Tidens tale 2013 5 by Widar Ursett

Magasin utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge

NR.05 / Oktober 2013

Grenser som skaper frihet N책r Gud gir oss regler og setter grenser er det ikke for 책 plage oss. Det er for 책 gi oss bedre dager og en lysere framtid.

Bibel:

Samfunn:

HIMMELEN:

Tro er mer enn bekjennelse

Kursendring

Hvordan vil folk se ut i himmelen?

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

LEDER

Tenk et øyeblikk på Jesus! Tekst: Wildar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

va slags liv prøvde han å skape for seg selv? Joda, jeg vet at han ikke levde for seg selv, og ikke først og fremst tenkte på egne behov… men spør likevel: Hva slags liv prøvde han å skape for seg selv? Søkte han forsakelse eller feelgoodopplevelser? Jeg tipper at du sier forsakelse. Og det er jo ikke så rart. Ingen av Det gamle testamentes messianske profetier antyder at han på noe vis kom til å betone feelgoodfaktorer. Og alt i Det nye testamente tyder på at han var totalt selvoppofrende. Han som grunnla kristendommen og som alle kristne i dag sier at de følger, hadde en agenda som harmonerer dårlig med den kirkekulturen vi ser i dag. Er grunnleggeren og etterfølgerne nå kommet i utakt? Unnskyld meg…, men på mange måter, ja. Hør bare hva Jesus sier: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg» (Matteus 16:24). Feelgood var ikke noe tema for Jesus. Men det er det for kirken i dag. 24. april i år arrangerte Tvedestrand bibliotek et seminar om sanselig religion, der forskere skulle presentere hvordan religion kommer til uttrykk i dag. Det var fokus på kulturelle uttrykk som musikk, dans, arkitektur og bildende kunst. At Human-Etisk Forbund, med sin antikristne agenda, var medarrangør burde jo få noen varsellamper til å blinke (https://www.facebook.com/ events/149798958523287/).

side 2 / tidens tale / oktober 2013

Dagen før arrangerte Prosalong i Kristiansand en samling over samme tema. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening reklamerte med at «Siden 2010 har om lag 25 forskere, de fleste fra Universitetet i Agder, vært opptatt av å undersøke hvilken rolle sang, musikk, dans, bygninger, utsmykking, kroppsspråk og mange andre sanseinntrykk spiller i dagens religiøse liv i Norge. Forskerne mener i utgangspunktet at slike estetiske rammer og uttrykk er viktige dimensjoner i det religiøse liv. Kanskje de til og med er viktigere enn før» (http://www.nffo.no/Nyheter/Prosalong-i-Kristiansand-sanselig-religion.aspx). Det er jo sånn sett ikke noe nytt, men nå har altså forskerne bekreftet at sanselighet seiler opp som det viktigste styringsprinsippet for tros-, og kirkeliv. I alle fall er det «viktigere enn før». Så fint! Det betyr jo at jeg kan fike til folk på gaten som jeg mener oppfører seg galt når rettferdighetssansen våkner til live, eller fylle meg med narkotika når jeg trenger å flykte fra virkeligheten, eller ha sex med naboens vakre kone når jeg føler at lysten trenger seg på, eller lytte til blasfemisk musikk når jeg er sint på Gud, eller… Nei? Ikke det? Så jeg kan altså ikke la sanseligheten styre likevel? Som kristne er vi nødt til å erkjenne at det finnes et viktigere prinsipp for livsutfoldelse enn sanseligheten. Vi må innse at sanselige opplevelser som kjennes gode kan komme fra Satan eller vår egen syndige natur.

Hodet må med andre ord styre hjertet. «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud» (Filipperne 1:9-11). Det er altså nødvendig med både kunnskap og innsikt for å stå rene og uten lyte når Jesus kommer igjen. Bibelbasert kunnskap må veie tyngre og være retningsdannende for også følelsene. En kristendom som spiller på sanselighet og feelgoodfaktorer har avveket fra Jesu eksempel og Bibelens prinsipp om å la fornuften råde over følelsene. Det er til syvende og sist bedre å følge Bibelens retningslinjer.

NR.05 /oktober 2013

tidens tale er Adventistsamfunnets misjonsblad. Vi plasserer oss i markedet for kristne livssynsmagasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forholde seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by mennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted. Utgitt av Syvendedag Adventistsamfunnet Bestill abbonement på post@tidenstale.no tidens tale kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt med posten koster bladet, i Norge, NOK 149,- årlig forskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK 169,- og i verden ellers NOK 189,-. Enkeltnummer koster NOK 30,-. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner. Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen. Redaktør: Widar Ursett Layout og produksion: Mediegruppen as Redaksjon: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Faks: 32 16 15 51 E-post: post@tidenstale.no Giro: 3000 30 32600 Forsidefoto: Colourbox Trykk og innbinding: Unique Trykk, Larvik. Medlem av MG 1634

Fra forsakelse til feelgood

10 06 Nr.05 oktober 2013

Hva sier Bibelen om... Gudsdyrkelse vs. avgudsdyrkelse Del 1

Tanker om troen Den tredje dimensjonen

Tro er mer enn bekjennelse

Kristen fjernundervisning i 66 책r

Kursendring

Grensene som skaper frihet

Valg, verdier & livsstil

Er historien om Jesus sann?

Hvordan vil folk se ut i himmelen?

En vitenskapsmann tror

Observert

22 side 3

hva sier BIBeLEN om...

Gudsdyrkelse vs. avgudsdyrkelse Del 1 1. Hva ønsket Satan mer enn noe annet? «Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste» (Jesaja 14:14). 2. Hva tilbad menneskene da de sluttet å tilbe Gud? «… en som går bort og dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt (5 Mosebok 17:3) «Så sier Herren: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem (Jeremia 10:2). 3. Hva var den spesielle guden som alle hedningene tilba? Solen! «Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: ‘Kom og lag en gud til oss som kan gå foran oss! For vi vet ikke hva som har skjedd med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.’ Aron sa til dem: ‘Ta gullringene av ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og kom med dem til meg!’ Da tok hele folket av seg gullringene som de hadde i ørene, og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet, formet det med meisel og støpte en kalv. Så ropte de: ‘Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt!’ Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven og ropte ut: ‘I morgen er det fest for Herren!’ Dagen etter sto folket tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så begynte de å more seg.

Da sa Herren til Moses: ‘Skynd deg ned, for folket ditt, som du førte opp fra Egypt, har gjort noe forferdelig. De har allerede bøyd av fra den veien jeg påla dem å følge. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den, ofret til den og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt!’» (2 Mosebok 32:1-8). Kalven var et symbol på egypternes solgud (4 Mosebok 25:1-4) – Soltibedelse. 4. Hvem ble tilbedt ved all hedensk gudsdyrkelse? «De gjorde ham sjalu med fremmede guder, gjorde ham rasende med det avskyelige. De ofret til ånder som ikke er guder, til guddommer som de ikke kjente, nye guder som nylig var kommet, guder som fedrene ikke visste om» (5 Mosebok 32:16-17). 5. Da Israel, Guds eiendomsfolk, vendte seg bort fra ham, hva vendte de seg så til? Soltilbedelse. «Siden befalte kongen øverstepresten Hilkia, og prestene under ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Baal og Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, på avsatsene i Kedron-dalen, og asken førte han til Betel. Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde satt til å tenne offerild på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som tente offerild til Baal, til solen og månen, til stjernebildene og hele himmelens hær» (2 Kongebok 23:4-5).

side 4 / tidens tale / oktober 2013

«Ser du ikke hva de driver på med i Judas byer og på Jerusalems gater? Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder. Slik krenker de meg. Men er det meg de krenker, sier Herren, er det ikke seg selv, er det ikke deres eget ansikt som får skammen over seg?» (Jeremia 7:17-19). «Altrene deres skal ødelegges og røkelsesaltrene knuses. De drepte slenger jeg ned foran avgudene deres» (Esekiel 6:4). «Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Og der, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omtrent tjuefem mann med ryggen mot Herrens tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg mot øst og tilba solen» (Esekiel 8:16). 6. Da de gikk over til soltilbedelse, hvordan behandlet de så Guds sabbat? «Men Israels hus trosset meg i ørkenen. De fulgte ikke forskriftene mine og foraktet lovene mine – enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Og sabbatene vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem… For de foraktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine sabbater vanhelliget de, for hjertet fulgte etter avgudene deres… For de holdt ikke lovene mine, forskriftene mine foraktet de, og sabbatene mine vanhelliget de. Øynene deres hang ved fedrenes avguder» (Esekiel 20:13, 16, 24).

tanker om troen

Den tredje dimensjonen Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: Colourbox

forrige nummer, skrev jeg om troens to dimensjoner: Hode (intellektet) og hjertet (følelsene). Siden har jeg kommet til at det én dimensjon til: Hendene (handling).

Hva gjør vi som troende? Hvilke vaner har vi som nærer og styrker troen? På korset roper Jesus ut i sin nød: «Min Gud min Gud hvorfor har du forlatt meg?» Et fortvilet rop fra Guds sønn som i tillegg til den fysiske torturen også følte at Far var fraværende. Ved første øyekast ser vi kanskje bare fortvilelsen og følelsesutbruddet. Men selv på korset… selv i denne ultimate trosprøven er Jesus et eksempel for oss. For når Jesus i sin følelsesmessige nød siterer salme 22:2 (Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?) er det langt fra tilfeldig. Salme 22 beskriver alt det han selv opplever akkurat nå: både henrettelsen og spotten. «Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: ‘Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!’» (Salme 22:8-9).

«Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter» (Salme 22:16-17). «De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen» (Salme 22:19). I sin fortvilelse på korset henter Jesus fram sin dypere bibelforståelse. Han minner seg selv om at dette er en del av det som var forutsagt og planlagt. For salmen inneholder også håp og tro: «For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som lider. Han skjulte ikke ansiktet men hørte da han ropte om hjelp» (Salme 22:25). «Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham. For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene» (Salme 22:28-29). «Alle mektige på jord skal tilbe ham, alle som stiger ned i støvet, skal bøye kne for hans ansikt. Men jeg lever for ham» (Salme 22:30).

Så vi ser at når hjertedimensjonen sier at Gud er borte og alt er håpløst, så kobler Jesus inn hodedimensjonen som sier at det er en del av planen, det er forutsagt. Gud har kontrollen også nå. Men han gjør også noe i denne krisen. (1) Han fortsetter å snakke med Gud og (2) han siterer og mediterer over Guds ord, slik han også gjorde det da djevelen møtte ham i ødemarken for å friste ham. Jesus hadde lagt seg til vaner… og en av dem var å fylle seg med Guds ord, og å hente det fram når han møtte prøvelser. Jeg har hørt om de som i ren trass har fortsatt å gå i kirken, fortsatt å be om forbønn, fortsatt å lytte på morgenandakten på radioen, etc., enda det føltes som om de aldri kunne tro igjen. Og så plutselig talte Gud rett inn i livet deres igjen og vekket også opplevelsen av hans nærvær og kjærlighet til live igjen. Disipler av Jesus vil være takknemlige for muligheten til å utvikle alle tre dimensjonene: hodet, hjertet og hånden. Da stiller de sterkt når troskrisen rammer.

side 5 side 5

bibel

Tro er mer enn bekjennelse Bibelen advarer oss mot løgnaktig og usann forkynnelse. Slik forkynnelse vil ha oss til å mene at tro begrenser seg til bekjennelse. Tekst: André Scalfani / Foto: Ingimage

oktrinen om frelse* er en av de mest misforståtte læresetningene i den Kristne tro. Men den er viktig fordi den har evige konsekvenser for oss. Bare forestill deg at du går glipp av evigheten fordi du har fulgt usannheter om frelsen! Mange tror at de blir frelst kun pga. sin trosbekjennelse, uten noen gjerning. Det blir forkynt slik, «Bare tro at Jesus Kristus har dødd for deg, og du vil bli frelst.» Men historien har gjort oss skeptiske til trosbekjennelser. Så mye ondskap har blitt utført i Jesu navn. Hvis trosbekjennelse frelser, da er alle pavene som torturerte folk for sin tro samt alle pedofile prester, frelst så lenge de bekjenner Kristus som sin frelser. Men dette er i strid med Guds radikale opposisjon til ensidig bekjennelse. Profetene og apostlene vitnet om at Gud vil ha rettferdige gjerninger. Selv Jesus sa at han ville fornekte dem som bare bekjente tro uten gjerninger. «Da skal jeg si dem rett ut, ‘Bort fra meg, dere som gjør urett’» (Matteus 7:23). Hvorfor tror da mange Kristne på denne halvsannheten? Den stammer fra en eldgammel løgn. I Edens hage sa slangen til Eva, «Dere skal slett ikke dø» (1 Mosebok 3:4). Slangen ville få henne til å tro at lydighet ikke var viktig. Satan har gjennom Israels og kirkens historie prøvd å skape falsk tillit til bekjennelsens «magiske» kraft. Profetene advarte mot dette. «Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: ’Vi er berget,’ selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?» (Jeremia 7:4, 8-10).

side 6 / tidens tale / oktober 2013

Dette falske evangeliet appellerer også i dag. Det er lett å selge og lett å få tak i. Overflatisk tolkning Men Kristus har et spesielt budskap i Åpenbarings bok til perioden i menighetens historie rett før Jesus kommer igjen. Det er en tid preget av overflod og rikdom. Jesus sier at vi tror vi er rike, har overflod og mangler ingenting. «Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken» (Åpenbaring 3:17). Vi eier, med andre ord, ikke den ekte varen – frelse. Han inviterer oss til å få tak i den ekte varen – frelsen – før det er for sent. En av primærårsakene til falske evangelier i dag er en svært overfladisk lesning av apostelen Paulus. Brevene hans er kjempeviktige for menigheten fordi de forklarer hvorfor frelsesplanen er nødvendig og hvordan den fungerer. Paulus gir en lettfattelig oppsummering av sitt budskap om frelse til fengselsvokteren i Filippi. Han var fengslet sammen med Silas fordi de forkynte evangeliet og drev ut demoner. Mens de satt fengslet ble hele bygningen rystet av et kraftig jordskjelv og alle dørene sprang opp. Fangevokteren var klar til å ta sitt eget liv fordi han trodde at alle de innsatte hadde rømt. Men Paulus stanset ham ved å rope ut at alle var der. Fangevokteren falt skjelvende ned for Paulus og spurte ham, «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» (Apostlenes gjerninger 16:30). Paulus og Silas svarte, «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst» (Apostlenes gjerninger 16:31). Det populære evangeliet er en overfladisk tolkning av Pauli budskap til fangevokteren.

Det lærer at det er nok å tro på Jesus Kristus som frelser. Dermed er mange fornøyd med et kristenliv som hviler på bekjennelse av fakta. Men selv demoner tror på disse fakta, og «skjelver» (Jakob 2:19). Om vi stanser her, er det er vanskelig å innse faren. Pauli kortfattede og presise budskap til fangevokteren viser at vår tro må romme mer enn bekjennelse dersom vi skal bli frelst. Hans budskap inneholder et ord som ikke kan overses. Paulus kalte Jesus Kristus for «herre». Han sa tro på «Herren Jesus». Tro innebærer overgivelse Paulus lærte at vi må tro på Jesus som herre for å bli frelst. Vi kan ikke kalle Jesus for herre uten at han virkelig er herre over våre liv. Kristus må bli herre over både hjertet og viljen. Vi må slutte å holde ham på avstand med intellektuelle bekjennelser. Hvordan gjør vi det? Vi må bekjenne våre synder, gi avkall på oss selv, og overgi oss fullstendig til Jesus, som alene kan frelse oss. Tro innebærer at vi gir viljen til ham. Vi må forstå hvor ondt hjertet og viljen er; vi må erkjenne at han alene kan frelse oss fra det onde, og vi må på dette grunnlaget overgi oss selv til ham. Denne overgivelsen kan sammenlignes med en radikal avlivning av «den gamle Adam», livet uten Kristus, og begynnelsen på et nytt liv som Kristi etterfølger. Paulus beskriver hvor nødvendig dette er for frelsen, «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans» (Romerne 6:5). Med andre ord, oppstandelsen og evig liv gis som gave bare til dem som overgir seg til Guds vilje.

Frelsen avhenger av en tro som inneholder overgivelse. Paulus beskriver videre hva en tro som frikjenner oss fra synd innebærer, «Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus… Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg» (Galaterne 2:16-20). Det innebærer en tro som er «virksom i kjærlighet» (Galaterne 5:6). Troen innebærer at vi gir slipp på selviskhet og lar Kristi uselviske kjærlighet virke i våre sinn og liv. Vi har ikke lenger vår egen agenda, men vi har adoptert Kristi agenda. Denne overgivelsen fører til at vi oppfyller loven. «For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv» (Galaterne 5:14). Paulus skriver at det er ingen fordømmelse for dem som har overgitt seg til Herren og forsetter å overgi seg til Jesus ved å følge Åndens veiledning eller vilje (Romerne 8:1-5). Pauli evangelium er at vi ikke kan frelse oss selv, men Gud har frelst oss fra synd ved Kristus Jesus. Vi kan motta denne frelsen bare ved å tro og overgi oss til Jesus. Paulus er veldig tydelig på at hans kall og misjon er å «lede folkeslagene til lydighet» til herren (Romerne 15:18). Trosbekjennelse alene frelser ingen, men fører til åndelig død og fortapelse.

Frelsen avhenger av en tro som inneholder overgivelse. * I Syvendedags Adventist-teologi rommer ordet «frelse» mer enn kun omvendelse og tilgivelse. I langt større grad sikter det til når Jesus kommer igjen og henter de trofaste til himmelen. Det totale frelsesbegrepet er omfattende, og berører alt fra premissene for syndstilgivelse, kristen karakterutvikling, til livet i himmelen. (red. anm.)

side 7

Norsk BibelinstituTT

Kristen fjernundervisning i 66 år Adventistsamfunnets brevskole føyer seg inn i en tradisjon med kristen fjernundervisning som går langt tilbake Tekst:

n pakistansk innvandrer var ute og gikk på gaten en dag. På bakken fikk han øye på en reklamebrosjyre for en kristen brevskole som noen andre hadde kastet fra seg, og som flere hadde tråkket på. På kortet stod navnet og adressen til den lokale adventkirken. Han gikk til kirken, og traff den unge pastoren. De snakket sammen, og studerte Bibelen. Mannen hadde

side 8 / tidens tale / oktober 2013

Kjell Aune

muslimsk bakgrunn, og pastoren utfordret ham til å ta Jesus på ordet og stole på ham. Mannen var i en vanskelig situasjon, idet han var uten penger, uten jobb og uten familie. Etter en stund fikk han et akutt problem. Han var skyldig 600 kroner i husleie. Mens han gikk og grunnet på hvordan han skulle løse dette, gikk han tilfeldigvis forbi en katolsk

kirke. Han gikk inn på impuls. Han knelte ned, ved siden av en annen mann som lå der, og begynte å be halvhøyt. Husk at som muslim var han vant til å be tett i tett ved siden av andre, og til å be så det kunne høres. Mannen han hadde knelt ned ved siden av viste seg å være en forretningsmann. Pastoren hadde jo sagt noe om å ta Jesus på ordet og stole på ham, så muslimen ba Jesus om 600 kroner

så han kunne få betalt husleien sin uten å bli kastet ut. Forretningsmannen ved siden av lå på kne og ba halvhøyt til Gud om 15 millioner kroner. Han forklarte Gud at banken truet med å ta all hans eiendom, og han trengte 15 millioner kroner for å komme seg ut av uføret. Etter at de hadde ligget der og bedt i munnen på hverandre en liten stund reiser forretningsmannen seg plutselig opp, irritert, og sier til sidemannen: «Ikke forstyrr meg. Jeg holder på å be Gud om 15 millioner kroner. Se, her har du 800 kroner til leien din hvis du bare vil komme deg ut og la meg være i fred!» «Vår mann» gikk ut av kirken, glad og fornøyd. Han oppsøkte pastoren, holdt pengene høyt i været og sa: «Se pastor, Jesus har gitt meg 800 kroner så jeg kan få betalt husleien min. Det nytter, slik du sa.» Historien er sann. Mannen har nå bestemt seg for å bli en kristen. Det startet med at en eller annen delte en liten løpeseddel med en som ikke en gang brydde seg om den. Vedkommende kastet den fra seg, men det var det som skulle til for at denne innvandreren med en annen trosbakgrunn fant den, og det på et tidspunkt i hans liv der han var åpen og søkende. I Forkynneren 11:1 utfordres vi med ordene: «Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen.» Mange mennesker har ikke kristen familie eller noen form for kristen bakgrunn. De har ingen kunnskap om Bibelen og hva Jesus Kristus tilbyr dem. Hvordan skal de finne fram i sin søken, og få svar på sine spørsmål? Konseptet sprer seg 1800-tallet var en tid med stor, kristen vekkelse både i USA og i Europa. På begynnelsen av 1900-tallet foregikk det storstilt offentlig forkynnelse, og radio ble tatt i bruk også til kristen forkynnelse. HMS Richards var en kjent forkynner som startet radiovirksomheten «Voice of Prophecy» i USA i 1929. Det utviklet seg til en virksomhet som kringkastet på 36 språk, på mer enn 1100 radiostasjoner. Andre forkynnere som markerte seg i eteren var bl.a. John L. Schuler og Fordyce Detamore. Disse utviklet Bibel-lekser og fikk ideen om å gjøre dem tilgjengelig for folk som korrespondansekurs. «Eterens Bibelskole» startet i begynnelsen av 1942. De første to årene ba 300.000 mennesker om brevkurs. Det var bl.a. fanger, vanlige arbeidere, hjemmeværende mødre og militære stasjonert rundt i verden. Allerede i 1943 ble den første Bibelskolen utenfor USA startet. I dag tilbys kurs på over 100 språk og dialekter i over 140 land. Allerede i 1947 ble «De Tusen hjems brevskole» startet i Norge, under ledelse av Gunnar

Gudmundsen. Skolen endret senere navn til Norsk Bibelinstitutt (NBI). NBI har utviklet seg til å bli en av de mest produktive brevskolene internasjonalt og er kanskje den største kristne brevskolen i Norge. De fleste av Norsk Bibelinstitutts kurs er Bibel-fokusert. Det tilbys kurs om Bibelen som bok, Bibelens verden, den åndelige virkelighet og det Bibelske verdensbildet, kristenlivet, Bibelske bøker, Bibelske personer og Bibelens lære. Det tilbys trosnøytrale kurs om å få styring på livet, helse, ekteskap og barneoppdragelse. Det tilbys kurs rettet spesielt mot barn, mot tenåringer og selvsagt mot voksne. NBIs kurs er gratis, ut ifra filosofien at penger ikke skal være en hindring for noen til å bli kjent med Bibelens budskap. Gratis kurs er gjort mulig på grunn av gaver gitt til driften fra givere som er begeistret for NBIs virksomhet. Mange aktive medspillere har selv funnet sin tro og ståsted gjennom brevkurs. Toveiskommunikasjon Det unike med en brevskole i sammenligning med andre media som bøker, radio og TV er muligheten for to-veis, personlig kontakt. Det foregår en hel del korrespondanse mellom elevene og studieveilederne, rundt spørsmål som kommer opp også utenfor selve utfyllingene i studiebrevene. Brevskolen forsøker å være behjelpelig med å svare så godt det lar seg gjøre. Mye ekstra litteratur sendes også ut til elever som ekstra veiledning i forbindelse med spørsmål som eleven har satt søkelys på. Hele tiden kommer det tilbakemeldinger fra elever som uttrykker hva kursene har betydd for dem. En elev skrev f.eks.: «Flott at kurset er veldig konkret i forhold til tro i dagliglivet. Kurset har oppmuntret meg til å la troen være en naturlig del av alle situasjoner og en bevisstgjøring på hvordan det kan gjøres. Flott hvordan bibelsitater hele tiden brukes til å understreke koblingen til dagliglivet, virkelig oppmuntrende.» En annen skrev: «Selv er jeg nå snart ferdig med kurset om Daniels bok, og er veldig sulten på flere kurs. Jeg har så mye godt å si om det kurset dere har tilbudt. Jeg jobber selv litt som religionslærer i skolen og blir litt trist og lei meg over all denne kunnskapen som aldri blir formidlet der, men som dere heldigvis tilbyr gjennom kursene. Jeg håper alt godt for kursvirksomheten deres. Dere gjør en virkelig innsats det står respekt av, for å utbre sann kunnskap om livets viktigste tema. Så tusen takk!» En kvinne begynte sin hilsen litt humoristisk: «Tror jammen brevskolen er vanedannende, og jeg har ingen planer om å gå inn i noen av-

venningsprogram. Jeg begynte som elev ved «De tusen Hjems brevskole» (NBIs tidligere navn) for snart 30 år siden, og dere har berget meg over mang ei ‘kneik’, uten at dere vet det! Takk!» Norsk Bibelinstitutt er i en rivende utvikling med flere nye kurs på gang, og med overgang til en ny og forbedret nettside med «Min side» funksjonalitet for online kurs. Vi vil snart også være tilgjengelig på sosiale medier. Vårt nye logo gir assosiasjoner til at NBI er en åpen dør til en hel verden av forskjelligartede tilbud. Gjennom 66 år har vi bidratt til å dele med den norske befolkning «NYE PERSPEKTIVER – VARIGE VERDIER», for å sitere vårt slagord. Det vil vi fortsette med å gjøre, og ønsker deg velkommen som elev og medspiller.

Fakat om Norsk Bibelinstitutt (NBI): Du kan henvende deg til NBI med: • spørsmål - f.eks. om hvordan du kan støtte og samarbeide med NBI • påmelding til gratis kurs (personer eller grupper) • bestilling av gratis kurskataloger • bestilling av gratis kursinnbydelser Kontaktinformasjon: Post: Norsk Bibelinstitutt, Postboks 133, Vik Senter, 3529 Røyse E-post: post@norskbibelinstitutt.no Telefon: 3216 1632 Telefax: 3216 1631 Besøk NBIs webside på www.norskbibelinstitutt.no der du kan melde deg på ulike kurs (både online-kurs og papirbaserte kurs).

side 9

Samfunn

Kursendring Norske velgere har sagt sitt. De ønsker andre politiske prioriteringer. De ønsker en kursendring Tekst: Tor Tjeransen / Foto: Colourbox

kkurat hvilke praktiske konsekvenser valget vil få de neste fire årene er det for tidlig å si. For selv om Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært tydelige på at de ville sikre en ny regjering hvis de fikk flertall, er det betydelige motsetninger blant de fire. Norge er et godt land å bo i takket være gode regjeringer med vekslende politisk farge de siste tiårene. Velgerne har valgt en ny regjering, men har neppe gitt mandat til noen dramatiske omveltninger. Likevel er det uten tvil slik at politikerne i de nye regjeringspartiene vil ha en annen ryggmargsrefleks enn den rødgrønne regjeringen hadde i mange saker. Det blir spennende å se hvilke løsninger den nye regjeringen vil velge i saker som har spesiell interesse for kristne velgere. For hverken partiprogrammer eller politikernes ytringer i valgkampen kan gi klart svar på hvilke løsnin-

ger som vil bli vedtatt de neste fire årene. Det er flere årsaker til det. Partiprogrammer er omfattende dokumenter. De forfattes i et samspill mellom meningsfeller. Da kan og skal ideologien blankpusses. Når partiprogrammer skal omsettes i reell politikk, må det som oftest tas hensyn som kanskje ikke er kommet til uttrykk i et program. Når man er i posisjon og sitter med ansvaret vil ansvarlighetstanken som oftest få den følge at de mest ytterliggående løsningene ikke kan realiseres. Dessuten har partiene også meninger om saker som ikke omtales i partiprogrammene. Norsk samfunnsliv er så mangfoldig at det rett og slett ikke er mulig å programfeste hva et parti i posisjon eller i opposisjon skal mene om alle tenkelige saker. Det blir partienes grunnholdninger som blir førende i de mange enkeltsaker der løsningene ikke er definert i noe partiprogram. I tillegg skal den nye regjering, som den forrige, komme til enighet om de forskjellige sakene med sine regjeringskolleger. Det vil til tider bli krevende øvelser i seg selv.

Når partiprogrammer skal omsettes i reell politikk, må det som oftest tas hensyn som kanskje ikke er kommet til uttrykk i et program.

side 10 / tidens tale / oktober 2013

Høstens valg har på ingen måte avklart hva slags politikk som i praksis vil bli ført i Norge de neste fire årene. Det er god grunn til å følge godt med på hva en ny regjering har tenkt å foreta seg på en hel rekke områder. Velgernes innflytelse over politikken er ikke over med valget. Vi har en rett til å si vår mening og påvirke utfallet av saker helt fram til endelige vedtak. Nedenfor nevner vi noen saksområder der det er naturlig å følge ekstra nøye med i timen.

Alkohol Adventister har i alle år stått for totalavhold. Vi mener at helseskadene og de øvrige negative konsekvensene av alkoholbruk langt overstiger det som måtte finnes av positive effekter. Vårt avholdsstandpunkt er begrunnet både ut fra personlig helse og solidaritet med mennesker som kjenner alkoholens skadevirkninger på kroppen. Det kommer ikke som noen overraskelse hvis alkoholpolitikken blir mer liberal med den nye regjeringen. Men vi kan minne politikerne om at en restriktiv alkoholpolitikk forebygger en rekke problemer det er svært kostbart å rette opp senere. Særlig Fremskrittspartiet har vist vilje til å liberalisere norsk alkoholpolitikk. Det er et paradoks at et parti som så tydelig ønsker mer fokus på lov og orden, samtidig foreslår liberaliseringer som vil bety økt belastning på politiet. Det nytter lite å opprette flere stillinger i politiet hvis gevinsten spises opp av økt kriminalitet som følge av økt tilgang på alkohol. Det samme er tilfelle innen helsesektoren. Det skal bevilges mye ekstra penger til helsenorge bare for å ta seg av akuttskader og senskader som følge av økt alkoholmisbruk i landet. Økt frihet i alkoholpolitikken kommer med en massiv prislapp. Det er helt unødvendig å vedta tiltak som så unødvendig vil legge beslag på skattekronene. Asylbarn Mange har vært fortørnet over utsendelsen av barn som er født i Norge og har bodd her i mange år, men har foreldre uten oppholdstillatelse. I disse sakene har myndighetene utvilsomt opplysninger om de enkelte sakene

som ville ha nyansert bildet noe i forhold til det som gis i media. Men til tross for det, er det mange som mener det er inhumant å la foreldres feil gå ut over asylsøkerbarn som ikke kjenner noe annet samfunn enn det norske. Det er å håpe at regjeringen vil klare å få på plass regelverk og systemer som vil hindre tilsvarende saker i fremtiden. Gud hadde følgende melding til Israel: «Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt» (5 Mos 10,19). Om lag 800 000 nordmenn utvandret til USA i løpet av de hundre årene fra 1825-1925. Noe av utvandringen var religiøst motivert, andre dro rett og slett for å søke bedre levekår. Vår egen nasjons historie og Bibelens oppfordring til å elske innflyttere må gjøre oss følsomme overfor andre menneskers behov. Et samfunn med så god økonomi som vårt og med gode offentlige systemer må være i stand til å ta sin del av det internasjonale ansvaret for å gi opphold til dem som har krav på det etter internasjonal rett. Vi må sørge for at nordmenn oppleves som et gjestfritt folk. Bioteknologi Hvert eneste år gir den teknologiske utviklingen oss nye produkter. Også nye helseprodukter. Ikke alle partier har klart formulerte standpunkt innenfor bioteknologien, men KrF sier at: «Etikken må sette grenser for teknologien,

ikke omvendt. All lovgivning må baseres på respekten for menneskets ukrenkelige egenverdi, menneskerettigheter og vern om den enkeltes integritet.» Det er krevende å sette seg inn i saksområdet, men det er nødvendig. Valgene som tas på dette området vil sette et tydelig preg på landet vårt. Kirke Mange kristne har irritert seg over de rødgrønne partienes manglende forståelse for kristne verdispørsmål og kristnes behov for å la bibelske verdier få praktiske konsekvenser i organisasjonene. Det er neppe noe politisk parti i Norge som er uenig i følgende uttalelse på Fremskrittspartiets hjemmeside: «En politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.» Likevel vil en ny regjering ha en annen tilnærming til religionspolitikken enn den forrige. Det ligger mange forslag i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn som Stortinget skal ta stilling til i løpet av denne perioden. Disse forslagene vil berøre både Den norske kirke og frikirkesamfunnene. Det er mange grunner til å følge nøye med på hva den nye regjeringen foreslår. Det blir en kursendring, men kursen er ikke helt fastlagt. Mennesker som bryr seg om disse og lignende verdispørsmål, må passe på at de deltar i de offentlige samtalene om veivalg i mange enkeltspørsmål i tiden som kommer.

side 11

bibel

Grensene som skaper frihet N책r Gud gir oss regler og setter grenser er det ikke for 책 plage oss. Det er for 책 gi oss bedre dager og en lysere framtid Tekst: David Havstein / Foto: Colourbox

side 12 / tidens tale / oktober 2013

Et liv i frihet innebærer jo ikke et liv uten begrensninger eller uten hensyn til naturens lover.

Bibelens syndefallsberetning fremstilles djevelen som en slange og en forfører, og Eva lot seg lure inn i en farlig samtale med slangen: «Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: ‘Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’ Kvinnen sa til slangen: ‘Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.’ Da sa slangen til kvinnen: ‘Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.’» (1 Mosebok 3:1-5). Mange tror ikke at djevelen noen gang har eksistert som et levende vesen, og man tar avstand fra myter og forskjellige skremmende bilder av en ond skikkelse som kun er egnet til å skape frykt. Det er uansett et faktum at Bibelens forfattere betraktet djevelen som virkelig. Også Jesus gjorde det, og han omtalte djevelen som «en morder» og «løgnens far» (Johannes 8:44). Denne beskrivelsen passer perfekt på slangens listige dialog med Eva i Edens hage. Til tross for Guds tydelige advarsel, valgte Eva å lytte til slangens løgner og baktalelse av Gud. Djevelen innledet med å stille et forvirrende spørsmål om hva Gud egentlig hadde sagt, og derved sådde han tvil om Guds troverdighet og omtanke for menneskene: «Har Gud virkelig sagt?». Djevelen fulgte opp med en påstand om at «dere skal slett ikke dø». Med dette rettet han en anklage mot Gud, en anklage som fremholdt Gud som en selvisk gud, en som holdt visse velsignelser bare for seg selv og begrenset menneskets innsikt og opplevelser gjennom en unødvendig frykt for døden. Djevelen mer enn antydet at mennesker kunne bli sin egen lykkes smed. Gjennom utvidet innsikt kunne de bli som Gud. I profeten Jesajas billedlig fremstilling av djevelen som kongen av Babel avsløres djevelens tydelige ambisjoner om å være lik Gud: «Det var du som sa i ditt hjerte: ‘Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.’» (Jesaja 14:13-14). Synd og frihet Noen fristes til å avskaffe synd som et begrep. Man hevder at dette utidige skyldbefengte fokuset gjør mennesket nedtrykt, mens mennesket egentlig trenger oppmuntring til å tro på seg selv og sin personlige utvikling. Slike holdninger forventer også at kirken følger med i tiden og legger bak seg middelalderske forestillinger og klassisk teologi om

side 13

bibel

synd, frelse og fortapelse. Men når synd er å forstå som opprør mot universets eviggyldige kjærlighetsprinsipper, med de fatale konsekvenser for livskvaliteten som dette innebærer, er bibelfortellingen om syndefallet egnet til å gi forstand. Har Gud virkelig sagt nei til rike opplevelser og personlig utvikling? Selvfølgelig ikke. Han skapte oss til frihet, noe Jesus selv kom for å oppfylle og han understreket det ved å si: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Johannes 8:31-32). Et liv i frihet innebærer jo ikke et liv uten begrensninger eller uten hensyn til naturens lover. Vi har som regel ikke problemer med å forstå og akseptere helselovene med tanke på et optimalt liv. Dette innebærer også at mange velger å si nei til fristelser som kan være skadelige for kroppen. At brudd på sosiale og mentale helselover også virker på samme måte, er vi nok også klar over, men kanskje er vi ikke alltid like rede til å erkjenne at dette også gjelder i spørsmål om religiøse og åndelige forhold. Da Gud innledet samtale med Adam og Eva etter syndefallet, unnskyldte de sin ulydighet med at de var blitt forført. Adam sa at kvinnen ga ham å spise, og Eva hevdet at det var slangen som narret henne. Jakob, en av Det nye testamentes forfattere, forklarer hvordan vi ikke kan skylde verken på Gud eller djevelen, men at vi må ta ansvar for egne valg: «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg.’ For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død’» (Jakob 1:13-15). Paulus advarte menigheten i Korint mot å lytte til et annet evangelium enn det som han først forkynte dem, og han minnet dem om at de var lovet bort til Kristus, og bare til ham, som en ren jomfru: «Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.» (2 Korinter 11:3-4.). Bønn om innsikt Når Gud setter grenser, er det fordi han i kjærlighet og omsorg ikke vil at vi skal bli

side 14 / tidens tale / oktober 2013

ofre for djevelens listige angrep. For Gud vet at det å velge lojalitet mot en annen åndelig leder enn Skaperen og frelseren Jesus, vil føre til ødeleggelse. Derfor trenger vi å holde oss til Jesus og hente åndelig motstandskraft gjennom bønn. Paulus ba ofte for sine trosfeller, og i en av sine bønner uttrykker han det slik: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror (Efeserne 1:17-19). Vi har lett for å stole på våre egne tanker og handlinger. Vi ser på våre gode norske forhold med en veldig fremgang gjennom de siste hundre årene – fra fattigdom til å bli det rikeste landet i Europa. I en slik velstandsutvikling og medfølgende frihet er det kanskje lett å se bort fra gudsfrykt, kristne verdivalg og det faktum at vi også er mennesker som er underlagt åndelige helselover. Paulus sa det slik om friheten: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp» (1 Korinter 10:23). Når vi ikke alltid forstår hva som egentlig er til vårt eget beste, er det godt å ha Bibelen som en sikker veileder. Liv og lære Den nytestamentlige forfatteren Jakob setter fokus på det å etterleve undervisningen i Guds ord: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning» (Jakob 1:22-25). Gud mener at det beste for oss er å vise lojalitet mot ham og rette oss etter hans veiledning. Noen ganger kommer hans veiledning i en negativ form, der han sier hva vi ikke må gjøre, slik han har formulert de fleste av De ti bud. Disse budene skrev

Når Gud setter grenser, er det fordi han i kjærlighet og omsorg ikke vil at vi skal bli ofre for djevelens listige angrep.

han med sin egen finger på steintavler den gangen han møtte Moses på Sinai. (Se 2 Mosebok 20:3-17). Da døperen Johannes forkynte i ørkenen appellerte han til menneskers samvittighet i spørsmål om å følge Guds kjærlighetsprinsipper, (Johannes 1:19-34). Han snakket om å omvende seg, om å vise nestekjærlighet, rettferdighet og omsorg. En slik innstilling skulle forberede mennesker til å ta imot Jesus som verdens Frelser, som «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Johannes 1:29). Samvittighetens stemme Da apostlene etter Kristi himmelfart forkynte evangeliet, appellerte de til menneskers samvittighet. De oppfordret til å følge den overbevisningen som Den hellige ånd ga angående sannheten om Jesus. Da lot folk seg døpe i Jesu navn, de fikk tilgivelse for syndene og de ble utrustet til tjeneste ved Den hellige ånd (Apostlenes gjerninger 2:37-38). Vi har det best når vår samvittighet er justert etter Guds ord, slik salmisten oppmuntrer til: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg» (Salme 119:11). «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Salme 119:105). «Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte» (Salme 119:111). «Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt» (Salme 119:130). Bibelen finnes i dag på 475 språk. Den har hatt stor betydning, både religiøst, historisk og kulturelt sett. Dens fortellinger og budskapet om Guds godhet danner grunnlaget for tro og livsførsel, for håpet i Jesus Kristus, og for frelse fra Satans løgner, fra lidelse og død. En åndskamp og et valg Bibelen fokuserer også tydelig på menneskets og Jesu hovedfiende. Det er djevelen, han som setter alt inn på å forlede oss til å tro løgnen om Gud. Apostelen Paulus gjør oss oppmerksom på at livets utfordringer i hovedsak dreier seg om en åndelig utfordring og et spørsmål om å velge side: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6:11-12). Da Paulus kom til Aten på sin andre misjonsreise var han rystet over å se at byen var full av avgudsbilder. Paulus hadde møter med jødene i synagogen og ellers samtaler

med andre som han traff hver dag på torget. Byens filosofer forstod ikke helt hva Paulus snakket om da han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. Men de ville gjerne prøve å forstå ham og de tok ham derfor med til Areopagos, til byens dommersete, hvor Paulus fikk forklare seg. Paulus holdt så sin berømte tale her som et forsvar for sin tro, og han begynte sin tale på denne måten: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ´For en ukjent Gud´. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere» (Apostlenes gjerninger 17:22-23). Videre la Paulus ut om Gud ved å peke på noen av Guds grunnleggende trekk: Han er Skaperen, himmelens og jordens Herre, han er altomfattende og han kan derfor ikke begrenses til menneskelagde templer, han er selveksisterende og uavhengig av oss skapninger, og han er livets kilde. Den greske og romerske religionsarven som Paulus fikk et møte med, innebar tilbedelse av mange forskjellige guder. Paulus møtte med dette en verden i religiøs forvirring og en religionsutøvelse som etter hans overbevisning bygde på falske premisser. Samtidig tok han på alvor den religiøse lengselen som hadde så tydelige uttrykk, og som til alle tider har preget mennesker i deres søken etter støtte fra guddommelige krefter. I vår tid er ateismen og evolusjonismen på fremmarsj. Man kan notere seg en renessanse for darwinistiske ideer og en undertrykkelse av grunnleggende bibelske oppfatninger. Samtidig merkes et religiøst behov hos mange. Kan det være at vi alle egentlig er religiøse uansett, men at vi forholder oss forskjellig til dette fenomenet, slik også grekerne og romerne gjorde det for rundt to tusen år siden? Leter vi alle etter en slags guddommelig inspirasjon, en slags høyere mening med livet? La oss holde oss til den åndelige veiledningen som Gud har gitt oss i Bibelen, og la oss slik komme til klarhet i hva Gud virkelig har sagt, også når han advarer mot løgn og villfarelse og mot det som ødelegger livet. La oss oppmuntres av Jesu ord: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» (Johannes 10:10).

side 15

Verdier

Valg, & r e i d r ve livsstil en. grenser livskvalitet be r ge in nd bi at e tenk renlig Det er fristende 책 alismen er ikke fo du vi di in de ke yr Den rend med kristen livsstil Tekst:

side 16 / tidens tale / oktober 2013

Styrk책r Dramstad

/ Foto: Ingimage

va mener du skal være framtidens norske verdier? Stortingsvalget i høst viser at valget har vært en kamp om verdier. Mange har spurt om hva slags verdier som skal styre Norge de neste fire årene. Alle synes å ha meninger. Den nye regjeringen vi får i løpet av de neste ukene vil gi oss svar på dette.

blir derfor å øke bevisstheten omkring sine verdier, og hvordan disse kommer til syne i omgivelsene. En hektisk hverdag gjør at vi ofte har liten tid til å reflektere over egen atferd, og hva man står for som menneske. Det blir derfor liten tid til å reflektere over eget verdigrunnlag i det daglige. Verdiene kommer lett i bakgrunnen.

Tidligere i år ble Stortinget invitert til diskusjoner om hvilke verdier vi ønsker å bygge vårt land på. Et eksempel var debatten rundt integreringsmeldingen og hva slags verdier som skal prege det norske fellesskapet. Et annet eksempel var utvalget ledet av teologen Sturla Stålsett, som i januar leverte en utredning om ny helhetlig tros- og livssynspolitikk. Flertallet i utvalget tok til orde for et mer radikalt brudd mellom stat og kirke enn fjorårets avvikling av statskirken. Det var da formuleringen om «kristen og humanistisk arv» ble tatt inn i den reviderte grunnloven. Denne doble formuleringen synes å forvirre mer enn å avklare.

Det er derfor ikke uvanlig at vår refleksjon først blir synliggjort når f.eks. medlemmer av familien, eller en selv, blir alvorlig syk, når man mister noen man er glad i, når noen truer deg, eller hjemmet står i fare for å ødelegges. Når mennesket konfronteres med kriser, hører vi med jevne mellomrom hva som virkelig betyr noe i livet. Kriser synes ofte å bringe mennesker i kontakt med eget verdigrunnlag og til å tenke på hva som virkelig betyr noe for dem og dermed hva som er viktig i livet. Hva er kilden til verdiene, og hvor kommer de fra? Det er ikke naturlig for mennesket å ha medfødte verdier. Et barn som vokser opp uten en sunn sosialiseringsprosess vil ligne på et dyr. Det vil tenke på seg selv og følge sine instinkter. Barnesoldater er et eksempel på hvordan holdninger rundt adferd gjør at de har en fullstendig virkelighetsfjern oppfatning av hva som er rett og galt. Menneskers utdannelse og læring blir derfor av stor betydning, og spørsmålene om hvordan vi gjør dette blir viktige.

Verdier – et vanskelig begrep Verdier, og dermed etikk og moral, blir stadig oftere satt på dagsordenen i næringsliv og samfunnsdebatter. En av utfordringene med debatten er et utall av definisjoner og tilnærmingsmetoder. Slår vi opp i leksikon ser vi at uttrykket verdi har en filosofisk og økonomisk betydning. I denne artikkelen vil fokus være på det første, hvor uttrykket beskrives som en egenskap hos menneskene, og som har praktiske konsekvenser i hverdagen. Gjennom oppveksten har alle mennesker tilegnet seg et verdigrunnlag som forteller oss hva som er rett og galt. Verdier er noe vi får gjennom en sosialiseringsprosess hele livet. Vi blir formet og dannet av omgivelsene. Alle mennesker har derfor verdier selv om verdigrunnlaget kan variere enormt. En utfordring med verdier er at de egner seg dårlig til analytisk behandling. Det kan være vanskelig å snakke om dem. Å sette navn på dem er også en utfordring siden de har ulik betydning og er tvetydige i ulike sammenhenger og kulturer. I tillegg forandrer de seg over tid. Verdier – et personlig engasjement En viktig oppgave for ethvert menneske

Verdier – fra et kristent perspektiv Som kristne og syvendedags-adventister henter vi vårt verdigrunnlag fra Bibelen og Bibelens menneskesyn. I følge dette er mennesket skapt i Guds bilde og har fått stor frihet og ansvar. Det gir mennesket en unik verdi. Det er skapt til å leve i et fellesskap. Bibelen forteller oss også at mennesket brøt forbindelsen med Gud og falt. Det fantes ikke lenger håp for mennesket. Da er det at Gud tilbyr frelse og bringer mennesket tilbake til fellesskapet med seg og våre medskapninger. Dette ble tydeliggjort da Jesu kom til verden og viste betydningen av de 10 bud og tydeliggjøringen av dette i nestekjærlighetsbudet. Det innebærer en grunnholdning for hvordan vi skal møte våre medmennesker. Dette inkluderer også dem vi måtte oppfatte som våre fiender. Kjærlighetsbudet krever aktiv handling.

Når mennesket konfronteres med kriser, hører vi med jevne mellomrom hva som virkelig betyr noe i livet. Kriser synes ofte å bringe mennesker i kontakt med eget verdigrunnlag. Bibelen har også gitt oss et forvaltningsansvar overfor skaperverket. Dette inkluderer naturressurser, menneskelige og økonomiske ressurser. Naturen gir oss mange muligheter og stiller oss samtidig til ansvar. Godene skal fordeles rettferdig, og naturen skal overlates til framtidige generasjoner. Å være skapt i Guds bilde, de ti bud, nestekjærlighetsbudet og forvalteransvaret er utgangspunktet for vårt verdigrunnlag. Dersom vi tror på en stor Gud som tar bolig i oss med sin hellige ånd, finnes det en lakmustest i Galaterbrevet 5:22-23 som forteller oss hva slags verdier som bør prege oss. Her finner vi Åndens frukter: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Utfordringer Utfordringen for det kristne verdigrunnlaget er ikke først og fremst politiske vedtak om å fjerne, redusere, eller nøytralisere kristne verdier i det norske samfunnet, eller at andre mennesker har et annet livssyn og religion enn oss. Den største utfordringen er at vi som bekjenner oss til kristen tro ikke slutter opp om menighetens arbeid og gudstjenester. Den største trusselen er materialisme og sekularisme. Samfunnet synes ikke lenger å være organisert etter de kristne verdiene, men etter materielle verdiene. Mennesket ønsker ikke et forpliktende liv, men et komfortabelt liv, der vi ikke engasjerer oss i vår neste. Det er fristende å tenke at bindinger begrenser livskvaliteten. Den rendyrkede individualismen er ikke forenlig med kristen livsstil. Den kristne etikken legger vekt på relasjoner mellom Gud, sin neste og seg selv. Den legger vekt på nettverksbygging. Spørsmålet er hvordan kan jeg bidra til dette, og utgjøre en positiv forskjell for min neste og for Gud?

side 17

Jesus

Er historien om Jesus sann? Historien om Jesus virker ganske utrolig. Kanskje er det nettopp det som gjĂ¸r den troverdig. Tekst: Ă&#x2DC;yvind GjengstĂ¸ / Foto: Colourbox

side 18 / tidens tale / oktober 2013

de siste 2000 år har det gang på gang vært reist spørsmål om Jesus. Få historikere betviler at Jesus har levd. Han er den historisk best dokumenterte personen fra antikken. Utenom i Bibelen og i skrifter fra tidlige kristne ledere er Jesus nevnt av den antikke historikeren Tacitus i hans årbøker, bok 15 avsnitt 37, fra 115 e.Kr. (Annals, 15.44) og hos Josefus, den jødiske historikeren som levde ca. 37 100 e.Kr. (Antiquities of the Jews, Book 20, Chapter 9, 1). Plinius den yngre, en romersk guvernør i Lilleasia, nevner også Jesus i et brev fra år 112 e.Kr. (Brev 10:96). Denne artikkelen tar for seg tre utfordrende punkter i fortellingen om Jesus: Hans fødsel, død og oppstandelse. 1. Fødsel En jomfrufødsel var like oppsiktsvekkende for 2000 år siden som nå. 160 år etter Jesu fødsel finner vi anklagen mot Maria skrevet ned av en hedensk forfatter som het Kelsos. Han hevder at Maria var blitt gravid med en romersk soldat. Kelsos hevder å ha informasjonen fra en jødisk kilde. Jesus møtte selv noen av disse tankene hos fariseerne. De fleste bibelforskere er enige om at når fariseerne sier til Jesus: «Vi er ikke født i hor,»... «Vi har én far, det er Gud» (Johannes 8:41), er det en hentydning til det de mener er hans tvilsomme opphav. Å være født utenfor ekteskap var svært belastende for både mor og barn på Jesu tid. At frelserkongen Messias skulle være født utenfor ekteskap var for jødene en umulighet. Ingen ville drømme om å dikte opp en slik historie. Den ville bare ikke bli trodd. Men ikke på noe sted i Bibelen prøver man å skjule at Jesus ikke var Josefs barn. I Jesu slektstavle hos Matteus beskrives Josef som «Marias mann» (Matteus 1:16). Deretter blir profeten Jesajas ord (Jesaja 7:14) brukt som forutsigelse for jomfrufødselen. Lukas peker på at Jesus ble «holdt for å være Josefs sønn» (Lukas 3:23). Det er en juridisk ordbruk fra den tiden, brukt på adoptivbarn. Bibelens forfattere fremhever heller enn å prøve å skjule Jesu opphav. Dette er en sterk argumentasjon for at historien er sann. 2. Korsfestelsen Så har vi korsfestelsen… Dersom Jesus skulle være Messias var korsfestelse den siste død han burde fått. «For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom» (1 Korinter 1:22-24). Korsfestelse var et maksimum av tortur, skjensel og vanære. Kildene fra oldtiden framhever dette siste punktet – vanæren og skammen

som den korsfestede ble utsatt for; han hang jo naken på korset, til alles spott og spe. Mennesker reagerte med avsky og forferdelse på denne henrettelsesmetoden. Romerne selv oppfattet den som barbarisk og brukte den aldri på romerske borgere, bare på slaver og politiske opprørere.

Bibelens forfattere fremhever heller enn å prøve å skjule Jesu opphav. Dette er en sterk argumentasjon for at historien er sann. I Justin Martyrs dialog med jøden Trypho, som er skrevet ca. 160 e.Kr., har jøden betydelige vanskeligheter med å godta tanken om at Messias skulle dø. Etter hvert kan han godta det, for Justin Martyr fremlegger noen skriftsteder som gjør inntrykk på ham. Men, for å sitere Trypho: «Men at han til og med skulle korsfestes og lide en så skammelig og vanærende død – den som er forbannet i loven – det må du vise ut fra skriften. For vi får oss ikke engang til å tenke tanken» (Dialogue with Trypho, a Jew, chapter 89). Det Trypho sikter til er teksten fra 5 Mosebok 21:23 hvor det står: «For den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud». Også grekerne hadde store problemer med at Gud døde på et kors. For de lærte at gudene ikke kunne lide og ikke dø. Derfor ble hele historien om korsfestelsen ganske absurd for dem. Paulus er klar når det gjelder korsfestelsen. Den er til anstøt for jødene. Derfor finner vi at Bibelen plasserer den inn i en historisk sammenheng som kunne etterprøves. Både Pontius Pilatus og Herodes er nevnt i denne sammenhengen i Bibelen. Blant kirkefedrene blir nettopp de historiske fakta trukket frem som bevis på at korsfestelsen virkelig hadde funnet sted. For å sitere en bønn i den første menighet: «Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje» (Apostlenes gjerninger 4:27-28). 3. Oppstandelsen Den tredje problematiske hendelsen i Jesu liv var oppstandelsen. Som nevnt før var ikke antikkens mennesker spesielt godtroende og lette å lure. Å stå opp fra de døde var like kontroversielt den gang som nå. Den tidligere nevnte forfatteren Kelsos var ikke overbevist om at historien om oppstandelsen var sann. I den forbindelse sier han: «Hvem var det som var øyenvitner til dette? Etter det dere

sier selv: Et hysterisk kvinnemenneske (Maria Magdalena), og muligens en til (Peter) av dem som var fanget i dette bedraget. Enten må han ha hatt en drøm i sin særegne sinnsstemning, og – forledet av sine intense ønsker – hatt hallusinasjoner.» Det er riktig som Kelsos sier, at det var en kvinne som først så ham. Det ville ingen bløffmakere ha sagt. På denne tiden var ikke kvinner troverdige vitner i en rettssak. Å bruke kvinner til å bekrefte en oppstandelse som ikke hadde funnet sted, må betegnes som dødfødt. Ingen ville tro på en slik historie. Selv ikke Peter og Johannes trodde helt på det Maria sa. De måtte selv se den tomme graven for å godta det hun fortalte. Heldigvis gjorde fariseerne et trekk som bekrefter historien om oppstandelsen. De plasserte vakthold ved graven for å sikre seg at disiplene ikke kom og fjernet Jesu kropp, for deretter å kunne fortelle at han var oppstått (Matteus 27:62-66). De romerske soldatene voktet Jesu grav med livet som innsats. Dersom de sviktet i sin oppgave måtte de selv dø. Det er lite trolig at de ville ha sluppet disiplene nær graven, langt mindre inn i graven, hvor Bibelen forteller at Peter og Johannes gikk. I tillegg fører Paulus sterke bevis for Jesu oppstandelse i 1 Korinter 15:3-8, hvor han henviser til flere hundre mennesker som ennå levde og var øyenvitner til det han skrev om. Det kjennes ikke til at Paulus sin bevisførsel ble tilbakevist av noen. i

Fleip eller fakta? Mange bibelforskere sier at fordi historien er så umulig for både jøder og grekere må den være sann. Dersom noen skulle dikte en slik historie ville de ha valgt en langt mer akseptabel løsning. Alle bevis som kan trekkes frem peker mot at historien om Jesus er sann. Historien om Jesus er grunnlaget for den kristne tro og Paulus møtte mange av de argumentene nevnt ovenfor og skrev om dette i sine brev. Kanskje er likevel det sterkeste argumentet for at historien er sann at titusenvis av mennesker i det første århundret av kristendommens historie var villige til å dø heller enn å fornekte sin tro på Jesus. Det ville de neppe gjort om de visste at det hele var bløff.

side 19

Himmelen

Hvordan vil folk se ut i himmelen? Skal vi være fysiske skikkelser som kjenner hverandre igjen eller skal vi være ubeskrivelige ånder som svever rundt? Tekst: Samuele Bacchiocchi / Foto: Colourbox

il de være de samme menneskene som levde på jorden eller vil de være annerledes? De vage ideene vi har om paradis er mer inspirert av gresk dualisme (ideen om at kroppen og sjelen er to selvstendige enheter) enn av Bibelen. De gamle grekerne betraktet materielle ting som onde. Deres mål var å nå en åndelig sfære der sjelen ble frigjort fra kroppen og den materielle verden. Men ifølge Bibelen sa Gud at alle de fysiske tingene han hadde skapt var gode (1 Mosebok 1:10, 18, 21, 25, 31). Formålet med frelsen er ikke å sette åndelige sjeler fri fra fysiske fengsler, men å gjenopprette hele skaperverket til sin opprinnelige fullkommenhet. Den «nye himmel» og «nye jord» som Bibelen lover er ikke en fjern og ubetydelig verden et sted ute i verdensrommet (Jesaja 65:17; Åpenbaringen 21:1). Det er snarere den nåværende verden gjenskapt i sin opprinnelige fullkommenhet. Fysisk eller åndelig? Vil så folk i den nye verden få fysiske eller åndelige kropper? Paulus skrev om dette: «Men nå vil vel noen si: ‘Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?’ … Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse» (1 Korinter 15:35-38). Med andre ord, akkurat som Gud gir frøene fysisk form, vil han gi en kropp til alle som er gravlagt.

side 20 / tidens tale / oktober 2013

Paulus videreutviklet analogien om frø ved å gi en klar beskrivelse av kontinuiteten og diskontinuiteten mellom våre nåværende og fremtidige kropper: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp» (1 Korinter 15:42-44). Her benytter Paulus fire kontraster for å forklare forskjellen mellom våre nåværende kropper og våre oppstandelseskropper. • Første. Våre nåværende kropper er forgjengelige, underkastet sykdom og død, mens oppstandelseskroppen vil være uforgjengelig, uten sykdom og død. • Andre. Våre nåværende kropper vanæres ved å bli senket i graven, mens oppstandelseskroppen blir herliggjort av indre og ytre forvandling. • Tredje. Våre nåværende kropper er svake, mens oppstandelseskroppen vil bli fylt med grenseløs energi. • Fjerde. Våre nåværende kropper er fysiske, mens oppstandelseskroppen vil være åndelig. Det fjerde punktet har ledet noen kristne til å konkludere med at oppstandelseskroppen vil være åndelig i den forstand at den vil bestå av en ikke-fysisk, ikke-materiell substans: Den såkalte sjel. Den «åndelige» oppstandelseskroppen Men med «åndelig» mente ikke Paulus ikke-fysisk. Det ser vi når han bruker ordene «fysisk» (psychikos) og «åndelig» (pneumatikos) med referanse til dette livet: «Slik

menneskene er i seg selv [fysisk (psychikos)], tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden [pneumatikos], kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen» (1 Korinter 2:14-15). I denne teksten er det tydelig at begrepet «åndelig menneske» ikke betyr en ikke-fysisk person. Det betyr snarere noen som er ledet av Den Hellige Ånd, i motsetning til noen som er styrt av naturlige impulser. Paulus kalte oppstandelseskroppen «åndelig» fordi den er ledet av Den Hellige Ånd snarere enn av kjødelige impulser. Dette er ikke en antropologisk dualisme mellom en «fysisk» og en «åndelig» natur, men et moralsk skille mellom et liv ledet av Den Hellige Ånd og et liv kontrollert av syndige lyster. Et annet sted skrev Paulus: «Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere» (Romerne 8:9). Da han benyttet ordene «ikke kjøttet» tenkte han selvfølgelig ikke at de han skrev til hadde forlatt sine fysiske kropper. Han poengterte simpelthen at de var ledet av åndelige verdier istedenfor sekulære. Denne innsikten hjelper oss til å forstå Paulus når han sier at «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike» (1 Korinter 15:50). Det poengterer bare at de naturlige syndige tilbøyelighetene fra det nåværende liv blir borte når vi ledes helt og fullt av Ånden.

I den kommende verden vil folk ha fysiske kropper som nå, men uten tilbøyelighet synd, sykdom og død.

Kroppens oppstandelse I Bibelen er «kroppen» rett og slett et synonym for «person». For eksempel da Paulus bad de troende å bære «kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud», tenkte han åpenbart på hele personen. (Romerne 12:1). Å tro på kroppens oppstandelse betyr da å tro at hele det mennesket jeg er vil få livet tilbake. Det betyr at jeg ikke vil være noen annen enn den jeg er nå. Kort sagt betyr det at Gud har forpliktet seg til å bevare min individualitet, personlighet og karakter. Ved hjelp av symbolbruk der våre navn, tanker, holdninger og handlinger er registrert i «bøker» sier Bibelen at vår identitet vil bli bevart (se Filipperne 4:3, Åpenbaringen 3:5). I Skriften står et navn for karakter eller personlighet. Det betyr at Gud bevarer et nøyaktig bilde av karakteren til hver person som har levd på denne planeten. Hver troende utvikler sin egen unike karakter som følge av motgang, nederlag, skuffelser, seire og vekst i nåde. Det er

derfor umulig å tenke seg at det blir skapt flere «replika» av samme person i oppstandelsen, der alle handler og tenker likt. Og siden det ikke finnes to personer med samme DNA, finnes det heller ikke to personer med samme karakter. Noen praktiske implikasjoner Å tro på kroppens oppstandelse betyr da å tro at vi vil være i stand til å gjenkjenne våre kjære i himmelen. Ofte når vi møter venner fra barneskolen eller videregående etter 30 år, kjenner vi dem ikke igjen før de begynner å snakke. Plutselig husker vi dem fordi personligheten deres ikke har endret seg. De er fortsatt de samme vi kjente den gang. Det samme prinsippet gjelder i oppstandne. Vi vil gjenkjenne våre kjære, ikke fordi de vil se like ung eller like gammel ut som da vi sist så dem, men fordi Gud vil ha bevart-, og gjenreist dem med deres unike karaktertrekk. Dette innebærer også at vi allerede nå utvikler de distinkte personlighetstrekk og karakterer som vi skal ha gjennom evigheten. Denne viktige sannheten betyr at vi må utvikle karakteregenskaper som er skikket til å tjene Gud, ikke bare i denne verden, men også i den neste. For å oppsummere: I den kommende verden vil folk ha fysiske kropper som nå, men uten tilbøyelighet synd, sykdom og død. Gud har ikke til hensikt å fjerne feil fra det opprinnelige fysiske skapelsesmaterialet i oppstandelsen ved å lage en ny ikke-fysisk, «åndelig» substans. I stedet vil han gjenopprette hele skaperverket til sin opprinnelige, material fullkommenhet. Det som var «overmåte godt» i skapelsen vil også være «overmåte godt» i den endelige gjenskapelsen.

side 21

Tro

En vitenskapsmann tror Bevis er ikke alltid nok som sannhetsvitne. Holdningen i evolusjonsmiljøene står ofte sterkere enn vitenskapelig dokumentasjon. Tekst: Braden Blyde / Foto: Colourbox

itenskapen blomstret og blant dens yngste og smarteste var det spesielt en student som konsekvent toppet fysikk og kjemi kursene, vant de akademiske prisene og ble nedrent av tilbud om stipender ved prestisjetunge universiteter. Han hadde stø kurs mot de store høyder i den vitenskapelige verden. I vår opplyste tid med postmoderne tenkning, står forskeren Dr John Ashtons livsreise som et unntak, og demonstrerer at det å studere vitenskap ikke alltid ødelegger ens tro. Noen ganger skaper den tro. Finne troen I studietiden jobbet Ashton i forskningsavdeling til verdens fremste gruvedrift-, og oljeselskap, BHP Billiton. «Jeg ble slått av tomheten i livene til noen av forskerne der,» sier han. «Sjefen skilte seg imidlertid ut. Hans tilnærming til livet og arbeidet var annerledes.» Forskjellen var at sjefen hans var kristen. «Så jeg begynte å tenke på hensikten med livet mitt,» minnes Ashton. «Etter å ha vokst opp i et overflatisk kristent hjem, spurte jeg min mor: «Hvordan kan jeg lære om Gud? Hun foreslo at jeg startet med å gå i kirken.» Og det gjorde han. Likevel hadde ikke Ashton engang sin egen bibel. «På den tiden søkte jeg på det mest prestisje-

side 22 / tidens tale / oktober 2013

fylte kjemistipendet i landet, og slik hadde det seg at jeg ba min første bønn. I korthet sa jeg: «Gud, hvis jeg vinner dette stipendet skal jeg kjøpe en bibel.» Han vant det og han kom under den verdenskjente kjemikeren Harry Blooms ledelse. Den første boken han kjøpte ved sin ankomst? En bibel. Kjemper for å bli hørt Gjennom årene har Ashton skaffet seg to doktorgrader, den første i kjemi og den andre i epistemologi (kunnskapsteori). Han har også skrevet utallige artikler, bidratt med betydelige funn til det vitenskapelige miljøet og skrevet flere bøker. Den siste heter Evolution Impossible. Likevel, på tross av alle utmerkelsene og prestasjonene, er det en konstant kamp å bli hørt som kreasjonist blant det voksende koret av evolusjonære evangelister. Ashton sier at mens de fleste av forskerne han jobber med er ganske høflige på tross av forskjellene, og enige om å være uenige, er det annerledes bak forskningssentrenes og forlagenes lukkede dører, både billedlig og bokstavelig. «Jeg var i ferd med å publisere en bok og planla markedsføringen med en av de største og mest populære vitenskapsmagasinene i verden,» sier han. «Jeg fortalte dem om boken og dens forankring i skapelsesteori, og plutselig mistet de interessen. Til tross for det faktum at jeg hadde penger til å betale for den var de bare ikke interessert i å gi den annonseplass i magasinet sitt.»

Lignende hindringer har blitt reist for å motarbeide Ashtons søknader om forskningsmidler ved ulike institusjoner. Han sier at vitenskapen er bunnsolid, men ingen vil røre den. I 2006 laget Ashton en DVD hvor han fører bevis for intelligent design, men tilbakemeldingene fra det vitenskapelige miljøet var bitende og svært uvitenskapelig. Han minnes at «en artikkel i et tidsskrift knyttet ideen til slikt vås som utenomjordisk bortføring», som han ironisk nok påpeker er temmelig uvitenskapelig. «Et år senere ble en responsartikkel jeg skrev publisert. Tilbakemeldingene var enda mer sviende.» Ashton har fått utallige aggressive, og til tider nedlatende e-poster og kommentarer. «En av de mest talende kommentarene kom fra en stipendiatforsker som sa: ‘Vi har ikke funnet noe bevis på at du tar feil ennå. Men det kommer», sa han. Det var en kommentar som bekreftet hans største bekymring om hans arbeid og tro. «Jeg er redd det ikke er noen debatt igjen i dette skapelse-kontra-evolusjon-problemet,» sier han. «Kreasjonistene har ikke tapt debatten på manglende bevis, men på hva folk ønsker å tro.» Lærdommer «Det finnes ikke et eneste bevis noe sted i den vitenskapelige verden som påviser etablering av ny genetisk informasjon,»

Grunner til å avvise eller betvile evolusjon

sier Ashton. «Små biter av genetisk kode er blitt overført eller fjernet, men ingenting er nytt. Uten disse nye opplysningene, er det ingen vitenskapelige svar på skaperverkets argumenter.» Synergi er en av de vanskeligste utfordringene for en evolusjonistisk forklaring på livet. Synergi er interaksjon av to eller flere elementer som, når de kombineres, produserer en effekt som er større enn hvert enkelt av dem kan produsere alene. Ashton mener at dette konseptet er roten til «mange feil, spesielt i miljøog helsefag.» Han forklarer at det er litt som når to menn er i stand til å bære mer enn dobbelt så mye som noen av dem kunne bære alene. «Naturen synes å være i stand til å skape synergier innen systemer som trosser enkel logikk,» sier Ashton. «Dette skaper betydelige problemer for vitenskapelig forskning.» Utover sine vitenskapelige oppdagelser, har Ashton funnet to store problemer som er krevende for kreasjonister. «For det første er det

er en dyp mangel på bibelkunnskap i det vitenskapelige miljøet,» sier han. «Mange forskere arbeider og veier vurderinger på forutsetninger som er helt feil.» For det andre er har vi den vedvarende oppfatningen at alle forskere tror på evolusjon. «Man kan trygt å si at det er mange ledende forskere på tvers av flere felt som beviser at dette er feil. Men denne holdningen er igjen et bevis på at debatten har blitt avlyst.» Ashton innrømmer at det ville være mye lettere om han bare ga opp kampen. Men hvis han har lært noe som forsker og som en kristen, er det at sannheten må komme frem i lyset. «Det finnes en rekke teorier og mange antagelser om mange ting. Det jeg er interessert i er hva vi vet og hva vi kan reprodusere. «Vi må spørre: Hva er det beste historiske beviset? Hva er den beste vitenskapelige kunnskap? Hva er den beste bibelkunnskap? Og så må vi bruke den.»

• Mutasjoner produserer ikke ny hensiktsmessig genetisk informasjon. • Utvikling av en nye arter som følge av en ny genetisk kode som oppstår, har aldri blitt observert. • Det finnes ingen kjent, velprøvd mekanisme som kan forklare hvordan ny hensiktsmessig genetisk informasjon kan oppstå, og statistisk er det umulig. • Det finnes ingen kjent, velprøvd mekanisme som kan forklare alle trinnene for at en levende celle skal dannes fra ikke-levende molekyler (abiogenesis), og statistisk er det umulig. • Abiogenesis har aldri blitt observert, og alle forsøk på å starte den har mislyktes. • Det finnes ingen fossiler av påviste mutante evolusjonære mellomliggende organismer, men det bør være millioner på millioner av fossiler av slike mutasjoner. Det vil si at vi ikke har bevis for faktiske evolusjon i fossilt materiale. • Fossilene gir rikelig med bevis for utryddelse av fullt dannede dyr og planter, men gir ingen oversikt over utviklingen av nye livsformer. • Noen av de eldste fossil-bærende steiner inneholder fullt utviklede avanserte dyr som trilobitter, uten bevis for evolusjonære forfedre. • Kontinentenes erosjonshastighet er for rask til at kontinenter og deres fossile innhold kan være så gammelt som den evolusjonære timeplanen antyder, og for at evolusjon kan ha skjedd. • Det finnes ikke nok havsedimenter eller vulkansk avleiring for at kontinentene kan være gamle nok til å tillate evolusjon. • Resultatene av radiometrisk datering gir gammel alder på ung stein, så vi kan ikke «vite» nøyaktig alder på bergarter. Dessuten betyr funn av karbon-14 i kull og diamanter at disse forekomstene må være mindre enn 100.000 år gammel, noe som indikerer utilstrekkelig tid for antatt evolusjon. • Hastigheten på observert DNA-mutasjon antyder at DNA må være mindre enn 100.000 år gammel, som ikke er nok tid for antatt evolusjon. Utdrag fra John Ashton, Evolution Impossible (Green Forest, AR: Master Books, 2012).

side 23

Observert Av: Atle Haugen/ Foto: Ingimage

Evangeliet Evangeliet är det glada budskapet om Jesus Kristus. Den bibliska berättelsen säger att alla människor brutit mot Guds tankar – syndat – och att Lagen som presenteras i Gamla testamentet inte kan rädda någon enda av oss. Lagen är sann och rätt, men den dömer samtidigt hårt och de dåliga nyheterna är att ingen människa kan leva upp till den eller hålla den. Men tappa inte modet. Berättelsen fortsätter och evangelium presenteras, de goda nyheterna för människorna, för syndarna. Guds egen son dör och uppstår för allas vår skull och nu finns en stående inbjudan till försoning, inte genom vad vi presterar utan för vad Gud åstadkommit. Det finns förlåtelse och upprättelse att få, tack vare Guds stora nåd och barmhärtighet. Det budskapet går inte att predika kärlekslöst och dömande, det är omöjligt. Då är det inte evangeliet, då är det något annat. Men finns det inte bud och förmaningar, finns det inte uppmaningar till att leva ett annat liv? Jo absolut, men förändringarna i vår livsstil är frukten av evangeliets verk i våra liv, inte förutsättningen… Carl-Henric Jaktlund, DAGEN.se

Ekstremisme Det er mennesker som er ekstreme, ideologier og forestillinger er det kun sekundært, fordi mennesker har vært det først. Ekstremisme er et fenomen ved det menneskelige som noen har en større eller mindre disposisjon for, og som ytrer seg i et bestemt samspill av indre og ytre faktorer. Personlig disposisjon, manglende intellektuell kapasitet, sterk opplevelse av ikke å bli hørt, av urettferdighet eller diskriminering i samspill med ytre politiske og/eller sosiale forhold er alt sammen virksomme komponenter i ekstreme forestillingers tilblivelse. Ekstreme ideologiers forføreriske potensial ligger heller ikke i det ideologiske innholdet først og fremst, men i den ytre karismaen, i det totalitæres evne til å respondere på følelser av utilfredshet og mangel som er der på forhånd. Olav Rune Ekeland Bastrup på Verdidebatt.no

Lite religion i partiprogrammene Vi har analysert 28 partiprogrammer med til sammen nesten én million ord. Når det gjelder «religiøse ord» er det tallmessige innholdet beskjedent – mindre enn to promille av totalen… Forekomsten er altså beskjeden, men vi ser en viss økning fra 1,3 religiøse ord per 1000 i 1989 til 1,7 i 2013.… KrF [er] uten tvil det partiet som i størst grad er opptatt av temaet religion i sine partiprogrammer. Frp er derimot å finne i den andre enden av skalaen, sammen med SV. Religion utgjør altså en relativt liten del av partiprogrammene. Man kan spørre om religion er det man egentlig snakker om når temaet bringes på bane. Analysene viser blant annet en kraftig dreining fra å snakke om temaer knyttet til kristendom til temaer knyttet til religionsmangfold og religion som utfordring.… Partiet som i 2013 oftest setter ord på utfordringene som kan knyttes til religion og innvandring er SV. Pål Ketil Botvar og Sunniva E. Holberg, forskere, KIFO på www.forskning.no

side 24 / tidens tale / oktober 2013