Hooked on Adventure Running NORWEGIAN by addnature

on adventure running nr 7 / 2022

NO MATTER HOW YOU ADD NATURE, WE’VE GOT YOUR BACK.

www.addnature.no 2

FORORD

For første gang i den tre år lange Hooked-historien har redaksjonen hatt interesse for hovedtemaet, som best kan beskrives som kjølig. Vi har dedikerte klatrere og noen som ønsker å skrive alle artiklene om temaet toppturer. Men bare en ensom løper, som ikke kan forventes å bære hele nummeret på sine skuldre. Vi måtte derfor begynne å stille oss spørsmålet: Hvorfor løping? Spørsmålet har ikke bare resultert i en hel artikkel der vi søker svaret, men også gitt oss historier fra ulike løpeeventyr og kunnskap om utstyret på et nærmest molekylært nivå. Løpet er ikke stedsbundet, det kan utføres hvor som helst og på alle måter. Løp kort eller veldig langt. Løp ut i skogen, løp deg vill eller oppdag et nytt sted med løpeskoene dine. Kombinerer vi løping og eventyr, er mulighetene uendelige. Vi håper at denne utgaven kan få uinteresserte lesere til å finne en vei inn i løping, og allerede frelste løpere til å få mer inspirasjon og kunnskap. Vi vil benytte anledningen til å takke våre venner og kolleger som har tatt opp løpetemaet og entusiastisk delt historier og kunnskap.

Frida Dagis Brand & Marketing Nordics

MULTIATLET MARIKA WAGNER

INNHOLD 15

ADDNATURE + LØPING = SANT

TØFF UTFORDRING I VAKKER INNPAKNING

Vi lader opp til Åre Extreme Challenge

MULTIATLET MARIKA WAGNER

Om sjarmen med adventure racing, drivkraft og stahet

IKKE EN VANLIG HYTTETUR

En annerledes förste date og sju mil løping på fire dager

GANSKE NÆRE, VELDIG MEKTIG

Klatring i Flatanger, hjemmet til verdens vanskeligste klatringsled

INNGANGEN TIL TYNGRE KLATRING

TRAILTRENDER

GJENNOM ÅRENE

HVORFOR MASER ALLE OM LØPING?

FORBEDRE LØPEFORMEN

ULTRALETT BOENDE FOR ULTRALØPERE

LØPESKOENS ANATOMI

RETT VERKTØY TIL JOBBEN

Anna Kernell søker svaret på stiene

Velg rett løpesko til din fot og terreng

HVORFOR MASER

TRAILTRENDER GJENNOM ÅRENE

ALLE OM LØPING?

FULL FART FREMOVER

Ryggsekk, vest eller belte? Vi hjelper deg å pakke til løpingen

ULTRALETT LØPING

TA PULSEN PÅ PULSKLOKKA

KLESKODE: FLANELL

IDRETTSUTØVER NI TIL FEM

Fjelløperen Johanna om prestasjon og oppdagelsesgleden

FULL FART FREMOVER

PRODUKSJONSANSVARLIG Julia Jundzill

· Emelie Voltaire · Frida Dagis

ANSVARLIG UTGIVER

Ulrika Lundmark Uddvägen 7, 131 54 Nacka 08-403 047 03 info@addnature.com / www.addnature.com

REDAKTION

SKRIBENTER

· ·

Anna Kernell Emma Carlsson Jenny Wikman Lina Åsberg Mattias Rastbäck Olof Lange Oscar Hentmark Pim Shaitosa Timothy Latte Anette Andersson Manne Forsberg John Kingstedt Ryno Quantz Darren Hamlin Emrik Jansson Matti Rapila Andersson Martin Olson Otto Norin David Nilsson Törnblom

TAKK TIL ·

Carl Ringborg Erik Desmeules Jenny Sundberg Oskar Eriksson Victor Inggårde Andreas Nordgren

OMSLAG Emrik Jansson

COPYRIGHT Innholdet på disse sidene er beskyttet av opphavsretten. Dette gjelder tekster, bilder og grafisk form. Hvis noe informasjon brukes i pressemelding eller lignende, må kilde oppgis. Bruk av innhold må avtales skriftlig med Addnature. Siter oss gjerne, men ikke glem å oppgi kilden. Med forbehold om korrektur- og trykkfeil. © Addnature 2022

Denne våren ønsker vi fire nye merker velkommen til oss på Addnature, la oss gi dem litt tid i rampelyset. Fjällräven

Fra tidløs, funksjonell og slitesterk design til fotturbegivenheten Fjällräven Classic – ingen merkevarer er så sterkt assosiert med svensk friluftsliv som Fjällräven. I en verden hvor alt ser ut til å gå veldig fort og mye slitasje, er Fjällräven en trygg motsats. Målet har alltid vært å skape produkter som bare ser bedre ut over tid og som kan arves fra generasjon til generasjon. Så hvis du ikke finner ditt nye plagg hos oss, be om å få sjekke ut foreldrenes garderobe.

Knowledge Cotton Apparel

I KIKAREN

Kolleksjoner inspirert av naturen og klær i økologiske og resirkulerte materialer er mye av det som kjennetegner Skandinavias Patagonia. Det danske merket har oppnådd en klimanøytral status siden 2019, ved å redusere eget energiforbruk og investere i klimakompenserende prosjekter.

Topo Designs

Topo Designs har tatt en liten pause fra sortimentet vårt, men nå er endelig det Colorado-baserte merket tilbake. Det ble grunnlagt av Jedd Rose og Mark Hansen, som lengtet etter utendørsutstyret de vokste opp med: det multifunksjonelle og enkle med klassisk estetikk. Det er imidlertid ikke nostalgi som driver dem, men ønsket om å hylle friluftsutstyrsarven. De bruker utprøvde design som grunnlag og stoler på at klassikere er klassikere av en grunn. Merket har gått fra å tegne og symaskin i egen kjeller til en produksjon som når oss i Norden. Det er vi glade for.

Pajak

På den andre siden av Østersjøen finner vi den polske familiebedriften Pajak. Den ble grunnlagt på 80-tallet, da Polen hadde en ekte gullæra innen alpinismen. I Pajaks portefølje finner vi de dunisolerte soveposene, som vi nå inkluderer i vårt sortiment, med virkelig lav vekt for fjellklatring og ekspedisjoner. Alle produktene produseres i Polen, slik at Pajak selv kan ha innsikt i produksjonen.

Enabling more people to discover oudoor lif since 1960

As with most great ideas, Fjällräven began on a very personal level with a young nature enthusiast called Åke Nordin. It was the 1950s, the postwar period, and from his home in Örnsköldsvik, young Åke was busy making plans. He spent every spare moment in the forest and often set off on weeklong hikes into the heart of the northern wilderness. As his hunger to discover new places grew, so did his frustration with the lack of decent equipment on the market. When his old backpack failed him, he came up with a new solution in the form of a frame that held the load closer to his back and distributed the weight more evenly. This new backpack was so good that experienced foresters and reindeer herdsmen he met on his travels asked him to make similar frames for them. This was the start of the Fjällräven brand. “Fjällräven” is the Swedish word for the Arctic fox, a cunning and inquisitive little predator that thrives in the Arctic climate. It's also what Swedes call someone who is an experienced Scandinavian outdoor

“We´ve been on this trek for over fifty years now. Let´s hope we never arrive.” Åke Nordin, Founder of Fjällräven

adventurer. For Åke, the name seemed perfect for his new company, as it inspired him to draw on his powers of creativity and tenacity to find better solutions for outdoor equipment. This kind of innovation was – and remains – important to Fjällräven. Driven by simplicity and improving what is already good, the outcome is durable, functional and timeless clothing and equipment. And a few classics too, like the Greenland Jacket, G-1000 fabric and the Expedition Down Jacket. The rest is history.

90 ÅR MED SKOHÅNDVERK Tekst: Julia Jundzill / Foto: Lundhags

Sveriges fremste skomaker Lundhags har en like spennende fremtid som arv. Lundhags ble startet på Frösön i 1932 av den bare 16 år gamle skomakersønnen Jonas Lundhag. Jonas gjorde seg kjent ikke bare for sine kvalitetssko, men også fordi han forsto sammenhengen mellom ryggsmerter og sko som ikke var tilpasset brukeren. Han tok ortopedisk opplæring og åpnet praksis ved skofabrikken, hvor han også fikset kundens ryggproblemer. Skoene ble deretter laget individuelt etter den enkeltes behov. Mye har skjedd siden 1932. Lundhags er inne i tredje generasjon skomakere og i ni tiår har de lansert den geniale skallskoen, flyttet til Järpen og blitt Kongelig Hofleverandør. For å nevne noen milepæler. Jonas Lundhags motto lever videre i dag: Støvlene som Lundhags lager vil vare livet ut. Når Lundhags nå fyller 90 år, feirer de med å hylle håndverk, bærekraft og design. I mars starter de kampanjen Made to last – jakten på den eldste Lundhagskoen. (Last er også lest på engelsk, formen som skoen er bygget rundt. Tilsiktet eller utilsiktet – vi i redaksjonen setter pris på ordspillet.) Via sosiale medier vil de søke etter den som har den eldste skoen, siden de ikke vet hvor gammel den eldste skoen er. Det er mange som bruker begrepet Made to last – men hvis du ikke kan si «hvor lenge», så blir det fort utvannet. Lundhags vil fremover investere ytterligere i selskapets produktutvikling for å bli et enda mer komplett utendørsmerke. Lundhags ønsker å kle deg som elsker naturen fra topp til tå, innenfra og ut.

KLESVASK OG ETIKETTE I NATUREN

Tekst: Emma Carlsson Når vandringen når sin tredje dag og nummer én på ønskelisten er et sårt tiltrengt bad i nærmeste fjellbekk, eller når vi utålmodig ventet på middag og skrudde opp varmen og brente pastaen i gryta. Nå og da tar vi gjerne frem såpen og vaskemiddelet som er laget for utendørs bruk, men spørsmålet vi stiller oss er: Hvordan bruker vi fra et miljøsynspunkt produktene på best mulig måte? Vi spurte ekspertene og noen berikende samtaler senere har vi fått svar på spørsmålene våre. Først og fremst skal innholdet i produktene være sertifisert biologisk nedbrytbart, men det betyr ikke at de kan brukes direkte i havet eller sjøen. Det smarteste er å vaske kroppen og koppen i vann du har samlet i en gryte eller bøtte, gå 50 meter fra nærmeste vannkilde og spre det skitne vannet over et større område. Naturen mottar og bryter ned produktene lettere dersom de først spres på land med en liten konsentrasjon per jordoverflate, og samtidig får hjelp av sola med nedbrytningen. Den biologiske aktiviteten i jorda avtar også med dypet på jorda, noe som taler mot den vanlige misoppfatningen om å helle det skitne vannet i ei grop du har gravd.

TOPPTUREVENTYR MED HAGLÖFS Tekst: Julia Jundzill

Når de sørlige delene av Sverige tar på seg løpeshortsene, er det høysesong for topptur i nord. I mai, når lyset har kommet tilbake, inviterer Haglöfs deg til skikjøring og glamping over polarsirkelen. Toppturer, midnattsol og storslått utsikt med høye fjell i alle retninger. Dette er hva som venter deg som kommer til Haglöfs Ski Camp i Vassijaure. Vi tok en prat med prosjektlederen for Haglöfs Ski Camp, skikjøreren og Haglöfsveteranen Per Jonsson Öhlin, et sted mellom hans hjem i Åre og arbeidsplassen for dagen i Sylarna, for å snakke om deres kommende arrangement. – Ideen til topptureventyret har vært med oss lenge. I 2012 lanserte vi skiklær med tilknytning til fjellet Vassitjåkka: Vassi. Skiklærne var tiltenkt miljøer som området rundt Vassitjåkka, mine barndomsdrømmefjell. Vassitjåkka er et majestetisk fjell like utenfor Riksgränsens skisystem, som i mai byr på skikkelig god og snøsikker skikjøring. Det er også et fjell Per kunne se fra hyttevinduet i Katterjåkk, hvor han tilbrakte mange skihelger i oppveksten. Dette gjorde det til en enda mer spesiell jobb for ham, skikollega Asbjørn Eggebø Næss og designer Anna Oreman å produsere Haglöfs Vassi-kolleksjon. Høsten 2020 ble en ny lansering av serien og Vassi Touring ble introdusert, laget for skikjøring langt borte fra preppa løyper. Og nå ønsker Haglöfs å få flere mennesker ut på fjellet for å oppdage nøyaktig hva Vassi ble skapt for: toppturen på sitt beste.

HVA?

- Vind, sol, kulde, varme, tåke, utsikt. Dette er fjellene på ekte. Målbildet vårt med Haglöfs Ski Camp er dager på ski som ender på en klippe med en kald drink i hånden og utsikt over fjellene som ligger i mykt midnattssolskinn. Selvsagt kan været ha andre planer, men da må vi spille Yatzy i teltet i stedet. Vi skal ha det veldig bra sammen – uansett! Den første dagen av toppleiren ankommer deltakerne Vassijaure togstasjon. – På stasjonen bytter vi til skiutstyr og går på ski opp til leiren. Der, ved foten av Vassitjåkka, møtes vi av romslige lerretstelt med soveposer, puter og reinsdyrskinn på gulvet. Som et hotellrom, bare at man er ute. Vassitjåkka er et fjell alle kan bestige, men hvor også erfarne skiløpere kan finne mer avanserte linjer. Med det i tankene tilbyr Haglöfs toppturer på tre forskjellige vanskelighetsgrader, alle ledet av profesjonelle guider og instruktører. – Er partneren eller vennen din en avansert skiløper, men du har akkurat kjøpt dine første turski, så kan du gå i forskjellige grupper på dagtid og møtes i baren etterpå. Samle en gjeng eller kom selv og finn nye turkamerater. Hooked-redaksjonen har trykket på bookingknappen.

Topptur med Haglöfs for de som elsker ski og snowboard. Inkluderer guidede turer i tre dager, overnatting i koselige lerretstelt, måltider, skredtrening og klinikker om fjell og sikkerhet. NÅR? 5.–8. mai 2022 HVORDAN? Les mer og bestill på haglofsskicamp.com

We are all Outsiders

We are Outsiders by Nature. We draw outside the lines, think outside the box, and live outside our comfort zones. We thrive in the space where your heart races, beyond the ordinary, and inspired by the world around us. We embrace the elements, encourage exploration, and celebrate the power of mother nature. We are driven by curiosity and believe that it’s not about the destination, it’s about the journey. We go where we’ll grow, beyond limits and into the unknown. We are Outsiders by Nature.

ADDNATURE + LØPING = SANT

Tekst & illustrasjon: Lina Åsberg

Joda, du kan løpe på tredemølle og asfalt ... men du er vel enig i at den beste løpingen er den som finner sted utenfor sivilisasjonen. Vi har løpt i spinaten siden dag én.

Addnature har et langt og kjærlig forhold til Sveriges stiløpere, et forhold basert på det man kan kalle et grasrotengasjement i butikkversjon. Da Addnature fortsatt hadde en liten butikkgarasje på Högbergsgatan i Stockholm, hadde vi en løpebutikk ved siden av. Butikken fokuserte på den lille mengden av entusiaster som ga etter for det umulige i løpingen. Vi holdt treninger i lokalet, sponset den første Ö til Ö og var med på å organisere andre løp. I selskapets begynnelse var Addnatures nyhetsbrev en kraft

å regne med i friluftsverdenen. Nyhetsbrevet hadde en dedikert mengde lesere og gjennom målrettede utsendelser informerte vi om lokale arrangementer. Mange mindre løp som hadde vanskeligheter med å nå massene, fikk sitt første publikum takket være Addnature, og butikken har gjennom årene vært stedet for utallige inspirasjons- og informasjonsforedrag. Friluftsverdenen i Sverige er liten og har alltid tiltrukket seg en dedikert gruppe utøvere, og det har ikke alltid vært like lett å skille mellom

de ansatte på Addnature og de som arrangerer løpene. Vennskap og samarbeid, muligheten til å utvide interessen for stiløping i Sverige og å kjøpe utstyret vi i Addnature selv ønsket oss, alt ble blandet i et salig rot. Et rot som ble en god grobunn for den store interessen vi i dag ser for ultra- og stiløping. Bli med på en liten løpetur langs minnenes sti, med refleksjoner over hendelsene som gjorde Addnature til stiløpernes mekka.

FIVE FINGERS Ö TILL Ö Addnature sponser den første Ö til Ö, verdens første swimrunutfordring, basert på lag på to personer som konkurrerer i alternerende løping og svømming til målstreken. Ö til Ö ble født ut av et veddemål og har utviklet seg til en helt egen sport. Forholdet mellom Addnature og Ö til Ö har vokst til en lang og kjær historie, hvor vi både sponset – fra konkurransens første svimlende steg til det ble en internasjonal styrke å regne med – og deltok i løpene selv.

Five Fingers kommer til butikken og selger inn sine barfotsko. Addnature blir den første store butikken i Sverige som får inn et skikkelig skolager. Christopher McDougalls Born to Run, som ble utgitt på svensk året før, gjør skoene til en skikkelig bestselger. Minimalistisk løping er det nye, og Addnature er butikken hvor nyfrelste mennesker reiser for å utforske en løpeform som kjennes i tærne. Merrell har også begynt å lage minimalistiske løpesko som vil bli populære for de nesten barbeinte løperne.

7 SUMMITS Addnature starter og driver Stockholm 7 summits, en utfordring der deltakerne sykler til syv utsiktspunkter og løper opp til toppen. Navnet er inspirert av konseptet 7 summits hvor fjellklatrere bestiger verdens syv høyeste fjelltopper.

TRAINING Addnature driver løpetrening i Hammarbybacken i Stockholm med profiler som Daniel Hansson og starter swimruntrening for nysgjerrige i Hellasgården i Nacka.

BAMM Addnature sponser BAMM, Björkliden Arctic Mountain Marathon, et høyintensitetsløp i fjellmiljø som ender ved Riksgränsen.

CALLEKASSEN Addnature løser logistikkproblemer i en voksende Ö til Ö ved å lage en stiv knallrød pose i resirkulert plast som får navnet Callekassen, etter Addnatures markedssjef Calle Ringborg. Posen kan brukes som oppbevaring for deltakernes pinaler og vil være et stående innslag i hver Ö til Ö-konkurranse. Posen får til og med en hedersplass midt på TVskjermen i TV4-sportens første innslag om konkurransen.

AMAZING TRAIL Addnature arrangerer Amazing Addnature Trail sammen med orienteringsklubben OK Ravinen. Løpet starter på Hellasgården og passer for løpere på alle nivåer, erfarne som nybegynnere. Addnature og OK Ravinen ønsker med løpet å fremme interessen for stiløping og få interessen ut til flere enn de ivrigste.

Foto: Emrik Jansson

Sofia Berg og David Kantermo på sine lokale stier i Åre.

TØFF UTFORDRING I VAKKER INNPAKNING Tekst: Lina Åsberg Foto: Darren Hamlin, Matti Rapila Andersson & Martin Olson

Åre Extreme Challenge er et av Sveriges vakreste løp og i år kommer Addnature inn som en stolt sponsor. Jeg ringer Staffan Björklund for å snakke om historie, fremtidsplaner og hva du kan gjøre for å forberede deg på en av livets tøffeste utfordringer – i et forrædersk naturskjønt miljø. HVA KAN DU FORTELLE OM ÅRE EXTREME? – Åre Extreme er i sin kjerne en av verdens eldste multisportkonkurranser. Vi har eksistert siden 1997 og ble startet av James Venimore, som til daglig driver en kajakkbutikk i Dala Floda, og Eric Ahlström, grunnlegger av Plogga-initiativet. James er fra New Zealand, hvor sporten startet, og han hentet inspirasjon fra New Zealand-løpet Coast to Coast da han importerte konseptet til Sverige og brukte det på det fantastiske miljøet rundt Åreskutan. – I starten trakk vi kanskje 200-300 personer, og på det meste har vi hatt 800 deltakere. Planen er å få konkurransen til å vokse slik at flere ønsker å prøve og delta. Vi satser på å komme inntil 3000 deltakere og har allerede totalt 18 konkurranseklasser slik at det er noe for enhver smak – både for deg som vil presse deg selv til max og deg som har mest lyst til å være ute i naturen og oppleve noe nytt. Nytt for i år er at vi skal ha konkurranser gjennom uken. Vi skjønte at det fantes en interesse for det siden mange deltakere er i området før konkurransene starter. Åre Extreme Week er en mulighet til å nyte det vakre miljøet og delta i en eller flere konkurranser over lengre tid, samtidig som man møter likesinnede. HVA GJØR MAN I ÅRE EXTREME? – Åre Extreme er en multisportkonkurranse med stiløping, kajakkpadling og terrengsykling. I den mest utfordrende padlegruppen foregår padlingen på Indalsälven med en spesiell type kajakk kalt surfski. Kajakken er designet for å kunne «ri» på en bølge som et surfebrett og den har en rekke smarte funksjoner, som at den kan tømme seg for vann hvis den har veltet. Så det er

bare å ta på høyre side av kajakken igjen og dra opp for å fortsette konkurransen. Stiløping og MTB foregår i ulendt terreng over Åreskutan og er ment å være utfordrende. Det er konkurranseklasser som har en kajakkøkt på roligere farvann – i Åresjön – og det er også konkurranseklasser som utelukker kajakkpadling helt. Kanopadling er klart det mange ser på som det mest utfordrende, og er et vannskille (ha-ha) i konkurransen. Noen vil utfordre seg selv og komme i gang med stryk, mens andre hopper helt over og fokuserer på å takle andre ting. En artig detalj for i år er at deler av det gamle svenske kanolaget meldte seg på Åre Extreme. Så motstanden blir tøff! HVA ER DET SOM GJØR KONKURRANSEN SÅ SPESIELL? – Åre Extreme er ikke bare en konkurranse. Det er en opplevelse i seg selv å være i Åre om sommeren, når dagene er på sitt lengste og naturen på sitt vakreste. Lokalbefolkningen vet alltid nøyaktig når konkurransene starter fordi området er fylt med folk som har kanoer på taket. Åre er i en uke litt av et festivalsted for friluftsfolk med et fantastisk samhold og nye opplevelser – både utfordrende og givende.

"Vår visjon er å tilby en ukelang festival med tøffe utfordringer og flotte konserter - et paradis for friluftsentusiaster"

HVEM ER DET SOM MELDER SEG PÅ DENNE TYPEN KONKURRANSER? – Det er veldig blandet, men man kan si at de vanligvis forenes av en slags friluftsinteresse. Det er folk som liker å være ute i naturen, som kanskje padler litt kajakk og liker å forlate «allfarvei». En av våre deltakere er en idrettslærer som har konkurrert med oss i 20 år nå. Han konkurrerer ikke for prestisje eller for å vinne, men fordi det er gøy, liker han å bevege seg, komme seg ut, møte likesinnede og han setter pris på forberedelsene som du vanligvis trenger å starte noen måneder før selve konkurransen.

HVORDAN FORBEREDER MAN SEG OG HVA BØR DU TENKE PÅ HVIS DU ER NYBEGYNNER I ÅRE EXTREME? – Det er alltid lurt å komme noen dager før konkurransen starter og prøve seg i løypene før man skal konkurrere i løping, sykling eller padling. Du kan for eksempel komme og løpe eller gå opp Åreskutan en dag før. Vi markerer banene en uke før første konkurranse, slik at deltakerne kan kjenne på avstanden. Vi anbefaler også sterkt å delta i en av våre lettere konkurranser som går under navnet Åre Extreme Race Tour (se faktaboks).

HVA ER DERES FREMTIDSPLANER? – Det er veldig mye spennende det som skjer med Åre Extreme nå, og en av dem er samarbeidet med Addnature. At Addnature blir en av våre hovedpartnere gjør at vi kan nå et bredere publikum, og samtidig håper vi at flere vil oppdage Addnatures fantastiske utvalg gjennom oss. Vi vil også starte et samarbeid med C-more, som vil følge en av Addnatures merkeambassadører når de går gjennom løpet for første gang. Det føles morsomt og spennende og legger grunnlaget for flere potensielle samarbeid med media i fremtiden. Men de største planene vi har handler om fokuset i konkurransen. Slagordet vårt er Adventure, Nature, Music and Good Times. Planen er å utvide konkurransen ikke bare med konkurranseklasser, men også å invitere musikere og underholdning slik at det blir en kombo av festival og konkurranse. Vår visjon er å tilby en ukelang festival med tøffe utfordringer og flotte konserter – et paradis for friluftsinteresserte.

Hvor: Åre. Hva: Stiløping, MTB og kajakkpadling eller surfing Når: Åre Extreme Week pågår 29. juni – 3. juli, Åre

Extreme Challenge går 2. juli

NÅR OG HVOR FINNER DU ÅRE EXTREMES FØRKONKURRANSER? Lanseres i Isaberg (april), Stockholm (mai) og Falun (juni) HVORDAN FORBEREDER JEG MEG? Meld deg inn i en multisportklubb og møt likesinnede, eller gjør litt multisport som en del av treningshverdagen. Kom opp til Åre noen dager før konkurransen og test løypene, eller bli med på Åre Extreme Race Tour. HVA SKJER I FREMTIDEN? Samarbeid med C-more og Addnature samt planer om å utvide konkurransen til en kombinert multisportutfordring og musikkfestival.

Multiatlet Marika Wagner:

"JEG ER SOM SKAPT FOR LANGE DISTANSER" Tekst: Anna Kernell / Foto: Otto Norin

Møt Marika Wagner, som med sin utømmelige energi og sisu kan inspirere selv den største sofagrisen til å prøve et eventyr. Marika er utholdenhet i egen person. En multiidrettsutøver av rang som vant både Åre Extreme Challenge og Ö til Ö - hvor hun også ble den første kvinnen som kom i mål på under 9 timer og så langt alltid har endt på pallen. Hun har syklet til mål som nummer fire i duoklassen på Silk Road Mountain Race, et 180 km langt løp gjennom Kirgisistan hvor over en tredjedel av deltakerne valgte å bryte. For ikke å snakke om de fryktelig krevende eventyrløpene hun har deltatt i rundt om i verden, blant fjell, jungel og våtmark. Vi kunne fortsatt å liste opp en hel masse ufattelige meritter, men la oss i stedet bli litt bedre kjent med personen bak prestasjonene – og dykke ned i dette med adventure racing. Hva er det som driver deg? – Jeg har nok hatt mye konkurranseinstinkt siden jeg var liten. Men jeg vil ikke kalle meg selv en vinner, for det tror jeg egentlig ikke at jeg er. Drivkraften ligger ikke i å vinne, men i selve konkurransen. Å presse meg selv og gjøre mitt beste. Skal jeg velge mellom å bli nummer to i et tight race der det har vært spennende, eller å vinne en gåseier, velger jeg den tighte racen hver dag i uken. Så egentlig er det selve eventyret og utfordringen, og det å være ute i naturen. – Jeg hadde et foredrag en gang hvor jeg snakket om adventure racing, motivasjon og at det tilfører noe ekstra når vi gjør ting i naturen. Noen i salen protesterte og sa at man like gjerne kan få med seg alt jeg snakket om selv på løpebanen. Og for øyeblikket var jeg enig, for det er så lett

å være imøtekommende når man foreleser. Men saken er at jeg ikke tror det. Jeg tror at det naturen gir oss, i form av motstand, noe vi må forholde oss til, som vi må jobbe med og mot, er noe større enn det man kan oppleve på en løpebane eller et asfaltløp i byen. Adventure racing er jo virkelig en ekstrem konkurranseform – hva er det som lokker deg? – Uansett hvilken ambisjon du har, er et eventyrløp tøft. Det er en ekstrem situasjon hvor du beveger deg i ekstreme miljøer som fjell og jungel, noe som gjør at du må gi ut alt du har. Det vil stille de høyeste krav til deg – fysisk, mentalt, kognitivt. Også laget i tillegg. Det handler alltid om å tenke: Hva kan jeg gjøre akkurat i dette øyeblikket for å gjøre det enklere for laget? For at vi som gruppe skal fungere bedre? Og det er tingen for meg, denne kompleksiteten. – Vi sitter kanskje i driten med navigeringen og jeg kan ikke hjelpe med navigering, for det er ikke min greie i det hele tatt. Men opp gjennom årene har jeg sørget for å tilegne meg nok kompetanse til å forstå hva navigatøren trenger. For meg handler det mye om det, å forstå at man er en del av en enhet og hvordan man best kan bidra til den. – Det er noe man kan ta med seg i andre situasjoner i hverdagen hvor man ikke bare er avhengig av seg selv, som på jobb eller i familien. For ikke å ende opp med å tenke at nå har jeg gjort mitt, så nå må du gjøre æra. Men tenk heller på hva jeg kan gjøre for at vi sammen kan nå dit vi vil. – Da liker jeg at det er dette konkurranseelementet, at

"Det er ikke slik at jeg presser meg selv forbi en følelse av å ville gi opp, fordi jeg ikke vil. Jeg har det ikke inni meg. I det hele tatt."

Adventure racing

Multisportløp som varer hele døgnet, i minst 24 timer men opptil 7 dager. Man konkurrerer i blandede lag på fire og det er ingen satt kurs, deltakerne må navigere selv. Adventure race består alltid av padling, løping og terrengsykling men kan ha innslag av andre ting – noen ganger kan det hende du må sykle, klatre eller file deg selv i en foss med sykkelen på ryggen.

det faktisk er mulig å vinne eller tape. For meg blir det sommerfugler i magen. Vi overvinner oss selv, vi gjør det sammen, og vi gjør det med naturen. Hvordan forbereder du deg til så lange løp? – Jeg kombinerer langløp med kortere og raskere race. De gir meg noe annet, hvor det handler mer om å bare kjøre og prestere. Selve problemløsningen foregår før, når jeg planlegger et treningsår, for å gi meg best mulig forutsetninger for å være i toppform når jeg står på startstreken til for eksempel Åre Extreme Challenge. – Det er før kortere race jeg forbereder meg. Da er det treningsmengden i seg selv som gir meg utholdenhet til å stå disse lengre distansene. Å kunne kjøre virkelig lange race handler om å ha trent nok over lang tid, ikke å gjøre enkle, dundrende lange økter. Det er mye mer mentalt enn fysisk. – På en annen side kan det være greit å kjøre en økt som er over seks timer hvis det er første gang du skal kjøre flerdagersløp eller nattløp, for det er først da du kan si noe om din mentale kapasitet. Er det mulig å fortsette når nedturen kommer? Hvis du gjør det, vil du innse at det vil snu, og da vil du være tryggere på vissheten om at det harde arbeidet vil gå over, til slutt. Hvis du aldri har vært i den situasjonen før, forstår jeg at du ønsker å bryte når det oppstår. – Å komme ut av en lavkonjunktur skaper en veldig positiv følelse og er noe jeg virkelig anbefaler alle å oppleve. I tillegg tror jeg at slike opplevelser gjør en bedre til å håndtere livet når det i seg selv føles hardt og tungt. Du river av dette beskyttende boblestedet som du går rundt pakket inn i i løpet av livet. Det er en kontrollert dårlig situasjon, fordi du velger det selv.

"I adventure racing er det ikke laget som ikke har problemer som vinner, men laget som håndterer problemene sine best. Alle vil gå seg vill, ha problemer med utstyret eller ha noen på laget som blir syke eller skadet."

Føler du aldri, om bare for et øyeblikk, at du vil gi opp? – Den tanken har faktisk aldri slått meg – haha! Hvis du skulle intervjue foreldrene mine, ville de sikkert sagt: Ja, hun var sta som et esel fra fødselen av. Og jeg husker selv at jeg var sånn som barn. Det er ikke slik at jeg presser meg selv forbi en følelse av å ville gi opp, fordi jeg ikke vil. Jeg har det ikke inni meg. I det hele tatt. Så når jeg fant lange avstander, innså jeg at jeg er laget for dette. Det er her jeg burde være. – Joda, jeg har, som mange andre, slitt med selvfølelse og selvtillit spesielt i tenårene, men jeg har aldri tenkt på at jeg ikke kan gjøre ting jeg har lyst til. Det handler mer om vilje og interesse. Jeg har for eksempel aldri løpt

Marika Wagner GJØR: Multisport, konkurrerer i adventure racing, terrengsykling og swimrun, trener i sykling, swimrun og multisport TOPP MERITTER: Gull i både Åre Extreme Challenge og Ö til Ö ALDER: 34 BOR: Stockholm.

maraton, ikke fordi jeg ikke tror jeg kan, men det gir meg ikke noe. Fire mil på en vei. Men førti mil over et fjell? Da snakker vi! Så du har aldri brutt et løp? – Ja, to ganger. En gang snublet jeg på et sykkelritt og måtte ta ambulanse derfra, og en annen gang ble jeg dårlig i magen kvelden før et tre dager langt eventyrløp i India. Men vi startet uansett og kom oss gjennom 36 timer, men så ga jeg opp med respekt for lagkameratene mine som i grunnen bare dro rundt på meg. De hadde det ikke gøy lenger. – I ettertid angret vi imidlertid alle sammen. Det du må huske på når det kommer til et løp som dette er at alle lag har det tøft. I adventure racing er det ikke laget som ikke har problemer som vinner, men laget som håndterer problemene sine best. Alle vil gå seg vill, ha problemer med utstyret eller ha noen på laget som blir syke eller skadet. Og det ville vi huske. For vi stoppet og sov der vi brøt og etter tjuefire timers hvile passerte laget, som kom på tredjeplass forbi oss. Arrangørene sa til og med: "Ikke ta denne avgjørelsen nå, spis og sov først." Hva skal til for å gjøre det du gjør?

– Bare fordi man gjør det samme og har de samme målene i tankene, skal man ikke ta for gitt at alle har de samme drivkreftene. Ikke alle har denne konkurranselysten som jeg har. Og det tror jeg er viktig å forstå i behandlingen av lagkamerater, treningskompiser og nye mennesker som vil begynne med adventure racing eller multisport. – Hvis du føler at det ville vært gøy å løpe Åre Extreme Challenge men tenker at du ikke er som meg i det hele tatt, vil jeg gjerne si: Det trenger du ikke være. Det du finner som din drivkraft langt inne i deg selv trenger ikke ha noe med mine drivkrefter å gjøre, vi kan fortsatt gjøre det samme. Hvis du kjenner drivkraften din, tror jeg du kan komme veldig langt med den. – Så hvis du lurer på hvilke typer som driver med dette, er svaret alle. Det vi har til felles er nysgjerrigheten til å teste grensene våre, mentale og fysiske. Psst... Marika planlegger å delta i verdensmesterskapet i adventure racing i Paraguay i september. Følg med på hvordan det går på facebook.com/arworldseries hvor de legger ut live tracker og live streaming-lenker.

Lyst til å prøve?

Det er flere kortere eventyrløp med snillere prøvetimer i Norden for deg som vil se om dette er noe for deg. Der kan man stille i lag på to om man ikke klarer å sette sammen et firemannslag og selv om det er tøft er de ikke like ekstreme innholdsmessig. Tre gode eksempler for 2022 er: STOCKHOLM ADVENTURE RACE 24–25/9 Gå all in i konkurranseklassen (24 timer), eller ta det litt mer piano i treningsklassen (8 timer) eller prøvetimen (4 timer)

ÖSTHAMMAR ADVENTURE RACE 26–28/8 Velg å konkurrere i 36 eller 12 timer (12 timer er designet for å passe nybegynnere)

LOST IN KAINUU (PUOLANKA, FINLAND) 8–9/10 Det er fem forskjellige klasser å velge mellom, fra 48 til 4 timer.

IKKE EN VANLIG HYTTETUR Tekst: Anna Kernell / Foto: David Nilsson Törnblom

Å løpe fra hytte til hytte er en måte å tilbakelegge lange distanser og nyte fjellet uten mange kilo på ryggen. Vi ba Elin Strannegård, den svenske turistforeningens sportssjef i Jämtlandsfjellene, lære oss mer om løping fra hytte til hytte – og fikk en historie om en fjelltur litt utenom det vanlige.

Elin ble hekta på fjellløping da hun begynte å jobbe på en fjellstasjon i 2014. Siden har hun tilbakelagt mange mil i våre svenske fjellområder, deltatt i tøffe løp, feriert med joggesko på beina i Spania, Norge og Italia, jobbet som løpetrener og laget og guidet sine egne løperarrangementer. Hun har med andre ord en hel haug med løpeminner å velge mellom. Men en av dem skiller seg litt ekstra ut. Det var noen år siden og Elin var anleggsleder ved Saltoluokta fjellstasjon. Hun var singel og datinglivet gikk trått; det sier seg kanskje selv at tilbudet ikke er så stort i et veiløst land. Men så en dag måtte det gjøres en jobb på fjellstasjonens brannalarm og en ny person kom til det avsidesliggende stedet. De begynte å snakke. Han hadde

hund, hun hadde hund – det oppsto en flørtende stemning. Elin nevnte tilfeldigvis at hun pleier å løpe mellom hyttene på fritiden og han kontret med at det var en opplevelse han hadde ønsket å være med på da jobben hans var ferdig på anlegget. Og plutselig hadde de bestemt seg for en første date. Eller rettere sagt en løpedate – som skulle vare i fire dager. – Det er helt sykt at jeg gjorde det! Å løpe så langt med en person jeg ikke kjente i det hele tatt, i et fjellområde hvor det ikke finnes noenting, noen ganger ikke mobildekning engang. Jeg ante ikke hvor god han var til å løpe. Eller hvem han var! Ville vi i det hele tatt være enige? Men jeg tenkte «Jaja det blir gøy».

ELIN’S 15 LITERS RYGGSEKK VAR PAKKET MED:

• • • • • • • • • • • •

Lette regnbukser Vind- og vanntett løpejakke Ekstra undertøy og superundertøy for å bytte til i hytta Tynn, pakkbar dunjakke Buff, lue, hansker og caps (godt ved både sol og regn) Reisehåndkle Solbriller Snacks og egen frokostblanding (middagen bestod av enklere retter vi kjøpte i butikkene) Pulverdrikke å blande med vann (væskeerstatning, vitamintabletter eller pulversuppe) Kaffe! Nål og tanntråd (tanntråd er veldig sterkt og perfekt å bruke til å reparere sko eller ryggsekk med) Begrenset Første hjelp-kit: tape, redningsteppe, gnagsårplaster, paracet, kompress

7 mil på 4 dager

På fire dager ville de legge 70 mil bak seg. Fra Vakkotavare til Nikkaluokta hvor utfordrende etapper blandes med lettløpte strekninger, alltid med storslått landskap i bakgrunnen. – Selv om du ikke er en veldig sterk løper, kan du likevel klare en ting som dette. Det viktigste er at du er fjellvant. Å holde styr på egen evne, å kunne vurdere været og vite hva man skal gjøre hvis noe skjer. Akkurat som når du går tur i fjellet.

Vakkotavare–Teusajaure (16 km)

For å komme til Vakkotavare med offentlig transport, ta tog til Gällivare og bytt deretter til buss 93 mot Ritsem. STF Vakkotavare har egen bussholdeplass med daglige forbindelser med Gällivare i turistsesongen, som om sommeren varer mellom juni og september. Første strekning fra Vakkotavare begynner med

Kungsledens bratteste oppoverbakke. Her er det knapt mulig å løpe – det er hånd-til-knær-gangen som gjelder. En tøff start mellom fjellbjørker og ingenting for de uvante. – Jeg var sikker på min egen evne og hva jeg kan. Han derimot hadde bare løpt litt før, og aldri over flere dager eller med hund. Det vanskeligste med å være ute med folk du ikke kjenner er at du ikke vet hvordan de takler utfordringer. Blir de sinte av å være sultne og slitne eller møter de motgang med en latter? De 16 kilometerne til Teusajaure går i like deler oppover, flate og nedoverbakke og avsluttes med en kilometers roing over en innsjø. Her kan du få hjelp av småbåtene som fylkesnemnda har satt ut. Belønningen etter en lang dag kommer med hytta som ligger fantastisk flott rett ved sjøen. – Jeg har besøkt 38 av STFs 43 fjellhytter og etter min mening er Kaitumjaure og Teusajaure hyttene de to fineste hyttene av alle.

Teusajaure–Kaitumjaure (9 km)

som hos Teusajaure handler dette om å klare seg selv. Hyttene er veldig enkle: du henter vann selv i jokken, hogger din egen ved. Men det er et selvbetjent kjøkken så du kan lage mat, køyesenger med dyner og puter, utedo og en liten butikk med basisvarer og snacks. – Det var jo ikke som en vanlig date, dette. Du har bare dine løpeklær, kanskje et undertøy ekstra i ryggsekken og det var det. Så det blir ikke noe fokus på å se bra ut eller noe. Når det bare var han og meg, var det veldig avslappet. De pinlige øyeblikkene som kan oppstå på andre dater, når dere sitter og tenker på hva vi skal si videre, slipper vi. På den ene siden hadde vi ganske mye å snakke om, men fremfor alt hadde vi mye å forholde oss til. Fokus var på løping, matlaging, hogge ved, ta vare på hundene, møte andre mennesker vi ikke kjente i disse hyttene. Vi var opptatt, rett og slett.

Kaitumjaure–Kebnekaise (23 km)

dusjen, badstuen og muligheten til å kjøpe vin og mat. På Kebnekaise fjellstasjon kan du nyte tilberedt mat i restaurant, eget rom og full service om du ønsker det. Du kan også velge å bo billigere og overnatte på hybel og drive selvbetjent kjøkken. Stasjonen har 200 senger og er et av STFs større anlegg, men om sommeren er det ofte stappfullt, så sørg for å bestille plass i god tid. – Vi hadde ikke vært ute i god tid og booket. Men jeg kjente noen folk der så vi måtte sove på rommet til en kollega på madrasser. Jeg hadde også en god venn der som hadde foreldrene på besøk, som jeg hadde møtt flere ganger før, så det var ganske gitt at vi skulle henge med dem. Og det var først her, da vi havnet i en litt sosial kontekst hvor man trenger å forholde seg til andre, at situasjonen føltes litt stiv. Her sitter jeg med en fyr jeg nettopp har møtt og spiller spill og drikker øl med en av mine beste venner og hennes foreldre. Lol!

Kebnekaise–Nikkaluokta (19 km)

– Etterpå kan jeg ikke tro at jeg satte meg for en ting som dette. Det kunne vært fullstendig katastrofalt. På en vanlig date viser du deg bare fra din beste side, men i en situasjon som denne blir det veldig intimt og du kan nesten ikke skjule noen sider av deg selv. Så det er en fin måte å bli kjent med noen raskt. Men det kan slå i begge retninger. Heldigvis viste det seg at han var kjempeartig og hadde akkurat den rette tankegangen til å takle en ting som dette. Så det ble et morsomt minne, men nei, det ble ikke flere dater etter den første. Selv om du faktisk kan si at vi klarte fire dater på en gang.

Du gjør neste strekning på en halv dag. Det er 9 kilometer til Kaitumjaure og også her må du kjempe i en skikkelig bratt stigning i starten. Men du vil snart bli belønnet med storslått utsikt ned til Kaitumjaures fjellvann, innrammet av dramatiske fjellvegger. Resten av ruta skråner lett nedover, men terrenget er svært steinete, noe som gjør ruta teknisk og mer tidkrevende å kjøre enn man skulle tro. – Det handler ikke om å løpe i en viss hastighet. Du trenger ikke løpe i alle oppoverbakker eller der det er superteknisk. Jeg ser også mest ut som en trippende dressurhest når det er steinete, for man må være redd for seg selv. Hvis du forstuer foten må du kunne ta hånd skaden selv og blir det mer alvorlig enn som så og du trenger legehjelp, er eneste alternativ helikoptertransport. Kaitumjaure ligger også ved en innsjø, i en dal. Akkurat

Den tredje dagen byr på lengre distanser. Den første delen slynger seg flatt gjennom dalen, du følger elva over vakre fjellmyer og det er lett å komme seg dit. Du kan da velge å løpe til Singi-hytta og ta av mot Kebnekaise der, eller korte ned turen ved å ta en snarvei som går høyere opp i fjellet. En snarvei som fungerer bra hvis det ikke er mye snø eller hardt vær. – Det var veldig fint vær i begynnelsen av vår tredje dag, strålende sol og veldig varmt. Vi stoppet og badet i elva med hundene på et sted hvor det dannes naturlige bassenger i fjellet. Det var så utrolig vakkert. Men til tross for lovende vær tidligere på dagen, ble vi møtt av et hardere klima da vi kom høyere opp i fjellet. Sterk vind og snøblandet regn tvang oss til å søke ly bak en stein. Vi fikk sitte der og spise snacks en god stund. Men da vi senere klarte å komme oss ned den siste biten til Kebnekaise fjellstasjon, ble vi ekstra glade for

De siste 19 kilometerne til Nikkaluokta er enkle å løpe. Strekningen er litt som en Highway 1: veldig flat, lett å komme til og ofte mye folk. Halvparten av stien går langs stier og går deretter over i en smal, traktorstilignende vei. Hvis magen skriker etter mat og du ikke kan vente til du kommer, finner du en restaurant ved båtbrygga i Láddjujávri. Om ikke annet kan du benytte anledningen til å drikke inn en siste spektakulær utsikt over Kebnekaise-massivet. Fra Nikkaluokta kan du så ta Hörvalls buss til Kiruna, hvor du tar nattoget hjem igjen.

FJELLHYTTER En enklere overnattingsform med selvhushold uten strøm og innlagt vann, hvor du deler rom og plass med andre gjester. Fjellhyttene ligger spredt langs stier i veiløst land, rundt 10 til 20 kilometer fra hverandre. HER FINNES: Køyesenger med dyner og puter, utedo, kjøkken, hytteeier som kan svare på spørsmål og fortelle hvordan hytteoppholdet fungerer. Mange hytter har også

en liten butikk og noen har badstue. Du trenger: Ta med egne laken, lage din egen mat, hjelpe til å hente vann utendørs og hugge ved for å fyre opp i komfyr eller badstue. TENK PÅ: Å forhåndsbestille soveplass før du reiser. Skal du løpe i fjellet med lett pakking er det viktig å vite at det er soveplass når du kommer frem. Dersom du forhåndsbestiller får du rabattert forhåndskjøpspris og det er garantert seng dersom du ankommer hytta senest kl 18.

SELVFØLGELIG SKAL HUNDEN VÆRE MED På STFs nettsider kan du enkelt se på kart hvilket overnattingssted som tar imot hunder i området du planlegger å løpe i. Hunder er tillatt på alle STFs fjellhytter og overnatter uten ekstra kostnad. Hyttene har spesielle hunderom men de kan ikke forhåndsbestilles men tilbys med forbehold om plass. Angi at du har hund med deg når du bestiller overnatting og du vil lette planleggingen for hytteeiere, som alltid prøver å sørge for at du og hunden din kan sove sammen. I unntakstilfeller kan det imidlertid hende du må sove i forskjellige rom, derfor er det viktig at hunden din er vant til å tilbringe tid med andre hunder på et lite område. På fjellstasjonene må du imidlertid bestille et rom som tillater hund på forhånd. VIKTIG Å TENKE PÅ! – Mellom 1. mars og 20. august har ikke hunder lov til å løpe løs i naturen. Men i fjellet bør du alltid ha hunden i bånd for å beskytte rein og annet vilt. I nasjonalparker og naturreservater kan det også forekomme avvik, så sjekk hva som gjelder i området du planlegger å besøke. - Tilpass turen til hundens tilstand, rase og helse - Tilpass hundens førstehjelpsutstyr (f.eks. flåttkrok, væskeerstatning, sko). – Hvis hunden kan bære sin egen pakning, kan det være smart å skaffe seg en kløv. – Husk å ta med mat- og vannskål og mer mat enn vanlig.

arcteryx.com

GANSKE NÆRE, VELDIG MEKTIG Tekst & Foto: Pim Shaitosa

Det tok Pim Shaitosa fem år med reising – over hele kloden – før hun skjønte at virkelig storslått klatring var nærmere enn hun trodde. Les om hvordan hun fant Flatanger og grotten Hanshelleren, hjemmet til verdens vanskeligste klatrerute. Jeg husker den godt, introen til filmen Silence. Fra første sekund satt jeg klistret: den stille hypnotiske musikken, en stemme som ser ut til å snakke om klatring, nærbilder av perfekt granitt, og så, et tau som skjærer et snitt over bildet, og på hver side av tauet: «Adam – Ondra». Det var Adam Ondras skrik og bilder av en gigantisk hule, et sted i Norge, som fikk meg til å miste pusten fullstendig. Da jeg satt der og så på hvordan en av verdens fremste klatrere designer og sender stien som fortsatt er verdens høyest rangerte, ble jeg så gira på å dra dit. Bare for å kjenne på steinen og nyte utsikten – Silence hadde jeg ingen sjanse på, selvfølgelig. Det var 2018 og jeg satt i min kompis Grahams slitte sofa på New Zealand. Jeg hadde flyttet dit for å oppleve mer dramatiske landskap, men at det var så mye kul natur så nære hjemme hadde jeg ennå ikke forstått. Jeg hadde tilbrakt mesteparten av mitt unge voksne liv i Stockholm, og i løpet av årene følte jeg bare mer og mer at jeg måtte komme meg bort herfra. Det må være noe mer spennende der ute enn partyscenen i Stockholm? Noe mer tilfredsstillende enn en ni til fem jobb og noe større enn meg selv. Så jeg forlot byen og brukte fem år på en klatretur som tok meg over hele verden på jakt etter inspirasjon og ny vind i seilene. Men 2020 tvang meg, som mange andre, til å bli hjemme. Min planlagte sommertur til Canada ble avlyst på grunn av covid-restriksjoner, og i stedet ble jeg litt spontant med noen venner som skulle til Niemisel, Nord-Sveriges beste klippe for vanskeligere gradert sportsklatring. Jeg bestilte togbillettene bare noen timer før avgang og måtte stresspakke for å rekke nattoget til Boden. Klatringen var fenomenal men etter en drøy uke var det på tide å kjøre mot Flatanger for å møte resten av Stockholmsgjengen.

Over forventningene

Jeg tror tiden må ha lagt litt støv på minnene og forventningene mine om Flatanger, for hodet mitt eksploderte totalt på første dags marsj – samt andre dag og mange flere dager etterpå. Hanshelleren-hulen hva så fryktelig mye større enn jeg forventet, folk som sto i hulen så ut som små maur! Utsikten fra foten av klippen var nesten like betagende og endret seg med været – som endrer seg hele tiden. I løpet av de tre ukene vi var i Flatanger hadde vi all slags vær fra «det er for varmt i sola jeg kan ikke klatre» til «det er så tåkete at jeg knapt kan se hånden foran meg». Heldigvis hadde vi klippegudene på vår side, så vi fikk stort sett skikkelig fint vær og ikke noe av den beryktede – og fordømte – knotten. Til tross for fint vær var jeg superglad for at jeg hadde bestilt rom på hytta på klatrecampingen som ligger kun 20 minutters gange fra klippen. Det drives av herlige, snille og hjelpsomme Olof og på de varmeste dagene kunne man søke skygge i huset eller til og med stå i det store kjølerommet hvis situasjonen ble virkelig kritisk. Og på regnværsdagene var jeg så takknemlig for å kunne sitte tørt og varmt ved vedovnen. For alle telt og vanlifers er det et lite kjøkken, bad, felles kjøl/frys og stue. Boulderveggen som Adam Ondra bygde for å kunne varme opp til Silence står fortsatt i låven og man føler seg nesten litt "starstruck" når man ser den og andre kjente steder fra filmen.

Stille som et bibliotek

Det var lenge siden jeg ble så inspirert av stein og natur. Over Flatanger ligger den som et magisk beroligende slør; de fleste dager føles det som å klatre inn i et gigantisk bibliotek, det er så stille at det liksom ikke føles riktig å snakke høyt. Takket være at klippen er så stor, er alle klatrere så spredt at du knapt kan høre andre enn din egen lille gjeng. Jeg har alltid trodd navnet på filmen – Silence – var en spøk, fordi Adam Ondra brøler så forbanna mye. Men etter å endelig ha fått henge her, fire år etter å ha sett filmen, skjønner jeg at det kanskje var på grunn av stillheten de valgte det navnet. De fleste dager hører du ikke engang vinden i trærne ved siden av. Den er stille som i et vakuum, som om hulen spiste opp lyden og holdt den i sin store mage som et lite minnebibliotek om de som har vært der og deres følelser. Du får en dypere tilknytning til naturen når det er færre distraksjoner, og jeg tror det er det jeg elsker mest med Flatanger. Bortsett fra ledene selvfølgelig. De er lange, iøynefallende og eksponerte, akkurat sånn klatring som jeg digger.

En magisk avslutning

På en av de siste dagene i Flatanger hadde jeg en av mine mest episke klatreopplevelser noensinne. Jeg klatret opp en løype som heter Sysover, gradert 7b+, som krever ekstremt mye utholdenhet. Jeg hadde falt av ved cruxet veldig mange ganger før. Men på mitt siste forsøk før hjemreise klatret jeg med mer flyt og var ikke helt ødelagt av melkesyre i armene da jeg kom til det vanskeligste trekket. Da jeg så til venstre, for å klippe tauet i quickdrawn rett før cruxet, møtte blikket mitt en blodrød sol på vei ned, omfavnet av gylne skyer, i et hav av rosa. Den fantastiske solnedgangen fikk all utmattelsen og trettheten til å forsvinne og jeg klatret opp i cruxet. Da jeg kom til nest siste trekk i cruxet, så jeg tilfeldigvis til høyre og nå så jeg feltet av blokker ved foten av klippen, skarpt delt av solnedgangens lys. Den ene siden var helt overveldende rosa og den andre en dyp, mørk, steinete brun. Jeg ropte til vennene mine på bakken for alt jeg var verdt. - Herregud! Ser dere dette?! Dette er så sykt episk! Jeg føler meg så jævla episk! Vennene mine lo og ropte mens min sikrer Julia ropte til meg at jeg ikke skulle «miste fokus nå», for jeg var fortsatt midt i cruxen. Men med den doble energiboosten jeg nettopp fikk fra moder natur, var det ikke engang på kartet at jeg kunne falle av der. Jeg følte meg trygg som fjellet, sterk, takknemlig og bare så episk. Flatanger er et fantastisk sted som tiltrekker seg klatrere fra alle verdenshjørner. Folk med alle slags ferdigheter valfarter hit, fra megaproffene som spiser prosjektet ditt til frokost til søndagsklatrerne som bare vil nyte utsikten og den fryktinngytende grotten. Og best av alt: denne mektige naturen ligger veldig nære Stockholm, altså sammenlignet med å flytte til andre siden av jordkloden.

INNGANGEN TIL TYNGRE KLATRING Tekst: Jenny Wikman / Foto: Emelie Voltaire

Hva er en nybegynnersko? Den kan være superkjedelig, helt flat og symmetrisk – og helt, helt fantastisk! Inne på Addnature-butikkens personaltoalett er veggene tapetsert med memes om hvordan vi skjenker ut denne skoen til kundene. Men hva annet kan du gjøre, når legendariske La Sportiva har designet en av verdens vakreste klatresko? "Denne er fin, jeg vil ha den!" skriver svigerinnen i en SMS, med bilde av et par av markedets mest aggressive sko. Hun er på jakt etter sitt aller første par klatresko etter noen svimlende treningsøkter i utleiesko. Hun synes oransje er en fin farge og står nå og sikler foran en Ferrari. Det hun trenger er en Golf. Jeg sukker. Here we go. Hvor begynner jeg? Tar bort, skriver. Formulerer noe om varighet og passform. Ønsker å forklare asymmetri og bøyning på en pedagogisk måte uten å skrive en hel bibel. Tar bort, skriver. Med fare for å sjokk-introdusere henne for klatringens verden, skriver jeg kort at hun bør roe seg ned hvis hun ikke vil miste interessen for klatring – eller i verste fall tåneglene. Forbereder henne mentalt på at vi ikke skal kjøpe noen fine sko i morgen. Vi kjøper et par stygge sko. Hun er i ferd med å gå inn i min nerdete verden og trenger å gå

samme vei som så mange av oss på Addnature gjorde i begynnelsen av klatrekarrieren. Og som oftest er den første bossen i dette spillet en grønn italiener i semsket skinn og borrelås. Laget av det legendariske merket som i snart hundre år har produsert alt fra skinnsko til bønder og tømmerhoggere til sko for fjellklatring, tekniske sko for alpinisme og – siden 80-tallet – kanskje verdens mest kjente klatresko. - Hva tenker du om disse? Sier jeg og strekker ut et par Tarantula der vi står i Addnature-butikken på Birger Jarlsgatan. Hun anstrenger seg for å ikke rynke pannen. Men hun har vært enig i at det er funksjon fremfor mote som gjelder i dag. Skoen sitter bra. Den er behagelig. Utrolig behagelig faktisk. Den føles god å klatre i. Grippy. Stabil. Men uten referansebibliotek sveiper hun snikende med blikket over de andre modellene blant komfort- og nybegynnerskoene.

Så vi starter med den vanlige øvingsdansen. Jeg løper inn og ut mellom lageret og Askepott ved klatreveggen. For stor hælkappe på den ene skoen. Hot spots i den andre og løs passform i den tredje. Et alt for stort sortiment av modeller fra A til Å. Det begynner å bli varmt og svett. Vi har vært her i over en time. Ut med en eske – prøve på foten - løpe etter ny eske med en annen størrelse - prøve på klatreveggen. Etter en halv evighet sveiper hun med blikket igjen. Tilbake ned til den første skoen på gulvet. Samboeren min og jeg ser stille på hverandre. Holder pusten. Polletten ser ut til å ha trillet ned. – Jo, altså... hun begynner å flire og vi vet at vi har krysset målstreken. Vi ble ikke født i går. Det blir et par Tarantula. En ny klatrer er født.

HVORFOR MASER ALLE OM LØPING? Tekst: Anna Kernell / Foto: Emrik Jansson

] Hva er det med løping egentlig? Annenhver person løper maraton nå for tiden, og snart kan du ikke kaste en gammel løpesko uten å møte en ultraløper. Kan det være runner's high som lokker? Finnes det virkelig noe som heter runner's high? Anna Kernell går ut på stiene og prøver å finne svar.

En gang i året gjennom hele grunnskoletiden ble det arrangert et løp som hele skolen måtte være med på. Se for deg flere hundre barn i én massestart. De fleste kjører på alt de har i starten, for hvem vil være en taper? Ikke jeg i alle fall. Jeg hadde også rykte på meg som den raskeste på skolen på 100 meter. Men 100 meter er en helvetes forskjell i forhold til flere kilometer. Så du krasjer. Tvunget til å se på mens gruppe etter gruppe med raske barn løper forbi en. Mister pusten mens du fortsetter å kjempe. Går i mål med forstuet selvtillit og lover seg selv å sykemelde

seg i tide til neste års løp. Så lett blir et barn betinget til å unngå alt som har med løping å gjøre. Og selv om aversjonen har avtatt med årene og et par gledesløp er lagt inn i minnebanken, velger jeg fortsatt sykkelen i ni av ti tilfeller. Men det er dager hvor det er for vått og isete til å kjøre MTB, vintre når det ikke er nok snø eller tykk is til å snøre på skøytene eller skiene. Hva gjør du når du ikke har så mye valg? Du gir løpeturen en ny sjanse.

Anna testløper – del 1 Motvillig har jeg knytt på meg joggeskoene igjen. Alle trærne har sluppet løvet og naturen viser seg fra sin verste side: grått, vått og kjedelig. Det begynner bra. Selv om jeg ikke har løpt på en stund, er tilstanden på et klart godkjent nivå takket være annen trening. Så jeg unngår den vanskelige terskelen når du starter fra scratch. Men det er faktisk stor forskjell på å

sykle MTB og å løpe. Jeg blir fort lei av at det ikke går like fort som på sykkelen, at spenningen mangler. Så jeg øker hastigheten... og løper rett inn i veggen. Trinnene føles blytunge, hodeskallen snurrer og lungene gisper etter luft. Jeg må stoppe og restituere meg for så å veksle mellom å gå og løpe resten av turen. Selvtilliten har tatt en ny vending.

The doctor's opinion

og oksygenere musklene. Blodårene utvider seg og får tynnere vegger, flere små blodårer dannes og blodtrykket faller. Disse effektene er knyttet til en lavere risiko for en rekke forskjellige sykdommer: hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes type 2 og til og med demens. – I tillegg sover du ofte bedre, får mer energi og får mindre risiko for å lide av depresjon og psykiske lidelser. Ved mild depresjon brukes trening noen ganger som behandling. Kondisjonstrening kan også øke størrelsen på enkelte deler av hjernen, dvs. danne nye hjerneceller, som i hippocampus, som er knyttet til hukommelse og læring.

Siden de første famlende forsøkene ikke direkte har generert noen skyhøye følelser for løping, bestemmer jeg meg for å nærme meg det fra en annen vinkel – den vitenskapelige. Jeg ringer Helena Wallin, en løpefanatiker og lege som forsker på hvordan kroppen påvirkes av og tilpasser seg trening, for å samle noen fornuftige argumenter for å fortsette å løpe. HVA SKJER I KROPPEN NÅR VI BEGYNNER Å LØPE? - En masse ting! Når vi trener utholdenhetstrening begynner ting å skje allerede før vi beveger oss. Den sender signaler fra hjernen som får kroppen til å forberede seg. Pulsen og pusten går som regel opp og øker og du kan til og med få en viss økning i blodtilførselen til musklene allerede før du begynner å løpe. Og det er mer. Helena forteller at når du så begynner å løpe, øker pulsen, pusten og blodtrykket. Hormoner som adrenalin, kortisol og veksthormon skilles ut, mens insulin faller. Hele kroppen påvirkes, kort sagt, og etter kun én treningsøkt kan du måle et litt lavere blodtrykk og kjenne på et forhøyet humør med mer energi. OG HVA SKJER HVIS DU GJØR LØPING TIL EN VANE? – Når du trener over tid, vil hjertet ditt bli større og sterkere, noe som påvirker evnen til å pumpe ut blod

HVORFOR LØPER DU? – Jeg har alltid løpt og har hatt ganske lett for det. Jeg føler meg bra av det, og det blir tydeligere med alderen. Ikke alltid under selve løpeturen men i hvert fall etterpå. Det er en viss forskjell fra annen trening, synes jeg. Da er det en slags frihet, å komme seg ut kun av sin egen kropp. Og at du kan gjøre det når som helst og hvor som helst. Egentlig trenger du ikke nødvendigvis å løpe for å høste fordelene av kondisjonstrening. Men jeg kjøper det med frihet. Det er fint at alt du trenger er et par joggesko. Du trenger ikke å lete etter, vedlikeholde og transportere mye utstyr som kreves i mange andre idretter. Og du kan selvfølgelig løpe omtrent hvor som helst, selv om jeg selv foretrekker å løpe alene i skogen.

Anna testløper – del 2 Jeg begynner roligere nå. Holder tilbake. Når jeg har løpt veldig sakte noen kilometer kjenner jeg at kroppen lengter etter å presse. At den kan. Kanskje den trenger en stund for å våkne til live, for å føle: dette var slett ikke vanskelig – jeg kan mer. Den første bratte bakken jeg møter blir imidlertid skikkelig

hard mot slutten og jeg lurer på hvor mange flere jeg skal klare. Men etter hver fullført bakke kjenner jeg en større selvtillit på at jeg faktisk kan komme meg opp bakken og så trekke pusten etterpå. Jeg føler meg trygg på at den kommer tilbake, selv om jeg må bremse ned på trinnene en stund.

Høy av å løpe

gjennomførte en lignende, placebokontrollert studie på mennesker i 2021. Også her fant man at løping stimulerer utskillelsen av endocannabinoider og gir økt følelse av eufori og redusert angst, selv når endorfinreseptorene er blokkert. Men hvordan oppnår man det? – Jeg har ikke sett noen tall men det er nok ikke en veldig vanlig opplevelse. Etter det jeg forstår ser det ut til at du må holde på en stund før du kan oppleve en slags følelse av å bli høy, det er ikke noe du får av å bare løpe noen kilometer eller en mil. Jeg har også lest en studie som viste at endocannabinoidene økte når deltakerne løp med moderat intensitet. Ikke når de gikk eller løp nær maks.

Det skal sies at min idé om å gi løpeturen en ny sjanse ikke kom ut av ingensteds. Jeg har kolleger og venner til høyre og venstre som ikke kan få nok av å løpe ultramaraton, både i konkurranse og for moro skyld. Deres entusiasme er fengslende, men ikke minst tvilsom: Hvordan i fredens navn kan du tenke deg å løpe slike distanser? Det ville vært en forklaring om de fikk en slags belønning for innsatsen. Og det ser ut til at noen får det – at de blir like høye av å løpe. Men hva er egentlig den mytiske runner's high? Er det det samme som flow? Noe som ligner på det andre åndedraget? Kanskje det er noe man må oppleve for å forstå. Jeg snakker med Helena igjen. – Ja, det er vanskelig å si nøyaktig hva det er. Det skal være en sterk følelse av lykke, en slags flow. Jeg har nok ikke opplevd det selv. Jeg har absolutt følt lykkefølelser når alt går bra og naturen er fantastisk, men jeg vil ikke beskrive det som en euforisk tilstand. – Det er gjort noen studier for å finne ut årsaken bak runner's high. Tidligere trodde man at det var endorfiner som lå bak. Men nå peker bevisene mer på endocannabinoider. Når jeg ber henne forklare nærmere får jeg vite at endorfiner, som vanligvis kalles kroppens eget morfin, er et hormon som dannes i en del av hjernen vår som er koblet til vårt belønningssystem og som bl.a. hindrer musklene i å føle smerte. Nyere forskning har vist at endorfiner ikke kan krysse blod-hjerne-barrieren, og det er derfor lite sannsynlig at endorfiner i blodet bidrar til noen humørendring i det hele tatt, enn en euforisk. Endocannabinoider derimot, som er et slags signalmolekyl som ligner på cannabis, men som produseres naturlig av kroppen, ser faktisk ut til å kunne komme inn i hjernen. Et forskerteam som tidligere studerte rotter som løp, og mottok støtte for endocannabinoidene som årsak,

Programmert for løping

Er vi mennesker programmert til å løpe? Om du spør løperen og biologen David Raichlen, vil nok svaret være ja. Helena nevner teorien hans rett før vi legger på og jeg får sjekke ut mer om den på egenhånd. Raichlen mener at runner's high virker som en evolusjonær gulrot for at enkelte arter ønsker å løpe lange distanser, noe som hjelper dem å unnslippe fare, bli sunnere og orke å skaffe mat. Hvis teorien er riktig, bør økte nivåer av endocannabinoider være målbare hos pattedyr som løper lange avstander, men ikke hos pattedyr som ikke gjør det. Og David Raichlens forskning støtter hypotesen hans. Han studerte tre forskjellige pattedyr: mennesker, hunder og ildere - som er raske, men ikke særlig utholdende. Og akkurat som han spådde, viste det seg at nivåene av endocannabinoider økte hos mennesker og hunder etter et tøft løp, mens nivåene til de late ilderne holdt seg konstant. Det trengs selvfølgelig mer forskning for å si noe med sikkerhet, men det er absolutt interessant å forestille seg at løping er i vårt DNA. At vi er skapt for å løpe langt.

Anna testløper – del 3 Det er vinter nå. Snøen har smeltet og frosset til is på stiene. Her og der er isdekket med tørre partier av grus. Det blir nesten en lek å prikke dem inn, et spenningsmoment som legges til. Jeg har ikke tid til å tenke på om pusten går ned eller om benmusklene protesterer fordi oppmerksomheten min er helt konsentrert om hvor jeg setter føttene. Det er som om hjernen blokkerer hvordan kroppen føles. Legger den til side, kan den vente. Når stien blir for vanskelig må jeg svinge av og heller løpe omveier over moser og frostig blåbærris. Korte øyeblikk berører harmoni - trinnene føles lette, pusten rolig og energien flyter. Jeg vil ikke beskrive det som euforisk. Imidlertid som en total tilstedeværelse.

Jeg har nok ikke nådd de distansene som kreves for å oppnå runner's high. Og kanskje jeg sluttet før jeg utvider en drøy mil til maratondistanser. Men jeg begynner endelig å forstå at det ikke handler om å løpe i en viss hastighet, eller en viss distanse. At det ligger en enkel glede i å få egen maskin i naturen. Løping setter meg også i en mer meditativ tilstand enn MTB. Det er et øyeblikk med repeterende bevegelse i stillhet. Kanskje er det en følelse av å gå tilbake til røttene. Løpe som vi gjorde til enhver tid. Lenge før elevene begynte å sykemelde seg for å unngå tvangsløp. Våre forfedre hadde ingen klokke, de målte ingen puls. Jeg legger meg bak dem.

Johanna Gelfgren

En ekte utholdenhetsfantast som i 2021 tok gull i det første svenske mesterskapet i ultra-trailløp noensinne, vant Jättelångt sammenlagt og tok førsteplassen på damesiden i Fjällmaraton 100 K. HVORDAN VIL DU BESKRIVE RUNNER'S HIGH? – Det føles bare så jævla bra! Alt fungerer, det føles som om du har uendelige krefter å ta av. På SM vil jeg si at jeg opplevde runner's high. Jeg hadde ikke en eneste nedtur på 45 kilometer. Det føltes som om jeg var ute og løp et 10-kilometersløp, men jeg kunne holde den farten i 45 kilometer, uten at det føltes som om jeg tok i eller anstrengte meg. Følelsen var litt at jeg var uslåelig, at jeg ikke kommer til å gå tom. Euforisk vet jeg imidlertid ikke, mer en harmoni som kom av at det føltes så lett, at alt fungerte. HVA FIKK DEG TIL Å BEGYNNE Å LØPE? – Da jeg vokste opp skjønte jeg ikke hvordan folk klarte å løpe maraton. En mil var en lang vei og en maraton fire ganger så lang. Men senere bestemte en venn og jeg oss for å begynne å løpe, og jeg syntes det var så deilig å bare være ute og slappe av. Jeg hadde ingen klokke i begynnelsen, målte ikke pulsen, var bare ute og oppdaget mange stier. Det var nok det jeg holdt meg til, å ikke måtte måle noe. Og plutselig var vi oppe i 35 kilometer og tenkte at det bare er 7 kilometer unna et maraton. Uansett hvor sakte det går, skal vi klare et maraton, vi vil ikke kollapse umiddelbart. Så da bare gjorde vi det.

FORBEDRE LØPEFORMEN Tekst: Manne Forssberg, John Kingstedt & Anna Kernell / Foto: Ryno Quantz

Manne

John Jesus

John «Jesus» Kingstedt og Manne Forsberg møttes da våren begynte å spire i 2019. Manne, som var en nyfrelst løper og ville snakke løping mesteparten av tiden, tok kontakt med eliteløperen John for å gjøre nettopp det. De ble raskt forelsket i hverandre og tenkte at det ville være gøy å gjøre noe av all praten. Gjennomtenkt og gjort, det ble en podcast. For alle som er interessert i løping – profesjonelle, mosjonister og uinnvidde som vil komme i gang. Navnet er Spring Snyggt-podcasten og det er over hundre episoder å glede seg over, alle i perfekt lengde å lytte til for distansetrenene. Vi ba John og Manne sette sammen tre ulike treningsopplegg for deg som vil komme i gang med løping på ordentlig, uansett om du starter fra bunnen av, vil begynne å løpe på stier eller sette nye personlig rekord. Bli med og hold ut!

LØPELEKSIKON ’ = Minutter s = Sekunder Distansetempo = Et tempo som burde være kontrollert og ikke for anstrengende. Kan svinge mellom 40 og 80 s/min saktere enn 10 k-hastighet. Rolig distanse = 60-90 s roligere enn miltempo. Løper du milen på 50 inutter så er rolig distanse cirka 6 min/km. Flyteløp = Raske økter i din 5 k-fart. Fokus på å løpe raskt, men avslappet. Oppvarming = Rolig jogg som hjelper til å myke opp ledd og muskler. Joggehvile = Veldig rolig jogg mellom intervaller, der du skal bevege deg fremover

i en løpebevegelse. Dynamisk strech = Aktive stretchøvelser der du gynger frem bevegelsen i muklaturen. Ikke statisk. Progressivt = En økt som øker i fart under øktens gang. Ofte sammenhengende løping. Øvre terskel = Den farten du klarer å holde i en time. Generellt er din øvre terskel 85-92% av makspuls uansett hvilket nivå du ligger på. Nedre terskel = Den farten det melkesyren begynner å komme. Er du nybegynner kan din nedre terskel være 65% av min makspuls. Hvis du er eliteløper kan den være 85% av din makspuls.

Finn din 5 k-fart: Løp 5 x 1 k så fort du kan med 1’ hvile. Finn din 10 k-fart: Løp 10 x 1 k med 45 s hvile. (Det du orker her, bør du klare under et løp uten hvile.) 49

Kom i gang

MANDAG 50' aerobisk trening:

Skal du begynne å løpe men ikke har løpt før er det viktig å skynde seg sakte, kroppens sener og leddbånd må venne seg til belastningen løpingen medfører. En vanlig feil som mange gjør er at de går ut og løper til de ikke orker det lenger. Ofte kommer man ikke så langt, noe som i seg selv kan være skuffende, men fremfor alt er det slitsomt for kroppen. Det viktigste for nybegynnere er derfor å bevege seg over lengre tid og styrke musklene som er i føttene og underbeina. Det takknemlige med dette er at kroppen da absorberer den lille løpeturen du får mye raskere. For å påvirke din aerobe kapasitet, det vil si kroppens evne til å ta opp oksygen, er det en god tommelfingerregel å være ute i minst tjue minutter. I starten kan det derfor være greit å blande jogging med vanlig gange så mye som mulig. Etter hvert som joggingen blir lettere, forlenger du tiden du jogger og forkorter tiden du går. Etter hvert vil gangen forsvinne og du vil kunne jogge en strekk. Ikke glem å gjøre øvelsene som er anbefalt nedenfor. Å bli skadet tidlig i løpekarrieren er ofte en stor grunn til at den ikke rekker å komme i gang.

gå 10', jogge 2', gå 8', jogge 2', gå 6', jogge 2', gå 4', jogge 2', gå 2', jogge 2', gå 1', jogge 2', gå 2', jogge 2', gå 3'. Det skal være forskjell i hastighet mellom jogging og gåing. Men det viktigste er at du beveger deg kontinuerlig. TIRSDAG Hvile ONSDAG Benstyrke: 3 x 10 benbøy uten vekt, gå så dypt du kan. 4 x stå på ett ben, stå til du mister balansen. 3 x 20 tåløft. TORSDAG 50 'aerobic trening, se mandag. FREDAG Hvile LØRDAG 50 'aerobic trening, se mandag. SØNDAG Benstyrke, se onsdag.

NÅR DU KAN JOGGE I 40’ Begynn å legg inn litt raskere løping. Hold ditt normale joggetempo, men ta inn en 8 x 30 s sprinter hvor du løper veldig fort. Ta den tiden du trenger til å jogge for å komme deg.

Øk hastigheten En klassisk feil som mange gjør når de trener for å slå personlige rekorder på vei og bane, er at de trener alt for mye i for høy hastighet – korte intervaller med lang hvile. I motsetning til hva mange tror, er det styrken snarere enn den absolutte hastigheten som setter grensene. Det er derfor viktigere å kunne løpe relativt raskt over lang tid enn å kunne løpe veldig fort i kort tid. Derfor bør fokuset for den store massen ligge på å jobbe hardt med det som kalles terskelhastighet – den hastigheten kroppen fortsatt klarer å bryte ned melkesyren. For å opprettholde og utvikle fart er det ofte nok å bare legge til et litt raskere flyteløp, gjerne i forbindelse med gjennomført distansepass. Eksempeluken nedenfor kan brukes som utgangspunkt for det meste av året. Før konkurransen øker du farten litt og forlenger resten. Et godt program bør utformes slik at det legger grunnlaget for at du relativt raskt kan øke intensiteten uten at det slites. Stikkordet bør være 90 prosent over lang tid fremfor 100 prosent over kort tid.

MANDAG 60’ rolig distanse 4-5 x 20 s flytende løp (40 s hvile mellom løpene). TIRSDAG 15’ oppvarming dynamisk stretch 3 x 10 'øvre terskel (90 s joggehvile) 10’ rolig jogg ONSDAG Hvile eller rolig distanse 40-50’ TORSDAG 50’ distanse 4–5 x 20 s flyteløp (hvile 40 s mellom løpene) FREDAG Hvile LØRDAG 15’ oppvarming dynamtisk stretch 3-4 x (3 ', 2', 1 ') - gradvis raskere for hvert intervall, sikte på noe langsommere enn 10 k-hastighet, 10 k-fart og 5 k-hastighet for hvert intervall 10’ rolig jogg SØNDAG 75’ rolig distanse Søndag er tradisjonelt langøktens dag, her kan du sikte på å utvide distansen om du vil.

FØR KONKURRANSE Bruk programmet ovenfor som grunnlag. 10 dager før konkurransen kan du med fordel legge inn denne økta. 15’ oppvaming dynamtisk stretch 10–12 x 400 m i din 5 k-fart (45 s ståhvile) 10’ rolig jogg

Ut på stien Å løpe på stier i skogen er gøy! Men det legger også et godt grunnlag for løping på vei og bane. Det varierte terrenget og det mykere underlaget er med på å styrke føtter og underben og er et godt supplement til den monotone belastningen som løping på asfalt medfører. Velg et par sko med lavere fall (høydeforskjell mellom hæl og tå) som gir bedre kontakt med underlaget. På stier må du hele tiden lese terrenget, så i begynnelsen er det viktig å se bort fra fart. Jobb heller med å være rask i føttene, ta litt kortere steg og våg å løfte blikket mest mulig. Når du løper i terreng, så vel som på andre underlag, er det viktig at du tør å slippe deg løs der det gis mulighet, ikke prøv å bremse trinnet for mye nedover, land med føttene rett under deg i stedet for foran . Mesteparten av distansetreningen bør ligge på sti og for å venne seg til det kuperte miljøet som stiløping ofte foregår i, bør man også fokusere på ryggtrening. Her kan du variere med bakkeintervaller i skogen, løping på mose og vanlige bakkeintervaller på asfalt.

MANDAG 60’ rolig distanse 6–8 x 60 m bakkesprint Gå ned. Hold øynene høyt, forkort steget og bruk armene ordentlig. TIRSDAG 15’ oppvarming dynamisk stretch 8 x 3' nedre terskel i lysløype (45 s joggehvile) Pass på å holde trykket oppe i bakkene og tør å slippe taket i nedoverbakkene. 10’ rolig jogg ONSDAG Hvile TORSDAG 60' på en sti i tilsvarende distansetempo Avslutt med 6-8 x 60 m bakkespring, gjerne i skogen FREDAG Rest LØRDAG Langøkt på sti. Prøv å være ute i minst 90’. SØNDAG 60’ rolig distanse dynamtisk strech

NÅR DU HAR BLITT TRYGG PÅ STIEN Prøv å få inn noen kortere intervaller i lørdagens langøkt på stien. 15–20 x 60 s raskt med 30 s joggehvile. Pulsen skal opp skikkelig.

Spørsmål til trenerne HVA ER ET GODT LØPESTEG OG HVORDAN FÅR DU DET? – Et godt løpesteg er basert på dine personlige forutsetninger og er ikke nødvendigvis fint. Å løpe på en konstruert og unaturlig måte gir ofte skader, sier Manne, og John fyller ut: – På den annen side kan det være greit å trene for å klare å henge med selv når man er sliten og jobber med å ikke være skjev og bøyd. Dette kan du gjøre ved å løpe noen oppstigninger (der du løper ganske fort i ca. 100-150 meter) etter distanseøktene. Husk å holde hodet høyt, ha god frekvens og jobbe med store armtak. Du kan også prøve å legge til noen forskjellige triks langs runden: forkort trinnet i bakkene, hold øynene høyt og jobb med armene i motsatt retning. Prøv å være lett og fin i steget. Husk at så mye energi som mulig skal gå fremover og ikke opp og ned. HVORDAN UNNGÅ SKADER? – Varier underlag og terreng og ikke øk volumet for raskt men øk gradvis, forklarer Manne. Prøv å kjenne på kroppen, hold deg til planen du legger opp og ikke kjør på bare fordi du føler deg i form for øyeblikket. La lette dager være lette, tøffe dager tøffe. Å smøre treningen slik at alt blir halvhardt øker belastningen på kroppen og gjør deg ikke bedre. John minner deg om å huske å vedlikeholde kroppen:

– Tåløft noen ganger i uken, fokuser på bevegelighet i hofte og bekken og unn deg selv en kiropraktisk behandling eller massasje av og til. Kroppen tilpasser seg det den gjør, løper du regelmessig vil kroppen også lære det bevegelsesmønsteret og bli effektiv der. Med det sagt, legg litt fokus på mage- og hoftestyrke mens du jobber deg opp i volum. Da vil du kunne løpe mer lengre frem i tiden. NÅR GJØR LØPING DEG LYKKELIGST? John: - Når jeg er i veldig god form og har levert en fin prestasjon. Som med alt annet er det gøyest når ting går bra. Samtidig kan jeg sette pris på å komme fra en vanskelig periode og føle at jeg hele tiden blir bedre, men det er få ting i livet som er så tilfredsstillende som et godt løp eller en personlig rekord. Det er det som driver meg hele tiden. Noen ganger kan jeg få en enorm feeling når det kommer en bra sang og jeg har en god dag, samtidig som jeg føler at jeg må holde igjen for at det ikke skal gå for fort. Det er en veldig fin følelse. Manne: - Kanskje mest av alt når det overrasker meg. Når det er dårlig vær ute og jeg er seig og ikke sugen på å løpe, men overraskes av fine bein og eufori. Eller når jeg hever meg et hakk og klarer ting jeg ikke trodde var mulig. Eller når det er april, skogen våkner til liv etter vinteren og jeg tar fire timer på vakre stier og suger til meg all herlig energi som naturen gir.

Og 3 raske ... BESTE LÅTEN Å LØPE TIL? John: Jeg får ofte feeling av Souther Cross med Crosby, Stills & Nash. Manne: Gut Feeling med Devo er best å løpe rolig jogg til PERSONLIG FAVORITTEPISODE I PODDEN? – Favorittintervjuet vårt er Keira D'Amato i episode 114. Men vi liker også episoden vår med Nils van der Poel (99). DRØMMEMÅL? John: – Da jeg var 19 sa jeg at jeg ikke skulle klippe meg før jeg fikk under 14 minutter på 5000 meter. I dag er jeg 29 år og 13 sekunder unna. Så det kan være målet som vil bety mest for meg. Manne: – Lengter etter sub 35 på 10 kilometer. Det er nok mitt livsmål.

ULTRALETT BOENDE FOR ULTRALØPERE Tekst: Jenny Wikman

Like opplagt som is er på 17. mai, er Terra Novas ikoniske Laser Competition-telt for ultraløpere. Det blir ekstra tydelig hver gang det legendariske Original Mountain Marathon-løpet går av stabelen. Det domineres årlig av dette Guinness rekordteltet. 970 gram for én person, eller 1230 gram for tomannsvarianten. For et klassisk dobbeltvevet telt med sammenkoblet inner- og yttertelt og romslig fortelt er det ikke verst. Med hele 6.000 millimeter vannsøyle i gulvet og 5.000 i teltduken, slår Terra Nova de fleste av sine konkurrenter når det kommer til ytelse per gram. Svart magi, lurer du på? Ikke egentlig. Hemmeligheten ligger snarere i at de tynne stoffene er strøket med et gjenstridig silikonbelegg som motstår vær og fuktighet. Og selvfølgelig sjarmen med å ligge tettpakket som ansjos med presenninger flagrende i ansiktet under virkelig vindfulle netter. Vi har aldri sagt at dette var et telt for sammenkrøllede luksuscampere. Tvert imot – dette er et yrende fristed for krigere med pulsklokker og bankende fotsåler. Det legendariske OMM-løpet (Original Mountain Marathon) er kanskje det britene selv vil kalle et «sufferparty». To dagers løp opp fjellrygger, gjennom kratt og over myrer - med pakket ryggsekk for selvforsyning og overnatting i fjellet. Alt dette i oktobervær. I Storbritannia. Hvis

vi sier dette: regntøy er obligatorisk konkurranseutstyr. I 2008 brøt hele løpet sammen og alle deltakerne måtte bryte. Noen ble værende i fjellene over natten da flom avskåret dem fra baseleiren og parkeringsplassen. Men det var ikke noe nød for løperne, mange av dem er erfarne friluftsfolk og medlemmer av ulike fjellredningsselskaper. 2008 var riktignok et merkelig unntak og den eneste gangen siden begynnelsen av 1968 at konkurransen ble avlyst. Men det gjenspeiler tydelig hensikten med løpet. Grunnleggeren Gerry Charnley startet tradisjonen sammen med noen alpinist- og løpervenner. Selv drev han med orientering, noe britene var de første som begynte med ved siden av oss skandinaver. Planen var å designe den ultimate utfordringen for fjellfolk, kombinere orienteringsferdigheter med evnen til å mestre og komme seg rundt i et fjellmiljø. I tillegg til fysisk styrke og utholdenhet bestemmes dermed konkurransen også av det tekniske terrenget, det krevende været, bagasjen og overlevelsesevnen samt evnen til å

navigere. Dette er fordi det ikke er tillatt med GPS – kun et kompass som er sammenkoblet med et klassisk kart, som deles ut på startstreken. Kartet inneholder en rekke kontroller som må sjekkes i løpet av dagen, men ruten er helt uasfaltert og planlagt uavhengig av hvert konkurransepar. OMM er en konkurranse hvor kloke avgjørelser om utstyr og rutevalg har større innvirkning på konkurranseresultatet enn ditt løpesteg. Eller som trippel OMM-vinner og Laser-telteren Shane Ohly sa det: "Det som teller er å være god på mange ting, ikke bare å være den beste løperen." I dag har Laser Competition utviklet seg til den neste modellen i den evolusjonære rekkefølgen: Laser Compact. Teltet er det samme, men hver del av teltstangen er forkortet for å redusere den totale lengden på den pakkede teltpakken. Liten nok til å henge på et sykkelstyre, den passer dermed både bikepackers og ultraløpere. Det kan være på tide med et nytt ekstremt eventyrløp, på to hjul. Et Originalt Mountain Giro - OMG.

LØPESKOENS ANATOMI Tekst: Jenny Wikman / Foto: Emelie Voltaire

Trailsko har en hel del spesifikke funksjoner for løping i vilt terreng med varierende helninger og underlag, i motsetning til de vanlige løpeskoene, som er bygget for flate asfaltveier, grusveier eller treningsbaner. Vi tar en titt under panseret på disse underverkene av noen fottøy.

Overdel

Overdelens funksjon er å holde skoen på foten, ventilere fuktig svette og sørge for komfort. For å maksimere dette bør du kombinere skoen med en løpesokk som også optimerer ventilasjon, fukthåndtering og komfort. Velg en i tynn syntetisk eller merinoull. Bomull er en dødssynd for varme, svette føtter.

DRALØKKE I stedet for skohorn.

FÔR Innerfôr og ekstra polstring gjør skoen behagelig og reduserer gnagsår fra for eksempel yttersømmer eller ved hælkappen. Trailsko har tynn eller ingen polstring, for å absorbere minimalt med vann og unngå ekstra vekt.

YTTERMATERIALE Sko for stiløping er utstyrt med et ekstra robust yttermateriale. I tillegg til hurtigtørkende syntetisk eller ventilerende mesh, ser du ofte en plastfilm som beskytter stoffet mot skarpe greiner og vått føre. Denne filmen går noen centimeter over sålen og kalles da en "mud guard" som beskytter mot markfukt som du tråkker på og som risikerer å sive inn.

SNØRING Snøringen sikrer komfort og ytelse. Løpesko kan ha smarte funksjoner som snøringlomme for å skjule endene på skolissene, eller hurtigsnøring som enkelt strammes med snørelås – og deretter like lett løsnes igjen.

FESTER TIL GAMASJER Noen sko har fester til gamasjer som sørger for at småstein og annet rusk ikke finner veien inn i skoen. Andre sko kan brukes med gamasjer hvis gummistroppen er tredd under sålen.

TUNGE Tungen kan være av en vanlig løs modell, en fast kile modell som ikke glir – eller tungen er integrert i den øvre delen av en sokklignende slip-on konstruksjon.

TÅHETTE OG HÆLFORSTERKNING Forsterkede plasteller gummipaneler som beskytter mot støt og støt fra steiner, røtter og annen vegetasjon.

DRENERINGSHULL I motsetning til vanntette sko, har noen sko helt åpne dreneringshull. De slipper da inn væske men drenerer den ut minst like effektivt og tørker raskere.

VANNTETT MEMBRAN Akkurat som skalljakker kan stisko utstyres med en vanntett membran, oftest Gore-tex. Membranen holder føttene tørre fra gjørme, våt blåbærris og myrmose. Men disse skoene ventilerer mindre og tørker saktere enn sko uten membraner. Dojoer med membran er også impregnert slik at fuktdråper perler på materialet og blir for store til å trenge gjennom membranen.

Mellomsåle

The engine room of the shoe and where the ‘magic’ happens! The midsole controls the cushioning, response and stability – all the things you feel in your step.

GELENK Noen såler er utstyrt med en bro i mellomfoten som bestemmer skoens stabilitet og vridningsstivhet. En lett fleksibel sko for lett terreng har ofte en myk og fleksibel bro, mens en stabil sko for uasfaltert teknisk terreng trenger en stivere bro som støtter foten.

STØTDEMPING EVA-skum med ulik tetthet og tykkelse gir ulik mengde demping i trinnet. Jo tykkere såle, jo mykere støtdemping får du vanligvis. Mange stisko er mindre dempet enn asfaltsko fordi teknisk skogsterreng er mykere og mer variert å løpe på – noe som skåner kroppen – og krever bedre bakkekontakt.

ROCKER Formen på sålen er noen ganger buet i tåen og hælen. Den lar deg rulle inn og ut naturlig i steget ditt. DROP Hellingen mellom tådelen og hældelen kalles drop og avgjør om du vil lande på tåen eller hælen i fotplasseringen din. Hvis sålen er 23 mm tykk under tåen og 29 mm tykk under hælen, har skoen 6 mm fall. Sko med 0–4 mm fall oppmuntrer til landing på forfoten og mellomfoten for raskere løping. Sko med et fall så høyt som 8–12 mm oppmuntrer heller til hælplassering og lavere tempo. De fleste trailsko har et lavere fall på 0-6 mm, noen ganger 8.

PLATE Noen sko har en såkalt "rock guard" som beskytter fotsålen mot skarpe steiner og blokkterreng. Nylig har skoene fått en plate som gjengir energien i løpesteget. Mens mellomsålen skal absorbere støt, vil du ikke at den skal absorbere all energien, men reprodusere den til føttene og bena før neste trinn. For å løpe raskt og effektivt er noen mellomsåler utstyrt med en responsiv plasteller karbonfiberplate som rett og slett fungerer som en slags trampoline for løpetrinnet ditt.

Yttersåle

Yttersålen er en tynn sliteoverflate som skiller mellomsålen fra bakken, og gir grep og flex i steget ditt. På asfaltsko dekker sliteflaten kun de nødvendige sonene. På trailsko går den ofte langs hele mellomsålen.

PIGGER Mønsteret på yttersålen avgjør hvilket terreng skoen passer for. Tungt definerte gummipigger i ulike hardgummiblandinger og ulike retninger gir bedre friksjon i teknisk, ikke-asfaltert terreng, mens mindre gummipigger gjør seg godt på hardpakkede treningsbaner og ledd. På sko for vinterløping finner du skarpere karbidpigger som griper bedre i is og snø.

FLEX Grepmønsteret til sålen brytes av små grøfter på strategiske punkter. Dette for at sålen skal bøye seg i henhold til fotens bevegelser i løpesteget ditt.

Innersåle

Innersålen i trailsko er flat, men de fleste har uttakbare innleggssåler som kan byttes ut med individuelle innleggssåler som passer til foten din. Denne typen innleggssåle kan støtte foten og ankelen hvis du har en tendens til å pronere innover eller bli liggende på utsiden av foten. De bør også passe for din lave, normale eller høye fotbue og rundt hælen. Trailsko har sjelden pronasjonsstøtte fordi foten ikke løper på flat asfalt, men tilpasser seg teknisk ujevnt terreng.

RETT VERKTØY TIL JOBBEN Tekst: Jenny Wikman / illustrasjon: Emelie Voltaire

Velg sko som passer både til foten og terrenget du løper på, så blir løperundene dine så mye bedre. Hooked guider deg til riktig løpesko.

Terreng

Distanse

Bruksfrekvens

GODT FORBEREDTE TRENINGSSPOR OG STIER: Velg lette, fleksible sko med grunt mønster – ikke helt annerledes enn vanlige asfaltsko.

To viktige komponenter i løpeskoene dine er støtdemping og drypp. Disse bestemmes i stor grad av avstanden og hastigheten du sikter på.

KONKURRANSESKO Raske og lette sko for konkurransevinnende tempo. Fjærvekten betyr mindre slitestyrke, noe som fungerer for individuelle løp. Rask løping sliter også mindre på skoene, fordi du tar lengre løpetrinn og bare dypper forfoten ned bakken.

TEKNISKE SKOGSSTIER Velg sko med tå- og hælforsterkning som beskyttelse mot røtter og steiner. Gjerne en gripende Vibram-såle med dypt naglemønster i forskjellige retninger. Sålen kan trenge en bro for stabilitet og vridningsstivhet. ULENT TERRENG Velg sterkere beskyttelsessko i slitesterke materialer. De skal kunne løpe opp varder og rett gjennom myrer og bør prioritere stabilitet fremfor fart. I tillegg Vibram-såle med dypt piggmønster i ulike retninger for godt grep i alle posisjoner.

KORTE, RASKE DISTANSER Velg en sko med lavt fall (under 6 mm) som oppmuntrer til landing på forfoten og høyt tempo. Du slipper unna med mindre støtdemping og kan velge tynne, lette såler. LANGE DISTANSER På lange avstander må kroppen avlastes over tid av tykke, støtdempende såler. Du slipper unna med et høyere fall (oppover 8 mm) fordi du i større grad lander på hælene i et lavere tempo. Ikke ha det travelt med et lavere drop! Kroppen må venne seg til det over tid, da lavere drop aktiverer andre muskler enn du er vant til. Sammenlign med dine nåværende hverdags- og joggesko og velg noe lignende.

TRENINGSSKO Bulksko er laget for å brukes i mange timer. De er slitesterke og derfor tyngre enn konkurransesko. Sålene krever det, fordi vanlig løping og lavere tempo sliter mer. Lavere tempo gir flere skritt per meter, og lange avstander betyr landing på både for- og mellomfot og hæl, noe som betyr mer friksjon mellom underlag og såle.

Fotbue Enten buen din er høy, normal eller lav, påvirker fjæringen i din egen fot løpssteget. Ulike sko passer til ulike buer (og kan kombineres med for eksempel en formstøpt innersåle ved behov). Hvordan ser din ut? 1. Fukt fotsålen med for eksempel en fuktig klut. 2. Plasser foten på for eksempel et stykke papp og belast den. 3. Vurder fotavtrykket: Har du lav, høy eller normal bue?

Størrelse Når du løper blir føttene varme og kan hovne opp. Unngå kardinalfeilen med å kjøpe for små løpesko og risikere blå negler når tærne treffer forkanten av skoen i nedoverbakker. Vær forberedt på å gå opp i størrelse! 1. Prøv sko på slutten av dagen (eller etter en løpetur) når føttene er varme og hovne. 2. Sjekk at buen din er på linje med buen på løpeskoen. 3. Gi tærne god plass (helst en tomme bred) til frontenden av skoen. 4. Sjekk om skoen treffer hælen godt nok uten å løsne eller gnage. 5. Testløp! Enten på tredemølle eller frem og tilbake langs butikkgulvet.

Fotbredde Bredden på foten påvirker hvor godt hælen din sitter fast i skoen, samt hvilken plass du trenger i tåboksen for at tærne skal kunne spre seg og forfoten fjærer naturlig. 1. Ta på en tynn løpesokk. 2. Prøv sko som har riktig lengde/størrelse for foten din: Hvordan føles de i bredden rundt midtfoten? Hvis skoene har riktig lengde og synker med buen, men fortsatt sitter for stramt rundt midtfoten, kan du se på sko for brede føtter. Hvis de i stedet forlater mye plass på begge sider av foten, har du sannsynligvis en smal fot. Sko lages ikke sjelden i "smale", "vanlige" og "brede" modeller.

Pronasjon Løper du på asfalt er det viktig at du velger sko med tanke på steget ditt – nøytral, pronerende eller supinerande, fordi du lander det samme steg for steg. I terreng er imidlertid foten og ankelen hele tiden vinklet langs overflaten, for eksempel når du tråkker på røtter eller går på skrå. Derfor er terrengsko vanligvis nøytrale. Hvis du tross alt trenger støtte for pronasjon eller supinasjon også i terreng, kan du alltid bytte ut skoens innleggssåle med en ortopedisk såle.

TRAILTRENDER GJENNOM ÅRENE Tekst: Jenny Wikman

Vi fikk tak i triatleten og løperen Erik Desmeules som i dag jobber med Hoke One One, et skomerke som har drevet utviklingen av trailsko det siste tiåret. Han ville prate med oss for å vise noen trender og teknikker som har satt sitt preg på dagens trailsko.

Barfotsko

Boken Born to run utgis i 2009 og den meksikanske Tarahumara-stammen inspirerer en hel verden til å løpe barbeint – langt. De tynne sålene på barfotskoene, mangelen på drypp og tærnes evne til å spre seg fritt sies å oppmuntre til fotens naturlige mekanikk og fjæring i løpssteget – og motvirke hard hælplassering og kompliserte skader. – Det barfotskoene la til, var erkjennelsen av at du må få ned slipp og utvide skoene der føttene selv kan springe. For de fleste blir barfotløping for ekstremt i lengden, men det kan være et godt supplement til treningen for å variere og bygge opp styrken i foten, forklarer Erik.

Metarocker og tykke lettvektssåler

Samme år går et nytt skomerke helt i motsatt retning. Tidligere Salomon-sjef Jean-Luc Diard og UTMB-medaljevinner (også Salomon-kollega) Nicolas Mermoud har innsett at barfotsko ikke er redningen for alle. Til tross for langsom tilvenning fortsatte mange løpere å ha kneproblemer, kollapsede buer og andre skader.

Hoka One One beholder de tykke støtdempende sålene, men i et mye lettere materiale. Du senker dropet til rundt 3-4 millimeter – men ikke helt til null. Sålen får også en buet rocker-geometri som gjør at foten kan rulle inn og ut av trinnet i stedet for å slå hardt i hælene i bakken – eller skade hælsenen. Erik Desmeules sammenligner det med en skihopper, som trenger å lande hoppet sitt mykt i en nedoverbakke i stedet for hardt og flatt på flaten. I dag lages Hokas sko med deres patenterte Metarockersystem, med ulike geometrier for ulike typer løping. For løpere på elitenivå er rockeren buet for å lande på forfoten. For ultraløpere og mosjonister med lavere tempo må landingen kunne skje på forfoten når kroppen er frisk, for så å rulle inn og ut på hælene når trettheten slår inn. Rullesålen kan også hjelpe kroppen til å venne seg til det når du går over til lavt drypp. – Barfotskoene har fortsatt en trofast tilhengerskare blant mosjonistene, men ser man på konkurranseeliten er det ingen som løper med tynne såler i dag. Støtdempingen i de tykke lettvektssålene gjør at løperne kan løpe raskere på slutten av løpet fordi de er mindre slitne i beina. Orienterere liker å gjøre det motsatte og konkurrerer i tynne såler for sitt uasfalterte terreng, men løper forsiktig i Hoka og andre tykke såler.

Bred tåboks

Det er forskjellige meninger om tærne skal ha frie tøyler eller ikke. Erik hevder bestemt at ulike skomerker utfyller hverandre, det finnes ikke et eneste riktig merke for én person – og ingen magisk sko for alle. Du ser sjelden zero-drop sko med bred tåboks blant eliten i UTMB og lignende løp. Og blant mosjonister løper stadig

flere lenger opp i alderen, i lavere hastighet og lengre distanser, og bruker sportsskoene til hverdags. Da vil du ikke risikere at foten kollapser over tid, men kan trenge en tåboks midt mellom tradisjonelt smal og barbeint bredde, som gir plass og støtte samtidig. Superbred tåboks fungerer ofte bra for godt trente, unge føtter som ønsker plass til å spre seg og fjære maksimalt på en naturlig måte. Spesielt på korte, raske distanser hvor du bare dypper forfoten i bakken og den blir sterk. Og kanskje spesielt blant nordamerikanere og oss her i Norden, som vanligvis har bredere føtter enn man har nede på kontinentet i for eksempel Frankrike og Spania.

du er en langdistanseløper i eliteklassen for å kjenne den marginale forskjellen, og at den må kombineres med en rocker. Men for øyeblikket ser løpeverdenen ut til å være enige om at karbonfiberplate sammen med superkritisk EVA og rocker er oppskriften på suksess.

Resirkulerte materialer

Hva venter rundt neste sving? Erik slår fast at en av de sterkeste trendene blant trailsko er resirkulerte materialer. Allerede i dag er mange overdeler, skolisser og såler laget av resirkulerte materialer.

Vibramsåler

Det siste tiåret har trailskoene blitt utstyrt med samme tordengrep som vinterstøvler og klatresko. Det handler selvsagt om Vibram, hvis såler har gjort en stor forskjell i grepet på vått underlag i form av steiner og røtter. Gripende gummiblandinger i ulike tettheter, som Vibram Megagrip, Vibram Litebase eller Salomons ekvivalente Contagrip, støpes med piggmønster i riktige størrelser, dybder, geometrier og retninger for optimal balanse mellom friksjon og hastighet - for riktig sport og riktig underlag . Sko varierer ofte mellom en hel Vibram-såle og kun å være utstyrt med paneler på strategiske sliteflater, for å spare vekt. – Vibram er det nest beste grepet etter stålpigger, sier Erik.

Karbonfiberplate

I 2021 lanserte The North Face sin Flight Vectiv-sko med tykk såle, rocker – og responsiv karbonfiberplate. Saucony hektet på og i 2022 er det Hokas tur med sin nye lansering Tecton. – Alle maratonløpere som vinner løp i dag løper med karbonfiberplate, påpeker Erik men fortsetter å nyansere: – EVA-skummet i mellomsålene er oftest injisert med karbondioksid, noe som gjør dem veldig sprettende og gir mye respons som trengs på det myke underlaget som løypeløping ofte foregår på. Men terrengløp består ofte av harde, steinete partier også, som grusveier, steinheller eller snø, og der kommer karbonfiberplaten til sin rett. Han forteller at karbonfiberplaten i utgangspunktet forutsetter at

Veganske materialer er etterspurt, men utviklingen ser vanskeligere ut der, fordi du alltid må se på nettoeffekten på miljøet. Mange sko er konstruert med lim som inneholder animalske avfallsprodukter fra slakteindustrien. Å bytte ut dette limet i dag betyr en negativ effekt på miljøet fordi man enten ser dårligere effekt i limingen – og skoene går da fortere i stykker og må byttes ut med nye – eller man må bruke enda hardere, syntetiske kjemikalier med miljøvennlige skadelige effekter, i stedet for rester som ellers ville blitt kastet. Samme balanse ser man i for eksempel innovative såler laget av sukkerrør, hvor man dermed unngår bruk av olje men kanskje heller ikke helt kan forsvare sukkerindustriens miljøpåvirkning. Det er mange brikker i puslespillet som må falle på plass, men teknologiske innovasjoner oppnår stadig prestasjoner i bransjen. – Om fem-seks år har vi nok helt resirkulerte sko, kanskje til og med veganske sko, spår Erik.

Liker du løping?

Kan ikke leve uten det!

Nei, fysj og fy

TA SYKKELEN

Liker du lange løpeturer?

Helst ikke

Kanskje?

Halvdag?

Jo lengre, jo bedre!

Ultramaraton/hytteløping?

Kanskje ikke SÅ langt

För langt!

Trener for fullt!

Beste distansen!

LØPEBELTE

LØPEVEST

LØPERYGGSEKK

FULL FART FREMOVER - Pakk rett og lett til løpingen Tekst: Emma Carlsson / Foto: Anette Andersson

Etter hvert som kilometerne på løpestien blir ﬂere, øker også behovet for å ha med seg pakning. Det er selvsagt forskjell på behovene når man sammenligner et par timer i nærmeste skog med utfordringen med å løpe maraton i fjellet. Når er et løpebelte nok, og når bør du investere i en ryggsekk? Her har vi skrevet ned noen tips på hva som kan være smart å ha med, og dermed hvilken størrelse du trenger. Vi byr også på noen av våre personlige vest- og ryggsekkfavoritter.

VEST Robin Skoglund, en 30 år gammel løper bosatt i Nora, velger løpevest Fra løpekonkurranser på Caymanøyene og i Thailand, til personlige favorittløyper i Bergslag-skogene, som er hans hjemmebase. Robin velger løpevest av tre enkle grunner: veier mindre, sitter mer komfortabelt og har lettere for å nå det han trenger. For dagsturer på 2-6 km er løpevesten alltid inkludert, samt væske, energi og elektrolytter. De myke flaskene kan derimot bli hjemme til fordel for 33-centiliters pet-flasker. Lettere å fylle på på depoter, og også lettere å drikke fra!

TRENING OG KORTERE KONKURRANSER Med tettsittende og minimalistisk design for det viktigste er vekten kuttet på ryggen som gjør deg raskere i sporene.

PAKNING FORAN Lett tilgjengelige rom i front for raskt og enkelt å kunne fylle på med energi og H2O.

MYKE FLASKER FORAN Tips: Fyll en med vann og en med væskeerstatning for vekslende tørsteslukking.

Hvilken størrelse trenger jeg? <1 t: Løpebelte 1-2 t: Løpevest med 2-5 liter 3+ t: Løpevest med 6-11 liter Ultra- og hytte-til-hytte-løping: Løperyggsekk med 12+ liter

MINDRE PAKKEVOLUM Fokus på væske, energi, mobil, nøkler og vindjakke.

FESTE TIL STAVER For ekstra styrke i oppoverbakkene, eller for å unngå hindringer nedover. Når de ikke brukes kan stavene festes foran, bak eller oppbevares i en avtakbar pose.

VANNBLÆRE For solvarme løpeturer eller lengre avstander mellom vanndepotene. Med en væskeblemme på ryggen sparkles den tørste løperen med ekstra væske.

RYGGSEKK Tone Pedersen, en 35 år gammel løper fra Mariestad, velger løperryggsekk

ULTRA- OG HYTTE-TIL-HYTTE-LØPING For løpeeventyr hvor pakkelisten er lengre og behovet for ekstra pakkevolum er større.

PAKNING BAK Når du ikke jakter den raskeste tiden har du mulighet til å stoppe og hente vindjakken og andre ting du trenger.

Med fokus på frihetsfølelsen har løpingen fått sin rettmessige plass i Tones liv. Enten det er for å oppdage nye steder mens du reiser, eller for å løpe swimrun og ultraløp. En løperyggsekk med lett tilgjengelige rom foran, og som sitter tettsittende uten å sprette, er en gitt følgesvenn. Dette uansett om hun fyller sekken med datamaskin for transportløping til jobb, termos og ekstraklær til toppløping om vinteren, eller med telt og skrivebok til minieventyret.

MIDJEBELTE Med tyngre vekt får du behagelig avlastning med et midjebelte. Ekstra pluss når det er lommer!

STØRRE PAKKEVOLUM Større pakkealternativ fungerer også utmerket for løpere som pendler for å få byttet og matboksen.

Sjekkliste for løpevest TRENING OG KORTERE KONKURRANSER: Væske Energi (ta alltid med litt ekstra!) Telefon (for GPS og motivasjonsmusikk) Nøkler Vindjakke

Sjekkliste for løperyggsekk ULTRAMARATON: Alt på sjekklisten til løpevest Kart og kompass (om mobilen skrur seg av) Hodelykt Løpestaver Lue og votter Solkrem og myggmiddel (spesiellt i fjellet) Første hjelp med redningsteppe, vaselin og gnagsårplaster

+ DETTE TIL HYTTE-TIL-HYTTE-LØPING Avkappet tannbørste og tannkrem i minitube En liten bit såpestykke Håndkle Klut Ekstra klær Laken (gjerne med innebygget putevar) Søppelpose Headset/ørepropper (for snorkende naboer)

Løpebelte Det perfekte kompromisset når du ikke vil bære noe på ryggen, men samtidig ikke vil fylle lommene med telefon og skranglende nøkler. Med løpebelte får du med deg det viktigste, noe som også noen ganger inkluderer en flaske vann.

SILVA STRIVE ULTRA LIGHT En lett nyhet til løpevest Mye mesh, plass til to 500 ml myke flasker, flere lommer foran og en åpen, stor lomme bak (tilpasset til batterier til hodelykten).

ADDNATURE ANBEFALER

PLUSS: God pusteevne, lett vekt MINUS: Myke flasker inngår ikke VEKT: 157 g (size: M) PRIS: 595 kr FOR HVEM? Unisex

SALOMON ADVANCED SKIN 5 Løpevest til kortere distanser, med fokus på bevegelsesfrihet. Flere lommer med enkel tilgang, stretch i hovedlommen med 5 liter pakningsvolum, to myke flasker à 500 ml og flyttbare fester til staver. PLUSS: Høy komfort selv når den er fullpakket MINUS: Ingen glidelås til hovedlommen VEKT: 228 g (size: M) PRIS: 1295 kr FOR HVEM? Unisex

OSPREY DYNA 15 Løperyggsekk med stor kapasitet til pakning og god luftstrømning. 15 liter pakningsvolum bak, kompressjonsremmer, flere lommer foran og bak, fester til staver, 2 x 500 ml myke flasker og plass til væskeblære. PLUSS: Behagelig hoftebelte med lommer MINUS: Den høye vekten VEKT: 660 g (size: M/L) PRIS: 1495 kr FOR HVEM? Dame (Unisex: Osprey Duro 15)

ULTIMATE DIRECTION FASTPACK 20 Komforten til en vest med pakkevolumet til en ryggsekk. Rullestenging og åpning i siden, plass til flasker og lommer foran, 20 liter pakkevolum bak, stor meshlomme bak og feste til staver. PLUSS: Sitter behagelig og nære kroppen MINUS: Smalt midjebelte VEKT: 590 g (size: M/L) PRIS: 1995 kr FOR HVEM? Unisex (Damespesifikk versjon: Ultimate Direction Fastpackher 20)

ULTRALETT LØPING Tekst: Olof Lange / Foto: Emelie Voltaire

Hvis små dingser gir turgåeren en kjærkommen avlastning, er de helt avgjørende for den som vil løpe lengre turer i skog og fjell. Bare det å skynde seg til bussen med full ryggsekk viser fort at hvert gram teller. Men hvordan kan du gjøre et allerede lett utstyr enda lettere? Klær og utstyr for løping er vanligvis ikke unødvendig tungt og robust, men det er en utfordring å pakke sekken for natten, samtidig som den er lett nok å løpe med. Det krever erfaring, nøye vurdering av hva du virkelig trenger og hvilke ting som gjør jobben best med minst

vekt. Smarte løsninger og avanserte materialer tar deg så den siste biten til en forsvinnende enkel pakking. Ultralett kan se ut til å handle mest om ting, men til syvende og sist er målet fortsatt et lettere steg og mer fokus på ytelsen eller opplevelsen langs veien.

Med en grunnvekt på 2870g ser du her et virkelig lett kit for overnatting, klart til å pakkes i sekken. Ultralett tarp og et sovesystem bestående av elefantfot, dunjakke og bivuakkbag passer lett i en 25 liters ryggsekk for løping og enkel fottur. Legg til mat, energitilskudd, eventuelt sovetøy og klærne du har på kroppen. Test grensene eller slett dem helt.

Ut på tur Vekten en ikke alltid det viktigste

Den viktigste delen av utstyret ditt er selvfølgelig skoene. Det sies at en kilo på føttene tilsvarer fem kilo på ryggen. Det er fristende å fokusere på det enkleste paret du kan finne, men til syvende og sist er det alltid komfort som avgjør hva som fungerer for deg. Det blir viktigere jo lenger du løper og en litt tykkere såle med mer demping kan gjøre at du holder ut lenger til tross for høyere vekt. Gram-jakt og forskning kan være interessant, men også forrædersk. Det er ikke åpenbart at dingser og metoder som gjør fotturer lettere (som vanligvis er i fokus i blogger og forum) egner seg til løping. Ultralette ryggsekker har for eksempel ikke passformen og konstruksjonen som kreves for å sitte på plass når du løper, mens en litt «tyngre» løperryggsekk takler vekten bedre med høyere komfort. Et liggeunderlag av skum er både lett, robust og rimelig men tar stor plass, et oppblåsbart liggeunderlag i lettvektsklassen tar da mye mindre plass.

Dobbelt opp eller bare halvparten

Utstyr som fyller flere funksjoner er en effektiv måte å spare vekt på, men krever ofte litt arbeid som kanskje ikke fungerer under løpeturen. Tenk deg for eksempel å løpe med en ponchopresenning som regnbeskyttelse, og så flagrer det rundt beina. En skalljakke fungerer bedre og kan også gi ekstra varme og beskyttelse på utsiden av soveposens fotboks. Tubeskjerfet er derimot virkelig en hellig ting for alle! Armvarmere er et smart alternativ til en ekstra skjorte og er enkle å ta på og av mens du løper. Tar du av deg den varme jakken etter middagen for å krype ned i soveposen? Behold jakken på og la den bli en del av sovesystemet sammen med en elefantfot - en enkel og lett sovepose som kun dekker nedre del av kroppen.

Hytteturer, en lett tilgjengelig mellomting

(eller å måtte skaffe) alt utstyret for å slå leir om natten, er hytter og fjellstasjoner en stor ressurs langs ruten din, eller som base for dagsturer. Selv om du planlegger å overnatte i hytter, bør du ha med deg sovepose og presenning eller bivypose for å takle natten i fjellet dersom uhellet er ute eller været tvinger deg til å stoppe. Langs de mindre og mer lokale stiene uten hytter og fjellstasjoner kan du planlegge turen etter gapahuk for å unngå teltet og overnatte i bare soveposen.

Overnatting langs stien

En virkelig lett beskyttelse som fortsatt gjør jobben krever gjennomtenkt design, minimale detaljer og superlette materialer. De letteste enmannsteltene veier rundt 500 gram – som en vanlig vannflaske! Enda lavere kommer du ved å skalere bort materialer og funksjoner til bare én presenning eller bivybag gjenstår. Når det kommer til soveutstyr kommer temperaturen ikke utenom, men velger du en kort trekvart modell av liggeunderlaget og fyller den med sekken under bena når du sover sparer du noen flere dyrebare gram. Løsningen med elefantfot og jakke kommer fra alpinturer og store klatreprosjekter og fungerer best i bivuakksekk. Finnes det en grense? Går du glipp av viktig søvn og restitusjon, kan løpingen lide neste dag, men alles komfortsone kan utvikles. Er dere eventyrlystne sammen med andre, kan dere effektivisere pakkingen gjennom delt utstyr med større margin og motivere hverandre til å kjøre på videre og få en større opplevelse.

Løpe med staver, unødvendig tungt eller ultralett?

Stavene betyr selvsagt ekstra vekt, men de kan være med på å gi mer kraft og avlastning i bakker, å krysse et vassdrag sikrere og med en forstuet fot er de helt uvurderlige. De gjør også doble fordeler som nærmer seg et telt eller presenning (justerbar lengde er et pluss) og fortjener virkelig sin plass i flokken.

Ønsker du å løpe lengre løyper i fjellet uten å bli tynget av

På hjemmeplan Selv om du ikke løper ultramaraton eller fjellløp, kan du skrelle av deg noen gram på løperunden hjemme. Benytt anledningen til å fly frem i et par skikkelig lette sko med tynnere såle når du ikke trenger like mye demping og

komfort som på de lange eventyrene. Det hjelper å styrke musklene i foten, men les på og ikke gå for hardt ut med minimalistiske sko eller toestrike. Løpetights med lommer rommer alt du trenger for et par timers løping, inkludert væske og energitilskudd. La mobilen være hjemme og ha det gøy med en treningsklokke på armen, eller – virkelig vågal – ingen klokke i det hele tatt!

I letteste laget Det er noen materialer som er så lette, og likevel sterke, at det nesten føles som juks. Men hvis det smaker godt, koster det, utstyr laget av disse materialene graver også litt dypere i lommeboken. Vi tar en titt på tre supermaterialer.

UHMWPE (kjent som Dyneema, eller Cuben) er en tynn og matt syntetisk fiber med høy slitestyrke som er mye brukt i klatreutstyr og tynne tau. Dyneemaduk er utrolig sterk for sin vekt og ble utviklet fra starten til å seile i et laminat med en tynn plastfilm på utsiden som ikke strekker seg slik stoff kan gjøre, perfekt for ultralette telt eller presenninger.

KARBONFIBER laminert med epoksy er svært stiv og strekkfast, men også sprø og kan sprekke eller knuse ved overbelastning eller hardt slag. Noen velger derfor aluminium i stedet, som kan bøyes tilbake ved skade men veier mer. Karbonfiberteltstenger og turstaver balanserer elastisitet mot sprøhet og er fortsatt de letteste, noe som kan hjelpe deg med å få tilgang til de siste tunge grammene før en konkurranse.

GRAFEN er det «nye» supermaterialet som ikke bare er ekstremt tynt – et enkelt lag med karbonatomer i et bikakemønster – og sterkere enn Supermann, det leder også effektivt varme og elektrisitet. Gummi blandet med grafen har flere forbedrede egenskaper og materialene kan gjøres tynnere og lettere med samme eller bedre ytelse. I fremtiden vil vi se grafen i stadig flere produkter og bruksområder, som klær med klimakontrollfunksjoner eller integrert elektronikk i stedet for pulsklokke.

TA PULSEN PÅ PULSKLOKKA Tekst: Oscar Hentmark / Foto: Emelie Voltaire

For mange er det en sentral del av hverdagen, av selve livet. Andre er ikke like imponert. Pulsmålerens funksjoner er mange, men trenger du egentlig å holde styr på hver enkelt? Og hva er det som motiverer et kjøp? Hooked tok pulsen på pulsklokka og ble med tre personer med ulike meninger på en vandringshelg.

For et utrent øye kan det se ut som en hvilken som helst klokke. Og mange klokkemerker rundt om i verden kan absolutt rettferdiggjøre en tidtaker for flere tusen kroner. Men få har så mange funksjoner og bruksområder som en virkelig fullspekket pulsklokke. Mange pulsklokker er som en liten smartklokke, matet med smarte funksjoner og apper du kan ha med deg på armen. De kan gjøre alt fra hverdagslige ting som å ringe, sende meldinger og styre musikken i hodetelefonene til utendørsog treningsfunksjoner som, navnet kanskje har avslørt, holder styr på pulsen, skrittene, vær og vind og håndterer avansert navigasjon. Men må man være eliteidrettsutøver for at det skal lønne seg å investere i en pulsklokke? Etter å ha spurt rundt blant både sofagriser, fritidsløpere, profesjonelle idrettsutøvere og friluftsentusiaster, kunne vi trekke en klar konklusjon: Det er VELDIG individuelt. Alle som føler behov for en pulsklokke har som regel også bruk for det. Men det her er ingen kjøpsguide, så for å virkelig ta pulsen på pulsklokken snek vi oss med et par av våre ansatte her på Addnature da de gikk ut på stiene i Florarnas naturreservat i Nord-Uppland. Oskar Eriksson er en ivrig friluftsentusiast som driver med alt fra grussykling, skikjøring og klatring til løping og fotturer, og som tar med seg hobbyene på jobb, da han er teamleder category manager outdoor (les: leder for innkjøpsavdelingen her i Norden ). Kollega Jenny Wikman, som jobber på den litt mer kreative innholdssiden av kontoret, holder også godt øye med friluftsprodukter. Hun elsker alt som er morsomt og gjørmete action, som grussykling og terrengsykling i skogen, samt hverdagseventyr som soppplukking og fjellturer, selvfølgelig helst i selskap med bestevennen Maja, en ett år gammel Shetland Sheepdog. Oskar har en Garmin Forerunner 945 og kan kort beskrives som en overbevist entusiast når det kommer til pulsklokker. Jenny har derimot, noen måneder før vandringen, begitt seg ut på en «grisedyr og stappfull Fenix Pro 6S», også den fra Garmin og med stort sett samme funksjoner. – Jeg kjøpte klokken min fordi det er praktisk å se avstand og tid, for eksempel når jeg trener hunden som ikke kan si høyt hvor trøtt eller pigg hun følter seg sammenlignet med forrige økt, kan jeg lettere holde oversikt ved hjelp av klokken pluss hundens pesing, sier Jenny. Ellers var det mest fordi det er praktisk å slippe å ta opp telefonen når jeg skal følge en GPS-rute, som når jeg sykler terrengsykkel i skogen eller når jeg plukker sopp og vil markere hvor bilen er (og mine sopplasser selvfølgelig, men ikke fortell det til noen for da må jeg dessverre drepe deg...). – Klokken min er – etter min partner Malin – min beste følgesvenn, sier Oskar. Jeg bruker den regelmessig. På den ene siden elsker jeg å holde styr på statistikk og tall, men fremfor alt vil jeg vite hvor fort jeg kommer meg ned skibakken, hvor høyt det er, hvor langt jeg gikk og hvor rask jeg var. En helg i fjor høst dro Jenny og Oskar sammen med Oskars samboer Malin ut til Florarnas naturreservat for å vandre og

overnatte på en av fylkesstyrets hytter, og det skulle snart vise seg at pulsklokker kan brukes på helt ulike måter. – Malin hadde allerede mentalt forberedt seg på en helg med to uutholdelige utstyrsnerder, sier Jenny, og ganske raskt da vi gikk ut dit begynte hun å henge etter med vilje for å kunne gå i en herlig stillhet 50 meter bak , og unngå Piff og Puff og deres skravling om hvilken R-verdi UL-basen hans har og hvorfor hun ser på et annet i omtrent samme vektklasse. Praten fortsetter med lette ryggsekker, dyneema- og bæresystemer, vannfiltrering og så videre. Det er NM i nerding. På plass i hytta går Oskar gjennom dagen i klokken, sammenligner med tidligere lignende avstander og nerder helt til det er på tide å legge seg. Jenny gjør noe annet. Malin slapper av. – Jeg ser helt klart fordelene med en pulsklokke, men jeg er ikke spesielt interessert i den selv, sier Malin. Siden jeg nesten alltid har med meg statistikknerden Oskar, som holder godt øye med krumspringene våre, synes jeg det er ganske greit å slippe å bekymre seg, samtidig som jeg blir (noen ganger tvunget) til å ta del i informasjonen uansett. Morgenen gryr, frokosten er i magen og det er på tide å dra. Malin snører på seg skoene og er klar til å gå. For klokkenerdene gjenstår det å vekke den lille vennen sin. Og her gjør nybegynneren Jenny (sannsynligvis) den feilen å trykke «start» før klokken er ferdig med å lade GPS-posisjonen. De tre går, spiser lunsj, går litt mer, tar kaffe og når de nærmer seg mål, slenger Malin ut et uskyldig spørsmål: - Hvor langt er det igjen? Oskar og Jenny svarer begge med hvor langt de gikk i går (samme vei, andre veien) og hvor langt de gikk i dag. Det skiller 2 kilometer. Jenny og Malin trekker på skuldrene. Noens klokke viser feil, så hva? Men at de er åpenbart ganske nærme bilen. Oskar derimot: Kortslutning! I sitt indre ser han tall og ligninger, som Dustin Hoffman i Rain Man. De har begge overdådige Garmin-klokker. De viste nøyaktig samme avstand i går. HVEM. SIN. KLOKKE. VISER. FEIL?! OG HVORDAN?! HVORFOR?! I tillegg viser klokken til Jenny to kilometer til, så hun benytter anledningen til å strø litt salt i sårene til Oskar. Så går de videre. Bare at nå går Jenny og Malin sammen 50 meter bak Oskar, hvor det er stille og fredelig. Enmannsklyngen Oskar på sin side klipper målsnøret i NM i nerderi hvor han tar ledelsen og mumler: «Det må være klokken min som stemmer, for den viser samme avstand som i går. Vi har gått sammen hele tiden. Pulsen min har vært jevn, som den skal være. Så det er Jenny som tar feil ..." Fordelene med pulsklokken er åpenbare: Den holder styr på puls- og helsedata, noe som selvfølgelig alltid er bra, uansett om du er en profesjonell idrettsutøver eller en mosjonist. Utover det – la oss slå fast at det blir det du vil ha det til.

KLESKODE: FLANELL Tekst: Jenny Wikman / Foto: Emelie Voltaire

Har du noen hverdagsfavoritter å anbefale fra friluftsgarderoben? Jeg stiller spørsmålet til Addnaturegjengen som jobber med dette magasinet. Men egentlig er det rettet mot en enkelt person, min hipsterkollega, som direkte kontrar med "Tantolunden!" hver gang jeg foreslår AW fremfor stormkjøkken i skogen. Oscar begynner å rote i garderoben. Og, det skal sies, det er ikke en kjedelig garderobe. Problemet er heller å velge ut en enkelt favoritt. Nevn et enkelt trendelement - han har det. Arc’teryx bukser? Selvfølgelig. Duffelbag fra The North Face? Check. Patagonias ikoniske dunjakke? Men vær så snill… Så brøler han nesten ut: "Fjordflanell!" Geni. En varmfôret skjorte som er en jakke som er en skjorte. Og hvem elsker ikke flanell? Kanskje var det ikke det 2000-tallssvensken med boligkarriere, Sringhyller og elsykkel Yvon Chouinard hadde i tankene da han smidde sine egne klatrepitoner på 50-tallet og solgte fra bilens bagasjerom for så vidt å finansiere livet som klatrer i Yosemite. Men her er vi i dag. Og

selskapet som på 60-, 70- og 80-tallet faset ut bomull fra friluftsgarderoben til fordel for fleece, syntetisk undertøy og lag-på-lag-prinsippet, har blitt kult. Å bruke flanell i byen signaliserer nå det samme som det opprørske hobolivet, men med tariffavtale og ISK-sparing i ryggen. Drømmen om Chouinards 50-talls Yosemite, prestisjen om å kunne jamme en spekk og slurvete røre sammen en bearnaise på Trangias kjøkken, lever i aller høyeste grad videre som statusmarkører. Nå er ikke kanadaskjorten lenger forbeholdt folk med vedøksa i full sving, selv Tinder-profilene fulle av klatrebilder bærer den uten å blunke. Forskjellen kan være merket på brystet, som signaliserer nok en trendy fjær i hatten: et miljøalibi.

I Patagonias sanne ånd er det økologisk bomull og 90-100 prosent resirkulert syntet som gjelder alle lag av dette geniale plagget – til og med den varmende syntetiske isolasjonen som kvalifiserer det til høst- og vårbruk. Sammen med selskapets lange historie med å motvirke kjemikalier i bomullsindustrien, bekjempe økosystemskadelige demninger, begrense egen økonomisk vekst og donere 1 prosent av salget (profitt eller ikke) til veldedige formål, vever dette en vaskbar Greta-front til omverdenen. En upåklagelig uniform for både pølsegrilling i skogen og komplimentfiske på byen.

IDRETTSUTØVER NI TIL FEM Tekst: Lina Åsberg / Foto: Anette Andersson

Ved en tilfeldighet oppdaget Johanna Åström at hun hadde en forkjærlighet for å bevege seg raskt i fjellmiljø, og snart var hun både fjellløper på elitenivå og landslagskvinne i skimo. Alt gikk knirkefritt – helt til det ikke gjorde det. Nå jobber hun med å tenke mindre på prestasjon og fokusere mer på oppdagelsesgleden. Johanna Åström er bare 26 år, men har allerede hatt tid til mer enn de fleste. Hun har vært en favoritt i mange store skyrunning-løp – og vunnet – kastet seg ut i skimoen og blitt ambassadør for Arcteryx, alt basert på hjemmet hennes i Åndalsnes. Når jeg snakker med henne i november er hun i de franske alpene med landslaget i alpint – hverdagskost for jenta som bor mellom fjelltopper og skogsløyper. Til tross for disse suksessene skjuler Johanna en ydmyk jente, som ikke liker å ta plass i rampelyset og som til tross for alle konkurransetrofeene gjentatte ganger understreker at hun «ikke er et konkurransemenneske». I august 2021 annonserte hun på sosiale medier at hun ville ta en pause fra konkurranse på elitenivå for å finne tilbake til løpegleden. I intervjuet med meg understreker hun flere ganger hvordan hun «konkurrerer fordi det er gøy», for å se hvor langt hun kan presse seg selv og for samspillet med likesinnede. Fortell Johanna, hva var det som startet din løpeinteresse? HVA FIKK DEG TIL Å STARTE MED STILØPING? – Jeg vokste opp i Matfors, en liten bygd utenfor Sundsvall og interessen for å være ute og trene har alltid vært i meg.

Jeg vokste opp med orientering, ski, svømming og fotball, var alltid ute og trente med venner. Det handlet aldri om å konkurrere eller bli bedre enn noen andre jeg likte bare å være ute i naturen. Etter det flyttet jeg til Funäsdalen og begynte å jobbe i en liten skibutikk. Der testet jeg et motbakkeløp og det gikk bedre enn jeg hadde forventet. Omgivelsene i Funäsdalen er fantastiske for både stiløping og skimo og jeg ble bitt av basillen og ville fortsette. Faktisk var det nok det som fikk meg til å like orienteringen så mye – det var løpingen som gjorde det. Jeg har aldri vært særlig god på å lese kart, sier Johanna og ler. Men høsten 2021 stoppet det opp. Johanna begynte å kjenne at gleden sakte gikk over til ubehag, en følelse av at hun trengte å prestere for å eksistere i konkurranseverdenen. Det startet med en større skikonkurranse hvor Johanna ikke presterte så bra som hun ønsket, og skuffelsen over det gled sakte over til andre renn og trening i Johannas hverdag. Hun forteller meg at det var da hun bestemte seg for å ta en pause, for å finne tilbake til gleden og formålet med konkurransen.

Johanna tipser! FAVORITTENE BLANT ARC’TERYX TRAILRUNNINGUTSTYR. NORVAN SL 2 – Lette løpesko som du knapt kjenner du har på. «De gir en veldig herlig løpefølelse», sier Johanna. SQUAMISH HOODY – En lett og pakkbar vindjakke som Johanna alltid har med seg i tilfelle været endrer seg. CITA VEST – Godt ventilert vest som også er lett på pakke med i ryggsekken. NORVAN 7 – Lett løpevest med væskesystem, som kommer i oppdatert design i løpet av 2022.

– Jeg begynte å føle at hele meg var dårlig, sier Johanna. Det var som om det ikke bare var resultatene som var dårlige, men hele meg var dårlig når jeg ikke gjorde det bra. Jeg følte at «Nå Johanna, nå må du opptre, ellers er du ikke verdt noe». Jeg har alltid vært drevet av en indre motivasjon, så jeg følte at jeg ikke kjente meg igjen. Da skjønte jeg at jeg måtte ta en pause. Resultatet ble en tid da Johanna kun fokuserte på mindre løp, hvor innsatsen var lav og publisiteten liten. Der fant hun tilbake til gleden og fellesskapet igjen, og hun lyser opp når hun forteller at den nyvunne treningsgleden så fulgte henne tilbake inn i de store løpene. DU SKRIVER I ET INNLEGG PÅ INSTAGRAM AT DU IKKE VIL VÆRE EN 24/7-UTØVER. HVA MENER DU MED DET? – Det kan lett bli slik at treningen og konkurransen blir altomfattende, at man tenker på trening 24/7 når man lever i den verden jeg lever i, svarer Johanna. Men for meg er det viktig at det er noe annet, utenfor treningen, og at jeg kan koble ut treningen når jeg ikke er i den. At det er variasjon i livet og at jeg gjør ting som ikke bare handler om konkurranse og trening. Jeg jobber for eksempel på en liten kafé og en sportsbutikk der jeg bor, og det synes jeg er kjempegøy fordi det er noe helt annet. – Da er det klart, det er de som virkelig blir oppmuntret av å hele tiden tenke på trening, resultater og å få en bedre plassering i neste løp, legger Johanna til. Men jeg er ikke sånn.

Johanna Åström ALDER: 26 år. GJØR: Konkurrerer i skyrunning, medlem i det svenske landslaget i skimo BOR: Åndalsnes, Norge.

HVA ER DITT TIPS TIL ASPIRERENDE STILØPERE SOM ØNSKER Å BLI BEDRE? HVORDAN FINNER DU DEN RETTE BALANSEN MELLOM PRESTASJON OG VELVÆRE? – Å formulere sine verdier er nok bra, sier Johanna. Det er derfor du løper. Er det fordi du er nysgjerrig, vil ha det gøy, vil oppnå nye resultater? Det kan være lett å havne i en prestasjonsboble, spesielt hvis du er en ung person som har en forkjærlighet for å løpe slik at du får øynene opp for det. Da er det greit å kunne komme tilbake til hvorfor. SIST MEN IKKE MINST, HVA ER DINE PLANER FOR FREMTIDEN? HVA SKJER VIDERE OG HVA DRØMMER DU OM OM TI ÅR? – Jeg skal snart delta i verdenscupen i alpinisme, og i sommer blir det Golden Trail Series hvor jeg skal løpe Blanc, Zegama og Stranda Fjord. Men om ti år... håper jeg at jeg alltid vil løpe og trene, uansett hvilket nivå det er på. Og så liker jeg å bake, så det hadde vært veldig gøy å åpne et lite bakeri.

Did you also miss summer running?