8 minute read
Gud er med på flyktningers farlige ferd
Av David Havstein
Fire av fem i verden som forfølges på grunn av sin religion, er kristne. Det kommer frem i en ny rapport fra Storbritannias utenriksdepartement. I noen regioner nærmer forfølgelsens form og omfang seg den internasjonale definisjonen av folkemord, sier rapporten. Dette fører til at kristne som folkegruppe, er i ferd med å utvandre fra disse regionene.
Rapportens forfatter er den anglikanske biskopen i Truro i Sørvest-England, Philip Mountstephen, og den er gjengitt i flere britiske medier. Kristendommen står overfor en trussel om å utryddes fullstendig i de deler av Midtøsten hvor dens historiske røtter går lengst tilbake i tid. Andelen kristne i Midtøsten og Nord-Afrika, en region som i hovedsak er muslimsk, har gått ned fra rundt 20 prosent av befolkningen for hundre år siden, til omtrent fire prosent i dag. Rapporten setter søkelyset på mange nasjoners politiske myndigheter, blant annet i Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia, Qatar, Irak, Nigeria og Algerie. Den forteller at i 50 land er det et høyt nivå av forfølgelse, og at 245 millioner kristne er utsatt for dette. Det utgjør mer enn ti prosent av verdens kristne.1
I boken Forfulgt hevder forfatteren John L. Allen Jr. at kristne bosatt i områdene fra Irak og Egypt til Sudan og Nigeria, fra Indonesia til det indiske subkontinentet er verdens mest forfulgte religiøse gruppe i det tidlige 21. århundre. Den sekulære International Society for Human Rights viser til at vi i vår tid er vitne til fremveksten av en ny generasjon martyrer. Det demografiske bakteppet for denne globale krigen mot kristne er at mer enn to tredjedeler av verdens 2,3 milliarder kristne nå bor utenfor Vesten, ofte som et beleiret mindretall blant en fiendtlig majoritet, enten det er islamsk fundamentalisme i Midtøsten og deler av Afrika og Asia, hinduradikalisme i India eller statlig pålagt ateisme i Kina og Nord-Korea. I Europa og Nord-Amerika møter kristne politiske og juridiske utfordringer som truer religionsfriheten.2
I Norge er organisasjonen Åpne Dører godt kjent for sin kartlegging av antikristen forfølgelse helt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1955 av den nederlandske protestanten Andrew van der Bijl, eller bedre kjent som broder Andreas, som begynte med bibelsmugling til Sovjetunionen. Åpne Dører gir hvert år ut en oversikt over de 50 land hvor kristne lever i størst fare. Observasjoner gjennom flere tiår i noen av de mørkeste avkroker i verden, viser at omtrent 100 millioner kristne i våre dager lider på grunn av sin tro i form av arrestasjoner og forhør, og ofte med døden til følge. Også Åpne Dører konstaterer at kristne er den gruppen som er mest utsatt for brudd på religionsfriheten.3
Jakobs liv på flukt
Bibelen gir flere eksempler på enkeltpersoner eller befolkningsgrupper, spesielt Guds eget folk, som ble diskriminert eller undertrykket, og som til slutt ble holdt i slaveri eller levde som flyktninger en tid i håp om noe bedre. Det nye testamentet vitner også om at apostlene ble forfulgt fordi de bekjente seg som kristne. Før Paulus ble den Jesu etterfølger og hedningenes apostel som vi har lært å kjenne fra store deler av Det nye testamentets skrifter, var han en fanatisk fariseer som forfulgte de troende intensivt.
I Det gamle testamentet finner vi for eksempel patriarken Jakob i en hendelse mellom han selv og hans tvillingbror Esau, også med foreldrene deres som med- eller motspillere. Det skjedde innenfor felles familie og ikke i et motsetningsforhold mellom ulike familier, stammer eller folkegrupper, eller med bakgrunn i religiøse, politiske, kulturelle eller etniske motsetningsforhold. Likevel måtte Jakob flykte hjemmefra på grunn av brorens drapsmotiv. Esaus sultfølelse og impulsive beslutning om å selge sin førstefødselsrett til broren Jakob for en rett med linser, samt Jakobs senere påfunn i samarbeid med moren Rebekka om å lure til seg farens velsignelse over den førstefødte, var bakgrunnen for Esaus hevntanker.4
Til tross for Jakobs bedrag mot sin bror Esau, var Gud med ham på reisen til sin morfars slekt i Paddan-Aram (Nord-Mesopotamia). Underveis overnattet han under åpen himmel på et sted som han etterpå ga navnet Betel (Guds hus). Her fikk Jakob en drøm der han så en stige som var reist fra jorden til himmelen. Guds engler gikk opp og ned på den, og Herren stod fram med løfter om fremgang og rikdom for Jakob: «Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg» (1 Mos 28,15).
I de neste kapitlene kan man lese om Jakobs opphold hos sin onkel Laban, hvordan han gjennom flere år på driftig vis skaffet seg småfe og storfe, og han fikk Labans døtre, Lea og Rakel, som koner. Labans tvil om Jakobs redelighet i den store veksten av hans flokk med småfe gjorde at Jakob til slutt så seg nødt til å rømme fra Laban med sin familie og alle dyrene sine. Hans reise hjem igjen til Beer-Sjeba ble ikke mindre dramatisk enn den opprinnelige flukten derfra. Med Laban i hælene og usikkerheten om hvordan møtet med broren Esau ville bli, trengte han Guds beskyttelse. Det var Herren som i utgangspunktet ba Jakob bryte opp fra Laban: «Da sa HERREN til Jakob: ‘Vend tilbake til fedrelandet ditt og slekten din. Jeg skal være med deg’» (1 Mos 31,3). Før Jakob møtte sin bror Esau etter mange år, fikk han på nytt Guds velsignelse i et sterkt møte med Gud (se 1 Mos 32,21-32). Det endte godt, og det ble forsoning både med Laban og Esau.
Det er interessant å merke seg at Guds hjelp og velsignelse ikke fordeles etter fortjenesteprinsippet, men etter hans glede i å gjenopprette tillit, trygge menneskers tilværelse og utruste dem til nyttig tjeneste. Gud ser ikke bare til hva vi er, men mest hva vi kan bli. Selv Kain som drepte sin bror Abel, fikk Guds beskyttelse. Det er nærliggende for mennesker å avvise tanker om imøtekommenhet og forsoning, men Gud holdt dom i Kains tilfelle på denne måten, da Kain selv fryktet en fremtid som fredløs og flyktning: «Men HERREN sa til ham: ‘Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.’ Og HERREN satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel» (1 Mos 4,15).
Innvandreren som ble Jesu stammor
Historien om Rut5 er interessant på flere måter. Den er jo særlig interessant med tanke på Jesu slektslinje, at han skulle komme av Davids ætt og fødes i Betlehem, og at en fremmed som Rut, skulle bli et viktig ledd i Jesu slektstavle. Mens dommerne styrte i Israel, ble det hungersnød i landet. Da dro Elimelek, hans kone Noomi og de to sønnene Mahlon og Kiljon fra Betlehem i Juda, for å slå seg ned i Moabs sletteland. Elimelek døde der, og de to sønnene tok seg så moabittiske koner, Orpa og Rut. Etter ti år i Moab, døde også Noomis sønner. Så fulgte Rut med sin svigermor Noomi tilbake til Betlehem. Her oppsøkte Noomi den mektige og velstående Boas, en slektning av hennes mann Elimelek. Historien videre forteller hvordan Rut ble beskyttet av Boas og vant fram med noen små rettigheter på hans åker, slik at hun fikk den matforsyningen hun trengte for å overleve. Det endte til slutt med at Boas gjorde forretning med Noomi og tok over eiendommene etter hennes mann Elimelek og hans sønner. Samtidig giftet han seg med Rut, og dermed sørget han for å opprettholde en sosialrettslig viktig side ved familien Elimeleks navn og rykte og førte Rut inn i slekten med de rettigheter det innebar for henne.
Bibelselskapets Studiebibel har noen interessante betraktninger rundt fortellingen om Rut. Først konstaterer man at Ruts bok opp gjennom tidene har blitt til fortellingen om en ung, vakker, sart, lydig og ufarlig kvinneskikkelse. Hun var mest sannsynlig 40 år gammel ved ankomst til Betlehem.
«I Matteusevangeliets første kapittel er hun plassert i Jesu ættetavle, som en av fire navngitte formødre. Tamar, Rahab og Urias hustru utgjør sammen med Rut en noe uortodoks samling kvinner. De har to ting felles. Det ene er at de er ikke-israelitter. Tamar og Rahab er kanaaneere, Urias hustru Batseba er hetitt, og Rut er moabitt. Det andre er at de på hver sin måte kan knyttes til en seksuell relasjon som avviker fra gammeltestamentlig norm. Tamar utgir seg for prostituert og ligger med sin svigerfar Juda (1 Mos 38,14-19), Rahab er yrkesprostituert (Jos 2,1), Urias hustru blir hentet til Davids slott etter at han har sett henne bade naken (2 Sam 11,2-4), og Rut går til en drukken og glad Boas om natten (Rut 3,1-14). Det som er viktig å merke seg i disse fortellingene, er at alle kvinnene framstår som rettferdige til tross for at deres seksuelle atferd avviker fra normen, og dette har sine grunner. Fellesnevneren for disse kvinnene er ikke umoral, men deres mot og handlinger til tross for sitt kjønn og sin status. Rut er som en del av Jesu ættetavle med på å understreke at Jesu rolle som Messias gjelder for alle folkeslag og alle mennesker.»6
I sin videre kommentar til Ruts bok i Studiebibelen viser Kristin Moen Saxegaard også til at Ruts bok i nyere forskning er løftet fram som en fortelling om fremmedes og fattiges rettigheter og verd. Rut kan forstås som modell for Jesu forkynnelse om at de siste skal bli de første, og boken om henne kan gjerne stå som nyttig kommentar til Jesu lignelse om den mannen som falt blant røvere og som kanskje helst ville blitt berget av en prest eller levitt, men som måtte ta til takke med en barmhjertig samaritan (Luk 10,29-37).
__________ 1 https://idag.no/kristenliv/nyheter/verden/80-prosent-av-religiost-forfulgte-er-kristne/19.30990. 2 John L. Allen Jr.; Forfulgt, St. Olav forlag, 2016. (Se bokens innledning.) 3 Ibid., s.55. 4 1 Mos 25:27-34; 1 Mos 27. 5 Ruts bok i Bibelen 6 Kristin Moen Saxegaard; Studiebibelen, s. 237; Verbum Akademisk, 2019
Konsert på Tyrifjord
I anledning Global Uke arrangerer Tyrifjord menighet en ADRAkonsert.
Sabbaten 7. november kl. 17.30.
Kom og opplev live musikk med mennesker som ønsker å bruke talentene sine for Gud og medmennesker. Kollekt på Vipps.
Etter konserten vil det bli servert litt å bite i.
