13 minute read
Hvordan forandre en menighet
Av Reimar Vetne
Forandring er uunngåelig. Vi endrer oss alle sammen, individuelt og i våre fellesskap. Noen ting endrer seg til det bedre; andre ting går i en retning vi kanskje ikke ønsker. En menighet endres av at mennesker kommer og går, av storsamfunnets verdier rundt oss, av Den hellige ånds ledelse, medlemmer som blir helliggjort, og mange andre faktorer.
Vi kan viljeløst stå og se på endringer rundt oss, eller vi kan bestemme oss for at noe skal forbedres, at vi nå skal satse i en bestemt retning. Dette blir til bevisste og positive forandringer, basert på verdier i Guds ord og behov blant oss.
Endringsledelse kalles det, og er like nødvendig som det er tidkrevende. Hvis du har et ledelsesansvar eller verv i en lokalmenighet, er denne artikkelen for deg.
Tre former for ledelse
Det finnes tre former for ledelse i en organisasjon. Alle tre er viktige.
Den mest grunnleggende, nederst i organisasjonens behovspyramide om du vil, er administrasjon. Noen må sørge for at aktivitetene i menigheten tikker og går. Sette opp lister, delegere, følge opp. Det nedlegges enormt mye tid og krefter hver uke landet over for at alle adventistkirker kan åpne dørene til vedlikeholdte og rengjorte bygg og fylle dem med spennende aktiviteter.
Administrasjon er ofte den mest usynlige og utakknemlige form for ledelse så lenge den blir gjort. Spør kassereren eller barnesabbatskole-lederen i din menighet om hvor ofte vedkommende får takk for innsatsen. Det øyeblikket noe ikke administreres, derimot, merker alle det med en gang. Når ting kjører og går, er alle glade. Hvis ting flyter, og ingen tar ansvar, går det ut over alle.
De aller fleste ledere og menighetsstyrer bruker derfor mest tid på administrative ting, fordi dette er så åpenbart nødvendig. Agendaen på styremøtene våre handler oftest om kortsiktige administrative saker som må løses her og nå.
Det er to andre former for ledelse som er like viktig for menigheten i et langsiktig perspektiv. Det er personalledelse (hyrdefunksjon) og strategisk ledelse (en visjon og plan om hvor vi vil).
En menighet må ta vare på alle sine medlemmer og sitt nærmiljø, fordi omsorg er en av de grunnleggende verdier i Guds rike. Hvis vi ikke tar vare på hverandre,
er vi en hobbyklubb og ikke en kristen menighet. "Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg" (Joh 17,21). "For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg … Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet" (1 Kor 12,26; 13,3).
Å følge opp menneskene i menigheten, sørge for at folk blir tatt vare på og utvikle en omsorgs-kultur, er et ledelsesansvar.
Den tredje form for ledelse er den strategiske og visjonære. Hvor vil vi? Er det aspekter av menighetslivet som ikke er i tråd med Guds visjon og verdier slik vi leser om i Skriften? Er det behov i menighetens nedslagsfelt som vi kan dekke bedre? Å vurdere utfordringer og muligheter, samle menigheten om en visjon, og lede an i å gjøre visjonen til virkelighet, er også en viktig ledelsesfunksjon.
I sin visdom har Den hellige ånd gitt oss alle ulike talenter og nådegaver. Det gjelder også for ledere. Det er sjelden man finner en leder som er knallgod både på administrasjon og delegering i tillegg til å være omsorgsfull hyrde og en visjonær strateg. Den treenige Gud ser ut til å foretrekke team-arbeid, så det er viktig at menighetens pastor, forstandere og alle andre ledere sammen gjør en god jobb på alle tre områder.
Hvis pastoren er et «visjonært rotehue», så kan man velge en forstander som mangler visjoner, men som har orden i sysakene. Eller omvendt. Hvis man har en troppsfører for speiderarbeidet som er dyktig administrativt, velger man troppsassistenter med visjoner og gode menneske-evner. Ledere skal komplementere hverandre.
Ledelsen av en menighet eller en avdeling i menigheten skal være et team som til sammen sørger for administrativ ro og orden, omsorg for alle medarbeidere, og at man utvikler menigheten i en spennende retning. Og hvis man har for få personer lokalt til at en avdeling kan bestå av mer enn en person, så legg ned den aktiviteten for en stund og samle kreftene i færre aktiviteter. Ingen avdelinger i menigheten skal være solo-arbeid. Guds metode er teamarbeid og kjærlighet.
Det var nok teori.
For å sette tankene i sving, la oss se på noen forslag til konkrete endringsprosjekter dere kan gjennomføre i din menighet. Vi begynner med det enklere og minst risikable.
Et kortsiktig prosjekt
All endring vil møte motstand, fordi vi er vanemennesker og foretrekker det kjente og trygge. Et godt sted å begynne med positive forandringer er derfor et kortsiktig prosjekt.
Har menigheten din behov for å bli bedre på evangelisering? Er du en visjonær strateg som ønsker å gjøre menigheten til et evangeliseringssenter i nærmiljøet i form av et 10-punkts program over de neste fem år? Eller drømmer du om et sterkt ungdomslag som tiltrekker studentene i byen? Eller at menigheten blir et helsesenter som hjelper mennesker i og utenfor menigheten til å spise sunt, mosjonere mer og finne fred hos Gud?
I fall bør du begynne med et lite prosjekt. Et kortvarig tiltak som en bibelsk møteserie, et sosialt middagstilbud til unge hver onsdag kveld, eller et vegetarisk kokekurs over fire kvelder, er alt som skal til for å komme i gang. Og når man først er i gang, er det enklere å trekke lærdom av småfeil, justere tilbudet og utvide det. Begeistring og aktivitet fostrer enda mer begeistring og enda flere mennesker som bidrar. Det blir en positiv syklus. Start i det små, med en håndfull ildsjeler som tror på ideen, vis at dere får det til. Ting skjer, det skaper optimisme, og flere vil melde seg på i neste runde.
Den viktigste lederfunksjon i en slik første fase av en endring, er administrasjon. Sørg for at du selv er god til, eller at du får med deg noen som kan lage planer, lister og delegere.
Valgkomiteen som endringskatalysator
En annen måte å forandre en menighet på, er å ta utgangspunkt i menighetens medlemmer. I stedet for å spørre «hva ønsker vi å få til», spør man «hva har vi ressurser til?» Hvis det nærmer seg valg i menigheten og en valgkomité skal i sving, er dette en gyllen anledning.
Pastoren bør være med i valgkomiteen (dog ikke nødvendigvis lede den), samt personer med gode hyrdeevner og menneskeforståelse. I mine øyne er det viktigere at personene i valgkomiteen er omsorgspersoner med høy grad av sympati og empati enn at de personlig kjenner alle i menigheten.
En valgkomité som gjør jobben sin, bør nemlig ikke anta at man vet alt om alle. Valgkomiteen er ikke en gjettekonkurranse om hvem man tror passer best til ulike oppgaver. Det er først og fremt et omsorgsinstrument som skal ta en prat med de som kommer i kirka.
Hvis du går i en litt større menighet og tenker at det er en umulig oppgave å snakke med alle medlemmer, så vil jeg svare at det ikke er urimelig at man faktisk blir spurt regelmessig om hvordan det går. Det er det minste man kan forlange av organisasjonen man legger ned så mye tid for.
Aalborg var den siste større menighet jeg selv var pastor for og var medlem i valgkomiteen. Jeg fikk overtalt komiteen som et «kortsiktig prosjekt denne ene gangen» at vi skulle ha en liten samtale med alle i menigheten før
Husk å snakke om visjonen hyppig.
vi begynte å planlegge oppgaver og verv. Ungdomslagsformannen (som tilfeldigvis satt i valgkomiteen) og jeg intervjuet alle ungdommer sammen.
Vi satte av noen onsdags ettermiddager til jobben, delte ut et påmeldingsskjema på sabbaten, hvor alle kunne skrive seg opp på et tidspunkt som passet (20 minutter satt av til hver), og så kom de unge til kirka og pratet under seks øyne når det var deres tur. OK, ikke alle ungdommene meldte seg frivillig i første omgang, så vi kontaktet mange på Facebook Messenger og spurte: «Hei Kari. Vi i valgkomiteen ønsker å høre med deg om hvordan du synes det går i menigheten. Ola og jeg prøver å ta en snakk med alle unge i menigheten. Har du tid til å komme innom kirka for en kort snakk nå på onsdag, enten kl 1600 til 1620, eller 1720 til 1740?»
Og så fylte vi opp kalenderen. Og vi fikk i løpet av noen uker snakket med alle ungdommer om hvordan de synes menigheten er, om det var noe de skulle ønske var annerledes, om hvordan det gikk med de oppgavene de selv hadde, og om de ønsket seg noen andre oppgaver fremover. Valgkomiteen hadde ønsket å få flere unge opp på talerstolen, så vi spurte også direkte om man kunne tenke seg å være møteleder på gudstjenesten av og til. Det ville de fleste ikke, men noen ville, og vi klarte å halvere gjennomsnittsalderen på møtelederne. Vi fikk inn mange gode ideer til nye aktiviteter i menigheten, vi forstod hva folk faktisk kunne tenke seg å gjøre, og vi fikk sett folk inn i øynene og sagt en oppriktig takk for innsatsen.
De andre i valgkomiteen gjorde tilsvarende med andre aldersgrupper. Ikke alle godt voksne og eldre ønsket å komme i kirka for en samtale, så da tok man det på telefon eller ved et husbesøk.
Ja, det tar en del tid, men omsorgsarbeid er kjernen i hva menigheten driver med. Så hvis din menighet har behov for å ta bedre vare på medarbeiderne og bli mer nådegave-basert, så fyll valgkomiteen neste gang med hyrder, og be dem ta en prat med alle som kommer i kirka. Det tar noe tid, men å bli regelmessig sett og hørt er noe alle fortjener. Det kan komme mye god endring ut av en valgkomité som bryr seg og som spør, i stedet for å leke gjettekonkurranse.
Legg en strategi
Det tredje og siste praktiske forslag er å lage en strategiplan for menigheten for de neste par-tre årene. Dette er ikke helt ukomplisert, så de andre to forslagene er bedre steder å begynne. Men en god og forankret plan om veien fremover, som medlemmene er begeistret for og som alle styrer etter i menigheten, er veldig verdifullt.
Her er oppskriften: Brainstorming, oppsummering, vedtak, kommunikasjon og oppfølging.
Først samler man hele menigheten til en eller flere økter med brainstorming om hvor man vil fremover. Man kan godt begynne med noen innledende samtaler i menighetsstyret, men det er på et menighetsmøte at
ting teller. Å komme med en ferdig plan til et menighetsmøte og prøve å selge det inn ovenfra og ned, fungerer dårligere enn å brainstorme sammen på et allmøte. Ledere med visjoner, kan, på linje med alle medlemmer, foreslå og fremme ideer under brainstormingen. Ideene skrives ned fortløpende et sted hvor alle i salen kan se dem, på et whiteboard eller en computer som vises via en projektor.
Underveis i møtet, eller mellom møter, oppsummerer og grupperer man ideene logisk, og så stemmer man over hvilke forslag som skal med i strategiplanen. Husk at det å lage en slik plan, handler om å prioritere, om å velge bort så vel som å ta med. Mange gode ideer fra brainstormingen må legges til side, for man har ikke krefter og ressurser til alt man har lyst til.
En typisk feil mange organisasjoner gjør, er å vedta en lang smørbrødliste av nye tiltak. Men jo mer nytt man vil gjøre, desto mindre får man gjort, for oppmerksomheten og kreftene blir fordelt på for mange aktiviteter. Menigheten kan gjøre foreta seg en masse ting hver uke hvis det allerede er i gang, fordi det er en del av menighetens administrative vane. Å starte nye tiltak krever derimot prioritering. Less is more.
Nå er strategiplanen vedtatt, og det er i seg selv et kjempeviktig redskap for menigheten. Men det er først nå den virkelig vanskelige jobben begynner, å få satt planen ut i virkelighet. Ledelsen i menigheten må kontinuerlig kommunisere og minne menigheten på visjonen, og hele tiden be over, snakke sammen om og følge opp at det går fremover. En plan som ingen snakker om, har ingen verdi.
Pastoren og andre ledere må kontinuerlig minne om visjonen og satsningen fra talerstolen, i sabbatskolen, i menighetsstyret, i nyhetsbrev, i kunngjøringa, på Facebook-sidene og andre kanaler dere har.
Fra 1. januar er Atle Haugen redaktør for Adventnytt. Det betyr at han har ansvar for bladet fra og med marsutgaven. Haugen har erfaring som pastor i Østfold og Tromsø og har vært distriktsleder i Nordnorsk distrikt. De senere årene har han vært pastor for menigheten på Tyrifjord i tillegg til å undervise i Kristendom Man kan rett og slett ikke minne hverandre om visjonen for ofte.
Hva menighetsstyremøter angår, pleier ofte det meste av tida å gå til administrative saker, til å holde hjulene i gang. Hvis dere har en vedtatt satsing i menigheten, så husk å sette av tid på hvert møte til å snakke om den. En tommelfingerregel jeg har prøvd å leve etter i de siste menigheter jeg har betjent, er å bruke den første tredel av styremøtene til hyrdefunksjonen (be sammen, eller høre om hvordan alle rundt bordet har det, eller om noen i menigheten har behov alle bør være klar over), en tredel til et område av menighetens strategi, og den siste tredel til administrative saker. Hvis man gjør det omvendt og begynner møtene med administrative hastesaker, kan jeg garantere at det ikke blir mye tid igjen til den strategiske samtalen.
Og husk å snakke om visjonen hyppig på sabbaten. Hvis jeg kommer på besøk til din menighet to sabbater på rad, og menighetens satsning ikke nevnes, så har dere ingen satsning. Da er dere en menighet i status quo vedlikeholdsmodus.
Det er i seg selv ikke dårlig. Det krever masse tid og krefter bare å holde hjulene i gang og åpne døren til kirka hver sabbat. Hver adventistkirke med åpne dører, er et lys i en mørk verden, et vitne i lokalområdet til ære for kong Jesus. Men hvis dere ønsker forandring og forbedring, å være et enda klarere lys for Guds rike og tjene mennesker i og utenfor menigheten, og bli enda litt bedre i morgen enn dere var i går, så kreves det fokusert innsats. Ting kan gå nedover helt av seg selv, men ikke oppover.
Hvor lenge denne verden består, vet vi ikke. Måtte den evige ferie i den nye himmel og på den nye jord komme snart. Men så lenge vi er her og det ennå er dagslys, så la oss brette opp ermene og tjene hverandre med alt vi har. og Religion. Nå er han pastor i Cornelius menighet i Oslo og underviser inn til videre fortsatt på TVS.
En ny redaktør kan bety spennende endringer for bladet. – Jeg drømmer om at bladet kan løfte og inspirere. Dessuten håper jeg at vi kan få enda flere glimt av det som skjer rundt
Dåp i Grenland
Av Roger Robertsen
Filippinsk møteserie på Internett førte til dåp i Grenland.
Daisy Gomez Gorecho fylte 60 år lillejulaften og ønsket å begynne sitt nye tiår med å bli forent med sin herre og mester i dåpens vann, noe som fant sted den 26. desember.
Daisy er fra Filippinene, men har bodd i Norge i flere år. Her ble hun kjent med Vivian Gemoros og etter hvert også andre adventister fra Filippinene som tilhører Grenland menighet. Vivian inviterte henne i kirken, og etter seks års kirkegang talte Den hellige ånd til henne mens hun og Vivian fulgte en evangelistisk møteserie fra Filippinene på internett, og hun tok sin beslutning om å følge Jesus på den veien han ledet henne.
En jublende menighetsforsamling ønsket henne velkommen inn i hennes nye åndelige familie etter dåpshand-
Ny redaktør av Adventnytt
lingen. omkring i menighetene.
Haugen forteller at han ønsker å styrke den systematiske undervisningen i bladet. Temaet disippelskap er han veldig opptatt av. – Jeg vil gjerne bidra til at vi sammen kan bli utrustet til å være trofaste etterfølgere av Jesus.
