Tidens tale 2016 3 by Widar Ursett

NI 2016

NR. 03 / JU

LIVET PÅ OPPLØPSSIDEN Når døden kommer tett på er det godt å vite at nåden rekker.

PROFETIER:

FRELSEN:

KRISTENLIVET:

Profeten Daniel – Kapittel 1 vers 1-7

Er du for syndig til å bli frelst?

Se hva jeg fant!

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

LEDER

Imagine

NR.03 /JUNI 2016

Tekst: Widar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

Hvis du er den avskyelige snømann i himalayafjellene eller en eremitt som har levd under bakken de siste 100 år, så er du unnskyldt, men resten av oss vet hvem John Lennon var. Han skrev en stabel med kjente sanger som f.eks.: Help!, Norwegian Wood, Strawberry Fields Forever, Lucy in the Sky with Diamonds, og selvfølgelig Imagine. Kanskje den mest kjente og oftest spilte låten fra hans penn. Imagine there’s no heaven It’s easy if you try No hell below us Above us only sky Imagine all the people Living for today… Imagine there’s no countries It isn’t hard to do Nothing to kill or die for And no religion too Imagine all the people Living life in peace… Sangen oppmuntrer og anbefaler oss til å forestille oss en fredelig verden uten landegrenser, eller religiøse ulikheter, og et liv der ingen er bundet til materielle

eiendeler. Sangen handler om at mennesker burde leve harmonisk sammen, på tross av ulik bakgrunn. I følge Lennon var det en anti-religion, -nasjonalistisk, -kapitalistisk, -konvensjonell sang. (Wikipedia). Fra mitt ståsted noterer jeg meg selvfølgelig Lennons ide om at alle får det bra dersom vi avskriver himmel, helvete, Gud og all religion. Det er mulig han fant sin egen himmel, eventuelt helvete, i narkorus og kjendisstatus, men jeg er ikke så sikker på at hans virkelighetsflukt bør opphøyes til den endelige løsningen på menneskehetens søken etter mening og lykke. Han var en politisk aktivist og mente nok at vi måtte skape vår egen himmel på jord. Og det er vel nettopp den drømmen de fleste seriøse politikere og andre samfunnsbevisste mennesker jobber hardt for å realisere. Kanskje du er en av dem. Og det er definitivt viktig å arbeide for en bedre og mer rettferdig verden. Men det er ingen god ide å avskrive han som skapte Jorden. Siden syndefallet i Edens hage har vi prøvd å kvitte oss med «Gud og sånt». All historie har lært oss at vi ikke er spesielt dyktige på fred, medmenneskelighet og rettferdighet. Som Lennon fantaserer vi om at bare vi blir kvitt Gud og religion blir alt så bra.

Men det er ikke Gud som har gjort verden til en krigsarena der alle «slåss» for godene sine. Det har vi selv evnet. Og nettopp den erkjennelsen er viktig. Det er useriøst å tillegge Gud ansvar for det skjeve i verden bare fordi han ikke konstant griper inn med mirakler som løser alle våre problemer på et blunk. Som John Lennon, har de fleste et ønske om å leve i en verden der Gud ikke finnes. Han vet det, og tvinger seg ikke på oss. Lennon må enten ha vært i narkorus eller bortimot historieløs for å mene at vi får det så mye bedre om vi overlates til våre egne tilbøyeligheter og iboende menneskekjærlighet. Hverken humanisme eller rasjonalisme i noen avskygning har klart å erstatte Gud, fjerne ondskapen eller fylle verden med kjærlighet. Vi har prøvd å løse våre problemer i, etter mitt syn, 6000 år, og når vi erkjenner at det ikke har gått så bra legger vi skylden på Gud. Det er både umodent og håpløst irrasjonelt. Bibelen er fylt til bristepunktet av løfter om hvordan Gud vil velsigne den som velger å følge ham. Men det er et annet tema for en annen anledning. Imagine har en nydelig melodi, men et håpløst innhold, og kan aldri bli noe annet enn en fantasi. Jeg vil mer enn å fantasere. Derfor velger jeg bort Lennons ide, og omfavner Bibelen og Bibelens Gud. Jeg anbefaler deg det samme.

Tidens Tale er Adventistkirkens misjonsblad. Vi plasserer oss i markedet for kristne livssynsmagasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forholde seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by mennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted. Utgitt av Syvenndedags Adventistkirken Bestill abbonement på post@tidenstale.no Tidens Tale kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt med posten koster bladet, i Norge, NOK 169 årlig forskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK 186 og i verden ellers NOK 203. Enkeltnummer koster NOK 35. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner. Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen Redaktør: Widar Ursett Layout og produksion: Mediegruppen as Redaksjon: Tidens Tale Postboks 124 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 83 Faks: 32 16 16 71 E-post: post@tidenstale.no Giro: 3000 30 32600 Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS Trykk og innbinding: Øko-tryk, Skjern, Danmark

MG 6767

Medlem av

side 2 / tidens tale / juni 2016

12 16 NR. 03 JUNI 2016

Hva sier Bibelen om: Bønn

Skandaløs bibeltolkning i menigheten

Det skjer i Adventistkirken

Sju store kurver til overs

Daniel kapittel 1:1-7

Livet på oppløpssiden

Jesus på Ullevaal

Er du for syndig for å bli frelst?

Hva er en kristen? Del 4 av 5

Se hva jeg fant!

Generøsitet

side 3

HVA SIER BIBELEN OM...

Bønn 1. Hva er bønn? Bønn er et uttrykk for ditt ærlige ønske – det at du åpner ditt hjerte for Gud som for en venn. «Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt» (Salmene 62:9). 2. Hører Gud når vi ber? «Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell» (Salmene 3:5). «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg… Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler» (Salmene 34:5, 7). 3. Hva er det første vi må gjøre når vi kommer til Gud i bønn? «Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham» (Hebreerne 11:6). 4. Hva er grunnlaget for sann bønn? «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det» (Johannes 15:7). 5. Hvilken holdning bør vi ha når vi ber? «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» (Lukas 22:42). 6. Hva skjer om vi ber galt? «Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser» (Jakob 4:3).

side 4 / tidens tale / juni 2016

7. Hva skjer om vi ber rett? «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» (Matteus 7:7-11). 8. Bør vi tvile på at Gud hører oss selv om vi ikke får svar øyeblikkelig? «Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden» (Jakob 1:6). 9. Når hører ikke Gud på oss? «Hadde jeg urett i sinne, ville Herren ikke ha hørt meg» (Salmene 66:18). «Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere» (Jesaja 59:2). 10. Hva skal vi gjøre når vi vet at vi holder fast på noe som er imot Guds vilje? «La oss ransake og prøve våre veier og vende om til Herren!» (Klagesangene 3:40).

11. Hvor ofte skal vi be? Å behandle en overtreder som om han ikke hadde gjort noe galt. «Be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus» (1 Tessaloniker 5:17-18). «Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen» (Romerne 12:12).

TANKER OM TROEN

Skandaløs bibeltolkning i menigheten Man kan da ikke bare plukke og velge fra Bibelen på den måten? Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: iStock

esus var i ferd med å bli berømt. Også i Nasaret gikk ryktet. Tenk at de hadde fostret en kjendis. Og nå kom på han hjem på besøk. Klart han skulle være hedersgjest. Klart at hele forsamlingen hadde lyst til å høre hva han hadde å si. «Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg» (Lukas 4:16-19). Det var en skandale. Han hadde avbrutt teksten før den var ferdig… sluttet… stoppet… utelatt den aller beste biten. Han hadde droppet yndlingsverset og dermed snudd alle deres store forhåpninger på hodet? Hvorfor? Hvorfor hadde han ikke tatt med «og en hevnens dag fra vår Gud» (Jesaja 1-2). Hevn

over Romerne. Gjenoppretting av nasjonen. Rettferdighet. Balanse. Hvordan kunne det være noen gode nyheter uten hevn? Ikke rart at alle «stirret spent på ham». Hvordan skulle han ro i land dette. Men Jesus sier bare. «Dere har nettopp sett en profeti bli virkelighet.» Med andre ord: «Jeg er Messias – den salvede. Og hevnen er ikke lenger en del av planen.» De neste ordene har alltid forundret meg: «Alle roste ham og undret seg over nådeordene». Og så svarer Jesus som om de har avist ham. Men kanskje hadde de det? På gresk har ordene «roste» og «undret» egentlig nøytral betydning. Sammenhengen bestemmer. Teksten kan faktisk oversettes: «Alle vitnet mot ham og var sjokkert». Så dypt satt drømmen om guddommelig hevn. Men Jesus hadde en annen visjon av hvordan verden kan repareres. Han sier det samme her som i Bergprekenen. «Dere har hørt det er sagt: Øye for øye…» (m.a.o.: Jeg

vet at profetene våre drømte om hevn og gjengjeldelse.) «Men jeg sier dere….» Gud er ikke slik. «Elsk deres fiender… Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen» for han er like god mot alle (Matteus 5:38, 44-45). Ved siden av alle skriftstedene om hevn og vold i Det det gamle testamente finner Jesus en strøm av profetord om guds kjærlighet, tilgivelse, barmhjertighet og lengsel etter å helbrede og reparere. Og Jesus står frem og hevder suverent, at det var disse stemmene som hadde talt mest rett om Gud. «Elsk Gud og din neste.» «Kjærligheten er grunnvollen for hele Det gamle testamente» (Matteus 22:40). «Jeg skal vise dere hvordan den rette tolkningen ser ut» (Matteus 5:17). Johannes påstår til og med at: «Ingen har noen gang sett Gud» (altså forstått hvordan han er), men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.» Så om du eller noen du kjenner lurer på hvordan Gud er? Stirr spent på Jesus og les Det gamle testamente slik han gjorde det.

side 5

i Adventistkirken

Adventistkirken i Assiut gjenoppbygd : MENA Tekst: Chanmin Chung / Foto

mer til a huske Adventister i Assiut i Egypt kom Da satte en den 14. august 2013 i lang tid. s og forsøkte dere rasende mobb fyr på kirken å til a huske ogs mer kom a drepe pastoren. De et med åpn gjen ble en kirk da 6 19. mars 201 e. sted til ner erso etsp digh myn mange sør for Kairo. Ved Assiut ligger 400 kilometer representant for en talte en gjenåpningen av kirk ltet, om befaku isk jurid nt rkje ane Al-Hazar, et tne og muslimer hovet for samhold mellom kris i Egypt. er en bølge Kirken ble ødelagt i 2013 und gjemte seg a kon og n tore Pas pt. av uro i Egy naboer hjalp i en leilighet i annen etasje og bygningen. Til de ekteparet ut av den brennen t på kirken repe ang for et nå har ingen blitt sikt og pastoren. alvorlig slag Brenningen av kirken var et n i Assiut. Men hete for den lille adventistmenig den utbrente i es mot a medlemmer fortsatte kirken. regningen Det Egyptiske forsvaret tok entist Risk Adv og d, med a sette kirken i stan ne med nytt inge ostn omk ket Management dek inventar.

e Egypt gleder seg Adventister i Assiut i det sørlig agt av brann i 2013, ødel ble som et bygg kirke at over ygd. oppb gjen nå er

I mars arrangerte Adventistkirken i Bergen en møteserie om Bibelens profetier. Pastor Daniel Pel hadde 12 interessante presentasjoner i løpet av seks kvelder.

MØTESERIE OG DÅP I BERGEN

I mars ble det holdt en offentlig moteserie i Bergen Adventistkirke med tittelen. Sikkerhet i usikre tider. Menighetens pastor, Daniel Pel, var foredragsholder. I løpet av 12 presentasjoner, fordelt på 6 kurskvelder, tok han opp tidsaktuelle tema med fokus på Bibelens profetier. Tekst: Silvia Pel / Foto: Privat

Det var et stabilt og godt oppmøte på rundt 80 hver kveld – en god blanding av aktive kirkegjengere og nye besøkende. Engasjementet blant menighetsmedlemmer var imponerende – alt fra bonneforkjempere, sangere og møteledere til parkeringsvakter, verter og rengjøringspersonell. For ikke å snakke om alle som var med til å skape den varme atmosfæren rundt forfriskningsbordet eller i kirkebenkene. Det var hyggelig å se at folk trivdes og syntes møtene var både informative og engasjerende nok til å komme tilbake kveld etter kveld. Vi er takknemlig for all den positive responsen. Replikker som gikk igjen fra evalueringsskjemaene var: Solid undervisning, trosbyggende, spennende, interessant, relevant, inspirerende, opplysende, vil lære mer!.... Det var også oppmuntrende å få tilbakemelding fra dem som hadde gått i kirka i årevis: Nye vinklinger, lærte mye nytt, har aldri sett det framstilt slik før, herlig – Kristussentrert, troen min er blitt styrket… Hvis du vil få en smak av møteserien, kan du ta en kikk på opptakene som ligger på YouTube. Du finner dem ved å skrive «daniel pel sikkerhet i usikre tider» i søkefeltet. Som avslutning på møteserien opplevde vi en høytidssabbat der tre unge mennesker, som over lengre tid hadde studert Bibelen, ble døpt. En av de nye besøkende fra møteserien bemerket at det var første gang i livet hun hadde vært vitne til troens dåp, og det gjorde et dypt inntrykk på henne. Ungdommene fortalte vitnesbyrd om hvordan Gud hadde virket i livene deres. Vi vet enda ikke omfanget av ringvirkningene etter møteserien. Flere er interessert i å studere Bibelen videre, enten med personlig veileder, gjennom bibelkurs eller i smågrupper. Vi griper fatt i Guds løfte om at hans ord ikke skal vende tomt tilbake, men gjøre det Gud vil og fullføre det han sender det til (Jesaja 55:11).

Blomstedt fikk Sonnings Musikpris

Tekst: Tor Tjeransen / Foto: Bjarne Bergius Hermansen

Dirigenten Herbert Blomstedt ble tildelt Léonie Sonnings Musikpris ved avslutningen av en konsert med verker av Beethoven og Mahler i konserthuset i Århus den 7. april. Prisen er en av musikkens store anerkjennelser. Steen Frederiksen, styremedlem i Léonie Sonnings Musikfond, holdt en personlig tale for Blomstedt i anledning prisoverrekkelsen. I talen påpekte han at Blomstedt er kjent som komponistenes dirigent fordi dirigentens holdning er at eierskapet til musikken er komponistens. – De vokste opp med en tro på Gud som har preget deres holdning til kunsten og de kunstneriske budskaper, og jeg tror det er den del av deres liv som skinner igjennom i deres ro, deres overblikk og de menneskelige egenskaper som er en del av grunnen under deres kunst, sa Frederiksen avslutningsvis. Uken etter prisutdelingen var Blomstedt i Oslo og dirigerte en konsert, med de samme verkene som ble fremført i Århus. Anerkjennelsen av betydningen av dirigentens gudstro var noe som betydde svært mye for ham, fortalte Blomstedt til Adventnytt da han var i Oslo. Herbert Blomstedt er en aktiv syvendedags adventist og nyter stor respekt både for sin kunst og for sin tro. Blomstedt blir 89 år gammel i juli og har stadig et tett program med opptredener rundt om i verden. Sonnings Musikpris for 2016 er på 100 000 euro.

Denne damen og 4011 andre personer ble døpt den 16. april i Caracas i Venezuela.

Speidere til stede på den åndelige høytid en i Caracas, der 4012 personer ble døpt, sørget for å få et bilde sammen med pastor Ted N. C. Wilson, leder for Syvendedags Adventistkirken globalt.

Fire tusen døpt i Venezuela

Tekst: Libna Stevens / Foto: Libna Steven s/IAD

Syvendedags Adventistkirken døpte 4 012 nye medlemmer 16. april i en historisk evangeliseringskampanje i Caracas i Vene zuela. Flere enn 20 000 var til stede og så dåpshandlingen på Estadio Universita rio de Caracas (stadion til Caracas Univ ersitet). Dåpen var avslutningen av en åtte måne der lang kampanje i menigheter spred t over hele Øst Venezuela Union. Flere hadde reist i opptil 36 timer for å være til stede ved den åndelige høyti den. Adventistene i Venezuela fornyet sin beslu tning om å dele håpet i sine lokalmiljø er og be for lederskapet i landet. – Jeg blir så rørt av det engasjementet våre medlemmer viser, at jeg knapt finne r ord, sa Josney Rodriguez, president for Øst Venezuela Union. – Det er ingen hemmelighet at våre medlemmer sliter på mange forskjellig e måter, men deres innsats for menighetens misjo nsoppdrag er fantastisk. Rodriguez forklarte at det er innsatsen til lekfolk og pastorer som har jobbet sammen i 5.000 smågrupper spredt over de åtte distriktene Øst Venezuela Union, som har ført til suksessen i arbeidet. Bare i Cara cas har det vært drevet evangelisering i 800 smågrupper. Dette ble fulgt opp med 200 innhøstningskampanjer med både nasjo nale og internasjonale talere. Takket være arbeidet til Global Miss ion-medarbeidere er det startet 100 nye menigheter i unionen. Den åndelige festen i Caracas 16. april markerte begynnelsen av Den Interamer ikanske Divisjons evangeliseringsinitiativ for å motivere divisjonens 3,8 millioner adve ntister til å søke daglig forvandling i Jesu kraft , være mer aktiv i menighetens liv og forpl ikte seg til å dele Kristi kjærlighet i sine nabo lag. Freddy Morocoima (22) var en av dem som ble døpt. Han hadde reist i neste n to dager fra La Gran Sabana i det sydøstlige Vene zuela for å være med på høytideligheten . – Jeg kjenner en stor glede i hjertet i dag. Jeg føler det som om jeg er blitt et helt nytt menneske, fortalte han. Tidligere var han en sint mann som røykte og drak k hver eneste dag. Så en dag inviterte svigerfare n ham til å være med i en smågruppe som holdt en bønneuke. – Jeg ble så berørt av budskapet jeg hørte at jeg fortsatte å komme, og jeg kjente at det begynte å skje en forandring i livet mitt, sa Morocoima. Han forteller at Gud har gjort mer enn å redde livet hans, for han var i ferd med å miste både kona og de to små barna. – Livet mitt har fått en helt ny mening, og jeg har lagt bak meg alle de dårlige vanene, sa han.

Dirigent Herbert Blomstedt ble tildelt Sonnings Musikpris for 2016 ved en konsert i Århus 7. april. side 7

TROEN

SJU STORE KURVER TIL OVERS Det er nådens under at han tar seg av dem vi ser og behandler uten nåde. Og han ber oss om å ta med sju store kurver med nåde, for så mye er til overs når han har mettet oss ved nådens bord. Tekst: Ove S. Berntsen / Foto: Colourbox

side 8 / tidens tale / juni 2016

esus ser værelser bak dørene i menneskers liv. For i hans hus er det mange rom, for oss og alle andre. Og en dag drar han til Fønikia, utenforlandet, hedningenes land, hvor han står ansikt til ansikt med en kanaaneisk kvinne. Hun oppsøker ham og ber for sin syke datter. Noen ganger er det ikke så enkelt å forstå Jesus. Som oftest leser vi om én som stanser, tar seg tid og gir hjelp. Han går imot kulturen. Mot forskriftene og reglene. Nå følger han kulturen. En kanaaneisk kvinne har ingen rett til å be en jødisk mann om hjelp. Hun har ikke lov til å snakke med ham engang. Hun må rope høyt for å få oppmerksomhet. «Herre, du Davids Sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd» (Matteus 15:22). Og hun gir seg ikke, hun aksepterer ikke avvisningen. Hun vet hva hun ber om, og forventer å bli hørt. Hennes rop er hennes tro. «Herre, hjelp meg!» Jesus besvarer hennes bønn, og gir henne til og med anerkjennelse: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Slik er Jesus. Han gir, også til en hedning, en fremmed. Gudsfolkets fiender er hans venner. Ja, hans kjærlighet blir ekstra tydelig i møtet med de andre. Himmelen blir ”jordfestet” Før Jesus drar til Fønikia, metter han fem tusen menn, foruten kvinner og barn, for «han syntes inderlig synd på dem» (Matteus 14:15). Med bare fem brød og to fisker. Det blir tolv kurver til overs. Etter at han hadde vært i Fønikia, metter han fire tusen menn, foruten kvinner og barn, for «han syntes inderlig synd på dem» (Matteus 15:32). Med sju brød og noen småfisk. Det blir sju kurver til overs. I begge tilfeller ser vi altså Jesu medfølelse og omsorg. Medfølelsen er grunntonen i hans kjærlighet. For evangeliet er fortellingen om hvordan himmelen ble «jordfestet» som Gud med oss. Han blir fylt av medlidenhet når han ser enkene, de døve og blinde og spedalske, de små og vindskjeve, ja, til og med sauer og fugler og andre små skapninger er omsluttet av hans omsorg. I hjertet hans er det rom for alle jordens fanger. Det greske ordet for hans inderlige følelse innebærer at hele fordøyelsessystemet er i opprør. Medfølelsen er så å si en god magefølelse i en vanskelig verden. For å få fram poenget, kan det være interessant å sammenligne de to hendelsene:

Jesus snur altså tingene på hodet, slik han gjør så mange ganger; han forsvarer dem som er forkastet, ber for fiendene, tilgir ugjerningsmennene og tar inn i varmen dem som er kastet ut i kulden.

Første og andre gangen Første gangen bestod mengden av jøder på vei til påskefeiringen. Andre gangen mettet han hedninger i regionen. Det står at de lovpriste Israels Gud, etter at han hadde helbredet lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre. Første gangen var Jesus i området for å være alene med disiplene, andre gangen hadde folkemengden fulgt med ham i tre dager. Første gangen er det disiplene som tar opp problemet, andre gangen er det Jesus. Første gangen sitter folk i grønt gress, andre gangen sitter de på bakken. Det er ikke nevnt noe om vegetasjonen på stedet. I beretningen om den første gangen Jesus mettet tilhørerne, får vi vite at kurvene var små håndkurver (kophinoi) som man hadde med på korte reiser. I det andre tilfellet blir kurvene beskrevet som store kurver (spurides), kurver som jødene benyttet når de krysset hedningenes land. I slike kurver hadde de plass til så mye mat at de slapp å kjøpe noe av hedningene når de dro gjennom deres land Første gangen er det 12 små kurver med mat til overs. Andre gangen er det sju store kurver til overs. Første gangen sender Jesus disiplene i forveien, mens han selv gikk opp i fjellet for å be. Andre gangen drar Jesus sammen med dem. Første gangen drar Jesus til Kapernaum eller Gennesaret etterpå. Andre gangen drar han til traktene ved Magadan, altså i hedningeland. Romerne drev salterier og røkerier i den lille landsbyen, som lå nord for garnisonsbyen Tiberias. Jesus snur tingene på hodet Kanaaneerne eksisterte ikke som et eget folk på Jesu tid, navnet var bare en slags markør for fienden, slik flere folkeslag var da israelittene flyttet inn i landet. I fortellingen om inngangen i Kanaans land hører vi om sju folkeslag som de skulle drive ut, ikke slutte pakt med og ikke vise nåde – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaa-

neerne, perisittene, hevittene og jebusittene (5 Mosebok 7:1-2). De skulle ikke skåne en eneste skapning. Denne «befalingen» ble gjentatt for folket under Josvas ledelse: Kanaaneerne og hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene (Josva 3:10). Kan det tenkes at fortellingen om de fire tusen er en forsikring om at Jesus spesielt tar seg av Israels fiender? De sju folkeslagene som en gang var bannlyst? Hedningene? «Begriper dere ennå ingenting? Husker dere ikke de fem brødene for de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk?» spør han. «Eller de sju brødene for de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk?» (Matteus 16:9-10). Det var sju store kurver, folket fylte sju kurver. Forskjellen er ikke så tydelig i oversettelsen, men det er som nevnt benyttet forskjellige ord for kurver. I tilfellet med de fire tusen, altså ikke-jøder, var det sju store kurver til overs, slike kurver som jødene vanligvis bar med seg når de reiste gjennom hedningeland. Jesus snur altså tingene på hodet, slik han gjør så mange ganger; han forsvarer dem som er forkastet, ber for fiendene, tilgir ugjerningsmennene og tar inn i varmen dem som er kastet ut i kulden. Det er nådens under at han tar seg av dem vi behandler uten nåde. Han ber oss om å ta med sju store kurver med nåde, for så mye er til overs når han har mettet oss ved nådens bord.

side 9

PROFETIER

"Daniels Bok"

Daniel

kapittel 1:1-7 Jerusalem og Babylon er symboler på to ideologiske motpoler. Tekst: Kenneth Jørgensen / Foto: Colourbox

den første og foregående artikkelen belyste vi Daniel-bokens kontroversielle sider. Ifølge bokens eget vitnesbyrd ble den skrevet omkring det sjette århundre før Kristus. Fra det vi kjenner til av detaljer om Daniels tid og sted er det ingen grunn til å betvile bokens autentisitet. I tillegg til spektakulære visjoner og åpenbaringer, inneholder boken en fyldig og til tider detaljert beskrivelse av den sosiale, politiske, og religiøse tilstanden i det babylonske og persiske riket. Det første kapitlet i boken introduserer leserne til Daniel og hans venner: bortførelsen fra Jerusalem til Babylon i 605 f.Kr., babylonsk utdannelsesfilosofi, og lojalitetstesten. De unge hebreeres standhaftighet blir belønnet av Gud; de markerer seg som de mest brilliante av alle Babylons vismenn. Kapitlene 1-6 er autentiske historiske beretninger fra Daniels egen tid, om enn fylt med supernaturalistiske hendelser. Boken starter med å beskrive Nebukadnesars erobring av Jerusalem i 605 f.Kr. (v.1). Daniel tidfester det til «Jojakims tredje regjeringsår», mens Jeremias tidfester det til Jojakims fjerde regjeringsår (Jeremia 25:1). Skeptikere

side 10 / tidens tale / juni 2016

har gasset seg til denne dag over denne og lignende tilsynelatende uoverensstemmelser. Mysteriet løses ved å synkronisere oldtidskulturenes forskjellige dateringssystemer. Daniel fulgte den Babylonske mens Jeremia fulgte den jødiske. Bilder og motbilder Jerusalem og Babylon er Bibelens betydeligste symbolske byer. Typologien er krystallklar. Jerusalem var hovedstad for sann teologi og gudstjeneste, mens det nybabylonske riket i det sjette århundre var hovedstad for falsk teologi og gudstjeneste. Selv om det var onde og gode mennesker i begge byene, representerte de det beste og det verste i Det gamle testamente. I den messianske tidsalder, slik Det nye testamente beskriver dette (spesielt i Åpenbaringen), blir disse byene spiritualisert og universalisert. Viktige institusjoner, byer, mennesker, og hendelser i Det gamle testamente møter deres motbilde eller antitype i Det nye testamente. Moses og helligdomstjenesten er ypperlige eksempler på typer i Det gamle testamente som møter antityper i Det nye testamente. Jesus er Moses motbilde,

likesom den himmelske helligdomstjenesten i Det nye testamente (Hebreerne og Johannes Åpenbaring) er motbilde til den jordiske helligdomstjenesten i Det gamle testamente. Det jordiske blir himmelsk, det lokale blir universelt, og det bokstavelige blir åndelig. Type har blitt antitype. Det samme er tilfelle med Jerusalem og Babylon. Endetidens Jerusalem har i sin prosess fra type til antitype blitt himmelsk, og blir i Bibelen beskrevet som byen hvor Gud blir tilbedt i sannhet og renhet, mens endetidens Babylon representerer byen hvor Gud ikke blir tilbedt i sannhet og teologisk renhet. Med andre ord, Jerusalem og Babylon representer to konkurrerende og motstridende universelle religiøse systemer, hvor den ene følger Guds ord mens den andre forfalsker og kompromitterer Guds ord. Lojalitet vs. ettergivenhet Selv om Jerusalem og Israels folk var rikelig velsignet av Gud valgte de ofte å ikke gå på hans vei. Gud var tålmodig, men måtte omsider beskytte sitt renommé. Frafallet i Jerusalem og blant Israels folk på Daniels tid var kulminasjonen av lang tid med ulydighet. Gud så seg nødt til å gi det hellige

land hvile fra synd og opprør. Babylons konge Nebukadnesar ble på mystisk vis brukt av Gud til å straffe Jerusalems opprørske innbyggere. Likesom vismenn fra østerland tjente Gud og ønsket Jesus velkommen til denne verden, ble Nebukadnesar, Babylons konge, brukt til å legge bokstavelige Jerusalem i ruiner. Hjelpen Gud benytter seg av kommer noen ganger fra uventet hold. Derfor bør vi ikke være bråsnare dommere i delikate storpolitiske spørsmål. Guds veier er uransakelige. Daniel 1:2 beskriver Gud som bakmannen til beleiringen av Jerusalem: «Herren overgav jødenes konge Jojakim i Nebukadnesars hånd. Likeså en del av karene i Guds hus». Disse ble tatt med fra Jerusalem til avgudstempelet i Babylon. Jerusalem og dens tempeltjeneste med alle dets redskaper og elementer representerer den sanne gudsdyrkelse og bibelsk teologi, mens Babylon bokstavelig og typologisk representerer en blanding av falsk og sann gudsdyrkelse og teologi (sammenlign 2 Mosebok 25 med Åpenbaringen 18). I dag er kristenheten representert ved to hovedretninger i fullbyrdelsen av den typologiske prosessen: sannhetens og falskhetens trosretninger, representert ved Jerusalem og Babylon. De følgende versene i det første kapittelet beskriver kulturkollisjonen mellom Jerusalem og Babylon. Det gamle Jerusalem var kalt av Gud til å gjenopprette Bibelens lære om rettferdighetsprinsipper og optimale helselover, mens det gamle Babylon stod for en blanding av alle religioner og en forvirrende helseetikk. Selv om Bibelens kultur innskrenker Guds barn på noen punkter, beskytter den samtidig vår frihet på en positiv måte. Jakob kaller de ti bud «frihetens fullkomne lov». Gud har gitt oss budene for vår beskyttelse. Gjennom dem tester han også vår karakter; om vi virkelig elsker Gud. En fristelse er i bibelsk forstand en test. Vår tid, våre

penger, seksualiteten vi praktiserer, og det vi inntar av føde, er nøye regulert av himmelske prinsipper. Vi skylder Gud spesiell lydighet til sabbatsbudet. Troende stjeler fra Gud ifølge Malaki, dersom tienden blir holdt tilbake, man er bundet til sin ektefelle, og blod og visse slags dyr er ifølge Bibelen ulovlig å spise (3 Mosebok 11 og Apostlenes Gjerninger 10-11, 15). Trofasthet framfor alt Etter ankomsten til Babylon ble Daniel og vennene hans innrullert i en treårig babylonsk utdannelse med spesialitet i språk og vitenskap. Kongen hadde selv bestemt studentenes diett (vers 5); den optimale kosten ifølge den tids ernæringsspesialister. Den var dessverre i konflikt med Bibelens retningslinjer og derfor med den etikk Daniel og hans venner forfektet. Konflikten mellom Daniels diett og Babylons diett illustrerer-, og er en type på, konflikten i dag mellom Bibelens lære og verdens lære. Daniel var villig til å sette sitt liv på spill, fordi det alltid er riktig å følge Bibelens lære, og, viktigst av alt, fordi Guds ære stod på spill. I vers sju gir den øverste hoffmannen nye navn til Daniel og vennene hans. Planen var å skape en ny identitetsfølelse hos de bortførte ungdommene. De nye navnene var en del av reprogrammeringen, viss hensikt var å viske ut jødiske røtter med babylonsk kultur. Endetidens antitype ser vi i en babylonsk utvanning av alt som dufter av Jerusalem. Den bibelske sabbat har veket for den hedenske søndagen, Bibelens trosdåp har veket for den hedenske spedbarnsdåpen, Bibelens holisme har veket for sjelens udødelighet, skapelse har blitt til evolusjon, og synd har blitt rettferdighet. Appetitten var årsak til den første synd i verden, den vil også få betydning i den siste synd før Jesus kommer tilbake. I de klimaktiske scener som utspiller seg ved endens siste tid vil Guds folk velge lydighet til Guds bud selv om det måtte bety deres sikre død. Heller dø enn å begå den minste

synd. I appetittens navn, blir evigheten byttet mot «en porsjon linser» av dem som tar dyrets merke, fordi «ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket» (Åpenbaringen 13). Daniel fremstår som en type på Guds trofaste folk i endens tid. Antitypen, beskrevet i Åpenbaringen som «de som holder Guds bud og Jesu tro», kjemper likesom Daniel på Guds side i den ideologiske kampen mellom sannhet og løgn, mellom Jerusalem og Babylon. Bibelen beskriver en helliggjørelsesprosess av Guds folk som vil nå et høydepunkt ved tidenes ende (Efeserne 5:27; Kolosserne 1:22 og Åpenbaringen 14:1-5). Jerusalems tro vil da være i sterk kontrast til Babylons utvannede kristendom. Daniel-bokens første del (kapittel 1-6) er derfor en typokalypse (i mangel av et bedre beskrivende ord på typologisk profeti i en apokalyptisk kontekst, bruker vi ordet «typokalypse» midlertidig) som sikter til endetiden, mens Daniel-bokens annen del (kapittel 7-12) er en apokalyptisk profeti om den politisk-religiøse utviklingen fra Daniels tid til historiens avslutning.

Daniel var villig til å sette sitt liv på spill, fordi det alltid er riktig å følge Bibelens lære, og, viktigst av alt, fordi Guds ære stod på spill.

side 11

BIOGRAFI

Jan Rognlie har erfart at livet med Gud er spennende. Han kjenner at Far er med også på oppløpssiden.

Livet på oppløpssiden Når døden kommer tett på er det godt å vite at nåden rekker. Tekst: Tor Tjeransen / Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

side 12 / tidens tale / juni 2016

Det viktigste for meg er at disse ordene i Jakobs brev er virkelighet: «Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

«J

esus skal være med på siste strekket.» Det er vissheten Jan Rognlie har mens han ligger på sofaen og kjenner at tiden renner ut for ham. Kreften sluker kreftene, og kroppen brytes ubønnhørlig ned. Jan har forsonet seg med at det ikke er noe legene kan gjøre, bortsett fra å dempe smertene. Men Jan har alltid vært en blid og fornøyd mann. Det er han fortsatt.

Både Jan og kona Bjørg er bønnens mennesker. De har gjennom et langt liv lagt både stort og smått, sorger og gleder fram for Gud i bønn. Men Jan ber ikke om mirakuløs helbredelse. Han har kjent roen Gud gir. Han har fulgt oppfordringen i Jakobs brev om å tilkalle menighetens eldste for å bli salvet. Det var en god opplevelse. Men Jan ser løftet om at Herren skal reise den syke opp, i et større perspektiv. – Det viktigste for meg er at disse ordene i Jakobs brev er virkelighet: «Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt», forklarer Jan. Endestasjon i sikte En gang var Jan en spenstig mann som likte å bruke kroppen. Nå er det et strev å gå til badet. – Sofaen er best, sier Jan med glimt i øyet og smil om munnen. Galgenhumoren er med på å lette dagene, men det er helt andre ting enn fleiping med livets brutale sider, som gir glede og fred i hverdagen. – Vi har det veldig godt, og det tilskriver vi vår Herre, er Jans oppsummering av livet på sofaen. Den egenmeldingen er ikke tilgjort på noen måte. Folk som kommer på besøk til hjemmet på Bjerkrheim, legger merke til at både Bjørg og Jan har en dyp indre fred og ro på grunn av deres tillit til Gud. Selvfølgelig er det en trist situasjon å kjenne at livet tøffer mot endestasjonen, men Jan har fred med Gud og derfor kan han være helt til stede i sin egen situasjon. Jan har arbeidet som pastor i Syvendedags Adventistkirken i mange år. Han har vært opptatt av å hjelpe mennesker til å se Guds godhet. Han ser sin egen sykdom som en anledning til å treffe mennesker han ellers ikke ville ha truffet. Og enten det er leger eller sykepleiere han kommer i kontakt med, så er han mer opptatt av å fortelle om Guds godhet enn om egen sykdom. Bibelen er fortellingen om Gud Jan har ingen ting imot å snakke om livet på oppløpssiden, men han vil ikke at samtalen,

og slett ikke reportasjen, skal dreie seg om ham, men om Gud. – Du vet, i Bibelen leser vi om Daniel, Salomo og Paulus, men dette er ikke fortellinger om dem, det er fortellinger om Gud og hvordan Gud virket i deres liv, hvisker Jan til meg mens han ser meg inn i øynene, som for å sjekke om jeg får med meg poenget. Forkynneren vil fremdeles forkynne, selv om stemmen har gått fløyten på grunn av kreften. Jan griper pilleesken med Xerodent. Han blir så tørr i munnen og trenger noe for å stimulere spyttkjertlene. Han hiver innpå en tablett og en slurk vann. Anledningen til å snakke med en kollega vil han benytte, selv om han vet at han bruker litt mer krefter enn han har. Beskjeden ingen vil ha Det var litt av en sjokkbeskjed Jan og Bjørg fikk i august 2015. Kreft. En ti centimeter stor svulst på utsiden av lungen med et fast grep om hovedpulsåren. Dessuten spredning til leveren. Øyvor Sønstabø er kreftsykepleier i Bjerkrheim kommune. Hun spurte Bjørg og Jan om det var noe de ikke ville vite om situasjonen og prognosen. Det kontante svaret var «Nei». Familien ble samlet i stua hos Bjørg og Jan. De ville at barna og svigerbarna skulle få vite alt om sykdommen. Kreftsykepleieren hadde full oppmerksomhet og fortalte og forklarte uten omsvøp. Den store svulsten på lungen ligger slik til at det ikke er mulig å operere. Cellegift er heller ikke aktuelt. Dermed var det bare en ting helsevesenet hadde å tilby: Smertelindring. Men Bjerkrheim kommune ligger langt framme i arbeidet med å ta seg av kreftpasientene i egen kommune. Og oppfølgingen Jan får, er glimrende. Han er strålende fornøyd med den måten kreftsykepleieren hele tiden passer på å regulere smertelindringen til riktig nivå. Tett ved sida mi går Jesus Smertelindringen er viktig, men den kan ikke forandre det grunnleggende faktum. – Du er på vei ned, sa kreftsykepleier Øyvor Sønstabø til Jan. Han fikk beskjed om at noen trinn kanskje ville oppleves som ganske brede, mens andre trinn ville fortone seg korte og det ville gå fort nedover. Akkurat det har Jan virkelig opplevd. Enkelte Dager kjenner han at han svekkes fra dag til dag. – Men det er stort å ha en familie, sier Jan og dreier samtalen bort fra den ustoppelige nedturen han er på. Han er mer opptatt av å tenke på velsignelsene.

side 13

BIOGRAFI

– Uten Guds godhet hadde jeg ikke klart dette, sier Jan og begynner å sitere en kjær sangtekst av Halldis Reigstad: «Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han vera der. Eg treng ikkje gå og ottast, når eg fylgjer Jesus her.» Hver frase i verset han siterer, har dyp personlig mening for både Jan og Bjørg. De har opplevd at Jesus har fulgt dem gjennom hele livet. Jan begynte sin yrkeskarriere som offiser i Forsvaret. Han ble ikke mange årene i forsvaret etter fullført befalsskole, men han kjenner at han har hatt god bruk for mye av det han lærte på Den skolen. Et begrep som ble mye brukt i militæret, er ordet konsolidere. Det har vært viktig for Jan både i sitt personlige liv og i menighetsarbeidet. Han har alltid vært opptatt av at det han arbeidet med, skulle gjøres sterkt og solid før han dro videre til et nytt sted. Bokselgeren ga livet en ny vending Mens Jan jobbet som silketrykker hos Figgjo Fajanse og han og kona hadde slått seg ned på Ålgård, fikk de en dag besøk av en svært sympatisk bokselger. Hilding Cederstrøm var en kolportør som var mer opptatt av å hjelpe folk til å bli glade i Jesus enn å selge bøker. Det utviklet seg et nært vennskap mellom ekteparet Rognlie og den entusiastiske bokselgeren. Hilding stakk rett som det var innom. Som oftest uanmeldt. Og etter at de hadde pratet en stund, brukte Hilding å si: «Jeg har noe med, som jeg gjerne vil vise dere.» Dermed rigget han opp både lysbildeapparat og lerret. Så trykket han «Play» på båndspilleren og lot den erfarne evangelisten Alf Lohne forklare det ene bibelske tema etter det andre. For hvert «pling» på båndet, sørget Hilding for å skifte lysbilde. Det ble mange kvelder med Lohnes lysbildeserie. Våren 1965 gikk det opp for Bjørg at ordene i Johannes 3:16 virkelig gjaldt henne: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Med den oppdagelsen i minne, stod det klart for henne: Hun ville bli døpt. Men hun var svært usikker på hva ektemannen tenkte om den saken. Kanskje han ville kreve skilsmisse? Men Jan ville slett ikke skilles. Han ville det samme som sin kjære Bjørg, og 1. mai 1963 ble de begge to døpt av pastor T.S. Valen i Stavanger. Gud hadde ledet dem på spennende vis. Det skulle bli adskillig flere spennende opplevelser med Guds ledelse.

Jan har laget flere figurer ved dreiebenken. Figurene minner om å ta på Guds fulle rustning.

side 14 / tidens tale / juni 2016

Tretten år etter at Jan og Bjørg ble døpt, ble Jan ansatt som pastor i Adventistkirken. Den tidligere yrkesoffiseren var nå fulltids engasjert i en annen kamp enn den militære. Nå var det åndskampen, og han var svært bevisst på at den som skal kjempe for Herren, må være rustet på Herrens vis. Efeserne 6 ble et avsnitt som Jan ofte kom tilbake til. «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep» (Efeserne 6:11). Lenge før Jan ble ansatt som pastor, var han blitt en svært grundig bibelstudent. Nå ble det enda viktigere for ham å kunne legge fram Bibelens ord på en overbevisende måte. Det var avgjørende for å lykkes at han kunne håndtere Åndens sverd på en god måte. Lyset i tunnelen Jan er en kreativ og nevenyttig kar. Han har hatt stor glede av å arbeide med tre ved dreiebenken. Hjemme på Bjerkrheim finner Bjørg fram noe av det han har dreiet. Blant annet finner hun fram noen trefigurer som representerer en person i Guds fulle rustning. Bibelen er tydelig plassert i hånden på figurene Jan har dreiet. – Det er viktig å ha en hobby, sier Jan. Og hans kreative anlegg kommer ikke bare til uttrykk i dreide arbeider. Over sofaen der mesteparten av dagen tilbringes, henger flere malerier. Alle sammen malt av Jan. Over hodet hans henger et bilde som heter «Lys i tunnelen». For Jan er Jesus det eneste lyset som virkelig betyr noe. Det har han gjennom mange års

pastortjeneste hjulpet andre til å forstå. Han gleder seg over lyset fra Jesus i en tilværelse som lett kunne ha fortonet seg mørk. Men livet med Jesus er aldri mørkt, selv om man opplever vanskelige avsnitt. Samarbeid med Gud – Det viktigste er å leve bevisst på å samarbeide med Gud, sier Jan. Derfor er et av de viktigste bønnetemaene for Jan og Bjørg at de må få nåde til å gå inn i de gjerningene Gud har lagt ferdig for dem. Begge to ber den bønnen med forventning, for det er aldri godt å vite hva Herren har lagt klar for dagen i dag. – Det er spennende å leve med Gud, konstaterer Jan. Så får det bli opp til Herren å avpasse gjerningene i forhold til det som finnes av krefter. Ekteparet Rognlie møter hver dag med senkede skuldre. De lever i visshet om at «som dagen er, skal styrken være.» Uansett dagsform og uansett hvor mye tid Herren gir, har Jan en holdning som godt oppsummeres i en sangstrofe han siterer: «Det enda jag vet det är att nåden räcker». Etterord Siden denne artikkelen ble produsert har pastor jan Rognlie sovnet inn. Han døde slik han levde; i troen på Jesus og forventning om hans gjenkomst, når døden skal overvinnes for alltid.

Uten Guds godhet hadde jeg ikke klart dette.

side 15

GUDDOMMEN

JESUS PÅ ULLEVAAL «Den 17. Oktober 2016 taler selveste Jesus Kristus på Ullevaal Stadion! Guds Sønn skal dele et budskap skreddersydd for vår generasjon – for deg og meg» Tekst: Joakim Hjortland / Foto: iStock

essverre må jeg innrømme at dette ikke kommer til å skje.1 Men hvis det skulle skje, hadde du reist? Jeg hadde, uten tvil! Hvis nødvendig hadde jeg solgt sengen min for å få det til! Tenk over det, universets kjærlige skaper og frelser kommer for å tale til deg! Fantastisk! Her er de gode nyhetene. Selv om dette ikke skjer, så kan jeg fortelle deg om noe enda bedre. Profeter 101 Noa, Abraham, Moses, Daniel, Johannes, Paulus… fra jordens begynnelse og gjennom hele bibelhistorien har Gud iherdig, inderlig og bestandig talt til mennesker gjennom profeter. Men hva med i dag? Før vi drøfter det, la meg dele noen bibelske fakta om den profetiske gaven: • Gud taler til profeter gjennom drømmer og syner.2 • Ikke alle som får en drøm eller et syn fra Gud er en profet.3 • Ikke alle Gud-inspirerte profetiske skrifter er inkludert i Bibelen.4 • Ikke alle profeter skrev bøker.5 • Flere bibelske profeter var kvinner: Mirjam, Debora, Hulda, Jesajas kone, Anna og Filips fire døtre. • Flere profeter hadde litterære assistenter som hjalp dem å kommunisere budskapene fra Gud.6 • Sanne profeter møter stadig motstand og forfølgelser, og er som regel nokså upopulære selv blant troende i sin tid! For å sitere Stefanus: «Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte?» (Apostlens gjerninger 7:52).

side 16 / tidens tale / juni 2016

Hvorfor bry seg? Før vi snakker om den profetiske gave i vår tid, la meg dele tre grunner til at profeter er vel verd vår oppmerksomhet. 1. De formidler et budskap fra vår kjærlige skaper og frelser! Ville du lese et brev du fikk fra noen du er veldig glad i? Selvfølgelig. Jo høyere du elsker personen dess ivrigere leser du. På lignende måte burde vi være ivrige etter å lese det Gud vil kommunisere til oss gjennom sine talsmenn og -kvinner, gjennom det Bibelen omtaler som Jesu vitnesbyrd.7 2. Profeter er Guds primære måte å kommunisere på8 Det meste av det vi vet om Gud og hans vilje, vet vi på grunn av hans profeter. Derfor spiller profetiske skrifter ikke overraskende en avgjørende rolle i vår kristne vandring, i vårt forhold til Gud og dermed for vårt evige liv.9 3. Den Profetiske gaven er den viktigste nådegaven Fire ganger, tre forskjellige steder i Bibelen finner vi lister med nådegaver (Romerne 12; Efeserne 4; 1 Korinterbrev 12). Det er kun én av nådegavene som blir nevnt i alle listene – gjett hvilken? Riktig, den profetiske gaven. Ikke bare det, den profetiske gaven er alltid nevnt enten som nummer én eller to i listene. Kort sagt: Denne gaven er veldig viktig. Hvis det er noen av nådegavene vi virkelig trenger så er det denne.

Hva med i dag? Nå, hvis den profetiske gaven er så viktig, hva med i dag? Hva med den siste tiden av livet på jorden slik vi kjenner det? Vi har fortsatt lærere i menigheten, også hyrder/pastorer, evangelister, apostler/pionerer, men hva med profeter? Bibelen antyder at vi ikke skal mangle noen av gavene mens vi venter på Jesu gjenkomst (1 Korinterbrev 1:4-7), at alle gaver skal være der «inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde» (Efeserne 4:13), med andre ord inntil slutten av verdens historie. Faktisk, et dypere studium av Guds ord viser at den profetiske gaven kommer spille en viktig rolle i den siste tid.10 Dette hjelper oss å forstå hvorfor Jesus gjentatte ganger advarte mot falske profeter konkret da han snakket om endetiden, og ikke mot profeter generelt. Fordi han visste at det også ville komme sanne profeter!11 Det harmonerer også perfekt med Guds karakter. Hvis Gud noen gang skulle ønske å tale, rettlede, oppmuntre, advare og beskytte sitt folk så er det i den siste tiden av verdenshistorien. Hvis det noen gang var essensielt, så er det i dag. De gode nyhetene Nå, til de gode nyhetene. Jeg er overbevist om, og Syvendedags Adventistkirken tror, at

Gud, på midten av 1800-tallet, gav den 17 år gamle metodisten Ellen G. White den profetiske gaven og et endetidsbudskap til verden: • Hun består alle Bibelens tester på profeter (i motsetning til utallige andre som påstår seg å være Guds budbærere).12 • Hun er i dag blant favorittforfatterne til mange pastorer på tvers av kirkesamfunn.13 • Hennes drøyt 2000 drømmer og syner ble til mer enn 5000 artikler og 20 bøker. • På tross av bare noen få års skolegang skriver hun med imponerende innsikt innen alt fra teologi, helse, utdanning, og familie, og hennes budskap har bestått tidens test. • Hennes bøker er oversatt til mer enn 160 språk hvilket gjør henne til den mest oversatte forfatteren i litteraturhistorien utenfor skjønnlitteraturen. • Hun ble nylig kåret til én av de 100 mest betydningsfulle amerikanerne i historien. Hvorfor en ny profet med en verdensomspennende oppgave? I tråd med Bibelens profeter, ikke for å komme med nye doktriner, men for å hjelpe oss å forstå og følge hva

Gud tidligere har åpenbart. For å hjelpe oss til å forstå dens praktiske betydning i våre liv i dag, drøyt to årtusener etterpå i en verden full av fortolkninger og forvirring. Hennes skrifter har hjulpet meg til å få en mye bedre forståelse av Guds ord, til å forstå essensielle, frelsesrelaterte sannheter. De har økt min tro og kjærlighet til Gud og vært til stor hjelp og inspirasjon for meg i mitt misjonsarbeid. De har vært en stor velsignelse for meg fysisk, mentalt og åndelig, og inspirert meg til å gi alt jeg har og er til Gud, og leve det beste liv jeg kunne levd. Til slutt, apostelen Paulus skrev et veldig viktig råd: «Forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode» (1 Tessaloniker 5:20-21). Ikke bare ta mitt ord på det, men følg dette rådet fra Bibelen og les én av Ellen Whites storslåtte bøker og prøv budskapet mot Bibelen! Jeg er overbevist om at du, som meg, vil bli rikt velsignet og evig takknemlig.

Noter: 1 Se Matteus 24:23-27; 1 Tessaloniker 4:16-17; Åpenbaringen 1:7. 2 4 Mosebok 12:6. 3 Farao på Abrahams tid (1 Mosebok 12:14-20), Farao på Josefs tid (1 Mosebok 41:1-41), Pilatus kone Claudia (Matteus 27:19). 4 Natan og Gad (1 Krønikebok 29:29), Paulus brev til Laodikea (Kolosserne 4:16), Elia (2 Krønikebok 21:12-15), er noen av mange eksempler. 5 Vi har i hvert fall ingen bevis for at Abraham, Elisja, Jesus eller Agabus gjorde det. 6 Baruk hjalp Jeremia (Jeremia 36:4, 17-18, 26, 32), Silvanus hjalp Peter (1 Peter 5:12), Tertius (Romerne 16:22) og Sostenes (1 Korinterbrev 1:1) hjalp Paulus. 7 Les f.eks. Åpenbaringen 19:10. 8 Amos 3:7; Hebreerne 1:1-2; Efeserne 2:19-20; Salmene 119:105. 9 Matteus 4:4; Johannes 8:32; 17:3, 17; 2 Timoteus 3:15; 2 Peter 1:1-8. 10 Les f.eks. Joel 3:1-2; Apostlenes gjerninger 2:16-18, og Åpenbaringen 12:17 sammen med Åpenbaringen 19:10; 22:8-9. 11 Matteus 24:4-5, 11, 23-26. 12 Noen av de bibelske testene på profeter er: 1. En profet får drømmer og syner fra Gud (4 Mosebok 12:6). 2. Budskapet er i samsvar med Guds ord (Jesaja 8:20; Hebreerne 13:8). 3. Profetier blir oppfylt (5 Mosebok 18:20-22; Jesaja 28:9; Jeremia 18:7-10). 4. De bærer god frukt (Matteus 7:15-21). 13 Et bevis for det er: «Survey Reveals The Books and Authors That Have Most Influenced Pastors». The Barna Group Ltd, 2009, accessed November 16, 2014, https:// www.barna.org/barna-update/article/5-barna-update/ 178-survey-reveals-the-books-and-authors-thathave-most-influenced-pastors#.VQ6Rs0Y5Q-M.

Gjennom hele bibelhistorien har Gud iherdig, inderlig og bestandig talt til mennesker gjennom profeter.

side 17

FRELSEN

Er du for syndig til å bli frelst? Manglende selverkjennelse og fastlåste feilforestillinger om frelsen gjør det vanskelig å «se» hva Gud tenker om oss. Tekst: Dagfinn Klund / Foto: Colourbox

vis du også er mann, har vi en del tilfelles. Sannsynligvis drøyer også du i det lengste med å oppsøke legen. Hvorfor bruke verdifull arbeidstid på å vise svakhet i denne tid hvor trenden er å forsøke å oppnå evig ungdom og evig liv? Hvorfor bry seg om de «vondtene» som likevel går over av seg selv? Legens råd er enten å ta det med ro, og det kan jeg gjøre fint uten å snakke med en lege. Eller, hvis det er noe mer alvorlig, er det best å vite minst mulig siden det er lite å gjøre noe med det uansett. Det spekuleres i om denne tankegangen kan ligge bak det faktum at forventet levetid for kvinner er hele fem år lenger enn norske menns. Machomenns redsel for å bli oppfattet som kjerringer kan koste oss flere leveår enn vi liker. Tilsvarende er kjønnsbalansen i norske menigheter sammenlignbare med norske venterom. Kvinner ser ut til å ha lettere for å søke hjelp for sine problemer, enten det gjelder den fysiske kroppen eller det mentale og åndelige. Uønsket fødselsgave For hvis du ser i verdenshistorien er det lett å oppdage menneskehetens iboende sykdom. Det er lett å navngi disse menneskene også: Mao, Stalin, Hitler, Idi Amin, Pol Pot, Bush. Men problemet er at vi alle har fått en uønsket fødselsgave. Vi lever alle under synd, en tilbøyelighet til å gjøre det som ikke er godt samtidig som vi unngår å gjøre det vi burde. Bibelens Paulus beskriver elendigheten slik: «Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» (Romerne 7:24). Dette utsagnet kommer etter en viktig erkjennelse: «For jeg vet at i meg, det er mitt kjød, bor det intet godt» (Romerne 7:18a). Pauli egen historie er spesiell. Hans opprinnelige navn var Saulus (den ønskede, gr.). Han var jødenes wonderboy, en som levde opp til navnets forventninger. Under de kristnes etablering etter Jesu korsfestelse, ble han den fremste til å forfølge de kristne. Full av iver sto han bak fengslinger og drap i full visshet om at han tjente den gode sak. I retrospektiv er det lett å undre seg over slik oppførsel fra en mentalt frisk mann. Selv om han var overbevist om at hans

side 18 / tidens tale / juni 2016

vurderinger fremmet Guds rike, beskriver han dette som bare skrap i forhold til sitt nye liv med Jesus. I sin egen åndelige blindhet ble han gjort bokstavelig blind av Gud med hensikt. Han måtte innse at han trengte å bli helbredet fra sin synd. For at det kunne skje måtte han ha sin egen legekonsultasjon. Han måtte bli helbredet. Legenes overlege ville gjerne gi ham godt syn, et syn som åpenbarer egen syndighet, men også Guds herlige tilgivelse. Som bonus fikk han også det fysiske synet tilbake. Det nye blikket på livet endret mannen så mye at han også ønsket å endre navnet til Paulus (den lille gr.). På dette tidspunktet var han en fryktet person blant de kristne og måtte innse at et dårlig rykte henger lett ved en. Hvordan kunne en drapsmann bli Guds redskap? Hvorfor skulle Gud bruke en mann med et så tvilsomt rulleblad? Som samtidig ville også jeg kanskje undre meg over logikken bak denne utvelgelsen. Men Gud vil gjerne bruke mennesker med en tvilsom historikk. Under Faraos Egyptiske styre ble Moses den tids wonderboy, den ønskede. Men hardhendt behandling av en arbeider førte til at også han ble drapsmann. Etter lang tids ydmykelse ble også han skikket til større oppgaver i Guds rike på jorden. En stor synder som også ble en stor tjener for Gud. Selverkjennelse er viktig Felles for dem begge er at de betraktet denne verden som sitt arbeidsfelt, men at deres virkelige hjem var i himmelen hos Gud. Om Moses står det: «Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid. Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen» (Hebreerne 11:25-26). Videre kjennetegnes hans liv av at han levde som om han kunne se Gud, den usynlige. Hans tro ble så stor og dyptgripende at verdens rikdommer og ære ble uvesentlige sett i lyset av Guds herlighet. Logikk med åndelige briller, galskap i denne verdens øyne.

Det var ikke et kvalifikasjonskrav å ha en stygg CV, men Gud så, og ser fortsatt etter personer med tilstrekkelig egeninnsikt til å erkjenne sin egen syndighet. Å kunne se syndens galskap åpner for å kunne se det motsatte, som er Guds rettferdighet. Det fører til et ønske om å bli kjent med Gud som Herre og leder for livet. Jesus blir en venn, en venn uten egenkjærlighet. En venn som alltid er å stole på, en som ikke er synlig for det fysiske øye men tydelig for det åndelige øye. Denne vennen vil gjerne ha kommunikasjon også, helst hele tiden. Det er mulig gjennom toveiskommunikasjon, som er bønn og bibellesning. Hvilken relevans har dette med våre liv i dag? Bibelens historier forteller oss at alle de frelste i himmelen vil være store og mindre syndere som fikk sine liv forandret gjennom Guds legedom. Der hvor din norske bibel bruker ordet «frelse» kan den opprinnelige betydningen både være redning eller legedom, helbredelse. Himmelen vil derfor være befolket med individer som forstår syndens syndighet ved siden av å forstå Guds store rettferdighet. De vil elske Gud i den grad de forstår hvor mye de er tilgitt. Feilforestillinger om frelsen Dagens mennesker har gjerne en av to feilforestillinger om Guds frelse: Den vanligste er å tilpasse sin egen rettferdighet til Guds rettferdighet. En humanistisk tankegang som utelukker at Gud er en lege som lengter etter å utføre sin helbredelse. At Gud får godta meg som jeg er. En annen vanlig felle er å tenke at det ikke kan være tilgivelse å finne for en så stor synder som meg. Jeg som har gjort så mye galt med og uten forsett kan umulig bli akseptert som et Guds barn og stå der sammen med alle de gode menneskene i himmelens porter. Jeg håper Gud åpenbarer seg for deg i det han sier: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jeremia 29:11). Gud ser på oss med vennlighet og ønsker alt det beste for oss. Det utelukker et liv i bevisst synd. Syndens natur er destruktiv og nedverdigende. Vi gjør klokt i å legge vår selvtilstrekkelighet til side sammen med våre machoidealer. Men vi trenger ikke å ta oss fri fra å booke legetime. Det koster heller ingenting samtidig som det koster alt. Det gamle livet med dårlige, destruktive vaner legges på historiens skraphaug uten gjenkjøpsrett. Forutsetningen er evnen til å se at en sykdom er uønsket og må behandles for å oppnå helbredelse. Derfor er kallet til oss i dag å utbedre den åndelige synsevnen ved å påføre øyensalve (Åpenbaringen 3:18) slik at vi kan se våre egne behov for hvite klær, Guds rettferdighet. Videre er det Guds ønske å etablere et nært og intimt forhold som legger grunnlaget for den endelige seieren.

side 19

KRISTEN

Hva er en kristen?

Del 4 av 5

Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt – 2 Timoteus 3:12. Tekst: Rico Tice & Barry Cooper / Foto: iStock

kke glem hvor Jesus skal når han sier dette. Han har satt kursen mot korset, som han nettopp har fortalt disiplene. Nå advarer Jesus mulige tilhengere som vil følge ham om at de også må ha kurs mot korset. Det er lite trolig at noen av oss vil ende opp på et kors, men befalingen er likevel skremmende. Jesus sier at hvis vi binder oss til ham, vil det innebære et eller annet slags martyrium. Jeg vet ikke hva du gjorde på din syttende fødselsdag, men i år 54 e.Kr. ble 17 år gamle Nero verdens hersker, keiser for Romerriket, det mektigste riket på kloden. Dette var ingen idealtilstand. Som syttenåring kan man lett være litt heftig. Og mens de fleste av oss hadde helgejobb, hadde Nero det travelt med å tilfredsstille sin maktgalskap og drepe alle han trodde stod i veien for ham. Etter hvert som tiden gikk, ble de kristne stadig oftere gjenstand for hans angrep.

side 20 / tidens tale / juni 2016

I år 64 brant halve Rom, og ryktet ville ha det til at Nero (som ville rydde byen og gjøre plass for et kjempemessig byggeprosjekt) stod bak. Nero merket at folkeopinionen snudde seg mot ham, og derfor la han skylden på de kristne. Han påstod at de hadde ført en forbannelse over byen med sin motstand mot de romerske gudene. Dermed ble mange som ikke ville oppgi sin tro på Kristus, pågrepet, satt i fengsel, og henrettet, ofte ved å bli kastet til ville dyr. Motgang Jeg ble kristen da jeg var seksten år, og selv om jeg ikke endte opp som løvemat, møtte jeg motstand. Jeg oppdaget at jeg ble en outsider samme hvilket rugbylag jeg spilte for eller hvilken klubb jeg var medlem av. Det var ikke det at jeg ikke likte dem jeg var sammen med eller rugbyspillet, tvert imot, men noen ganger, og særlig på reiser, følte jeg meg alene. Jeg var utenfor, mer isolert

enn noen gang før under slike forhold, og det var ganske enkelt fordi jeg fulgte Jesus. Som Jesus selv sa det, ifølge Johannes 15:1820: «Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» Mine lidelser har ikke vært så store. Men det kan være veldig vondt å bli angrepet – selv om det bare skjer verbalt – av dem som står en nærmest. Hvis du holder deg til Jesus, vil det komme situasjoner da det å følge ham betyr at du bevisst utsetter deg for sinne og forakt fra dem som betyr mest for deg. Jesus oppdaget også at de som trodde de kjente ham best, dem han hadde vokst opp sammen med, ergret seg over de påstandene

han kom med. I Markus kapittel 6 leser vi at «de ble forarget» over ham. Andre steder, som i Markus kapittel 3, synes selv Jesu egen familie at hans ord og handlinger viser at han er «gått fra forstanden». Et kall til å dø Først på 1900-tallet satte polarforskeren Ernest Shackleton inn en annonse i flere London-aviser. Han var ute etter menn som ville være med på hans ekspedisjoner. Annonsen lød: «Menn søkes til farlig reise. Lav lønn, isnende kulde, månedsvis i stummende mørke, stadige farer, uvisst om vi kommer trygt hjem.» Merkelig nok var det ikke så mange som svarte på annonsen. Jesu appell (Markus 8) er av samme slaget: «Kom og dø. Jeg skal dø for deg, men du må være villig til å dø for meg.» Det er betingelsen hvis vi vil følge ham. Tidligere talte Jesus om noen som først tok begeistret imot evangeliet, men «når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra» (Markus 4:16-17). Legg merke til at Jesus benytter ordet «når», ikke «hvis». Han forventer at motgang og forfølgelse skal bli følgen av lydighet mot ham, og det må også hans tilhengere gjøre. Det finnes ingen bakdør eller særvilkår for spesielt innbudte; alle stiller likt. Men dette hører man vel ikke stort om i våre dager? Vi har klart å ufarliggjøre kristendommen. Man har temmet den, og den er blitt lun og mild. Men de kristne i år 64 e.Kr. ville ikke ha gjenkjent den som kristendom. Nei, de forstod at det å følge Jesus betydde å ta sitt kors opp, og Jesu retningslinjer er ikke blitt endret i mellomtiden. Her må jeg bare få understreke én ting: 99,9 prosent av kristenlivets velsignelser får vi oppleve i den kommende verden. Og hvis du tror det høres ut som en overdrivelse, så

se om du synes det samme om tusen år eller om ti tusen år. Ikke misforstå meg. Jeg stortrives som kristen. Det er et liv som gir mening, og det er herlig å kjenne Kristus og hans tilgivelse. Men når Jesus kaller oss til å skifte lojalitet, kaller han oss også til å dø. Har du forstått hva det innebærer, vil du tenke deg riktig godt om før du overgir livet ditt til Jesus. Det kan se ut som om svært mye står på spill. Derfor gir Jesus oss en overbevisende grunn til å overføre vår lojalitet til ham.

Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere.

side 21

KRISTENLIVET

SE HVA JEG FANT! Selv om vi er kommet p책 avstand av Gud vil han mer enn noe annet knytte forbindelsen igjen. Tekst: Omar Miranda / Foto: Colourbox

side 22 / tidens tale / juni 2016

or lenge siden i Jerusalem kom kong Josjia til makten. «Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor uten å vike av til høyre eller venstre» (2 Krønikebok 34:1-2). Josjia begynte forsiktig med å rense landet sitt for den tøylesløse avgudsdyrkelsen og hedenske praksis som gjennomsyret det. Bibelen forteller at mens han vokste fysisk, vokste også hans forhold og kjærlighet til Gud. Kongene før ham hadde adoptert mange hedenske skikker, spesielt avgudsdyrkelse. På grunn av dette bestemte han seg for å reparere tempelet i Jerusalem da han var 26 år gammel, etter 18 år på tronen. Tempelet som hadde stått ubrukt og var forfallent, trengte sårt restaurering (vers 8). Så en dag midt i arbeidet med tempelet, fant arbeiderne plutselig en bokrull med Herrens lov, som ingen hadde sett på lang tid (vers 14). Kan du tenke deg hvor glade og overrasket de må ha vært? Jeg forestiller meg at de ropte og bar seg: «Konge! Konge! Se hva vi fant!» «Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem. Så gikk han opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle judeerne og de som bodde i Jerusalem – prestene og levittene, hele folket, både gamle og unge. Han leste opp for dem alt det som sto i paktsboken som var funnet i Herrens hus. Kongen stilte seg opp på plassen sin og sluttet en pakt for Herrens ansikt: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Så lot han alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og de som bodde i Jerusalem, levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud. Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud» (vers 29-33). Etter mange år uten Guds tydelige ledelse, kan vi forstå at de reagerte på denne måten. Men et enda viktigere spørsmål er: Hvordan vil du reagere på Guds kall til deg? Når vi møter Gud igjen Gud savner sterkt at vi har et nært forhold til ham. Kanskje hadde du en relasjon til Gud en gang, ble glad i Bibelen, og begynte å lese den. Men mange av oss lar livets

travelhet og bekymringer bryte oss ned, og midt i forvirringen «mister» vi øye på ham. Så begynner vi litt etter litt å vende tilbake til Gud, akkurat som kong Josjia, og en dag møter vi hans lover og forskrifter i døren. Når det skjer, vil du respondere på samme måte som Josjia, med bekjennelse, anger, og en lengsel etter å overgi deg til ham? Nå kan det riktignok være skremmende å gå inn i et dypere, mer personlig forhold til andre. Sannsynligvis har du vært- eller er såret fordi du er rammet av menneskers egoisme, uforsiktighet eller tankeløshet, men Gud vil aldri forlate deg eller svikte deg (5 Mosebok 31:6). Han lover faktisk at hvis du søker etter ham av hele ditt hjerte, vil du finne ham (Jeremia 29:13). Velg Gud i dag, så får du en dypere, rikere, mer gledefylt og fredfylt liv enn du noensinne kunne ha forestilt seg. Hvordan få kontakt med Gud 1. Velg et klokkeslett Det er viktig å finne et bestemt tidspunkt hver dag som du kan sette til side for å få kontakt med Gud, men du trenger ikke å gjøre det om morgenen. Personlig er jeg ikke noen morgenfugl, så midt på dagen eller ettermiddagen passer godt for meg. Morgen, ettermiddag eller kveld – det spiller ingen rolle. Gud er alltid klar og venter på å få kontakt med deg. Velg et sted Da jeg var liten, pleide bestemor å forsvinne på kontoret sitt i lang tid. Som de fleste barn, var jeg nysgjerrig, og en dag da hun kom ut, stakk jeg inn i på kontoret hennes og så meg rundt. Det jeg fant var en gyngestol, et bord og en bibel. Nå trenger du ikke å gjemme deg på kontoret for å ta tid til Gud, hvis det det ikke funker for deg. Min kone har en spesiell stol i stuen, med Bibelen ved siden av. Jeg liker å spre lesestoffet mitt utover spisestuebordet. Gjør det som fungerer for deg. Velg noen hjelpemidler Noen føler at det eneste du burde lese er Bibelen. Men jeg tror at Gud kan nå deg ved å benytte de hjelpemidlene du bruker for å nå ham. Noen mennesker liker å skrive

dagbok og har kontakt med Gud på den måten. Andre liker å lese andaktsbøker eller har kontakt med Gud mens de leser historier om naturen og naturvitenskap. Jeg kjente en som elsket å søke Gud ved å se på stjernene og finne bibelsteder om himmelen. Vær konsekvent Forskning viser at det tar minst 28 dager før en ny vane begynner å sette seg. Så vær konsekvent. Vær tålmodig og husk at dette ikke bare er en vane; det er en disiplin, og ethvert forhold som er verd å ha, krever innsats, fokus og engasjement. Du må kanskje justere rutinen for å finne hva som fungerer for deg; poenget er at Gud er ivrig etter å få kontakt med deg. Søk ham ofte Det er bra å ta kontakt med Gud en gang om dagen, men hvorfor begrense seg til det? Hvor mange ganger i løpet av dagen har du kontakt med dem du er glad i? Det er ikke noe annerledes med Gud. Det fine med å ha en spesiell tid i løpet av dagen er at du kan knytte deg til ham, og da kan du snakke med ham når du trenger det. Jeg har hjemmekontor, og har to barn. Uansett hvor jeg er kan jeg høre når de roper på meg. Å knytte deg til Gud om morgenen er som å invitere ham inn i ditt hjem. Uansett hva som da skjer i løpet av dagen, er han allerede der, og alt du trenger å gjøre er å snakke til ham. Kvalitet fremfor kvantitet Da jeg ble kristen, kunne jeg knapt forstå Bibelen. Den var fylt av ord, uttrykk og kulturelle henvisninger som jeg ikke kunne begripe. Jeg husker en gang da jeg klarte maks fem minutter sammen med Gud. Men han er et ekte vesen, ikke bare en ressurs. Han har tanker og følelser. Når du får kontakt med Gud, fortell ham ærlig hva du virkelig mener om livet med ham. Jeg kan love deg at han er stor nok til å tåle sannheten, og han vil fortsatt være sammen med deg. Jo mer tid du bruker med ham, dess mer tid får du lyst til å tilbringe med ham. Å kjenne Gud betyr definitivt å elske ham. Han blir ikke opprørt selv om du bare bruker litt tid med ham. Han blir glad for at du elsket ham nok til at du tok kontakt med ham.

side 23

Returadresse: Tidens Tale Postboks 103 3529 Røyse, Norge

DET SISTE ORDET

Generøsitet Tekst: Ukjent / Foto: Colourbox

Janie var et slummens barn. En mann ga henne en krone, og hun skyndte seg bort til godtebutikken, hvor hun kjøpte en rød-og-hvit sukkerstang. Hun løp nedover gaten, stolt av godteriet sitt, da Maggie, som var like fillete, kom haltende ut av den mørke gangen i en falleferdig gammel leiegård. Ansiktet hennes var dradd og så eldre ut enn hennes år. De to småjentene møttes, og den med godteriet holdt det opp og utbrøt: «Se hva jeg har! Se hva jeg har!» «Hvor fikk du det, Janie?» «Kjøpte det.» «Hvor fikk du penger?» «En mann ga de til meg fordi jeg løp etter hatten hans da vinden blåste den av.» «Kan jeg få litt av den, Janie? Vær så snill!» Janie nølte. Hun så lengselsfullt på godteriet, deretter på Maggie. Så stormet hun frem og sa med glede, «Du kan få hele stangen, Maggie. Du kan ikke løpe etter herrehatter og tjene kroner, men jeg kan.»