Tidens tale 2015 2

Magasin utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge

NR.02 / APRIL 2015

Evangeliejournalistikk En reportasje om de gode nyhetene

N

B

E

NATURVERN:

HVA SIER BIBELEN?

ETIKK:

Omsorg for skaperverket

En gammel konges drøm

Pornoavhengighet

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

LEDER

NR.02 /APRIL 2015

Tekst: Wildar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

Ø

kumenikk er et stort ord som favner langt mer enn arbeidet for felles mellomkirkelig trosbekjennelse. Når representanter for ulike kirkesamfunn møtes for å forklare og fortelle hverandre hva de tror på og rydde bort mulige misforståelser, er det økumenikk. Etter mitt skjønn er det ikke bare uproblematisk, men til tider positivt og nødvendig. Når ulike kirkesamfunn blir enige om å delta i fellesprosjekter av humanitær eller samfunnsbyggende art, er også det økumenikk – allianseøkumenikk for å være nøyaktig. Det er bare bra at man kan arbeide på kryss av menighetsgrenser for hjertesaker som utelukkende bidrar positivt.

Her forleden leste jeg imidlertid en liten artikkel på Internett 1 som jeg ble sittende å fundere på en stund.

Utgangspunktet var ideen om at Kirken er ett, og burde dermed framstå som ett. Det er for så vidt ingen ny idé. Den er like gammel som den økumeniske tanke.

Faktisk er det den opprinnelige økumeniske idé.

Det meste av artikkelen harmonerte greit med moderne økumenisk tankegang, men det bakenforliggende motivet om felles teologi var tydelig. Jeg ble altså overrasket fordi artikkelen vektla kirkeøkumenikk, og i min naivitet trodde jeg at ingen lenger brydde seg om felles troslære.

Hmmm. Dette er altså fortsatt et seriøst tema i økumeniske kretser…?

Å tro på en universell kirkelig troslære er svermerisk og fullstendig

side 2 / tidens tale / april 2015

verdensfjernt etter mitt skjønn, og en ubibelsk forestilling. Ja, jeg sa ubibelsk. Men jeg kommer tilbake til det om noen linjer…

Tanken om at teologiske definisjoner og doktrinær tydelighet er underordnet synlig enhet er grunnleggende for kirkeøkumenikken.

Men hvis alle kirker og menigheter skal tone ned og avbekjenne det som skiller dem, ville vi ende opp med å tro på ingenting – som ville være vårt minste felles multiplum.

Vi ville ikke ha noe å si til hverandre, og like lite å si til ikke-troende.

Den eneste som ville sette pris på det er Satan.

Det viser seg også at den moderne økumeniske bevegelse vil gå lenger enn å forene kristne. Den ønsker å knytte sammen både protestanter, katolikker og ikke-kristne religioner. Den langsiktige (og kanskje egentlig også den kortsiktige) konsekvens av dette er å benekte det unike ved Jesus og den kristne tro.

Og med dette kommer jeg tilbake til hvorfor denne form for økumenikk er ubibelsk. Jesus bad en gang til Gud for de som skulle komme til tro på ham: «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Johannes 17:17). Dette lille verset på sju små ord gjør kirkeøkumenikk umulig. Som kristne skal vi være ett, men ikke til enhver pris. Enheten må bygge på felles bibelforståelse. Det blir helt feil å undertegne eller forplikte seg til fellesuttalelser som kompromitterer Bibelens kjerneundervisning. Lærepunkter om frelsen, rettferdiggjørelse ved tro, inspirasjon og Bibelens autoritet kan ikke ofres til fordel for syntetisk enhet.

Et ønske om enhet kan ikke prioriteres foran Bibelens påbud om å bevare evangeliets renhet (se Galaterne 1:6-9). Fortellingen om hvordan sauene og geitene blir stilt på kongens høyre og venstre side illustrerer at til og med kristne har forholdt seg så ulikt til Jesus og hans budskap at de vil gå fortapt ved hans gjenkomst (se Matteus 25:31-46). Selv Gud innser altså at kirkeenhet er umulig på denne siden av evigheten.

Og da tenker jeg at det er bedre om vi fokuserer vår energi på ting Gud faktisk ønsker at vi skal være opptatt av: Å representere ham og hans evangelium på rett vis i verden.

Noter: 1 http://www.firstthings.com/blogs/leithart/2015/03/practical-ecumenism

Tidens Tale er Adventistsamfunnets misjonsblad. Vi plasserer oss i markedet for kristne livssynsmagasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forholde seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by mennesker i dag.

Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted.

Utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet Bestill abbonement på post@tidenstale.no Tidens Tale kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt med posten koster bladet, i Norge, NOK 169 årlig forskuddsvis betalt.

Innen norden er prisen NOK 186 og i verden ellers NOK 203. Enkeltnummer koster NOK 55.

Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner.

Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen Redaktør: Widar Ursett Layout og produksion: Mediegruppen as Redaksjon: Tidens Tale Postboks 124 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 83 Faks: 32 16 16 71 E-post: post@tidenstale.no Giro: 3000 30 32600 Forsidefoto: Colourbox Trykk og innbinding: Øko-tryk, Skjern, Danmark Medlem av MG 4103

Kirkeøkumenikk og konfesjonsenhet

06

22

NR. 01 APRIL 2015

12 10

04

Hva sier Bibelen om: Guds segl og dyrets merke – del 1

05

Gjør du forskjell Det gamleog Det nye testamente?

06

Frihet

08

Menneskerettighetene bygger på respekt for Gud

10

Omsorg for skaperverket

12

Evangeliejournalistikk

16

Hva er «nåde»? – del 3

18

En gammel konges drøm

20

Pornoavhengig

22

Er alle profeter ekte?

24

Observert

16 side 3

HVA SIER BIBELEN OM...

Guds segl

og dyrets merke Del 1

1. Hvilken innstilling har Gud til dem som tror?

«Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: ‘Herren kjenner sine’, og: ‘Hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg bort fra urett’» (2 Timoteus 2:19)

«Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet. Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet. Og Herren sa til ham: ‘Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over alt det avskyelige der.’» (Esekiel 9:3-4).

2. Hvordan er dette merket beskrevet i Åpenbaringen?

«Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen» (Åpenbaringen 14:1).

«Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse.

Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne.» (Åpenbaringen 22:3-4).

Navn er uttrykk for karakter.

3. Når ble budskapet om forseglingen gitt?

«Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller havet eller trærne. Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende Guds segl. Med høy røst

side 4 / tidens tale / april 2015

ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: ‘Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.’» (Åpenbaringen 7:1-3).

«En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: ‘Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet.

Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.’ Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: ‘Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.’ ‘Ja’, svarer Ånden, ‘de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.’ Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn.

Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.» (Åpenbaringen 14:9-14).

4. Hvordan blir Guds folk beseglet?

«Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag» (Efeserne 4:30).

5. Hva er Guds segl?

«Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud» (Esekiel 20:20).

«Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere

skal kjenne at det er jeg, Herren, som helliger dere… Den skal være et tegn mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut» (2 Mosebok 31:13, 17).

6. Hva er sabbaten en påminnelse om?

Skapelsen: «Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.

Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:8-11).

Forløsningen: «Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren, som helliger dem» (Esekiel 20:12).

Forløsningen: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem» (Efeserne 2:10).

Forløsningen: «Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!» (Salmene 51:11).

7. Hva er de tre viktigste punktene ved et offisielt segl?

A) Lovgiverens navn.

B) Hans offisielle tittel.

C) Hans område.

TANKER OM TROEN

Gjør du forskjell på Det gamle- og Det nye testamente?

Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: iStock

«Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken» (1 Mosebok 19:24-25).

Det finnes «kristne» som leser denne teksten og tror de vet hvordan Gud føler det når han ser mennesker opptre umoralsk… som til og med tar på seg å uttrykke «Guds hat» over alle syndere. Kanskje siterer de Salmene 139:21-22? «Herre, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot. Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.» De tror de er bibelske fordi de siterer Bibelen. Men de er ikke Jesus-etterfølgere.

Det nye testamente lærer tydelig at før Jesus kom, var det ingen som egentlig hadde sett hvordan Gud var (Matteus 11:27; Johannes 1:18; 14:8-11; Kolosserne 1:15; Hebreerne 1:1-3.) Selv loven og profetene må vike for Jesus (Matteus 17:1-8). De er bare skygge-

bilder. Jesus er virkeligheten (Hebreerne 10:1, Kolosserne 2:17).

«Han (Jesus) sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham… Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: ‘Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?’ Men han snudde seg og talte strengt til dem. ‘Dere vet ikke hva slags ånd dere er av’, sa han. ‘For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse’ (Lukas 9:52-55).

Klarer vi å la Jesus få forrang over 1 Mosebok? Klarer vi å tro at Jesus bedre enn Moses viser oss Guds sanne jeg?

Om vi leser skyggebildene i lys av Jesus kan det hende vi får øye på omrisset.

«Menneskene i Sodoma var onde og syndet grovt mot herren» (1 Mosebok 13:13). Likevel ble de frelst gjennom Guds tjener Abraham

(1 Mosebok 14) da krigen truet med å utslette dem. Men klageropene fra ofrene fortsatte og Gud steg til slutt ned som svar på bønnene (1 Mosebok 18:20). Det endte nesten med at byen igjen ble frelst (1 Mosebok 18:32).

Gud var faktisk glad i de bortkomne barna i Sodoma. Likevel ligger fortellingen i skyggen av Jesus.

Elia kalte ild ned fra himmelen for å fortære sine fiender (2 Kongebok 1:9-15). Men hans etterfølger Elisja eliminerte sine fiender ved å invitere dem på fest (2 Kongebok 6:8-23) og helbrede dem (2 Kongebok 5:1-19). Og Guds nåde mot de onde menneskene i Ninive (de laget selv bilder av hvordan de flådde mennesker levende for moro skyld), var så stor at selv profeten ikke klarte henge med (Jona 4).

Og likevel er det først i Det nye testamente Jesus sier at det ikke er nok å elske Gud og sin neste. Skal man likne på Far i himmelen må man elske sine fiender slik at de forstår de er elsket (Matteus 5:43-48). Vil du vite hvordan Gud følte for menneskene i Sodoma må du se på Jesus på korset… ikke på 1 Mosebok. Slik er en Gud som ser ut som Jesus.

side 5

DE 10 BUD

Frihet Ansvarsløs frihet fører til ufrihet, men sann frihet defineres av de ti bud.

Tekst: Øyvind Gjengstø / Foto: Ingimage

F

rihet er et begrep som er debattert for tiden, spesielt ytringsfriheten – retten til å si hva vi vil, når vi vil, om hvem vi vil, til hvem vi vil. Ytringsfrihet er en menneskerett. Den er nedtegnet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som ble vedtatt 10. desember 1948. Artikkel 3 lyder: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» Frihet er et sentralt begrep i menneskerettighetene. Artikkel 19 fortsetter: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet.

Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Gode frihetsbegrensninger Med dette i innerlommen kan vi trygt gå ut på gater og veier og gi uttrykk for akkurat hva vi mener, eller kan vi det? Artikkel 29 setter visse begrensninger. Punkt 2 og 3 nevner: «2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller. 3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.»

Det er med andre ord noen begrensninger i vår frihet. Det er lover og regler som må følges, det er ikke anarki som skal prege vår frihet. Vår frihet kan ikke gå ut over andre menneskers frihet. Vi har ytringsfrihet, men det har også alle andre, også dem som er helt uenig med oss. Vi har andre friheter også – som å gjøre som vi vil, bevege oss som vi vil. Men andre mennesker har også de samme rettighetene.

Den gyldne regel Skal mennesker leve sammen i fred og fordragelighet, som burde være et overordnet mål i et sivilisert samfunn, er det noen prinsipper vi burde rette oss etter. Et av dem, og kanskje det mest omfattende av dem alle, finner vi i så og si alle religioner, inklusivt humanismen og Shawnee-indianerne i Nord-Amerika (http://no.wikipedia. org/wiki/Den_gyldne_regel). Den er også kjent som den gylne regel. Jesus uttrykte

side 6 / tidens tale / april 2015

den i sin tid på denne måten: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» (Matteus 7:12).

Hva innebærer dette prinsippet? Jeg har ytringsfrihet, men i de fleste tilfeller ikke ytringsplikt. Dersom jeg vet at noe vil såre eller krenke en annen person eller folkegruppe må jeg vurdere nøye om jeg skal ytre meg om saken. Av og til kan det være på sin plass, men det bør ikke være hovedregelen. Det er viktig at hver og en respekterer andre på lik linje med hvordan en selv ønsker å bli respektert.

En annen av Bibelens forfattere er inne på noen av de samme tankene. Paulus var aldri redd for å uttale seg om ulike ting, både positivt og negativt. Likevel er han tydelig på prinsippene. «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg» (1 Korinterbrev 6:12), og «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp» (1 Korinterbrev 10:23). Med andre ord: Min frihet er i utgangspunktet ikke begrenset av noe, ikke før jeg har gjort et valg som gjør meg ufri. Jeg er fri til å velge å gjøre ting som ikke tjener meg til det gode, men det vil være dumt å gjøre det. Jeg er fri til å velge ting som bryter meg ned, men det er ikke smart. På et eller annet tidspunkt i livet har de fleste av oss gjort valg vi i ettertid ser fikk varige konsekvenser for livene våre, konsekvenser vi ikke kan gjøre noe med og som ikke gagner oss.

I en rekke sammenhenger opplever vi utfordringer i forhold til andre mennesker. Klarer vi å nærme oss disse på en konstruktiv og positiv måte vil vi oftere finne gode løsninger enn om vi møter dem med beskyldninger og negative påstander. Med andre ord, vi søker å bygge opp forhold, ikke å rive dem ned.

Den samme Paulus kommer stadig tilbake til dette å «bygge opp» i ulike sammenhenger. Et par eksempler: «Så la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet» (Romerne 14:19), og «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på» (Efeserne 4:29).

Vi kan gjøre oss selv ufrie Frihet er viktig. Ingen liker å være ufri. Men i mange tilfeller kan vi takke oss selv for at vi er ufri. Det kan være at vi er blitt gjeldsslaver fordi vi har valgt å bruke penger vi ikke har, eller vi har gjort straffbare handlinger som har ført til frihetsberøvelse. Kanskje vi har valgt å ruse oss slik at vi er blitt avhengige. Under alle omstendigheter er ufrihet noe mennesker vanligvis ikke setter pris på. Den store utfordringen vi har er at vi ikke alltid er i stand til å se konsekvensene av våre egne valg. Derfor er det desto viktigere at vi ved alle veiskiller i livet vurderer grundig hva vi skal velge, selv om akkurat det kan være lettere sagt enn gjort.

Frihet er ikke nødvendigvis å gjøre akkurat det en selv vil i alle situasjoner. Det kan, som før nevnt, føre til ufrihet, enten i form av en frihetsberøvelse som straff eller avhengighet som konsekvens. Frihet er å handle til det beste for seg selv og andre. Vi lever ikke i et vakuum.

Hvordan vil mine nærmeste oppleve det om jeg gjør eller sier dette?

Hva vil konsekvensen bli for dem? Er min frihet verd prisen andre må betale? Eller er det fullstendig likegyldig for meg?

De fleste sivilisasjoner har lover og regler for å beskytte borgerne og for at de skal føle seg frie. Det kan sette begrensninger på oss, men de fleste kan leve med dem. Det er neppe noe stort problem at vi alle kjører på høyre siden av veien i Norge. Det gjør at vi er frie til å ferdes dit vi vil på noenlunde trygg måte. Selv om vi kan være uenige om hva fartsgrensen skal være på en strekning, er den gitt for at mennesker skal føle seg trygge. Samtidig er det viktig å presisere at det er tilfeller hvor vi er forpliktet til å formidle informasjon, uansett konsekvenser for enkelte, f.eks. når noen begår forbrytelser.

Gud og frihet I Bibelen er det en forfatter ved navn Jakob. Han går så langt at han kaller de ti bud for frihetens fullkomne lov. Det er den loven som setter mennesker fri. Det er et godt poeng, verd å merke seg. Den før nevnte Artikkel 29 minner om at det finnes lover og regler en må følge. Lover er i de fleste tilfelle utformet for å ivareta borgernes sikkerhet, trygghet og frihet. De skal sørge for at alle mennesker har like rettigheter, men også plikter. En slik lov har også himmelens Gud gitt oss. Ikke en tykk lovsamling, men ti enkle regler. Ved å følge disse er vi fri. Ved å fokusere på lovgiveren vil vi oppleve hva frihet virkelig dreier seg om. «Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Johannes 8:36).

side 7

VERDIER

Menneskerettighetene bygger på respekt for Gud I dag vil mange tolke menneskerettighetene ut fra sekulære verdier, men det er historieløst.

Tekst: David-Kingsley Kendel / Foto: Colourbox

M

enneskerettigheter er i dag et kjent begrep for de fleste. Det er imidlertid få som har noen konkret eller historisk forståelse av hva det innebærer. Saker i nyhetsbildet som har reist spørsmål og bevissthet rundt menneskerettigheter, har vært alt fra terrorangrep til aktiv dødshjelp. Det er ikke sjelden at engasjerte samfunnsborgere henviser til «menneskers rettigheter». Det man ikke så ofte snakker om, imidlertid, er grunnlaget for dagens konsept om rettigheter. Hva er menneskerettigheter og hvorfor er de så viktige for oss i dag?

En moderne og inngående definisjon finner man på Wikipedia: Menneskerettigheter er moralske prinsipper eller normer som formulerer visse standarder for menneskelig oppførsel, og blir ordinært håndhevet som juridiske rettigheter i statlige og internasjonale lovverk.1 De forstås vanligvis som å være umistelige,2 fundamentale rettigheter «som enkeltpersonen har en iboende berettigelse til simpelthen fordi hun eller han er et menneske»,3 og «som er iboende alle mennesker»4 uavhengig av nasjonalitet, sted, språk, religion, etnisk opprinnelse eller noen annen status.5 De gjelder overalt i forstand av å være universale, 6 og de er egalitære i den forstand at de gjelder likt for alle.7

Som moralske prinsipper bygger menneskerettigheter altså på etikk/moralfilosofi, som

side 8 / tidens tale / april 2015

igjen bygger på menneskers verdensbilde og menneskesyn. Like lite som det finnes noe ufeilbarlig menneskelig kunnskapssystem, kan menneskerettigheter ses på som ufravikelige dogmer. De må forstås som dynamiske begrep betinget av hvem som uttaler seg, tiden man uttaler seg i og de gjeldende sannhetsparadigmene. Med alle disse fundamentale variablene som historien har vist oss kan endres nærmest over natten, gjør man seg selv en stor tjeneste i å vurdere det historiske og filosofiske grunnlaget til de politiske strømningene i vår tid, slik som menneskerettigheter.

Som moralske prinsipper bygger menneskerettigheter altså på etikk/moralfilosofi, som igjen bygger på menneskers verdensbilde og menneskesyn Et historisk overblikk En av de tidligste nedtegnelsene liknende dagens rettighetserklæringer, finner man på Kyros-sylinderen på British Museum. Den beskriver hvordan Kyros den store, perserkongen som inntok Babylon i 539 f. Kr., lot Babylons krigsfanger (inkludert jødene) vende hjem og returnerte helligdomsartikler som hadde blitt tatt til Babylon som krigsbytte.8 Han vedtok at folk skulle få retten til å praktisere sin egen religion – i dag kjent som religions- og tankefrihet.9

Konseptet om naturlige rettigheter dukket opp først et århundre senere, med Antikkens Platon og Aristoteles og deres idealer om likhet for loven, lik respekt for borgere, like rettigheter og lik stemmerett.10 Siden mennesket var et naturvesen og alle mennesker hadde del i naturens transcendente fornuft (logos), virket dette rimelig. Siden identifi seres Jesus fra Nasaret gjennom kristendommens utbredelse som det inkarnerte logos, og logos med Gud selv.11 Rettighetstenkningen er nå minst like teosentrisk som antroposentrisk. Thomas Aquinas utarbeidet middelalderens guddommelig forankrede naturrett der mennesket står i et dobbelt ansvarsforhold til Gud og medmennesket, med fokus på Guds lov.

Renessansens tilbakeblikk til Antikken fører til en sekularisering og individualisering av rettighetstankegangen. Naturrettigheter omdøpes til menneskerettigheter. Gud skyves mer ut av bildet i det øvrige samfunn, men interessen for gammel visdom bringer også en nyvunnet interesse for Bibelen.

«Sola scriptura», slagordet «Skriften alene» utfordrer kirkens tradisjoner og maktbruk, og teologene Martin Luther, John Calvin og Huldrych Zwingli (blant andre) gjør reformasjonen til et faktum. Individets gudgitte rett til tankefrihet vektlegges, samt skillet mellom stat og kirke. Grunnlaget legges dermed for det moderne begrepet om menneskerettigheter,12 som videreutvikles bl.a. av Opplysningstidens store tenker

John Locke som baserer sine ideer om likestilling mellom kjønnene og alle mennesker (og om demokrati) på Bibelens skapelsesberetning.13 Hans ideer og formuleringer er sentrale i Uavhengighetserklæringen,14 som siden inspirerer til Den franske revolusjonens rettighetserklæringer.15

Etter århundrer med krigers og verdenskrigers grusomheter, inkludert holocaust, utviklet De forente nasjoner og dets medlemmer mye av det rettslige innholdet som i dag utgjør Humanitær folkerett og Menneskerettighetene. Rettighetenes natur, samt deres filosofiske grunnlag, diskuteres fremdeles den dag i dag.

Menneskerettigheter: Roten og frukten til ikke-voldelig motstand I lys av undertrykkelse som fremdeles er en utbredt og trist realitet – sett eksempelvis i IS sine kaldblodige terrorhandlinger – er ønsket om å innføre Menneskerettighetene som et globalt lovverk og å håndhevde dem militært nærliggende for mange. Man prøver å bekjempe vold og undertrykkelse med makt, vold og undertrykkelse. Spørsmålet blir innlysende: Er det løsningen?

Svaret krever en vurdering av ideologiene, paradigmene og verdensbildene som historisk ligger til grunn for Menneskerettighetene, samt hvordan de har vist seg å fungere i praksis. Protestantismen, en ikke-voldelig opposisjon (protest) mot religiøs/ statlig maktmisbruk, var startskuddet til utviklingen og etableringen av dagens menneskerettigheter. Den tok utgangspunkt i Jesu

liv og lære som beskrevet i Nytestamentet, samt de ti bud og skapelsesberetningen. Ser man på Jesu teosentriske grunnlag for ikkevoldelig motstand mot undertrykkelse og urettferdighet,16 samt pasifismens uttrykk i historien gjennom personligheter som Jesus selv, Martin Luther/reformatorene, Mahatma Gandhi og Martin Luther King Jr. og de menneskerettighetene de fikk etablert, blir det vanskelig å dra de forenklede forbindelsene religion/gudstro-undertrykkelse og sekularisering/ateisme-frigjøring. I hvert fall når det kommer til Jesus-fokusert kristentro.

Sekularisering: Historisk glemsomhet Vi opererer i dag med et menneskesyn og verdisett som historisk har sitt fundament og drivkraft i et verdig og guddommelig opphav til livet og mennesket som forstått fra Bibelen. Samtidig finner vi en sekulariseringstrend som forsøker å operere med etablerte moralske prinsipper og samtidig å glemme rammeverket de ble etablert i med dets perspektiv som strekker seg forbi mennesket. Mennesket overlates til seg selv og sin subjektive og betingede vurderingsevne uten noen tanke om hjelp, rettledning og opplysning utenfra. Gudstro og gudsfrykt (les: Respekt for Gud) er blitt overflødig, sier vi. Men viser ikke historien at det nettopp var det som brakte oss hit?

Noter: 1 Nickel, James (2014). «Human rights», Standford Encyclopedia of Philosophy, 8. november [Lesedato 8. mars 2015].

2 «What are Human Rights?», Office of the High Commissioner for Human Rights <http://www.ohchr.org/en/ issues/pages/whatarehumanrights.aspx> [Lesedato 8. mars 2015].

3 Sepúlveda, Magdalena; van Banning, Theo; Gudmundsdóttir, Gudrún; Chamoun, Christine; van Genugten, Willem J.M. (2004). Human Rights Reference Handbook (3rd ed. rev. ed.). Ciudad Colon, Costa Rica: University of Peace.

4 Weston, H. Burns (2014). «Human rights», Encyclopedia Britannica, 19. mars <http://global.britannica.com/ EBchecked/topic/275840/human-rights> [Lesedato 9. mars 2015].

5 «What are Human Rights?», Office of the High Commissioner for Human Rights <http://www.ohchr.org/en/ issues/pages/whatarehumanrights.aspx> [Lesedato 8. mars 2015].

6 Nickel, James (2014). «Human rights», Standford Encyclopedia of Philosophy, 8. november [Lesedato 8. mars 2015].

7 «Human rights», Wikipedia <http://en.wikipedia.org/wiki/ Human_rights> [Lesedato 8. mars 2015].

8 Finkel, Irving. «Translation of the Text on Cyrus Cylinder», British Museum <http://www.britishmuseum.org/ explore/highlights/articles/c/cyrus_cylinder_-_translation.aspx> [Lesedato 8. mars 2015].

9 Les Menneskerettighetserklæringen på <http://www. un.org/en/documents/udhr/#a18>. De bibelske nedtegnelsene av Kyros’ invasjon og frihetserklæring finner man i Daniel 6; Esra 1 og 6.

10 Kabasakal Arat, Zehra F. (2006). Human Rights Worldwide: A Reference Handbook (Contemporary World Issures). ABC-CLIO, s. 4.

11 Se Johannes 1,1.14-18.

12 Colin Brown (1990). Christianity and Western Thought: A History of Philosophers, Ideas and Movements, Vol 1.

Downers Grove, IL: InterVarsity Press.

13 Spesifikt 1. Mosebok 1,26-28. Et kjent politisk ideal uttrykt av Locke er «government with the consent of the governed», en regjering med folkets samtykke. Waldron, Jeremy (2002), God, Locke, and Equality: Christian Foundations in Locke’s Political Thought, Cambridge, UK: Cambridge University Press.

14 «All men are created equal, (...) they are endowed by their Creator with certain unalienable rights, (...) life, liberty, and the pursuit of happiness.»

15 «Erklæringen om menneskets og bergeres rettigheter».

16 Se Matteus 5,38-42.44-45.48. Jesu anmodninger om å vende det andre kinnet til, å gi kappen sin, å gå den ekstra mil og å elske ens fiender, var ikke anmodninger til å la seg utnytte, men var effektive protestuttrykk imot undertrykkelse og satte undertrykkerne i et skamfullt lys, enda som lovbrytere. Wink, Walter (1992). Engaging the Powers: Discernment and Resistance in a World of Domination. Fortress Press, s. 175-182.

side 9

NATURVERN

OMSORG

for skaperverket Bør kristne interessere seg for helse, miljøvern og dyrevelferd, eller skal vi overlate disse temaene til andre religiøse grupperinger eller til politikere og aktivister?

Tekst: Philip Philipsen / Foto: Colourbox

D

a Gud skapte himmelen og jorden, ble den høyeste kjærlighet, visdom og perfeksjon lagt for dagen.

Miljøet, som var grunnlaget for dyrenes og menneskenes eksistens, ble skapt først. Deretter ble dyrene skapt (fisk,

Hvem kjemper for skaperverket?

Det er ikke bare de som tror på skapelsesberetningen som har god grunn til å ta ansvar for miljøet, dyrene og menneskene. Mange som ikke nødvendigvis tror på Gud som skaper, gjør en stor innsats for å bevare skaperverket.

fugler og landdyr). Kronen på skaperverket, mennesket, ble skapt til sist. Gud brukte fire dager på å skape miljøet, halvannen dag på å skape dyrene og en halv dag på å skape mennesket. Gud så at det var godt, og han velsignet skaperverket.

Skapelsesukens innhold 1

2

3

4

5

Himmel, jord og lys

Himmelhvelving

Landjord, planter

Sol, måne, stjerner

Fisk, fugler

Miljøet

side 10 / tidens tale / april 2014

6

Dyrene

Landdyr

7 Mennesker Mennesket

Sabat

Miljø: Den norske grunnloven har en egen miljøparagraf som forplikter staten til å beskytte miljøet. I tillegg verner mange ikke-statlige organisasjoner om miljøet og taler naturens sak. Bedrifter definerer egen miljøprofil, avlegger miljøregnskap og blir Miljøfyrtårn.

Dyr: Den norske dyrevelferdsloven fastlegger retningslinjer for hvordan man skal behandle dyr. Også private organisasjoner kjemper for dyrenes sak mot utnyttelse og mishandling.

Mennesker: Det norske helsevesen og mange private aktører har som formål å bevare og bedre folkehelsen. Bedrifter er underlagt arbeidsmiljøloven og tar interessante initiativ på dette område.

Mange beundrer og respekterer skaperverket uten å kjenne Skaperen. De har på noen områder et annet grunnlag for å bevare skaperverket enn troende har, men resultatet av arbeidet deres bærer i samme retning.

Syvendedags adventistene har siden attenhundretallet vært sterke talsmenn for menneskets helse og har aktivt bekjempet menneskelig lidelse. Også mange andre trossamfunn har bygget hospitaler og klinikker og arbeidet seriøst på dette område. I Norge har miljøsaken sterke talsmenn i Den norske kirke og i en del andre trossamfunn, men de «ikke-kirkelige» er de største forkjemperne for dyrevelferd. Men burde vi kristne ikke være aktive på alle tre områder?

Vår livsstils innflytelse på skaperverket I dag har vi stor kunnskap om hvordan vår livsstil påvirker skaperverket. Vi åpner neppe en avis uten å finne artikler om helse, miljø og dyrevelferd. Klimarettferdighet, bærekraftig liv, solidaritet, nestekjærlighet, økologi, osv. er temaer som interesserer mange. Dette kjennetegner vår tid, vår kultur og vår verden.

I Bibelen, i lovgivningen, mm. finner vi sterke uttalelser om vårt ansvar for miljøet, for dyrene og for menneskene. La oss se på noen eksempler:

Helse Apostelen Johannes fremhever viktigheten av både fysisk og åndelig helse: «Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig» (3 Johannes 2).

Psykisk og fysisk helse innvirker på hverandre: «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen» (Ordspråkene 17:22).

Åndelig og fysisk helse påvirker også hverandre: «Vend øret til mine ord! De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse» (Ordspråkene 4:20-22).

Å gjøre en innsats for helsen settes i et åndelig lys: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere» (1 Korinterbrev 6:19).

Dette er en av årsakene til at kristne burde tilegne seg gode vaner og en god livsstil og arbeide til fordel for andres helse.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som: «En tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte.» Det er sikkert uoppnåelig i denne verden, men det gir oss noe å strekke oss etter.

Miljø Vi eier ikke skaperverket. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til» (Salmene 24:1).

Mennesket fikk ansvar som forvaltere.

«Gud satte ham i Eden til å… passe hagen» (1 Mosebok 2:15).

Ikke bare mennesket trenger hvile. «I seks år skal du så til åkeren din… Men i det sjuende året skal det være… et hvileår for landet» (3 Mosebok 25:3-4).

Til «den store eksamen» vil et av spørsmålene dreie seg om vår forvaltning av miljøet. «Men nå er din vredesdag kommet… nå skal du… ødelegge dem som ødelegger jorden» (Åpenbaringen 11:18).

Skaperen og skapelsen er et gjennomgående tema i Bibelen. Vi har et guddommelig ansvar for å verne om miljøet, som er Guds eiendom.

Grunnlovens paragraf 112 (miljøparagrafen) sier bl.a.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen…»

Dyrevelferd Ei heller dyrene tilhører oss. «For alt viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell» (Salmene 50:10).

Vi oppmuntres til å følge Guds eksempel og vise barmhjertighet og omsorg for dyrene.

«Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt» (Salmene 145:9). «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Lukas 12:6).

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

«Den rettferdige har omsorg for sin buskap» (Ordspråkene 12:10).

Et aspekt av dyrevelferd er til og med blitt et krav i de ti bud, for på den syvende dagen skal «verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine» gjøre noe arbeid (5 Mosebok 5:13).

En dag skal vi stå til regnskap for hvordan vi behandler dyr. «Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg.… Du skal knuses fordi du mishandlet dyr» (Habakkuk 2:17).

Den norske dyrevelferdsloven er et stort dokument med ikke mindre enn 40 paragrafer. Formålet med loven er «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» som har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

Arven vi etterlater til våre barn I dag foregår det en kamp om skaperverket. Noen ønsker å utnytte ressursene for å skaffe seg kortvarig økonomisk profitt og selvtilfredsstillelse, mens andre er opptatt av nestekjærlighet, solidaritet, rettferdighet og neste generasjoners mulighet for overlevelse. Etter den industrielle revolusjon, med en eksplosiv bruk av fossile brennstoffer (kull, olje og naturgass), forurensing, overutnyttelse av naturen og utbredt industriell kjøttproduksjon, er Bibelens advarsler blitt enda mer aktuelle.

Skapelsestro kristne må vise omsorg for hele skaperverket. En slik omsorg er en del av den oppgaven som Gud har gitt oss. Vi kan ikke overlate ansvaret til andre religiøse, til politikere eller til aktivister. Vi må tenke gjennom hvordan vi personlig kan være med på å bevare helsen, verne om miljøet og gi dyrene et verdig liv. La oss arbeide for en verden hvor mennesker har en balansert og sunn helhetlig livsstil, som tar hensyn til miljøet og levende skapningers trivsel og fremtid.

side 11

BIBEL

Evangeliejournalistikk En reportasje om de gode nyhetene Tekst: Daniel Pel / Foto: iStock

J

ournalistikk er noe som fascinerer meg. Bak hver reportasje er det mennesker som har fulgt en historie som de forsøker å formidle til andre.

Mye tid og krefter brukes på å samle fakta og meninger som skaper et bilde av hendelsesforløpet. Det ligger en viss prestisje i å komme opp med den beste historien.

Selv om jeg er fascinert av journalistikk, tok min karriere en annen retning. I dag er jeg opptatt med å tale, undervise og skrive om en annen slags historie. Det er en historie som etter min mening er den beste nyhetsreportasjen som noensinne har blitt formidlet: Evangeliet. Det greske ordet for evangelium er «euangelion», som ganske enkelt betyr «gode nyheter». Døperen Johannes definerte de gode nyhetene evangeliet innebærer idet han introduserte Jesus:

«Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: ‘Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!’» (Johannes 1:29).

Evangeliet handler om Jesus Jesus kom for å bære bort synd. Det er en fantastisk frigjørende nyhet. Jesus kan fjerne

side 12 / tidens tale / april 2015

det som er nedbrytende og som skiller oss fra Gud. I begynnelsen samtalte menneskene med Gud ansikt til ansikt, men idet synden kom inn i verden ble de skilt fra Skaperen.

Synden fører omsider til adskillelse og død.

Jesus opplevde adskillelsen fra Gud Fader og døde. Han tok på seg straffen for våre synder, slik at vi ved å tro på ham kan bli gjenforenet med vår himmelske far. Etter min mening finnes det ikke noen bedre nyhet.

Jesus kom for å gi oss tilbake den fullkomne gleden vi var skapt til å nyte helt fra begynnelsen av.

Men disse gode nyhetene innebærer mer enn at Jesus døde i vårt sted. Uten nyheten om at Jesus sto opp fra graven, ville ikke nyheten om hans død ha vært en god nyhet.

Historien fortsetter idet frelsesplanen utfolder seg. Hvis vi vil være gode evangeliejournalister og gi en full reportasje av den største historien som noensinne har utspilt seg, trenger vi å stille spørsmålet: Hvor er Jesus nå og hva gjør han? Apostelen Paulus svarer på dette spørsmålet for oss:

«Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds

Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» (Hebreerne 4:14).

«Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem» (Hebreerne 7:25).

Den nytestamentlige boken, Hebreerbrevet, framstiller Jesus som vår øversteprest i himmelen. I Det gamle testamente kan vi lese om at øversteprestens rolle var å være et slags bindeledd mellom Gud og menneskene. I Det nye testamente får vi vite at Jesus har nettopp denne rollen nå. Han lever for å gå i forbønn for oss. Han sørger for at vi kan komme tilbake til Gud. Det han gikk gjennom her på jorden for 2000 år siden hjelper ham til å forstå hva vi går gjennom i dag. Han har evnen til å sette seg inn i våre kamper og vise medfølelse når vi er nedfor. Han har kraft til å fri oss fra synden som skiller oss fra Gud. Vi blir bedt om å komme til ham med frimodighet. Det er gode nyheter.

Det Jesus gjør for oss i dag er en del av evangeliet. Det er lett å tenke at evangeliet bare dreier seg om noe som skjedde for

Uten nyheten om at Jesus sto opp fra graven, ville ikke nyheten om hans død ha vÌrt en god nyhet.

side 13

BIBEL

2000 år siden. Det er ingen tvil om at korset og oppstandelsen danner grunnlaget for evangeliet, men det innebærer enda mer.

Som vår øversteprest ønsker Jesus å anvende kraften i det som skjedde for 2000 år siden i våre liv i dag. De gode nyhetene blir plutselig utrolig relevante siden de har kraft til å forandre livene våre her og nå.

Hele historien er viktig For å kunne dele de gode nyhetene må vi kjenne til hele historien slik den framstilles i Bibelen. Vi må forsikre oss om at vi har en full reportasje. Omkring 40 forfattere har bidratt til å skrive Bibelen, og jeg liker å tenke på disse som reportere som formidler den utrolige historien om frelsen. Hver av dem trekker fram en ny dimensjon av de gode nyhetene – inspirert av Den Hellige Ånd. Dessverre er frelseshistorien ofte blitt fordreid og endret. Noen deler utelates og andre legges til. Evangeliet mister sin kraft og historien begynner å kretse rundt alt annet enn personen Jesus Kristus. Sam Pascoe beskriver kristendommens reise ned gjennom århundrene på en treffende måte:

«Kristendommen begynte i Palestina som et fellesskap, den bredte seg til Hellas og ble en filosofi, den fortsatte til Italia og ble en institusjon, den spredte seg i Europa og ble en kultur, den forflyttet seg til Amerika og ble en inntektskilde 1.»

For å forsikre oss om at vi får tak i historien slik den i virkeligheten framstår, må vi fjerne alle de menneskeskapte lagene og komme tilbake til kjernen – personen Jesus Kristus. Da døperen Johannes introduserte Jesus, henviste han ganske enkelt til «ham som kunne bære bort verdens synd». Her finner vi den mest omfattende løsningen på menneskehetens største problem. Hvis jeg

Omsider når de gode nyhetene sitt høydepunkt idet Jesus kommer tilbake for rent fysisk å gjenforene oss med Gud. Dette kalles «herliggjørelse» og handler om at vi settes fullstendig fri fra syndens nærvær. Alle disse stegene er en del av de gode nyhetene.

side 14 / tidens tale / april 2015

lovte at jeg ville slette din gjeld så måtte jeg ha nok penger til å nedbetale den. På samme måte måtte Jesus betale prisen for synden for å kunne ta den bort eller slette den. Bibelen forteller at «syndens lønn er døden» (Romerne 6:23).

Evangeliet i tre deler Et avansert teologisk ord for denne «gjeldsbetalingen» er «rettferdiggjørelse», som betyr at vi erklæres rettferdige av Gud – ikke på grunn av det vi har gjort, men på grunn av det Jesus gjorde da han ga livet sitt på korset. Dette er det første steget i de gode nyhetene. Vi er satt fri fra syndens straff. Det skjer når vi stoler på Jesus som vår stedfortreder – at han døde i vårt sted.

«Rettferdiggjørelse» følges opp av «helliggjørelse». Etter at vi har blitt satt fri fra syndens straff, begynner en prosess der Jesus ønsker å sette oss fri fra syndens makt i våre liv. Ved å knytte oss sammen med vår øversteprest kan vi motta kraft ovenfra slik at vi kan leve på en ny måte og seire over synden som en gang holdt oss fanget. Å si til en dranker at han ikke lenger behøver å bære straffen for sine ugjerninger er gode nyheter. Men det finnes enda bedre nyheter: Gjennom tro kan drankeren ikke bare settes fri fra syndens straff, men også fra syndens makt som har holdt ham bundet til nedbrytende vaner. Som Jesu etterfølgere opplever vi helliggjørelse idet vi tillater Den Hellige Ånd å arbeide i og gjennom oss.

Omsider når de gode nyhetene sitt høydepunkt idet Jesus kommer tilbake for rent fysisk å gjenforene oss med Gud. Dette kalles «herliggjørelse» og handler om at vi settes fullstendig fri fra syndens nærvær. Alle disse stegene er en del av de gode nyhetene.

Tempelstrukturen illustrerer evangeliet Det er fascinerende å se hvordan disse tre stegene – rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse, kan spores tilbake tusenvis av år, lenge før Jesus kom til jorden første gang. I Det gamle testamente leser vi om helligdomstjenesten. Først dreide det seg om et enkelt telt på Moses' tid. Senere ble det bygget et tempel i Jerusalem.

«La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.

Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter den modellen jeg viser deg» (2 Mosebok 25:8-9).

Gud selv var designeren bak helligdommen. Helligdommen hadde tre deler: forgården, det hellige og det aller helligste.

Disse tre avdelingene illustrerer evangeliets tre steg: Rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse.

Syndsbekjennelse Synderen kom inn i forgården til helligdommen med offerdyret sitt. Dyret ble undersøkt for å sikre at det ikke hadde noen skavanker.

Synderen la hendene sine på dyrets hode og bekjente sine synder. Symbolsk ble synden overført til dyret. Etterpå ble dyret slaktet og lagt på alteret. Personen forlot helligdommen, tilgitt og fri fra syndens straff.

I hundrevis av år utførte jødene disse offerritualene. Da døperen Johannes pekte på Jesus og sa at han var lammet som skulle bære bort verdens synd, forsto de sammenhengen. Johannes erklærte med andre ord at Jesus var den lovede messias.

Tempelets tre områder Forgården er et bilde på vår verden som Jesus kom til for å betale syndens straff, eller lide syndens konsekvenser, slik at vi kan slippe fri. Men helligdommen innebærer mer enn forgården. Mange stopper her. Forandringen Jesus ønsker å skape i livene våre utelates.

Idet vi lar helligdommen tegne et bilde av evangeliet vil vi se alle fasettene av det Jesus ønsker å utrette i livene våre som «Lammet som bærer bort verdens synd».

Det neste som skjedde i helligdomstjenesten var at blodet fra offerdyret ble tatt med inn i det hellige. Øverstepresten utførte denne handlingen. Akkurat som lammet er et bilde på Jesus, er også øverstepresten et bilde på Jesus, som understreker et annet aspekt ved hans frelsesgjerning. Vi har allerede lest i Hebreerbrevet at Jesus er vår øversteprest i himmelen i dag.

I helligdommen var det tre forskjellige gjenstander: Skuebrødsbordet, røkelsesalteret og den syvarmede lysestaken. Guds ord framstilles som brødet (Matteus 4:4; Johannes 6:48), mens røkelse er et bilde på bønn (Åpenbaringen 8:3). Lysestaken ga lys i helligdommen, og Jesus kaller oss til å være verdens lys (Matteus 5:14-16). Helliggjørelsesprosessen skjer når vi bruker tid med Gud gjennom bibelstudium og bønn. Da vil vi fylles med et ønske om å dele Guds kjærlighet og håpet evangeliet gir, med andre. «Det hellige» inneholder nøkkelelementene til et liv i helliggjørelse, frigjort fra syndens makt.

Vi er på vei i retning av det aller helligste, der Gud åpenbarte sitt nærvær som en slags sky av lys over Paktskisten. Paktskisten var den eneste gjenstanden i det aller helligste.

Den inneholdt Guds ti bud, skrevet med hans egen finger på steintavler.

Det er på tide at vi lar evangeliet få sette spor i livene våre. Spørsmålet er om vi er villlig til å stole på at Jesu kraft er større enn syndens makt.

For å tre inn i Guds umiddelbare nærhet, må livene våre samstemme med hans lov, som er et uttrykk for hans karakter og renhet. Heldigvis er vi ikke overlatt til oss selv på vei mot dette målet. Det som er umulig for oss i vår egen kraft, vil Jesus som vår øversteprest utrette i og gjennom oss. Han som har begynt frelsesgjerningen i oss, er også i stand til å fullføre den. Når vi omsider blir gjenforenet med Gud rent fysisk, vil alt gjenopprettes og selve syndens eksistens og nærvær vil for evig være fjernet. Vi vil leve i et univers som er styrt av Guds lov, som er et uttrykk for fullkommen kjærlighet, rettferdighet og renhet.

Evangeliets gode nyheter Denne utrolige historien kan vi spore gjennom hele Bibelen.

Helligdommen kaster lys over evangeliet i sin helhet. Den er nøkkelen til en mer fullstendig forståelse av evangeliet. I Det nye testamente kan vi se hvordan helligdommen fremdeles er relevant for oss i dag, idet vi leser om den himmelske helligdommen hvor Jesus går i forbønn for oss som vår øversteprest. Dette er mer enn gode nyheter, det er forvandlende nyheter. Det er på tide at vi lar evangeliet få sette spor i livene våre. Spørsmålet er om vi er villlig til å stole på at Jesu kraft er større enn syndens makt.

Jeg elsker historien som står i Matteus 8. Jesus har akkurat avsluttet sin berømte bergpreken. Folk flokker seg rundt ham idet han går ned fra fjellet. Plutselig løper en spedalsk mann mot Jesus. Jeg kan forestille meg støkket det satte i folk. På den tiden ble de spedalske sett på som forbannet av Gud, de var håpløse tilfeller overlatt til en langsom død. De hadde liten kontakt med omverdenen, siden de oppholdt seg i isolerte kolonier for å hindre smitte. Folk holdt seg på lang avstand. En spedalsk ble betraktet som uren, og i mosebøkene får vi vite at hvis en uren rører ved en ren, blir den rene uren. Det er en naturlov. Hvis du legger et råttent eple i en pose sammen med fine epler, vet du hva som kommer til å skje. Spedalskhet er et slående bilde på synd. Sånn sett er vi alle smittet. Det finnes bare én måte syndens spedalskhet kan fjernes på.

Jesus rører ved den spedalske og helbreder ham. Et utrolig øyeblikk. Jesus snur det hele på hodet. Han, den rene, rører ved den urene, og den urene blir ren. Det er evangeliets gode nyheter. Hva ville skje hvis vi begynte å tro at Jesus er mer smittende enn synden i verden? For en motivasjon å komme til ham som alene har makt til å helbrede oss.

Noter: 1 Dette sitatet krediteres tidvis ulike personer: Sam Pascoe, en amerikansk akademiker; Richard Halverson, tidligere kapellan i det amerikanske senat; Leonard Ravenhill, en engelsk evangelist. Se gjerne http://www.barrypopik.com/index. php/new_york_city/entry/when_christianity_came_to_america_it_became_a_ business.

side 15

BIBEL

Hva er «nåde»?

Del 3

Vi trenger ikke å bevise noe for Gud. Han kjenner oss og elsker oss uansett.

Tekst: Rico Tice & Barry Cooper / Foto: iStock

side 16 / tidens tale / april 2014

Hva betyr nåden nå?

De små nevøene mine på seks og to og et halvt år fryder seg når jeg på fridagene mine lærer dem enkle rugbytrekk – vanligvis i stuen.

Da jeg for ikke så lenge siden gjorde dette, ble Patrick, den yngste, så oppspilt over det hele at han grep en stor blomsterpotte og marsjerte rommet rundt med den. Da jeg så opp, var det jord overalt. Da min mor åpnet døren, oppdaget hun at teppet var forvandlet til en idrettsplass. Hun fikk øye på Patrick og blomsterpotten, gikk bort til ham, satte vekk potten og løftet ham opp. Hun kysset ham på kinnet og sa: «Kom, så går vi og spiser litt.»

Han fortjente ikke en slik behandling (ikke jeg heller, hvis jeg skal være helt ærlig). Men da de to gikk inn på kjøkkenet, la jeg merke til hvor oppspilt lille Patrick var. For han visste at hun elsket ham uten forbehold. Og han er en glad og fornøyd liten gutt som nå elsker å gjøre min mor glad når han kommer på besøk.

Denne uforbeholdne kjærligheten innebærer tre ting:

1. Vi trenger ikke å ta på en maske Mor vet nøyaktig hvordan Patrick er, men hun er likevel glad i ham. Gud vet akkurat hvordan jeg er, men han er likevel glad i meg. Det vil si at jeg ikke trenger å prøve å gi Gud inntrykk av at jeg er noe som jeg ikke er. Det nytter ikke å skjule seg bak en maske. Forfatteren Somerset Maugham bemerket vemodig: «Menneskenaturen er ikke bare så ond som den kan få blitt, men en god del verre». Dette vet Gud, men han elsker oss likevel med en uforbeholden kjærlighet.

Det er en utrolig lettelse å ikke lenger måtte holde sannheten om oss selv skjult.

2. Vi trenger ikke å bevise noe Det er, som forfatteren Philip Yancey skriver: «Ingenting jeg kan gjøre for at Gud skal elske meg høyere, og det er ingenting jeg kan gjøre for at han skal elske meg mindre» 1. Dette betyr en hel del for meg, for jeg lever i den forbeholdne kjærlighets kultur. Mors kjærlighet til Patrick er uten forbehold, men når han begynner på skolen, kommer han til å møte en betinget kjærlighet. Han vil alltid forstå at «hvis du presterer, så elsker vi deg, men hvis du ikke presterer, trekker vi tilbake kjærligheten.» Og det kan virke helt lammende.

Så jeg blir fylt av en uendelig glede og frihet når jeg innser at Gud er glad i meg uansett.

3. Vi trenger ikke å bære på bitterhet Guds nåde tar hånd om min bitterhet til tross for at jeg kanskje er dypt såret over det en annen har gjort mot meg. Hevnlysten er kanskje ikke til å undres over. Men når jeg tenker på det Gud har tilgitt meg, blir det vanskelig å tviholde på nag, bitterhet og hat. Også dette er en stor lettelse.

Når vi skjønner hvor mye vi selv er blitt tilgitt, vil vår kjærlighet til Gud, og vår villighet til å tilgi andre, vokse.

Så dette er nåden: At Gud sendte Jesus for å dø på et kors så jeg kan få tilgivelse, til tross for at jeg ikke har gjort noe som helst for å fortjene det, og til tross for at jeg fortjener å få straff. I en slik sammenheng er det ingen grunn til å late som om vi er noe vi ikke er eller skryte av det vi har utrettet, og det er all verdens grunn til uforbeholdent å tilgi dem som har gjort noe galt mot oss.

Raging Bull er den amerikanske bokseren Jake La Mottas selvbiografi, som ble til den Oscar-belønte filmen med Robert De Niro i hovedrollen. La Motta vokste opp i slumkvarteret i New York, i et hjem der faren slo både ham og moren hans, og han ble selv forbryter: Han stjal, voldtok og drepte. Etter flere fengselsopphold ble han en vill slåsskjempe, og senere, i en alder av 27, verdensmester i mellomvekt og manges helt.

Hele sitt liv var han plaget av skyldfølelse fordi han hadde slått en mann i hjel.

Joseph, som var fengselskapellan under La Mottas første opphold innenfor murene, hadde sett hvor fryktelig han hadde angrepet tre fangevoktere, men likevel forsøkte han å vinne hans vennskap. Joseph forstår at Jake, som alle andre, trenger å oppleve uforbeholden tilgivelse. Den dagen Jake skal slippe ut, går han til Joseph i kapellet for å si farvel. Her blir han grepet av en trang til å fortelle Joseph om mannen han har drept:

«Jeg kjente at jeg svettet igjen, og Fader Joseph gav meg et underfundig blikk, som om han visste langt mer enn jeg trodde han visste, og så sa han med dempet stemme: ‘Er det noe du vil fortelle meg, Jake? Noe som jeg ikke vet? Du vet at jeg aldri har forsøkt å legge feller for deg, men du må ikke prøve å holde det tilbake for alltid. Skyld er sammensatte saker, Jake, jeg tror du er for

Jeg blir fylt av en uendelig glede og frihet når jeg innser at Gud er glad i meg uansett.

ung til å forstå det, men likevel, sakte, men sikkert begynner den å få deg til å hate deg selv fordi du vet at du har gjort noe som var galt, likegyldig om andre kjenner til det, og det tvinger deg til å innse at du ikke er den folk tror du er, og etter en tid begynner du å hate andre mennesker, alle du treffer, fordi de antar at du er et bedre menneske enn du er, og det oppfatter du som nok en bebreidelse.

Han så at jeg stod der som forstenet, så pekte han igjen på alteret og sa: ‘Men hvis du ikke kan stole på meg, så ha tillit til ham. Fortell ham hva det er som plager deg, Jake, og be om tilgivelse. Be ham om å føre deg inn på den rette sti. Du må sette din lit til noen, Jake.

Jeg hadde mest lyst til å rope ut til ham: Du vet ikke hva det er! Du vet ikke hvor fælt det er! Du forstår det ikke! Men jeg visste at jeg da ville røpe meg, og plutselig klarte jeg ikke mer.

Med lav, halvkvalt stemme sa jeg: ‘Du forstår ikke hvordan jeg har det. Jeg kan ikke stole på noen.‘ Og med ett var jeg redd for å bli værende et sekund til, så jeg sa adjø og snudde meg og løp ut av kapellet 2.»

Det finnes tilgivelse for det vi har gjort som vi vet at er galt. Man kan bli fri for den skylden Jake La Motta følte. Men da må vi gjøre noe som Jake La Motta ikke klarte: vi må slutte å flykte fra det som skremmer oss og stole på noen. Jeg tror nok du nå vet hvem det er jeg snakker om.

Noter: 1 What’s So Amazing About Grace? (Zondervan, Grand Rapids 1997), side 71.

2 Jake La Motta, Joseph Carter og Peter Savage: Raging Bull: My Story (Da Capo Press 1997), side 71.

side 17

HVA SIER BIBELEN?

En gammel konges drøm Hele profetien har gått i oppfyllelse, bortsett fra én eneste ting.

Men det beste kommer til slutt.

Tekst: Sven-Inge Frantzen / Foto: iStock

side 18 / tidens tale / april 2015

I

Jesaja 46:10 sier Gud: «Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.» Dette er en modig uttalelse, men ved nærmere studium ser vi at Gud holder sitt ord. Daniels bok inneholder mange utrolige profetier som i dag viser seg å ha blitt oppfylt i utrolig detalj. En av de mest spennende historiene finner du i Daniels andre kapittel – en historie som utspant seg og ble skrevet ned for over 2500 år siden i Babylon.

Der var en konge som het Nebukadnesar som fikk en underlig drøm (kjent fra historiebøkene som Nebukadnesar II).

«I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde ham så urolig til sinns at han ikke fikk sove» (Daniel 2:1).

En frustrert konge Da kongen ba sine vismenn om å få vite hva drømmen var og dens betydning, var det ingen som kunne svare ham. Kongen ble så sint at han beordret dem alle henrettet. En av vismennene var en ung mann fra Jerusalem, som var tatt til fange og opplært i kongens skole. Han het Daniel, og var en jødisk gutt med kongelig slekt og en sterk tro på Gud. Daniel bad kongen om tid til å svare på hans spørsmål. Sammen med sine tre venner vendte han seg til Gud i bønn om hjelp. Og hjelpen kom. Daniel kom fremfor kongen og kunne fortelle drømmen og dens tolkning. «Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre, mens du lå på ditt leie» (Daniel 2:28).

Kongen så en statue som var bygd opp av forskjellige metaller: Den hadde et hode av gull, armer og bryst av sølv, mage og hofter av bronse, ben av jern, og føttene var dels av jern og dels av leire. Mens kongen så på statuen kom det en sten, ikke av menneskers makt, og knuste hele statuen. Stenen vokste og fylte hele jorden. (Se Daniel 2:29-35).

Kongen var henrykt over å høre Daniels beskrivelser, for det var akkurat det han hadde sett i drømmen. Daniel sluttet ikke med bare å beskrive drømmen, for Gud hadde vist både drømmen og dens betydning. Alle metallene representerte riker som skulle komme, en etter en annen, med utgangspunkt i Babylons rike.

Babylon Daniel 2:38 sier «Det er du som er hodet av gull.» Babylon var på sitt sterkeste fra 605 f.Kr., da Nebukadnesar slo en stor alliert styrke med Egypt i spissen i slaget ved Karkemisj, fram til 539 f.Kr., da de ble slått. Babylon er kjent som et av verdens sju underverker med sine hengende hager, uimotståelige bymurer,

og overlegne militærmakt. På tross av dette forutsa Bibelen at Babylon skulle overtas av et svakere rike. «Men etter deg skal det oppstå et annet kongerike, ringere enn ditt,... » (Daniel 2:39).

Medo-Persia Det neste riket som kom var en allianse mellom to riker, det Mediske og Persiske. I dag kan du lese den fantastiske historien om Kyros’ seier over Babylon i de fleste historiebøker. Du kan reise til British Museum og se Kyros’ Sylinder som gir detaljerte beskrivelser av seieren. Men det utrolige er at Gud hadde snakket om Kyros ved navn allerede 150 år før han ble født: «Så sier Herren til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd, for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham så ingen porter skal være stengt» (Jesaja 45:1). Medo-Persia, representert i synet som armer og bryst av sølv, hadde sin storhetstid fra 539 f.Kr., til de ble slått av Alexander den Store i 331 f.Kr.

Hellas Bibelen forteller at «... og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden» (Daniel 2:39). Det hellenske riket er representert ved magen og hoftene av bronse. Hellas, med sin fryktløse og karismatiske leder, Alexander den Store, slo den massive hæren til Darios III ved Gaugamela i 311 f.Kr. Hellas regjerte som verdensmakt fra 331-168 f.Kr.

Rom Bibelen fortsetter sin utrolige forutsigelse av historien: «Siden skal det komme et fjerde rike, sterkt som jern» (Daniel 2:40). Bena av jern representert ved Romerriket regjerte fra 168 f.Kr. til midten av det 5. århundre e.Kr. I 168 f.kr. møttes Hellas og Rom til et stort slag i Pydna, og selv med en mindre styrke, vant Rom og tok over som verdensmakt. Rom regjerte uforstyrret som verdensmakt i over 600 år. Og akkurat som Bibelen forutsa ble ikke Rom overvunnet av en annen makt, men ble delt og blandet seg med et svakere materiale. «Føttene og tærne var, som du så, dels av pottemaker-leire, dels av jern. Det betyr at riket skal være delt» (Daniel 2:41).

I det 5. århundre opplevde Rom en splittelse og en fordeling av makt til forskjellige stammer rundt i Europa.

Disse stammene ble senere utviklet til land vi kjenner til i dag: Alamannerne er tyskere, Burgunderne er sveitserne, Frankerne er franskmennene, Lombardene er Italienerene, Sakserne er engelskmennene, Sueverne er portugiserne, Visigoterne er spanjolene. Herulerne, Vandalene, og Østgoterne ble utryddet rundt

det 6. århundre. Bibelen forteller oss at disse rikene skulle prøve å forenes, uten å klare dette. Vi ser i dag 1500 år med forsøk på å forene Europa, men skriftens ord står like sterkt i dag som den dagen det ble skrevet: «... Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire» (Daniel 2:43).

Guds rike I dag kan vi sitte å skue tilbake i tid og bemerke at Bibelen er en utrolig bok. Daniel fikk rett da han sa: «Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig» (Daniel 2:45).

Men drømmen var ikke ferdig med statuen og dens metaller. Daniel forteller at en sten, som ikke var styrt av mennesker, skulle knuse statuen og alle dens metaller. Denne stenen skulle fylle jorden og regjere for evig tid.

«Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet» (Daniel 2:44). Dette riket er Guds rike, som får regjere uten motstand når Jesus kommer igjen og seirer over døden og dødsriket.

Akkurat som Bibelen har sagt, har alle rikene kommet og gått. Vi lever i en splittet tid, representert av føttene og tærne av statuen. Det eneste som gjenstår å bli oppfyllt er stenen som kommer. Ledere i verden i dag kjemper om verdensmakten. De overser Bibelens fantastiske utleggelse, og Guds evner til å styre historien. Men vi trenger ikke å være uvitende.

Vi ser at alt Gud har sagt har skjedd. Det er kun én hendelse som mangler fra kongens syn i Daniel 2 – Jesu gjenkomst. Vi lever på slutten av jordens historie. De som underlegger seg Jesus, vil være med i riket som varer evig. Og dette er appellen fra drømmen: Vil du være med i hans rike?

Akkurat som Bibelen har sagt, har alle rikene kommet og gått. Vi lever i en splittet tid, representert av føttene og tærne av statuen.

side 19

ETIKK

Har man først besøkt og benyttet pornografi i en eller annen form, vil man oftest vende tilbake. Selv om samvittigheten sier at man skal la det være, gjøres det likevel.

Pornoavhengig Pornoavhengighet øker, også blant kristne, men det er hjelp å få.

Tekst: Marianne Dyrud Kolkmann / Foto: iStock

H

vor begynner man? I dagens nett-tilgjengelige verden finnes det muligheter for å se på det som er godt og det som er mindre godt.

Hva skjer når seksualitet blir forminsket til en farge – grå – og hvor grensene tøyes til de nesten ikke synes lenger?

Hva skjer når internettverdenen tilbyr pornografi over en lav sko, lett tilgjengelig og usynlig for omverden? For det er ikke

side 20 / tidens tale / april 2014

lenger slik at man behøver å kikke seg to ganger rundt før man går inn i en kiosk for å kjøpe pornoblader. I dag er dette tilgjengelig over alt, mobil, nettbrett, PC, etc, etc. Så lenge det er Internett-tilgang, er det også tilgang til pornosider.

Begynner i det små Pornografiavhengighet begynner oftest i det små, oftest med små blikk på bilder i et blad eller surfing som startet rimelig

uskyldig. Oftest starter dette for barn og tenåringer gjennom Google, eller YouTube hvor de surfer uskyldig etter noe, og hvor et triggerord (ord som er linket opp mot pornografiske nettsteder) gjør at man laster ned sider som man ikke ellers ville ha besøkt.

Men har man først besøkt og benyttet pornografi i en eller annen form, vil man oftest vende tilbake. Selv om samvittigheten sier

at man skal la det være, gjøres det likevel.

Dette avhengighetsproblemet holder liv i en hel industri, og holder mange fanget i pornofellen. Og på samme måte som narkotiske stoffer, påvirker pornografi hjernen og gjør at vil ha mer.

Tilgjengelig, billig, anonymt Mark Laaser i sin bok «Healing the Wounds of Sexual Addiction» påpeker at det er noen faktorer som gjør at pornografi-, og sexavhengighet i dag øker. Han referer til at Internett har gjort pornografi tilgjengelig, noe man har råd til og som er anonymt.

For drøyt 10 år siden var pornografi noe man bare fikk tak i visse steder, og man var engstelig for å bli avslørt.

Med dagens anonymitet på Internett, ser vi at avhengigheten av sex og pornografi bare øker. Prosentandelen av både menn og kvinner som er avhengige av porno og sex er stor, også innenfor kristne kretser. Tilgjengeligheten gjør at det er lett å oppsøke og anonymiteten på Internett gjør at mange tar sjansen på å oppsøke porno.

Årsaksfaktorer Mange kristne har et sort forbruk av pornografi, og man kan spørre seg hvorfor? Er det fordi seksualitet og sex er så tabubelagt i kristne kretser? Er det fordi man ikke snakker om kropp og seksualitet på en god måte i familien, at mange velger å få informasjon og eksperimentere andre steder?

Mennesker som er avhengige av pornografi og sex har et lavt selvbilde. Noen har også opplevd seksuelt misbruk i en eller annen form som barn, og andre igjen bruker det som en smertestillende virkelighetsflukt.

Når man er avhengig av sex og porno, har man oftest et problem med å være følelsesmessig sårbar overfor andre, fordi man ikke kjenner på sine egne følelser. Bernie Anderson, en adventistpastor forteller følgende om sin egen erfaring med dette i boken «Breaking the Silence»: «Av alle ting som jeg har gjort i livet, skremte ingenting meg mer enn å la mine nærmeste komme nær og lære kjenne meg for den jeg virkelig var.»

Pornografi-, og sexavhengige sliter med å fortelle sannheten i frykt for at de nærmeste skal forlate dem. Sex-, og pornoavhengige kommer oftest fra familier og bakgrunner hvor seksualitet ikke snakkes om i positive og normale former, og hvor skam er relatert til seksualitet.

Mange som er avhengig av sex og pornografi, sliter også med depresjon, angst og ADD. Humørsvingninger og søvnløshet er også en del av bildet. Dette er nok en del

av hele bildet, da pornoavhengighet er et fordekt, avstengt, ensomt univers, hvor det kun handler om egen tilfredsstillelse og ikke et åpent, kjærlig og respektfullt parforhold hvor man forholder seg til hele mennesket og ikke bare kjønnsorganer i nærbilder.

Det er fristende i denne sammenheng å sitere 1 Korinterbrev 13:5 – «Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.»

Vi må ble mer helhetlige i vår tilnærming av menneskets kropp og seksualitet. Alt henger sammen i oss når vi møter et annet menneske. Vi møter hverandre ikke bare som kropper, men som individer med identitet, tanker, og med hode og følelser.

La ikke pornografi bli det siste kapittelet i livet ditt. Gud er klar til å snu rundt på livet ditt, og gjøre deg til en vinner som er preget av mot og utholdenhet.

Som foreldre skal man ikke være naiv og tro at bare man har lastet ned et filter, så tar dette alt på hjemmets datamaskin som barna bruker. Vær oppmerksom! YouTube har mye som slipper gjennom. Ha en åpen linje med dine barn om dette emnet. Snakk om kropp/seksualitet og grensesetting på en måte som åpner for dialog og for egne tanker hos barnet. Vi klarer ikke å skjerme barna for alt av det mindre gode på nettet, men vi kan være med å skape et forum for å snakke om livet, hvor det er trygt å stille spørsmål og bringe fram vanskelige temaer.

Om du har opplevd-, eller er porno-, og sexavhengig, finnes det håp. Bare les hva Bernie Anderson skriver: «La ikke pornografi bli det siste kapittelet i livet ditt. Gud er klar til å snu rundt på livet ditt, og gjøre deg til en vinner som er preget av mot og utholdenhet. Det er ikke Guds plan at vi skal sitte fast i synden.» (Breaking the silence, s. 140).

i

Rådgivere med lang erfaring gir følgende råd: Det finnes ingen som blir helbredet av sex-, eller pornoavhengighet alene. Søk hjelp! I Norge finnes SLAA flere steder i landet med grupper som hjelper og støtter hverandre. (http://sites.google.com/site/slaano/)

En artikkel i Vårt Land sier følgende: «Snakk med en venn. I tillegg til å ta et oppgjør med industrien, mener han det er viktig å hjelpe enkeltmennesker til å være åpen om sin avhengighet. Det beste redskapet er å finne en venn å snakke med. Da kan man gradvis komme fri. Porno ødelegger mennesker, og den ødelegger ekteskap. Det er som rusmisbruk. Før måtte man på kiosken, nå kan alt lastes ned på Internett. Dermed sitter unge menn alene foran skjermen. De kommer helt ut å kjøre, sier han.

Ifølge en rapport fra 2007 om pornografi i Norden, utgitt av Nordisk ministerråd, har 99 % av alle gutter og 86 % av alle jenter i alderen 14-18 år sett porno. Snittalderen for å se porno for første gang er 11 år.

Man må overgi kontroll av sitt liv, dette betyr ikke at man gir opp. Det betyr at man gir opp sine egne forsøk og innrømmer mangel på styrke. Det betyr at man ber om hjelp.

Det er bare når vi kan overgi oss til Gud at forvandlingsprosessen kan begynne.» (http://www.vl.no/troogkirke/mange-kristnesliter-veldig-med-porno-1.49192).

DIVERSE RESSURSER FOR PORNOAVHENGIGHET Internett: www.xxxchurch.com www.x3pure.com/ www.everymansbattle.com www.settingcaptivesfree.com

Bøker: • Laurie Hall, An affair of the mind • Bernie Anderson, Breaking the silence • Stephen Arteburg, Every man’s battle • Stephen Arteburg, Every heart restored • Harry W. Schaumburg, False Intimacy • Mark Laaser, Healing the wounds of Sexual Addiction • Renee and Clay Crosse, I surrender all • Marsha Means, Living with your husband’s secret war • Stephen Arteburg, Fred Stoeker, Preparing your son for every man’s battle • Joshua Harris, Sex is not the problem, lust is • Marc Santom, Shadow dwellers • Henry J. Rogers, The Silent War • David A. Blythe, The Secret in the Pew • Ralph E. Earle jr, Mark R. Laaser, The Pornography Trap

side 21

BIBEL

Er alle profeter ekte?

Bruk disse bibelske testene for å avgjøre om profeten er ekte!

Tekst: Karl J. Bergland / Foto: Colourbox

E

hyrder og lærere, for å utruste de hellige n profet er en person kalt av Gud til tjeneste så Kristi kropp kunne bygges til tjeneste for ham. En slik person opp, inntil vi alle når frem til enhet i troen på ble kalt Nabi eller Seer. De fikk se Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir inn i framtiden og ble vist ting som det modne mennesket, som er fullvoksent skulle skje. Å forutsi fremtidige hendelser og har hele Kristi fylde» (Efeserne 4:11-13). var kun en del av profetens oppgaver. Ellers Disse gavene, inklusive profetgaven, skulle gikk oppgaven fra Gud ut på å forkynne for være i menigheten så lenge det var behov folket, gi råd, tilrettevisning og oppmuntring. for dem. Disse gavene skulle være tilstede

i menigheten, og er kjennetegn på Guds Bibelen advarer mot falske profeter. Den gir sanne menighet. eksempler på både ekte og falske profeter

og profetier. Også i dag, i kristen sammenheng, er det forkynnere og kirkeledere som tar seg titler. Noen kaller seg apostler og anMange falske profeter skal stå dre profeter. Hvordan skal du og jeg kunne fram og føre mange vill... For falskjelne mellom en ekte og en falsk profet? ske messiaser og falske profeter Er det mulig? Ja, Bibelen gir oss kjennetegn skal stå fram og gjøre store tegn slik at vi kan teste ut hva som er ekte eller og under, for om mulig å føre selv falskt.

de utvalgte vill.

I en tale om framtiden advarte Jesus to ganger om å være på vakt overfor falske proVi ser at Paulus advarer ikke mot ekte profeter: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill... For falske messiaser og feter. Han utfordrer deg og meg som leser Bibelen: «... forakt ikke profetordet, men prøv falske profeter skal stå fram og gjøre store alt og hold fast på det gode» (1 Tessaloniker tegn og under, for om mulig å føre selv de 5:20-21). Alt som gir seg ut for å være profeti utvalgte vill» (Matteus 24:11, 24). Advares eller profet er ikke av det gode. Den onde har det mot noe falskt, forutsettes det også å laget forfalskninger av Guds gode og ekte være en ekte variant. gaver. Derfor utfordres vi til å avsløre bedrag

og forsøk på å føre vill. Dette var situasjoPaulus advarer ikke generelt mot profeter. I nen på Bibelens tid, og det er ikke mindre Efeserne kan vi lese om hensikten med gavene Kristus gav til menigheten: «Og det var aktuelt i dag. En ekte profet vil ikke undervise om noe som er i strid med Bibelens ord. han som ga noen til å være apostler, noen Det er fire hovedtester av en profet i Bibelen. til profeter, noen til evangelister og noen til

side 22 / tidens tale / april 2014

Alle testene må passe om en skal trekke riktig konklusjon: TEST 1: «Til ordet og til vitnesbyrdet!...»

(Jesaja 8:20) En senere profet vil alltid være i harmoni med det Gud tidligere har åpenbart.

Profetene talte ord fra Gud, idet de ble inspirert av Den Hellige Ånd. Han motsier ikke seg selv. Et godt eksempel på en profet som anvendte denne testen på en annen finner vi i Jeremia 28. Tanken er at Jeremia sier til Hananja: Vi får se hvilken profeti som går i oppfyllelse. Senere konfronterte Jeremia ham og fortalte rett ut at Gud hadde ikke sendt ham (Jeremia 28:15). Alvoret med en falsk profeti ser vi i vers 16, der Hananja fikk vite at han på grunn av dette skulle dø det samme året.

Når en som gjør krav på å være Guds profet består denne første testen, noe som kan kreve tid, er vi klar til å gå videre med neste test.

TEST 2: «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matteus 7:20) Bakgrunnen for denne testen finner vi i Matteus 7:15: «Ta dere i vare for de falske profetene!...» Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt. Hvilket liv lever personen, og hvilke resultater av lære og innflytelse kan vi se i menigheten? Vanligvis krever denne testen mer tid og er vanskeligere å kontrollere enn den første.

Det stilles høye krav til en som er en Guds representant. På den andre side gjør ikke den profetiske gave personen feilfri. Han eller hun er et menneske, og ikke feilfri. Det er ikke enkelte feiltrinn som avgjør denne testen, men livet vedkommende lever, og innflytelsen på enkeltmennesker og menigheten.

En person kan leve et godt liv og ha en utmerket innflytelse på andre, men det gjør ikke vedkommende til en profet. Kall og alle de andre testene må også passe. Dersom en person lærer i harmoni med Guds ord og de tidligere profetene, lever et gudfryktig og oppbyggelig liv, da kan vi konkludere at vi er klar for den neste testen.

TEST 3: «... må ordet til profeten gå i oppfyllelse...» (Jeremia 28:9) Forutsigelser er ikke hovedoppgaven til profeten, men profetene fikk i mange tilfeller åpenbaringer om framtiden. Når slike forutsigelser forelå, ville det være viktig at det ikke var i strid med tidligere budskaper.

Forutsigelsene måtte gå i oppfyllelse. Her gjelder ikke annet enn at det alltid og fullt ut stemte. Noen profetier ble oppfylt i profetens egen tid, mens andre gikk i oppfyllelse senere i historien.

Profetier og løfter ble ofte gitt på betingelser (cf. Jona 3-4). Om forutsetningene og betingelsene ikke ble oppfylt, gikk heller ikke profetien i oppfyllelse.

Profeten ble ikke dermed en falsk profet.

TEST 4: «... bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod...»

(1 Johannes 4:2) Dette er mer enn å bekjenne sin tro på at Jesus har levd. Det er snakk om å tro det Bibelen lærer om Jesus: «...Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Johannes 1:14). Ordet ble kjøtt i inkarnasjonen av

Guds Sønn som menneske.

Tidligere vers i Johannes 1 En person kan leve et presenterer Ordet som Gud, godt liv og ha en utmerSkaper, Livgiver, og Lyset. ket innflytelse på andre, Hans fødsel, syndfrie liv, men det gjør ikke vedog stedfortredende død, kommende til en profet. oppstandelse og himmelfart, tjeneste som ØversteKall og alle de andre prest i den himmelske heltestene må også passe. ligdom, hans annet komme, er alt nært knyttet opp til troen på at han kom i kjøtt og blod, og bekjennelsen av Jesus som Herre og Frelser. Profetens liv må samsvare med en slik bekjennelse. «For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod...» (2 Johannes 7).

Andre kjennetegn Disse fire bibelske kjennetegn er tilstrekkelig i seg selv til å teste hvem som er en sann profet og hvem som er falsk. I tillegg til disse hovedtestene, finnes det noen kjennetegn en skulle merke seg. Plassen tillater meg ikke å gå i detaljer her, men la meg kun nevne kort: a) Fysiske manifestasjoner, b) Timingen, c) Trygg og fryktesløs opptreden, d) Høyt åndelig nivå, e) Praktisk natur. Ikke alle disse kjennetegn var nødvendigvis tilstede samtidig. Disse forholdene skal en ikke tilskrive den samme betydning som de fire bibelske hovedtestene.

Noen profetier er gitt i symbolikk, men kan forstås ved å bruke bibelske tolkningsprinsipper. Ikke bare må vi avvise det falske, men utfordringen for oss ligger i å oppdage og følge det ekte.

«... Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» (2 Krønikebok 20:20).

side 23

Returadresse: Tidens Tale Postboks 103, 3529 Røyse, Norge

OBSERVERT

Takket være ytringsfriheten

Av: Atle Haugen Foto: iStock

Egyptiske kristne viser IS nåde En video som oppfordrer egyptere til å møte IS-terroristenes brutalitet med tilgivelse istedenfor hat har blitt spilt over en halv million ganger, og går sin seiersgang på sosiale medier i Egypt, ifølge BBC. Det er den kristne egyptiske sangerinnen Anne Alfred som har spilt inn videoen med tittelen «Christian mercy for Islamic State». «Jeg er muslim, men denne videoen gjør meg glad» er en av kommentarene til videoen på Facebook.

… Det er takket være ytringsfriheten at vi kan snakke negativt om Vesten. Den kristne syndsforståelsen, med krav om bekjennelse og bot, har vært en kjerneverdi. Kulturer med stort innslag av skam- og ærestenkning har andre verdier og væremåter enn kulturer med vekt på skyld og tilgivelse. På mange måter har nettopp evnen til selvkritikk og ønske om å forbedre seg gitt Vesten et fortrinn på mange områder. Mens for lite vekt på slike verdier bidrar til at det sitter langt inne å ta nødvendige oppgjør, enten vi snakker om pakistansk rasisme, arabernes massakrer i India, kastevesen i India, tyrkernes folkemord mot armenerne eller svært mye annet.

Bjørn Are Davidsen i DAGEN

Korsets seier

«Jeg har så mye å gjøre at jeg skal bruke de tre første timene i bønn.»

Martin Luther

Når begynner livet?

Nesten fire av ti mener at livet først får verdi når fosteret er levedyktig eller ved fødselen, ifølge ny undersøkelse… Undersøkelsen har TNS-Gallup utført for organisasjonen Menneskeverd. Resultatet gjør overlege og professor i pediatri Ola Didrik Saugstad betenkt.

– Dette er ekstremstandpunkt som praktiseres veldig få steder i verden.…

I den andre enden av skalaen er også mange nordmenn som mener at livet får verdi svært tidlig. Tre av ti mener at fosteret får verdi ved befruktning eller når hjertet slår ved uke tre i svangerskapet. Generalsekretær Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd legger vekt på denne gruppen når hun kommenterer undersøkelsen.

– Dette er gledelige tall, for de viser at det er mange i Norge som er enige med oss i at mennesket får sin verdi helt i begynnelsen av svangerskapet, sier Thoresen i en pressemelding.

DAGEN, Astrid Dalehaug Norheim

Rekord i antall utmeldinger Ikke siden abortkampen på slutten av 70-tallet har flere meldt seg ut av Den norske kirke enn i fjor. Den norske kirkes ferskeste oppdatering viser at 11.200 medlemmer meldte seg ut i 2014, skriver Fædrelandsvennen. Fjorårets tall er en dobling av det normale, ifølge direktør Ole Inge Bekkelund i avdeling for kirkeordning i Kirkerådet.

DAGEN.no