjelp akkurat nå, en hjelp som du er spesielt egnet til å gi?

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 1 / 2. juli

TIL ETTERTANKE Se andre tekster om å gjenreise Guds bilde: Rom 8,29; Kol 1,15; 3,9–11; 2 Kor 3,18; 5,17. Les «Da verden ble til», «Katastrofen som utløste himmelens beredskap» og «Guds redningsaksjon» i Alfa og Omega, bind 1, side 22–51 [PP 40–70]. Som et folk er vi kalt av Gud til å arbeide for andre og føre dem til de løftene om håp og gjenreisning som vi har fått i Jesus. Herren kan arbeide gjennom oss på forskjellige måter. Noen kirker gjennomfører helsetiltak for folk i lokalsamfunnet. Dessuten bidrar kirkens sykehus og klinikker til det samme. Mental gjenreisning og berikelse kan skje gjennom undervisning der folk lærer å ta vare på seg selv. Menigheter kan også starte eller drive lokale skoler, gi opplæring i yrkesfag, lesing og skriving, leksehjelp, psykologisk rådgivning osv. I sin videre søken etter gjenreisning og et rikt liv vil mange i lokalsamfunnet oppdage at de også trenger åndelig og moralsk gjenreisning, selv om de ikke trodde det i utgangspunktet. Dette er en viktig side ved det å bli gjenreist til Guds bilde (se Ef 4,22–24). Kirken har et unikt utgangspunkt for å avhjelpe disse åndelige behovene, bedre enn noen sekulær organisasjon.

Spørsmål til drøftelse

1. Gi eksempler på hva menigheten din gjør for å gjenreise mennesker fysisk, mentalt og åndelig. Hva gjør dere på dette området? Del dine ideer for hvordan kirken kan utvide sitt gjenreisningsarbeid der du bor. 2. Hvordan skal man forstå hva fysisk gjenreisning er? Med mindre Herren kommer tilbake i deres levetid, vil jo de fleste bukke under for sykdom og alderdom, samme hva vi gjør for å hjelpe dem med å gjenvinne helsen. Hvorfor er dette bare enda et bevis på at full gjenreisning først kan finne sted etter Jesu gjenkomst? 3. Snakk om hva det vil si å begynne å bli gjenreist i Guds bilde nå. Hvordan skjer det? Hvordan kan vi vite om det går fremover? Hvorfor må vi ha en klar forestilling om Gud før gjenopprettelsen kan skje? Hvordan kan vi lære å holde ut dersom vi ikke ser den fremgangen som vi tror vi burde ha?

Bibelstudier juli – september 2016

2. juli

ISJONSFORTELLING

GEVÆRER OG GUD Gina Wahlen, Sør-Sudan

om redaktør for Misjonsnytt dro jeg til Sør-Sudan • Sør-Sudan er et av verdens yngste for å besøke våre trossøsken der. Fra hovedstaden land. Juba reiste jeg til misjonsstasjonen sammen med video• Siden 2011 har det vært flere fotograf Earley Simon og intervjuet mennesker fra hele kriger. Sør-Sudan. • Det er flere hundre språkgrupper Den siste dagen ba Earley og jeg om å få en omvisi landet. ning i strøket rundt Juba så vi kunne ta noen bilder. Vi fikk sjåfør og en lokal pastor med oss. Helsesekretæren for East-Central Africa-divisjonen (ECD) var også med. Vi kunne bare ta bilder med mobiltelefonene. Det var mange FN-biler, og rundt regjeringsbygningene var det piggtrådsperringer. Earley og jeg fortsatte å ta bilder da vi krysset Nilen. Vi kjørte litt lenger før vi snudde. Da vi krysset Nilen denne gangen, sto en soldat og ventet på den andre siden. Han sendte oss tilbake. Denne gangen ble vi stoppet av soldater med automatgevær. Vi ble ført ned en skråning til en liten bygning. De tok telefonene våre og ba oss sette oss. Så begynte de å kjefte til verten vår på arabisk. Earley og jeg satt forvirret og ba inni oss. Lederen spurte Earley og meg hvem vi var og hvorfor vi var der. Hvorfor tok vi bilder? Var vi journalister? Få se papirene deres! Vi viste ham våre papirer fra Generalkonferensen. ” Dette gir ingen mening. Få passet deres!” Vi ga ham passene. Imens så jeg to soldater sette fra seg to geværer i rommet ved siden av. Ville de skyte oss? tenkte jeg og ba en bønn. Jeg følte Guds fred omgi meg og visste at jeg hadde fred med Gud enten de skjøt oss eller ei. Men så hvisket Gud: ”Du må be sammen med denne mannen [lederen].” Ja, Herre, men vis meg hvordan, svarte jeg. Hvis ikke du gjør det, hvem skal da gjøre det, fortsatte Herren. Jeg så mannens situasjon: slåssing, drap, usikkerhet. Jeg husket at jeg alltid hadde noen smågaver og brosjyrer i vesken. Jeg fant frem fem penner og brosjyren ”Når friheten dør.” Plutselig fikk vi telefonene tilbake. Jeg reiste meg og la fra meg pennene på lederens pult. ”Så fint”, sa han. Jeg ga ham brosjyren om endetiden og sa: ”Du bør lese dette, for det forteller hva som snart skal skje.” Han tok brosjyren, og jeg spurte: ”Får jeg be for deg?” ”Ja”, sa han som het Wilson. Jeg ba for ham og familien hans, for soldatene og deres familier, for landet, at det måtte bli fred. Han hadde tårer i øynene da han håndhilste. Vi fikk gå. Bibelstudier juli – september 2016

Studium 2

9. juli

Gjenopprette herredømmet

Bakgrunnsstoff 1 Mos 1,26–28; Sal 8,3–8; 1 Mos 2,15; Rom 8,20–22; 2 Mos 20,1–17; Rom 1,25; 2 Tess 3,10.

Minnevers

Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1 Mos 1,26).

Under syndefallet mistet våre første foreldre mer enn bare det opprinnelige Guds bilde. «Synden førte ikke bare mennesket, men også jorden inn under Den ondes kontroll. Den omfattes av Guds redningsplan. Da han ble skapt, fikk Adam herredømme over jorden. Men da han ga etter for fristelsen, kom han inn under Satans makt, og herredømmet gikk til hans overmann. Dermed ble Satan ‘denne verdens gud’. Han tilranet seg det herredømmet over jorden som Adam hadde fått av Gud. Men da Kristus ofret seg og betalte syndens straff, skulle han ikke bare frikjøpe mennesket. Han skulle også gjenopprette menneskets tapte herredømme. Alt som gikk tapt ved den første Adam, skal bli gjenreist av den andre.» – Signs of the Times, 4.11.1908. Etter syndefallet var det mye som gikk tapt for menneskene, også det «herredømmet» som det hadde fått. Hva var dette tapte herredømmet? Forestillingen om et «herredømme» har ofte en negativ bismak i dag, men ikke i Eden. Hva innebar det da menneskene fikk herredømme over jorden? Og hva kan kirken gjøre for at folk skal gjenvinne noe av det som gikk tapt etter tragedien i Edens hage?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 2 / 9. juli

Søndag

SKAPT TIL HERREDØMME Noen skrev nylig dette om en venn, en overbevist ateist som sa at hun noen ganger våkner midt på natten og strever med dype spørsmål: «Er verden virkelig resultatet av et tilfeldig kosmisk big bang? Hvordan forklare vår eksistens og universets eksistens uten noen overordnet plan? Kan det tenkes at ethvert liv – også mitt, min manns, mine to barns – er totalt intetsigende og uten mening? Har livet mitt verken mål eller mening?» Etter syndefallet var det mye som gikk tapt for mennesket. Vi ble fremmede, ikke bare overfor Gud, men overfor hverandre. Forholdet til jorden endret seg også. Og, som kvinnens spørsmål viser: Vi vet ikke riktig hvem vi er og hva formålet med livet vårt er. For mange blir problemet verre på grunn av forestillingen om at vi er blitt til ved en tilfeldighet, uten at en skapergud hadde noe formål med vår eksistens. Hva sier disse tekstene om formålet med at mennesket ble skapt: 1 Mos 1,26–28; Sal 8,3–8; Jes 43,6.7? Hva betyr «skapt til min ære»? (Jes 43,7). Hva har «min [Guds] ære» å gjøre med herredømme? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Versene i 1 Mos viser at en av grunnene til at Gud skapte Adam og Eva, var at de skulle ha herredømme over jorden (1 Mos 1,26–28). Sammen skulle det første paret avspeile Guds herlighet og karakter. Til resten av skaperverket skulle de formidle omsorg og stell på vegne av ham som er opphavet til all ære og alt herredømme (Åp 1,5.6). Hvem vet hvordan Guds herlighet ville ha blitt åpenbart gjennom dem og deres herredømme over verden om det ikke hadde vært for syndens oppkomst? Men ved troen på Jesus kan vi overgi oss til ham i tro, lydighet og samarbeid og si med David: «Herren vil oppfylle sin hensikt med meg» (Sal 138,8, English Standard Version Bible). Vissheten om at Gud har en hensikt med oss, gir grunn til tillit og glede, spesielt når vi har overgitt oss til ham for at hans vilje kan bli oppfylt i oss. Hva ville du ha sagt hvis noen spurte deg: «Hva vil du som kristen si at hensikten med livet ditt er?» Hvorfor?

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 2 / 9. juli

HERREDØMME SOM PRIVILEGIUM Hva er det «herredømme» som menneskene skulle ha over jorden, slik det uttrykkes i 1 Mos 1,26–28? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det bibelske ordet for herredømme kommer av det hebraiske verbet radah. Det betegner retten til og ansvaret for å herske. I denne sammenhengen omfatter det myndighet og et makthierarki der mennesket står over resten av naturens verden. Bruken av verbet radah i resten av GT avslører ikke om dette herredømmet skal utøves på kjærlig eller ondsinnet vis. Men sammenhengen – et syndfritt skaperverk – viser at hensikten må ha vært av det kjærlige slaget. Lignende konklusjoner kan man trekke av det å legge jorden under seg i 1 Mos 1,28. Verbet å legge under seg (kavash) avspeiler også et hierarkisk forhold hvor menneskene står over jorden og får makt og kontroll over den. Andre steder i GT er verbet kavash enda kraftigere enn radah og beskriver det at en annen tvinges til å underordne seg (4 Mos 32,22.29; Jer 34,11.16; Est 7,8; Neh 5,5). I mange av disse tilfellene er maktmisbruket opplagt, og Guds misnøye kommer til uttrykk. Men i skapelsesberetningen blir et syndfritt par skapt i Guds bilde og satt til å forvalte jorden. Denne underleggelsen av jorden kan bare betegnes som en kjærlig tjeneste på vegne av Skaperen og til beste for skaperverket. Det var ikke snakk om utbytting. Vi finner en utdypelse av begrepet herredømme i 1 Mos 2,15, der Gud setter Adam i hagen til å dyrke (abad) og passe (shamar) den. Med dette i tankene oppdager vi at herredømme er omsorgsfull og kjærlig forvaltning eller ledelse. Gudsforholdet skulle gi våre første foreldre det de trengte for å utøve sitt herredømme. Herredømmet skulle avspeile Guds kjærlighet til skaperverket. I vår tid har ordet herredømme ofte en negativ bismak, men slik var det ikke da det ble brukt første gang i Bibelen. Hvilke prinsipper finner vi i denne bruken av begrepet? Og hvordan bør vi være mot det eller dem vi har «herredømme» over?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 2 / 9. juli

Tirsdag

GRENSER Innebærer menneskets herredømme over «jorden» (1 Mos 1,26) at det ikke finnes grenser for hva vi kan foreta oss? Bibelhistorien viser at herredømme (som også kan forstås som «forvaltning»), må ha grenser. For eksempel sa Gud til Adam at de ikke hadde adgang til treet som ga kunnskap om godt og ondt (se 1 Mos 2,15–17). Den første synd gjaldt altså forvaltning. Adam og Eva overtrådte de grensene som Gud hadde satt for deres herredømme. Skaperverket lider fremdeles under denne grenseoverskridelsen (se Rom 8,20–22).

Les 2 Mos 20,1–17. Hva slags «grenser» setter Guds lov for oss? Hva sier loven om grensene for menneskets herredømme?

__________________________________________________________________________________________________________________

Gjennom hele menneskehetens historie (f.eks. farao i 2 Mos 1–14; Herodes i Matt 2) til tidens ende (se Åp 13) har undertrykkere latt seg styre av Satan til å herske over slike som de ikke har noen rett til å undertrykke. De tar etter Satan, som tilrev seg makten og gjorde seg til «denne verdens fyrste» (Joh 12,31). Herredømme på avveier blir undertrykkelse. Men det finnes også dem som nekter å ta kontroll over det som de bør ha herredømme over (se Matt 25,14–30; Luk 19,12–27). Synd gjorde at mennesket mistet den grad av herredømme som det fikk ved skapelsen, men vårt herredømme gikk ikke helt tapt da synden kom inn i verden. Mye er innenfor grensene for vårt ansvarsområde: f.eks.: 1) den kontroll vi i Kristi kraft kan ha over vårt liv (se 1 Kor 9,25–27; Gal 5,22.23), og 2) omsorg for jorden, dens skapninger og alt det Gud har gitt oss (se Jak 1,17; Matt 25,14–30). Som kristne må vi forstå hva våre grenser er og være trofaste forvaltere på disse områdene. Hvilke grenser må du respektere hos andre, f.eks. familie, venner, medarbeidere? Hvilke prinsipper kan vise oss hva disse grensene er? (se f.eks. Matt 7,1.12).

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 2 / 9. juli

OMSORG FOR JORDEN «Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den» (1 Mos 2,15). Hva sier denne teksten om hvordan vi bør forholde oss til den planeten vi bor på? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Før syndefallet ble Adam og Eva satt til å forvalte alt det Gud hadde betrodd dem. De hadde herredømme over plante- og dyrelivet. Men da synden kom til, var det som om hele naturen gjorde opprør mot dem, slik de hadde gjort opprør mot Gud. Mennesket begynte å føle seg maktesløs i møtet med elementene (vær, landbruk, dyreriket). «Adam hadde vært som en konge for de laverestående skapningene, og så lenge han var tro mot Gud, så hele skaperverket på ham som sin herre. Men da han syndet, gikk dette herredømmet tapt. Den opprørske ånden som han selv hadde åpnet for, spredte seg til dyrene. Dermed var det ikke bare menneskenes liv, men også dyrenes natur, trærne i skogen, gresset på marken, ja, til og med luften, som fortalte den sørgelige leksen om kunnskapen om det onde.» – Utdanning for livet, side 17 [Ed 26,27]. I dag raser naturkatastrofene videre, og økosystemet forverres i hvert fall visse steder. Vi tar teknologi og industri i bruk for å beskytte oss. Men noen ganger kan den samme teknologien komme til å skade planeten. Økologi er et moralsk, etisk og teologisk problem, for utbytting av jorden kan skape store problemer for andre. «Syvendedags Adventistkirken forfekter en enkel, sunn livsstil fri for uhemmet forbrukerkultur, stadig opphoping av ting og produksjon av avfall. Vi ber folk vise respekt for skaperverket, være tilbakeholdne i bruken av jordens ressurser, gjennomtenke sine behov og bekrefte sin respekt for livet.» – Fra «Official Statement of the Seventh-day Adventist Church on Environment», 1995. Hvordan kan vi finne den rette balansen i vår innstilling til jorden: å være gode forvaltere av det hjemmet vi har fått og samtidig unngå faren ved å gjøre jorden og miljøet til avguder? Hvilken advarsel kan Rom 1,25 ha til oss?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 2 / 9. juli

Torsdag

GJENOPPRETTE «HERREDØMMET» Mye gikk tapt ved syndefallet, også den formen for herredømme som våre første foreldre hadde i Edens hage. Kristus kom for å gjenopprette det vi hadde tapt. Etter alt det Jesus har gjort for oss, er vi kalt av Gud til å gå til andre og hjelpe dem, så de i Kristus kan gjenvinne det han har gitt oss. Denne prosessen avsluttes ikke før etter Jesu gjenkomst, men alt nå kan vi rekke hånden ut til dem som har det vondt og overveldes av verden. Gud kan bruke oss til å starte gjenreisningen ved å hjelpe dem som trenger det. Hvordan kan disse tekstene anvendes slik at vi kan hjelpe andre å gjenvinne noe av det «herredømmet» som gikk tapt ved synd? 5 Mos 15,7–12 ______________________________________________________________________________________________ Luk 14,12–14 1 Pet 3,15

_______________________________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________________________________

Jak 1,27

______________________________________________________________________________________________________

Jes 58,7

_______________________________________________________________________________________________________

2 Tess 3,10

__________________________________________________________________________________________________

Det er mye vi som en menighet kan, må og er kalt til å gjøre for å hjelpe andre. Iblant er det så enkelt som det å gi mat, klær eller husly til noen med et akutt behov. Dette kan være nødvendig, men det skal mer til for å hjelpe folk å gjenvinne herredømmet i sitt liv. Vi skal alltid være rede til å gjøre rede for det håp vi har, men vi må også avhjelpe folks fysiske behov og vise dem veien til et bedre liv. Alle situasjoner er forskjellige. Dette gjelder også folks behov. Men Gud har kalt oss til å være et lys og en kilde til håp og lindring der vi bor. Dette er en viktig side ved det å være et vitne om den kjærlige og frelsende Gud vi tjener. I Guds kraft må vi gjøre alt vi kan for å være et lysets og håpets fyrtårn. Som troende mennesker kan vi ikke gjøre noe mindre. Når vi påtar oss denne tjenerrollen, hjelper vi dem å bli kjent med Gud. Og når vi avhjelper fysiske behov, åpner vi veien slik at Den hellige ånd kan tale til dem. Det var dette Jesus gjorde, og vi er kalt til å gjøre det samme.

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 2 / 9. juli

TIL ETTERTANKE Les «Måtehold og spisevaner» i Utdanning for livet, side 107–110 [Ed 202–205], «Disiplin», samme, side 157–162 [Ed 287–297], «Need for Self-Mastery», side 73, 74, i Counsels on Diet and Foods, «The Principles of Stewardship», side 111–113, «Sharing in the Joys of the Redeemed», side 348–350, in Counsels on Stewardship. Vi lever i en syndig verden, og det er vanskelig forestille seg hva som gikk tapt ved syndefallet. Denne onde verden er den eneste vi kjenner. Hadde det ikke vært for Guds ords beretning om vår opprinnelse og opphavet til synd, død og ondskap, ville vi bare ha tatt dem for gitt. Men historien om syndefallet viser at det ikke var slik det skulle være. 1 Mos sier at Adam og Eva skulle ha herredømme over hele verden. Men da de syndet, ble deres forhold til verden et annet. Siden de hadde forandret seg, forandret også den fysiske verden seg. Plutselig hadde de mistet herredømmet. Følgene ble store. «Tornene og tistlene (1 Mos 3,17.18), syndfloden og dens etterspill (1 Mos 7,12), ørken og villmark, det skapte som lengter etter friheten (Rom 8,19–22) er noen av de ordbildene Bibelen bruker for å skildre syndens følger i verden.» – Handbook of Seventh-day Adventist Theology, bind 12, side 254. Vi bør glede oss over frelsesplanen, som skal gjenopprette det som gikk tapt og bærer i seg løftet om en fremtid som er mye bedre enn noe som har vært.

Spørsmål til drøftelse

1. Disse tekstene (2 Mos 23,10–12; 5 Mos 11,11.12; 20,19.20) handler ikke om økologi slik vi tenker i dag. Men likevel: Hvilke prinsipper inneholder de som kan hjelpe oss å innse betydningen av å forvalte miljøet godt? Og hvordan vet vi om og når vi har gått over fra å være forvaltere av miljøet til å tilbe det? 2. Tenk på naturen slik vi kjenner den. Er den venn eller fiende? Begrunn svaret. 3. Snakk om det siste spørsmålet i søndagens avsnitt (om menneskelivets betydning og formål). Hva vil du si hvis noen stiller deg dette spørsmålet? Hvordan bør svaret skille seg fra det de sier som ikke tror på Gud eller frelsen? 4. Hvordan kan vi bruke ordet herredømme i tråd med dets opprinnelige betydning? Altså: Hva var godt med herredømmet i utgangspunktet? Hvordan kan det være slik i dag også?

Bibelstudier juli – september 2016

9. juli

ISJONSFORTELLING

TRO I KRIGSSONEN, DEL 1 Pastor Mark Mona, Sør-Sudan

ens jeg var i Rwanda på bibelkonferanse, fikk jeg høre at det var uroligheter i Juba. 24. desember • Arbeidet i Sør-Sudan (SSAT) ble organisert i 2015 og er en del av startet kampene i Malakal, der familien min var. De East-Central Africa-divisjonen. måtte sove under sengen for å unngå kryssilden. Opprø• Det er 59 adventistkirker i Sørrerne tok halve byen, og det ble våpenstillstand. Sudan og i alt 24 092 medlemmer. Jeg måtte hjem og hjelpe min kone og tre barn på 10, 7 og 4 år ut av byen. Jeg fløy via Juba og kom til Malakal med FN-flyet 13. januar 2014. Byen var forlatt. Opprørerne var på vei. Jeg fant ordføreren, han kjørte meg hjem til familien, men vi kunne ikke komme bort. Opprørerne kom tilbake, og neste dag hadde de tatt byen. Vi gjemte oss under sengen i tre dager mens vi ba til Gud. Torsdag ettermiddag kom et menighetsmedlem, som tilhører opprørernes stamme, for å se til oss. Hun sa vi måtte dra til FN-leiren, men det kunne vi ikke gjøre alene. Vi kunne ikke språket deres. Hun ble med og førte oss gjennom farene. Jeg tok med datamaskinen og noen klær hjemmefra. Da vi gikk, ble alt i huset stjålet. Jeg stakk innom kontoret, men opprørerne var der. De tok utstyret, ødela ting og raserte bygningen uten at jeg kunne si noe. De var bevæpnet. Den kvelden sov vi hos en som tilhørte opprørsstammen, Matthew Chol. Han hadde startet en adventistkirke i området, og det var datteren hans som eskorterte oss i sikkerhet. Den natten kom Matthews stammefrender og forlangte at han skulle sende oss ut så de kunne drepe oss. Men Matthew skjermet oss og sa: ”Ikke drep dem, han er pastoren vår." Om morgenen kom Matthew med en bil og sa at vi måtte til FN-leiren omgående. På veien dit så vi døde mennesker ligge langs veien og takket Gud for at han hadde bevart oss. Fortsetter.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 3

16. juli

Rettferd og barmhjertighet i GT 1. del

Bakgrunnsstoff 2 Mos 22,21–23; 23,2–9; Am 8,4–7; Jes 1,13–17; 58,1–14; Apg 20,35.

Minnevers

Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. Herren setter fri dem som er bundet. Herren gir de blinde syn. Herren reiser de nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige. Herren verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett (Sal 146,7–9).

En dag for lenge siden sto en barbeint tiåring og ristet av kulde mens han kikket i vinduet til en skobutikk i New York. En kvinne spurte hvorfor han sto og kikket i vinduet. Han svarte at han ba Gud om et par sko. Kvinnen grep hånden hans og tok ham med innenfor. Hun ba ekspeditøren om å komme med seks par sokker. Hun ba også om et vaskevannsfat og et håndkle. Hun tok med gutten lengst inn i butikken, trakk av seg hanskene og vasket føttene hans og tørket dem. Ekspeditøren kom med sokker. Kvinnen tok på ham et par og kjøpte ham et par sko. Hun klappet ham på hodet og spurte om han hadde det bedre nå. Da hun snudde seg for å gå, grep gutten hånden hennes. Med tårer i øynene spurte han: «Er du fru Gud?» – www.inspirationalstories.com/1/198.html. Guttungen hadde mer rett enn han visste. Guds menighet er hans brud, hans kone. Hans natur er uttrykt i minneverset. Som medlemmer av hans kirke skal vi vise den samme natur. Hvis vi virkelig tilhører ham, viser vi stor omsorg for de fattige og maktesløse.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 3 / 16. juli

Søndag

BARMHJERTIGHET OG RETTFERD: KJENNETEGN PÅ GUDS FOLK Sosial rettferd har alltid preget Guds lover og hans ideal for sitt folk. Rettferdighet er Guds opprinnelige plan for menneskenes samfunn: en verden der grunnleggende behov blir dekket, folk har det godt og det hersker fred.

Les disse versene og sammenfatt det de sier om nåde og rettferd, eller det som

kalles «sosial rettferdighet». 2 Mos 22,21–23; 23,2–9; 3 Mos 19,10; Ordsp 14,31; 29,7. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Barmhjertighet og rettferdighet fremheves også i Israels sabbatslover. Gud innstiftet tre slags sabbater. Hvordan går tanken om nåde og rettferdighet frem av hver av disse sabbatene? 2 Mos 20,8–10; 23,10.11; 3 Mos 25,8–55. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

1) Veiledningen om sabbaten sa at alle skulle ha like muligheter til å hvile, også tjenere, dyr og utlendinger. 2) Sabbatsåret hvert syvende år var en tid da gjeld skulle slettes og en skulle vise omsorg for de fattige og gi slaver friheten. Gud ville at dyrene også skulle ha glede av sabbatsåret (se 3 Mos 25,6.7). 3) Jubelåret kom hvert femtiende år, etter sju sabbatsår. Eiendommer som var solgt, ble levert tilbake til den opprinnelige eieren, gjeld ble ettergitt og fanger og slaver fikk friheten. Jubelåret skapte likhet i samfunnet. Alle fikk begynne på nytt. Slik unngikk man «at noen skulle bli altfor rike eller altfor fattige.» – Helse og livsglede, side141 [MH 185]. Her kan vi se hvordan rettferd og barmhjertighet gikk i favør av de mindre heldige i det hebraiske samfunnet.

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 3 / 16. juli

UNIVERSELLE BEHOV Les 1 Mos 2,1–3. Hvordan viser dette at sabbaten er allmenngyldig? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hvis vi virkelig holder sabbaten, slår vi oss ikke til tåls med bare vår egen hvile (2 Mos 23,12), frelse (5 Mos 5,12–15) og endelige gjenopprettelse på den nye jord (Jes 66,22.23). Sabbaten lærer at det er Gud som har skapt alle og gir hvile til alle som bor på jorden. Sabbatshvilen gjelder alle og viser at vi hører sammen, rik som fattig. Gud er alles Far. Slik står vi likt og har felles anliggender. Og som vi så i går: betydningen av sosial rettferdighet strekker seg fra ukentlige sabbater til sabbatsår og jubelår. Prinsippene bak de tre sabbatene i 3 Mos 23 og 25 gjelder også oss i dag. Sabbaten viser tilbake til skapelsen og frem til korset og en ny jord. Den vil styrke forholdet til vår skaper og frelser og føre oss nærmere dem han elsker: mennesker med store behov, som er fattige eller har det vondt. Sabbatsåret og jubelåret er eksempler på evige prinsipper, men det er ikke dermed sagt at vi skal overholde disse festivalene nå. Det skal vi ikke. Sabbaten ble innstiftet ved skapelsen i en syndfri verden, men dette er seremonisabbater som bare var «skyggen av det som skulle komme» (Kol 2,16.17). De pekte frem til Jesu liv og offer og tar slutt med hans død på korset. Men disse seremonisabbatene peker på et prinsipp for hvordan vi skal behandle andre, særlig dem som lider nød. Som et frikjøpt folk var det Israels plikt å være et lys for verden og vise andre hen til Guds nåde, uten å gjøre forskjell på folk. Fulle av takk skulle de åpenbare Guds natur for dem som ikke kjente ham. Les Am 8,4–7. Hva foregikk, og hvordan kan vi unngå at vi gjør det samme mot andre? Hva tror det ligger i ordene: «Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort?» Legg merke til på sammenhengen!

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 3 / 16. juli

Tirsdag

PROFETISK RØST: 1. DEL «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett!» (Ordsp 31,8.9). Hvordan anvender vi disse prinsippene i dag? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Så langt denne uken har vi sett at Gud vil at hans folk skal legge for dagen hans natur – barmhjertighet og rettferdighet. Profetene talte ofte de hjelpeløses sak og ba Guds folk vende om og vise at de delte hans omsorg for de marginaliserte og undertrykte. Gud setter likhetstegn mellom uselvisk hjelp og sann tilbedelse.

Les Jes 1,13–17. Hva legger Gud i sann tilbedelse? Hvordan kan det som sies i

denne sammenhengen, anvendes på oss i dag? Hva er budskapet til oss her og nå? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Mange av GTs profeter talte om fremtidige hendelser, men de var også opptatt av åndelig og moralsk reform og uselvisk tjeneste her og nå. Profetene talte med størst kraft når Guds folk la vekt på tilbedelsen, men ikke viste Guds omsorg for dem som led vondt. Man kan ikke forestille seg et dårligere vitne enn dem som har det så travelt med å «tilbe» Gud at de ikke har tid til å hjelpe mennesker i nød. Kanskje er det en form for «tilbedelse» å tjene Herren ved å avhjelpe andres nød?

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 3 / 16. juli

PROFETISK RØST: 2. DEL Jes 58 er et profetisk budskap som inneholder refs og håp for Guds folk på Jesajas tid. Og for oss i dag. Først sier Gud at han er opprørt over sitt folk (se Jes 58,1). Hva sier han om dem han taler til? Les Jes 58,2. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi vet ikke nøyaktig hvordan tonefallet var, men det er tydelig at Gud fordømmer deres tilgjorte fromhet og tro. Han vet hvor falskt det hele er. NIV oversetter det slik: «De søker meg dag etter dag. Det virker som om de er opptatt av å kjenne mine veier, som om de var et folk som gjør det som er rett og ikke har vendt Guds bud ryggen» (Jes 58,2).

Les Jes 58,3–14. Hva annet har Herren sagt er galt med deres religiøse former (i dette tilfellet fastingen)? Hva er viktig i teksten?

__________________________________________________________________________________________________________________

Merk deg dette: Tilbedelsen er ofte selvrefererende: Herre, gjør dette eller hint for meg. Hver ting til sin tid. Visst kan vi søke Herren på egne vegne. Men Gud sier at sann tilbedelse også er å hjelpe den sultne, den som lider nød og de fattige. Denne tjenesten for andre er ikke bare til velsignelse for dem som får hjelp, men også for dem som gir hjelpen. Les hva teksten sier om hva som skjer med dem som hjelper mennesker som er i nød. I tjenesten for andre blir vi velsignet. Hvem har vel ikke opplevd at Gud har holdt disse løftene? Hvem har vel ikke vært vitne til gleden og håpet hos dem som hjelper dem som ikke kan hjelpe seg selv? Det er vanskelig å forestille seg en bedre måte å åpenbare Kristi natur for verden på. Les Apg 20,35. Hvordan har du opplevd dette når du har hjulpet andre?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 3 / 16. juli

Torsdag

I DET GODES TJENESTE Å eie sannheten er vel og bra, men det er ikke nok. I Jes 58 var Guds folk opptatt av religiøse former og etikette, men dårlig til å omsette sin tro i praksis. I dag vil Gud at hans kirke skal kjempe det godes sak i tråd med de gammeltestamentlige profeters kall til å åpenbare sannheten om Guds natur.

Les versene nedenfor. Hvordan kan vi, både lokalt og som en verdenskirke, gjøre det Gud har kalt oss til på dette området? Sal 82,3

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jes 1,17

_______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

En bymenighet tilhører et samfunn preget av væpnet vold. I 2011 runget pastorens klare profetiske røst på en bymisjonskongress i en storby. Her er et utdrag fra talen: «De kristne må sette en stopper for dødsmarsjen!» Med utgangspunkt i den bibelske fortellingen om da Jesus stanset gravfølget for enken i Nains sønn (Luk 7,11–17), sa han at kirken ikke kunne sitte med hendene i fanget mens gatevolden eksploderte i nabolaget. Han spurte forsamlingen: «Er vi en kirke som ikke gjør annet enn å synge Guds pris? Skal den ikke be Gud: «Hvorfor tillater du lidelse? Gud sier: «Hvorfor tillater dere lidelse?» Denne menigheten er også svært aktiv i å styrke lokalsamfunnet. I sju år besøkte kirkekoret gatene i nærmiljøet. De sang, delte ut løpesedler og tilbød kirkens hjelp til dem som trengte det. Via denne kontakten med lokalsamfunnet fikk kirken hjulpet mennesker som hadde det vanskelig. Gjennom flere forskjellige opplegg har kirken utrettet en hel del i nærmiljøet. Denne kirken er bare ett eksempel på de mange måtene vi kan bidra med legedom og hjelp i lokalsamfunnet. Hva kan din menighet gjøre for å hjelpe mennesker i nærmiljøet som har det vondt?

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 3 / 16. juli

TIL ETTERTANKE Les «Guds evige lov» i Alfa og Omega, bind 1, side 282–293 [PP 303–314] og «Velferd for alle» i Alfa og Omega, bind 2, side 121–126 [PP 530–536]. Begrepene rettferdighet og barmhjertighet går igjen i hele GT. Ta f.eks. 5 Mos 24,10–22. Legg merke til hva som ble sagt om disse tilfellene. Det er lett å se at Herren har omsorg for de fattige, for arbeiderne, for dem som er forgjeldet. Denne omsorgen kommer ikke bare til uttrykk i abstrakte og høytidelige vendinger om omsorg for de vanskeligstilte. Nei, det gis også konkrete og praktiske råd om hva man skal og ikke skal gjøre i bestemte tilfeller, som når noen har gjeld eller en arbeider er fattig. Disse tingene var for viktige til at de kunne overlates helt til den enkeltes forgodtbefinnende om hva som var rett og rimelig. Legg også merke til at Herren minnet dem om hvor de en gang hadde vært, da de var blant de mindre heldige. «Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette» (5 Mos 24,22). Uansett økonomiske forhold må den kristne alltid huske den nåde og ufortjente velvilje som Gud har vist oss. Og på grunn av alt vi har fått i Kristus (Ef 3,19; Kol 2,10), må vi være rede til å bistå dem som trenger vår hjelp.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvordan er sabbatsbudet med og avslører sannheten om at alle mennesker er like viktige i Guds øyne? Og hva burde dette si oss om hvordan vi skal behandle dem som arbeider for oss, eller dem som til en viss grad står under vår kontroll? Hvordan kan man si at det Kristus gjorde på korset er en enda større åpenbaring av sannheten om at alle mennesker stiller likt overfor Gud? 2. «Når Kristi sinn blir vårt sinn og hans gjerninger blir våre gjerninger, da kan vi holde den fasten som profeten Jesaja beskriver: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket?» [Jes 58,6]. Finn ut hva de fattige og lidende trenger. Med kjærlighet og ømhet kan dere så hjelpe dem å fatte mot og håp og tillit ved å fortelle dem om det gode som Gud har gitt dere.» – Pacific Union Recorder, 21. juli 1904. Hvordan gjør man dette – hvordan deler vi det vi har fått i Kristus, på så håndgripelig vis at det kan hjelpe mennesker i nød?

Bibelstudier juli – september 2016

16. juli

ISJONSFORTELLING

TRO I KRIGSSONEN, DEL 2 Sør-Sudan

a vi kom til FN-leiren, fant vi de fleste adventistmedlemmene. Vi fikk en liten flekk å bo på med • Sør-Sudan er på 644 000 km2, noen pinner og lakener som vi kunne bruke til telt og omtrent som Frankrike. sove under. • Folketallet var 12 millioner i juli 2015. Vi fikk matrasjoner av korn, olje og salt så vi kunne overleve. Og litt mat, men ikke nok. Vann var man• Gjennomsnittsalderen er 17 år. gelvare, hver familie fikk 40 liter om dagen til drikke, matlaging og vask. Etter to måneder fikk vi kontakt med hovedkontoret i Juba og ble fraktet dit med FN-fly. Nå bor vi i Juba og driver kontoret for Greater Upper Nile-distriktet (GUNF) herfra. Noen av medlemmene ble drept i kampene, noen i Malakal, andre i Juba. Resten er spredt omkring, i Etiopia, Kenya, Ghana, Sudan og i flyktningleiren. Vi har bare kontakt med dem i Etiopia, Sudan og leirene. Noen arbeidere for frivillige organisasjoner og sender oss tienden. Ved utgangen av 2014 hadde GUNF 7369 medlemmer. Vi ber om fred så vi kan vende tilbake til Malakal. De tre skolene våre ble røvet og rasert. Våre medlemmer holder gudstjenester under trær. Ingenting er umulig for Gud. Han vil gi fred, kanskje neste år. Imens er det en kirke her i Juba vi kan gå i, men barna har ikke noe sted til sabbatsskole, speiderarbeid og ungdomslag, ikke annet enn under trærne. Offeret 13. sabbat vil gi oss en enkel bygning hvor barna kan samles her i Juba. Takk for gavene, de er viktige for våre barn, som lenge har lidd traumer under geværild og sinte stemmer.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 4

23. juli

Rettferd og barmhjertighet i GT 2. del

Bakgrunnsstoff Esek 37,1–14; Ef 2,10; Esek 47,1–8; Matt 5,16; Åp 22,1.2; Jes 61,1–11.

Minnevers

Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner (Esek 47,9).

Et strøk som hadde blomstret i 1950-årene og tidlig i 1960-årene, var blitt som en krigssone i slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene. De fleste familiene hadde flyttet og etterlatt tomme, nedslitte og utbrente leiegårder. Virksomhetene flyttet ut og narkotika og kriminalitet flyttet inn, og det ble et veldig dårlig strøk. I 1986 flyttet en kristen familie fra sitt komfortable hjem i en forstad og slo seg ned i dette bysamfunnet. En pastor fra en annen by gjorde det samme. De restaurerte to utbrente bygninger og slo seg ned der. De to familiene sørget for å gjøre seg synlige, holdt møter med lokalforeninger og menget seg med dem som var igjen i strøket. Disse to familiene ble den katalysatoren som Gud brukte for å starte en menighet som brakte legedom og forvandling til dette døde samfunnet. Det de gjorde, lever videre og har satt dype spor i manges liv. Gud har noe å si om menighetens rolle i slike «håpløse» situasjoner. Denne uken skal vi «lytte» videre til koret av gammeltestamentlige røster som oppfordrer Guds folk til å åpenbare hans godhet for verden.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 4 / 23. juli

Søndag

LEVENDE I KRISTUS Esek 37 er en levende fremstilling av Guds nåde som bringer vekkelse til dem som er døde i overtredelser og synd. I synet fører Ånden profeten Esekiel til en dal full av døde, tørre knokler som ligger spredt omkring. Disse knoklene står for hele Israels hus. Gud spør: «Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?» (Esek 37,3). Svaret på dette spørsmålet blir klart etter som profeten profeterer for knoklene.

Les Esek 37,1–14. Hva ville Gud gjøre for sitt folk? __________________________________________________________________________________________________________________

Resultatene av budskapet til de tørre knoklene er at (1) «de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær» (Esek 37,10); (2) Gud vil bosette sitt folk i deres eget land (Esek 37,14); (3), og de skal vite at det var Gud som gjorde det (Esek 37,14). Men det er ikke nok å bli levende. Gud har et formål med å vekke sitt folk til live. Israel skulle være et lys for folkeslagene.

Les Ef 2,10. Hvorfor blir vi vakt til live, åndelig gjenskapt, i Kristus? __________________________________________________________________________________________________________________

«Det er bare gjennom sin elskede Sønn at Gud tar imot oss. Gode gjerninger er bare resultatet av hans syndstilgivende kjærlighet. Vi kan ikke rose oss av dem, og våre gode gjerninger bibringer oss ikke noe som kan være pant for vår sjels frelse. Frelsen er Guds frie gave til dem som tror. De får den ene og alene for Kristi skyld. Urolige sjeler kan finne fred ved troen på Kristus, og deres fred vil stå i forhold til deres tro og tillit. De kan ikke vise til sine gode gjerninger som argumenter for deres sjels frelse. Men er ikke gode gjerninger noe verdt? Er Gud like glad i syndere som ustraffet begår synd hver eneste dag som han er i dem som ved troen på Kristus oppriktig forsøker å tjene ham? Skriften svarer: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Ved sin ufortjente nåde og slik han ser best har Herren bestemt at gode gjerninger skal få sin lønn. Gud tar imot oss utelukkende på grunn av Kristi fortjeneste, og all godhet og barmhjertighetsgjerninger som vi utfører, er troens frukt.» – Selected Messages, 3. bok, side 199, 200.

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 4 / 23. juli

ELVA Les Esek 47,1–8. Hva skjer ved templet som Esekiel så i synet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Tempelet later til å ha sprunget lekk. Du lurer kanskje på om det gikk et vannrør, eller hva? I dette tilfellet var lekkasjen av det gode. Vannet som lekket ut av tempelet, strømmet ut på østsiden. Øst for Jerusalem ligger Salthavet (Dødehavet), jordens laveste vannmasse. Mellom Jerusalem og Dødehavet er det ca. 34 kilometer, for det meste ødemark: Araba-sletten, også kjent som Jordandalen. Sjøen er så salt at ingenting kan leve der. Men når vannet fra tempelet kommer dit, blir det døde vannet i sjøen «friskt». Dette kan forstås symbolsk, at Guds menighet, tempelet (1 Pet 2,4.5), kommer ut og blir en kilde til helse og legedom for dem som er døde i synd og overtredelser.

Les Matt 5,16. Hva sier Jesus om hvordan vi skal representere ham for verden? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Zambesi-elva i Zambia starter som et liten bekk som kommer frem under et tre. På sin reise mot Victoria Falls vokser den fra en ankeldyp bekk, til den når deg til knærne, så til midjen og ender opp som en elv som man kan svømme i. Slik var det også med elva fra tempelet. Bekken vokste og ble «en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade» (Esek 47,5). Din menighets legende virksomhet kan begynne i det små, men den kan vokse og forvandle hele nærmiljøet! «Jeg har fått vårt verk fremstilt for meg. I sin begynnelse er det en liten bekk, en veldig liten bekk.» – Testimonies for the Church, bind 7, side 171. Lys og vann – dette er bilder som taler om hva Gud kan utrette for andre gjennom oss. Hvordan kan vi bli bedre kanaler for å nå dem som trenger Guds hjelp?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 4 / 23. juli

Tirsdag

MENIGHETEN: EN LIVETS KILDE «Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner» (Esek 47,9).

Esekiels profeti viser at det er liv der elva fra Guds menighet renner. Esek 47,10 er også fantastisk. For et merkelig syn: Bredden av en elv som var kjent for å være uten fisk fordi ingenting kan leve der, blir plutselig et sted hvor fiskerne kaster sine garn fordi det er mye fisk der. Poenget: Når Guds kraft arbeider i hans folk, kan det bli liv hvor det før var livløst. «Der Gud virker, finnes det ingen håpløs situasjon, ingen grupper av mennesker som er hinsides frelse, ingen arv fra en ulykkelig fortid kan fordømme oss til en håpløs fremtid.» – The Interpreter’s Bible, (1956), bind 6, side 328. Guds fantastiske nåde utretter mirakler – for alle som vil ta imot. Dette er også evangeliets budskap. Gjennom oss kan Gud gi håp til de motløse, de som er inntørket og døende, både åndelig og fysisk sett. Sammenlign Esek 47,12 med Åp 22,1.2. Hva sier disse to avsnittene om den endelige skjebnen til dem som Jesus helbreder og gjør levende gjennom sin menighet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

En dag skal Guds folk – også dem i nabolaget som Gud har helbredet og gjort levende gjennom menighetsmedlemmers uselviske tjeneste – stå på den nye jord. Der er det en annen elv, en elv som strømmer ut fra Guds trone. Det skal ikke være ørkener, tørke eller død der. Mens vi venter på den dagen, vil Gud at hans menigheter skal være steder som det strømmer legedom og overflod av liv ut fra. Gjennom oss vil han skape nytt liv og forvandle våre ørkener og døde hav og gi dem et rikt liv i Jesus (Joh 10,10). Dette er adventbudskapet i et nøtteskall. Profeten Amos tegner et bilde som ligner på Esek 47. Les Am 5,24. Hvordan stemmer dette bildet med den rollen din menighet fyller i nærmiljøet ditt? Hvordan er kirken en legende elv der?

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 4 / 23. juli

JUBELÅRETS LØFTER GT forventer at de som har materielle og åndelige goder, skal rekke hånden ut til dem som ikke har fått slike velsignelser.

Les Jes 61,1–11. Hva sier Gud til sitt folk, og hvordan kan det som sies, anvendes på oss selv og vårt kall? Se også Luk 4,18.

__________________________________________________________________________________________________________________

Jes 61 begynner med en erklæring om at Herrens Ånd virker gjennom Den salvede. Han skal forkynne et godt budskap for hjelpeløse, forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet (Jes 61,1). Alle enkelthetene i dette løftet finner sin oppfyllelse i «nådens år fra Herren» Dette «nådens år fra Herren» viser til jubelåret. Vi har allerede sett at det understreker nødvendigheten av å ta seg av de fattige. Vi leser om de sørgende som trøstes, de som får «turban i stedet for aske», «gledens olje i stedet for sorg» og de som går i «lovsangs drakt i stedet for motløs ånd» (Jes 61,3). Det er de som skal gjenoppbygge de gamle ruinene og sette i stand de stedene som har ligget øde. De som velsignes med det messianske jubelåret skal forvandle samfunnet, fornye ruinbyene som lå øde (Jes 61,4). Guds tjenere blir kalt prester og skal nyte godt av folkenes velstand (Jes 61,5.6). Jes 61 fremstiller Guds Salvede som forvandler de omkringliggende nasjonene ved fremgangen hos dem som er i paktsforhold med ham (Jes 61,8.9). Disse bildene gjelder dem som i dag er kalt til å være prester og misjonærer i nærmiljøet rundt om i verden. Burde ikke den forvandlende innflytelsen som denne profetien tegner, kunne føles når vi gleder oss i Herren og jubler over vår Gud, vi som står iført frelsens og rettferdighetens klær i vårt nærmiljø? (Jes 61,10.11). Les Jes 61,9. Dette er et sterkt vitnesbyrd om hva Gud kan gjøre i sitt folk. Kan det samme sies om oss? Hvorfor eller hvorfor ikke? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 4 / 23. juli

Torsdag

KIRKEN SKAPER FORANDRING Les Mi 6. Hva taler Herren imot i dette kapitlet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Mika er en av de gammeltestamentlige profetene som understreker dette: En rettferdig og barmhjertig Gud kan aldri godta ytre religiøse former som ikke ledsages av sann ydmykhet, rettferdighet og barmhjertighet. Hva er budskapet i Mi 6,8? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Sann religion er praktisk. Den inkluderer naturligvis kirkens ritualer og seremonier, men [...] det handler ikke så mye om å avstå fra mat som å dele mat med dem som sulter. Praktisk gudfryktighet er den eneste formen for religion som godtas for Guds domstol (Matt 25,34–46)» – SDA Bible Commentary, bind. 4, side 306. Gud avviser all religion som frafall hvis den er uten den praktiske gudsfrykten som er nevnt i Mi 6,8. Våre religiøse former er ikke et mål i seg selv. De er et middel for å nå målet, og målet er Kristus, som skal åpenbare seg i oss. I innledningen denne uken traff vi to familier som flyttet inn i et «håpløst» nærmiljø for å være til hjelp. De to familiene startet en liten gruppe i en av stuene sine med nye venner fra nabolaget. Medlemmene i denne voksende smågruppen ba om at Gud måtte vise dem hvordan nærmiljøet kunne få nytt liv. De samarbeidet med en kristen bistandsorganisasjon og begynte å rekruttere frivillige som kunne hjelpe dem å gjenoppbygge nedslitte leiegårder. Når du besøker dette nærmiljøet i dag, møter du et blomstrende samfunn. De klarer seg mye bedre enn før. Dette ble en realitet fordi en liten menighet var innstilt på å vise Jesu kjærlighet på en praktisk måte, og det forvandlet nærmiljøet. Dette arbeidet viser hvordan Kristus kan arbeide gjennom sitt folk på for å hjelpe andre på en praktisk og effektiv måte. Selv om Gud talte til hele sitt folk, står «du» i vers 8 i entall. Gud talte til hver enkelt. Hvor godt åpenbarer du det som Herren sier er godt?

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 4 / 23. juli

TIL ETTERTANKE Les Jer 22,1–16; Esek 16,49; Sak 7,9.10. Les side 1165, 1166, i SDA Bible Commentary, bind 4; «God’s Design in Our Sanitariums,» side 227, 228 i Testimonies for the Church, bind 6. «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mi 6,8). Hvor mye klarere kan Herren si hva han vil med sitt folk? Gud har vist oss hva som er «godt», og dette «gode» er det samme ordet som er brukt om og om igjen i 1 Mos 1, om verdens skapelse. Vi henvises altså indirekte til det idealet som Gud opprinnelig hadde for oss og som han vil gjenopprette for oss etter Jesu gjenkomst. Uttrykket «krever av deg» kan også oversettes (kanskje mer presist) som «søker fra deg». Hva er det Gud «søker hos oss», vi som er dekket av Kristi nåde? Svaret finner vi i den måten vi skal forholde oss til andre og til Gud på. For det første skal vi gjøre rett. Dette passer godt inn dette kvartalets tema, som handler om hvordan vi kan hjelpe dem som ofte er hjelpeløse offer for urettferdighet. For det andre skal vi vise trofast kjærlighet. Vi lever i en verden som iblant er riktig ubarmhjertig. Vi kan være et stort vitnesbyrd om vi viser trofast kjærlighet mot andre. For det tredje, skal vi vandre ydmykt med Gud. Mi 6,4 viser tilbake til utfrielsen fra Egypt som en grunn til at de skal være ydmyke og trofaste mot Gud. Burde ikke det gjelde oss enda mer, vi som er frelst ved Jesu blod? I lys av korset og det som det kostet å frelse oss, må vi alltid være ydmyke overfor vår Gud.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvilke andre gammeltestamentlige tekster taler om vår plikt overfor dem som lider nød? 2. I Am 5 (særlig vers 21–24) finner vi harde ord om de religiøse på Amos’ tid: Gud er mer interessert i hvordan de behandler andre enn i de religiøse ritualene som han selv har innstiftet. Hva sier dette om hva vi bør vektlegge? 3. Hvordan kan vi unngå å bli så opptatt av å avhjelpe folks materielle nød at vi forsømmer deres åndelige behov? Hvordan kan vi finne den riktige balansen i vårt ønske om å hjelpe de vanskeligstilte blant oss?

Bibelstudier juli – september 2016

23. juli

ISJONSFORTELLING

OVERNATTING I KIRKEN David Akena, Sør-Sudan

-årige David var altergutt i den katolske kirke da • Mange får legetilsyn på Munuki vennen Otto fortalte ham om sabbaten. David Seventh-day Adventist Clinic i Juba. ble interessert og ble med i adventistkirken på sabbaten. • Det finnes adventistkirker i SørHan likte seg der og ville komme igjen neste uke. Men Sudan, men barna må samles under faren ville han skulle arbeide i hagen. David sa han ikke trær. kunne, og da faren truet med å jage ham hjemmefra, • Gavene 13. sabbat går til enkle gikk han likevel. møtesteder for disse barna. En annen gang sa faren: ”Jeg er jeger, og du har å • Du kan laste ned Mission Spotlight spise den maten jeg kommer hjem med. Jeg vet det er fra http://bit.ly/missionspotlight visse ting adventistene ikke spiser. Jeg vil ikke ha en kirke som begrenser folk!” Den helgen gikk ikke David i kirken. Han forklarte Otto at han hadde holdt seg unna fordi faren var ”farlig”. Men neste sabbat kom han. Da ble han kastet ut hjemmefra. David sov i kirken tre netter. Da forstanderen fikk høre om det, avtalte han og distriktspastoren et møte med Davids far for å drøfte saken, men faren møtte ikke opp. Menighetsmedlemmene tok seg av David til farens raseri la seg, men han ville ikke ha stort med gutten å gjøre. Moren var først enig med faren, men siden fikk morskjærligheten overtaket. Hun fikk plass til ham på en privat videregående internatskole ikke langt hjemmefra og ordnet med finansieringen i all hemmelighet. I denne vanskelige tiden var Otto til stor hjelp for David. Han viste ham bibeltekster som ga David trøst. Matt 10,28-31 fortalte ham at Gud har omsorg for spurver og enda mer for ham. Det forundret ham at Gud kjente antallet hårstrå på hans hode. Da David kom hjem i ferien i andre halvår på kostskolen, fortalte han søstrene sine om sin tro. Begge to ble døpt, og begge ble jaget hjemmefra. De flyttet også hjem til menighetsmedlemmer. David ble spurt hvorfor han utholdt slik forfølgelse på grunn av sin tro. Han viste til Matt 10,39: ”Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” "Gud har gitt oss sabbaten for at vi skal holde den,” sa David. ”Han sa også at disiplene skulle forkynne for hele verden. Jeg vil fortelle andre om det jeg har oppdaget, så jeg har bestemt meg for å bli pastor.”

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 5

30. juli

Jesus om oppsøkende virksomhet

Bakgrunnsstoff Luk 4,16–19; 10,25–37; Matt 5,13; Jes 2,8; Joh 4,35–38; Matt 13,3–9.

Minnevers

Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket (Matt 4,23).

Robert Louis Stevenson, som er best kjent for Skatteøya, hadde vært en sykelig gutt som ikke fikk regelmessig skolegang. Omsider skaffet foreldrene en lærer til ham og en barnepike til å hjelpe med personlige behov. En kveld da barnepiken kom for å se til ham før han la seg, var han ute av sengen og presset hendene og nesen mot vinduet. Barnepiken beordret ham tilbake i seng før han ble forkjølet. Robert sa: «Kom til vinduet og se det jeg ser.» Barnepiken kom for å se. Nede på gata gikk en lyktetenner og tente gatelyktene. «Se, en mann som stikker hull i mørket!» sa Robert. –Margaret Davis: Fear Not! Is There Anything Too Hard for God? (Aspect Books, 2011), side 332. Vi har sett litt av hva GT sa om å hjelpe mennesker i nød. Vi skal nå se på hva NT sier, og hva er vel bedre enn å starte med Jesus? Et av hans velkjente sitater er at vi skal være «verdens lys» (Matt 5,14). Da gjenspeiler vi Jesus, det sanne verdens lys (Joh 8,12). Jesu lære, som bygget på hans jordiske virke, forteller hvordan vi i hans kraft kan stikke hull i mørket.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 5 / 30. juli

Søndag

JESU IDÉGRUNNLAG Den unge rabbineren fra Nasaret var blitt veldig populær i Galilea (Luk 4,15). Når han talte, «var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde» (Matt 7,28.29). En sabbat da de rakte ham Jesaja-rullen, leste Jesus de to første versene av Jes 61 og stoppet like før ordene «og en hevnens dag fra vår Gud» (Jes 61,2).

Les Luk 4,16–19. Hvor har vi hørt disse ordene før? (se Jes 61,1.2). Hva var det Jesus kunngjorde ved å lese disse versene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi har sett at uttrykket er «nådens år fra Herren», jubelåret (se 3 Mos 25). Ved dette besøket i Nasaret siterer Jesus en messiansk tekst fra Skriften og forsikrer tilhørerne om at «i dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» (Luk 4,21). I denne talen avslører han at han er den salvede som forkynner et godt budskap for fattige, frihet for fanger, syn for blinde, frihet for de undertrykte og jubelårets gjenreisning. Denne listen er en god beskrivelse av hans jordiske virke, som fokuserte på undervisning, helbredelse og tjeneste, spesielt til nødstedte. Hvorfor fullførte ikke Jesus setningen i Jes 61,2? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Kanskje unnlot Jesus å si ordene «en hevnens dag fra vår Gud» fordi han ikke ville at hans virke skulle forbindes med den gjengse oppfatningen at Messias skulle komme til å lede hæravdelinger mot Israels undertrykkere og legge dem inn under Israel. Dette var en falsk forestilling som dessverre hindret mange av hans landsmenn i å se ham og hans virke slik det egentlig var. I stedet fokuserte han på hva han ville gjøre for dem som trengte det han hadde å tilby der og da, uavhengig av tidens politiske situasjon. Hva bør det si oss at Jesus kunngjør sitt virke på denne måten? Altså: hva bør det ha å si for oss at han understreker det praktiske arbeidet som vi skulle gjøre?

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 5 / 30. juli

ELSK DIN NESTE Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv (Luk 10,27).

Les Luk 10,25–37. Hva sier dette budskapet om å hjelpe mennesker i nød? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Den lovkyndige skjønte at alle budene dreier seg om å elske Gud med alt man har og å elske sin neste som seg selv. Det spørsmålet som gjensto, var: «Hvem er min neste?» De fleste på Kristi tid mente at man skulle favorisere sine egne som neste og regne alle andre som utenforstående. Den lovkyndige ville høre hvordan Jesus belyste spørsmålet. Den lignelsen som Jesus forteller, tegner et helt annet perspektiv. Vår neste er enhver vi møter som er i nød. Å være en neste er å oppfylle behovene til ens neste. Presten og levitten var mer opptatt av ikke å bli besmittet og å oppfylle sine religiøse plikter. Det var praktisk å kunne bruke troen som unnskyldning for å slippe å la selvet dø for å hjelpe noen som sikkert ikke kunne gjøre gjengjeld. Samaritanen, derimot, betraktet den sårede «outsideren» og «fienden» som sin neste og tenkte mer på hans behov enn sine egne. I stedet for å spørre: «Hvem er min neste?» må vi spørre: «Hvem vil være en neste for de undertrykte» Det spiller ingen rolle hvem det er: Den som er i nød, er den som vi bør hjelpe – punktum. «Gud anerkjenner ikke noe skille på grunnlag av nasjonalitet, rase eller kaste. Han skapte hele menneskeheten. Alle mennesker danner én stor familie i kraft av skapelsen, og alle er ett i kraft av forløsningen. Kristus kom for å rive ned hver eneste skillemur, åpne på vid vegg hver eneste avdeling av templet, for at hver sjel skal kunne ha absolutt fri adgang til Gud. Hans kjærlighet er så dyp og full at den trenger gjennom overalt.» – Ord som lever (2006), side 281 [COL 386]. Hvilke fordommer kan hindre deg i å være den neste du bør være? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 5 / 30. juli

Tirsdag

HELE OPPSKRIFTEN Dere er jordens salt! (Matt 5,13).

I denne teksten kaller Jesus sine etterfølgere til å være «salt». Salt forvandler. Kirken er en «saltbøsse» og inneholder «jordens salt». Hva eller hvem skal vi, dette «saltet», blandes med? Bare oss selv, eller med ingredienser som er forskjellige fra oss? Svaret på dette spørsmålet gir seg selv hvis du fyller en brødform med bare salt og en annen brødform med brød som har salt som en av ingrediensene. I den første formen er saltet hele oppskriften. Det er verken velsmakende eller spiselig. I den andre formen er salt en del av oppskriften og blandes med andre bestanddeler. Dermed forvandles brødet fra smakløst til deilig. Salt gjør mer godt når det blandes med ting som er forskjellig fra seg selv. Slik er det også med kristne. Men det skjer ikke hvis vi bare sitter i kirkens «saltbøsse». Så det er noe her som vi bør merke oss. Vi kan være moralske og avstå fra røyking og drikking og festing og gambling og kriminalitet. Viktig, alt sammen. Men det er ikke det vi ikke gjør som det kommer an på. Nei, det er hva gjør vi? Hva gjør vi for å hjelpe lokalsamfunnet og dem som har det vondt?

Les Matt 5,13 igjen, spesielt resten av verset. Hvordan kan saltet miste sin kraft? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Men hvis saltet har mistet sin kraft, hvis det bare er en bekjennelse av gudsfrykt uten Kristi kjærlighet, er det ingen kraft til det gode. Et slikt liv kan ikke øve noen frelsende innflytelse på verden.» – Alfa og Omega, bind 4, side 379 [DA 439]. Se på oppskriftsymbolet igjen. Som vi så, det er ikke bra hvis vi bare har salt. For mye salt i kosten kan være giftig. Saltet må blandes med det som er forskjellig fra det. Så hvis vi er akkurat som verden, eller ligner for mye på verden, gjør vi ikke noen forskjell i den. Vi har ikke noe å tilby. Saltet duger ikke til noe. Og hva skjer med det da, sier Jesus? Men når vi er gjennomsyret av Kristi kjærlighet, ønsker vi å bli «innsidere» hos «utenforstående», bidra positivt til deres liv og som en forlengelse av dette: lede andre til det som virkelig betyr noe i livet – frelsen i Jesus. Les 5 Mos 12,30; 31,20; Jes 2,8. Hvilken fare advarer disse tekstene om, og hvordan kan vi unngå å gå i den fellen?

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 5 / 30. juli

OM Å VÆRE BONDE Les Joh 4,35–38. Hva sier Jesus om de ulike trinnene som må tas for å nå sjeler? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bondens arbeid er variert. Mye annet slags arbeid må utføres før høsten kan bli stor (Matt 9,35–38). Man trenger ikke bare skurdfolk på Herrens mark. Kan du forestille deg en bonde som sier til gårdsfolkene når høsten kommer: «Det er høst, så vi må begynne å så»? Innhøsting er mest effektivt etter at du har arbeidet hele tiden. Bonden må forberede jorda, for ikke all jord er god jord (les Matt. 13,3–9). Hva kan kirken bidra med for å gjøre «tung jord» mer medgjørlig og fjerne «steiner» og «torner»? __________________________________________________________________________________________________________________

Noen arbeidere har gjort det harde gårdsarbeidet før innhøstingen, og andre høster fordelene av deres arbeid. Noen ganger har oppsøkende misjonsarbeid lagt mer vekt på innhøsting enn på forberedelsene. Det er ikke slik det skal gjøres. Grunnen bør forberedes lenge før evangelisten bare dukker opp og begynner å tale i håp om å kunne høste. Vi bør se på innhøstningsarbeidet som en prosess: ta jordprøver, forberede og dyrke jorden, plante, vanne, gjødsle, bekjempe skadedyr, vente, høste og oppbevare avlingen. Høsting er bare en del av prosessen. I kirken kan «dyrkningsprosessen» omfatte innhenting av jordprøver, så som undersøkelser omkring behov i lokalmiljøet, demografi og intervjuer med lokale ledere. Det kan være aktiviteter for å opparbeide jorden, som f.eks. å tilfredsstille behov i lokalmiljøet som går frem av undersøkelsene, såing og planting, f.eks. seminarer, bibelstudier, og smågrupper; og bønn om regn – Den hellige ånd. De færreste blir vunnet for Kristus med bare én eksponering. Vi må holde dem i live via en prosess med flere eksponeringer. Dette øker sjansen for at de vil kunne høstes inn. Hvis vi bare setter vår lit til spredte begivenheter, er det ikke sannsynlig at de nye plantene vil overleve til høsten. Hvilken rolle bør du spille i hele den sjelevinnende prosessen i motsetning til den rollen du eventuelt spiller nå?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 5 / 30. juli

Torsdag

MENIGHETSPLANTING Les Matt 10,5–10. Hvorfor sendte Jesus disiplene til de omkringliggende byene og landsbyene uten ressurser?

__________________________________________________________________________________________________________________

Det ser merkelig ut at Jesu disipler fikk klar beskjed om å begi seg ut på misjonsmarken med liten utrustning. Det later til at Jesus satte sine disipler i denne situasjonen for å lære dem avhengighet av Gud og betydningen av å skape vennskap gjennom tjeneste for lokalbefolkningen. Folk ville verdsette deres tjeneste nok til at de støttet opp om virksomheten deres. Pastor Franks distrikt ba ham om å plante en menighet i en del av en storby der det nesten ikke fantes adventister. Til å begynne med hadde han ikke noe budsjett. Han studerte kartet og fant grensene for denne bydelen. Så studerte han demografien der. Deretter parkerte han bilen sin i den travleste delen av strøket og begynte å gå fra bedrift til bedrift og stille spørsmål om livet der omkring. Han besøkte politiske ledere, forretningsledere og ledere for sosiale tjenester. Han stille spørsmål om de største behovene i dette strøket. Han ble venner med noen innbyggere som inviterte ham med i en lokal klubb. Her fant han andre ledere som åpnet veien for å leie annekset i en lokal presbyteriansk kirke. Klubbens medlemmer ga såkornkapital til kjøp av maling og vaskeutstyr slik at annekset kunne brukes til samfunnstjenester. Intervjuer med lokale ledere tydet på at helse var et følt behov i lokalsamfunnet. Derfor organiserte pastor Frank et team av frivillige som drev ulike helsekontroller og oppfølgningsmøter i annekset for strøkets beboere. De som tjente på kontrollene og programmene, betalte en beskjeden avgift. Dette var med og dekket utgiftene. Snart ble det startet en utesabbatsskole, og noen av innbyggerne begynte å komme. Pastor Frank fant fort ut at en av de beste måtene å plante en menighet på, er først å plante en tjeneste som dekker behovene i lokalmiljøet – og så starte en kirke via denne tjenesten. Dette nærmiljøbaserte tiltaket resulterte i en Syvendedags Adventistkirke med mer enn 140 medlemmer. Pastor Franks historie illustrerer hva som kan skje når vi følger Jesu lære om å nå nærmiljøet. Hvordan levde Jesus ut sin egen lære om tjeneste? Neste uke skal vi begynne å se på Kristi form for tjeneste, som «vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker» – Helse og livsglede, side 104 [MH 143].

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 5 / 30. juli

TIL ETTERTANKE Les andre ting Jesus lærte som er viktige for din og kirkens rolle i samfunnet: Matt 7,12; 23,23; 25,31–46; Mark 4,1–34; 6,1–13; Luk 6,36; 11,42; 12,13–21; 14,16–24; 16,13; 18,18–27; 19,1–10; Joh 10,10; 12,8; 17,13–18. Les «Kristendom i hverdagen» i Alfa og Omega, bind 5, side 192–197 [DA 637–641]; «The Missionary’s Pattern» i Signs of the Times, 19. mars 1894. «Dersom kirken ikke er verdens lys, er den mørke.» – Signs of the Times, 11. september 1893. Det er en sterk uttalelse. Det minner oss om Jesu ord: «Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer» (Matt 12,30). Jesus gjør det klinkende klart: Det finnes ikke noe nøytralt territorium i den store konflikten. Vi er enten på Kristi side eller på djevelens. Å ha fått et stort lys og ikke gjøre noe med det, er egentlig å motarbeide det. Vi er kalt til å være lys i verden. Hvis vi ikke er lys, er vi mørke. Sammenhengen er en annen, men prinsippet er det samme: «Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!» (Matt 6,23). Alt dette kan kanskje oppsummeres med ordene: «Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer» (Luk 12,48).

Spørsmål til drøftelse

1. Snakk om hvordan vi skal omgås med verden for å nå ut til andre. Hvordan finner vi den rette balansen? Altså: Hvordan kan vi gå frem på en slik måte at vi kan gjøre noe godt for andre, men uten å bli så hektet på det at vi blir en del av problemet i stedet for løsningen? 2. Hvis vi engasjerer oss i samfunnet, blir det gjerne snakk om politikk. Mange av de problemene som vi ønsker å hjelpe til med: fattigdom, utdanning, helsevesen, osv., er en del av den politiske debatt. Hvordan kan vi unngå at politisk polarisering går ut over det vi vil utrette? Et visst politisk engasjement synes uunngåelig, så hvordan kan vi posisjonere oss slik at vi holder oss mest mulig utenfor den politiske maktkampen? 3. Eller kan det finnes situasjoner da vi bør være på den politiske arena for å kunne tjene fellesskapet best mulig? Hvilke tilfeller er dette i så fall, og hvordan kan vi gjøre det uten å gå på akkord med misjonsbefalingen?

Bibelstudier juli – september 2016

30. juli

ISJONSFORTELLING

OMVENDT ETTER BEGRAVELSE Florence Kolok, Sør-Sudan

”

eg er så glad for at jeg mistet jobben min,” sier Florence Kolok fra Juba. Ellers hadde jeg ikke funnet • 83 % av befolkningen bor i runde Gud. Jeg hadde det så travelt. Jeg hadde ikke tid til noe hytter som kalles ”tukel”. Hyttene har ingen vinduer, de er høye og har som helst. Etter arbeidstid var det møter og reiser. Da jeg stråtekt tak. mistet jobben, fikk jeg tid til bibelstudium og bønn. Florence (60) er enke med voksne barn. Hun har vært flyktning i Kenya og Uganda, studert pedagogikk og bibelfag på universitetsnivå og har en grad i agronomi og ernæring. Hun har arbeidet for flere organisasjoner. I Sør-Sudan drev hun helseopplysning og arbeidet for Redd Barna. Den siste jobben var som leder for et statlig bygge- og utviklingsfond. Da det stengte i 2013, fikk hun tid til å sette ned tempoet. I begravelsen til en av hennes venner sa presten at de sørgende ikke skulle være lei seg, for kvinnen var i himmelen og syntes synd på dem. ”Det fikk jeg ikke til å rime,” sier Florence. ”Hvis hun er i himmelen, hvorfor skal så Jesus komme tilbake?” Florence gikk hjem og studerte hva Bibelen lærte om de døde. Samtidig oppdaget hun sannheten om sabbaten. Hun hadde en fetter som var adventist, så hun gikk i adventkirken. Der fant hun en reklame for en møteserie. Hun gikk, og fikk svar på alle sine trosspørsmål. Hun ble døpt og er i dag leder for kvinneforum i kirken sin. ”Jeg er ikke som før,” sier Florence. ”Gud har gitt meg en større ro. Bibelen er mitt lesestoff nå. Florence har også fått bedre helse. Hun er diabetiker. Før var hun sykelig og kunne besvime. Nå føler hun seg mye bedre. Det mener hun skyldes bedre kosthold og livsstil. Før var hun kaffeslave og spiste mye kjøtt. Nå er hun vegetar og har det mye bedre. For første gang på 15 år er sukkernivået under kontroll. Legen lurte på hva som hadde skjedd med henne. Hun sier at forbedringene skyldes at hun er kristen, spiser sunt og drikker mye vann.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 6

6. august

Jesus var sammen med folk

Bakgrunnsstoff Matt 1,22.23; Joh 1,14; Luk 15,3–24; Matt 9,10–13; Sal 51,17; 1 Joh 2,16; Fil 2,13–15.

Minnevers

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem» (Luk 15,1.2).

En menighetstjener kjørte en varebil som fraktet de unge til et aldershjem der de holdt gudstjeneste en gang i måneden. Den første uken de unge hadde møtet, grep en gammel mann i rullestol menighetstjenerens hånd og holdt den under gudstjenesten. Dette skjedde måned etter måned. En gang da de unge kom, var ikke mannen i rullestolen der. Betjeningen sa at han neppe ville overleve natten. Menighetstjeneren besøkte ham på rommet. Der lå han, tilsynelatende bevisstløs. Menighetstjeneren grep den gamle mannens hånd og ba om at Herren måtte gi ham det evige liv. Mannen trykket menighetstjenerens hånd, og menighetstjeneren visste at han var bønnhørt. Med tårer i øynene snublet han ut av rommet. Der traff han en kvinne som sa: «Jeg er datteren hans. Han har ventet på deg. Far sa: En gang i måneden kommer Jesus og holder hånden min. Og jeg vil ikke dø før jeg får holde Jesus i hånden en gang til.» – Hentet fra The Least of These, en video produsert av Old Fashioned Pictures (2004). Kristendommen handler om å bli «Jesus» for en annen. De neste studiene vil ta opp ulike sider ved Jesu arbeidsmetode og hvordan hans menighet kan praktisere tjeneste.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 6 / 6. august

Søndag

KUN KRISTI METODE I et mye sitert avsnitt oppsummerer Ellen G. White hva Jesus gjorde for å nå ut til folk og føre dem til frelse. (Se også Matt 9,35.36.) «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som én som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: Følg meg.» – Helse og livsglede, side 104 [MH 143]. La oss se litt på dette. 1. Jesus blandet seg med mennesker som en som ønsket deres beste (han skapte nettverk). 2. Jesus hadde sympati med folk (han knyttet seg til folk). 3. Jesus oppfylte deres behov (slik knyttet han seg også til dem). 4. Når han kombinerte det første, andre og tredje elementet, vant han folks tillit. 5. «Så bød han dem: Følg meg» (å bli disipler). Det vi ser her, er en holistisk modell av evangeliet. Denne måten å arbeide på, vil hjelpe oss å forkynne evangeliet mer inngående. Jesus lot det ikke være noe skille mellom de sosiale aspektene (nummer 1–4) og invitasjonen til å følge ham (nummer 5). Det bør heller ikke vi. Når alle trinnene «samarbeider», gir det «virkelig suksess». Dette studiet vil ta opp det første trinnet i Jesu metode. Studiene 7–11 tar opp de andre. Hva kan disse versene si oss om hvordan Gud Sønn blandet seg med oss? Matt 1,22.23; Joh 1,14. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi er skadet av synden. Men Guds forsoning med menneskeheten i Jesu holistiske virke vil bøte på alt det som har gått galt i verden på grunn av synden. Han blandet seg med og ønsket det beste for hele mennesket og hele menneskeheten. Han var også en tjener for dem i datidens kultur som ble regnet for «de verste». Tenk over det under at Jesus, som har skapt alle ting (se Joh 1,3), ble et menneske og blandet seg med og var en tjener for den falne menneskehet. Hva bør denne sannheten få å si for vår omgang med andre og vårt arbeid for dem?

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 6 / 6. august

TAPT OG FUNNET Jesus forteller tre lignelser i Luk 15. De er direkte svar på fariseernes og de skriftlærdes anklage om at han «tar imot syndere og spiser sammen med dem» (Luk 15,2). Les disse tekstene og merk deg essensen av Jesu svar på anklagene. Luk 15,3–7 ___________________________________________________________________________________________________ Luk 15,8–10

_________________________________________________________________________________________________

Luk 15,11–24

_______________________________________________________________________________________________

Hver lignelse begynner med noe som er tapt og ender med en feiring: et uttrykk for Guds kjærlighet til oss og hans dype interesse for vår frelse. En pastor fulgte opp en brevskoleinteresse og oppdaget at hele familien ville ha bibelstudier, unntatt én. Mor, far og den yngste datteren hadde tatt imot Jesus og ville gjerne at presten skulle komme regelmessig. Den eldste sønnen hadde gjort opprør mot kristendommen og ville ikke vite av den. Hver kveld da pastoren kom, forlot den unge mannen i rommet og ville ikke være med på bibelstudier. Etter seks ukers studium begynte den unge pastoren å utfordre de tre som studerte med ham til å tenke over dåp. Alle hadde sine egne grunner for at de burde vente noen måneder før de bestemte seg. Helt uventet kom den unge mannen inn på spisestuen der bibelstudiet ble holdt og sa at han ønsket å bli døpt så snart presten følte at han var klar. Han hadde sittet på rommet sitt og fulgt med i en bibel han hadde kjøpt i en bruktbokhandel etter det første studiet. Han var blitt stadig mer overbevist om at han måtte bekjenne sin tro offentlig. To uker senere ble den unge mannen døpt, og en måned etter tok resten av familien sin beslutning. I lys av det vi leser i lignelsene, kan vi gå ut fra at det ble glede i himmelen over disse beslutningene. Jesus tok med overlegg kontakt med slike som den samaritanske kvinnen ved brønnen, en romersk høvedsmann, en «syndig» kvinne som helte nardussalve til en verdi av en årslønn på hans føtter, og utallige som ble regnet som «uverdige» av dem som så på seg selv som altfor hellige til å være sammen med dem. Har du noen gang latt være å vitne for en som neppe ville passe særlig godt inn i din menighet? Hva skal til før du og din menighet finner nåde til å akseptere disse «synderne»?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 6 / 6. august

Tirsdag

TIL BORDS MED SYNDERE Les Matt 9,10–13. Hva bør vi lære av Jesu svar til sine kritikere? Les Hos 6,6. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus sitter ved middagsbordet sammen med mennesker som dette samfunnet regner som «uønsket». Hva slags mennesker er «uønsket» i din kultur? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus ble avbrutt av fariseernes spørsmål om hvorvidt det var passende at han blandet seg med slike foraktelige mennesker. Jesus utfordrer dem til å lære betydningen av barmhjertighet i motsetning til ofringer. «Men gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse» (Matt 9,13). Det er sørgelig at Jesus må be religiøse ledere å lære en av de viktigste sannheter i sin egen tro. Her ser vi igjen det problemet som forekom i gammeltestamentlig tid, at religiøse former og seremonier ble viktigere for folk enn hvordan de var mot andre. Det er interessant at han siterte GT i den forbindelsen (Hos 6,6). «Tusener begår den samme feil som de fariseerne Kristus irettesatte ved gjestebudet hos Matteus. Heller enn å gi opp en eller annen kjepphest som de holder fast på, eller gi avkall på en eller annen mening som er blitt en avgud for dem, er det mange som avviser den sannheten som kommer fra lysenes Far. De stoler på seg selv og sin egen visdom og er ikke klar over sin åndelige armod. ... Faste og bønn som er motivert ut fra selvrettferdighet, er avskyelig for Gud.» – Alfa og Omega, bind 4, side 235 [DA 280]. Det er lett å dømme andres handlinger ved å gjøre våre egne preferanser til målestokk. Vi må lære å se bort fra oss selv og la Den hellige ånd forvandle barmhjertighet til overbevisning. Hva kan Sal 51,17 si oss? Hvordan bør kunnskapen om egen syndighet hjelpe oss til å forstå betydningen av denne teksten bedre?

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 6 / 6. august

SAMVÆR MED ANDRE En taler ba en gruppe om å fortelle hvor mange «ikke-troende venner» de hadde. En mann bakerst i rommet reiste seg og kunngjorde: «Jeg er stolt over å si ingen!» Han mente det kanskje godt, men hans ord sier mye om hva slags lys han var i verden. Matt 5,13 sier at vi er jordens salt, men dette saltet kan miste sin kraft. En kjøpmann i Sidon hadde lagret mye salt i skur med jordgulv. Siden saltet var i direkte kontakt med jorden, mistet det smaken. Saltet ble kastet ut og brukt til veibygging. Slik må også vi være forsiktige i vår omgang med verden: Lar vi verden ta fra oss vår særegne smak? Er våre verdier de samme som verdens verdier? Hva kan disse historiene si oss om hvordan man ikke skal være i verden? 1 Mos 13,5–13; 19,12–26; 4 Mos 25,1–3; se også 1 Joh 2,16. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Disse bibelske eksemplene viser at man bør være forsiktig når man er sammen med folk som lever etter de verdslige verdiene som er nevnt i 1 Joh 2,16. Vi lurer oss selv hvis vi tror at vi ikke behøver å være forsiktige eller at det ikke er noen fare for å bli fanget i verdens syndige prinsipper. Men hva godt kan vi være for andre hvis vi gjemmer oss for ikke å bli negativt påvirket av dem? Legg merke til dette kloke og balanserte rådet: «Skal bekjennende kristne nekte å omgås de uomvendte og prøve å unngå kommunikasjon med dem? Nei, de skal være sammen med dem, i verden og ikke av verden. Men de skal ikke leve slik de gjør, ikke la seg forme av dem, ikke åpne hjertet for deres vaner og skikker. De skal omgås dem for å dra andre til Kristus.» – Selected Messages, 3. bok, side 231. Hvor mange ikke-adventistvenner har du? Hva slags forhold er det? Hvem er det som påvirker hvem mest, du dem eller de deg? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 6 / 6. august

Torsdag

MIDT I EN VILLFAREN SLEKT Verden behøver absolutt det vi har fått i Kristus. Det er ikke noe i oss selv som gjør det vi har så viktig. Nei, det er bare det vi har fått fra Kristus som gjør det viktig å nå andre. Og det er nettopp fordi vi har fått så mye at vi er kalt til å rekke hånden ut til dem som ikke har det. «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8).

Les Fil 2,13–15. Hvordan passer dette inn i vårt kall om å nå ut til andre uten å falle fra?

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi må ikke være så opptatt av å beskytte oss mot verden at vi aldri kommer i kontakt med dem som er i den. Det er veldig lett å bo i vår egen åndelige og teologiske boble og bli åndelige navlebeskuere. Slik innadvendthet kan gi en selvrefererende religion. Hvor ofte har vel ikke lokale menigheter f.eks. brukt mer krefter på å krangle om gudstjenesteformer eller doktriner enn de bruker på å nå en døende verden? I boken Empowering the Poor (side 21–30) beskriver Robert Linthicum tre slags menigheter. (1) Menigheten i byen (nærmiljøet). Denne kirken har nesten ingen kontakt med nærmiljøet. Størstedelen av kirkens innsats er rettet mot medlemmenes behov. (2) Kirken til byen (nærmiljøet). Denne kirken vet at den må arbeide for nærmiljøet. Den gjetter hva samfunnet trenger uten å konsultere det nærmiljøet den tjener. Så presenterer den programmene til nærmiljøet. Dens innsats risikerer å bli irrelevant uten nærmiljøets eierskap. (3) Kirken med byen (nærmiljøet). Denne kirken foretar en demografisk analyse for å forstå dem den tjener. Medlemmene omgås med ledere og innbyggere i nærmiljøet og spør dem hva deres egentlige behov er. Sannsynligheten for at deres innsats for nærmiljøet blir relevant og godt mottatt, er større fordi samfunnet har bidratt med innspill og har tillit til prosessen. Denne kirken gir sin tilslutning til samfunnets bestrebelser på å få det samfunnet de vil ha og arbeider sammen med samfunnet for å realisere dette målet. En slik menighet engasjerer seg i lokale organisasjoner og kan hjelpe samfunnet med tjenester som det mangler, om nødvendig. Det er et gjensidig eierskap og aksept på dette samarbeidet for å møte virkelige behov.

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 6 / 6. august

TIL ETTERTANKE Les «Et eksempel for oss» i Helse og livsglede, side 13–20 [MH 17–28]; «Tolleren Levi-Matteus» i Alfa og Omega, bind 4, side 228–236 [DA 272–280]. Kirkens oppdrag gjelder verden, ikke bare seg selv. Den ble til for å tjene andre. En kirke som tilhører et annet trossamfunn, har et skilt i innkjørselen. På skiltet står det: «Tjenerinngang.» Det sier vel alt? «Man kan ikke komme de fortapte nær uten å bruke tid på dem.» Jesus var flink til å delta i menneskers liv, og Ellen White indikerer at det må Guds menighet i dag også være. Medlemmene er salt og må gjennomsyre samfunnet. «Dette er ikke noen oppfordring til å gå i dvale i ødemarken og evangelisere prærieharer. Det er en formidabel invitasjon fra Herrens profet til å være sammen med folk, som Jesus, med de lite elskelige, de fattige, og de fortapte. Han var venn med syndere. Han gikk i selskapene deres, traff dem der de var. Jesus gikk aldri på kompromiss med sin tro, men han elsket å gå der det var syndere. De som likte seg best i Jesu selskap, var syndere. De som likte seg dårligst, var de såkalte hellige. Men Jesus brydde seg ikke om det, for han visste hva som var viktigst for ham. Han kom for å frelse syndere. Det var hans misjon, og det bør være vår oppgave, selv om noen hellige misliker det... «Adventistene har altfor lenge isolert seg i egne fristeder og gettoer, som om resten av verden ikke fantes. Den tiden er forbi. Vi verken kan eller tør leve i frafall lenger. Det er på tide å gå ut i nærmiljøet som enkeltpersoner og som kirke.» – Russell Burrill: How to Grow an Adventist Church , side 50.

Spørsmål til drøftelse

1. Ved å isolere oss, er vi «i frafall», står det ovenfor. Snakk sammen om denne tanken. Tror du det er for sterkt sagt, eller stemmer det? Hvis ja: Hvordan begrunner du svaret ut fra Bibelen? 2. Vi må blande oss med andre for å kunne tjene dem. Men hvorfor er det viktig å ha menighetsfamiliens støtte når vi gjør dette? Hvordan kan vi som forsamling hjelpe hverandre i arbeidet for verden uten å bli trukket inn i den? 3. Samtal om hvorvidt menighetene bruker mer krefter på krangling om interne saker enn på oppsøkende virksomhet. Hvordan kan vi unngå dette?

Bibelstudier juli – september 2016

6. august

ISJONSFORTELLING

NAVET I MIN DAG Maureen Edward, Sør-Sudan

aureen er fra Juba. En dag oppdaget hun radiosta• Juba ligger ved Hvitnilen og sjonen ”94.0 Salvation FM”, som startet i 2012. har 400 000 innbyggere. Byen er Programmet "Radio håp" fanget hennes interesse. Så hovedstaden i Sør-Sudan. begynte hun å lytte til programmet "Guds ord". • 94 Salvation FM Juba er på ”Jeg lyttet til 94.0, og det ble navet som mine dager Facebook. kretset om,” sier hun. "Håpets sabbatsskole" og "Ord for • Du kan lese mer om dagen" er to programmer hun setter stor pris på. Adventistkirken i Sør-Sudan på http://bit.ly/adventistsinssudan En dag ringte produsenten og inviterte Maureen til å komme og feire stasjonens årsdag. Hun følte seg hjemme, for hun kjente stemmene deres fra før. Det var lett å snakke med dem. Ikke lenge etter fikk hun en invitasjon til å besøke adventistkirken i Juba. ”Kirke på lørdag,” tenkte Maureen. Det hørtes ikke så bra ut. Hun unnskyldte seg, og radiofolkene sa de ville be for henne. Men hun hadde merket at de brydde seg, så en dag gikk hun likevel. ”Alle var så glade,” husker hun. Radiofolkene presenterte henne for andre der. Det endte med at hun begynte å gå i sabbatsskolen, og ikke lenge etter ble hun med i en gruppe som besøkte sykehuset og andre steder. Hun ble døpt i september 2015. Siden har hun vært aktiv i menigheten. Hun har også vært med og holdt tale i fengselet. William Aruna Okumo er produsent for 94.0 Salvation FM. Han sier at Maureen ble en oppmuntring for dem. Nå visste de at de nådde folk med Bibelens budskap. Dette har gitt dem iver etter å gjøre en enda bedre jobb. Flere lyttere har blitt omvendt etter å ha hørt på stasjonen. Okuma sier at Maureen føler at hun har fått en ny familie i dem. De legger vinn på å skape den samme familieånden med sine lyttere. Lokalene til 94.0 Salvation FM ligger på Adventistkirkens eiendom og er ganske unik. Studio ligger i en skipscontainer der veggene er kledd med madrasser for å absorbere lyd. Sendetiden er 06.00 til 22.00 hver dag, og signalet er så svakt at det bare rekker 30 km. Dette bekymrer ikke Maureen og stasjonen. Hun sier: ”Når du elsker Gud og har en plan om å arbeide for ham, så be, og han vil gi deg forstand og de svarene du trenger.”

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 7

13. august

Jesus ville deres beste

Bakgrunnsstoff Jona 3,4–4,6; Luk 19,38–42; Matt 5,43–47; 1 Kor 13; Mark 8,22–25; Fil 2,3–5; Jak 2,14–17.

Minnevers

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke (Matt 23,37).

Sabbats morgen, under sabbatsskolen og gudstjenesten, kan man ofte se skatere rulle forbi hoveddøren til en lokal adventistkirke. Hvorfor? Fordi denne kirken holder møter i kommunens ungdomssenter, rett ved siden av en skatepark. Og hvis du trodde disse skaterne var et uventet irritasjonsmoment, må du tro om igjen. Nei, myndighetene i byen bygget parken for å gi de unge et tilbud om sunn rekreasjon for å få bukt med den voksende ungdomskriminaliteten. Da ungdomshuset og skateboardparken var ferdig, ville myndighetene at en menighet skulle holde sine gudstjenester i ungdomssenteret. Kommunens ledelse følte at dette ville ha en positiv moralsk innflytelse på de unge som brukte parken. De kontaktet flere kirker fra ulike kirkesamfunn, men bare én var interessert, kirken som hadde sabbatsskole og gudstjeneste på lørdag formiddag. Disse adventistene var glade for å kunne flytte inn i senteret, for skaterne var en del av den gruppen de ønsket å nå. Den lokale menighetens definisjon av «kirke» er: et fellesskap som ikke eksisterer for sin egen skyld. Dette bør være definisjonen for alle våre menigheter.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 7 / 13. august

Søndag

JONA I NINIVE Les Jona 3,4–4,6. Hva er profetens holdningsproblem? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I Jona 4 leser vi at profeten Jona setter seg for øst for den store byen Ninive. Han har forkynt det dommedagsbudskapet som Gud har betrodd ham. Han reflekterer over sin reise, sin motvilje mot å dra til Ninive, sin rømning, at Gud insisterte på at han skulle gjenoppta sitt oppdrag, de tre dagene i fisken og den lange reisen fra kysten. Og hva hadde det vært godt for? For at Gud skulle ombestemme seg og vise sin nåde mot disse fryktelige menneskene? Folket omvendte seg, men Jona føler seg forrådt, vanæret og utnyttet. Hans håp hadde vært at ødeleggelsen av denne hedenske byen med 120 000 innbyggere skulle vise at Gud foretrakk sitt utvalgte folk og delte Jonas forakt for folket i Ninive.

Les Luk 19,38–42. Hva skjer, og hva er Jesu holdning til Jerusalem? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Åtte hundre år etter Jona rir Jesus på et esel over en høyde med utsikt over Jerusalem. Lovprisning av «kongen som kommer i Herrens navn!» lyder sammen med det håpefulle «fred i himmelen og ære i det høyeste!» (Luk 19,38). Midt i triumftoget stopper Jesus opp idet han nærmer seg byen, og gråter. Han sier: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred!» (Luk 19,42). Merk deg kontrasten. Jona fulgte motvillig Guds befaling og var lite opptatt av innbyggerne i Ninives ve og vel. Jesus kommer til Jerusalem med en byrde: at de må få den frelsen han tilbyr og som blir så dyrekjøpt. To byer: Ninive og Jerusalem. To sendebud: Jona og Jesus. Forskjellen er åpenbar. Jesus viser den uselviske, omsorgsfulle holdning som vil det beste for folket. Måtte vi ved Guds nåde vise den samme holdningen som Jesus viste overfor de fortapte. Hvordan kan egoisme gjøre oss likegyldige overfor andres frelse?

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 7 / 13. august

«LIKEVEL-PRINSIPPET» En spedalsk kommer til Jesus og ber om helbredelse. Etter tradisjonelle oppfatninger skal denne mannen i isolat. Jesus, den rene, rører ved ham og helbreder ham likevel (Matt 8,1–4). Peter fornekter Jesus tre ganger under hans rettergang (Joh 18). Etter oppstandelsen gransket Jesus Peters hjerte og gjeninnsatte ham i tjenesten likevel (Joh 21). Guds menighet i Korint setter ikke pris på Paulus’ myndighet og innflyt else. Paulus tjener dem likevel (2 Kor 12,14.15). Dette «likevel-prinsippet» avslører innstillingen hos den som vil deres beste. «Millioner på millioner av mennesker holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da ønske at de skulle gjøre for oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» – Alfa og Omega, bind 5, side 196 [DA 640]. Denne «gylne regelen» er grunnleggende for en tjenerholdning der man først og fremst tenker på hva som er bra for dem vi tjener, ikke hva vi har fordel av.

Les Matt 5,43–47; Luk 6,27.35; 23,34. Hva har Jesus vist oss om vår holdning til en viss gruppe mennesker?

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus ber oss vise kjærlighet og være snille mot mennesker «på tross av» at de hater oss eller er våre fiender. Merk at Jesus forbinder disse handlingene og holdningene med Guds natur. «Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde» (Luk 6,35). Hvordan skal vi forstå det faktum at Gud er «god mot de utakknemlige og onde»? Hvordan gir dette f.eks. svar på spørsmålet «Hvorfor går det noen ganger de onde godt»? Og hvor passer Rom 2,4 inn i dette bildet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 7 / 13. august

Tirsdag

KJÆRLIGHETEN GIR ALDRI OPP Jesus lærte at de to største budene er kjærlighet til Gud og kjærlighet til ens neste (Luk 10,27.28). Han viste oss også hvem vår neste er (Luk 10,29–37). Jesu liv var et uttrykk for Guds rene kjærlighet, han som selv er kjærlighet (1 Joh 4,16). Hvis vi skal avspeile Guds karakter og avsløre Guds virkelighet og hvordan han er for andre, må vi elske. Eller tenk slik på det: En av de største «unnskyldningene» folk har brukt for å avvise Jesus og kristendommen, har vært de kristne. Hvilke eksempler finner du i historien, eller i dag, på at «kristne» har gjort forferdelige ting, iblant også i Jesu navn? Advarer ikke Daniels bok (se Dan 7,24.25 eller Rom 2,24) om dette? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er ikke rart at mange mennesker helt har fått avsmak for kristendommen. Derfor er det mer maktpåliggende å åpenbare Kristus gjennom vårt liv enn noen sinne før. Og ingenting gjør dette mer effektivt enn når den kjærlighet Jesus viste, blir synlig også i vårt liv.

Les 1 Kor 13. Hva sier Paulus at kjærlighet er? Hva sier han kjærlighet ikke er?

Hva sier han kjærligheten gjør? Hva sier han at kjærligheten ikke gjør? Kort sagt, hvordan skal kjærligheten komme til uttrykk i vårt kristenliv, og hva har den å si for hvordan vi vitner i nærmiljøet? Hva må du gjøre annerledes for å vise slik kjærlighet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 7 / 13. august

BERØRING NUMMER TO Les Mark 8,22–25. Hva kan vi lære av at Jesu første berøring ikke leget den blinde mannen fullstendig?

Etter at Jesus «spyttet» på mannens øyne, rørte han ved ham og spurte: «Ser du noe?» (Mark 8,23). Hvorfor «spyttet» Jesus på øynene hans? Oldtidslitteraturen har eksempler på at spytt ble brukt av leger. Dette underet ligner litt på helbredelsen av den døvstumme i Dekapolis ikke lenge før (les Mark 7,31–37). Men i motsetning til alle hans andre helbredende mirakler ble den blinde mannen helbredet i to etapper.

Les Mark 8,23.24 igjen. Hvordan forstår du mannens svar på spørsmålet: «Ser du noe?»

__________________________________________________________________________________________________________________

«Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring» (Mark 8,24). Det vil si at han bare kunne skille dem fra trærne fordi de beveget seg. Hvordan kan denne hendelsen anvendes på vårt liv i åndelig forstand? Kanskje er vi ikke fullt restituert etter at Jesus gir oss åndelig syn. Vi kan betrakte folk som «trær», som ting. Dette kan bety at vi fortsatt er blinde for dem som virkelige mennesker med virkelige behov. De er ting, tall, objekter som vi vil skal bli med i menigheten, kanskje for å øke dåpstallet, eller for at vi skal ta oss godt ut. Når de omgis av så egoistiske holdninger, vil mange mennesker forlate menigheten.

Les Mark 8,25 igjen. Hva kan være grunnen til at Jesus bevisst helbredet mannen i to trinn i dette tilfellet?

__________________________________________________________________________________________________________________

Like før denne helbredelsen var Jesus opptatt med en annen form for blindhet: Disiplene forsto ikke hva han mente med ordene: «Hold dere unna fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes!» (Mark 8,15). De trodde det var fordi de ikke hadde nok brød til turen. Jesus kalte dem blinde: «Dere har øyne – ser dere ikke?» (Mark 8,18). Det er ikke bare folk utenfor kirken som trenger Jesu helbredende berøring. Det er blindhet i menigheten. Svaksynte menighetsmedlemmer som betrakter mennesker som tall og ting, lar seg ikke merke med at mange nye småbarn i Kristus smetter ut bakdøren. De trenger Jesu andre berøring slik at de ser alt mer tydelig og lærer å elske andre slik Jesus gjorde.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 7 / 13. august

Torsdag

KIRKEN SOM ER OPPTATT AV ANDRE «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,3–5). Hvordan bør disse prinsippene styre vårt liv og påvirke vårt forhold, ikke bare til kirkens medlemmer, men til nærmiljøet vårt? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus tenkte ikke på seg selv. Han var opptatt av andres beste. Mye av hans virke besto i å reagere på forstyrrelser, f.eks. da Jairus avbrøt ham med sin forespørsel om å skynde seg hjem til ham for å helbrede hans døende datter. Dette avbruddet ble så avbrutt av en kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år (les Mark 5,21–43). Kristi menighet er hans hjerte og hender på jorden. Jesus elsket mennesker over alt annet, og en kirke som virkelig er hans, vil gjøre det samme. Kirker har planer og mål. Godt nok. En betingelsesløs kjærlighet til mennesker vil iblant få oss til å legge til side våre planer, spesielt hvis disse planene kommer i veien for å vise andre Guds kjærlighet. For mange kirker står dåp høyt på dagsordenen. Dåp er fantastisk. Dåp oppfyller Matt 28,19. Men hva er kirkens motivasjon for dåp? Er den egoistisk? Er det for at kirken skal ta seg godt ut og opphøye pastoren? Eller er det fordi vi oppriktig ønsker at folk i nærmiljøet skal få liv i overflod når de tar imot Kristus (Joh 10,10) og ta imot alt som han har å gi fordi dere ønsker det beste for dem? En kirke drev et sårt tiltrengt suppekjøkken i en belastet bydel. Pastoren ble overhørt da han sa: «Vi må stenge dette suppekjøkkenet, for det blir ikke noen dåp av det.» En annen menighet hadde nettopp bygget en ny kirke. De var veldig stolte av den. Da pastoren foreslo at de skulle invitere folk i strøket inn i kirken til feriesommerskole eller helsesjekk, slik at de ble kjent med miljøet i kirken, var den første reaksjonen frykt for at det nye teppet skulle bli skitnet til og nedslitt. Og at de nye toalettene kunne bli tilsvinet. Sammenlign disse to kirkene med kirken som holdt til i skateboardparken. Les versene for i dag igjen. Gjenspeiler de din holdning til andre? Hvordan kan vi lære å dø fra selvet slik at disse egenskapene kan ses i vårt liv?

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 7 / 13. august

TIL ETTERTANKE Les «Et eksempel for oss» i Helse og livsglede, side 13–20 [MH 17–28]; «Det viktigste» i Alfa og Omega, bind 5, side 74–78 [DA 518–523]; «Sosial omgang og frelse» i Livet sammen med Gud, 1.–3. juli, 5.–7. juli og 9.–11. juli [MLT 186–188, 190–192, 194–196]. «Hvis vi skal kunne nå alle slags mennesker, må vi møte dem der de er, for de vil sjelden gå av veien for å finne oss. Det er ikke bare fra talerstolen at menn og kvinner kan stå overfor Guds sannhet. Jesus vekket deres interesse fordi han kom til dem som én som ville deres beste. Han oppsøkte dem der de var og viste en ekte interesse for deres daglige gjøremål.» – Livet sammen med Gud, 1. juli [ML 186]. Det er sant at mange mennesker «vil sjelden gå av veien for å finne oss». Jesus kom og fant oss der vi er, og vi må gjøre det samme for andre. I en forstand burde det være lett nok. Det er mange der ute som har mange slags behov. Verden er et sårt og vondt sted med sårede og ødelagte mennesker som i visse tilfeller bare ønsker noen som kan lytte, noen å snakke med, noen som bryr seg. Og som kirke bør vi også kunne gi dem noe av den fysiske hjelpen de trenger. Vi må unngå å gjøre det Jakob advarte mot: å ha tro, men ikke gjerninger som viser at det er slik. Merk også at advarselen ikke gjelder kosthold eller påkledning eller personlig atferd, men hjelp til nødstedte (se Jak 2,14–17). Alle kan si at de har tro. Det vi gjør når vi møter vår «neste», viser hva den er verdt.

Spørsmål til drøftelse

1. Les Jak 2,14–17. Hvordan kan du bidra til at kirken ikke gjør seg skyldig i det Jakob advarer mot? 2. Tenk på bibelske personer som viste uegennytte og omsorg. For eksempel: «I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige» (Apg 9,36). Hva gjør din menighet for å hjelpe andre i vår tids «Jaffa»? 3. Det er lett å gjøre godt når du blir hyllet og rost og fremstilt som et eksempel på «gode gjerninger». Men hva med å gjøre ting for andre som ingen vet om, som ingen får høre om, og som ingen (unntatt kanskje dem du hjalp) bryr seg om? 4. Noen spurte en kristen: «Hva er meningen med livet ditt?» Han svarte: «Å gi og ikke be om noe til gjengjeld». Hvor dekkende er dette for den holdningen vi som kristne bør ha?

Bibelstudier juli – september 2016

13. august

ISJONSFORTELLING

TALE TIL MORDERNE, DEL 1 Phodidas Ndamyumugabe, Rwanda

hodidas kom fra et adventisthjem i Rwanda-fjellene. Som ung viste han lederevner og var aktiv i ungdomsarbeidet. Med årene ble Bibelen full av understrekninger og markeringer av vers. Den gang ante han ikke at denne Bibelen skulle komme til å redde livet hans under folkemordet i Rwanda. Han forteller: ”Drapsmennene satte meg til å grave min egen grav. Mens jeg gravde, ba jeg: ”Herre, du kan redde meg. Jeg har talt om Daniel i løvehulen og om da du reddet de tre vennene hans fra ildovnen. Er du den samme i dag? Vis meg det. Gi meg tro.” Jeg håpet at Gud ville gi meg vinger eller sende ild fra himmelen. Men svaret var annerledes. Mens jeg gravde graven min, tok en av morderne Bibelen min og bladde i den. ”Hva betyr disse fargene?” spurte han. ”Det er favorittversene mine,” sa jeg. ”Har du virkelig lest alt dette,” sa han forundret. ”Ja,” svarte jeg. Til vennene sine sa mannen: ”Jeg vet at vi skal drepe ham, men la meg hjelpe ham å grave.” Lederen nikket. Jeg ba: ”Nå blir graven fort ferdig. Hva er det du tenker på?” Gud hadde en plan, men noen ganger vil vi ha ham til å besvare våre bønner slik vi tror er best i stedet for bare å stole på ham. Da graven var ferdig, sa morderen som hadde hjulpet meg: ”Hvorfor skal vi bruke denne graven til en vi ikke engang kjenner? La ham grave en grav nærmere veien. Dette er vår mark. Hvorfor gravlegge ham her?” Gruppen var enig. De ville bruke graven til en de nettopp hadde drept. Men først ville de be for ham. Jeg så på mens de sto rundt ham. ”Maria, Jesu mor, ta imot ham,” sa de og rullet liket ned i det som skulle ha vært min grav. Dette ga meg en annen innstilling. ”Herre, ikke ta meg fra dem før jeg har fortalt om deg! De har aldri hørt om deg. De tror de kan be for en de har drept. Vi er medskyldige, for vi har ikke fortalt dem sannheten om deg.” Da jeg skulle til å grave nærmere veien, spurte mannen som hadde Bibelen min om han fikk beholde den. ”Ja", sa jeg. Jeg så at Den hellige ånd hadde rørt ved ham, så jeg sa: "Kan jeg få Bibelen og si noen ord før jeg graver enda en grav?" Mannen ble glad, men en annen sa nei. Enkelte i gruppen ville ha meg til å tale, andre var rasende. Da trådte en litt eldre mann frem og sa: "Hvorfor slåss dere om en dere ikke kjenner? De som vil høre, kan sette seg og høre etter. Resten setter seg og holder for ørene. Når han er ferdig, dreper vi ham.” De satte seg, og jeg begynte å tale. Fortsetter.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 8

20. august

Jesus viste medfølelse

Bakgrunnsstoff 2 Kong 13,23; 2 Mos 2,23–25; Luk 7,11–16; 1 Joh 3,17; Joh 11,35; Rom 12,15; 2 Kor 1,3.4.

Minnevers

Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem (Matt 14,14).

Kunne det bli særlig mer tragisk? En 17-årig jente, som slet med problemer som de fleste jenter på 17 år sliter med, tok sitt eget liv. Hvem kunne forestille seg foreldrenes fortvilelse? Pastoren kom hjem til dem. Han satte seg i stua ved siden av dem, og lenge sa han ingenting. Han bare gikk inn i deres sorg. Så begynte presten å hulke. Han gråt til han ikke hadde flere tårer. Uten å si et ord reiste han seg og gikk. Senere en gang fortalte faren ham at han hadde satt stor pris på det presten hadde gjort. Han og hans kone hadde ikke bruk for ord, løfter, eller rådgivning. Det eneste de trengte der og da, var hudløs sympati. «Jeg finner ikke ord for hvor mye din sympati betydde for oss», sa han til presten. Sympati betyr «med patos», og «patos» er i slekt med medlidenhet, ømhet eller sorg. Det betyr å være «med» noen, men på en dyp måte. Når vi viser sympati for andres sorg, betyr vår kontakt mer for dem, som om den går opp i en større virkelighet. Sympati sto også sentralt i den måten Jesus nådde folk på.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 8 / 20. august

Søndag

HØRE STØNNENE Universet kan være skremmende: kaldt og så stort at vi føler oss små og ubetydelige i det. Denne frykten har blitt mer utbredt i og med moderne vitenskap: Gigantiske teleskoper har avslørt et kosmos som er større enn vi fatter. I tillegg gjør darwinismen, som i de fleste versjoner avviser tanken om en skaper, at folk lett kan komme til å slite med en følelse av håpløshet i et stort skaperverk som ikke ser ut til å bry seg om oss. Bibelen tegner et annet bilde av vår plass i skaperverket. Hva sier disse tekstene om Guds medfølelse med sitt skaperverk? Dom 2,16–18

_______________________________________________________________________________________________

2 Kong 13,23 ________________________________________________________________________________________________ Jes 54,7.8.10

________________________________________________________________________________________________

Disse tekstene viser at Gud har medfølelse med menneskeheten, stikk i strid med den gjengse oppfatningen av GTs Gud som streng, slem og uten medfølelse. Hva lærer 2 Mos 2,23–25 om Guds holdning til lidelse? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud har medlidenhet med mennesker (se Jak 5,11). Dette er et gjennomgangstema i Bibelen. «Hans kjærlige hjerte blir rørt av våre sorger, ja, selv av vår omtale av dem. ... Ikke noe som berører vår fred, er for lite for ham å akte på. ... Ingen ulykke kan ramme det minste av hans barn, som vår himmelske Far ikke legger merke til, eller som ikke øyeblikkelig fanger hans interesse.» – Veien til Kristus, side 119 [SC 100]. Hvilke kollektive stønn stiger opp til himmelen i nærmiljøet, og hvordan kan Gud bruke deg til å ha sympati med dem som lider, og hjelpe dem? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 8 / 20. august

VÅR MEDFØLENDE FRELSER Da Jesus var sammen med folk, kom han ut for situasjoner som avslørte hans sympati og medfølelse. «Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem» (Matt 14,14).

Les Matt 9,35.36 og Luk 7,11–16. Hvordan gir man uttrykk for ekte sympati og medfølelse?

__________________________________________________________________________________________________________________

Ordet sympati fører også tankene hen til andre ord, f.eks. empati og medlidenhet. Medfølelse er medlidenhet, sympati, empati. Medlidenhet er sorg i sympati med ens lidelse. Empati er evnen til å forstå eller ta del i andres følelser. Medlidenhet og sympati viser at vi ikke bare forstår hva andre gjennomgår, men at vi ønsker å være med og lindre og bøte på lidelsen. Hvordan reagerer du når du hører om triste ting som har hendt folk i nærmiljøet, f.eks. at huset deres brenner ned eller det er dødsfall i familien? Mumler du bare: «Så trist» og fortsetter som før? Det er lett gjort. Eller vekkes din sympati så du gripes av medfølelse med dem? Sann medfølelse vil drive deg til å trøste og aktivt hjelpe venner og fremmede rent praktisk. Kjærlig handling er resultatet av ekte sympati, enten det er å sende dem et kort eller besøke dem og bistå med hjelp. Heldigvis pleier mennesker og hjelpeorganisasjoner å vise omsorg ved store katastrofer. Men noen ganger ofrer vi ikke så mye oppmerksomhet på «mindre» ulykker og katastrofer som rammer enkelte hardt. Jesus viste ikke bare sympati, han viste også medfølelse i handling. Vi er kalt til å gjøre det samme. Alle kan føle sorg eller sympati for en annens ulykke. Spørsmålet er: Hvilken handling får sympatien oss til å utføre? Mens de spiste frokost, hørte en mann på mens kona leste fra nyhetene om en tragedie i et annet land der tusener hadde mistet livet. Etter å ha snakket litt om hvor forferdelig det var, skiftet han emne og spurte om det lokale fotballaget hadde vunnet kvelden før. Dette har vi nok gjort, alle sammen, men hva kan vi gjøre med det?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 8 / 20. august

Tirsdag

GÅ I DERES SKO Les Kol 3,12; 1 Pet 3,8 og 1 Joh 3,17. Hva sier disse versene, og hvordan kan vi åpenbare denne medfølelsen i vårt liv?

__________________________________________________________________________________________________________________

Medfølelse er avledet av det latinske ordet compati, som betyr «å lide med». Når vi har lidd, kan vi forstå andres lidelser. Vi higer ofte etter medfølelse og sympati med vår lidelse, så vi bør også være villige til å vise medlidenhet med andre i deres nød. I et tidligere studium så vi på historien om den barmhjertige samaritan. Jesus fremhever samaritanens eksempel: «Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham» (Luk 10,33). Denne medlidenheten eller medfølelsen drev samaritanen til å handle på vegne av offeret. Presten og levitten stilte seg nok spørsmålet: «Hva skjer med meg hvis jeg hjelper denne mannen?» Samaritanen kan ha stilt seg spørsmålet: «Hva skjer med denne mannen hvis jeg ikke hjelper ham?» Samaritanen ser saken fra offerets side og tar affære. Han risikerte sin egen sikkerhet og velstand for en fremmed. Noen ganger er det farlig å være kristen. Det kan komme til å koste oss dyrt. Se på historien om den fortapte sønnen fra dette perspektivet (Luk 15,20–32). Hva gjør faren som åpner for kritikk og familiekrangel? Omfavnelsen, kappen, ringen, sandalene og oppfordringen til å feste avslører farens glede: Han er villig til å ofre alt for å få sin bortkomne sønn tilbake. Sønnen hadde skuslet bort pengene, vært uvøren, ekstravagant og helt ute av kontroll. Man kunne godt si at faren i denne historien kaster all verdighet over bord og ofrer alt han har på sin uflidde sønn. I storebrorens øyne er faren ødsel, ekstravagant og blottet for selvkontroll. Faren identifiserer seg med yngstesønnen når han får se den angrende mannen, og hans medfølelse får ham til å ofre alt som skal til for å få sønnen tilbake. En slik sympati og medfølelse gjør at man setter seg selv til side. Det kan gjøre oss sårbare for alt som kommer når vi lider med noen og forsøker å gjenreise dem. Det kan koste oss dyrt å vise ekte medfølelse og sympati.

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 8 / 20. august

JESUS GRÅT «Jesus gråt» (Joh 11,35). Hva sier dette verset oss, ikke bare om Jesu menneskelighet, men også om hans holdning til andres lidelser? Se også Rom 12,15. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ifølge Joh 11,35 viste Jesus ekte sympati, empati og medlidenhet. Selv om han skulle til å vekke Lasarus fra de døde, ble han fysisk og følelsesmessig berørt av sorgen i en familie som sto ham veldig nær. Men Jesus gråt ikke bare over tapet av en kjær venn. Han betraktet et mye større bilde: hele menneskehetens lidelser på grunn av syndens herjinger. «Vekten av tidsaldrenes sorg hvilte på ham. Han så de forferdelige virkninger av å overtre Guds lov. Han så at kampen mellom godt og ondt hadde pågått uten stans gjennom verdens historie helt fra den tid da Abel døde. Når han skuet inn i fremtiden, så han lidelse og sorg, tårer og død som ville bli menneskenes lodd. Menneskehetens smerte til alle tider og i alle land skar ham i hjertet. Ulykkene som ville ramme den syndige menneskeslekten, lå tungt på ham. Tårene brøt frem fordi han lengtet etter å lindre all deres nød.» – Alfa og Omega, bind 5, side 88 [DA 534]. Tenk på ordene: Jesus så det som ingen av oss kan se: «menneskehetens smerte til alle tider og i alle land.» Vi klarer nesten ikke å tenke på smerten til dem vi kjenner eller som står oss nær. Legg så til andres smerte som vi leser om i nyhetene. Men Herren, som kjenner lidelsen slik vi ikke kan, gråt over menneskehetens kollektive sorg. Bare Gud kjenner det fulle omfanget av menneskelig sorg og smerte. Vi skal være glade for at vi bare får svake glimt av denne sorgen, og iblant føler vi at selv det blir for mye. Prøv å forestille deg hva som må ha rørt seg i Jesu hjerte på den tiden. William Booth, som grunnla Frelsesarmeen, sa: «Hvis du ikke kan gråte over byen, kan vi ikke bruke deg.» – Roger S. Greenway og Timothy M. Monsma: Cities: Missions’ New Frontier (Grand Rapids, Mich., 2000) side 246.

Hva burde dette si oss?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 8 / 20. august

Torsdag

EN ANNEN SLAGS TALSMANN Les 2 Kor 1,3.4. Hva sier Paulus om at vår egen lidelse kan hjelpe oss å bli bedre til å vise andre sympati og trøst? Hvordan har du opplevd dette i ditt liv?

__________________________________________________________________________________________________________________

Når Kristus styrker oss i vår lidelse, kan vi gi denne styrken videre til andre. Når vi har lært av vår egen sorg, kan vi lettere trøste andre. Kirkene har medlemmer som lider og medlemmer som trøster. Denne kombinasjonen kan forvandle din kirke til et «krisesenter» – et «tilfluktsted» (se 4 Mos 35) og en elv som gir helse (se Esek 47,1–12) og strømmer til fellesskapet. Det er en kunst å vise sympati og trøste. Forslag: • Vær ekte. Lytt mer enn du snakker. Pass på at kroppsspråket støtter ditt forsøk på å vise sympati og trøste. • Vis sympati ut fra din personlighet. Noen mennesker gir sympati ved å gråte stille sammen med den som har det vondt. Andre gråter ikke, de viser sympati ved å ordne noe som er til trøst for de etterlatte. • Å være til stede er ofte viktigere enn å snakke eller gjøre noe. • La folk få sørge på sin egen måte. • Bli kjent med de sorgstadiene som man ofte gjennomlever. • Vær forsiktig med å si: «Jeg vet hvordan du har det.» Det er slett ikke sikkert at du gjør det. • Profesjonell rådgivning har sin plass. • Ikke si: «Jeg skal be for deg» med mindre du virkelig har tenkt å gjøre det. Når det er mulig, kan du be sammen med, besøke uten å skynde deg av sted og lese oppmuntrende bibelvers for de sørgende. • Organisere støttegrupper (hvis mulig) i kirken eller i nærmiljøet.

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 8 / 20. august

TIL ETTERTANKE Les 5 Mos 24,10–22; Jona 3; Mal 3,17; Matt 15,32–38; Mark 6,34–44; Gal 6,2; Hebr 10,32–34; les Livet sammen med Gud for 4. juli og 8. juli [ML 189, 193]; «Bønnens velsignelse» i Veien til Kristus, side 109–124 [SC 93–105]; «This Is Pure Religion» og «The Parable of the Good Samaritan», kapittel 4 og 5 i Welfare Ministry. I en ferie gikk noen familier sammen og fikk med sine småbarn til å lage pakker med mat og toalettsaker til de mange hjemløse i byen. Etter noen timers arbeid satte de seg i sine biler, kjørte inn til sentrum og fordelte varene på en halv time. Så dro de til et museum før de gikk ut og spiste middag. På vei tilbake til bilene sa en av dem: «Jeg er glad for at vi gjorde dette. Men er dere klar over at de fleste av dem vi ga mat, er sultne igjen nå?» Jo, det er så mange der ute som trenger trøst, sympati, og hjelp at man kan bli overveldet og nesten fristet til å tenke: Hva hjelper det å foreta seg noe? Det vi gjør, er som en dråpe i havet! Men dette er feil tankegang. For det første: Hvis alle tenkte slik, ville ingen hjelpe noen, og problemet ville være enda større. Men hvis alle som kan hjelpe andre, gjør det, vil ikke problemet være så stort. For det andre: Bibelen sier ikke at menneskelig smerte, lidelse og ondskap skal bli utryddet på denne siden av evigheten. Den lærer det motsatte. Selv Jesus kunne ikke gjøre slutt på all menneskelig lidelse. Han gjorde det han kunne. Vi må gjøre det samme: bringe trøst, sympati og hjelp til dem vi kan.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvordan kan kirken bli et trygt, helsebringende sted for de nedbrutte? 2. Drøft dette sitatet i klassen: «Mange lurer på hvorfor Gud ikke griper inn. Gud lurer på hvorfor så mange av hans folk ikke bryr seg» – Dwight Nelson: Pursuing the Passion of Jesus (Nampa, Idaho, 2005). Er du enig i premissene for utfordringen? Hvis ja: Hva kan vi gjøre for å endre en slik holdning? 3. Se på dette sitatet: «Vennlige ord og enkle beviser på at vi bryr oss om dem, vil spre fristelsens og tvilens skyer som så ofte legger seg over sinnet. Et hjertevarmt uttrykk for kristen medfølelse, gitt i all enkelhet, har makt til å åpne hjertedører slik at Kristi milde ånd kan trenge inn.» – Det kristne hjem, side 13–14 [AH 15; 9T 30]. Hva burde dette si oss om hvilken utrolig kraft til det gode som vennlighet og sympati kan være når vi rekker ut hånden og hjelper de sørgende?

Bibelstudier juli – september 2016

20. august

ISJONSFORTELLING

TALE TIL DRAPSMENN, DEL 1 Phodidas Ndamyumugabe, Rwanda Hittil: Phodias ble fanget av hutuer. De tvang ham til å grave sin egen grav. Imens ble en av drapsmennene interessert i Bibelen hans og stilte spørsmål. Da graven var ferdig, ble den brukt til en annen. Før Phodias skulle grave en ny grav til seg selv, fikk han lov til å tale for dem.

• Rwandas areal er på 26000 km2, litt mindre enn Belgia. Det bor over 11 mill. mennesker i landet, som er et av de tettest befolkede i verden.

ørst takket jeg dem: ”Takk for at dere ba for den døde. Men Bibelen lærer at den eneste sjansen til å bli frelst, er mens man lever, ikke etter døden.” Her siterte jeg Forkynneren 9,5. ”Men jeg vil ikke bønnfalle dere om å la meg leve, for selv om dere dreper meg, kommer det en dag da jeg skal stå opp. Blant dem dere dreper, er mange fra en annen stamme, verken hutu eller tutsi. De er Guds barn. Dere tror dere kjemper en stammekrig, men dere tar feil. Det er en kamp mellom Kristus og Satan. Dere tror dere dreper tutsier, men de tilhører en helt annen stamme, for de har gitt Jesus sitt hjerte og er hans barn.” Så leste jeg 1 Peter 2,9-10 for dem. Mens jeg talte, begynte noen å gråte. Den hellige ånd rørte ved dem. Etter å ha talt i 15–20 minutter sa jeg: ’Nå vil jeg be en siste bønn, og så graver jeg en grav til.’ Da jeg hadde bedt, var det en som ropte: ’Hvis noen dreper ham, vil hans blod komme over dem!’ Andre sa: ’Vi kan ikke drepe ham. La ham gå!’ Da talte lederen: ’Det var jeg som sa at han skulle få en ekstra grusom død. Men nå, nå skal vi ikke drepe ham.’ Guds nåde sparte mitt liv. Det var ikke noe ved meg, bare Guds godhet. Folkemordet varte i ca. 100 dager, og en million mennesker ble drept. Også hele min familie. Jeg så døden i øynene flere ganger. Jeg lovte Gud at hvis jeg overlevde, ville jeg vende tilbake til landsbyen og forkynne for dem som hadde drept min familie. Etter folkemordet ble jeg pastor for en av de store kirkene i Kigali og organiserte 42 møteserier i byen, men jeg måtte holde mitt løfte, så jeg reiste hjem. Jeg talte til dem, og 120 mennesker ble døpt. Noen spør hvordan man kan leve uten bitterhet. Gud er god. Man ber og vet at han hører. Jeg glemte meg selv og mine problemer. Gud tar vare på deg, og du kan bli løsningen for andre mennesker.” I 2000 dro Phodias til Filippinene og studerte. I 2006 fikk han sin PhD. Avhandlingen drøftet grunner til at kristne blir med på folkemord. I dag underviser han ved Adventist University of Central Africa (AUCA) i Kigali. En del av offeret 13. sabbat går til AUCA, der de starter medisinerutdanning. Pengene blir benyttet til bygging av sovesaler og kafeteria. Bibelstudier juli – september 2016

Studium 9

27. august

Jesus viste omsorg for deres behov

Bakgrunnsstoff Mark 5,22–43; 10,46–52; Joh 5,1–9; Sal 139,1–13; Mark 2,1–12; Apg 9,36–42.

Minnevers

Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage (Matt 9,35).

En pensjonert adventist i et afrikansk land ville ikke slutte i arbeidet da hun ble pensjonist. Lokalsamfunnet trengte medisinsk hjelp på grunn av HIV/AIDS. Det mest presserende behovet var at foreldreløse AIDS-ofre ikke fikk nok næring. I 2002 begynte hun og hennes menighet å gi barna i nærmiljøet ett godt måltid seks dager i uken. De startet med 50 barn, og fra 2012 av hjalp de 300 barn om dagen. Det førte til at de startet en barnehage, og nå kommer 45 av disse barna. Andre oppgaver er utdeling av klær fra ADRA, fordele grønnsaker og mais fra en hage som de dyrker og å ta seg av de syke. De startet et kompetanseutviklingsprogram der kvinner underviser hverandre i håndverksferdigheter, slik at de kan tjene til livets opphold. Dette utslaget av Jesu kjærlighet ga støtet til en ny kirke. Det var fem medlemmer da det begynte, og i 2012 var oppmøtet vokst til 160. Gud ga midler til å bygge et barnehjem og en ny kirke i 2012. Et praktisk eksempel på at det å møte behovene i nærmiljøet, er viktig for oss.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 9 / 27. august

Søndag

AVBREKK FOR Å TJENE Jesus står ut av båten ved Kapernaum (se Mark 5). Disiplene har ennå ikke kommet til hektene etter det opprivende møtet med den besatte i Dekapolis. Som vanlig venter en folkemengde på ham. Folk presser seg frem for å komme nær Jesus og få hans oppmerksomhet. Han blir straks bedt om hjelp. Denne gangen er det en synagogeforstander.

Les Mark 5,22–43. Mens Jesus var på vei til synagogeforstanderens hus, ble han

avbrutt. Av hva, og hvordan reagerte han på forstyrrelsen? Hva bør historien si oss om våre egne reaksjoner når vi blir forstyrret i vårt arbeid for andre? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ingen liker å bli forstyrret. Vi har ting å gjøre, steder vi skal besøke, jobber å få unna. Vi setter oss mål og vil oppfylle dem, noen ganger innenfor en fastsatt tidsramme. Forstyrrelser kan komme i veien. Derfor kan vi bli irritert hvis noen kommer og ber om hjelp og det ikke passer. Noen ganger kan man ikke bare slippe det man har i hendene. Men iblant kunne vi vel ha sluppet det vi holdt på med, vi hadde bare ikke lyst. Forstyrrelser er ofte de beste mulighetene til å være til hjelp for andre. De fleste prøver å slippe å bli forstyrret og blir irritert når de blir avsporet. Men når vi ser på Jesus, ser vi at noen av dem han tok seg av, hadde forstyrret ham, og han hjalp dem i kjærlighet. Når vi tenker etter, ser vi at mange av de mulighetene vi får til å ta oss andre, kommer som forstyrrelser. Vi har allerede sett på historien om den barmhjertige samaritan. Hvem vet hvor han skulle da han kom dit? Men han stoppet likevel opp og hjalp mannen. Snakk om forstyrrelse! Når ble du sist avbrutt av en som ba om hjelp? Hvordan reagerte du? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 9 / 27. august

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? Les Mark 10,46–52 og Joh 5,1–9. I begge tilfeller fikk Jesus en forespørsel. Hvorfor skulle han besvare den?

__________________________________________________________________________________________________________________

I begge tilfeller spurte Jesus hva de ville, enda det var innlysende. Jesus må ha visst hva de trengte. Men ved å stille disse spørsmålene, viste Jesus mennene respekt. Han viste at han hørte på dem, og ved å høre, viste han at han brydde seg om det de slet med. Er det ikke ofte slik at folk mest av alt bare vil ha noen å snakke med, en som vil høre på dem? For noen ganger føler man at det hjelper bare å få snakke om det man sliter med. Tenk hvordan det ville føles hvis du kommer til en lege som uten et ord kaster et blikk på deg og skriver ut en resept før du må gå igjen. Du vil nok tvile på om dette mennesket virkelig vet hva som feiler deg. Kanskje ville du si: «Legen verken spurte hvordan jeg hadde det eller lyttet til hjertet eller sjekket blodtrykket eller ...» En av medisinens hovedregler er: Still diagnose før du behandler. Det samme gjelder for helsemisjonsarbeidere, som er opptatt av menneskers ve og vel og å ta seg av deres holistiske behov. Altfor mange kirker tror at de allerede vet, eller de gjetter hva som bør gjøres i lokalsamfunnet. Når vi tar bryet med å snakke med folk om deres behov eller behovene i nærmiljøet, viser det at vi bryr oss, og vi forstår bedre hvordan vi kan gjøre en innsats som vil bli satt pris på. Dessuten får vi nye venner. «Husk at du kan bryte ned den største motstand ved å vise en personlig interesse for de menneskene du møter. Kristus viste personlig interesse for menn og kvinner. Overalt hvor han gikk, var han helsearbeider. Vi skal gjøre godt, slik han gjorde det. Vi har fått beskjed om å gi de sultne mat, kle de nakne og trøste dem som sørger.» – Welfare Ministry, side 162. De fleste av oss har ikke vanskelig for å uttrykke våre meninger. Hvordan kan vi bli bedre til å lytte? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 9 / 27. august

Tirsdag

DYPERE BEHOV Jesus visste mer om folk enn de visste om seg selv. Mange av fortellingene i evangeliene viser at Jesus ikke bare visste hva folk tenkte der og da (se Mark 2,8), han kjente også deres forhistorie (Joh 4,18).

Les Sal 139,1–13. Hva sier Guds ord? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus kjente folks dypere behov. Dette ser vi i historien om den lamme. På overflaten var det tydelig at han trengte fysisk helbredelse, men det var også noe mer. Derfor sa Jesus: «Sønn, dine synder er tilgitt» (Mark 2,5) allerede før han sa at han skulle ta sengen sin og gå.

Les Mark 2,1–12. Hva foregikk under overflaten hos denne mannen? Hvordan kan dette dypere behovet være et problem for alle som vi søker å tjene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus visste at problemet var mer enn fysisk. «Likevel var det ikke så mye helbredelse for kroppen han lengtet etter. Det viktigste for ham var å bli kvitt syndebyrden. Hvis han kunne møte Jesus og få forsikring om tilgivelse og fred med Gud, ville han være tilfreds med å leve eller dø etter Herrens vilje.» Alfa og Omega, bind 4, side 223 [DA 267]. Vi klarer ikke å trenge inn under overflaten på samme måte som Jesus. Men alle vi arbeider for, er skadet av synden. Uansett andre behov, trenger de også nåde, visshet, forsikring om at det finnes en Gud som elsker dem, som døde for dem og som kun ønsker det beste for dem. Tenk på hvor mye forsikringen om frelse og vissheten om at Gud elsker deg, betyr for deg. Hvordan kan du hjelpe andre å oppleve slik trygghet og kjærlighet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 9 / 27. august

DORKAS I JAFFA Les Apg 9,36–42. Hva gjorde Dorkas da hun oppdaget behovene rundt seg? Hva ligger i uttrykket «de troende, og særlig enkene» i Apg 9,41 (New International Version)?

__________________________________________________________________________________________________________________

Dorkas var et handlingens menneske. «I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita» (Apg 9,36). Kan det sies: «I [navnet på byen din] bor det disipler som heter [navn på menigheten]» som gjør «mye godt og [tar] seg av de fattige» (Apg 9,36)? De «troende» er kristne menighetsmedlemmer, «enkene» kan være både medlemmer og ikke-medlemmer. Dorkas later til å ha arbeidet for begge grupper. Ditt «Jaffa» bør være utenfor og i kirken. Konsekvent omsorg for dem i menigheten er også en evangeliseringsstrategi (se Apg 2,42–47). Da kan folk utenfor si: «Se slik kjærlighet og omsorg de har for hverandre!»

Les Joh 13,34.35 og Joh 15,12. Hvilket budskap er felles for alle de tre tekstene, og hvorfor er dette så viktig å følge for oss som kirke? Men hvorfor kan det noen ganger være så vanskelig å følge?

__________________________________________________________________________________________________________________

Når du planlegger å tjene mennesker utenfor kirken, bør du tenke over hvilken stil, eller tilnærming, du vil benytte. Amy Sherman beskriver tre stiler en kirke kan bruke i tjeneste for sitt nærmiljø: (1) Bosetterstilen fokuserer på å møte behovene i nærmiljøet rundt kirken. Kvinnen som var opptatt av HIV/AIDS valgte nærmiljøet som sitt «Jaffa». (2) Gartnerstilen går ut på å utvikle kontakt med nærmiljøer utenfor kirkens nærområde, slik gartnere betrakter sine hager som en forlengelse av hjemmet. Noen ganger går flere kirker sammen om en samfunnstjeneste utenfor sine nærmiljøer. I en by drev flere kirker en helsekostbutikk sammen – en ny kirke ble resultatet. (3) Gjeterstilen går ut på å betjene en bestemt befolkningsgruppe, ikke et avgrenset geografisk nabolag. – Fra Ronald J. Sider o.a.: Churches That Make a Difference: Reaching Your Community with Good News and Good Works (Grand Rapids, Mich., 2002), side 146.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 9 / 27. august

Torsdag

KIRKEN PÅ JOBB «Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes» (Ordsp 16,3).

Når menigheten din har en klar visjon om hvordan den kan tjene nærmiljøet, er det viktig å lage en plan der alle kirkens avdelinger kan jobbe sammen for å realisere visjonen. Du tenker kanskje ikke på deg selv som en «leder» i menigheten, men du kan bidra. Dessuten er det godt om alle kirkens medlemmer forstår prosessen, for dette handler om kirkens misjon i nærmiljøet. Ideelt sett bør en menighets strategiske plan bygge på innspill fra minst tre kilder: (1) prinsipper hentet fra Bibelen og Ellen White, (2) kunnskap om nærmiljøets behov og (3) innspill fra menigheten. Noen menigheter har samlet inn innspill fra medlemmer via idédugnader hvor alle bes om å komme med ideer og drømmer for oppsøk ende virksomhet og for å forbedre menigheten innad.

Les Luk 14,25–35. Hva har dette avsnittet å gjøre med det som trengs av engasjement og planlegging for å oppfylle din menighets misjon?

__________________________________________________________________________________________________________________

Stilt overfor den prosessen som skal til for å oppfylle nærmiljøets behov, tenker du kanskje: Dette tar for mye tid og krefter. Vi vil helst ta snarveier. De to lignelsene advarer mot å ta lett på ansvaret for misjon og disippelskap. Det er viktig å analysere og planlegge oppgaven. Det gjelder å være gode forvaltere. Smaken av salt i Luk 14,34 står for hengivenhet. Uten dette er det verken nytte eller mening i tjenesten og disippelskapet. Vi må være overgitt til Herren. Da vil inderlig og trofast hengivenhet til tjenesten følge etter. Hvordan kan du gjøre mer for din menighet når det gjelder organisering og planlegging av arbeidet med å nå nærmiljøet? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 9 / 27. august

TIL ETTERTANKE Les 5 Mos 15,11; Job 29,11–17; Ordsp 14,31; 19,17; Apg 3,6; Jak 1,27–2,5; «Pioneering in Australia», side 327–338 i Welfare Ministry. Som Jesus henvendte også Paulus seg til folks faktiske behov. Vi ser dette f.eks. i historien om hans tale på Areopagos i Aten. I Apg 17,23 leser vi at Paulus var opprørt over all avgudsdyrkelsen i byen og holdt samtaler med den lokale intelligentsiaen og andre på torget som ville snakke med ham. Han ble klar over deres behov og problemer. Han oppdaget at de hadde et ukjent-Gud-hull i livet og at de trengte å kjenne den sanne Gud og slutte å tilbe nytteløse avguder. Han ga seg til å tale i synagogen, der det var både jøder og «dem som dyrket Gud» (Apg 17,17). Med andre ord benyttet han seg av den muligheten han hadde og fikk forkynt evangeliet. Paulus snakket med folk der de var, utenfor synagogen og på gaten. Folk flest trodde på en slags guddom, for de hadde bygget et alter til «en ukjent Gud» (Apg 17,23). Ut fra dette premisset forsøkte Paulus å peke på den Gud «som dere tilber uten å kjenne» (Apg 17,23). Litt etter siterte han en av deres egne diktere, som hadde skrevet noe som var sant: «For vi er også hans slekt» (Apg 17,28). Han startet der folk var og ville lede dem bort fra avgudene til den levende Gud og Jesus, som var oppreist fra de døde. Kort sagt: Paulus så på behovene til dem som han ønsket å nå, og så forsøkte han å avhjelpe disse behovene.

Spørsmål til drøftelse

1. «Han som viste menneskene hvordan de skulle finne fred og lykke, var likeså opptatt av deres fysiske som av deres åndelige behov.» – Alfa og Omega, bind 4, side 315 [DA 365]. Hva sier dette om hvorfor vi bør avhjelpe andres behov? 2. Hvorfor må vi ikke glemme hva det endelige målet for oppsøkende arbeid er? Hva er det? Begrunn svaret. 3. Hvordan kan vi lære å ikke betrakte forstyrrelser som irritasjonsmomenter, men som gudgitte muligheter til tjeneste? Hvordan passer Gal 2,20 inn her?

Bibelstudier juli – september 2016

27. august

ISJONSFORTELLING

TILGI DET UTILGIVELIGE, DEL 1 Rwanda

astor Isaac Ndwaniye har mer grunn enn folk flest til å glede seg til Jesu gjenkomst. Han mistet hele familien, kone og ni barn, far og mor, tre søstre, en bror og en svoger i folkemordet. Han står for tilgivelse og forkynner Jesu gjenkomst fordi han er utålmodig etter å se igjen sin familie. Her forteller han om folkemordet og etterdønningene. ”Rwandaene hadde levd fredelig sammen, men i 1994 kom naboene og drepte oss. Da skjønte jeg at djevelen er en realitet. Jeg var sjef for forlagsarbeidet. På adventistenes eiendom i Kubuye lå distriktskontoret, en kirke, skole, arbeiderboliger og Mugonero Hospital. 6. april 1994 var jeg på møter på unionskontoret i Kigali. Den kvelden begynte folkemordet. Dagen etter ringte de fra sykehuset og sa at Paul, gutten vår på 14, var drept, og min kone og barna hadde søkt tilflukt i kirken. Mange pastorer og medlemmer hadde samlet seg der fordi de trodde det var trygt. Sabbaten 16. april kom morderne. Distriktsformannen og sønnen hans, som var sjef for sykehuset, hadde hentet dem. Hvordan var det mulig? Min far hadde arbeidet sammen med denne mannen da jeg var barn og ante ikke hva som bodde i ham. Pastorene, som var i kirken sammen med min kone og mine barn, skrev til distriktsformannen: ”Vi vet at de vil drepe oss. Vær så snill, skaff en båt så vi kan krysse vannet til Kongo.” Svaret de fikk, var at ikke engang Gud kunne redde dem nå. Folk kom allesteds fra for å drepe dem. Ikke alle var adventister, men noen av morderne var det. De kom med granater, macheter og kniver. En pastor holdt andakt i kirken. Først skjøt de ham, så begynte de å drepe resten. Min kone og barna mine løp til formannens hus etter hjelp, men han viste dem bort. Andre løp til sykehuset, men ble hugget ned med machete. Myrderiene fortsatte i dagevis. Jeg henter kraft fra å vite at min familie og de andre i kirken tilbrakte sine siste dager i bibelstudium. De ba til Gud, og ba hverandre om tilgivelses. En dag får jeg se dem igjen. Derfor lever jeg for Gud. Jeg og andre som skulle drepes, ble reddet av opprørssoldater og ført til en flyktningleir i nord. En fredag jeg var ute og gikk, så jeg en forlatt katolsk kirke. Jeg spurte om vi kunne be og holde møter der. Det var i orden. Jeg var den eneste pastoren i leiren og hadde ikke tid til å tenke på det sørgelige. Når man er opptatt av det som er rett, glemmer man det onde som har skjedd en. Det var da Gud ga meg kraft. Fortsetter.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 10

3. september

Jesus vant deres tillit

Bakgrunnsstoff 1 Mos 15,6; 4 Mos 14,11; 1 Kor 3,1–9; Dan 6,1–3; Neh 2,1–9; 5 Mos 4,1–9; Apg 2,42–47.

Minnevers

Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine (Luk 5,15).

I flere år har en adventistkirke gitt en lokal offentlig grunnskole frokost fem dager i uken. Selv om landet var veldig sekulært, hadde det vedtatt en lov som gir nok penger til at alle offentlige skoler kan ha en kapellan, og skolen og nærmiljøet ville at adventistkirken skulle skaffe en (det er sjelden at bare én menighet blir bedt om å gjøre det). Kapellanens rolle er å ha tilsyn med de fysiske, emosjonelle og åndelige behovene hos elevene og skolesamfunnet generelt. Mulighetene er store. «Jeg liker det forholdet vi har til kirken», hadde skolens rektor sagt til pastoren, som var på besøk på skolen. «Jeg skulle bare ønske at andre kirker kunne engasjere seg slik dere gjør.» Da presten gikk, takket skolens samfunnskontakt ham for det kirken gjorde og spurte om hun kunne få være til stede en sabbat. Denne uken skal vi se på hva det vil si å vinne tillit hos dem som vi vil hjelpe og vinne for Kristus.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 10 / 3. september

Søndag

Å SKAPE TILLIT Etter å ha ønsket deres beste og vist sympati samt tatt seg av deres behov, vant Jesus deres tillit. Tillit (engelsk confidence) på latin er sammensatt av ordene con, som betyr «med», og fides betyr «tro». Altså tiltro. Gjennom hele Bibelen er det brukt flere ord for ordet tro. På hebraisk er den viktigste roten for «tro» amn, som vi får ordet amen fra. Hovedtanken er trofasthet, stabilitet og pålitelighet. Det formidler tanken om noe solid, fast, noe man kan stole på og tro på. Det blir ofte oversatt med «tro», en frelsende tro på Gud, og i en annen form betyr det «sannhet». I forbindelse med Kristi eksempel på å vinne folks tillit, er betydningen at han vakte den slags tillit som kommer av å se et urokkelig og sterkt engasjement, som i Jesu tilfelle kom av at han vandret sammen med, sympatiserte med og tjente folket.

Les disse tekstene, som alle har et ord der roten er amn (1 Mos 15,6; 4 Mos 14,11;

Jes 7,9; Hab 2,4). Hvordan brukes det i teksten, og hvordan formidler det tanken om fortrolighet og tillit? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I NT er pistis grunnformen av det ordet som brukes til å formidle det hebraiske amn (tro). Det greske ordet innebærer tro, tillit, absolutt visshet, pålitelighet og trygghet. Brukt om Kristus viser det at han vakte absolutt visshet, trygghet, tillit og tro som svar på sin sympati og tjeneste. Man bør merke seg at når dette tillitsbegrepet knyttes til mennesker i Skriften – som i selvtillit eller tillit til en person – kan det ofte ha en negativ biklang (se Mi 7,5 og Sal 118,9). Det er positivt når denne tilliten tilskrives Gud. Derfor skal man være forsiktig. Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å etterleve hans eksempel på medfølelse og nærvær i menneskers liv. Men når dem vi tjener, viser oss tillit, må vi vise dem til Jesus og det han har gjort for dem. Hva ville du svare hvis noen spurte deg: «Hvordan ser sann tro på Gud ut?» Hvorfor? Snakk med gruppen om dette på sabbaten.

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 10 / 3. september

EN NØYE GJENNOMTENKT BALANSE Syvendedags Adventistkirkens arbeid i et afrikansk land vokser raskt. Hva er hemmeligheten? Kirkens ledere har sagt at det er en klar sammenheng mellom denne veksten og uselvisk og betingelsesløs tjeneste blant kirkens medlemmer for folk i lokalsamfunn over hele landet. Landets president ble klar over den utbredte tilliten til kirken. Han deltok på en stor samling for adventistenes miljøarbeid og takket medlemmene for innsatsen. Men som kristne må vi finne en balanse. Som Jesus må vi vinne folks tillit. Men deres tillit til oss må rettes mot Jesus. Vi er bare kanaler. De ser noe av Kristus i oss – det være seg uselviskhet, kjærlighet, omsorg, selvfornektelse til beste for andre – og de tiltrekkes av oss. Men hvis de ser riktig nøye etter, vil de kanskje ikke like alt det de ser, for vi er også syndere. Derfor må vi alltid vise dem til Jesus. Det er bare ham de kan stole helt og fullt på. Resten av oss vil før eller senere skuffe dem.

Les 1 Kor 3,1–9; 5,1. Hva er det Paulus kjemper med i kirken? Hva slags vitnesbyrd ville det bli hvis disse menneskene fikk med andre til sin kirke og de besøkende så det som Paulus snakket om?

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi behøver ikke å være fullkomne eller ha en perfekt menighet før vi kan prøve å fylle andres behov. Men vi må prøve å være mennesker som andre kan ha en viss tillit til. Og det kan vi bare gjøre i den grad vi viser omsorg for andre, slik Jesus gjorde. Ja, mange interne krangler ville fort bli borte hvis medlemmene kun var opptatt av å fylle behovene i nærmiljøet og vise dem Kristi kjærlighet. Hvis noen begynte å gå regelmessig i kirken: Hva ville de se, og hva slags vitnesbyrd ville det være? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 10 / 3. september

Tirsdag

SOSIAL KAPITAL «Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull» (Ordsp 22,1). Hvilken betydning har dette for vårt vitnesbyrd og oppsøkende arbeid i nærmiljøet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hva er «sosial kapital»? Når du setter penger i banken, vokser verdien. Sosial kapital består av positive, produktive relasjoner og er like verdifull som penger i banken. Når dere pleier kontakt med lokale ledere, spør dem hva nærmiljøet trenger, søker deres råd om å fylle disse behovene og så følger opp med handling, skaper dere et forhold til dem. Dette er sosial kapital. Enhver positiv erfaring med dem er som en investering i forholdet. Menighetens sosiale kapital fortsetter å vokse, og den vokser i verdi i deres øyne. Menighetshåndboken sier at syvendedags-adventistene «bør bli kjent som fremragende borgere ... som arbeider for det felles beste.» «Så vidt det er mulig og i overensstemmelse med vår tro bør vi støtte tiltak for sosial orden og fremgang med vår tjeneste og våre midler», «og innta en kompromissløs holdning til rett og rettferdighet i samfunnets anliggender.» – Church Manual, side 137, 138. Ved siden av Jesu virke gir Skriften også andre eksempler på hva som kan skje når Guds folk har fått «sosial kapital». Les tekstene nedenfor. Beskriv de positive relasjonene som disse bibelske personene opplevde med «utenforstående» og hva som skjedde som et resultat: Apg 7,9.10; 1 Mos 41,38–45 Dan 2,46–49; 6,1–3

___________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________

Vi får kanskje ikke like dramatiske opplevelser som det vi ser her. Men det er ikke det viktigste. Disse mennene viste en karakterstyrke som imponerte deres omgivelser. I Patriarchs and Prophets (side 217, 218, 221) og Prophets and Kings (side 628) skriver Ellen White at det var disse egenskapene hos disse gudfryktige mennene som vant hedningenes tillit og gunst: mildhet, trofasthet, visdom, sunn dømmekraft, evner, verdighet og urokkelig redelighet.

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 10 / 3. september

BETYDNINGEN AV SOSIAL KAPITAL Kirker er frivillige grupper med begrensede midler. Sosial kapital er en ressurs som øker sjansen for at din menighet kan nå mål som den ellers ikke kunne nå. Den gamle tradisjonen i noen land der bønder hjelper andre bønder med å få inn høyet, er et eksempel på sosial kapital. Vi må jo se hver situasjon an, men når det lar seg gjøre, kan vi samarbeide med andre om å nå våre mål.

Les Neh 2,1–9. Hva ble resultatet av den tilliten som kong Artaxerxes viste Nehemja?

__________________________________________________________________________________________________________________

«De tingene han [Nehemja] trengte, skaffet han seg hos dem som hadde noe å yte. Herren vil også i dag påvirke mennesker som han har gitt midler, til å støtte hans sak. De som arbeider for ham, skal benytte seg av den hjelpen han tilskynder andre til å yte. ... Giverne tror kanskje ikke selv på Kristus og har kanskje ikke noe kjennskap til hans Ord, men derfor skal man ikke avslå deres gaver.» – Alfa og Omega, bind 3, side 339 [PK 634]. Det er fascinerende at Gud rørte ved hedningenes hjerte for å fremme sitt verk. Dette er en viktig lekse for oss. Hvis det kan fremme Kristi sak, bør vi være villige til å samarbeide med andre så langt som mulig, også med dem som ikke deler vår tro. Vi må være forsiktig med å inngå allianser med andre, men med bønn og omhu kan vi samarbeide med andre som kan hjelpe til med det vi ønsker å gjøre til beste for samfunnet som helhet. Myndigheter og private bedrifter eller enkeltpersoner liker ofte vårt humanitære arbeid og ønsker å gi sin støtte. Det bør ikke gå automatikk verken i avvisning eller aksept av slik støtte. Man bør se på hvert enkelt tilfelle for seg, med bønn, innspill og råd før man tar en avgjørelse. Hvordan kan dere skape sosial kapital i nærmiljøet som senere kan gi positive fordeler, ikke for dere, men for andre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 10 / 3. september

Torsdag

GODVILJE HOS ALLE MENNESKER Som et folk har vi mottatt mye lys fra Herren. Ikke bare teologi, som f.eks. forståelse av korset, helligdommen, de dødes tilstand, sabbaten og den store konflikten. Når det gjelder helse og legedom, har vi mye vi kan tilby våre omgivelser. Ja, helsebudskapet kan være et viktig kontaktpunkt for å nå ut til nærmiljøet. Selv de som ikke er interessert i vår tro, vil gjerne ha god helse. For en mulighet til å dele det vi har mottatt! Som vi allerede har sett, sa Jesus: «Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer» (Luk 12,48). Og vi har fått mye.

Les 5 Mos 4,1–9. Hva sa Herren til sitt folk den gang, og hva har prinsippet her å si oss, som at Herren sa at de måtte adlyde alt det han har befalt dem?

__________________________________________________________________________________________________________________

For noen år siden tok en menighet opp dette spørsmålet: Ville nærmiljøet vårt savne oss hvis menigheten forsvant over natten? Svaret var enkelt. Nei, de ville ikke bli savnet. Lokalsamfunnet hadde ingen tillit til dem. De var ikke fornøyd med svaret og bestemte seg for å slutte å bygge murer og heller bygge broer. De ville ikke inngå kompromisser om det de visste var sant, men de arbeidet i partnerskap med organisasjoner som allerede gjør Guds gjerning. De samarbeidet fast med disse organisasjonene, ikke bare om engangsprosjekter, men drev et kontinuerlig program som var av stor nytte for lokalsamfunnet. Og holdningen til kirken ble snart en annen. Les Apg 2,42–47. Hvilken sammenheng var det mellom det at de «var godt likt av hele folket» (Apg 2,47) og menighetsvekst? Sammenlign de verdiene som er nevnt i dette avsnittet med kirkens verdier. ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 10 / 3. september

TIL ETTERTANKE Les Mark 5,18–20; Luk 8,38.39; Apg 5,12–16. Les «Et eksempel for oss» i Helse og livsglede, side 13–20 [MH 17–28]; «Jesus og barna» i Alfa og Omega, bind 5, side 68–73 [DA 511–517]; Livet sammen med Gud for 26. august [ML 242]; «The Grace of Courtesy», side 236–240 i Selected Messages, 3. bok (spesielt side 238, 239). Det finnes sikkert mange måter du og menigheten din kan samarbeide med andre menigheter og organisasjoner for å skape et bedre samfunn. Det er viktig at den lokale menigheten kjenner nærmiljøets behov, og så arbeider i harmoni med andre for å møte disse behovene i den grad det er mulig. Finnes det noen bedre måte å skape tillit hos nærmiljøet og andre kirker? Når det er skapt gjensidig tillit mellom kirken og dens lokalsamfunn, er grunnlaget lagt for at de kan følge Jesus, for «så vil det ikke, ja, det kan ikke være uten frukt.» – Helse og livsglede, side 105 [MH 144]. Gud alene vet hvor mange som har blitt eller vil bli vunnet ved at man ganske enkelt har rakt ut hånden og prøvd å gjøre godt mot mennesker som er i nød.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvordan forener vi tanken om å knytte gode bånd og få et godt navn i lokalsamfunnet med Jesu advarsel i Matt 10,22: «Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst»? Hvordan kan vi løse det som later til å være en stor uoverensstemmelse? 2. Snakk sammen i klassen om svaret på spørsmålet: Hvordan ser sann tro ut? Altså: Hvordan vil de som har en frelsende tro, skille seg ut fra andre mennesker? 3. Spørsmålet om gaver fra dem som ikke tilhører vår menighet, krever stor omtanke. I onsdagens avsnitt så vi at Ellen G. White taler positivt om å ta imot gaver fra dem som ikke engang tror på Jesus. Men i Helse og livsglede, side 259 [MH 340] talte hun strengt mot kirker som tok imot penger fra dem som driver med alkoholomsetning (også medlemmer). Hun sa at pengene fra disse menneskene «er merket av blod. Det hviler en forbannelse over dem.» Hvordan kan vi skille rett fra galt når det gjelder hvem vi skal ta imot gaver fra eller samarbeide med rent generelt, også for en god sak?

Bibelstudier juli – september 2016

ISJONSFORTELLING

3. september

TILGI DET UTILGIVELIGE, DEL 2 Rwanda Pastor Isaac kom til en flyktningleir i Nord-Rwanda etter å ha mistet hele familien i folkemordet. Der startet han en adventistmenighet.

i organiserte en kirkekomité og møttes hver sabbat. I tillegg til adventistene kom mange andre på møtene. Da vi forlot flyktningleiren fire måneder senere, var 300 mennesker klare til dåp. Etter folkemordet dro jeg tilbake til Kigali. Ingen adventistkirke var i drift, så jeg oppsøkte folk og ba dem komme tilbake. Etter hvert kom de, og jeg ble bedt om å være formann i to år. Fem år senere fikk jeg min største utfordring noen sinne: Ville jeg være formann i distriktet hvor min familie var blitt drept? Jeg ba, og så reiste jeg. Det var første gang jeg skulle møte dem som drepte mine kjære. Jeg dro alene og visste ikke hva jeg skulle si, så jeg ba Gud om kraft og ord å tale. En dag etter at jeg kom tilbake, var det som om Gud talte til meg: "Samle alle til et møte." Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ha sviktet som formann. Jeg måtte gjøre det, jeg kunne ikke svikte. Hvis jeg ikke snakket med dem til å begynne med, ville de alltid føle seg truet av mitt nærvær. Jeg ville vise dem hva vi hadde felles. Så jeg annonserte et stort distriktsmøte den første sabbaten jeg var tilbake, og før talen åpnet jeg mitt hjerte for dem: ”Unionen vil jeg skal forkynne evangeliet her og lede distriktet. Jeg vil ikke at noen skal fortelle meg hvem som drepte mine kjære. Jeg vil ikke engang at du skal fortelle meg at du er min venn. Min venn er den som elsker Gud og hans verk. La oss arbeide sammen i denne ånd.” En journalist spurte meg hva jeg mente om hevn. Jeg slo opp til Hebr 10:30-31: ”Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!” "Det er skremmende når Gud kommer etter deg”, sa jeg. Journalisten ble forbløffet. Han trodde jeg ville ha hevn, men jeg hadde svaret i Bibelen. Favorittverset mitt er Joh 3,16. Hvis ikke Gud hadde elsket alle, ville jeg ha oppsøkt morderne og drept dem! Men Gud gir dem tid til å vende om. Når folk sier stygge ting om drapsmennene, minner jeg dem om at vi har en tålmodig Gud. Han er tålmodig med alle. Han vil ikke at noen skal gå fortapt. Det er det eneste som kan hjelpe oss gjennom slike opplevelser. Når noen kommer til Gud og ber om tilgivelse, tilgir han dem. Det finnes ingen synd som Gud ikke kan tilgi. Døden skremmer ikke Gud. Han har en løsning, også i dag.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 11

10. september

Jesus sa: «Følg meg»

Bakgrunnsstoff Joh 10,1–5.16; Luk 9,2; Åp 14,6.7; Luk 19,1–10; Apg 26,11–27; Åp 3,20.

Minnevers

Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme (Joh 10,5).

I 362 e.Kr. startet den romerske keiseren Julian en kampanje for å gjenopplive hedenskapet. Kristendommen var i ferd med å overta Romerriket, og han og de hedenske lederne var urolige. Julians råd til en fremtredende hedensk prest avslører hans bekymring og gir oss en anelse om hvorfor kristendommen vokste så fort: «Jeg tror at de ugudelige galileerne [kristne] la merke til at de fattige ble ignorert og forsømt av [de hedenske] prestene. Derfor viet de seg til godgjørenhet. ... [De] hjelper ikke bare sine egne fattige, men også våre, alle kan se at våre folk ikke får noen hjelp av oss.» – Sitert i Rodney Stark: Cities of God (San Francisco, 2006), side 31. Romerne hadde regnet med at kristendommen skulle bli borte da deres leder, Jesus Kristus, døde. I stedet sluttet et stort antall romerske borgere opp om Jesus. Hvordan skulle man forklare dette «problemet»? Jesu etterfølgere viste hans kjærlighet ved å tilfredsstille de grunnleggende behovene hos andre. Det var dette Jesus gjorde da han var her, og det er også slik hans etterfølgere også skal leve. Da er det ikke rart at så mange fulgte Jesus da de fikk kallet.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 11 / 10. september

Søndag

DE KJENNER HANS RØST Les Joh 10,1–5.16. Hvordan viser disse tekstene betydningen av at vi, som Jesu re-

presentanter, danner positive og kjærlige relasjoner med mennesker i vårt nærmiljø og søker å lede dem til Jesus? Hvordan kan vi hjelpe dem å høre hans stemme? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

En venns hvisking kan lettere dra mennesker til Jesus enn ropet fra en fremmed. Når vi får venner som kan stole på oss, kan den gode hyrde (Joh 10,11.14) arbeide gjennom oss slik at disse menneskene hører, kjenner, og følger hans røst. Vi må kjenne Jesu stemme selv før vi kan hjelpe andre å lære den å kjenne. Vi trenger guddommelig dømmekraft for å skille mellom Satans listige stemme og Jesu stemme. Ja, vi må ikke glemme at det utkjempes en stor kamp og at vi har en fiende som arbeider intenst for at folk ikke skal få et frelsesforhold til Jesus. Likevel kan vi være gode kanaler som hjelper folk å kjenne Jesu stemme. Han taler gjennom naturen (på tross av syndens herjinger), omstendigheter under forsynets påvirkning, Den hellige ånds innflytelse, gudfryktige mennesker og sitt Ord (se Veien til Kristus fra side 99 [SC 85–91]). Etter som vi lærer å kjenne og adlyde denne stemmen, kan vi også veilede andre. Vi ønsker ikke å være blinde veiledere for blinde (se Matt 15,14). Hvorfor er Jesu tiltrekningskraft så stor? Fordi hans eksempel på uselvisk giverglede er vanskelig å motstå. Når vi (hans kropp) legger egoismen til side og ikler oss en tjeners skikkelse så han får leve sitt liv gjennom oss, blir andre tiltrukket av Kristi kall i oss. Som den gode hyrdes representanter må vi gjenspeile hans egenskaper når vi ber folk om å følge ham. Ekthet i ord og handlinger som avspeiler Jesu selvoppofrende kjærlighet, åpner ørene hos dem vi tjener og bryter ned barrierer mellom samfunnet og kirken. Hvordan kan du hjelpe andre å høre hyrdens stemme? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 11 / 10. september

VI SKAL LETE Les Luk 19,10; Mark 1,17; Luk 9,2 og Åp 14,6.7. Finn et hovedpunkt som alle disse tekstene har felles. Altså: Hva sier de at vi skal gjøre?

__________________________________________________________________________________________________________________

I mange år hadde en menighet bedt: «Herre, før folk i nærmiljøet til vår kirke og til deg» – som om kirken vår er en gigantisk magnet som magisk tiltrekker seg mennesker. Ja, noen ganger vandrer folk inn i våre kirker i sin søken etter Gud, helt uten noen innsats fra vår side. Men hva skal menigheten gjøre når årene går og ingen fra nærmiljøet kommer gjennom dørene? Hvis dere bare fokuserer på å be om at folk må komme, følger dere ikke Jesu metode for sjelevinning. Han var sammen med andre mennesker i hverdag og fest og oppsøkte dem han kunne frelse. «Vi skal ikke vente til menneskene kommer til oss. Vi må gå til dem der hvor de er. ... Det finnes skarer av mennesker som aldri vil bli nådd av evangeliet med mindre det bæres til dem individuelt og personlig.» – Ord som lever (2006), side 162 [COL 229]. Ulike metaforer illustrerer dette med å lete: 1. Gjeteren forlater 99 sauer som er i kveet for å lete etter den som har gått seg bort (se Matt 18,10–14). Jesus forteller denne historien i forbindelse med formaningen om å ta vare på og beskytte «de små» mot synd. De «små» kan være bokstavelige barn eller umodne kristne. Hvis de går tilbake til verden, skal vi i likhet med Jesus lete etter dem og kjærlig føre dem tilbake til ham. Poenget her (og i tekstene ovenfor) er at vi skal være proaktive og lete etter de fortapte. Vi må gjøre en innsats for å nå ut til dem. Iblant hender det at noen kommer og sier: «Fortell meg om Gud, om frelsen, om sannheten.» Men det er vel ikke vanlig? 2. Kristi metode for å nå de fortapte «vil ... ikke, ja, det kan ikke være uten frukt» – Helse og livsglede, side 105 [MH 144]. Men fokuserer vi bare på «lavthengende frukt» – folk som allerede deler vårt livssyn, f.eks. fra andre kirkesamfunn? Hva gjør vi for å nå frukt som er vanskelig å nå – sekulære mennesker, ateister, muslimer, jøder, hinduer, buddhister osv? Historisk sett har mennesker med et kristelig grunnsyn funnet adventismen relevant, men vi må bli mye flinkere til å fortelle om Jesus til trosgrupper med andre verdensbilder.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 11 / 10. september

Tirsdag

BROEN Noen ganger driver en kirke samfunnsnyttig arbeid innen helse, familie, personlig økonomi, konflikthåndtering osv. Man spør seg selv: Hva er broen som kan føre dem til «følg meg-stadiet»? Vi bør heller spørre: Hvem er broen? Svar: Du! «Det sterkeste argument til forsvar for evangeliet er en kjærlig og elskverdig kristen.» – Helse og livsglede, side 357–358 [MH 470]. Menigheter som klarer å holde på nysgjerrige besøkende fra opplegg til opplegg, er velsignet med medlemmer som virkelig elsker Gud og er opptatt av å bevare vennskap. Menighetsmedlemmer som er likeglade i sin omgang med besøkende, eller til og med apatiske overfor dem, kan ha en meget negativ innflytelse på menighetens utadvendte arbeid. «Nå fører ikke Herren mange sjeler inn i sannheten. Det skyldes de av kirkens medlemmer som er uomvendte og de som en gang vendte om, men som har falt fra. Hvilken innflytelse ville disse uomvendte medlemmene ha på nyomvendte? Ville de ikke gjøre det gudgitte budskapet som hans folk skal formidle til intet?» – Testimonies for the Church, bind 6, side 371.

Les Luk 19,1–10. Hvorfor måtte Sakkeus klatre opp i et tre for å få et glimt av Jesus? Hvilke åndelige poenger inneholder denne historien?

__________________________________________________________________________________________________________________

Tenk hva som kunne ha skjedd hvis de som blokkerte veien til Jesus i Jeriko, hadde lagt merke til Sakkeus’ interesse for å komme Jesus nær og hadde ført denne «synderen» frem for Frelseren. De av oss som er en del av «folkemengden» som omgir Jesus, må være så «smittet» av hans kjærlighet til syndige mennesker at vi blir «smittsomme» kristne. Hvis vi er oss bevisst Guds kjærlighet og nåde til syndere som oss, vil vi oppsøke de utenfor folkemengden som er kortvokste i åndelig forstand og føre dem til Kristus. Hvordan oppfører du deg overfor de nye i menigheten? Forsøker du bevisst å få dem i tale? Eller overser du dem og tenker at andre kan ta seg av dem? Hva sier svaret om deg og hva som kanskje må gjøres om på?

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 11 / 10. september

INNBYDELSEN Jesus og disiplene helbredet mennesker og fikk dem til å tenke på evige spørsmål (se Helse og livsglede, side 15–16 [MH 20]). Mark Finley minner om at å ikke presentere Gud for mennesker er åndelig feilbehandling. Jesu evangelisering gikk ut på å ta kontakt med mennesker der behovet var størst. Dette er helsemisjonsarbeid. Det var ikke nok for Kristus bare å helbrede dem fysisk og ikke gjøre noe mer. Målet er evig liv i Jesus. Helsemisjonsarbeidet behøver ikke å starte med at man ber dem som vi kjenner om å følge Jesus, men det bør komme dit til slutt. Vår kjærlighet til mennesker må gi oss en lengsel etter å tilby dem alt det Jesus tilbyr. Men du sier kanskje: «Jeg følger den første delen av Jesu metode, men ikke følg meg-delen. Det er ikke min nådegave.» Hvis du praktiserer den første delen, kan du komme til å overraske deg selv ved automatisk å formidle Jesus, så naturlig, så mye enklere, fordi du har beredt «grunnen» i deres hjerter. Når du blir bedre kjent med de menneskene du hjelper, bør du være på utkikk etter anledninger til å snakke om tro og hva Herren betyr for deg. Let etter muligheter til å ta opp åndelige emner. Spør dine nye venner om familien deres, om jobben og deres tro. Dette åpner veien for å gi ditt vitnesbyrd. Ditt personlige vitnesbyrd kan være den mest effektive måten å vitne på, og det kan også være det som er minst truende. Du driver ikke åpenlys forkynnelse, du bare forteller en historie, og vi bør ha vår egen historie om hva Jesus har gjort i vårt liv.

Les Apg 26,11–27. Apostelen Paulus forteller sitt personlige vitnesbyrd for kong Agrippa. Hva kan dette lære oss om hvordan vi bør vitne om Jesus for andre?

__________________________________________________________________________________________________________________

Legg merke til de ulike stadiene. Paulus fortalte om hvordan han var før han traff Herren. Så fortalte han om sin omvendelse. Og deretter fortalte han om hva Gud hadde gjort i hans liv siden den gang. Så kom han med en appell. Vår historie er neppe like dramatisk som den Paulus fortalte. Men hva har du opplevd med Jesus, og hvordan kan du fortelle det for andre når tiden er inne?

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 11 / 10. september

Torsdag

LET OG DU SKAL FINNE Les Åp 3,20; Matt 7,7.8 og Joh 1,12. Hvordan er disse tre skriftstedene beslektet, og hva sier de oss om hva det vil si å søke og finne Herren?

__________________________________________________________________________________________________________________

Samlet viser disse tekstene at folk må spørre og søke og være åpne for å ta imot Jesus. Men i Åp 3,20 står Jesus utenfor døren og banker for at en person skal åpne døren og slippe ham inn. Det er ingen selvmotsigelse her. Ved Den hellige ånds kraft arbeider Herren med menneskehjertet og drar det til seg, også når folk ikke er klar over at det er dette som skjer. De er ofte på utkikk etter noe som selve livet ikke tilbyr dem. Det er et privilegium å være der og få vise dem riktig retning og hjelpe dem til større forståelse av akkurat hva det er at de leter etter. Ja, gjennom deg kan Jesus banke på «døren» til folk i nærmiljøet, og alle som «åpner døren» og tar imot ham, får de velsignelsene som kommer med ham (Åp 3,20; Joh 1,12). Han ber også sine etterfølgere å be, lete og banke på hans dør og motta hans rikes gode gaver (Matt 7,7.8.11). Når Den hellige ånd overbeviser deg om at noen er klar til å «åpne døren» for Kristus, bør du spørre: «Vil du be sammen med meg så du kan ta imot Jesus Kristus og tilhøre hans familie?» Dette er et eksempel på en bønn som han eller hun kan be: «Kjære Jesus, jeg vet at jeg er en synder og trenger din tilgivelse. Jeg tror at du døde for mine synder. Jeg ønsker å vende meg bort fra mine synder. Nå ber jeg deg om å komme inn i mitt liv. Jeg ønsker å sette min lit til deg og følge deg som min Herre og frelser. I Jesu navn, amen.» Vi trenger åndelig dømmekraft så vi kan vite når tiden er inne til å komme med en innbydelse. Det er alltid en fare for at vi kan bli overivrige, men det også en fare, og den kan være større, for at vi ikke er ivrige nok. Noen ganger trenger folk et fast og kjærlig dytt for å ta et valg for Herren. Hvem vet hvem som kanskje står og vakler mellom de to: evig liv i Kristus eller evig fortapelse? Vi har et stort og hellig ansvar.

Bibelstudier juli – september 2016

Fredag

Studium 11 / 10. september

TIL ETTERTANKE Les Sal 77,20; Hos 11,4; 2 Kor 5,11–21. Les «Undervisning og helbredelse» i Helse og livsglede, side 101–119 [MH 139–160]; «Hjelp i hverdagen», samme, side 357–368 [MH 469–482]; «Gud søker etter oss» i Ord som lever (2006), side 125–136 [COL 185–197] og «Herren står for døren» fra side 160 [COL 228–237]. Det var en ung mann som elsket Herren og ville fortelle andre om Jesus. Han var talefør, karismatisk og et mektig vitne. Folk elsket å høre ham tale. Likevel var det et problem: Han var alltid redd for å be folk om å ta en beslutning for Jesus. Dette overrasket andre menighetsmedlemmer, for på alle andre måter virket han så modig i tjenesten for Herren, så villig til å snakke åpent om sin tro. Da han til slutt ble spurt om det, sa han det vi så i onsdagens avsnitt, at dette ikke var hans gave. Han likte å så, han ville overlate til andre å høste. Men etter en stund innrømte han at det han fryktet mer enn noe annet, var å bli avvist. Han følte alltid at han ikke strakk til som et vitne for Herren (det er bra), og derfor var han redd for at folk ikke ville ta en beslutning om å følge Jesus etter at han hadde spurt dem. Andre i menigheten forklarte ham at vi ikke vitner om oss selv, men om Jesus. Vi vil alltid være ufullkomne vitner. Selv om vi kan vise dem Jesus, skal vi ikke leke at vi er Den hellige ånd. Det er bare han som kan gi overbevisning og omvendelse. Men vi skal være Kristi kjærlighets menneskelige kanaler til andre.

Spørsmål til drøftelse

1. Hva ville du si til noen som sa at han eller hun var redd for å be andre om å ta et standpunkt for Jesus? 2. Joh 1,9 lyder: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» Hvordan kan dette verset hjelpe oss å forstå at Herren ønsker å nå ethvert menneske med frelsen? 3. Hvor vennlig er din menighet mot besøkende? Hvordan kan dere behandle fremmede bedre? 4. Når var siste gang noen oppsøkte kirken uoppfordret? Hvordan reagerte menigheten? 5. Snakk sammen i gruppen om deres egen omvendelse. Hvordan har dere brukt dem, eller hvordan kan dere bruke dem til å vitne for andre?

Bibelstudier juli – september 2016

ISJONSFORTELLING

10. september

LIVET VENDER TILBAKE Samuel Ndagijamana, Rwanda

amuel og familien hans gjemte seg på Mugonero Rwanda er et at verdens minste Hospital sabbaten 16. april 1994. Etter myrderiene land. Det ligger rett nord for Burundi i kirken kom mobben til sykehuset og drepte for fote. og inneklemt mellom Uganda, TanSamuel og andre som overlevde, hadde gjemt seg under zania og Kongo. døde kropper og spilt død. Samuel lå slik til ettermid• Rwanda er et høyland med gårder dagen neste dag, før han kom seg bort og fant et annet nesten overalt. skjulested. • Ekvator går rett nord for Rwanda, Samuel er en av en liten gruppe overlevende fra blodmen pga. høyden er klimaet tempebadet. Det var ikke lett å leve videre, men de vet at det er rert året rundt. på grunn av Gud at de lever, og bare Gud vet hvorfor. Den nye regjeringen har bidratt til forsoning. Morderne har fått tilgivelse, men lederne deres ble stilt for retten og dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Mugonero Hospital er i drift igjen. Samuel er ambulansesjåfør og frakter folk fra helsesentre i området til sykehuset. Medisinerstudiet ble gjenopptatt ved sykehuset høsten 2015. Dette er en del av helbredelsesprosessen. Samuel sier: ”Før folkemordet var sykehuset avansert og sykepleierskolen var veldig god. Jeg håper det blir enda bedre enn før. Jeg vil takke dem som har støttet oss, så sykepleierskolen kunne starte opp igjen. Og takk for misjonsgavene til AUCA. Livet vender tilbake. Fesaha Tsegaye leder helsearbeidet i East-Central Africa-divisjonen (ECD). Han sier at det er stor mangel på helsepersonell i Øst-Afrika. Afrika sør for Sahara trenger en million helsearbeidere for å kunne gi et fullgodt tilbud. Derfor må vi ha medisinerstudium ved AUCA. Rwanda og andre land i ECD har høy dødelighet blant mødre og småbarn. Og man trenger dyktige folk. ”Har man kvalifiserte leger, blir tilbudet godt. Gir du legene god undervisning, får du dyktige leger som kan gi et godt tilbud til både mødre og barn.” Den nye medisinerutdanningen i Rwanda vil gi oss leger som kan arbeide innen adventistkirkens misjonsarbeid. De får topp utdanning og lærer prinsippene for helsemisjonsarbeid, så de kan gi pasientene Kristus-sentrert behandling. I ECD er det ti sykehus og 156 klinikker, sier Tsegaye. ”Vi har internasjonale misjonærer der, og dem er vi glade for. Men vi vet at antallet internasjonale arbeidere vil avta, så vi må fylle tomrommet. Det skal denne nye medisinerutdanningen hjelpe oss med.” Den nye medisinerskolen på AUCA skal betjene hele divisjonen. Takk for at dere gir til prosjektet.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 12

17. september

Bymisjon i endetiden

Bakgrunnsstoff Apg 18,1–28; 2 Mos 2,23–25; Matt 13,3–9.18–23; Joh 15,12.13; 2 Pet 3,9.

Minnevers

Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred (Jer 29,7).

De tre englebudskapene lærer at evangeliet skal forkynnes for «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6). Uansett hvor folk bor, må de få høre budskapet. Og siden så mange bor i byer, må vi dra til byene. Behovet for bysatsing ble tydelig i 2007, da FNs statistiske eksperter kunngjorde at for første gang i historien bodde størstedelen av verdens befolkning i storbyområder. Bymisjon har blitt hovedsaken for Syvendedags Adventistkirkens misjonsstrategi. I mange land har vårt misjonsarbeid hatt de beste resultater i småbyene og distriktene utenfor storbyregionene. Undersøkelser har vist at i noen storbyområder har folk flest aldri hørt om Syvendedags Adventistkirken, og dermed vet de ingenting om «de tre englebudskapene». Så det er klart at for å nå ut til hele verden, må vi nå ut til byene.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 12 / 17. september

Søndag

BYENES NATUR Byer fører mange forskjellige kulturer, etniske grupper, språk og religioner sammen. Tidligere hadde hver gruppe sitt «strøk». Nå bor stadig oftere alle slags mennesker vegg i vegg i storbyregionene. Denne flerkulturelle virkeligheten skaper farer og kompleksitet, men den gir også muligheter for evangeliet. Folk er ofte mer tolerante overfor nye ideer og er mer villige til å lytte til nye religioner enn utenfor byene. Byen kan gi tilgang til mange mennesker som ellers aldri kommer i kontakt med vårt budskap.

Les Apg 18,1–28 og se et eksempel på hvordan Paulus drev menighetsplanting i byer. Hva kan vi lære av det han gjorde der?

__________________________________________________________________________________________________________________

I disse urbane sentra var det et mangfold av språk, kulturer og etniske grupper, akkurat som i dagens byer. Paulus fikk kontakt med visse typer mennesker. Han fant andre mennesker som hadde et forhold til jødedommen, til romersk borgerskap, og til teltmakerfaget. Han benyttet disse ferdighetene til å forsørge seg selv. Han bodde hos et par som selv ble troende og evangelister. Han underviste i synagogen til han ble kastet ut, og så startet han en husmenighet hjemme hos en troende. Han lærte opp nye troende, slik at han kunne utnevne folk til å lede gruppen når han dro videre. Paulus var åpenbart fortrolig med å arbeide i byenes flerkulturelle samfunn med mange trosretninger (se også 1 Kor 9,20–23). Han visste å tilpasse seg det miljøet han befant seg i, og han lærte å legge frem sannheten slik at den talte til behovene hos dem som han prøvde å nå. Hvordan kan vi bli bedre rustet til å ta del i lokalsamfunnet, slik at vi kan nå mennesker? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Mandag

Studium 12 / 17. september

HØRE STØNNENE Da Kristus dro gjennom Jerusalem, Kapernaum, og andre av samtidens byer, stimlet syke, uføre og fattige sammen om ham, helbrederen. Han led med lidende mennesker. I byen er det mer av alt: flere mennesker, flere bygninger, mer trafikk og flere problemer. Dette er en utfordring for dem som forkynner evangeliet. De kan ikke bare overse de store menneskelige behovene som omgir dem og kun konsentrere seg om budskapet. Da gir de budskapet et dårlig omdømme. Hvis våre handlinger ikke viser den medfølelse, nåde og håp som vi taler om, blir vår tale tomme ord. Den blir bare enda en av de mange stemmene som prøver å nå fram til massene.

Les 2 Mos 2,23–25; 6,5; Sal 12,5; Rom 8,22 og Job 24,12. Hva er budskapet til oss i disse tekstene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Vår verden lider. Den stønner under syndens lidelser. Ingen unnslipper denne virkeligheten. Denne smerten gir også muligheter til å vitne. Men her må vi være forsiktige. Når det gjelder kirken slik den oppfattes av ikke-medlemmer i nærmiljøet, må man skille mellom spesielle tilstelninger og en varig innsats som dekker et faktisk behov. Lokalsamfunnet har en annen oppfatning av en kirke som deler ut mat til familier en gang i året under en høytid enn om en av adventistenes menighetsplantninger i en viss storby. Hva gjør denne menigheten? Den samles i et kultur- og fritidssenter som drives på daglig basis. Folk kan gå dit en hvilken som helst morgen og få en varm frokost! Og det er ikke engang noen stor kirke. Den har bare ca. 75 medlemmer, men de er opptatt av å fylle sine naboers behov i et urbant strøk. De gjør et flott arbeid, men det krever engasjement og at man føler at man må hjelpe mennesker i nød. Tenk deg hva det ville bety for nærmiljøene hvis alle våre kirker gjorde noe for å avhjelpe de stønnene som stiger opp fra mennesker i våre nabolag.

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 12 / 17. september

Tirsdag

SÅ OG HØSTE I BYER Les Matt 13,3–9.18–23. Dette er kjent stoff, men hva kan det si oss om hvordan vi skal virke og vitne i nærmiljøet, også i byene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Lignelsen er faktisk viktigere for bymisjonen enn for småbyer og landområder, for urbane områder har mer variert «jordsmonn». Det er derfor det er vanskeligere å drive evangelisering i byene enn i mer landlige strøk. Ulike grunnforhold gir ulike resultater. Derfor må vi studere grunnen før vi investerer i evangeliseringstiltak. Hvis menigheten har gransket «jordsmonnet» og funnet at det er lite «god jord» i dens område, må man planlegge jordforbedring ved å bryte opp de harde stiene, fjerne stein og dra opp tornebuskene. Hvis menigheten skal lykkes med sin evangelisering, må den først bearbeide jorda. Dette kan gjøre store utslag for hvor effektivt evangeliseringstiltaket blir. 1 Kor 12, Rom 12 og Ef 4 gir undervisning om åndelige gaver: Det finnes et mangfold av gaver, men bare ett oppdrag. Lignelsen om jordsmonnene og såmannen viser at det skal mange slags gaver til for å nå byene. I storbyene «skal mennesker med forskjellige gaver settes inn», skrev Ellen G. White. «Nye metoder må tas i bruk. Guds folk må bli klar over hva som må til i den tiden de lever i.» – Evangelism, side 70. Hun så hva som skulle til for å lykkes med bymisjon. I våre dager er det enda viktigere å ha et bredt spekter av tilnærminger og gaver som arbeider sammen om en bred, mangefasettert strategi. En enkelt virksomhet eller ett stort prosjekt vil ikke utrette stort i det lange løp. Slike programmer blir en dråpe i havet i storbyen, og etter få uker er det ingen spor av virkning. Det må arbeides mer i forkant. Tenk på dem du prøver å vitne for. Hvordan er jordsmonnet? Hva kan du gjøre for å forbedre jorda? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

Onsdag

Studium 12 / 17. september

GJØR DET PERSONLIG Les Joh 15,12.13; Jak 1,27 og 6,2. Hva er viktig for seriøs utadvendt virksomhet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Byens folkehav gjør det lett å glemme at tro er en personlig sak. Poenget med arbeidet er at enkeltpersoner skal få et personlig forhold til Kristus. Undersøkelser har vist at det store flertallet av dem som melder seg inn i Syvendedags Adventistkirken, sier at de gjorde det takket være en adventist de kjente. Ofte betyr vennskap at vi må la selvet dø og være villige til å arbeide til beste for andre. Pløye jorden, så frø, pleie spirer frem til høsten, og ta vare på avlingen – alt dette går best der det er gode relasjoner. Vi må lære å være venner med folk, vi må lære å lytte til dem, og vi må lære å elske dem. Dette er viktig for alt utadvendt arbeid, og det er enda viktigere for bymisjonen, der den enkelte iblant kan føle seg bortkommen midt i mylderet. Den avgjørende brikken i urban smågruppemisjon kan være «husmenigheter», som i NT (Apg 2,46), eller det kan være små grupper i en større forsamling. Der det finnes et urbant nærmiljø eller en forstad som ikke har noen lokal menighet, men hvor det er tre eller flere adventister, bør man starte en smågruppe (se Testimonies for the Church, bind 7, side 21, 22). Det er flere grunner til at denne tilnærmingen er viktig for bymisjonen. Den ene er det flettverket av kulturelle, etniske, språklige og sosioøkonomiske grupper som skal nås i de hundrevis av miljøer og subkulturer som også finnes i mellomstore byer. Kristi oppdrag kan ikke fullføres uten at vi har små grupper som henvender seg til hvert av disse segmentene. Smågruppearbeidet er også nødvendig fordi det er vanskelig for troende å følge Jesus i byen. Det er mange påvirkninger, fristelser og møter med alternative religioner og ideologier. Noen troende gir etter for presset og forlater menigheten, mens andre skjuler seg i et hardt skall for å beskytte sine følelser. De blir ufølsomme for mennesker i nærmiljøet som trenger et kjærlig bilde av Jesus.

100

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 12 / 17. september

Torsdag

EN UTSTRAKT HÅND TIL BYENE Ingen sier at utadvendt virksomhet er enkelt. Det er det ikke. Mennesker er syndige, fordervet og ikke åndelige av natur. Som Paulus sa om seg selv: «Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden» (Rom 7,14). Hvis han sier det, hva så med dem som ikke kjenner Herren eller som aldri har opplevd at Jesus har forvandlet livet? Og hvis det ikke var ille nok at vi er syndere, så har byene alltid vært kjent for sin dårlige innflytelse. Folk kommer ut for utallige fristelser som fienden benytter for å fange dem og holde dem bundet i synd og verdslighet. Derfor er det ikke rart at oppsøkende arbeid ikke er noen enkel oppgave, spesielt ikke i byene. Men det er en oppgave som må gjøres om vi skal være tro mot kallet. Hva sier disse versene om betydningen av oppsøkende arbeid? 2 Pet 3,9 ______________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________________

1 Tim 2,4

_____________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Kristus døde for alle, for hele menneskeheten fra Adam og Eva av. Også for de store massene som bor i verdens metropoler. De må også få høre sannhetene som er så dyrebare for oss. «Det er ingen forandring på de budskapene som Gud har sendt i tidligere tider. Arbeidet i byene er det viktigste arbeidet i vår tid. Når byene blir bearbeidet slik Gud ønsker det, vil det føre til en mektig bevegelse som vi ennå ikke har sett.» – Medical Ministry, side 304. Kallet om å nå byene er et personlig kall. Det er et kall til en dypere erfaring med Kristus og en oppfordring til forbønn, planlegning og tydelig innsats. Det er bygget på det som er grunnlaget for vekkelse og reformasjon, for det vil bare skje i Den hellige ånds kraft. Les Rom 10,14.15. Hva skriver Paulus som i prinsippet gjelder alle oss som sier at vi følger Kristus? Hvordan kan vi bli mer aktive i oppsøkende arbeid, uavhengig av hvor vi bor?

Bibelstudier juli – september 2016

101

Fredag

Studium 12 / 17. september

TIL ETTERTANKE Les Ministry to the Cities, (Hagerstown, Md., 2012). En ekspert på bymisjon gransket Ellen Whites råd om å flytte inn eller ut av byene. Av 107 artikler handlet 24 artikler om å flytte ut av byene eller etablere institusjoner utenfor byene. Men 75 artikler inneholdt råd om å flytte inn til byene for å nå byene. De åtte andre artiklene var nøytrale. En kirkehistoriker sammenfattet Ellen G. Whites råd om bymisjon. Hun lærer at institusjoner burde være utposter utenfor byen og det lokale menighetsarbeidet burde skje i byen. Hvilke planer har din menighet for å nå byene? Hvor befinner din lokale menighet seg i forhold til det nærmeste storbyområdet? Ingen menighet bør føle at det å nå byene er ikke deres sak. Enhver menighet må bidra til dette viktigste misjonsmålet. Overser vi byene og fokuserer bare på å nå områdene utenfor storbyregionene, er vi ikke tro mot det oppdraget som Jesus har gitt oss. «Hvorfor skal ikke familier som kjenner sannheten for vår tid, bosette seg i disse byene? ... Det vil være lekfolk som flytter inn til ... byene ..., så det lyset som Gud har gitt dem, kan få skinne for andre.» – Advent Review and Sabbat Herald, 29. september 1891.

Spørsmål til drøftelse

1. Tenk på budskapet som vi har fått. Tenk på løftet om et bedre liv nå og håpet om evigheten. Hva er noen av dine favorittekster, tekster som peker på det håpet vi har i Jesus? Hvorfor er de så viktige for deg? Snakk om dem i gruppen på sabbaten. 2. Prøv å forestille dere hvordan det må være å ikke ha noe håp og tro at dette livet med dets slit og strev og smerte er alt, før man dør og går i oppløsning i graven. Dette er det mange som tror, spesielt de store folkemassene i byene. Hvordan kan vi lære å elske mennesker og bli villige til å rekke hånden ut til dem, uansett hvor de bor?

102

Bibelstudier juli – september 2016

ISJONSFORTELLING

17. september

BARN AV MASSEMORDET Sebageni, Rwanda

ebageni mistet foreldrene sine i folkemordet, men hans to brødre overlevde også. • Det er 645 048 syvendedags”Vi bodde i den vestlige provinsen. Foreldrene adventister i Rwanda. De samles i 1713 menigheter. mine var adventister, og far arbeidet ved universitetet i • Du finner flere historier fra Modendi. Far, mor og bestemor var inne i en bygning på ECD på Mission Spotlight, universitetet da morderne kom og brente bygningen, der som du kan laste ned fra det var mange mennesker. www.adventistmission.org/dvd Foreldrene våre sa at vi måtte fortsette å be. De sa vi skulle være sterke og be om at vi skulle bli mennesker som verden trenger, slike som kan hjelpe andre. Da foreldrene våre og bestemor ble drept, bodde vi hos tante, som kom fra Kongo. Etter videregående fikk jeg et stipend for overlevende fra folkemordet. Jeg fikk kokkeutdannelse og arbeidet som kokk i fire år. I 2014 tilbød AUCA (Adventist University of Central Africa) gratis skolegang til ungdom med foreldre som arbeidet på Modendi og ble drept. Nå studerer jeg handelsøkonomi på AUCA. Jeg valgte handel, for det er et yrke der mange glemmer Jesus, og jeg vil hjelpe dem. Det er allerede mange som studerer teologi, men jeg kan forklare dem hvordan en rik mann kan følge Jesus. Mange regnskapsfolk stjeler. Men hvordan kan de leve uten å stjele? Hvordan kan de være uselviske og hjelpe andre? Forretningsfolk arbeider som regel bare for seg selv, men jeg vil vise dem en bedre vei.” Sebagenis favorittvers er Jesaja 41,10: ”Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.” ”Dette verset betyr mye for meg”, sier Sebageni, ”for i 1994 ble over en million mennesker drept. Men jeg er i live. Bibelen sier at Jesus døde for oss og sto opp igjen. Våre foreldre, våre familier, er døde, men ikke for alltid. Gud vil gi dem tilbake til oss. Når jeg leser i Bibelen, er jeg glad. Jeg gråter ikke lenger. Den gir meg kraft. Jeg gleder meg til Jesu gjenkomst, da vi skal komme til himmelen og legge bak oss det onde her på jorden.” Når Sebageni er ferdig med studiene på AUCA, vil han hjelpe andre i forretningsverdenen å bli kjent med Jesus. ” Det er viktig å hjelpe andre, det er kjærlighetens betydning”, sier han.

Bibelstudier juli – september 2016

103

Studium 13

24. september

Hvordan skal vi vente?

Bakgrunnsstoff Matt 24,35–25,46; 2 Pet 3; Jak 2,14–26; Joh 4,35–38; 1 Kor 3,6–8; Åp 21,1–4.

Minnevers

Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet (Rom 12,11–13).

I flere år før jordskjelvet i San Francisco i 1906 var det liv og røre i adventistkirkene i denne byen og i Oakland, California. Medlemmene besøkte de syke og lutfattige. De fant hjem for foreldreløse og arbeid for arbeidsledige. De pleiet de syke og underviste i Bibelen fra hus til hus. Medlemmer delte ut kristen litteratur og ga undervisning i sunn livsstil. Menighetene drev også en skole for barna i kjelleren i møtehuset i Laguna Street. De drev arbeiderhjem og helsearbeid. De hadde helsekostbutikk og vegetarisk kafé. Medlemmene hadde begynt sjømannsmisjon i havnen, og fra tid til annen holdt pastorene møter i store saler i byen. Ellen G. White hadde kalt disse kirkene de to «bikubene», og hun var begeistret for deres arbeid (Advent Review and Sabbat Herald, 5. juli, 1900). De var et godt eksempel på det vi bør og kan gjøre nå som vi venter på Jesu gjenkomst. Herren kommer tilbake, det vet vi. Spørsmålet er: Hva gjør vi mens vi venter? Menneskers skjebne avhenger av svaret.

104

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 13 / 24. september

Søndag

MENS VI VENTER PÅ JESUS Disiplene hadde beundret scenen mens solstrålene blinket fra tempelet. Jesus ville at de skulle tenke på situasjonen for kirken i nær fremtid og ved tidens ende. Han ga dem en dose av virkeligheten da han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned» (Matt 24,2). Disiplene ble forundret over det han sa, og spurte: «Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» (Matt 24,3). I Matt 24,4–31 forteller Jesus hva man kan regne med å se i verden før han kommer tilbake. Da han beskrev tegnene, sa han: «Men ennå er ikke enden kommet» (Matt 24,6) og at «alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene» (Matt 24,8). Svaret på disiplenes spørsmål kommer i vers 14: «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14). I denne talen skal de første 35 versene motivere oss til å ta tegnene på alvor, men Jesus forteller oss også hvordan vi skal vente på «verdens ende» (Matt 24,3). Vi skal altså ikke bare sitte og vente på at han skal komme som om vi er på en bussholdeplass og venter på bussen. Nei, vi har mange oppgaver å fullføre mens vi venter på Herrens gjenkomst.

Les Matt 24,36–25,46. Hver enkelt av disse lignelsene taler om hva Guds folk bør

gjøre mens de venter på Jesu gjenkomst. Sammenfatt hva Herren sier til oss. Så må vi spørre oss selv, både hver enkelt og som en menighet: Hvor godt følger vi de anvisningene Herren gir i disse lignelsene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Her begynner Jesus å formane disiplene om hvordan hans sanne etterfølgere vil vente på at han skal komme tilbake. I denne tiden vil Jesu disipler alltid være rede. De vil vise hverandre kjærlighet, omsorg og respekt mens de venter. De holder seg våkne, legger planer og tar ansvar for sin åndelige tilstand. De mangedobler de ressursene som Gud har overlatt dem, investerer talenter og penger i Guds sak, respekterer Guds sanne karakter og viser omsorg for «disse minste».

Bibelstudier juli – september 2016

105

Mandag

Studium 13 / 24. september

VEKKELSE OG REFORMASJON MENS VI VENTER Les 2 Pet 3. Oppsummer hva som gjelder vekkelse og reformasjon i dette kapitlet. Hvordan passer disse versene inn i det temaet vi har studert dette kvartalet?

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds ønske er at alle skal vende om (Matt 3,9). Vi kan ikke gjøre Den hellige ånds arbeid med å føre folk til omvendelse, men vi er kalt til å nå dem med budskapet om frelse. Tar de imot det, vil det føre til omvendelse. Som menighetsmedlemmer må vi vise omvendelsens holdning. Omvendelse er en del av prosessen med vekkelse og reformasjon. Vekkelse er å komme tilbake til livet og bli fornyet. Reformasjon betyr å bli omformet, formet på nytt, å bli en ny skapning (2 Kor 5,17). «Vårt største behov er en gjenoppvekking av sann gudsfrykt. Det burde også være vår første oppgave.» På fast grunn, 1. bok, side 117 [1SM 121]. Tekstene om hvordan vi skal vente i gårsdagens avsnitt illustrerer betingelsene og resultatene av vekkelse og reformasjon. For eksempel trengte alle de ti brudepikene å bli gjenopplivet, vekket av søvnen (Matt 25,1–13). De uforstandige brudepikene trengte å åpne seg mer for Den hellige ånd. Når vi ydmyker oss, lar selvet dø, ber uselvisk, studerer Guds ord og deler det med andre i ord og kjærlige handlinger, øker vi vår mulighet for å bli fylt av Den hellige ånd under senregnet. Men man kan studere Bibelen i timevis og likevel være et egoistisk menneske. Vi kan be om vekkelse og om senregnet, men ønske å ha det for oss selv. Vekkelse fører alltid til uegennyttig omtanke for andre. Når vi er fylt med Den hellige ånd, vil vi bli brennende, misjons- og tjenestevillige disipler. Vi behøver vekkelse og reformasjon i vårt bønneliv, i bibelstudiet og i vår bønn om Den hellige ånd og senregnet. Men som en kirke trenger vi også vekkelse og reformasjon når det gjelder holdninger og metoder. Vi trenger vekkelse og reformasjon i våre holdninger og handlinger mot «disse minste». Alt dette har stått i fokus dette kvartalet. Hvordan kan vi beskytte oss mot å bli selvtilfredse og glemme Jesu gjenkomst? Altså: Hvordan kan vi holde realiteten og alvoret i Herrens gjenkomst klart for oss etter som årene går?

106

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 13 / 24. september

Tirsdag

MENIGHETENS MISJON MENS VI VENTER Les Jak 2,14–26. Hvordan oppsummerer disse versene hvem vi er og hvorfor vi er her?

__________________________________________________________________________________________________________________

I søndagsavsnittet pekte disiplene på det vakre tempelet. Jesus henleder deres oppmerksomhet på tilstanden i kirken og sin misjon til en døende verden. Kirken eksisterer jo fordi den har er et oppdrag, ikke omvendt. Slik Syvendedags Adventistkirkens oppdrag er uttrykt i Generalkonferansens Working Policy (A 05), er det «å gjøre alle mennesker til disipler, formidle det evige evangelium [evangeliet om riket (Matt 24,14)] i lys av de tre englebudskapene i Åp 14,6–12, slik at de tar imot Jesus som sin personlige frelser og forener seg med hans siste menighet, lærer dem å tjene ham som Herre og forbereder dem på hans snarlige gjenkomst.» Forkynnelse, undervisning og helbredelse er de metodene som er foreslått for dette oppdraget. Under «Healing» sier Working Policy: «Vi bekrefter Bibelens prinsipper om hele menneskets ve og vel og prioriterer bevaring av helse og helbredelse av syke. Gjennom vårt arbeid for de fattige og undertrykte vil vi samarbeide med Skaperen i hans omsorg og gjenreisningsarbeid.» Dette kvartalet begynte med tanken om at Jesus ønsker å gjenreise sitt bilde i mennesket og gi oss som sine etterfølgere kraft til å være redskaper for helhetlig gjenopprettelse i nærmiljøet. «Verden trenger i dag det samme som den trengte for nitten hundre år siden – en åpenbaring av Kristus. Det er behov for et stort reformarbeid, og det er bare ved Kristi nåde at det er mulig å gjennomføre det som trengs for å føre mennesket tilbake til det opprinnelige på det fysiske, mentale og åndelige plan.» – Helse og livsglede, side 104 [MH 143]. Etter å ha lyttet til et seminar som presenterte Jesu virke som modell og oppdrag for endetidens menighet, sa et menighetsmedlem: «I vår del av verden er vi ikke spesielt åpne for nye ideer og nye måter å gjøre ting på. Det vi har hørt denne uken om å følge Jesu eksempel, er jo ikke ingen nyhet. Det er en gammel idé. Vi har bare glemt den.» «Tro uten gjerninger er død.» Hvor nær er sammenhengen mellom tro og gjerninger egentlig? Hvordan styrker gjerninger din tro?

Bibelstudier juli – september 2016

107

Onsdag

Studium 13 / 24. september

FORBEREDELSE FOR DEN SISTE INNHØSTING MENS VI VENTER Jesus brukte landsens språk i sin undervisning om riket, som vi nevnte i lekse 5. Vi har sett at jordbruk ikke er en begivenhet, det er en tålmodig prosess! Det er et stadig gjentatt kretsløp med ulike stadier og jobber for forskjellige mennesker til forskjellige tider. Vi må være åpne for Den hellige ånds ledelse og Guds forsyn når det gjelder hvordan Herren kan bruke oss til å forberede jorden, så og høste inn.

Les Joh 4,35–38. Hva slags bilder brukes, og hva sies om arbeidet for andre? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi kjenner ikke folks hjerter. Vi vet ikke hvordan Den hellige ånd har arbeidet med dem. Vi kan betrakte forskjellige mennesker og tro at de har lang vei å gå før de er klare for høsten, når de i realiteten bare trenger noen som vil be dem om å ta imot Jesus. Det utkjempes en kamp for hvert enkelt menneskehjerte, og Gud kaller oss til å hjelpe folk å velge ham.

Les 1 Kor 3,6–8. Hva er budskapet i teksten når det gjelder utadvendt arbeid? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Her sier Paulus egentlig det samme som Jesus i forrige eksempel. Det oppsøkende arbeidet minner om bondeyrket. Ikke alle kan utføre de samme oppgavene, men det vi gjør, er likevel en viktig del av prosessen med å rekke ut hånden og vinne sjeler. Selv om Gud bruker oss på forskjellig vis, er det bare han som kan omvende mennesket. Hvordan kan vi lære å være takknemlige og ydmyke uansett hvilken rolle Gud har gitt oss i arbeidet for andre? Hvorfor er dette et stort privilegium?

108

Bibelstudier juli – september 2016

Studium 13 / 24. september

Torsdag

VENTETIDEN ER SLUTT Den engelske forfatteren Charles Dickens skrev boken A Tale of Two Cities. De to byene var London og Paris. På et vis kan man si at Bibelen også handler om to byer: Babylon og Jerusalem. I Åp 14,8 og Åp 18 beskriver apostelen Johannes Babylon. Den har vært tilholdssted for djevler og onde ånder. Den har fått alle nasjoner til å drive åndelig hor. Undergangen er forutsagt, og den har blitt erklært som «fallen». Byen er et symbol på ondskap, frafall og opprør mot Gud, og den vil en dag bli beseiret og gå til grunne.

Les Åp 21,1–4. Hva er forskjellen på det nye Jerusalem og Babylon? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Den andre byen er den hellige byen, det nye Jerusalem, som er beskrevet i Åp 21 og 22. Byen huser dem som har valgt brudgommen og avvist Satans og hans tilhengeres egoisme og åndelige hor. Ved Guds nåde har de frelste vært lydige mot hans bud og levd etter troen på Jesus (Åp 14,12). Deres utholdenhet og iver etter å ha del i Jesu verk, ga en forsmak på himmelriket mens de var på jorden. De er frelst ved troen på Jesus: kun hans rettferdighet gjorde dem verdige til himmelen. Deres omsorg for «disse minste» (Matt 25,40) har vært et utslag av frelsende tro. Ved Lammets blod (Åp 5) er kirkens rolle i gjenreisningen blitt forvandlet til jub lende feiring (se Åp 5,13.14). I denne lykkelige og hellige byen skal Gud «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,4). Sann fred er gjenopprettet. Guds bilde er fullstendig gjenreist, både mentalt, åndelig og fysisk. Den store konflikten er over, og «alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse, forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!» Les Åp 22,21. Hvordan fanger Bibelens siste vers essensen i alt det vi tror på? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier juli – september 2016

109

Fredag

Studium 13 / 24. september

Til ettertanke

Les Matt 5,16; Kol 3,17; Hebr 13,15.16; les «Jesu store endetidsprofeti» i Alfa og Omega, bind 5, side 182–191 [DA 627–636]; «Kristendom i hverdagen», samme, side 192–197 [DA 637–641]. Jesus forklarte hva tegnene på enden ville være, og det er ikke lystelig lesning. Kriger, rykter om krig, pest osv. Hvis folk før har brukt ondskap som påskudd for å avvise Gud, får de virkelig vann på mølla nå, og de vil finne flere unnskyldninger etter som vi nærmer oss enden. Dermed blir det enda viktigere at Guds folk, de som kaller seg hans etterfølgere, gjenspeiler hans karakter for verden og hjelper folk å få en bedre forståelse av Gud. «Hvis vi ydmyket oss for Gud og var snille og høflige og ømhjertet og medfølende, ville det bli hundre omvendelser til sannheten der det nå er bare én.» – Testimonies for the Church, vol. 9, side 189. Dette er en enkel, men kraftfull uttalelse om arbeid for andre. Mens vi venter på Jesu gjenkomst, forventer han at medlemmene i menigheten skal forkynne og leve hele evangeliet, at vi skal investere oss selv og våre ressurser i hans verk, elske, respektere og vise omsorg for mennesker samt være åpne for Den hellige ånd. Dette er et vitnesbyrd som all verdens argumenter ikke kan annullere.

Spørsmål til drøftelse

1. Snakk sammen om forskjellen mellom å leve i «Babylon» i motsetning til å leve i «Jerusalem». Hva vil være de største forskjellene på de to byene? Altså: Hva består den største forskjellen i: hvordan de stedene ser ut eller hvem som bor i dem? 2. Det store spørsmålet for oss er ikke: «Spiller gjerninger noen rolle i kristentroen?» Selvfølgelig gjør de det. I stedet er spørsmålet: «Hvis gjerninger ikke kan frelse oss, hvilken betydning har de så for kristentroen?» Hvordan skal vi besvare dette spørsmålet, spesielt når det gjelder arbeidet for dem som lider nød? 3. Hvordan venter vi på Jesu gjenkomst? Hva foretar vi oss som viser at vår tro på hans gjenkomst er ekte? Hvorfor skal vi leve annerledes enn dem som ikke tror på Jesu gjenkomst?

110

Bibelstudier juli – september 2016

ISJONSFORTELLING

24. september

TRETTENDE SABBAT Sør-Sudan og Rwanda Leder: Dette kvartalet har vi vært i Øst-Afrika, Sør-Sudan og Rwanda i East-Central Africa-divisjonen. Vi har hørt om Guds inngrep i vanskelige situasjoner, om overlevelse og tilgivelse. I dag skal vi høre en historie om demonbesettelse og en av våre pionermisjonærer i Sør-Sudan. En såkalt Global Mission Pioneer er en person kirken har valgt og gitt et lite stipend for å flytte til et nytt sted for å forkynne evangeliet og praktisere kristendommen. De lever som folk flest, blir venner med dem og bygger broer. En pionermisjonær blir gjerne 3-5 år på stedet. Ajak Bol Ayuel er en pionermisjonær i Greater Upper Nile-distriktet, i det nordøstre hjørnet av Sør-Sudan. Han har vært misjonær siden mai 2015. Da det brøt ut kamper langs grensen mot Sudan, flyktet de fleste medlemmene i Ajaks by. Men han og familien hans ble igjen for å ta seg av de ti medlemmene som var igjen, og andre. Da kampene ga seg, kom flere tilbake. Ajak ble kjent med folks behov og ga bibelstudier i hjemmene. Men en dag fikk en nabo en skremmende opplevelse. Slik forteller Ajak det: 1. forteller: En ond ånd tok bolig i naboen. Hun løp ut og kom til oss og falt om. Da kvinnen så meg, skrek hun: ”Jeg liker ikke denne mannen.” Hun reiste seg og hylte mens hun løp til pinsekirken. Der kastet hun seg ned og skrek. Flere kom til og holdt henne så hun ikke skulle løpe videre. Da hun fikk se meg, ropte hun: ”Jeg vil ikke ha denne mannen her!” ”La oss be for henne,” sa jeg. Men så blåste hun varm luft i ansiktet mitt så jeg måtte ta et skritt tilbake. Jeg visste imidlertid at jeg måtte be om at hun skulle bli fri. Da jeg ba, forlot de onde åndene henne. Hun slappet av og ble seg selv igjen. ”Hvordan kom jeg hit?” spurte hun. Da hun skjønte hva som hadde skjedd, takket hun Gud. Jeg sa at det var viktig å fortsette å be, så den onde ånden ikke kom tilbake. Ajak studerer Bibelen med kvinnen, og hun er glad for at den onde ånden ikke har vendt tilbake. Forhåpentligvis blir hun døpt snart. 2. forteller: En del av offeret går til å bygge en hus for barna i Juba i Sør-Sudan. Dette vil gi dem et trygt sted å holde sine møter, uansett vær. 1. forteller: Den andre delen av offeret i dag går til Adventist University of Central Africa (AUCA) i Kigali, Rwanda. 2. forteller: Rwanda har vært gjennom et folkemord, men ved Guds nåde har det blitt et sted for helbredelse og samling. 1. forteller: I samarbeid med East-Central Africa-divisjonen skal AUCA starte medisinerutdanning i Kigali. De vil få god undervisning, men også lære å bli helsemisjonærer. 2. forteller: AUCA trenger internater og kafeteria til disse studentene. En del av offeret går til dette. Takk for gavene i dag. De vil hjelpe barna og de unge i Sør-Sudan og Rwanda. Må Gud velsigne dere! [Offeret tas opp] Bibelstudier juli – september 2016

111

RAPPORT: For tre år siden bidro offeret 13. sabbat til å bygge boliger for lærere og gifte studenter ved University of Eastern Africa, Baraton i Kenya. Gavene gikk også til klasserom på barneskolen ved universitetet. Takk for gavene! FREMTIDIGE PROSJEKTER: Neste kvartal besøker vi Inter-European-divisjonen (EUD). Blant prosjektene er et nytt møtested for en internasjonal adventistmenighet i Wien i Østerrike, et nytt kirkebygg for menigheten i Ragusa, Italia, og opprettelse av et jødisk-adventistisk vennskapssenter i Paris, Frankrike.

RESSURSER: Utmerket nettsted: ”Our Africa”. Her kan man utforske ulike afrikanske land og finne mange opplysninger og aktiviteter. Noe av dette er rettet mot barn, men voksne kan også lære noe! Rwanda: www.expertafrica.com/rwanda/info/rwanda-general-information www.bbc.com/news/world-africa-14093238 www.our-africa.org/rwanda South Sudan: www.bbc.com/news/world-africa-14069082 www.goss.org/index.php/about-south-sudan www.infoplease.com/world/countries/south-sudan.html Andre: East-Central Africa-divisjonen: www.ecdadventist.org Adventist University of Central Africa: www.auca.ac.rw Last ned Mission Spotlight-videoen fra https://am.adventistmission.org/mission-spotlight.

112

Bibelstudier juli – september 2016

SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2016

DATO

OSLO KRISTIANSAND BERGEN

TRONDHEIM BODØ HARSTAD TROMSØ HAMMERFEST

Januar 1 15.24 15.50 15.41 14.46 13.06 - - 8 15.36 16.00 15.53 15.01 13.36 - - 15 15.50 16.13 16.08 15.20 14.08 13.20 12.30 - 22 16.06 16.28 16.25 15.40 14.39 14.03 13.33 12.39 29 16.24 16.44 16.43 16.02 15.09 14.41 14.17 13.38 Februar 5 16.42 17.01 17.02 16.24 15.39 15.15 14.55 14.22 12 17.00 17.18 17.20 16.46 16.07 15.47 15.29 15.00 19 17.19 17.35 17.39 17.08 16.34 16.17 16.01 15.35 26 17.37 17.51 17.57 17.29 17.00 16.46 16.32 16.08 Mars 4 17.54 18.08 18.15 17.50 17.26 17.13 17.01 16.39 11 18.12 18.24 18.33 18.10 17.51 17.40 17.29 17.09 18 18.29 18.40 18.51 18.31 18.15 18.07 17.57 17.39 25 18.46 18.55 19.08 18.51 18.39 18.33 18.25 18.08 April 1 20.03* 20.11* 20.25* 20.11* 20.04* 20.00* 19.53* 19.38* 8 20.20 20.27 20.43 20.31 20.29 20.27 20.22 20.09 15 20.37 20.42 21.00 20.51 20.55 20.56 20.52 20.42 22 20.54 20.58 21.18 21.12 21.21 21.26 21.25 21.17 29 21.11 21.14 21.36 21.34 21.50 21.58 22.00 21.57 Mai 6 21.29 21.30 21.54 21.55 22.20 22.34 22.41 22.47 13 21.46 21.45 22.11 22.17 22.52 23.17 23.36 20 22.02 21.59 22.28 22.38 23.30 00.40 - 27 22.17 22.12 22.43 22.59 00.22 - - Juni 3 22.29 22.24 22.56 23.17 - - - - 10 22.39 22.32 23.06 23.31 - - - 17 22.44 22.37 23.12 23.39 - - - 24 22.45 22.38 23.13 23.40 - - - Juli 1 22.42 22.36 23.09 23.34 - - - 8 22.35 22.29 23.01 23.22 - - - 15 22.24 22.20 22.50 23.05 00.23 - - 22 22.10 22.08 22.36 22.46 23.35 00.29 - 29 21.54 21.54 22.19 22.25 22.59 23.23 23.40 August 5 21.36 21.38 22.01 22.02 22.26 22.40 22.46 22.51 12 21.18 21.20 21.42 21.39 21.55 22.03 22.05 22.01 19 20.58 21.02 21.22 21.16 21.55 21.29 21.27 21.20 26 20.37 20.43 21.01 20.52 20.55 20.56 20.52 20.42 September 2 20.17 20.24 20.39 20.28 20.26 20.24 20.19 20.06 9 19.55 20.04 20.18 20.03 19.57 19.53 19.46 19.31 16 19.34 19.44 19.56 19.39 19.28 19.22 19.14 18.57 23 19.13 19.24 19.35 19.15 18.59 18.51 18.42 18.23 30 18.52 19.04 19.13 18.51 18.31 18.21 18.10 17.50 Oktober 7 18.31 18.44 18.52 18.27 18.03 17.50 17.38 17.16 14 18.10 18.25 18.31 18.03 17.34 17.20 17.06 16.42 21 17.50 18.06 18.11 17.40 17.06 16.49 16.34 16.08 28 17.31 17.49 17.51 17.17 16.38 16.18 16.01* 15.32* November 4 16.13* 16.32* 16.32* 15.55* 15.10* 14.47* 14.27* 13.55 11 15.56 16.17 16.15 15.35 14.43 14.15 13.51 13.13 18 15.42 16.03 16.00 15.16 14.15 13.41 13.12 12.21 25 15.29 15.52 15.47 14.59 13.49 13.03 12.17 Desember 2 15.20 15.44 15.37 14.46 13.22 12.03 - 9 15.14 15.39 15.31 14.37 12.58 - - 16 15.12 15.38 15.29 14.33 12.40 - - 23 15.15 15.41 15.32 14.36 12.40 - - 30 15.22 15.48 15.40 14.44 13.01 - - Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/oppslag/nar-er-soloppgang-og-solnedgang *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 27. mars og 30. oktober.

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer. GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte: Minsten, 0–2 år I 2016 brukes årgang A Smårollingene, 3–5 år I 2016 brukes årgang A Miniorene, 6–9 år I 2016 brukes årgang A Power Points, 10–13 år I 2016 brukes årgang A Real Time Faith, 14–16 år I 2016 brukes årgang C. Lærerheftet er på engelsk.

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER 4. kvartal 2016 Temaet for 4. kvartal 2016 er Jobs bok og lidelsens problem: Hvis Gud eksisterer og er så god, kjærlig og allmektig, hvorfor så mye lidelse? Spørsmålet har antakelig vært reist helt siden synd og lidelse kom inn i verden. Nettopp derfor er det spennende å tenke på at Jobs bok, som er en av de første bibelbøkene som ble skrevet, tar opp dette temaet. Gud inspirerte en av Bibelens tidligste forfattere til å hjelpe oss med vårt tankestrev. Jobs bok gir ingen enkle svar, men teppet blir trukket litt til side. Vi får innsikt i noe av det som skjer i himmelen. Paulus utrykker lignende tanker, men med andre ord: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Det er Clifford Goldstein som er forfatter av bibelstudiematerialet. 1. Lekse, Slutten Minnevers: Joh 11,25 Bibeltekster: Job 42,10-17; 1 Mos 4,8; Matt 14,10; 1 Kor 4,5; Dan 2,44; Job 14,14-15 2. Lekse, Kampen mellom godt og ondt Minnevers: Sak 3,2 Bibeltekster: Job 1,1-12; Sak 3,2; Matt 4,1; Esek 28,12-16; Rom 3,26; Hebr 2,14 1. kvartal 2017 Den hellige ånd og åndelighet 2. kvartal 2017 1. og 2. Peter 3. kvartal 2017 Enhet i Kristus 4. kvartal 2017 Forvaltning

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet! Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en forespørsel til solveig.krusholm@adventist.no. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudieheftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOL http://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschool SHARING SCRIPTURE http://www.sabbathschoolteacher.org SABBATH SCHOOL UNIVERSITY http://www.sabbathschoolu.org ADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia) http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4 ANDROID APP http://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspx IPHONE AND IPAD APP http://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskoleklasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe? – Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på? I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørsmål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventuelt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen. Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde. Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørsmålet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon. Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig. Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: nina.myrdal@adventist.no Tlf. 32 16 16 75

DEN ØSTSENTRALAFRIKANSKE DIVISJON

DISTRIKTER MENIGHETER GRUPPER MEDLEMMER FOLKETALL Burundi 377 Øst-Kongo 242 Øst-Kenya 2.674 Etiopia 901 Nordøst-Kongo 1.031 Nord-Tanzania 1.840 Rwanda 1.713 Sør-Tanzania 642 Uganda 927 Vest-Kongo 643 Vest-Kenya 2.371 Tilhørende områder 62 Til sammen 13.423

414 401 2.049 368 583 1.347 560 878 1.974 629 1.815 180 11.198

109.138 70.312 459.426 162.588 160.606 359.059 645.048 111.592 285.180 293.987 364.759 24.618 3.046.313

10.483.000 10.020.314 37.233.236 96.819.000 20.396.462 28.525.434 11.080.000 22.231.566 38.845.000 40.750.224 16.782.764 18.275.000 351.442.000

Statistics from the 2015 Annual Statistical Report Population statistics from the 2015 Seventh-day Adventist Yearbook

PROSJEKTER: 1 Internater og spisesal for ECD Medical School, Kigali, Rwanda 2 Barneprosjekt: Barnehjem i Juba, Sør-Sudan

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________