Tidens Tale 2016 1 by Widar Ursett

BRUAR 20

NR. 01 / FE

SKAPELSE på seks bokstavelige dager Må man legge fra seg intelligensen for å tro på en seks dagers skapelsesuke?

FRELSE:

OMSORG:

JESU GJENKOMST

Kom som du er

Et rettferdig testamente?

Det er umulig å gå glipp av Jesu gjenkomst

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

LEDER

La oss starte med hvile Tekst: Widar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

a oss begynne det nye året med hvile. Før vi gjør noe som helst. Før vi mister kreftene i utallige nye forsetter og gjøremål, så kan vi samle dem. Det kjennes muligens litt baklengs, men det har noe for seg, og er definitivt bibelsk. Dette var noe Gud tenkte på allerede da han skapte verden. Da han skapte døgnet gjorde han det ikke slik at det startet på morgenkvisten, eller endog ved midnatt. Nei, han ordnet det slik at døgnet begynte om kvelden. Ja, jeg vet jo at vi synes døgnet går mot slutten når det lakker mot kveld, og vi skal sove, men slik er det altså ikke i Guds tanke. Skapelsesberetningen fra 1 Mosebok 1 tegner en døgnrytme som snur på våre forestillinger. Etter hver skapelsesdag sier Gud: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag… Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag… Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag, etc.» (Se 1 Mosebok 1: 2, 13, 19, 23, 31).

Før vi tar fatt på dagens arbeid, kommer altså dagens hvile. Det samme kan vi på sett og vis også si om uken. Før vi tar fatt på en splitter ny uke, skal vi hvile. Ikke en natt, men et helt døgn. Sabbaten, den sjuende og siste dagen i uken, er i sin helhet satt av til hvile. Det er meningen at vi skal bruke kvalitetstid sammen med Gud før vi løper ut i den nye uken og blir opptatt med alle våre aktiviteter. Først hvile, så arbeid. Først setter vi fokus på Gud, deretter på oss selv. Det er et interessant og viktig prinsipp som gjentas gjennom hele Bibelen. Det ligger altså til menneskenaturen at vi må hvile før vi kan produsere. Mangelfull eller manglende hvile fører til begrenset eller sviktende produktivitet. Det forstår selvsagt alle. Men det er viktig å se hvordan dette prinsippet fra skapelsen er premissleverandør for hvordan vi mennesker forholder oss til livet generelt. La meg gi et par eksempler. Dette prinsippet gir oss f.eks. formelen for et lykkelig og godt kristenliv. «Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. (Johannes 15:4). Det å «bli i» Jesus har et element av hvile i seg. Det blir bekreftet

av Jesus selv: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.» (Matteus 11:28-29). Når vi «blir i» Jesus finner vi hvile, og det setter oss i stand til å bære frukt – eller å leve praktisk i harmoni med Guds vilje. Dette prinsippet hjelper oss også til å forstå hvordan Gud opptrer i livene våre, og hvorfor vi eventuelt ikke opplever at han er der for oss. For å si det abstrakt og litt symbolsk – Når vi kommer til veis ende og nærmer oss slutten…, da begynner Gud. Når vi har slitt oss ut på å løse våre problemer, og ikke har flere alternativer igjen, da stepper Gud inn med sine løsninger. Dette blir også bekreftet av Jesus: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matteus 6:33). Legg merke til hva som kommer først og hva som kommer sist: Først Gud, så meg. Først hvile, så handling. Så i stedet for å kave oss ut med bekymringer kan det være fornuftig å følge prinsippet fra skapelsen om å hvile først – sette Gud først, for så å oppleve hans kraft i våre liv. Godt nytt år, med mye hvile i Kristus!

NR.01 /FEBRUAR 2016

Tidens Tale er Adventistsamfunnets misjonsblad. Vi plasserer oss i markedet for kristne livssynsmagasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forholde seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by mennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted. Utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet Bestill abbonement på post@tidenstale.no Tidens Tale kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt med posten koster bladet, i Norge, NOK 169 årlig forskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK 186 og i verden ellers NOK 203. Enkeltnummer koster NOK 35. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner. Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen Redaktør: Widar Ursett Layout og produksion: Mediegruppen as Redaksjon: Tidens Tale Postboks 124 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 83 Faks: 32 16 16 71 E-post: post@tidenstale.no Giro: 3000 30 32600 Forsidefoto: Colourbox

side 2 / tidens tale / februar 2016

Trykk og innbinding: Øko-tryk, Skjern, Danmark Medlem av MG 6765

Når vi kommer til veis ende og nærmer oss slutten…, da begynner Gud. Når vi har slitt oss ut på å løse våre problemer, og ikke har flere alternativer igjen, da stepper Gud inn med sine løsninger.

10 08 NR. 01 FEBRUAR 2016

Hva sier Bibelen om: Fantastiske løfter

Hvordan høre fra Gud?

Det skjer i Adventistkirken?

Hva er de tristeste ordene i evangeliet?

Kom som du er

Skapelse på seks bokstavelige dager

Et rettferdig testamente

Hva er en kristen?

Det er umulig å gå glipp av Jesu gjenkomst

De nye t-skjortene

22 side 3

HVA SIER BIBELEN OM...

Fantastiske løfter 1. Er Guds løfter som menneskenes løfter? «Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av» (Titus 1:2). «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2 Peter 3:9). 2. Hvordan bekrefter Gud løftet til Abraham? «Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved» (Hebreerne 6:13). 3. Hvorfor føyde Gud denne eden til sitt løfte? «Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss» (Hebreerne 6:16-18). 4. Hvilken vidunderlig beretning viser hvordan Gud oppfyller sine løfter? «Slik ga Herren Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. Herren lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen

side 4 / tidens tale / februar 2016

fiender kunne stå seg mot dem, for Herren ga alle fiender i deres hender. Alle løfter som Herren ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet» (Josva 21:43-45). 5. Hva er Guds løfte til dem som først søker ham? «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matteus 6:33). 6. Hvilket vidunderlig løfte er gitt til alle som gir trofast tiende og gaver til Guds sak? «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål. Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere, så de ikke ødelegger åkerens grøde og vinstokkene på marken ikke kaster frukten, sier Herren over hærskarene. Da skal alle folkeslag prise dere salige, for dere har et ettertraktet land, sier Herren over hærskarene» (Malaki 3:10-12). 7. Hvor mye av det vi har, tilhører Gud? «Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud» (5 Mosebok 10:14). 8. Hvor mye av alt det han gir oss, gjør han krav på som sitt eget? En tiendedel: «All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren … All

tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren» (3 Mosebok 27:30, 32). «Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: ‘Hva er det vi har stjålet fra deg?’ Tienden og offergaven!» (Malaki 3:8). 9. Lærte Jesus å betale tiende? «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes» (Matteus 23:23). 10. Hvilket løfte gir Gud hvis vi legger planene våre fram for ham? «Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn» (Salmene 37:3-5). 11. Hvilket løfte angår hver eneste troende i dag? «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Johannes 14:1-3).

TANKER OM TROEN

Hvordan høre fra Gud? Hvis ikke Gud snakker til deg personlig, har du da et personlig forhold til Gud? Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: Colourbox

år vi snakker om å høre fra Gud mener vi ikke at vi får informasjon som supplerer Bibelen. Men vi snakker om måter Gud leder oss på. Og kanskje er det sterkeste vi bør si: «Jeg tror muligens Gud påvirket meg til å …» Men likevel – uten at vi på ulike måter opplever Guds forsiktige personlige ledelse, kan vi vel ikke egentlig snakke om «å kjenne Gud» (Johannes 17:3) eller «ha samfunn med» Jesus (1 Korinterbrev 1:9). For å kjenne noen kreves det personlig toveiskommunikasjon. Dersom du beundrer en stor forfatter, kan du lese alle bøkene hennes, og du kan sende kort, brev og gaver og til og med prøve å ringe. Men har du ikke tilbrakt kvalitetstid i toveis samtale, kan du bare skryte av «å kjenne til», ikke egentlig «å kjenne». Men du er Guds barn og ikke Guds fan. Den hellige ånd bor i oss, og Faderen og Sønnen har flyttet inn i hjemmene våre (Johannes 14:17, 23). I liknelsen om såmannen (Matteus 13) underviser Jesus om hvordan Guds ord blir personlig, levende og virkekraftig i livene våre. Noen frø falt på veien som var så hardtrampet at alt prellet av. Dette representerer en avvisende holdning til at Gud kan tale personlig og skape forandring, vekst og frukt. Her trengs det rett og slett ydmykhet og åpenhet. Noe falt på steingrunn og det spirte straks … raskt … med en gang …, men det slo aldri ordentlig rot og bar aldri frukt. Dette bildet handler om overflatiskhet og hastverk. Det er det sinn som aldri har tid til kvalitetstid med

ordet og med andre troende slik at gudsordet kan slå ordentlig rot. Her er det regelmessig «god tid» som må til. Noe falt blant torner som kvalte det før det bar frukt. Dette er det overfylte, distraherte og opptatte sinn, som ikke har rom for roen som kreves for å høre Guds stille stemme (Åpenbaringen 3:20). Livets gleder og bekymringer tar all plassen. Her trengs det å lukes rom for stillhet. Men noe falt i god jord, og da fikk livskraften i såkornet utfolde seg og bære frukt til velsignelse for verden. Dette er den som hører, husker, handler og holder ut. De er ydmyke og villige. De har skapt rom i kalenderen for å grunne over Guds ord. De kultiverer stillhet og de tar vare på det de føler Gud sier dem. I tillegg til gode lyttevaner er ikke en liten notisbok så dumt her. Når «du kanskje tror Gud leder deg til …», skriver du det ned og følger det opp med handling og utholdenhet. Bare slik kan du lære forskjellen på når det er Gud og når det bare er deg. Til slutt: Det er ikke fire personligheter som beskrives, men fire måter vi alle forholder oss til Gud på. Kanskje er vi alle fire jordsmonn i løpet av bare en dag eller en uke. Men akkurat nå har du i et par minutter både vært stille og tatt deg tid …, og om du nå tar vare på dette og handler og holder ut skal du se det skaper både det ene og det andre. Kanskje var det Gud som fikk deg til å …

side 5

i Adventistkirken

Basecamp 8

Tekst: Nina Myrdal

arrangement for 8. Basecamp 8 er et viktig ns grunnskoler, irke klassinger i adventistk (ruset glede, narus v siti po med skileik og , etc.) på timeplaturopplevelser, kjærlighet fra klokka 10.00en nen. Elevene er ute i snø agen bruker vi idd erm ett 15.00 hver dag. På Vi trener blant annet tid på aktive verdivalg. sket rus. I år blir det på å si nei, takk til uøn voksne som deltar. 95 elever og litt over 20 kirkens ungdomsleVictor Marley, Adventist ld med utgangspunkt der, har møter hver kve Daniel: i bibelfortellingene om iv gel • Utfordrende fan st ha gulrøtter • Nei, takk! Jeg vil hel og erter e på grillen • Grillfest med vennen at em • Servert som løv Basecamp 8, så langt, Tilbakemeldingene på re av lærerne som har vært veldig gode. Fle en har vært veldig kirk tist ikke tilhører Adven t ting som: begeistret. De har sag vært med på da jeg ha jeg lle sku tte – De hadde jeg spart Da gikk i ungdomsskolen. festopplevelser. me som meg for mange slit heldige. Tenk at de – Elevene er utrolig over hvilke valg de vil får mulighet til å tenke ha gjort bedre valg i ta. Selv kunne jeg nok ning. led vei tenårene med slik

Elias Samer Nema (t.h.), en flyktning fra Syria, sammen med to andre flyktninger som fikk utdelt bibler på arabisk under gudstjenesten i Vadsø menighet sabbaten 19. desember.

Bibler til syriske flyktninger

Tekst: Tor Tjeransen / Foto: Hilde Huru/ADAMS

En gruppe syriske flyktninger smilte fra øre til øre da de fikk hver sin bibel på arabisk ved gudstjenesten i Syvendedags Adventistkirken i Vadsø sabbaten 19. desember. Det ble julekveld på forskudd for disse flyktningene. Siden i høst har Elias Samer Nema vært aktiv i kirken. Han var kristen før han kom til Norge i høst og er veldig glad for felleskapet i kirken. Han hadde sin egen bibel med seg fra Syria, en av svært få ting han klarte å få med under flukten. Nema har vært veldig opptatt av å skaffe bibler på arabisk eller farsi til andre flyktninger. Hilde Thorkildsen Huru, forstander i Vadsø menighet, sørget for kontakt med Bibelselskapet, og som en fantastisk førjulsgave donerte Bibelselskapet et antall bibler til utdeling blant flyktninger. – Det betyr utrolig mye for disse menneskene å få sin egen bibel, sier Huru. Vi ser takknemligheten stråle ut av øynene deres. Huru forteller at de fleste ikke kan noe særlig engelsk og at de norske menighetsmedlemmene dermed ikke har noe felles språk å kommunisere med flyktningene på. Men ved hjelp av Google Translate på telefonene får de likevel kommunisert. En av dem som har kommet i kirken, har ikke eid en egen bibel tidligere i frykt for at hans kristne tro skulle bli avslørt og livet satt i fare. Han var både rørt og takknemlig da han endelig fikk sin egen bibel. Nå har den lille forsamlingen i Adventistkirken i Vadsø bibelstudier på tre forskjellige språk. Huru sørger for at bibelstudiene lastes ned fra internett på både farsi og arabisk, så får de enkelte utdelt studiet på sitt språk når de møtes. I studiekretsen leser noen bibelteksten på farsi, andre på arabisk og resten på norsk. Selv om de ikke forstår hverandre så godt, forstår de det de leser sammen fra Guds Ord. – Jeg har ikke sett noen i Midt-Østen som er så glade i Gud som dere er, sa en av flyktningene. Forstander Huru håper at det inntrykket holder seg. Det er svært begrenset hva som er mulig å få tak i av lesestoff på farsi og arabisk i Vadsø, men de som har fått en bibel på disse språkene, gleder seg å lese Guds Ord på sitt morsmål mens de venter på at asylsøknadene deres skal bli behandlet.

ADRA-konsert i Harstad

Tekst: André Scalfani

Harstad Adventistkirke arrangerte ADRA-konsert lørdag 19. desember kl. 17.00, og samlet inn kr 5.047,- til ADRAs bistandsarbeid. Saw Brown, leder for det lokale ungdomsarbeidet, arrangerte hele konserten. Det var mange som deltok, både adventister og baptister. Adventistkirken ble nesten helt full. Vi fikk besøk av flere ledere fra Metodistkirken. Mens vi spiste sammen etterpå, knyttet vi bånd til våre gjester og ble bedre kjent med dem. Det var fantastisk hyggelig å se hvor mange ikke-adventister som støttet dette arrangement.

Global uke: Vennskapsleker i Harstad

Tekst og foto: André Scalfani

rte «vennskapsleker» med Adventistkirken i Harstad organise utenfor Harstad, søndag 29. tak mot et fra er mindreårige flyktning es Kristne Råd til å arrangere november. Vi fikk penger fra Norg med deres hensikt med Global det, selv om det ikke var helt i takt betalte for leie av buss og enes Bork uke. Flyktningmottaket på r, kjørte bussen. Vi hentet Roger Olsen, menighetens sekretæ til Stangnes ungdomsskole i 34 unge flyktninger og kjørte dem anistan, Irak, og Syria. De var Harstad. Ungdommene var fra Afgh akket program. Først lekte tettp et e mellom 15 og 18 år. Vi hadd lagde for eksempel tegninger vi for å bli kjent med hverandre. Vi Vi hadde en ballonglek og en som skulle si noe om hvem vi var. all. Etter to timer spiste vi taulek. Deretter begynte vi med fotb time før vi måtte kjøre dem halv en vi sammen, og etterpå lekte hjem igjen. en anledning til å rette folks Den nåværende flyktningkrisen er ens universelle plikt til å elske ehet nesk oppmerksomhet mot men nom konkrete kjærlighetssine naboer og de fremmede, gjen og hat ved omsorg, forståelse handlinger. Vi burde motvirke frykt de fremmede blant oss. på og vennskap. Vi ønsker å ta vare ressurser samfunnet har. gste vikti de Kjærlighet og vennskap er ikke bli løst uten dem. Dette De største globale utfordringer kan ungdommene som deltok på gjorde stort inntrykk på adventist døpt, og dette ga konkret disse lekene. De hadde nylig blitt Jesus. De ønsker å gjøre følge å om g mening til deres beslutnin lemmer gjorde en solid inndette igjen. Menighetens egne med sats ved å bake kaker og lage mat.

Anerkjennelse av kvinner

Tekst: Anne-May Müller og Tor Tjeran

sen

1. februar 2016 arrangerte et av Adve ntistkirkens regionskontorer, Trans-Europeisk Divisjon (som også omfatter Norge), et av tre regionale møte r med kvinnelige pastorer som en oppfølging etter vedt aket i San Antonio om ikke å tillate de enkelte divisjonen e i Adventistkirken å beslutte spørsmålet om ordinasjon av kvinner i deres territorium. Det kan være både mørkt og kaldt en desember morgen i København, men når 36 kvinnelige pastorer møtes, fylles rommet med «myk je lys og mykje varme». Møtet i København var den andre samm enkomsten hvor kvinnelige pastorer fra Estland, Latvia, Nederland, Finland, Sverige, Norge og Danmark kunn e møte med sine unionsledere, samt TED-leder, Raafat Kamal og TEDs leder for pastoravdelingen, Patrick John son. Pastor Guiséle Berkel-Larmonie fra Holla nd åpnet dagen med å minne om Mika 6,8, hvor det enes te Gud krever av oss er «å gjøre rett, vise trofast kjær lighet og vandre ydmykt med din Gud». Raafat Kamal forsikret oss igjen om sin egen og TEDs beslutning om å fortsette arbeidet med å løse problemene rundt ordinasjon og forskjellsbehandling. Alle unionslederne brukte også noen minutter på å oppdatere pastorene om hvordan de har håndtert situasjonen etter San Antonio. Den viktigste delen av møtet skjedde i smågruppene som ble dannet, der kvinnene fikk dele sine smerter, finne trøst, lytte til hverandres historier, finne støtte i gode kolleger, søke visdom hos hvera ndre, og be om styrke, ydmykhet og fortsatt vilje til å tjene, til tross for motstand og vanskeligheter. – Det viktigste med dette møtet var at divisjonens ledelse virkelig lyttet til kvinnene i past ortjeneste, sier Marianne Kolkmann, kapellan ved Skog li Helse- og Rehabiliteringssenter og nylig innvalgt medlem i divisjonens styre. En spørrerunde med lederne åpenbarte en åpenhet og vilje fra begge sider til å dele de vans kelige tingene, lytte til hverandre, men også til å fortsette arbeidet for Herren, som har kalt oss til å gjøre sitt verk. [tedNEWS]

side 7

FATTIGDOM

Hva er de tristeste ordene i evangeliet? «De fattige har dere alltid hos dere,» sier Jesus. Det er det tristeste ord i evangeliet, det som rommer mest elendighet. Her på jorden er fattigdommen bildet på det tapte paradis, den er tomheten i hjertene og hendene våre. Men han som ble fattig da han var rik, forkynner et gledens budskap. Tekst: Ove S. Berntsen / Foto: Colourbox

side 8 / tidens tale / februar 2016

a Jesus kom inn i synagogen i Nasaret, leste han fra bokrullen med profeten Jesajas bok: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for de fattige» (Lukas 4:18). Men vi har utviklet et fattig samfunn fullt av penger. I den globale landsbyen har noen altfor mye, mens andre har nesten ingenting. Og når nøden er størst, er hjelpen sjelden nærmest. De fleste av oss har mesteparten av tiden nok med oss selv. Det opprører vår Far i himmelen og hans Sønn Jesus Kristus. Jesu bror skrev at Gud har «utvalgt den som er fattig i verdens øyne til å være rik i troen og arve det rike han har lovet dem som elsker ham» (Jakob 2:5). En alminnelig definisjon av fattigdom er at man har manglende mulighet til leve et fullverdig liv. Fattigdom er altså mer enn fravær av materiell velferd; den begrenser menneskers mulighet til å forandre sin egen livssituasjon. Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av basale behov som mat, klær, bosted og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. I Afrika sør for Sahara lever nesten halvparten av befolkningen under slike vilkår. Men også i rike land er fattigdommen stor. «Vi kan bygge et mer håpefullt Amerika. I dag har vi sjansen til å møte utfordringene i dette millenniet. La oss være generasjonen som ender fattigdom i Amerika,» oppfordret Barack Obama folket. Det er et avmektig håp. Den rike mannen og kamelen I vårt land er fattigdommen en relativ levestandard, men også hos oss er den knyttet til skam. «Selv om fattigdommen kommer til uttrykk på ulike måter i ulike land, så er skamfølelsen felles,» sier Robert Walker. En fattig strever med å bevare selvrespekten og troen på morgendagen. Hvis vi tar fram saksen og klipper ut alt som Jesus sier om eiendom, fattigdom og forbruk i evangeliene, sitter vi igjen med en bibel som er i filler. Uleselig. For det står mye mer om økonomi og rettferdighet enn om summen av de temaer som «bibeltro» kristenmennesker trekker fram. Den nye Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen fra Verbum forlag har understreket mange tekster om disse problemer med gulfarge. Det er mer enn 3000 bibelvers. Bør ikke møtet med Jesus få lov til å forandre dramatisk vårt forhold til eiendom og forbruk? Vi må stille spørsmålet til oss selv. «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike,» sa han

melankolsk (Lukas 18:25). «Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier» (Lukas 14:33). Vi snakker mye om hva vi må gjøre politisk med fattigdom og rikdom, for eksempel gjennom skatter og rettferdig handel, og det er viktig, men vi unngår oftest å snakke om vårt eget forbruk og vår formue. «Å forkynne Jesu ord får oss rike til å føle oss som hyklere,» skriver Dag Hareide. Jesus «latterliggjør» bonden som var opptatt av å gjøre låven større og større, men plutselig dør han i alt strevet. Og hvis han var i Norge i dag, ville han kanskje si noe om Oljefondet som vi stadig forøker ved å forurense verden? Jesus og de andre religioner Det har vært og er noen som forsøker å aktualisere Jesu ord om økonomi, men i altfor stor grad har kirken vært tilfreds med både å eie mye selv og å være på lag med de rike. Det er trist. Og Jesus er ikke alene om sin radikale kritikk. Før og etter hans tid har det vært menn med samme budskap: Konfucius, Tao, Sokrates, Muhammed, og Moses. Jesus angrep ikke andre religioner, unntatt Mammon – tilbedelsen av pengene. «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom,» skriver Paulus (2 Korinterbrev 8:9). Han forkynte et gledesbudskap for mennesker i livets randsoner. I den uforglemmelige boken Underet i de tomme hender skriver Georges Bernanos om Jesu eksistensielle forhold til fattigdommen. En av personene snakker med og om Judas. Han går ut fra hendelsen i Betania, da Jesus ble salvet med kostbar nardussalve, og Judas

ble forarget over sløsingen. «De fattige har dere alltid hos dere» sier Jesus (Johannes 12:8). «Det er det tristeste ord i evangeliet, det som rommer mest elendighet.» Og Jesus sier: «Men meg har dere ikke alltid.» Takknemlighet og underdanighet Og Bernanos forklarer hva det betød: «La ikke barmhjertighetens time gå deg forbi. Det ville være bedre om du straks gav meg de pengene du har stjålet fra meg, istedenfor å forvirre apostlene med ville planer om sosialt arbeid og disse spekulasjonene i parfymeaksjer. Du tror at du kan innynde deg hos meg, fordi du kjenner min kjærlighet til de svake og skrøpelige, men du tar feil. Jeg elsker ikke mine fattige som gamle damer elsker herreløse katter. Det er de rikes måte. Jeg elsker fattigdommen med en dyp og klartseende kjærlighet – som mellom likemenn.» Og han fortsetter: «Fattigdommen sier ikke nei til et glass kaldt vann, hvis det blir gitt i mitt navn. Hvis den fattige bare hadde rett til det strengt nødvendige, ville din egoisme straks ha fordømt ham til det absolutte eksistensminimum og krevd evig takknemlighet og underdanighet som betaling. Derfor blir du sint på denne kvinnen som kommer for å salve føttene mine med en kostbar salve, som om mine fattige aldri skulle få fordel av parfymeindustrien.» Det vil alltid være fattige hos oss, fordi det alltid vil være rike, begjærlige, harde mennesker som søker makt mer enn eiendom. Den fattiges skrik stiger opp til Gud. Men hvor er menneskenes ører? «Her på jorden er fattigdommen bildet på det tapte paradis, den er tomheten i hjertene og hendene deres,» skriver Bernanos. Men han som ble fattig da han var rik, forkynner et gledens budskap om rikdommen i Guds rike. Om en tid og et sted hvor rettferdighet bor.

En fattig strever med å bevare selvrespekten og troen på morgendagen.

side 9

FRELSE

KOM SOM DU ER Hvordan ser Gud på oss når vi synder etter at vi har blitt frelst? Tekst: Melissa Howel / Foto: iStock

ed det samme telefonen ringte jeg visste at det var henne, og jeg visste at jeg måtte finne en unnskyldning. «Jeg kan ikke komme på festen i kveld,» beklaget jeg med svak stemme, «Jeg kan … bare ikke». Det ble først stille i den andre enden. Så svarte Katie, «Melissa, du har ikke vært deg selv på lenge. Hva er i veien? Hva er det som skjer?» «Jeg vet ikke,» stammet jeg. «Jeg har det ikke bra. Jeg føler meg livløs og tom», innrømmet jeg mens tårene rant. «Jeg orker ikke å stå opp. Jeg har ikke lyst på mat. Tanken på å gå ut og være i et rom fullt av folk er skremmende og får meg til å gråte. Jeg vet at jeg vanligvis er midtpunktet på alle fester, men du har virkelig ikke lyst til å være sammen med meg akkurat nå. Jeg er lei for det.»

Når jeg har gjort de største feilene eller de verste syndene, trenger jeg ikke å luske bort i skam. Det er nettopp da jeg klamrer meg til ham av all makt.

side 10 / tidens tale / februar 2016

Og jeg var lei meg – lei for at hun visste sannheten, lei for at noen måtte holde ut med meg i det hele tatt. Selv fra dypet av min gryende depresjon, visste jeg at jeg var en byrde. Derfor kom Katies svar som et sjokk på meg. «Melissa, jeg liker deg ikke bare når du er glad og morsom! Jeg er glad i deg hele tiden, også når du har det slik. Vennskap slutter ikke når du har det som verst, men gjelder spesielt da.» Jeg var målløs. Dette var en helt ny tanke for meg. Jeg trodde folk likte meg pga. min energiske personlighet, vennlighet og spontanitet. Det hadde aldri falt meg inn at folk kunne være glad i meg når disse egenskapene ikke var der. Men Katie bekreftet at ekte vennskap ikke slutter når vi ikke strekker til. Jesus er min venn Mitt vennskap med Jesus er akkurat slik. Det fortsetter, selv om jeg ikke har det bra. Det fortsetter spesielt de gangene. Fordi jeg tilhører ham, trenger jeg ikke å engste meg for at mine nedturer vil ødelegge forholdet vårt. Mange kristne i dag lever i frykt for at de på en eller annen måte skal fornærme Gud og gå

fortapt. De er redd for at når de synder, gjør feil, eller sliter dypt med fristelser, så er alt tapt. En jeg kjenner kaller dette «håndballteologi» – som om vi er like hjelpeløs som små baller, kastet mellom Gud og Satan, fra frelse til fordømmelse og tilbake til frelse igjen. Men den bibelske beskrivelsen av frelsen ser ikke slik ut. For det første får vi vite at ingen kan fortjene frelsen ved å være gode nok. «Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.» sier apostelen Paulus sier, (Romerne 3:10). Dette kan høres nedslående ut, men det er det ikke. Bibelen forsikrer oss om at frelsen kommer ved tro snarere enn ved våre uforutsigbare handlinger. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv» (Efeserne 2:8-9). Frelse etter synd Dette høres jo greit ut, men hva skjer når vi synder etter at vi er frelst? Bibelen forsikrer oss at vi ikke umiddelbart går fortapt igjen:

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Johannes 1:9). Når vi er villige til å søke Jesus og bekjenne våre synder har vi et frelsende forhold til Gud, selv når vi har det som vanskeligst. Vi trenger ikke å leve i frykt. «Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige» (1 Johannes 2:1). Da jeg tok imot Jesus som min frelser og inviterte ham inn i livet mitt, begynte vi en reise sammen. Og reisen slutter ikke når jeg er på mitt verste. Han elsker meg på tross av min verste sider. Hvis jeg totalt mister besinnelsen, forteller en heidundrende løgn, eller begjærer min venns store hus (eller mann), betyr det ikke at jeg nødvendigvis mister min frelse. Jeg er ikke frelst bare når jeg opptrer som den ideelle kristne. Ekteskapet opphører ikke bare fordi jeg har kranglet med min mann, og relasjonen til Jesus slutter ikke selv om jeg har falt og gjort gale ting. Og på samme måte som jeg får lyst til å bli en bedre kone når min mann tilgir meg, får jeg også lyst til å slutte å gjøre gale ting når Jesus tilgir meg. Jeg elsker ham enda mer. Jeg mister lysten til å lyve, hisse meg opp, og alle de andre tingene, fordi hans kjærlighet motiverer meg til å bli en bedre person. Men hvordan har den frelsesvisshet arbeid i det virkelige liv? For noen måneder siden, stakk min sju år gamle sønn Caleb ut i garasjen og begynte å leke med verktøyet. Gang på gang hadde vi fortalt ham at «du får ikke lov til å leke i garasjen alene!» Selv om han visste at han ikke burde være der, antar jeg at hammer, spiker, skruer og sager ble for fristende for en

nysgjerrig ung gutt å motstå. I garasjen finnes det alle slags skatter som forledet Caleb. Han bestemte seg for at han ville bruke en skarp kniv til å skjære seg et sverd av papp.

litt sammen. Men det er i slike stunder jeg trenger ham mest. Istedenfor å være en jeg må løpe fra, vet jeg at Gud er den jeg kan løpe til i vanskelige tider.

Jeg så aldri sverdene. Jeg så bare masse blod på kjøkkengulvet, på filler og papirhåndklær.

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile», tilbyr Jesus (Matteus 11:28). Når jeg har gjort de største feilene eller de verste syndene, trenger jeg ikke å luske bort i skam. Det er nettopp da jeg klamrer meg til ham av all makt.

Da jeg endelig fant Caleb, hadde han gjemt seg i bakgården med ca. sju bandasjer vridd rundt hånden. «Ikke bli sint, mamma!» bad han da jeg så ham. «Jeg vet at jeg ikke hadde lov til å leke i garasjen.» Jeg undersøkte hånden hans. Han blødde fortsatt, bandasjene hjalp lite, og kuttene trengte skikkelig stell. «Caleb,» begynte jeg, «når noe slikt skjer – når du blir skadet, eller blør, eller når du er redd og trenger hjelp, må du ikke gjemme meg! Du må komme til meg. Mamma er et trygt sted. Selv om du gjorde noe du ikke hadde lov til må du komme til meg når du trenger hjelp. Jeg vil alltid hjelpe deg, uansett hva du har gjort.» Han slappet av. Jeg kunne se at han forstod og hvor lettet han ble. Da han forventet straff, fikk han trøst i stedet.

Frelsesvissheten betyr så mye for meg, fordi det gir meg frihet til å stole på Gud i stedet for å frykte ham. Selv om jeg er sint på Gud, skeptisk til hans godhet, eller sliter med betydelig tvil, vet jeg at jeg kan ta med disse tingene til ham. Jeg unngår ham ikke fordi jeg ikke har funnet helbredelse. Han er tvert imot nettopp det jeg trenger for å finne helbredelse. Jeg kan påberope meg «Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!» (Salmene 51:12). Det er hans jobb, og det er hans løfte. Uansett hvor mørbanket, knust, eller blodig jeg kan bli i dette livet; jeg har en venn som alltid er trofast, klar til å hjelpe meg og helbrede meg.

Jeg er akkurat som min sønn. Jeg sniker meg inn på steder jeg ikke hører hjemme, og ender opp med å eksperimentere med ting som ikke har noen plass i mitt liv. De dårlige valgene jeg tar ender med at jeg skjærer meg opp, og trenger desperat hjelp. Når det skjer, kan det være fristende å tenke at jeg ikke tilhører Jesus lenger, at jeg ikke er god nok til å komme til ham, eller at jeg burde gjemme meg til jeg lappet meg

side 11

BIBEL

SKAPELSE på seks bokstavelige dager Må man legge fra seg intelligensen for å tro på en seks dagers skapelsesuke? Tekst: Øyvind Gjengstø / Foto: Colourbox

å Bibelens to første sider finner vi en av de mest debatterte fortellinger i nyere tid – skapelsen av himmelen og jorden og alt som finnes der. Bibelen oppsummerer denne beretningen på en enkel måte: «For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:11). Noen har hevdet at vi ikke kan tro på denne framstillingen av universets opprinnelse uten å legge fra oss vår intelligens. Med andre ord må man være mindre begavet for å tro på en slik historie. Er det virkelig slik det forholder seg eller går det an å være intelligent og samtidig tro på en seks dagers skapelse, slik Bibelen forteller? Bibelteksten må forstås Før vi ser nærmere på dette spørsmålet er det noen forhold vi må få på plass. For det første vet vi at tekstene i Bibelen ble skrevet for flere tusen år siden. De eldste kopiene vi kjenner til er fra ca. 200 år f. Kr. (noen av de såkalte Dødehavsrullene som ble oppdaget i perioden 1947–1956).

side 12 / tidens tale / februar 2016

Gude skapte lyset pĂĽ den fĂ¸rste dagen, den andre dagen skilte han havet og landet og den tredje dagen kom planter og vekster. Fjerde dagen kom solen, mĂĽnen og stjernene, femte dagen fisk og fugl og den sjette dagen ble dyrene og menneskene skapt. Til slutt, pĂĽ den sjuende dagen, hvilte Gud og satte sluttstrek for skapelsen av himmelen og jorden.

side 13

BIBEL

Selv om denne jorden av mange forskere er dømt til undergang om ikke det skjer store endringer raskt, har Gud en løsning i ermet som vil rydde opp i det kaoset som vi ser er i ferd med å utvikle seg.

Originalene må derfor være en del eldre enn dette, og konservative teologer sier ca. 1.500 f. Kr. for enkelte tekster. For det andre ble Bibelens tekster skrevet av mennesker som levde i en helt annen kultur enn oss, og ble skrevet for menneskene som levde i deres samtid eller umiddelbart etterpå.

Vi trenger derfor å forstå både hvilken tenkemåte og hvilket verdensbilde menneskene som skrev disse tekstene hadde, for å forstå hva de ønsket å uttrykke. Det er en del tekster i Bibelen som gjenspeiler at menneskene ikke hadde samme kunnskap som vi har i dag når det gjelder blant annet astronomi. Forskere har etter hvert fått en del kunnskap om disse menneskenes bakgrunn og forståelse, selv om det selvfølgelig er mye som ennå er ukjent. Går vi til selve teksten i Bibelen, er det et par ting vi må se på først. Når vi ser nærmere på teksten i 1 Mosebok kapittel 1, finner vi ikke noen annen tidsangivning for skapelsen av himmelen og jorden enn at det skjedde «i begynnelsen». Teksten viser oss at Gud var allerede der før begynnelsen. Den forteller oss også at Gud skapte av ingenting. At «himmelen og jorden» ble skapt forstås vanligvis med at Gud skapte universet. 1 Det hebraiske ordet som er brukt for å «skape» – bara – har i Bibelen bare Gud som subjekt. Når nedtegnelsene om skapelsesuken begynner, finner vi at hver ny dag begynner med at «Gud sa». I Salmenes bok beskrives det på denne måten: «Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der» (Salmene 33:9). Følger vi bibelteksten finner vi at i løpet av seks dager var skapelsen av jorden avsluttet. Når Bibelen bruker betegnelsen «kveld og morgen» er dette begreper vi kjenner fra vårt eget liv, et døgn, en 24 timers periode. Noen har ment at dette må være en mye lengre periode og bruker et par tekster fra Bibelen for å fastslå det: «For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt» (Salmene 90:4). «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag» (2 Peter 3:8). Når Bibelen forteller at Gud sa, og det skjedde, er det ikke mindre sannsynlig at det skjedde på én dag enn at det skjedde på tusen år. Sekulære forskere mener at evolusjonen har tatt milliarder av år, så i den sammenhengen er ikke tusen år noe enklere enn én dag. Det er ikke noen

side 14 / tidens tale / februar 2016

antydning i det bibelske materiale som tilsier noen annen forståelse av «og det ble kveld, og det ble morgen,» enn «et døgn». Et moment som også må tas med i den debatten: Da Gud på den fjerde dagen skapte de «to store lysene» sa han «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år» (1 Mosebok 1:14). Årets lengde regnes ut fra jordens rotasjon rundt solen. Måneden ble i tidligere tider beregnet ut fra Månens rotasjon rundt jorden. Døgnet beregnes ut fra jordens rotasjon rundt sin egen akse. Men uken har ingen astronomisk begrunnelse. Uken begrunnes i skapelsesfortellingen. «For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:11). Det er Guds egen fortelling Med dette bakteppe kan vi følge fortellingen fra dag til dag. Gude skapte lyset på den første dagen, den andre dagen skilte han havet og landet og den tredje dagen kom planter og vekster. Fjerde dagen kom solen, månen og stjernene, femte dagen fisk og fugl og den sjette dagen ble dyrene og menneskene skapt. Til slutt, på den sjuende dagen, hvilte Gud og satte sluttstrek for skapelsen av himmelen og jorden. I kapittel 2 i 1 Mosebok finner vi en mer detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet i skapelsesuken. Noen kaller dette for den andre skapelsesfortellingen, men vi får bare servert noen flere detaljer. På skapelsens siste dag, den sjette i rekken, ble mennesket skapt i «Guds bilde». Det viser at mennesket er i en særstilling i skaperverket. Ingen andre skapninger ble skapt slik. De skulle også «råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1 Mosebok 1:26). I kapittel 2 i 1 Mosebok finner vi at Gud formet mennesket av støv fra jorden (1 Mosebok 2:7), og dyrene av jord (1 Mosebok 2:19), men han førte dyrene til mennesket for at de skulle få et navn. At mennesket ble skapt i Guds bilde indikerer også at mennesket ble skapt som et moralsk vesen med evne til å velge mellom rett og galt. Noe som kommer klart fram i 1 Mosebok kapittel tre. Det som er viktig i denne sammenhengen er at mennesket, som et vesen med en fri vilje, er ansvarlig overfor Gud for sine handlinger. Også det kommer klart fram i kapittel tre. Dette i motsetning til forståelsen at mennesket er bare et litt mer avansert dyr. Vi er skapt av det samme materiale som dyrene Gud skapte, men bare mennesket ble skapt i Guds bilde.

I skapelsesfortellingen åpenbarer Gud for mennesker det som skjedde før menneskene ble laget. Det var ingen til stede som kunne skrive fortellingen, slik som tilfellet er etter at mennesket kom på banen. Dette er slik Gud ønsket å fortelle menneskene om hvordan verden ble til. Hvorfor han valgte å fortelle det på denne måten vet vi ikke. Leser vi Bibelen finner vi mange andre fortellinger også. I andre historiske kilder finner vi noen av de samme fortellingene, men sett fra en annen synsvinkel. Arkeologer graver stadig vekk opp nye bygninger og leirtavler fra ørkensanden i Midtøsten som bekrefter at Bibelens fortellinger er korrekte, faktisk ganske nøyaktige, der hvor slikt materiale finnes. Hvorfor skulle ikke da fortellingen om himmelens og jordens skapelse også være en troverdig fortelling? Bibelen forteller oss at universet har en begynnelse, vitenskapsfolk er så langt enig i det (Big Bang teorien), for universet utvider seg hele tiden og den utvidelsen må ha startet på et tidspunkt, i begynnelsen. Leser vi gjennom Bibelen vil vi ikke finne noen annen opprinnelse til universet og livet på jorden enn at Gud har skapt det hele. Alle Bibelens forfattere som berører temaet har denne forklaringen, selv om de 66 bøkene er skrevet med mange hundre års mellomrom. Intelligent kreasjonisme Så til spørsmålet i begynnelsen av artikkelen. Kan en tro på en skapelse uten å legge til side sin intelligens? Mange har brukt tid på å problematisere Bibelens fortelling om himmelens og jordens tilblivelse, spesielt med hensyn til hva forskere har kommet fram til om jordens alder, fossiler, osv. Hyllemetere med bøker er skrevet om temaet, mange forskere har uttalt seg på begge sider. Det er viktig å innse at en stor porsjon ydmykhet er på sin plass i de spørsmålene som stilles og svarene som gis. Skapelsesfortellingen har elementer det kan stilles spørsmål ved siden ingen øyenvitner var til stede og kan referere hva de har sett. Evolusjonsteorien har til dels store utfordringer på mange felt og ingen har noensinne klart å vise at liv kan oppstå ved en tilfeldighet, slik alternativet til en overnaturlig skapelse av livet medfører. Mange mennesker med høy utdannelse har uttalt seg skråsikkert på begge sider i saken, mens andre har en mer ydmyk tilnærming, men er overbevist om sin mening. Seriøs forskning viser at jo lengre vi forsker, dess mer av naturens lover og undere blir vi klar over. Jo dypere vi trenger inn i detaljene, dess mer forbauset blir vi over på hvilke

intelligente måter systemene i naturen virker. Det har fått mange seriøse forskere til å trekke konklusjonen at dette kan ikke ha oppstått av seg selv ved en tilfeldighet. Det må være en intelligens bak det hele. Det må være en hensikt med det. Hvis det hele, satt på spissen, dreier seg om å bli født, forplante seg og så dø, hva er da hensikten med det hele? På den andre siden hvordan kan et øye, med sine sammensatte funksjoner ha utviklet seg ved en tilfeldighet, ettersom bare de endringene som individet har nytte av blir ført videre, når de enkelte bestanddeler i øyet er fullstendig ubrukelige før alt er på plass og samspiller? Svaret på spørsmålet blir derfor at vi trenger ikke legge intelligensen sin fra oss for å tro på en overnaturlig skapelse av livet på jorden i løpet av seks dager. For en del mennesker er det vanskeligere å tro på en opprinnelse til universet basert på tilfeldigheter, enn å tro på at det er en intelligent skaper som har en plan og mening med å skape et univers med det innhold vi vet eksisterer. Dersom vi velger å tro på Bibelens fortelling om skapelsen, finner vi at livet har en menig. Vi er her for å ta vare på det Gud har skapt og forvalte den jorden vi bor på. Vi finner at resten av bibelfortellingene viser hvorfor jorden er i ferd med å gå til grunne og at Gud har en plan for jorden og oss mennesker. Bibelen forteller at Gud vil skape enda en gang. «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem» (Jesaja 65:17). Med andre ord: Selv om denne jorden av mange forskere er dømt til undergang om ikke det skjer store endringer raskt, har Gud en løsning i ermet som vil rydde opp i det kaoset som vi ser er i ferd med å utvikle seg. Bibelen viser oss en skaper som hadde en hensikt med å skape og som bryr seg om det han har skapt. Et slikt perspektiv gir mening i det ofte meningsløse vi ser rundt oss. Noter: 1 Dybdahl, J. L. (Ed.). (2010). Andrews Study Bible Notes (s. 6). Berrien Springs, MI: Andrews University Press.

side 15

OMSORG

Et rettferdig testamente* Vi gjør ikke noe ulovlig om vi bruker alle våre ressurser på oss selv, men er det rettferdig? Kan «rettferdighet» veie mer enn «lovlig»? Tekst: Gry Haugen / Foto: Colourbox

enk deg en situasjon hvor seks voksne barn skal arve sin avdøde mor og far. Foreldrene har ikke etterlatt noe testamente, og i dette landet er regelen at den eldste sønnen vil arve alt. De fem yngre søsknene synes ikke dette er rettferdig, men de har ingen mulighet til å endre situasjonen. Arven hadde vært mer enn nok til at alle barna kunne ha klart seg bra i livet, men i stedet lever den eldste sønnen i «sus og dus», bruker penger på biler, klær, hus, restauranter, hytter og ferier. Det eldste barnet tenker ikke over at han gjør noe feil. Han ble tross alt født først, og arven er hans rettighet. Loven og bokstaven er fulgt. Han er uten «skyld». I mellomtiden forverrer situasjonen til de fem søsknene seg. Etter en tid blir de hjemløse og fattige, men den eldste sønnen gjør fortsatt ingenting for å hjelpe. Den ene jenta holder på å dø av sykdom, og får ikke de medisinene hun trenger. En av brødrene sulter. Den eldste kjenner at han er rikt velsignet.

side 16 / tidens tale / februar 2016

Synes du dette er rettferdig? Vi som bor i Norge lever i en privilegert del av verden og Europa. De fleste av oss har arvet rettigheten til å bo i et rikt land, mens vi samtidig er klar over at mennesker, for det meste i andre deler av verden, sliter med fattigdom og fattigdommens ringvirkninger. Selv om eksempelet er ekstremt, er det mulig at vi kan kjenne oss igjen i den eldste sønnen? Forvaltning I kristen tankegang er alle mennesker skapt av Gud – og dermed hans barn. Men i denne verden har noen fått en større del av arven og rikdommen enn andre. Hvordan tenker Gud, han som elsker alle sine barn like høyt, når mange av dem må dø i fattigdom, mens de rike som har så mange muligheter til å hjelpe, ikke gjør noe med det? «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham

med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier (Salmene 8:4-9). Herre over Guds henders verk! Som mennesker og som kirke har vi ifølge bibelen ansvar for å forvalte skaperverket: Dyr, planter, blomster og vekster. Og mennesker. Hva sier vi til Jesus den dagen han kommer i all sin herlighet og spør hva vi har gjort for den sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og fengslede? Hva sier vi den dagen han setter våre prioriteringer opp mot våre utgangspunkt? Er det greit – at de har levd sine liv uten muligheter til grunnleggende skolegang, mens vi selv har alt vi trenger – og mye mer? Det sies at kjærlighetens motsetning ikke er hatet, men likegyldigheten. Når vi elsker Gud og vår neste, slik Jesus summerte loven og livet, er det ikke plass til likegyldigheten.

Det sies at kjĂŚrlighetens motsetning ikke er hatet, men likegyldigheten. NĂĽr vi elsker Gud og vĂĽr neste, slik Jesus summerte loven og livet, er det ikke plass til likegyldigheten.

side 17

OMSORG

Systemet preges av innholdet i det gamle ordtaket «mye vil ha mer», og vi glemmer sannheten som Jesus påpekte gang på gang: At alle mennesker er like mye verdt for Gud. Da bør de være det for oss også. Vi kan øve.

Sist høst deltok jeg på et møte i Oslo hvor tidligere utviklingsminister Erik Solheim holdt en appell. Han minnet oss på at Jesus sa: «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.» Retorisk spurte Solheim forsamlingen: «Jesus gjorde vel ikke noe unntak for de som bor i Irak eller Syria, gjorde han det? Gjorde han kanskje unntak for de som kommer fra Somalia fordi de er muslimer? fortsatte han, og dro fram eksempel etter eksempel på grupper og situasjoner vi så lett ville gjøre unntak for. Det traff. Jesus ba oss om å elske. Og han ba oss om å følge i sine fotspor: Inn på tempelplassen der fattige ble utnyttet og syndstilgivelse solgt for dyre penger, eller til Nasaret der han forkynte at syreren Naaman, den utlendingen, kunne bli helbredet og tilgitt før de som kalte seg troende. Det var mer enn folk kunne tåle. Han ba oss følge dit andre mente han satte ting fullstendig på hodet. Vår Fars testamente Bibelen er tydelig når den snakker om sosial ansvarlighet og rettferdig fordeling.

side 18 / tidens tale / februar 2016

Håp Det er om lag 60 millioner mennesker i verden i dag som lever på flukt. Europa opplever en flyktningstrøm som vi knapt har sett maken til. Voksne og barn er drevet på flukt – og verden har kommet nær og blitt liten. Vi leser og hører om mafia og kyniske menneskehandlere som sender mennesker på havet, noen ganger i møte med den sikre død. Derfor er de så viktige, de som hever seg over det tunge og bringer håp inn i mørket, de som nekter å gi etter for kynisme og som våger å se mennesker inn i øynene.

og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jakob 1:27). Jeg har alltid vært bekymret for de flekkene jeg leser om i dette verset. Flekkene hindret meg fra å se hva dette verset handler om. For hvilke flekker er det jeg skal være bekymret for? Kan det handle om materialisme? Begjær? Likegyldighet? Mor Teresa, som ble kjent i verden for sin uselviske tjeneste, sa en gang: «Hvert eneste menneske er Guds barn, skapt i hans bilde. Det er det som teller. Vår oppgave er å tjene den fattigste blant de fattige. Guds kjærlighet er uendelig, full av ømhet, full av medfølelse. Gud elsker verden gjennom oss; deg og meg». Rettferdighet Mennesker som lever i fattigdom er ofre for de store ulikhetene som rår i verden. De fleste fattige mennesker har gjort like lite for å havne i sin situasjon som mennesker som lever i rikere land har.

Jakob går så langt som å kalle det en gudstjeneste når vi søker å hjelpe sårbare mennesker: «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker

Ingen mennesker skulle behøve å dø på grunn av mangel på rent drikkevann, mat, tak over hodet, klær, helsehjelp eller utdannelse. Men mange av oss opplever ikke at det har noe

I motsetning til foreldrene til de seks barna i vår tenkte historie, har Gud etterlatt seg et testamente. Det kan være krevende for oss å lese, men det rettferdige testamentet gjennomsyrer Bibelen: «Det skulle ikke finnes noen fattige hos deg, for Herren vil velsigne deg rikt i det landet Herren din Gud gir deg til odel og eie, hvis du bare adlyder Herren din Gud og legger vinn på å holde alle disse bud som jeg gir deg i dag» (5 Mosebok 15:4-5).

med oss selv å gjøre. Det vi gjør hjelper så lite uansett, så derfor har vi det best når vi lukker øynene. Likevel: Den lille barnesangen Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen har fremdeles en stor sannhet i seg. Mor Theresa igjen: «Hvis du ikke kan gi hundre mennesker mat, hjelp ett.» Å arbeide for rettferdighet og en jevnere fordeling er et stort og komplekst arbeid, noe som dreier seg om mer enn øyeblikkets veldedighet. Det handler om noe mer enn å gi brødsmuler til duene på torget fordi det får oss til å føle oss snille. Varige endringer i samfunn oppstår når system endres. Når man bidrar til å bygge broer mellom rik og fattig, bidrar en til å reparere urettferdigheten i verden. En måte å gjøre dette på er å gi til organisasjoner som jobber mot fattigdom. Når vi gir, gjør vi ikke det for å vise hvor snille og gode vi er, men vi gir fordi vi ønsker å skape rettferdighet og knuse likegyldigheten. Dette kan du gjøre Vi er en del av et system og et samfunn som nærmest forutsetter utnytting av fattige. Systemet preges av innholdet i det gamle ordtaket «mye vil ha mer», og vi glemmer sannheten som Jesus påpekte gang på gang: At alle mennesker er like mye verdt for Gud. Da bør de være det for oss også. Vi kan øve. Den gode nyheten er at det er en del konkrete ting du kan gjøre for å skape litt mer rettferdighet i verden. Noe handler om å være mer bevisst i hverdagen, forsøke å handle mest mulig etisk og unngå at jorden forurenses ytterligere på grunn av våre hverdagsvalg.

Her er noen tips til deg • Regn på ditt eget budsjett og gå gjennom egne prioriteringer. • Bli en mer bevisst forbruker. (Let etter fairtrade-produkter.) • Bli en «advokat» for rettferdighet og for fattige. Vær deres stemme, bruk det du har lært og del med andre. • Finn en organisasjon som har god kontroll på pengebruk og arbeider effektivt mot fattigdom, og støtt denne. Finn for eksempel et tema innen utviklingsbistand som interesserer deg: Utdanning, vann, helse eller lignende. Start gjerne din egen innsamlingsaksjon for denne organisasjonen. • Få menighet og/eller venner med deg. Hvor mye ressurser bruker din lokale kirke på fattige, flyktninger og mennesker med spesielle behov? • Hvis du velger å reise til et land der fattigdom og urettferdighet er utbredt, vil du inspireres til å gjøre mer for menneskene. Du reiser for å få motivasjon til å bidra mer. • Delta i lokalt hjelpearbeid der det er mulig, suppekjøkken, arbeid på flyktningmottak, hjelpe til i frivilligsentralen eller lignende. • Bli kjent med mennesker og lytt til deres historier. Gud kan forandre dine holdninger og gi deg mer empati når du involverer deg i andre menneskers liv. • Studer Bibelen og let etter vers som handler om rettferdighet og fattigdom. Be Gud om veiledning til hva du kan gjøre for «en av disse mine minste», (Matteus 25:40). * Artikkelen er skrevet etter ide fra artikkel av Holly Duane i tidsskriftet Signs of the Times.

HVA ER GODT Å GJØRE? «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mika 6:8). Fattigdom Dette sier leksikon: Med fattigdom menes først og fremst en mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom kan defineres som: • Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted. • Begrepet fattigdom brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og administrative enheter. Typer fattigdom Vi kan også se fattigdom i flere sammenhenger. Vi har den økonomiske fattigdommen; med det menes det å lide materiell nød, altså med mangel på penger, materielle goder og ressurser. Vi har også den sosiale fattigdom; det vil si å være sosialt ekskludert, men samtidig avhengig av samfunnet for å føre et liv slik samfunnet forventer. Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon. Man har to definisjoner på fattigdom • Absolutt fattigdom • Relativ fattigdom (Kilde: wikipedia og store norske leksikon)

Hvem er min neste? «Den barmhjertige Samaritan spurte ikke om den fremmede var jøde eller hedning. Hvis han var jøde, visste samaritanen godt at dersom det hadde vært omvendt, ville mannen spyttet ham i ansiktet og gått forbi med forakt. Men han nølte ikke av den grunn. Han tok ikke hensyn til at han selv kunne utsette seg for fare og vold hvis han oppholdt seg for lenge på stedet. Det var nok for han at han stod overfor et lidende menneske som behøvde hjelp. Spørsmålet «Hvem er min neste?» er dermed besvart en gang for alle. Kristus har vist at vår neste ikke bare betyr en av vår egen menighet eller tro. Det har ikke noe med folkerase, farge eller klasseforskjell å gjøre. Vår neste er ethvert menneske som trenger vår hjelp» Ellen G. White, Slektenes håp, side 376

side 19

KRISTEN

Hva er en kristen?

Del 2 av 5

Vår reaksjon på det Jesus gjorde på korset vil bli bestemmende for både vårt liv og vår død. Tekst: Rico Tice & Barry Cooper / Foto: iStock

Hva var Jesu oppgave? Hvis det er så at Jesus vil at alle skal vite hvem han er, hvorfor i alle dager sier han da at disiplene ikke skal «snakke om ham til noen» (Markus 8:30)? Det skyldes at Jesus vet at disiplene ennå har ting de må lære før de kan begynne å fortelle andre om ham. Peter gjør rett i å si at Jesus er «Messias», men det han gjør i disse versene viser at han ennå ikke forstår hvorfor Messias skulle komme: Jesus begynte å lære dem: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp. Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham» (Markus 8:31-33).

side 20 / tidens tale / februar 2016

Markus bruker her ordene: «Jesus begynte å lære dem...» som innledning til tanker om Kristus som vi så langt ikke har lest om. Så det disiplene her får høre, er helt nytt for dem. Jesus lærer dem at Menneskesønnen (eller «Messias», for å anvende Peters tittel) må lide, bli forkastet av de religiøse lederne, dø, og etter tre dager stå opp igjen. Det var det han hadde kommet for å gjøre. Bibelen forutsa det, og Jesus visste utmerket vel at opprørerne ikke kunne føres tilbake til et godt forhold til Gud uten at han gav sitt liv. Men bildet av Jesus som konge står så klart for Peter at det virker helt malplassert for Jesus å dø. Og det sier han fra om. Han

tar Jesus til side for å stramme ham opp. Hvordan i alle dager kan en konge opprette sitt rike ved å dø? Det er tåpelig. Men Jesus forteller Peter at han tar aldeles feil: «Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil». Egentlig synes jeg ikke det er noe å si på at Peter tenkte slik. Korset kan tross alt oppfattes på to forskjellige måter. Hvis vi, som Jesus sier det, har tanke for «det som mennesker vil,» så er korset uttrykk for en veldig svakhet. Jesus fremstår som blottstilt, ydmyket og slått. «Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» roper de som går forbi. Fra en menneskelig synsvinkel

later korset til å være det avgjørende bevis for at Jesus tok feil. Han hadde rett i mangt, men hvorfor kunne han ikke komme ned fra korset hvis han virkelig var Guds Sønn? Konger sitter på sin trone, de henger ikke på et kors. Men Jesus svarer dem som bare har tanke for «det som mennesker vil». I Matteus 26:52-54 leser vi om en av disiplene som setter seg til motverge mot den hopen som er kommet for å pågripe Jesus og drepe ham. Fra Johannesevangeliet vet vi at det dreier seg om ingen ringere enn Peter. Han griper til sverdet og hogger av øret til øversteprestens tjener. Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» En romersk legion bestod av 6000 soldater, så det Jesus her sier, er at han har overveldende styrker til rådighet. Disse englene kunne straks komme og hjelpe ham slik de gjør det tidligere. Men han velger å ikke bruke denne makten. Hvorfor det? For hvis han gjorde det, «hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» Selv når han drar sverdet for å hindre at Jesus skal bli pågrepet, er Peter opptatt av «det som mennesker vil». Han ser fortsatt på tingene fra en menneskelig synsvinkel. Men hva får vi se hvis vi betrakter korset fra en annen synsvinkel, fra Guds perspektiv? Hva ser vi hvis vi har tanke for «det som Gud vil»? Da ser vi korset som en del av Guds redningsaksjon. Vi ser at Jesus velger å ikke motsette seg pågripelsen og at han velger å bli atskilt fra Gud slik at vi kan slippe at det skjer med oss, at han betaler den fryktelige prisen for vår synd idet han blir henrettet – i vårt sted – for ugjerninger som han ikke har gjort. Fra Guds synsvinkel (og fra vår, dersom vi er opptatt av det som Gud vil) er ikke dette

svakhet. Faktisk har historien aldri opplevd et sterkere øyeblikk. 13. januar 1982 satt millioner av mennesker klistret til fjernsynsskjermene da en skallet middelaldrende mann svømte rundt i det iskalde vannet i en elv i Washington DC. Det hadde falt 18 cm snø den dagen. Vannet var så kaldt at forventet overlevelsestid bare var noen minutter. Et helikopter nådde raskt frem og slapp ned et tau for å hale mannen i sikkerhet. Tilskuerne hjemme undret seg da mannen to ganger grep tak i tauet før han med vilje slapp det igjen. Hver gang tauet ble firt ned til ham, hadde han sjansen til å bli berget – men han valgte å slippe det. Og for øynene på millioner av trollbundne fjernsynsseere mistet han til slutt livet. Det er lett å si at han døde en meningsløs død. Men vi må se det hele i en større sammenheng. Fem minutter før, klokken fire om ettermiddagen, hadde et Boeing 737 passasjerfly fra Air Florida med 83 passasjerer samt besetning, tatt av fra National Airport. Men flyet klarte ikke å vinne nok høyde på grunn av all isen som hadde dannet seg på vingene mens flyet ventet på å få ta av. På 14th Street Bridge var det tett trafikk og mange pendlere. Avisen Washington Post

forteller hva som så skjedde: Med et fryktelig metallisk brak feide et blått og hvitt fly ut av snøfokket ... smalt mot et av brospennene, skar som en kniv gjennom fem biler, flerret av 15 meter av rekkverket og stupte ut i den tilfrosne Potomac-elven med nesepartiet først. De overlevende sloss for livet mellom isflak, vrakrester, bagasje, seter og flybensin i den iskalde elven. Et redningshelikopter nådde frem. Det ble kastet ut redningsvester, og så en flytebøye. Fjernsynskameraene oppfanget en skallet, middelaldrende mann som gav dem videre til de andre. Helikopteret firte så ned tauet. Mannen, som var en dyktig svømmer, skyndte seg bort til det og grep det før han gav det til en annen som ble trukket i sikkerhet. Dette skjedde to ganger før mannen druknet av utmattelse. Når vi får adgang til alle detaljene, viser det seg at hans død ikke var forgjeves, men meningsfull og et utslag av mot og en utrolig omsorg. Vi kan betrakte korset fra to vinkler. Vi kan se rent menneskelig på det, som en rørende, men unødvendig død. Eller vi kan betrakte det fra Guds ståsted, som vår eneste redningsmulighet. Vår reaksjon på det Jesus gjorde på korset vil bli bestemmende for både vårt liv og vår død.

Men hva får vi se hvis vi betrakter korset fra en annen synsvinkel, fra Guds perspektiv? Hva ser vi hvis vi har tanke for «det som Gud vil»? Da ser vi korset som en del av Guds redningsaksjon.

side 21

JESU GJENKOMST

Det er umulig å gå glipp av Jesu gjenkomst Er Jesu gjenkomst bare en åndelig hendelse som skjer i det skjulte? Tekst: Sven-Inge Frantzen / Foto: iStock

Johannes Evangelium 14:1-3 lover Jesus at han skal komme tilbake. Dette løftet blir gjentatt av englene i Apostlenes Gjerninger 1:11, «Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen». Siden den tid har kristne ventet på hans gjenkomst. Mange datoer har vært satt på tross av Bibelens og Jesu klare ord om at «den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen» (Matteus 24:36). Noen tror til og med at Jesus allerede har kommet igjen, og det på tross av at Bibelen sier at mange vil bli lurt til å tro feil om Jesu gjenkomst (se Matteus 24:5, 24, 26). Dette leder oss til å spørre: «Hva kan vi vite om Jesu gjenkomst, om noe i det hele tatt?» De gode nyhetene er at det er masse vi kan vite om Jesu gjenkomst. 1. Kristi komme er en bokstavelig hendelse De som mener Jesus allerede har kommet igjen tror at Jesu gjenkomst er en åndelig gjenkomst og at bare de som har gjort seg fortjent til dette, kan få samvær med Jesus. Bibelen forteller oss at Jesu gjenkomst skal skje bokstavelig. «Kristus Jesus skal komme i herlighet» (Titus 2:13). Akkurat som Jesus ble bokstavelig tatt opp i skyen, skal han

side 22 / tidens tale / februar 2016

komme tilbake. «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen» (Apostlenes Gjerninger 1:11. Min uthevning.) 2. Kristi komme er en personlig hendelse Det er også klart at Jesus ikke sender en utsending til å komme, men at han skal komme i egen person. Englene i Apostlenes Gjerninger 1:11 sa «Denne Jesus», det vil si at Jesus planlegger å komme igjen i egen person. Jesus døde personlig for hver og en, og det virker bare logisk at når han har betalt prisen for vår frelse vil han personlig komme tilbake for å hente oss. 3. Kristi komme er en synlig hendelse Åpenbaringen 1:7 forteller oss at når han kommer igjen skal «hvert øye skal se ham». Akkurat slik disiplene så Jesus stige opp til himmelen i skyen, sier Bibelen at «de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet» (Matteus 24:30). 4. Kristi komme er en høylytt hendelse De som ikke kan se, skal ikke gå glipp av Jesu komme, for Åpenbaringen 16:18-20

sier at ved Jesu komme skal det være «lyn og drønn og tordenbrak». Og om dette ikke var nok skal det også være store jordskjelv og skiftninger i jordskorpen, slik at de som hverken kan se eller høre skal vite at nå skjer det noe veldig avgjørende. 5. Kristi komme er en herlig hendelse Jesu gjenkomst er ifølge Bibelen hans seiersmarsj. Dette er ikke en liten hendelse. Helt siden mennesket syndet har Gud jobbet med å gjenforene oss med seg. Det er derfor ikke rart at Matteus 24:30 beskriver Jesu komme slik: «… de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet». 6. Kristi komme er en klimaktisk hendelse Bibelen forteller at når Jesus kommer igjen er jordens historie over. Ingen skal lure på om han har kommet, for når han kommer gjør han ende på jordens herskere og historie. «Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig … Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.

Når Jesus kommer igjen skal de som har tatt imot Jesus som sin frelser bli hentet av ham for å være sammen med ham.

Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene» (Åpenbaringen 19:11-15). 7. Kristi komme er en avgjørende hendelse Det er ved hans komme at hver og en får sin dom. Judabrevet 14 og 15 sier «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort …». Det er nesten det samme som står i Matteus 13:49, «Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige». Når Jesus kommer igjen skal de som har tatt imot Jesus som sin frelser bli hentet av ham for å være sammen med ham. 1 Tessalonikerbrev 4:16-17 forteller oss at «For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.» Nå er det noen som tror at de frelste vil bli rykket opp i all hemmelighet, vi kaller dette

for «den hemmelige bortrykkelsen». Dette er ikke en bibelsk lære. Bibelen forteller oss at det er ikke noe som er hemmelig med bortrykkelsen. Det vil komme en bortrykkelse ved at Guds folk blir rykket opp til himmelen, men den er alt annet enn hemmelig. 1 Tessalonikerbrev, som vi nettopp har lest, forteller oss at bortrykkelsen skjer ved en befaling, rop og basunstøt, noe som er ganske høylytte bruksmidler og lite effektivt for hemmeligholdelse. Bibelen sier riktignok at Jesus skal komme som en tyv om natten i (se 1 Tessalonikerbrev 5:2), men denne teksten beskriver tidspunktet for hans komme, ikke hvordan han skal komme. Det vil si at ingen skal vite når han kommer, og at vi bør være klare i dag. Så vil noen påpeke at det står i Matteus 24:40 at på den dagen vil to være på marken og en vil bli tatt med og den andre latt være igjen, men teksten påstår ikke at den som er igjen vil overleve. Åpenbaringen 6:17 forteller oss, «For den store vredesdagen er kommet, og hvem kan da bli stående?» Hva vil skje med de som ikke tror ved Jesu annet komme? 2 Tessalonikerbrev 2:8 forteller at på «Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten

fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.» De som tror på Jesus og har tatt imot ham som sin personlige frelser trenger ikke frykte denne dagen. Bibelen sier at de troende vil juble. «Den dagen skal de si: ‘Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!’» (Jesaja 25:9). Gud oppfordrer oss til å se frem til Jesu sanne komme og være bevisst falske hendelser. Når han kommer vil det være helt klart at han er Gud! Han vil gjenopprette sitt folk slik de skulle vært fra begynnelsen av. Han vil gjenopprette familier som djevelen ødela. Han vil at du skal bli med ham når han kommer. Vil du være rede? Hva hindrer deg fra å gi livet ditt til ham i dag? Overgi alt som hindrer til Jesus og la ham bli herre i livet ditt slik at du også kan se frem til hans annet komme. Ikke la deg lure av Satan, men forbered deg på å feire Jesu gjenkomst.

side 23

Returadresse: Tidens Tale Postboks 103 3529 Røyse, Norge

DET SISTE ORDET Foto: iStock

De nye t-skjortene Kona til Omar Mirandaa stilte ham et spørsmål som fikk ham til å tenke på de spesielle klærne Kristus tilbyr oss. «Hvorfor tar du ikke på deg de nye tingene jeg nettopp har kjøpt til deg?» Min kone kastet flere uåpnede pakker med t-skjorter mot meg. «De gamle føles bedre,» svarte jeg. «De nye kan være ubehagelig og ha stive merkelapper.» «De nye har ikke merkelapper», sa hun. «De du har på deg er gamle og misfargete, og de er hullete. Hvorfor fortsetter du å bruke disse gamle fillene når jeg har kjøpt deg nye klær som er så mye bedre?» På dette punktet bestemte jeg meg for å følge hennes råd, og hun hadde rett. De nye var mye mer behagelig. Så slo det ned i meg. Gud sa: «Omar, hva holder du på med? Jeg døde for å gi deg en ny kappe av rettferdighet som er skinnende ren. Hvorfor bruker du de gamle klærne som består av avhengighet og syndig atferd?» Så hva med deg? Hva holder deg fra å kle av deg det gamle menneske og iføre deg Kristi ny kappe som består av rettferdighet? Jeg lover at når du gjør det, vil du like hvordan du ser ut og hvordan det kjennes.