Forandringenes år for pastor Tallini

– Jeg takker Gud for at ikke alle endringene har kommet på én gang, sier pastor May Anette Tallini om et år som har vært fullt av forandringer. Det er lys i tunnelen for oss alle. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen

I et år med usedvanlig mange forandringer, reflekterer May Anette Tallini over året som har gått og forandringene som har skjedd for henne og familien hennes. – Det er herlig å kjenne barnet sparke i magen, sier May Anette. Det nye barnet familien venter, er en særdeles hyggelig forandring. I begynnelsen av februar venter hun og mannen, Damiano, deres tredje barn.

I mars 2020 var May Anette og mannen hennes ikke klar over hvor mange forandringer de neste tolv månedene skulle inneholde. I tillegg til alle endringene som følge av koronarestriksjoner, ble familien spurt om å flytte fra Stavanger og Sandnes til Røyse. Der skulle både May Anette og mannen inn i nye jobber som pastorpar på Tyrifjord. Hun som pastor for menigheten, han som pastor med fokus på skolehjemmet.

De skulle selge huset sitt i Rogaland før de kunne flytte til Røyse. Den eldste sønnen skulle begynne i første klasse, datteren i ny barnehage og hele familien måtte bli kjent i et nytt miljø. I tillegg fikk May Anettes mor en alvorlig kreftdiagnose i høst.

Flytting og omstilling

– Det er slitsomt å flytte, og jeg anbefaler ingen å gjøre det, sier May Anette humoristisk. Men det har samtidig vært en stor velsignelse. Man må si farvel til mye og mange og samtidig ønske mye nytt og mange nye mennesker velkommen inn i livet sitt. Det er veldig spennende. Det er viktig å være åpen, fleksibel og tilpasningsdyktig. – Det er klart at både vi voksne og barna savner ting og folk der vi bodde før, og det er lov. Man skal ikke legge skjul på følelsene av at man savner noe og noen. Men vi er samtidig alle takknemlige for å bo der vi bor nå.

De hadde hatt et ønske om å flytte til Østlandet for å bo nærmere familie, og selv om det var vemodig å flytte fra alle gode venner og menighetsfamilien på Vestlandet, føles det godt å være i nærheten av May Anettes familie.

Sykdom

Den aller vanskeligste forandringen kom ved at May Anettes mor fikk en alvorlig kreftdiagnose, som nevnt. – Da vi fikk vite at mamma hadde fått kreft, ble det plutselig enda mer meningsfullt at vi hadde flyttet til Østlandet. Det har vært så godt å kunne være nær henne i en kjempetøff tid, sier May Anette.

Hvordan har denne plutselige forandringen påvirket familien? – Det kom som et sjokk! Men vi var alle fylt av håp om at dette skulle gå bra. Vi kunne slå ring rundt henne og løfte henne opp i bønn. Det er det også så mange andre som har gjort, og vi vil at alle skal vite at det betyr så enormt mye.

Nytt barn på vei

– Det var nokså slitsomt å flytte og å være gravid samtidig. Etter å ha pakket alt sammen og satt oss i hver vår stappfulle bil for å kjøre østover, kjente jeg meg enormt

sliten og orket ikke tanken på å kjøre alene i 7 timer over fjellet på vei til Østlandet. Men det gikk heldigvis bra, og energien kom tilbake etterhvert. – Jeg har heldigvis også alltid vært i god form i mine svangerskap, så jeg skal ikke klage. Og jeg har ikke glemt hvordan det er med spedbarn i huset. Det blir søvnløse netter og store forandringer, men vi gleder oss til å få et nytt familiemedlem, sier May Anette. Hun ser fram til å bli kjent med et nytt menneske med sin egen personlighet, og hun gleder seg til å se hvordan søsknene vil ta imot babyen. Det nye året kommer definitivt til å by på mange forandringer.

Deilig med plutselig forandring

Et nyfødt barn i huset krever svært mye oppmerksomhet. Det legger beslag på foreldrenes tid, og familiens rutiner vil bli påvirket av den nye verdensborgeren. De endringene tar pastoren på strak arm. – Jeg synes det kan være litt deilig med den plutselige forandringen og at hverdagen blir annerledes med et nytt barn. Jeg synes det er spennende med en slik forandring, betror May Anette oss.

Nå forbereder både hun og familien seg på at barnet skal komme. De vet jo omtrent når de kan forvente fødselen, men ingen kan si akkurat når det blir. Pastoren ser en parallell til forventningen om Jesu gjenkomst. – Det er jo de som ønsker seg å vite akkurat når Jesus kommer igjen, men det trenger vi ikke å vite. Det er ekstra spennende at vi ikke vet nøyaktig når Jesus kommer igjen.

Takker Gud for at ikke alt kom på en gang

Forandringer er en uunngåelig del av livet. Vi forandrer oss alle sammen. Hele tiden. Enten vokser vi og utvikler oss, eller så dør vi. Det er livets lov, men mange synes forandringer er skumle og stritter imot. Hvordan forholder pastor May Anette seg til de mange forandringene hun har måttet håndtere i dette uvanlige året?

Forandringene har, som nevnt, kommet tett som hagl for May Anette dette året. Hun er godt kjent med at store forandringer både er stressende og kan innebære store belastninger. Familien Tallini er selvsagt ikke immun for negative konsekvenser av inngripende forandringer, og de tolv månedene fra mars 2020 har bydd på i overkant mange store endringer. Men alle sammen må håndteres på en god måte. – Jeg takker Gud for at ikke alle endringene har kommet på en gang. Gud har på et vis fordelt noe av dette ut over året for oss. Det styrker oss, og det har vi sett Gud gjøre i livene våre tidligere også, der ting kanskje har kommet rett etter hverandre, men heldigvis ikke oppå hverandre. I år har mye falt sammen, men ikke i en slik grad at vi ikke kunne takle det. Og det takker jeg Gud for, at han hjelper oss til å komme gjennom ting.

Vi må tilbake til å være en bevegelse som er åpen for forandring.

Ny menighet

Flyttingen fra Stavanger til Tyrifjord og det ansvaret May Anette har fått som Tyrifjord menighets nye pastor, påvirker både henne og menigheten. Hvordan har det gått, sett fra pastorens side? – Nå opplever menighetene mange forandringer på grunn av koronasituasjonen, og av den grunn har vi ikke gjort andre store endringer. Menigheten må få tid til å tilpasse seg en ny situasjon der mange nå følger gudstjenesten via strømming. Bare det i seg selv er annerledes. – Vi har merket at koronatid er slitsomt. Vi må hele tiden gjøre ting digitalt, og vi kan ikke ha så mye kontakt. Det har vært slitsomt.

May Anette tenker at veldig mange er modne for forandringer i menigheten, men det er viktig med prosesser som gjør at forandringene blir godt mottatt. – Alle mennesker som tilhører en menighet, tenker nok at menigheten kunne gjort ting annerledes, og det er forskjellig fra person til person. Det er vanskelig å gjøre noe som tilfredsstiller alle. Da er det viktig å lytte godt, sier Tallini, som mener det er viktig at en pastor ikke blir stående alene med forandringer, men har sentrale personer med seg som ivrer for endringene og kan ta ansvar for å gjennomføre dem. Hun er tydelig på at endringer må forankres i en felles visjon i menigheten.

Endring drives ofte fram av mennesker som har fått en god idé og brenner for en sak. Slike personer og ideer må få støtte. – Det er viktig å lytte til menneskers ideer og gi dem spillerom til å sette ideene ut i livet, sier Tallini, og føyer til at hun ikke alltid klarer å følge idealene om hvordan endringer bør gjennomføres i menigheten.

Den store forandringen i framtiden

Alle adventister preges av forventningen om den gjennomgripende forandringen som vil skje når Jesus kommer igjen. Vi ser fram mot store endringer. Når samtalen kommer inn på denne store endringen, trekker pastor Tallini linjen tilbake til hvordan Adventistkirken ble stiftet. – Vår menighet begynte som en bevegelse. Når folk snakker om at vi må tilbake til våre røtter, mener jeg vi må tilbake til å være en bevegelse som er åpen for forandring, både i teologi og praksis. Det betyr ikke at vi skal tilbake til alt man mente den gangen, men at vi må være åpne for forandring.

Tallini tror mange ønsker seg forandring nå også, men tenker at noen synes det skjer så mange forandringer i storsamfunnet at store forandringer i menigheten virker truende. Det forstår hun godt og mener at det er viktig å ikke provosere frem forandringer, men å få folk med seg, slik at det føles trygt og meningsfullt. Hun lar seg også fascinere av at Adventistkirken globalt viser stor grad av variasjon med en gjenkjennelig kjerne. – Det er herlig å besøke Adventistkirken andre steder i verden og se store forskjeller i både gudstjenesteform og tilbedelsesform, men å samtidig oppleve en enhet rundt sannheten vi står sammen om. Det er viktig at vi er åpne for forandringer, men den forandringen vil se annerledes ut fra land til land.

Tallini tenker på et vers fra Hebreerne 13,8 som sier: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» – Det er så godt å vite at Jesus er den samme hele veien. Likevel bruker han hele tiden ulike metoder. Han vet hva jeg trenger og hva du trenger, og han når oss på ulike måter.