9 minute read

Den fantastiske nåden

Next Article
Vi må bygge

Vi må bygge

Av Pavel Goia

I en alder av 14 år, var jeg som så mange andre tenåringer fascinert av min fars motorsykkel, og alt relatert til den. Jeg ba ham daglig om å lære meg å kjøre den. Endelig en dag sa han ja. Han tok meg med til en gresslette utenfor byen og viste meg hvordan jeg skulle kjøre den, og så lot han meg få prøve. Han fikk meg til å love at jeg aldri skulle ta sykkelen ut på egenhånd.

En dag, da faren min var på jobb, ble jeg stående å se på motorsykkelen i garasjen. Så tok jeg den med ut for å bare sitte på den. Så tok jeg den med til porten. Hva om jeg bare kjører rundt kvartalet, tenkte jeg. Og så var jeg i gang. Det føltes så godt å suse av gårde, at jeg bestemte jeg meg for å teste hvor fort jeg våget å kjøre den.

Rett etter en sving gikk det så fort at jeg ikke hadde tid til å bremse, og krasjet rett inn i en betongvegg. Jeg ødela sykkelen og skadet meg ganske hardt.

Jeg dyttet motorsykkelen helt hjem, og så gjemte jeg den bak i garasjen under en presenning. Umiddelbart bestemte jeg meg for å stille opp frivillig til å gjøre alt mulig som skulle gjøres hjemme for å veie opp for ulykken og ulydigheten. Da pappa kom hjem, sa mamma til ham: "Pavel var en veldig god gutt i dag; han hjalp meg som aldri før."

Pappa snudde seg og så på meg. "Hva har du gjort?" spurte han. "Tok du sykkelen ut?"

Jeg var stille. Far gikk til garasjen og fant sykkelen. Det tok noen sekunder før han tok alt inn – så kom han tilbake. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente. Min far så på meg, kom bort til meg, og ga meg en klem. Jeg kunne ikke tro det. "Jeg er så glad for at du lever!" sa han. "Det du gjorde, var galt – men jeg tilgir deg. Og jeg gir deg også en gave: denne sykkelen er din. Det er ødelagt nå, men du vil jobbe med meg og tjene litt penger. Jeg vil matche pengene du tjener, og sammen fikser vi sykkelen. "Jeg fortjener det ikke," sa jeg i forbløffelse. "Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde." "Hvorfor skulle du vise meg nåde?" spurte jeg. "Fordi jeg elsker deg," sa far. melen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv (Ef 2,4-9).

Men vi er alle langt fra å være som Gud, så hvordan viser vi nåde? Hvor starter nåden? "I hjertet, fornyet av guddommelig nåde, er kjærlighet det styrende handlingsprinsippet. Det endrer karakteren, styrer impulsene, kontrollerer lidenskapene og

foredler kjærligheten. Denne kjærligheten, verdsatt i sjelen, lyser opp livet og har en foredlende innflytelse på alle rundt oss."1

"Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde." Så jo mer du vandrer i Guds nåde og erfarer det, jo mer deler du denne nåden med andre uten betingelser.

Guds ufortjente gaver

Gud har gitt oss mange ufortjente gaver – naturlige talenter, åndelige gaver, frelse, tilgivelse og forvandling – alle tjenester basert på hans uendelige kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet. Vi kan ikke gjøre oss fortjent til disse på egen hånd, vi kan ikke betale for dem, og vi fortjener dem heller ikke. Alle er basert på uendelig, fantastisk, utrolig nåde.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i him-

Hvordan er kjærlighet involvert?

En av Guds egenskaper som er nevnt i Ef 2, er "kjærlighet". Gud er kjærlighet. Og fordi han elsker oss, viser han oss nåde. Og vi er kalt til å elske Gud, og elske vår neste. Hvis du er kristen og sier at du elsker Gud, men ikke elsker din neste, så lyver du og Guds kjærlighet er ikke i deg (1 Joh 4,20). Du kan være pastor, og kunne din teologi, du tror kanskje til og med at du elsker Gud, men hvis du ikke elsker naboen din, kjenner du kanskje ikke Gud. Du mangler

da det forvandlende forholdet til ham, og kan derfor ikke gi nåde videre til andre. Jo mer vi opplever Guds nærvær, forstår hans nåde, og tar del i hans kjærlighet, desto mer blir vi forvandlet til hans bilde. Hans nåde er smittsom. Hvis det ikke er noen karakterendring, ingen kjærlighet og ingen nåde vist til andre, så er kristendommen ingen erfaring, bare en teori. I den grad du elsker den personen du liker minst, og viser dem nåden Gud viser deg, i samme grad elsker du Gud. Den kraften som forandrer livet ditt, er Guds nåde som kommer til uttrykk på så mange måter mot deg. Jo mer du mottar og setter pris på det, jo mer vil du dele det.

I sabbatsskole og menighet snakker vi uke etter uke om nåde som skal vise seg i tilgivelse, forvandling og frelse. Og vi minner hverandre om Guds vidunderlige løfter. Vi vil gjerne vinne nye mennesker for Kristus, men bare Guds nærvær i oss, med hans kjærlighet og nåde, kan bringe sann forvandling som skinner ut fra våre menigheter.

Nedsenkning i Guds nærhet skulle være vårt livs ønske og fokus, det vi søker daglig og tørster etter kontinuerlig. "Kristne arbeidere som lykkes i sine anstrengelser, må kjenne Kristus. Og for å kjenne ham, må de kjenne hans kjærlighet. I himmelen måles deres egnethet som arbeidere av deres evne til å elske slik Kristus elsket og til å arbeide slik han arbeidet."2

Du kan ikke gi det du ikke har. Guds nærvær gjør Guds nåderike virkelig inni oss nå, og hans herlighetsrike blir virkelig ved hans annet komme.

Hvordan utvider du nåden?

Gud viser sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (Rom 5,8).

Han har vist oss tilgivelse og medfølelse, han har tilbudt oss frelse, forvandling og evighet. Han velsigner oss daglig. Alt er ufortjent nåde. Som "gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde" (1 Pet 4,10), er vi kalt til å gjøre det samme på alle områder av livet. «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Hvordan deler eller gir vi nåde til andre?

Jo mer du tar deg tid til å undersøke hans nåde fullt ut, og prøve å forstå en dråpe av den praktfulle, fullendte, ubetingede nåden, jo mer blir du fylt med den. Når du naturlig deler det, strømmer det gjennom deg; det stråler ut fra deg. Det er den eneste kraften som forvandler deg og andre rundt deg. Du vil ikke kunne være noe annet enn nådig, vennlig og medfølende. Bare den som opplever nåde, kan vise nåde.

Betale tilbake nåde?

For å forklare litt om hvordan Guds nåde virker i forskjellige situasjoner, la oss gå til lignelsen i Matteus 18,21-34. En tjener skylder 10 000 gulltalenter. Et talent i våre vektenheter i dag, ville være omtrent 30 kilo – eller omtrent 66 pund gull. Et talent var lønn for rundt 6000 arbeidsdager – omtrent 16,4 års lønn, hvis skyldneren jobbet hver dag og satte all inntjeningen mot gjelden. Så 10.000 talenter var omtrent 60 millioner (60.000.000) arbeidsdagers lønn, eller over 164.383 års lønn hvis han jobbet syv dager i uken.

Om vi setter dette inn i dagens sammenheng, ser vi fort hvilke svimlende summer eksemplet i lignelsen ville vært for oss også. Vi snakker om summer i mangemilliard-klassen vi aldri ville ha kunnet betale tilbake.

Freidig nok ber tjeneren om tilgivelse og lover å betale gjelden tilbake. Han ser ikke ut til å forstå hvor enorm den er, og det faktum at han ikke vil kunne betale den tilbake. Å tilgi hans gjeld er en nådehandling. Når gjelden hans er tilgitt, trenger han ikke å betale den tilbake. Hvis han betaler den tilbake, trenger han ikke tilgivelse. Han blander sammen tilgivelse, mottatt fritt ved nåde, med fortjeneste. Å ha gjort seg fortjent til noe, betyr at du ikke trenger nåde; du jobber for det og fortjener det derfor. Han forestiller seg også at han kan betale det tilbake. Fordi han ikke er klar over sin situasjon, setter han ikke pris på den uendelige nåden han er blitt gitt. Fordi han ikke fullt ut setter pris på den nåde han mottar, kan han heller ikke gi nåde videre til andre. Naboen skylder ham 100 denarer, som mer eller mindre ville være omtrent 100 dagers arbeid, eller litt over tre måneder med jobb syv dager i uken. Den første tjeneren er benådet i mer enn 160 000 år med gjeld, men han kan ikke tilgi 100 dager.

Nåde mottatt, nåde formidlet

I den grad hver og en av oss forstår, mottar og setter pris på den uendelige nåden Gud gir oss på mange måter, må vi i samme grad gi nåde til andre som kanskje ikke fortjener det og ikke kan betale det tilbake. Først da kan den tilgitte tilgi, den elskede kjærlighet og de frelste frelse. Først da kan vi med troverdighet forkynne Guds nåde i kirkene våre. Det sies: «Jo mer du går blant blomster, jo mer lukter du som blomster.» Så jo mer du vandrer i Guds nåde og erfarer det, jo mer deler du denne nåden med andre uten betingelser. Desto mer du mottar og forstår det, desto mer elsker du Gud og din neste. Uanstrengt og naturlig blir du forvandlet og disippelgjort. Du følger Gud, adlyder ham, tjener ham og tar vare på din neste.

Charles Swindoll sier: «Nåde anerkjenner syndens stygghet ved å velge å se forbi den. Nåde aksepterer en person som en som er verdt vennlighet uansett hva slags skitt eller hardt skall som holder ham eller henne adskilt fra resten av verden. Nåde er en gave av øm barmhjertighet når det gir minst mening."3

Ekte kristendom skal fylles med Guds kjærlighet i den grad at livet ditt vil gjenspeile denne kjærligheten. Du vil da vise nåde på mange måter til dem som ikke fortjener det. Mottatt nåde blir nåde formidlet, det virkelige beviset på at Kristus lever i hjertet. I en selvsentrert verden, en verden som er i forvirring og nød, må Guds barn gjenspeile Guds karakter i å vise nåde og medfølelse, omsorg og kjærlighet til andre rundt seg. Når vi strekker ut nåde, veileder vi dem til Guds kjærlighet og nåde. Gud kaller oss til å erfare og dele hans nåde daglig. Det er den beste prekenen vi kan holde.

_______________ 1 Ellen G. White, The Acts of the Apostles, (Mountain

View, CA: Pacific Press Pub. Assn., 1911), 551. 2 White, 551. 3 Charles R. Swindoll, Jesus: The Greatest Life of All (Nashville, TN: Thomas Nelson, 2008), 90.

Pavel Goia er en av redaktørene i Ministry Magazine. Artikkelen ble først publisert i januar 2022-utgaven av bladet.

This article is from: