Foto: iStock.com/LightFieldStudios
Den fantastiske nåden Av Pavel Goia I en alder av 14 år, var jeg som så mange andre tenåringer fascinert av min fars motorsykkel, og alt relatert til den. Jeg ba ham daglig om å lære meg å kjøre den. Endelig en dag sa han ja. Han tok meg med til en gresslette utenfor byen og viste meg hvordan jeg skulle kjøre den, og så lot han meg få prøve. Han fikk meg til å love at jeg aldri skulle ta sykkelen ut på egenhånd. En dag, da faren min var på jobb, ble jeg stående å se på motorsykkelen i garasjen. Så tok jeg den med ut for å bare sitte på den. Så tok jeg den med til porten. Hva om jeg bare kjører rundt kvartalet, tenkte jeg. Og så var jeg i gang. Det føltes så godt å suse av gårde, at jeg bestemte jeg meg for å teste hvor fort jeg våget å kjøre den. Rett etter en sving gikk det så fort at jeg ikke hadde tid til å bremse, og krasjet rett inn i en betongvegg. Jeg ødela sykkelen og skadet meg ganske hardt. Jeg dyttet motorsykkelen helt hjem, og så gjemte jeg den bak i garasjen under en presenning. Umiddelbart bestemte jeg meg for å stille opp frivillig til å gjøre alt mulig som skulle gjøres hjemme for å veie opp for ulykken og ulydigheten. Da pappa kom hjem, sa mamma til ham: "Pavel var en veldig god gutt i dag; han hjalp meg som aldri før." Pappa snudde seg og så på meg. "Hva har du gjort?" spurte han. "Tok du sykkelen ut?" Jeg var stille. Far gikk til garasjen og fant sykkelen. Det tok noen sekunder før han tok alt inn – så kom han tilbake. Jeg visste
26
ikke hva jeg kunne forvente. Min far så på meg, kom bort til meg, og ga meg en klem. Jeg kunne ikke tro det. "Jeg er så glad for at du lever!" sa han. "Det du gjorde, var galt – men jeg tilgir deg. Og jeg gir deg også en gave: denne sykkelen er din. Det er ødelagt nå, men du vil jobbe med meg og tjene litt penger. Jeg vil matche pengene du tjener, og sammen fikser vi sykkelen. "Jeg fortjener det ikke," sa jeg i forbløffelse. "Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde." "Hvorfor skulle du vise meg nåde?" spurte jeg. "Fordi jeg elsker deg," sa far.
melen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv (Ef 2,4-9). Men vi er alle langt fra å være som Gud, så hvordan viser vi nåde? Hvor starter nåden? "I hjertet, fornyet av guddommelig nåde, er kjærlighet det styrende handlingsprinsippet. Det endrer karakteren, styrer impulsene, kontrollerer lidenskapene og
"Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde." Så jo mer du vandrer i Guds nåde og erfarer det, jo mer deler du denne nåden med andre uten betingelser.
Guds ufortjente gaver
Gud har gitt oss mange ufortjente gaver – naturlige talenter, åndelige gaver, frelse, tilgivelse og forvandling – alle tjenester basert på hans uendelige kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet. Vi kan ikke gjøre oss fortjent til disse på egen hånd, vi kan ikke betale for dem, og vi fortjener dem heller ikke. Alle er basert på uendelig, fantastisk, utrolig nåde. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i him-
foredler kjærligheten. Denne kjærligheten, verdsatt i sjelen, lyser opp livet og har en foredlende innflytelse på alle rundt oss."1
Hvordan er kjærlighet involvert?
En av Guds egenskaper som er nevnt i Ef 2, er "kjærlighet". Gud er kjærlighet. Og fordi han elsker oss, viser han oss nåde. Og vi er kalt til å elske Gud, og elske vår neste. Hvis du er kristen og sier at du elsker Gud, men ikke elsker din neste, så lyver du og Guds kjærlighet er ikke i deg (1 Joh 4,20). Du kan være pastor, og kunne din teologi, du tror kanskje til og med at du elsker Gud, men hvis du ikke elsker naboen din, kjenner du kanskje ikke Gud. Du mangler
Adventnytt 3-2022
