6 minute read
Dansk/norske SDA-nyheter på trykk i 150 år
Av Trygve Andersen
Bladet Adventnytt, som du holder i hånden, oppgir ikke noe årgangsnummer, det sluttet man med i 1986. Men bladet har en lang historie bak seg, med flere navn og forskjellige typer innhold.
Jeg begrenser historien til dansk/ norske SDA-blader, og da startet det opp i Amerika omtrent samtidig med at SDA ble organisert som kirkesamfunn. John G. Matteson skrev, like etter at han ble adventist i 1863, noen håndskrevne blader for det dansk/norske miljøet i området der han bodde og virket. De ble bare laget i ett eksemplar som så gikk på rundgang blant «abonnentene».
Noen få år senere var det blitt flere hundre dansk- og norsktalende adventister i Amerika takket være Mattesons ivrige misjonsvirksomhet. Dette var faktisk en ganske stor andel av den totale medlemsmassen i Adventistkirken (ca. 4.500 i 1871). Så menighetens sentrale ledelse, som tidligere hadde vært negative til å gi ut noe på andre språk enn engelsk, forsto at det ville være bra med et trykt blad på dansk, som jo også andre skandinaver kunne forstå.
Misjon
På denne tiden begynte man også å tenke på misjon utenfor Amerika. Så disse første bladene som kom ut i Amerika, ble også sendt til slekt og venner i Danmark og Norge. Der skapte de interesse for adventismen, og beredte veien for Matteson, som senere kom hit. Jeg leser f.eks. i et leserbrev i Review & Herald i 1874, om et ektepar ved navn Reiersen i Norge som har lest bladene og begynt å holde sabbat. Vi vet også at Matteson, før han begynte sin virksomhet i Christiania, dro på en rundtur i Norge, hvor han besøkte noen «sabbatsholdere», som han da trolig kjente til fra sin abonnentliste i Amerika.
I en rapport i Review & Herald mot slutten av året 1871, skriver Matteson at han er I Battle Creek, og vil bli der en stund. I bladet 12. desember får vi svaret på hva som brakte ham til SDAhovedkvarteret. James White skriver der at det skal utgis et månedlig blad på dansk fra begynnelsen av 1872, og at Matteson skal være redaktør. White er nok redd for å miste noen abonnenter på Review, så han skriver at hvis noen skulle tenke på å si opp dette bladet på grunn av det nye danskspråklige, så skal de ikke gjøre det, de skal få begge for prisen av det ene. Det første bladet skal sendes ut allerede 20. desember 1871, skriver han. Matteson har i samme blad en liten notis, hvor han ber folk som har norske eller danske aviser og blader, om at de sender dem til ham når de har lest dem. Første trykte nummer av bladet Advent Tidende, årgang 1 nr. 1, er datert januar 1872. Det er altså akkurat 150 år siden, og verd en liten markering!
Hensikten
Det er interessant å kikke litt nærmere på tekstene på forsiden av det første bladet. Under headingen står det «Advent Tidende trykkes af det Syvende-dags Advent Trykkeri Selskab, Battle Creek, Michigan. John Matteson Redacteur». Så kommer et avsnitt om bladets hensikt: «Bestemmelsen af dette Blad er, at opmuntre til praktisk christelig religion, at forklare Prophetierne, samt forsvare Guds Befalinger og Jesu tro». Interessant, det kunne vel brukes for Adventnytt i våre dager også? Så står det «Betingelser: Een dollar om året, altid forskudsvis. Frit til de fattige.»
Så følger et dikt, «Kjære Bibel», skrevet av en mrs Palmer, sikkert oversatt av Matteson. Hele høyre spalte er om «Christi andet komme», om Jesu ord til disiplene om at han går bort, men at han skal komme igjen. Matteson avslutter artikkelen og siden med en liten diktstrofe: «Hvorlænge kjære Frelser maae vi dig vente her, før til de trætte hjerter du drager evig nær». Noen vil sikkert kjenne igjen denne teksten, som er begynnelsen på sangen vi hadde på nr. 377 i den forrige sangboka vår, Salmer og lovsanger.
Utviklingen
Det dansk/norske bladet i Amerika skiftet etter hvert navn til Sannhedens tidende, og så til Evangeliets sendebud. Det kom ut i Amerika i over 80 år, frem til 1953. Jeg har en årgang av amerikansk Evangeliets sendebud for 1932, og de oppgir at det er årgang 61, som jo passer med 1872 som årgang nr. 1.
Da han kom til Skandinavia, begynte Matteson også straks med trykking av blader, først med tittelen Tidernes tegn. Fra 1887 til 1894 var navnet Sannhedens tidende. Ifølge en oversikt i Norsk Bokforlags jubileumsbok, utgitt i 1978, hadde disse oppgitt årgangsnumre 16-23, så det betyr at man da refererte til den første utgivelsen i Amerika i 1872 som årgang 1. Så het bladet Tidernes tegn igjen fra 1895 til 1897, da med årgangsnumre 17-19, referert til første utgivelse her i Norge i 1879. Så kom Zions vekter ut i 1899 og 1900 med årgang 1-2, så det så de på som et nytt blad. Om alle disse bladene kan sies å være forløpere til Adventnytt kan selvsagt diskuteres, noen av dem var mer utadrettet, slik Tidens Tale var senere. 1901 er så første årgang i Norge som bærer det for de fleste av oss kjente navnet Evangeliets sendebud. Fra 1928 til 1940 var Evangeliets sendebud integrert i Tidens tale, det sto to årgangsnumre i bladinformasjonen. Men fra 1941 utkom det som eget blad igjen. Navnet Evangeliets sendebud sto seg helt til 1994, da man gjorde en betydelig fornyelse av bladet, og skiftet navn til nåværende Adventnytt.
Under krigen, 1940-1945, slet man med å få utgitt bladene, men det kom ut noe hver måned, selv om papirmangel til tider tvang Evangeliets sendebud ned i 6 små sider. En periode var også bladet Norsk Advent-Ungdom inkludert i de 6 sidene. Hele årgang 1943, med begge bladene i, er faktisk bare 5 mm tykk.
Med forbehold om en viss mulighet for unøyaktigheter i lista, har jeg funnet følgende redaktører: John G. Matteson 1872-1886, Niels Clausen 1886-1906, Erik Arnesen 1906-1920 og 1925-1927, C. A. Thorp 1920-1924, Karl Abrahamsen 1924-1925, 1936-1940, 1943-1949 og 1952-1970. P. G. Nelson 1927-1936, Paul Olsen 1940-1941, Leif Kr. Tobiassen 1942, Olaf Wiik 1949-1952, Adrian Krogstad 1971-1975, Trygve Åsheim 1975-1981. Alf Ulland redigerte så et par nummer, før Odd-Henrik Olsen overtok i 1982-1983. Nr. 8-83 var et jubileumsnummer redigert av Trygve Åsheim, Øyvind Gjertsen og Roald Guleng. Så fulgte Ove S. Berntsen 1983-1985, Finn H. Opsahl 1986-1991, Per W. Næsheim 1991-2001, Gunnar Jørgensen 2001-2010, Tor Tjeransen 20102021, og Atle Haugen fra 2021.
Klart lengst fartstid som redaktør hadde altså Karl Abrahamsen, med over 30 år i redaktørstolen, over et tidsrom på nærmere 50 år.
Refleksjoner
150 år er ganske lenge, men de eldste av oss har opplevd over halvparten av dette. For noen av oss er det svært interessant å lese i de gamle bladene. Der finner vi mye av vår historie og identitet. For jødene betydde deres historie mye. De så tilbake for å minnes Guds ledelse, og ble styrket i sin tro. Kan det samme skje med oss i dag når noen av oss trekker frem gamle minner om personer og hendelser i vår 150-årige SDA-historie? Jeg håper det!
Trenger vi Adventnytt også videre fremover? Nå er jo snart alt nettbasert, og vi leser en del av nyhetene på nettsidene lenge før de kommer i bladet. Jeg håper vi kan få beholde Adventnytt på papir en stund til, og vi får derfor støtte bladet godt på den årlige sabbaten når kollekten går til vårt menighetsblad.
