Menigheten må være mer enn en klubb

Av Tor Tjeransen

– Vi må våge å gå ut og møte folk. Vi må stole på Jesus og gå i tro på Herrens hjelp, sier Bernard Osei-Fofie. Fastlegen i Rognan er opptatt av å fullføre oppdraget den store lege ga til sine etterfølgere. Han vil at alle han kommer i kontakt med, skal få oppleve den freden Jesus gir. Og folk i Rognan lytter til legemisjonæren fra Afrika.

I gamle dager reiste legemisjonærer fra Norge til Afrika. For Bernard Osei-Fofie har reisen gått motsatt vei. Han er en høyt elsket fastlege i Rognan åtte mil fra Bodø, men alle som møter Bernard, skjønner fort at han kommer fra Afrika.

I den lille landsbyen Asueyi, ti kilometer nord for Techiman i Ghana, vokste Bernard opp som den nest yngste i en søskenflokk på seks. Det var enkle kår. Både mor og far var analfabeter, men de sørget for at de

Bernard Osei-Fofie er allmennlege i Rognan og en ivrig evangelist i sitt lokalmiljø. – Jeg er veldig glad i å gå ut for å møte mennesker, sier han.

fleste av barna fikk seg skikkelige utdannelser. Og troen på Gud satte et tydelig preg på alt familien drev med.

Misjonstanken inn med morsmelka

Selv om Bernards mamma var analfabet, var hun opptatt de fleste kveldene med å besøke syke og gi råd til andre i landsbyen. Det var gjennom henne at adventbudskapet kom til Asueyi. Hun var en misjonær. – Du skulle ha møtt min mamma, sier Bernard med beundring i stemmen. Hun var åpenbart både kjent og respektert i hele landsbyen for den måten hun levde sitt liv som et vitne for Jesus. Da hun døde, laget familie og venner en kiste til henne med form som en bibel.

Tanken om å leve som misjonær, var noe Bernard bokstavelig talt fikk inn med morsmelka. Det er ikke merkelig at han begynte å utdanne seg til å bli pastor. For å finansiere studiene kolporterte Bernard i Sverige. Men livet tok en ny vending og Bernard

fullførte medisinstudiet ved universitetet i Umeå i Sverige.

I mange år har han arbeidet som lege i Sverige, men på Rognan trengte de hjelp til å klare ferieavviklingen for helsepersonellet i kommunen. Siden 1998 var Bernard og kona Felicity på plass og hjalp til tre måneder hver sommer. Etter at døtrene ble voksne, bestemte Bernard og Felicity seg for å flytte til Rognan. Der har de nå bodd i tre år.

Glad for å møte mennesker

Akkurat som Jesus er Bernard opptatt av å gå omkring og gjøre godt. Både han og ektefellen brenner for å gå fra hjem til hjem for å fortelle om Jesus. – Menigheten må ikke bare være en klubb der vi sitter for oss selv, sier Bernhard. Jeg vil gjøre noe mer enn bare å komme i kirken og så gå hjem.

For ham må kristentroen vise seg i praktisk tjeneste for andre, og selv om han vet at folk setter pris på å få medisinsk hjelp, er han selv bevisst på at den åndelige veiledningen han kan gi, er mye viktigere. – Jeg er veldig glad i å gå ut for å møte mennesker, forteller legemisjonæren fra Afrika, som ikke har noen problemer med å styre samtalen inn på åndelige temaer i møte med nordmenn.

De samtalene Bernard får om åndelige spørsmål, har ført til at han møtes hver annen uke med en gruppe i Rognan for å studere Bibelen og be. Flerkulturell arbeidsplass Ved unionskontoret på Vik finner du et internasjonalt miljø. Hele 17 av de personene som arbeider ved kontoret, er født i et annet land enn Norge. Det er spennende å arbeide i et miljø der erfaringsbakgrunnen er dannet i forskjellige kulturer.

Vi må oppmuntre hverandre til gode gjerninger.

Ikke utdelinger bare for å få god samvittighet

Som lege er han utdannet til en systematisk tilnærming til arbeidet. Det overfører han til vitnetjenesten. De arbeidsmetodene han bruker, må være egnet til å oppnå gode resultater. – Jeg vil ikke være med på å dele ut litteratur bare for å få god samvittighet. Bøkene må ha en effekt, sier legen som har gitt bort mange kristne bøker. Og når Bernard gir bort en bok, er det fordi han vet at mottakeren har fattet interesse for temaet i boken.

Den måten å vitne på som Bernard og Felicity føler passer best for dem, er å invitere bekjente hjem til et måltid mat og dele Guds ord innenfor den rammen. Hittil har ingen takket nei til en slik invitasjon. – Vi synes det er et enkelt og effektiv måte å nå folk på, sier Bernard.

Han skjønner at ikke alle har den samme frimodighet. Likevel kan alle være engasjert på en eller annen måte i menighetens arbeid for å nå ut med de gode nyhetene om Jesus til andre.

Legen har en resept for å hjelpe flere medlemmer til å være engasjert i vitnetjenesten. – Vi må komme sammen som søsken og oppmuntre hverandre til gode gjerninger. Om du ikke våger å gå ut selv, kan du gå med andre og be, sier Bernard Osei-Fofie, som i sommer ble valgt inn i styret for

Nordnorsk distrikt.