3 minute read
Første gang i kirka?
Av Marianne Dyrud
Hvordan er det å komme på besøk til din menighet? Tenk deg at det er du som kommer inn døra første gang som besøkende og ny. Kanskje har du hørt litt om Adventistkirken fra før, og er nysgjerrig?
Hvem er disse menneskene, tenker du? Hva driver dem? Hva tror de på? Hvordan blir jeg mottatt? Er det trygt å komme hit? Er de vennligsinnede og omsorgsfulle? Blir jeg akseptert som jeg er?
Det er kanskje noen av spørsmålene surrer rundt i tankene dine idet du går over dørstokken til kirka. Hva er det første inntrykket ditt? Vennlige blikk, et varmt smil og «velkommen hit til oss».
Kanskje er velkomsten så god at du vil prøve fellesskapet igjen en annen gang, og en tredje, fjerde? Forhåpentligvis er det noen som har sett deg, snakket med deg og vært vennlig nysgjerrig på hvem du er. Du ble møtt med et bibelstudium som oppmuntret deg til mere selvstudium, og en gudstjeneste hvor du møter en logisk liturgi som ikke lar deg henge som «Mr Bean goes to church», og hvor det føles trygt og godt å være, og hvor tankene blir ledet oppover.
Er dette utopi eller virkelighet? Hvordan er din menighet å komme til når du tar på deg brillene til den som kommer dit for første gang? Jeg har vært i mange nok kirker og sammenhenger som ny og kanskje litt ukjent til å vite at det er stor forskjell på mottagelsen.
Et sted jeg kom til, fristet ikke til gjentagelse sabbaten etter. Det var ingen velkomsthilsen, ingen så oss og vi gikk ubemerket inn og ut av kirken. Da dro jeg og en venninne til en annen kirke neste sabbat, og ble bombardert med vennlighet fra vi satte foten på trappa til kirka, til vi gikk ut. For en forskjell!
Av og til kan det være skremmende å gå inn i en kirke for første gang. Kirkeverter har et av de viktigste vervene i menigheten. Det er en kunst å ønske folk velkommen, og noen har den gaven til fulle. Dørstokken kan føles høy for mange som kommer på besøk for første gang.
Av og til har jeg tenkt at det er nyttig å ta et nytt blikk på kirka jeg besøker, eller er medlem i. Og, ikke minst på min rolle i hvordan andre blir ønsket velkommen.
Jeg kunne fortelle historier om viktigheten av å kjenne seg velkommen når man kommer på besøk, bli hørt og sett og ikke bare målt og veid (og noen ganger funnet for lett). Det å møte nye mennesker i kirka med en god tone og et godt blikk, vennlighet og varme gjør underverker.
En mann jeg møtte for en del år siden, kom for å se om kirka var et godt sted for hans framtidige kone å komme i, så han kom med «kvalitetssikring» som modus, og ble også en del av menighetens fellesskap etter hvert.
Det finnes mange eksempler på «fremmede» som møter Jesus i det nye testamentet: Hvordan var det for de vise menn å komme inn i Jerusalem da Jesus var født og spørre som fremmede etter jødenes konge og Messias? Eller den samaritanske kvinnen? Hvordan ville hun ha blitt mottatt i tempelet?
Vi kan undre oss over mange av møtene som Jesus hadde med dem som «ikke tilhørte» menigheten. Oftest foregikk de andre steder enn i tempelet. De var personlige, åpne og medmenneskelige møter.
En utfordring til oss alle er å la oss ha mer enn et «målende» blikk på besøkende, og møte mennesker med et gjestfritt blikk, et smil og «hei, velkommen hit».
Min visjon og mål for kirkene og menighetene våre, er at de er «besøksvennlige», at det er lett for alle å invitere til kirka. Jeg håper at de som besøker menighetene våre får oppleve vennlighet og imøtekommenhet i gode doser, sånn at de får lyst til å komme tilbake og kjenne at kirka er et godt sted å komme på besøk til og bli værende i.
Må Gud velsigne oss med stor varme og kjærlighet i møtet med mennesker, så de blir nysgjerrige på Jesus og den han er. Må Gud velsigne oss med åpne øyne og varme hjerter, så vi ser at kirka er sammensatt av levende steiner hvor det stadig er behov for påbygg.
Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Marianne Dyrud er organisasjonssekretær i Den norske Union
