Adventnytt 2025-01

5-års jubileum

Jubileumsmarkeringen til den første HappyHandbutikken som ble etablert i Norge trakk mye folk. Side 10

Odd Jordal

Omorganiserte Adventistkirkens utviklings- og hjelpearbeid og etablerte det vi i dag kjenner som ADRA. Side 20

Adventnytt

Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.

Ordsp 22,6

Nr. 2-2025

Adventnytt

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley

E-post: victor.marley@adventist.no

REDAKTØR

Atle Haugen

E-post: post@adventnytt.no

FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen

Marianne Dyrud

Øyvind Gjengstø

Jóhann E. Jóhannsson

Claes Lundström

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag

Trykk og innbinding: Aksell

KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

FORSIDEN

Over 100 8. klassinger fra skolene våre var samlet til Basecamp 8 på Mesnali i skikkelig vintervær. Foto: Line Edvardsen

TROFASTHET | RAUSHET | SAMFUNNSANSVAR

Innhold

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no

Månedens tekst

Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

(Apg 4,29.31)

Side 6

Side 9

Side 27

BUDSKAPETS ÅND

Doktriner gir ikke alle svarene.

Vet du hvorfor pionerene våre her hjemme begynte å tumle med planene om å starte menighetsskoler? Det var ikke bare jeg som ble overrasket mens Kjell Helgesen fortalte om starten på skolearbeidet i Oslo da Østmarka skole feiret hundreårsjubileum før jul. Han dro frem en rapport som Ole Andreas Olsen, daværende leder av arbeidet her, sendte til Generalkonferansen i oktober 1888. Jeg gjengir et avsnitt her:

Jeg møter mange forvirrende problemer. Det er én ting å få folk til å holde sabbaten, tro på at mennesket ikke er udødelig osv., men det er noe helt annet å få dem til å forstå budskapets ånd og identifisere seg med dette arbeidet og dets formål … Folk som bare holder sabbaten og tror på noen av de viktigste læresetningene våre, men som når alt kommer til alt, aldri har fått tak i budskapets ånd, har ikke hjertet helt med seg i saken. … Hvis vi ikke kan nå frem dit, er alt tapt. Det er ikke mulig å få til dette ved å lære opp disse eldre menneskene direkte. Hvis vi ikke kan oppnå det ved å utdanne ungdommen, kan jeg ikke se hvordan det er mulig å oppnå det i det hele tatt. Hvis det er behov for skoler i Amerika for våre unge mennesker, trenger vi det ti ganger mer her; for vi har ti ganger større vanskeligheter å møte på dette området enn dere har i Amerika.1

Så litt spissformulert kan vi si at skolene ble dannet for å utdanne barna til å forstå det Olsen og de andre forkynnerne hadde gitt opp å få foreldrene til å forstå!

Det store spørsmålet er om vi er bedre stilt i dag enn menigheten var den gangen. Vi kjenner igjen de store steinene i byggverket: Guddommen, Sabbaten, de dødes tilstand, Jesu gjenkomst, osv. Men har vi forstått ånden i det vi kaller adventbudskapet, vår forståelse av evangeliet?

Det er interessant at denne rapporten altså kom til en av de viktigste Generalkonferansene i vår menighets historie.

En rekke spørsmål ble drøftet på denne samlingen i Minneapolis i 1888. Viktige (!) spørsmål som hvilke makter som var de ti tærne på statuen i Dan 2, og en voldsom diskusjon om hvilken lov Paulus snakker om i Galaterbrevet, Moseloven eller De ti bud, preget samlingen. To av de litt yngre predikantene sto frem

1888 markerte en viktig endring i vår menighets trosforståelse.

og markerte seg ved å lese opp tekst etter tekst i Bibelen som understreker hvordan frelsen helt og fullt avhenger av Jesus, og at våre lovgjerninger ikke bidrar til frelsen. Fokuset på loven og lydighet mot budene, hadde vært så sterkt at Ellen White hadde sammenlignet forkynnelsen med Gilboas tørre fjell. Hun støttet dermed de to, E. J. Waggoner og A.T. Jones. Hun skrev:

«Mange hadde mistet Jesus av syne. De trengte å få blikket rettet mot hans guddommelige person, hans fortjenester og hans uforanderlige kjærlighet til den menneskelige familie. All makt er gitt i hans hender, slik at han kan dele ut rike gaver til menneskene og gi den uvurderlige gaven av sin egen rettferdighet til den hjelpeløse menneskelige aktør.» (Testimonies to Ministers, 92.)

Budskapet vakte sterk motstand blant mange av de eldre predikantene som var drillet i å forkynne de sentrale trospunktene våre og loven. Men med Ellen Whites støtte og sterke appell, ble denne samlingen begynnelsen på en kraftig endring av forkynnelsen og i vår forståelse av rettferdiggjørelse ved tro. Når dette er på plass, løfter trospunktene våre frem evangeliet med Jesus i sentrum.

Men denne utviklingen av troen, fra konkrete sannheter og trospunkter til en

helhetlig forståelse av Jesu frelsesverk for oss, er en prosess de fleste av oss må gjennom. Også menigheten generelt må stadig ta et oppgjør med denne tendensen til å miste ånden i budskapet av syne og i stedet henfalle til fokus på våre egne gjerningers betydning for frelsen. Fremdeles går vi oss lett inn i doktrinære blindgater og blir så opptatt av hva vi må tro og gjøre at vi glemmer hva Jesus har gjort, og at det er det sentrale i den store fortellingen Bibelen og Syvendedags Adventistkirken er bygget på.

Jeg måtte selv gå gjennom den prosessen på et viktig punkt i mitt liv. Jeg vokste opp som en stolt forsvarer av trospunktene våre og kunne gjøre rede for dem i møte med skolekamerater og andre. Men det var først da jeg 19 år gammel var ett-åring i menigheten i Fredrikstad, at jeg alene på hybelen med Bibelen og kassetter med taler av Morris Venden, fikk øynene opp for hva Jesus har gjort for meg og hva rettferdiggjørelse ved tro handler om. Da Jesus ble det sentrale, fikk trospunktene en helt ny betydning. De ble viktige fordi de bidro til å vise hvem Jesus var, ikke fordi det var noe jeg måtte tro eller gjøre for å bli frelst. Gudsbildet mitt ble et helt annet og mer positivt enn det hadde vært da fokuset mitt lå på lydigheten og meg selv. Jeg håper vi i dag klarer å formidle dette både til den oppvoksende slekt og til godt voksne når vi formidler adventbudskapet til dem.

1 General conference daily bulletins volumes 1 to 8, 1887 - 1899

Seventh day adventist general conference daily bulletin (1888) Vol. 2. - Minneapolis, minn., Oct. 23, 1888. - No. 4.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Aktivitetskalender

FEBRUAR

01.–02. Foreldrehelg, TVS

07.–09. «Level up» tenåringshelg på TVS for 15–19-åringer (10. kl + videregående elever)

09.–10. SDA-EF: Eiendoms- forsikrings- og brannvernskonferanse

09. DNU valgnemnd

14.–16. Vinter Relation

19. Pastorsamling VND

MARS

06. DNU online pastorsamling.

06. VND styremøte

10. Skoleledermøte. Digitalt.

13. Styremøte ØND. Digitalt.

15. Global Youth Day

16. DNU styremøte

16. SABU styremøte

19. Pastorsamling VND

21. – 23. REDDET

28. – 30. Kvinneforum Halvorsbøle

Menighetskalender

FEBRUAR

08. Tyrifjorddagen

08. Kollekt: Tyrifjord videregående skole (C)

15. Bibeldagen

15. Kollekt: Det Norske Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt * (C)

22. Fokus på familien

MARS

01. Kollekt: ADRA Norge (C)

08. Kollekt: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) (B)

15. Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

22. Menighetsskolenes dag

22. Kollekt: Menighetsskolene (D)

A: TED

B: 50% TED 50% DNU

C: DNU

D: Distrikt

E: 10% GC / 90% DNU

F: GC

EN BORTGJEMT TONE

For de fleste av oss kan kjærligheten være en skjør stemning. «Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er», skriver Tor Jonsson, en av livets gjester.

Men «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8). Hans kjærlighet «faller aldri bort» (1 Kor 13,8).

Og når vi ikke opplever hans nærvær, er han ekstra nær. Når vi er glemt i det indre mørket, fanget i stormen og forvillelsen, plaget av fysiske og psykiske smerter, da stanser han og blir hos oss. I bønnen, i lengselen og inderligheten. Ser du meg? sier han. Hører du meg? Men fortvilelsen er ikke sjelden både blind og døv.

Når alt er godt og gledelig, i livets sol og smil, er hans trøst og omsorg ikke så nødvendig. Da skyver vi ham utenfor synsfeltet, og hans nærvær blir vårt fravær. Men vi blir i hans kjærlighet, sier en av dem som Jesus elsket. Så god er Gud.

«Før var kveldane fylte av susing frå vind og foss. No ligg ein bortgøymd tone og dirrar imellom oss», sier den neste strofen i Jonssons såre dikt.

Både ateisten og den troende kan glede seg helhjertet over vindens sus og sangen i sommernatten. Jeg kan se gullet som glinser på «dei gamle fjell i syningom» og religiøsiteten i hundens blikk. Alt som varmer hjertet. Så god er Gud.

For den som tror, er det imidlertid alltid en bortgjemt tone som dirrer mellom Gud og menneskene. Han kan aldri bli helt tilfredsstilt av jordens glans og fascinasjon for han har hørt himmelens harpe, og troen glemmer aldri den tonen. Så god er Gud.

Ordet tro kommer av norrøn trú, som er beslektet med trygg og trøst. Inne i oss er et fristed. Hvor Gud er gjest. Det er stilt og fredfylt. «Bli i min kjærlighet»; sier han forsiktig (1 Joh 15,9).

Per Sivle, en annen poet som ikke mestret tilværelsen, skriver til en venn: «Kjære deg, kan du i sannhet holde fast ved kristendommen, så gjør det. En gang var jeg sann og lykkelig, det var da jeg var kristen.»

Ove S. Berntsen

OM FREMTID OG NÅTID

Fremtiden begynner i dag.

Av Kristoffer Thunem Kendel

Markus 10 leser vi om de små barna som blir ført til Jesus. Disiplene prøvde å vise dem bort. For dem var det åpenbart at Jesus og hans rike var et tema for de voksne. Da skjedde det to ting, og jeg tror du bare har reflektert over den første av dem. Først snudde Jesus alt på hodet og sa at himmelriket tilhører slike som dem. Han tilføyde til og med at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike. Dette har du hørt mange ganger, men har du reflektert over det som skjer rett etterpå?

I det de skal dra, kommer det en rik mann til Jesus og spør hva han må gjøre for å få del i Guds rike – det som Jesus var tydelig på at barna allerede hadde del i. Det greske ordet som brukes for å beskrive denne mannen er Neaniskos. Ordet referer til en mann som er kommet i puberten, men vanligvis ikke gift. Det vil si, denne mannen tilhører akkurat samme aldersgruppe som disiplene, de som nettopp viste bort barna.

Har du noen gang undret deg over at disiplene ble forskrekket da Jesus sa at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike? Disiplene tilhørte ikke akkurat en demografi kjent for sin rikdom. Burde de ikke tenkt: «Ja, da kan i hvert fall vi hvile trygt, vi fattigfolk?» Kan det hende at disiplene ble så forskrekket over Jesu ord fordi den rike unge mannen representerte det de selv så på som ideell Jesus-etterfølgelse? Han minnet om dem. En mann på deres egen alder, men rik, generøs, holdt Guds lov, og han kom til og med til Jesus for å stille spørsmål. Disiplenes fortvilelse skyldtes ikke rikdommens utfordring, men at han som var en bedre utgave av dem selv, ikke var garantert en plass i himmelriket.

Det er lærerikt i seg selv å se historien

om den rike unge mannen i sammenheng med Jesus som velsigner barna. Samtidig må vi ikke overse den dype lærdommen for vår egen tid og våre egne menigheter. Jesus beskrev ikke barna som fremtiden, men han definerte dem i aller høyeste grad som nåtiden. Om du ikke får med deg

Jesus beskrev ikke barna som fremtiden, men han definerte dem i aller høyeste grad som nåtiden.

noe annet, noter deg at Jesus ser barna og barnlighet som nåtid, ikke fremtid.

Det er lett å se på barn og tenke: «Disse skal en dag vokse opp og fylle mine sko. De skal ta over de oppgavene som vi voksne gjør nå. De er fremtiden, for en dag skal de bli som meg.» Men Jesus utfordrer oss til å tenke at vi skal bli som dem, ikke at de skal bli som oss.

Det Jesus sier i Markus 10 gir oss voksne følgende arbeidsbeskrivelse:

1. Når du ser et barn, skal du uttrykke at deres tilstedeværelse er verdifull og helt essensiell for menigheten. Vi voksne må tross alt bli som dem, og hvordan skal vi klare det om vi ikke kan se dem og lære av dem?

2. Når du ser et barn, skal du ikke fortelle det hvordan du liker å kle deg, eller hvilken musikk du foretrekker. Husk, du skal bli som det, ikke det som deg.

3. Når du ser et barn, må du mer enn noen gang huske å la Jesus skinne gjennom deg. Husk, barna skal bli som Jesus – ikke deg. Derfor er det så viktig at du lærer dem å bli kjent med han, slik at hans kjærlighet og nåde kan forme deres verdivalg (og klesstil og musikkpreferanser).

4. Når du ser et barn, må du sørge for at det er rom for det. De er tross alt minst av vekst, og for at de skal kunne se Jesus, må de ha hedersplassen – rett ved hans føtter.

5. Når du ser et barn, må handling øyeblikkelig finne sted. Barna er nåtiden, ikke fremtiden. Derfor må man legge til rette for dem, beskytte dem og bygge dem opp her og nå. Det kan ikke utsettes.

Mye kunne vært sagt om hva dette betyr og ikke betyr, men jeg vil heller avslutte med å si takk. Takk til hver og en av dere som har arbeidet med barnesabbatsskole, speider, ungdomslag, betweens og SABU. Takk til deg som bevisst gir ros og speiler Jesu kjærlighet til barna i din krets. Takk til deg som har sagt unnskyld til et barn da du tråkket feil. Takk til deg som har ydmykhet nok til å se at du kan lære mye om Gud og hans rike ved å se på barn. Takk til deg som har velsignet et menighetsfellesskap med å ta med ditt/dine barn i kirken. Du har i sannhet bidratt til å bygge Guds rike!

Kristoffer er nygift med Maria og er ny pastor i Arendal menighet

KRISTOFFER THUNEM KENDEL

Feiring av menighetsvekst

Av Silvia Pel

HØNEFOSS De siste årene har vi opplevd vekst i Hønefoss Adventistkirke. Det takker vi Gud for! Like før utgangen av 2024 nådde vi 100 medlemmer. Etter en flott gudstjeneste den 21. desember, sto festsalen pyntet. Vi feiret med en stor 100-kake, og delte takknemlige vitnesbyrd om Guds godhet.

Den siste dåpen vi hadde i menigheten var 30.november. Da var det en ung mann på 18 år som valgte å gå i dåpens vann. Han heter Gunbileg Munkhbayar og er elev på Ringerike videregående skole og har ingen kristen bakgrunn. Men Jesus kalte ham, og etter et års Bibelstudier med menighetens pastor tok han den modige beslutningen om å gå i pakt med sin Herre og Frelser.

Åpen julaften Fest for fargerik forsamling

Av Silvia Pel / Foto: Melvin Sandelin

HØNEFOSS For tredje år på rad har Hønefoss Adventistkirke åpnet dørene på julaften for alle som trenger et hjem og en familie, et varmt fellesskap og god mat. ADRA sponset arrangementet, og det ble en fargerik forsamling med 20 forskjellige land representert! I år hadde vi rekordstor oppslutning med totalt 75 personer innom arrangementet.

Festsalen var stemningsfylt pyntet og gjestene kunne glede seg over veldekte bord med lekker vegan mat. Innimellom middags- og dessertbuffeten var det et variert program med forskjellige innslag; sang og musikk, andakt, gaver og artige og sammensveisende aktiviteter.

Det kjennes godt å få være med å gi videre Jesu kjærlighet. Det er morsomt og meningsfylt å jobbe sammen til velsignelse for andre!

FOTO: TANYA YATEL

FOTO: SILVIA PEL

Cornelius og Betel

Julekonsert med «noge attåt»

Av Atle Haugen

OSLO Akersgaten 74 er nå adressen til to av våre menigheter i Oslo, Betel og Cornelius. Begge har vi lange tradisjoner for julekonsert. Men i år slo vi oss sammen og samlet fullt hus i Betel den 7. desember. Det ble en flott konsert for et engasjert publikum, med bidrag fra både barn og godt voksne fra begge menigheter. Det var ikke noe å si på julestemningen!

Nr. 74 er også hjemmet til «Hey», det utadrettede senteret med mange aktiviteter som omsider utvikles i Betelkjelleren. Der drives blant annet SOBAR, en alkoholfri bar hvor gode drikker serveres. Og i Cornelius blir det ikke jul uten risengrynsgrøt. Så i tillegg til konserten, hadde vi etterpå en «løype» gjennom bygget med kaker i vestibylen i Betel, SOBAR og gode drinker i kjelleren, bålpanne og snacks i bakgården og grøtservering i Herrebadet hvor Cornelius holder til. Slik fikk vi fordelt forsamlingen på rundt 200 personer så kvelden ble riktig lang og trivelig.

Nytt fra Nord-Vestlandet

Av Rolf Andvik

MOLDE Kjører du nordover fra Molde med bil, kan du kjøre den berømte Atlanterhavsveien og komme nært på havet. Det tar ikke mer enn knapt en og en halv time. Velger du Krifast til Kristiansund gjennom en tunell under Freifjorden, kommer du frem til Kristiansund på vel en time. Freifjordtunellen var ellers verdens lengste undersjøiske veitunell da den ble åpnet i 1992. Skal du videre til Smøla, må du kjøre litt videre og ta to ferger, hvor man kan glede seg over at den siste er gratis. I løpet av 90 minutter er du fremme, - om du er heldig med fergetidene og av forskjellige grunner er først i fergekøen. På Smøla er det i dag seks adventister. Med en slik reisevei er det selvsagt gledelig å se når noen av dem tar turen til Molde for å være sammen med trossøsken en sabbat. Tor Arild Tømmervåg (med blomster på bildet) bor på Smøla og ble døpt i sommer på Levende Vann stevnet og tatt opp i Molde menighet 03.11.2024. På bildet ser vi en del av menigheten i Molde som var til stede den sabbaten. Det er alltid godt å kunne ta imot nye medvandrere på «Veien». Det var også første sabbat undertegnede som ny pastor sammen med kone, var sammen med menigheten.

JULEPROGRAM TIL ETTERTANKE

Om julens sanne mening

BØ OG SORTLAND I år inviterte vi familie, venner og medlemmer fra Bø og Sortland menigheter til et hjertevarmende juleprogram. Mer enn 70 deltakere kom sammen for å feire og tenke over julens skjønnhet og glede. Det var en tid for tilbedelse og samhold der vi tok en pause for å minnes den største gaven, at vår Frelser, Jesus Kristus, ble født.

Programmet var fylt med gledessanger, vakker musikk på piano og gitar og meningsfylte opptredener som formidlet julens ånd. Barn fra menigheten sang julesanger og leste opp dikt som gjenspeilte julens glede. De fremførte også et julespill om Jesu fødsel som rørte ved alles hjerter.

De musikalske bidragene fra de voksne var like rørende. En gruppe med kvinner løftet stemningen, og sangene fra Bø og Sortland menigheter ga en vakker dimensjon til feiringen denne dagen.

Et høydepunkt var ungdommenes opptreden, der de delte et kjærlighetsbudskap. De minnet oss om vårt håp i Jesus uansett hva vi går gjennom.

Vi brukte også et øyeblikk på å støtte en meningsfull sak. En video fra ADRA Norge viste frem deres arbeid med å tilby hjelp, utdanning og ressurser til dem

som trenger det. ADRAs arbeid er et godt eksempel på hvordan vi kan være Jesu hender og føtter, og vi var takknemlige for å kunne gi kollekt i løpet av programmet.

Da programmet nærmet seg slutten, minnet pastor Aldo Ziko oss om julens sanne betydning. Han talte om Jesu ankomst, som brakte lys, fred og frelse til en trett verden. Budskapet hans minnet oss om kjærligheten og håpet vi har gjennom Jesus Kristus.

Programmet fortsatte med utveksling av gaver gjennom aktiviteten «hemmelig venn». Det var en stor glede å gi og motta gaver, spesielt i en tid da Jesus fortsatt er den største gaven av alle. Gaveutvekslingen minnet oss om hvor viktig det er med kjærlighet, raushet og fellesskap.

Til slutt samlet vi oss for å nyte et måltid og sosialisere, noe som styrket båndene i kirkefamilien vår. Gleden og kjærligheten som fylte rommet, var overveldende, og dette programmet velsignet oss virkelig.

Da vi fortsatte juletiden, var vi takknemlige for fellesskapet, forestillingene, givergleden og mest av alt muligheten til å reflektere over den utrolige gaven Jesus er – vår Frelser som bringer lys til verden.

Av Aldo Ziko

Østmarka skole i 100

Av Atle Haugen

Menighetsskolen i Oslo feirer 100 årsjubileum i år. Det ble behørig markert ved gudstjenesten i Adventistkirken Betel i Oslo den 7. desember. Dagens Østmarka skole, og forgjengeren Iladalen skole, har betydd og betyr mye for mange, og godt over 250 mennesker trengte seg sammen i Betel til et innholdsrikt jubileumsprogram. Leder for skoleavdelingen i Adventistkirken, Jostein Myrdal, ønsket velkommen, og Kjell Helgesen tok oss med tilbake til de første forsøkene på å etablere skole i Oslo. Grunnen til at det ble etablert skole, kom nok overraskende på de fleste av oss. Lederne i menigheten var frustrerte over at foreldrene nok hadde tatt imot sabbaten, læren om de dødes tilstand og andre doktriner, men ikke forstått «budskapets ånd».

Dåp i Skotselv menighet

Av Per Erik Dekkerhus

Vi i Skotselv SDA menighet gleder oss over enda en ny ungdom som har blitt en del av vår store familie. Sabbaten den 15 juni viste Simon Duun sin tro på Jesus Kristus og ble døpt av Ziemowit Pawlucki i Mortenstjern. Ziemowit talte ved Gudstjenesten og Simons venner, Tobias og Timon ledet. Veldig mange i menigheten var til stede, og flere musikere stilte opp med vakker musikk ute i Guds herlige natur. Simon er en tjeneste villig og positivt medlem som deltar aktivt i Speiderarbeidet og ved våre ungdomssamlinger.

«Det er ikke mulig å nå dette punktet ved å utdanne disse eldre menneskene direkte. Hvis vi ikke kan oppnå det ved å utdanne ungdommen, kan jeg ikke se hvordan det er mulig å oppnå det i det hele tatt. Hvis det er behov for skoler i Amerika for våre unge mennesker, trenger vi det ti ganger mer her,» skrev Ole Andreas Olsen i sin rapport til Generalkonferansen.

Dermed ble det allerede fra begynnelsen av presisert hva som er den viktigste grunnen til at vi driver skolearbeid: Vi vil lære barna om Jesus og plante kristne verdier hos dem.

Det har man altså gjort i 100 år på skolen i Oslo. Tidligere rektor, Nina Myrdal, intervjuet sin forgjenger, Josef Myrbakken, og etterfølger, Hanna Norheim, om deres tid ved skolen. Hun trakk også frem Tove Myrbakken som har vært administrator på skolen under alle disse lederne. Mest oppmerksomhet fikk Grethe Opsahl Deacon som har vært lærer med totalt 48 år i tjeneste for barn, menighet og Gud.

Nåværende rektor, Jan Kenneth Deacon, sønn av Grethe og «oppvokst på skolen», intervjuet tidligere elev Meklid og viste videohilsener fra en rekke tidligere elever som fortalte hva skolen har betydd for dem. Distriktsleder, Claes Lundström, hilste fra Østnorsk distrikt, og hans kone, Elbjørg, fortalte om sin oppvekst og skoletid med far, Eivind Keyn, som rektor.

Sang og dramapresentasjon av nåværende elever satte også en fin spiss på programmet. Det ble derfor en verdig og innholdsrik markering av skolen og dens betydning gjennom 100 år.

5-års jubileum for HappyHand i Moss

Av Atle Aluwini

Fjerde desember 2024 feiret HappyHand i Moss 5-års jubileum. Pia Nielsen og Carsten Jørgensen ble inspirert av bruktbutikk-konseptet som oppstod i Danmark, og med driv og pågangsmot fikk de etablert den første HappyHand butikken i Norge. Siden har bruktmarkedet virkelig tatt av, og butikken leverer et overskudd på ca. kr 50.000 hver måned som går til veldedige formål, både lokale og internasjonale tiltak. HappyHand Moss har virkelig satt sitt preg på byen, og jubileumsfeiringen tiltrakk mye folk.

En av dem som var innom denne dagen, var Sally Foss fra Råde, opprinnelig fra Wisconsin USA. Hun fortalte at hun er innom i hvert fall en gang i måneden. Flott butikk, mye fint og billig og alltid hyggelige ansatte, sa hun da ANs utsendte spurte om hva hun syntes. - Men en ting er ikke så bra, sa hun, og det er den korte åpningstiden på fredager. Jeg spurte om hun visste hvorfor, men det gjorde hun ikke. Da fortalte jeg henne at dette er en syvendedags adventistbutikk, og at vi feirer sabbat fra solnedgang på fredag. Da lyste hun opp og skjønte umiddelbart hvorfor.

Tobias og Malene Sjøvold kom også med sin datter Josefine Louise (11 måneder). – Alltid koselig å komme innom her, vi både leverer og kjøper ting, og det er veldig mye fint og skikkelig her, sa Tobias. HappyHand er rett og slett blitt en hyggelig plass i byen, og det er også fint å kunne bidra

Sally Foss t.v. vet nå hvorfor HH stenger tidlig på fredag. Primus motor og HH gründer, Carsten Jørgensen til høyre.

Einar Berger, Marianne Fonn Aluwini og Reidun Bugge stekte vafler

Julian Lydersen skapte stemning med vakker musikk

Dag Kjernsvik bidro med flotte viser

Solfrid Pettersen var også med på å steke vafler

i sirkulasjonsøkonomien, sa de begge. Og samtidig veldig flott å vite at overskuddet går til et godt formål, la Malene til.

Gjennom hele jubileumsdagen var det flott visesang av Dag Kjernsvik, og Julian Lydersen spilte piano. Det var servering av vafler og snitter, gløgg og pepperkaker. Halv pris på alle varer var butikkens gave til kundene. Mange menighetsmedlemmer tok også turen innom, og den trivelige stemningen la til rette for gode samtaler i en atmosfære av smil og varme.

Tobias og Malene Sjøvold med datteren Josefine Louise

HH Hole er også en suksess

Her er faksimile fra Ringerikes blad 20. desember som viser hva som har kommet ut av innsatsen til alle de frivillige i HappyHand Hole de tre årene butikken har eksistert. Vi er stolte av butikken og alle de som jobber der.

LAVERE DØDELIGHET

BLANT KORONAVAKSINERTE

Folkehelseinstituttet med omfattende studie*

I perioden 2021–2023 hadde 85 % av befolkningen i Norge over 18 år tatt minst én dose mRNA koronavaksine. De har hatt betydelig lavere dødelighet i perioden enn uvaksinerte.

Av Tor Tjeransen

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at folk bosatt i Norge og vaksinert med mRNA-vaksine har hatt mellom 24-30 % lavere dødelighet enn uvaksinerte i perioden 2021 til 2023.

Studien Folkehelseinstituttet publiserte 18. desember 2024, er særlig betydningsfull i lys av overdødelighet i befolkningen i flere land i kjølvannet av massevaksineringene mot COVID-19. Denne overdødeligheten har ført til spekulasjoner omkring mulige negative bivirkninger av vaksinen på lang sikt. Studien omfattet 4,6 millioner personer bosatt i Norge, og viser at vaksinerte hadde betydelig lavere dødelighet i alle vaksinerte aldersgrupper i perioden 2021 til 2023. Kun personer vaksinert med en mRNA-vaksine er inkludert i studien som er gjennomført ved å koble data fra Folkeregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Syvendedags Adventistkirken internasjonalt vedtok i april 2015, altså lenge før koronapandemien, følgende offisielle uttalelse angående vaksinering:

«Syvendedags Adventistkirken legger stor vekt på helse og velvære. Adventistens vektlegging av helse er basert på den bibelske åpenbaringen, de inspirerte skriftene til E. G. White (medstifter av kirken) og på fagfellevurdert, vitenskapelig litteratur. Som sådan oppfordrer vi til ansvarlig vaksinering, og har ingen religiøs eller trosbasert grunn til ikke å oppmuntre våre tilhengere til å delta på en ansvarsbevisst måte i beskyttende og forebyggende vaksinasjonsprogrammer. Vi verdsetter helsen og sikkerheten til befolkningen, noe som inkluderer å opprettholde flokkimmunitet.

Vi er ikke samvittigheten til det enkelte menighetsmedlem, og anerkjenner individets valg. Disse utøves av den enkelte. Et valg om ikke å bli vaksinert, er ikke og bør ikke sees på som et trospunkt eller læren til Syvendedags Adventistkirken.»

Som en respons på spekulasjoner i forbindelse med koronapandemien spesifikt, publiserte Adventist Review en lengre sak om vaksinering i desember 2020.**

* https://www.fhi.no/nyheter/2024/lavere-dodelighet-blant-koronavaksinerte/ ** Norsk oversettelse: https://www.adventist.no/nyheter/vaksine-mot-covid-19/

«Jeg er glad når hun er glad»

Tekst og foto: ADRA | Gry A. Haugen

Mange av jentene på Keep Girls Safehjemmet kommer fra små steder på landsbygda i Thailand. Men med Mindy Mi er det annerledes. Faren hennes, Thananchai (33), bor et par hundre meter fra enden av den internasjonale flyplassen i byen. Det er en konstant støy fra rullebanen av fly som lander og tar av.

Det har vært flom – og familien er bekymret for at det kan komme mer. Vannet steg for alvor innover eiendommen i tretiden om natten uka før. Thananchai var glad han klarte å redde de fire kuene. Til og med flyplassen har vært oversvømt, forteller han. Stengt og stille. Vannet flommet overalt –enkelte steder i strie, truende strømmer. «Vi kan ikke huske at det har vært så ille før, i hvert fall ikke så lenge jeg har levd,» sier Yao (58). Hun er tanten til Thananchai.

For fem år siden ble Thananchai skilt fra kona si. Hun tok med seg datteren og flyttet lenger nord. Men en dag ringte datteren, Mindy Mi, til faren. Hun var svært trist og bekymret. Årene, månedene og ukene hadde gått uten skolegang. Hun kjente seg uendelig trist og følte at det ikke var noen framtid i sikte. «Da bestemte jeg meg,» sier Thananchai, «Jeg dro og hentet henne. Jeg ville at hun skulle få gå på skolen!»

Thananchai og Yao beskriver seg selv som gjeldsslaver. Det begynte med et lån på 10 000 Baht (ca. 3500 kroner) som de aldri greide å nedbetale og som bare vokste. Forpliktelsene har vokst dem over hodet. Thananchai skaffer litt inntekt med å kutte og selge gress og annet fôr til dyra. Moren til Thananchai ligger sterkt ruset på madrassen med hodet vendt vekk.

Men hva slags liv kunne faren tilby 13-åringen her? En gang hadde han hørt om Keep Girls Safe-hjemmet. Han skaffet enkel transport, kom seg dit og fikk beskjed etter hvert om å ta med seg datteren. Det er ikke ofte staben ved KGS-hjemmet har opplevd at foreldre kommer og ber fra sitt hjerte om plass på denne måten. Staben ved KGShjemmet var forundret over den utholdne faren som gjorde alt han kunne for at jenta skulle ha det best mulig. Thananchai smiler forsiktig. «Jeg har det bra når hun har det bra. Jeg kan bare være glad, når jeg vet at hun er glad.»

Datteren til Thananchai i det velutstyrte musikkrommet på Keep Girls Safe-hjemmet. Her har hun muligheter hun ellers aldri ville hatt.

«Jeg har det bra når hun har det bra.» – Thananchai om datteren på 13 år.

1 2 3

Keep Girls Safe er ADRAs arbeid mot slaveri og menneske handel i Nord-Thailand. Arbeidet er tredelt:

Forebyggende arbeid i landsbyer og på skoler. Skolestipender til spe sielt sårbare gutter og jenter.

Statsborgerskap: ADRA bistår i prosesser med å søke statsborgerskap for etniske minoriteter, slik at barn og unge får rettigheter til skolegang og helsetjenester – og dermed får mulighet til å bygge en framtid og et liv.

Beskyttelseshjem: Keep Girls Safehjemmet har kapasitet til over 30 jenter som alle er spesielt sårbare og risikerer utnytting på grunn av familiens og egen livssituasjon.

Akkurat nå er det viktigste for firebarnsmor King Keaw (28) at datteren får nok mat hver dag og ikke blir mobbet på skolen.

Det er sabbat, og jentene på Keep Girls Safe-hjemmet er i kirken som ligger i nabolaget. Som så ofte er det en varm og fuktig dag. De første jentene som skal delta i gudstjenesten kommer tidlig for å øve sammen med pastorkona som også er en dyktig pedagog. Tre av jentene er svært gode pianister som får de andre med seg i en flott blanding av velkjente kristne sanger og sanger med mer tradisjonelle Thailandske melodier.

Det er enkle forhold hjemme hos familien til Nam. På bildet over ser du familiens fiskeredskaper.

«Jeg klarer nesten ikke å se for meg livet, om det ikke hadde vært for Keep Girls Safe og ADRA,» sier Tida, som kom til beskyttelseshjemmet da hun var 8 år. Da ADRA markerte 25 år i Norge fikk Tilda besøke Liv Olsen, som har gitt midler til bygningene ved senteret. I dag jobber Tida som regnskapsfører i et lokalt eiendomsselskap. Hun har eget sted å bo og klarer seg fint. Sosialarbeideren fra ADRA t.v. er en god venn.

Fattigdom ga grobunn for mobbing

Familien til Nam (12) vet hva det vil si å leve fra hånd til munn. Den unge moren King Keaw, er 28 år og har 4 barn, 2 jenter og 2 gutter. Nå har de bygget en enkel hytte på en tomt som eies av faren til stefaren hennes, et stykke unna der de bodde før og der eldstejenta Nam kunne gå på tempelskolen og få gratis mat hver dag.

Da Nam kom til den nye skolen her de bor nå, fant moren etter hvert ut at hun ble sterkt mobbet fordi de er så fattige. En av sosialarbeiderne i området hadde hatt kontakt med Keep Girls Safe tidligere, og ville gjerne hjelpe den sårbare familien slik at Nam kunne få komme til hjemmet. «Hun hadde det vanskelig, men nå blomstrer hun,» forteller moren. Likevel er hun litt lei seg for at hjemmet er såpass langt unna. Det er sjelden de kan møtes.

For å få endene til å møtes, selger King Keaw ris og fisk på markedet. Ofte er det ris som hun har kjøpt rimeligere på ett marked og selger med litt fortjeneste på et annet. Hun har også lært å hekle. Hun hekler for en dame som skaffer garn og selger videre det hun lager. Det hender at mannen hennes har fiskelykke. Ellers selger han søppel som kan gjenvinnes og brukes på nytt – stort sett hermetikkbokser og tomflasker. Men akkurat nå ligger han inni hytta. Han føler seg ikke bra.

«Når vi har nok penger til mat, spiser vi ris, saus, egg og småfisk. Kylling koster mer penger, så det er sjelden,» forteller hun. Skole er viktig – og hun forstår at datteren har nytte av skolegangen. Men sånn som ting er akkurat nå – gleder hun seg mest over at eldstejenta får mat på hjemmet. Det er en fin tanke som holder henne oppe og gir håp.

Fattigdom og ulikhet i Thailand har blitt betydelig redusert de siste årene. Til tross for fremgang, er det fortsatt mange som lever under dårlige forhold, spesielt i landlige områder hvor tilgang til helsevesen, utdanning og sanitære tjenester er begrenset. Mennesker uten statsborgerskap eller de rette papirene i orden, er ekstra sårbare.

Nord-Thailand, spesielt området kjent som “Den gylne triangel” der Thailand, Laos og Myanmar møtes, har lenge vært et senter for produksjon og smugling av narkotiske stoffer. Rusmiddelproblematikken i NordThailand har en betydelig innvirkning på livene til de som bor der med helseproblemer, økonomiske utfordringer, kriminalitet og andre sosiale utfordringer.

Dette foto: Arthur Leung, ADRA Thailand

KVINNERS TROSFRIHET BRYTES I DET SKJULTE

Brudd på trosfriheten er annerledes for kvinner enn menn.

Kvinner blir utsatt for andre typer brudd på trosfriheten enn det menn gjør. Bildet viser en gruppe unge kvinner i Nepal.

Foto: Sona Rokka / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Tor Tjeransen

Kvinner opplever brudd på deres trosfrihet på andre måter enn menn.

Brudd på kvinners trosfrihet skjer gjerne i hjemmet, skjult for offentligheten og påføres ofte av familiemedlemmer.

Dette forteller Elisa Chavez, menneskerettsrådgiver i den kristne organisasjonen Stefanusalliansen.

Hun påpeker at kunnskapsgrunnlaget om brudd på trosfrihet har en slagside i retning av å beskrive menns opplevelser av krenkelser av trosfriheten. Når forskere og menneskerettsorganisasjoner møter religiøse grupper som står under press i sine land, møter de oftest menn fordi det vanligvis er menn som leder trossamfunn. Beskrivelsen av forfølgelse og diskriminering på grunn av tro, blir gitt fra menns ståsted. Dette fører til en usynliggjøring av kvinners diskriminering, selv om det hverken er onde hensikter eller bevisst fordreining av virkeligheten fra de mennene som informerer om situasjonen for religiøse minoriteter.

Organisasjoner som arbeider for trosfrihet, får dermed bare halve historien, den mannlige. For Stefanusalliansen har det vært viktig å løfte fram brudd på kvinners menneskeretter både fordi disse bruddene ofte blir oversett og fordi kvinner utgjør halvdelen av menneskeheten. Tidligere har omtalen av brudd på trosfriheten vært kjønnsblind ut fra antakelsen at brudd på trosfriheten er lik for kvinner og menn. Nå er dette synet i ferd med å endres.

– Menns erfaringer av menneskerettsbrudd er bare halve historien. Det blir et problem når menns erfaringer blir presentert som hele trossamfunnets erfaringer, forklarer Chavez.

Det som kanskje har blitt regnet som typiske brudd på trosfriheten, er i realiteten brudd som er typiske for menn, ikke for kvinner. Trosfrihetsbrudd for kvinner er annerledes enn menns. Det er reelle kjønnsforskjeller når det gjelder forfølgelse og diskriminering på grunn av religiøs identitet.

– Vi må investere mer i økt kunnskap for å forstå den andre halvdelen av den menneskelige historien om erfaringer med menneskerettsbrudd, oppfordrer Chavez.

Den manglende kunnskapen om brudd på kvinners trosfrihet, blir enda mer markant når vi vet at kvinner er overrepresentert i religiøse grupperinger rundt omkring i verden. Dette gjelder særlig i kristne og buddhistiske trossamfunn. 85 % av verdens befolkning identifiserer seg med en tro. Av disse er det 100 millioner flere kvinner enn menn.

– Det er nødvendig å øke innsatsen for kvinners trosfrihet, sier Chavez.

Den innsatsen er Stefanusalliansen godt i gang med å gjøre noe med. De har utgitt heftet Tros- og livssynsfrihet for alle: Fokus på kvinner, som Elisa Chavez og Vija Herefoss er forfattere av. Der forklares det hvordan brudd på trosfriheten påvirker kvinner sammenlignet med menn. For kvinner skjer bruddene på trosfriheten gjerne skjult fordi det skjer i hjemmet.

Kvinner blir blant annet utsatt for barneekteskap, seksuell og kjønnsbasert vold, voldtekt i ekteskapet og kvinnelig kjønnslemlestelse. For kvinner er ekstrem sosial kontroll også en del av erfaringen med rettighetsbrudd.

Heftet identifiserer seks forhold som bidrar til å undergrave kvinners trosfrihet. Det er patriarkatet, kulturelle og religiøse skikker, religiøs nasjonalisme, religiøs fundamentalisme, diskriminering innad i minoritetsgrupper, samt religiøse lover. I arbeidet med å bedre kvinners religiøse rettigheter, er det viktig å skille mellom hva som er religion og hvilke skikker som er kulturelt basert.

Chavez påpeker at et av de viktige tiltakene for å styrke kvinners trosfrihet, er å inkludere kvinnestemmer i datainnsamlingen. Dette fordi det er en systematisk mangel på data fra halvparten av menneskeheten.

«Et av de største hindrene for å oppnå trosfrihet for alle kvinner, er oppfatningen om at trosfrihet og kvinnerettigheter er motstridende rettigheter», skriver Chavez og Herefoss i heftet. De oppfordrer derfor til samarbeid mellom organisasjoner som arbeider for kvinneretter og trosfrihet, fordi de henvender seg til samme gruppe mennesker.

Chavez oppfordrer til samarbeid mellom alle aktører som ønsker å styrke kvinners rettigheter generelt og hindre brudd på deres trosfrihet. «Kvinner utgjør halve menneskeheten, og da kan ikke deres rettigheter behandles som en særinteresse.»

Elisa Chavez er menneskerettsrådgiver i Stefanusalliansen

Løftet oppfylt

På høstens innsamlingsaksjon for ADRA, ga Ole Martin Hofseth et løfte: hvis TVS klarte å samle inn 250.000 kroner, skulle han løfte 100 000 kg vekter i løpet av én dag!

Det er ikke sikkert at han så for seg at dette faktisk kom til å skje. I fjor samlet TVS inn kr.180.000,-, så gapet

Julefrokost

mellom fjoråret og hans tall var stort. Men vi klarte det! Beløpet stanset på 297.800 kroner, - like under Ole Martins andre løfte: å være iført kostyme valgt av elevene, hvis innsamlingen ga kroner 300.000,- i resultat.

Ole Martin fikk mye moralsk støtte gjennom dagen, både i form av elever og kollegaer som stadig kom innom, og sitt eget «sekretariat» som fulgte med på at alt gikk riktig for seg. Han løftet 100 kg 16 og 20 ganger pr. intervall, med fire minutters pause mellom intervallene.

Telleapparat som bekreftet antall kilo som ble løftet, var laget av 1EL-elevene Sivert og Reuben. De hadde, i rene MacGyver-stil, satt sammen diverse komponenter, og apparatet fungerte helt perfekt!

Det bør kanskje nevnes at Ole Martin ikke er noen hvem som helst innen vektløfting. Han er blant annet norgesmester flere ganger, fire ganger nordisk mester for junior og nordisk mester for senior.

Siste skoledag før juleferien var alle elevene og ansatte invitert på stor julefrokost i spisesalen. Elevrådet sto for arrangementet sammen med kjøkkenet. En fin måte å markere slutten av skoleåret på. Det var fullt, både på forsyningslinjen hva mat angikk, og ved bordene, hva gjester angikk. Kjøkkenet hadde bakt og stekt rundstykker, laget mengder av eggerøre, og mye av pålegget var laget av kjøkkenpersonalet. Det var mye god mat!

Innledningsvis var det en liten andakt med Damiano, og i løpet av måltidet arrangerte elevrådet Quiz ved bordene. En veldig hyggelig måte å avslutte første halvår av dette skoleåret på!

Kirsten

Han vet med andre ord hva han driver med. Men som han sa: «Jeg er trent for tilsvarende å skulle løpe en hundremeter. Men nå skal jeg utføre det som tilsvarer å løpe ultraløp». At han i tillegg hadde en ganske kraftig forkjølelse/ influensa i kroppen, gjorde ikke utgangspunktet noe særlig bedre.

Derfor var det en dobbelt imponerende prestasjon da han kl. 14.15 la den hundre kilo tunge vektstangen tilbake på stativet for siste gang. I løpet av 6,5 timer hadde han løftet de hundre kiloene, 16-20 repetisjoner pr. intervall, ett tusen ganger! Han fikk velfortjent jubel og applaus fra alle som hadde møtt frem for å se det magiske tallet 100 000 komme opp på telleapparatet.

En imponerende innsats for ADRA, i det Ole Martin, gjennom sitt løfte, inspirerte elevene og førte innsatsviljen deres til det flotte resultatet.

Kirsten

Et spennende møte med fysikeren Øyvind Grøn

Fredag 13. desember dro fysikkelevene i vg3 og jeg til et møte med Øyvind Grøn. Han er 80 år gammel og pensjonist, men hadde tid og lyst til et møte med oss.

Øyvind Grøn er utdannet meteorolog, lektor og fysiker. Han har jobbet som professor i fysikk i mange år, har skrevet tre bøker om relativitetsteoriene, fagartikler og populærvitenskapelige artikler. Han har mottatt priser innen forskning og formidling, og er en av Norges aller fremste eksperter på Albert Einsteins relativitetsteorier. I tillegg er han kristen.

Møtet med Grøn ble en stor suksess. Han hadde forberedt to temaer: «Fysikk og kristentro» og «Relativitetsteoriene». Vanskelige tema forklarte han på en

lettfattelig måte, og skapte en atmosfære der det føltes naturlig å stille spørsmål og komme med innspill. Han forsto raskt hva vi mente når vi stilte spørsmål, og svarte på en forståelig og presis måte.

Hva Bibelens skapelsesberetning angår, var han nok av en annen mening enn undertegnede. Han la vekt på at evolusjonsteorien står i sterk kontrast til termodynamikkens andre lov som sier at graden av uorden øker. Evolusjonsteorien er etter hans tolkning derfor svært usannsynlig, men har likevel funnet sted fordi Gud ønsket det.

Grøn mener også at for å oppnå åndelig innsikt, må vi bruke andre metoder, blant annet å lese i Bibelen. Dette fordi den naturvitenskapelige

TEMA UKE

Det er blitt en tradisjon med temauke på TVS, og elevene overgår seg selv og hverandre i kreative innslag. Temaene denne gangen: sommer, yrke, motsatt kjønn, «overdressed» - hos noen forstått som overpyntet, hos andre som pålesset med klær – og første bokstav i navnet. Elevene gikk inn for oppgavene med fullt engasjement. Å gå med svømmeføtter en hel «sommerdag» er imponerende i seg selv. Eller i solkjole (det var tross alt november). Yrkesvalgene var mange og morsomme. Å kle og te seg som motsatt kjønn en hel skoledag, var noe mange syntes var slitsomt, men de gikk helhjertet inn for saken. Mest stas var det nok å kunne trekke i fineste finstasen på en vanlig torsdag. Og, som toppen av kransekaken, kom dagen hvor man skulle kle seg ut som noe med første bokstav i navnet. Her et lite knippe eksempler på de fantasifulle påkledningsvalgene: William – WC, Stepan – stein, Baar og Konrad – Barbie og Ken, Lykke – lykketroll, Alv – avisselger, Cinzia – Cruella Devill, Dina – drueklase, Nina – nisse, osv., osv., osv. Vi lar bildene tale for seg.

Takk for en underholdende uke!

Kirsten

metode kun kan brukes til å studere den ufrie materien og derfor ikke kan anvendes på åndelige fenomener siden både mennesker og Gud er frie (har fri vilje).

Vi spiste pizza halvveis inn i vårt nesten tre timer lange møte. Takk til Alv for deilig pizza! Matpause til tross, samtalen gikk hele tiden, og etter hvert kom vi over på Einsteins relativitetsteorier. Vi rakk å snakke om både relativistisk sum av hastigheter, tidsforlengelse og lengdekontraksjon før vi måtte avslutte.

Vi ble ikke ferdige med å snakke om relativitetsteoriene, og har derfor allerede avtalt at vi skal møtes igjen i januar, noe både vi og Grøn gleder oss til. Gjermund Johansen

Fortell meg om ditt liv

Denne høsten har begge førsteklassene på studiespesialiserende vært med på et helt spesielt skriveprosjekt i norskfaget.

Prosjektet «Fortell meg om ditt liv» er et samarbeid mellom TVS, Hole kommune og Hole bibliotek, og dette er andre gang det er blitt gjennomført. I grupper skulle elevene samarbeide om å intervjue en eldre person bosatt i kommunen. Hver elev fikk i oppdrag å skrive to tekster, og målet vårt har vært å skrive bøker med historier hentet fra de eldres liv.

Før vi gikk i gang med intervjuene, fikk begge klassene besøk av forfatter

Camilla Otterlei. Hun ga oss mange verdifulle tips til hvordan man stiller åpne spørsmål som får de eldre til å prate, og hvordan man skal gå fram for å fange de virkelig gode historiene.

Onsdag 30. oktober gikk startskuddet. Hver onsdag i seks uker møttes vi på biblioteket i Hole for samtaler og intervjuer, og hver mandag hadde vi skrivetid på skolen hvor elevene arbeidet med utarbeiding av tekstene.

Etter flere uker med intenst arbeid, kom vi endelig i mål. Manusene ble sendt inn, bøkene ble trykket, og 18.

desember var vi igjen samlet på Hole bibliotek til festavslutning. Elevene fikk overrekke bøkene de hadde skrevet, til de eldre. Til og med selveste ordføreren var på plass og takket elevene høytidelig for deres innsats.

Vi spurte Baar i 1STB hvordan han opplevde å være med på prosjektet. Han svarte:

«I begynnelsen var det stressende, men etter hvert som vi skjønte mer av hva vi skulle gjøre, ble det mye mer morsomt. Det var uvant å skulle intervjue noen, mye skriving og mye nytt vi skulle huske på og forholde oss til. Men vi fikk veldig god kontakt med den 88 år gamle damen vi intervjuet. Samtalene gikk lett, og det var spennende å høre hennes historier helt tilbake til 2. verdenskrig. Hun fortalte mye om ting som var annerledes i hennes oppvekst, f.eks. fra russetiden.

Å overrekke boken på siste møtedag, var trivelig, med utveksling av klemmer og samvær etterpå.»

Rebecca og Kirsten

Om du går i 10. klasse nå, ønsker å bytte skole, eller planlegger et påbyggingsår: Velkommen til oss!

Til deg som går i 9. Klasse

TIRSDAG 25. - ONSDAG 26. MARS arrangerer TVS Åpen skole for 9. klassinger for å hjelpe deg i prosessen med valg av videregående skolegang etter ungdomsskolen. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen!

Programmet blir tettpakket og allsidig, du vil få kjennskap til hva TVS har å tilby av linjevalg, du vil få en smakebit av internatlivet, og vi vil gi deg noe å tenke på innen tema tro og det å være tenåring.

Du kan melde deg på direkte til post@tyrifjord.vgs.no Hvis det er noe du lurer på, kan du ta kontakt på den samme adressen, eller ringe 32 16 26 00. Påmeldingsfrist er tirsdag 18. Mars.

Vi sees!

Hilsen oss på TVS

Rektor har ordet...

Velkommen til TVS

Første mars er søknadsfristen for skoleåret 2025/2026. Jeg håper så mange som mulig vil søke om skoleplass, og at mange begynner på skolen i august. Det er mange grunner til å begynne på TVS. De oppsummeres i skolens visjon om tro, samhold og læring. På TVS møter du gode lærere, herlige medelever, og du får et spennende møte med kristentro.

I løpet av våren tar vi også imot besøk. Helga den 7.-9. februar er elever på 10. trinn og videregående skoler invitert til Level-Up. Helga er et samarbeid mellom SABU og TVS og noe man ikke bør gå glipp av.

Velkommen til TVS!

Vi mener vi har noe å tilby som ikke så lett finnes andre steder: Et kristent fellesskap. Anledninger til i fellesskap med andre å utvikle en levende tro som varer. Tett oppfølging fra lærere og nærhet til skolens øvrige personell. Venner fra hele landet – og fra andre land. Og dermed et språklig og kulturelt mangfold. Nærhet til tur-/ treningsterreng og til ferskvann. Mange forskjellige aktivitetsmuligheter – uorganiserte så vel som organiserte. Ekstremt kort skolevei!

I skolehjemmet bor du sammen med venner som snakker sammen, gjør ting sammen og har aktiviteter sammen. Vi er en gjeng med lærere og andre ansatte som har som målsetting at du skal trives og få en god skolegang på TVS. Vi vil ha deg med på laget!

Se tyrifjord.vgs.no for mer informasjon. Alternativt ta kontakt på post@tyrifjord.vgs.no eller tlf.: 32 16 26 00

Husk søknadsfristen 1. mars.

Tirsdag 25. - onsdag 26. mars arrangerer TVS Åpen skole for 9. klassinger

Les mer på www.sabu.no. 25.-26. mars er det åpen skole på TVS for 9. trinn. Det er en tirsdag og onsdag, og vi håper å få besøk av alle dem som var på Absolutt Niende høsten 2024, og enda flere. Følg med på www.adventist. no og www.tyrifjord.vgs.no.

Dere som er oppmerksomme lesere, ser at dette er noe nytt. Det stemmer. På TVS ønsker vi å nå ut til nye, potensielle elever på et tidligere tidspunkt enn vi har gjort før. Vi ønsker at elever skal få besøke oss allerede på 9. trinn, og så vil de bli invitert tilbake til en SABU/ TVS helg når de går på 10. trinn. Vi ses!

Nina Myrdal, rektor

VI STARTER ÅRET MED NOEN GODE TILBUD

– gjelder ut februar 2025

100,Før: 449

6-i-1 Puslebibel Kr 79/stk.

6-i-1 puslebibel gir en unik mulighet til å lære barna om alt det fantastiske Gud skapte på hver av de 6 dagene, brikke etter brikke, ett puslespill av gangen. Og til slutt kan du se hele Skapelsen i ett bilde!

6-i-1 Puslebibel

Skapelsen

INNBUNDET

ISBN: 978-82-7007-466-2

7 SIDER, VARENR: 3485

6-i-1 Puslebibel

Jesu liv

INNBUNDET

ISBN: 978-82-7007-465-5

7 SIDER, VARENR: 3484

Puslespill Kr 100/stk. uansett førpris

The First Christmas

Motivet på dette puslespillet er Jesusbarnet med Maria og Josef i stallen, sammen med de tre vise menn. Historien bygger på Lukas 2 og Matteus 2. Spillet har 200 brikker og er beregnet fra 8 år og oppover.

200 BRIKKER, ALDER 8+

ISBN 978-87-7203-179-8

VARENUMMER: 8994

Ville blikk,

Naturfotograf og -forfatter Tom Schandy har møtt flere ville blikk enn de fleste, og reist over hele verden på jakt etter den ultimate naturopplevelsen, hele tiden med kameraet i beredskap.

INNBUNDET, ISBN: 978-82-7007-433-4 208 SIDER, VARENR. 3451

Dyremøter

Bli med naturfotograf Aleksander Myklebust på jobb. Med glimt i øyet og glødende fortellerglede tar han deg med ut i den norske naturen på leting etter spennende fugler og dyr. Også yngre lesere vil ha stor glede av denne boken.

INNBUNDET, ISBN: 978-82-7007-445-7 208 SIDER, VARENR. 3463

Flyktige øyeblikk

Ved hjelp av prisvinnende bilder fra fuglenes liv og korte, innsiktsfulle tekster, formidler forfatteren kunnskap om fuglenes liv på en lettfattelig og underholdende måte.

100,Før: 129 100,Før: 159 79,Før: 119

INNBUNDET, ISBN 978-82-7007-478-5 265 SIDER, VARENR. 3495

100,Før: 399 100,Før: 399

Jesus Walks On Water

Dette puslespillet har et flott motiv av Jesus som går på vannet mens Peter ber om å få komme ut til ham. Historien finner du i Matteus 14,22-33. Spillet har 500 brikker og er beregnet fra 10 år og oppover.

500 BRIKKER, ALDER 10+

ISBN 978-87-7203-180-4 VARENUMMER: 8995

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

NYTENKENDE ADMINISTRATOR

OG GRÜNDER

Odd Palmer Heilskov Jordal, (1921 – 1984) omorganiserte Adventistkirkens utviklings- og hjelpearbeid og etablerte det vi i dag kjenner som ADRA (Adventist Development and Relief Agency).

Av Finn Frode Eckhoff / Foto: Privat arkiv

Odd Jordal var en energisk og dyktig pastor som tidlig i sin tjeneste i Syvendedags Adventistkirken viste at han var en god administrator. Det gikk derfor ikke mange årene før han ble valgt til ulike avdelingslederstillinger. Hans store byrde og interesse for utviklingsarbeid, førte til at han som sin siste stilling i Syvendedags Adventistkirken, ble valgt til ADRA-leder for Syvendedags Adventistkirkens Nordeuropeiske divisjon (NED).

ENDRET FOKUS – UTVIKLINGSARBEID

– ADRA ETABLERT

Hans evne til å skaffe midler til utviklingsprosjekter fra offentlige myndigheter, og hans initiativ til å omorganisere Adventistkirkens utviklingsarbeid, førte til endring av fokus for adventistenes hjelpearbeid på verdensbasis. Akronymet ADRA (Adventist Development and Relief Agency) ble våren 1983 det nye navnet for utviklingsarbeidet i Nordeuropeisk divisjon under Odd Jordals ledelse.1 Innen året var omme, var det nye navnet også godkjent i Syvendedags adventistenes hovedstyremøte i Washington D.C. ADRA International var blitt en realitet.2 I navnet ADRA er utvikling satt foran nødhjelp for å understreke at ADRA prioriterer hjelp til selvhjelp gjennom utviklingsprosjekter. ADRAs hovedoppgave er dermed å hjelpe fattige og mindre privilegerte befolkningsgrupper til å skape et verdig liv. I krisesituasjoner trer ADRA til med nødhjelp, men målet er alltid å bevare individets selvverd ved å bygge på samarbeid og partnerskap.3

TIDLIGE ÅR – 1921-1935

søstre: Erna, gift Keyn; Ingeborg, gift Bjerkan; Ruth, gift Glattre; Esther, gift Gjertsen og Mildrid, først gift Hjort, ble enke og senere gift Bouit.

Etter å ha gjennomført syv års offentlig folkeskole, ble Odd Jordal døpt av sin far i Stavanger i 1935. I 1935 reiste han så til Onsrud misjonsskole hvor han gjennomførte seks års skolegang.

ANSETTELSE I SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN OG VIDEREUTDANNING

Etter fullført norsk skolegang gjennomførte Jordal 16 måneder som fulltids kolportør for Norsk Bokforlag, før han høsten 1942 ble ansatt i Østnorsk- og Mellomnorsk distrikt som bibelarbeider. Etter 11 måneder som bibelarbeider, gikk turen til Nordnorsk konferens hvor han ble ansatt som pastor. Den 25. september 1943, helt i begynnelsen av sin tid i Nordnorsk distrikt, ble han gift med Lillian Johanna Berg fra Narvik i Nord-Norge. De fikk tre sønner: Per Louis (født 1945), Jan Kenneth (født 1952) og Aage (født 1957). Under oppholdet i Etiopia i 1962 til 65 (omtalt under), adopterte de en etiopisk jente som fikk navnet Linda Tsehay Jordal (også kalt Sussie – født 1963).

Etter ett år i Nordnorsk distrikt, ble han kalt til tjeneste i Vestnorsk distrikt hvor han var pastor i fire år. Fra sommeren 1948 studerte han i to år ved Emmanuel Missionary College i Michigan, USA, hvor han fikk sin BA med Business Administration som hovedfag, og Religion and History of Antiquity som bifag. Turen gikk så til the Seventh-day Adventist Seminary i Washington D.C. Der tok han sin MA med History of Antiquity og arkeologi som hovedfag, og religion og hebraisk som bifag.

Odd Palmer Heilskov Jordal ble født den 8. august 1921 i Sandnes. Hans mor, Marie Kristine Heilskov Christensen, var født i Danmark, men fikk norsk statsborgerskap. Hans far var pastor/evangelist Ole Jordal, født og oppvokst i Jordalen rett nord for Bergen. Familien flyttet fra by til by i Sør-Norge hvor faren hadde offentlige møteserier. Odd hadde en bror Louis (ugift), og fem

Tidlig i 1952 var Odd Jordal tilbake i Vestnorsk distrikt som valgt avdelingsleder. De første to årene ble han plassert i Haugesund, mens familien de fire neste årene bodde i Bergen, hvor distriktet hadde sine kontorer. I tiden som avdelingsleder i Vestnorsk distrikt, hadde han ansvar for litteratur-avdelingen, sabbatsskolen, lekmannsarbeidet, pastoravdelingen og ungdomsavdelingen. Han ble ordinert til pastor i Bergen i 1954 av unionsformann Alf Lohne.

Odd Jordal (8. august 1921 – 3. mars 1984).

I 1958 ble han valgt til avdelingsleder i Vestnordisk Union hvor han kun var ett år, før han ble valgt til leder for lekmanns–arbeidet i Nordeuropeisk divisjon, en stilling han hadde fram til september 1962.

ETIOPIA OG SVERIGE

Han ble så kalt til å være leder for den Etiopiske union. Tjenestetiden i Etiopia ble kun i overkant av tre år (1962-65). Hans tjeneste i Etiopia skjedde samtidig med at det ble gjennomført en planleggingsprosess for bygging av et nytt Addis Abeba-sykehus. Det gamle Addis Abeba-sykehuset som fikk sin hovedfinansiering av keiser Haile Selassie I, hadde Adventistkirken drevet i flere perioder, første gang fra 1933. Etter oppholdet i Etiopia ble Jordal ansatt som leder for Adventistkirken i Sverige. Gjennom sin kontakt med Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid i Norge, lyktes det ham å skaffe finansiering av sykepleierskolen ved det nye Addis Abeba-sykehuset. Grunnsteinen til det nye sykehuset ble lagt ned den 5. februar 1968. Den offisielle åpningen av sykehuset fant sted 26. januar 1971.4

Hans oppgave som leder for den svenske union, startet i januar 1966 og varte fram til utgangen av august 1977. Hans interesse for utviklingsarbeid var åpenbart vekket mens han var i Etiopia. I løpet av tiden som leder for den svenske union, var han i kontakt med statlige organisasjoner for utviklingshjelp. Han skjønte at muligheten for å få betydelige statlige bevilgninger til adventistenes utviklingsarbeid i den tredje verden, var en mulighet som han ønsket å videreføre.

I løpet av sin tid som unionsleder i Sverige, innledet Odd Jordal et samarbeid med statlige utviklings- og bistandsorganisasjoner. Svenske, danske, tyske, norske, nederlandske og britiske myndigheter ble involvert i Jordals innsats for å bygge opp og hjelpe i den tredje verden. Afrikanske land fikk hjelp, og også nasjoner i Amerika fikk nyte godt av hans initiativ.

Vår menighet i Sverige godkjente i 1972 Odds ønske om å ha direkte og personlig kontakt med de ulike prosjektene som ble startet i Afrika.

Beskrivelsen av utviklingen av samarbeidet med både offentlige og private organisasjoner i Sverige, passer godt med utviklingen i andre land i Europa, der Odd Jordal tok initiativ til samarbeid og der Adventistkirken samarbeider med ulike organisasjoner til fordel for den tredje verden. Odd Jordal bygget faktisk opp ADRAs arbeid i Europa. Han startet det samtidig som han hadde fulltidsjobb som svensk unionsleder, gjorde en utmerket jobb og opplevde en enorm utvikling.5

Jordal fikk tilbud om jobb i Washington D.C. på Adventistkirkens verdenskontor. Han ønsket imidlertid ikke å flytte til USA, men tok imot tilbud om en stilling som bistandsleder i Nordeuropeisk divisjon. Jordals interesse for utviklingsarbeid ble også lagt merke til utenfor Adventistkirken. «Han ble tilbudt jobb, og forsøkt «headhuntet» til Norad, til Sida, Norconsult m.fl.»6 Han valgte imidlertid å fortsette som ansatt i Syvendedags Adventistkirken.

BISTANDSKOORDINATOR FOR DEN NORDEUROPEISKE DIVISJON Høsten 1977 startet han så i stillingen som koordinator for utviklings- og hjelpe–arbeidet i Nordeuropeisk divisjon. Han jobbet fra sitt hjemmekontor i huset han hadde bygd i nærheten av Tyrifjord videregående skole på Røyse, litt utenfor Oslo. 17. mai 1983 ble han formelt valgt til ADRA-leder i NED.7 Mot slutten av sin

tjeneste for utviklings- og hjelpearbeidet i NED, valgte han å flytte med sin kone til St. Albans i England, hvor Nordeuropeisk divisjon hadde sine kontorlokaler.

BEVILGNINGER FRA STATLIGE U-HJELPEORGANISASJONER I en artikkel i menighetsbladet Evangeliets sendebud gir Jordal følgende oppsummering av utviklingsarbeidet mot slutten av 1981:

Vårt samfunn i Nord-Europa er for tiden engasjert i et betydelig utviklingsprogram i en rekke land i den tredje verden. Denne nye dimensjonen i våre misjonsaktiviteter er muliggjort fordi vårt samfunn er blitt en anerkjent instans for kanalisering av statlige midler til utviklingshjelp. Slikt samarbeid er allerede i gang med den offentlige u-landsetat i Finland, Sverige, Norge, Danmark, Nederland, England og Vest-Tyskland.

Utviklingsprosjekter er i full gang i Sierra Leone, Liberia, Ghana, Øvre Volta, Togo, Nigeria, Losotho og Swaziland. Andre prosjekter er under planlegging i Zaire, Rwanda, Kamerun, Zimbawe, Colombia og Bolivia.

Prosjektene varierer fra mobile medisinske og tannmedisinske enheter til omfattende yrkesskolekomplekser. Vi er også engasjert i jordbruksutvikling, anlegg for kunstig vanning, distriktsutbygging som også innbefatter brønnboring i isolerte områder og opprettelse av helsesentra.8

Jordal beskriver omfanget av arbeidet i året 1982:

Som et resultat av vårt samarbeid med statlige u-hjelpsorganisasjoner, fikk vi i alt 34 tilskudd på til sammen mer enn 2 millioner dollars fra de land som utgjør Nordeuropeisk divisjon.9

ADVENTIST AID VOLUNTEER SYSTEM (AAV)

I tillegg til å skaffe finansiering til bygging av ulike typer institusjoner, var Jordal engasjert i arbeidet med å få adventister med relevant yrkeskompetanse til å dra ut for å være med i byggearbeid og faglig ledelse ved oppstart og utbygging av ulike institusjoner i den tredje verden. Han fungerte som «Leder for fredskorpsarbeidet i Nordeuropeisk divisjon». Dette arbeidet startet han opp allerede i 1972, mens han var leder for den svenske union.

Adventistsamfunnets fredskorps har vært i funksjon i Sverige siden 1972 da samfunnet sendte ut de fire første deltagerne i fredskorpsvirksomheten. I årene som er gått siden den første starten, har man i Sverige, med støtte fra SIDA, sendt ut i alt 63 slike misjonærer, og denne innsatsen har hatt en enorm betydning for vårt arbeid på misjonsfeltet.

I 1978 tok man kontakt med den norske stats utviklingshjelp Norad og fikk i gang samarbeid også gjennom den.

I Adventistsamfunnets internasjonale misjonsarbeid har disse frivillige, med støtte fra Sida eller Norad, fått betegnelsen Adventist Aid Volunteers (AAV), og deres innsats på misjonsmarken betyr faktisk en ny dimensjon til det arbeidet vi kan utføre.10

I 1983 skrev Jordal følgende om innsatsen fra frivillige adventister:

Vi har hatt byggeprosjekter i gang i tretten steder i sju forskjellige land, og 60 frivillige har arbeidet i forskjellige yrker ved Syvendedags adventistinstitusjoner og prosjekter i 15 forskjel-

lige land. Disse arbeiderne kommer fra 10 land og representerer mange ulike yrkesgrupper.11

1984 – EN ALTFOR TIDLIG DØD

3. mars 1984 døde Odd Jordal i Gambia bare 62 år gammel. «Sammen med representanter for så vel vår menighet som statlige giverorganisasjoner, var han i Afrika for å inspisere noen institusjoner og formelt åpne andre institusjoner.»12 Han var på reise i egenskap av å være ADRA-leder i Nordeuropeisk Divisjon.

Jan Paulsen skriver i minneordene:

En kjempe i Israel er lagt til hvile – og sorgen er ikke lett å lindre. Kolleger og venner står opprørte og spørrende tilbake. Smerten som hans nærmeste familie føler, lar seg ikke måle. Det synes så ubetimelig … Odd Jordal døde plutselig og uventet i den fredfylte skumringen på en sandstrand i VestAfrika. Han var der, som så mange ganger før, for å starte på en rundreise til flere land. Han var der for å ta seg av det arbeidet han elsket og levde for. Det var Herrens verk; han som «gikk omkring overalt og gjorde godt».13

I sitt arbeid med utviklings- og hjelpearbeid

Fotnoter:

… knyttet han nære og verdifulle kontakter med flere statlige organisasjoner for utviklingshjelp i Nord-Europa. Gjennom hans innsats fikk de etter hvert stor tillit til den pålitelighet og ekspertise som kjennetegner våre hjelpeorganisasjoner, og store summer ble bevilget til forskjellige prosjekter i Afrika og Mellom- og Sør-Amerika.14

Jan Paulsen beskriver Odd Jordal med følgende ord:

Jordal var respektert og verdsatt som leder og administrator. Han var en mann med uavhengige og skapende idéer. Og han hadde mot til å uttrykke sine tanker. I all sin ferd var han imidlertid preget av omsorg for menighetens liv og vitnesbyrd. Han elsket å forkynne Ordet, og de som lyttet til ham, gikk aldri tomhendt bort.15

Avdøde rektor Øivind Gjertsen, Odd Jordals svoger, oppsummerer i sin nekrolog om Odd Jordal hans visjon på følgende måte:

En manns visjon og drøm ble grunnlaget for et enormt arbeid i kirken. Odd Jordal så behovene for å gi hjelp i katastrofetider. Hans visjoner omfattet imidlertid mye mer enn det. Han innså at det aldri ville fungere bare å gi slik hjelp. Det var nødvendig å hjelpe folkene i den tredje verden til å hjelpe seg selv. Skoler må bygges, arbeidere må utdannes, sykehus må etableres. Og den tredje verdens sønner og døtre må få muligheter til å kvalifisere seg til dette arbeidet.16

Kilder:

ADRA Danmark/Norges historie, 1985 – 2000, Helge Andersen - ikke publisert

Adventism in Ethiopia, Truneh WoldeSelassie, Egen publikasjon, Første utgave 2005

Biographical Information Blank, Odd Jordal. To be preserved by the Northern European Division of the General Conference as a permanent record Evangeliets Sendebud, medlemsblad for Syvendedags Adventistkirken i Norge

Historien om ADRA Norge – i tjeneste for de som trenger det mest, Finn F. Eckhoff, 2024 - ikke publisert

Minneord om Odd Jordal skrevet av Øivind Gjertsen, svoger til Odd Jordal – ikke publisert

Misjonsarbeider i de norske syvendedags-adventistenes tjeneste, Odd Jordal, personalinformasjon

Service record, Odd Jordal, Employee service record Northern European Division

Seventh day Adventist Church, General Conference Annual Council minutes 1983

Seventh day Adventist Church, Northern European Division, ExCom minutes 1983 & 84

Seventh day Adventist Church, Northern European Division, Spring Meeting minutes 1983

1 Seventh day Adventist Church, Northern European Division, Spring Meetings Minutes 1983, May 17.

2 Seventh day Adventist Church, General Conference Annual Council minutes 1983 s. 165. (GCAC): «Å godkjenne omorganiseringen av det som nå er kjent som Syvendedags adventistenes verdenstjeneste under den nye nomenklaturen, Adventist Development and Relief Agency, Inc (ADRA International).»

3 Ikke publisert: ADRA Danmark/Norges historie, 1985 – 2000, Helge Andersen, s. 10. Helge Andersen (1928 – 2019), født og oppvokst i Danmark, var i perioden 1985 til 1993 leder for ADRA i Danmark og Norge.

4 Ikke publisert: Historien om ADRA Norge - i tjeneste for dem som trenger det mest, Finn F. Eckhoff, 2024 s. 3. Adventism in Ethiopia, Truneh WoldeSelassie, Egen publikasjon, Første utgave 2005, s. 280.

5 Ikke publisert nekrolog om Odd Jordal skrevet av avdøde rektor Øivind Gjertsen, svoger til Odd Jordal.

6 Ikke publisert SMS fra Per Jordal, sønn til Odd Jordal, 30.07.2023.

7 Seventh day Adventist Church, Northern European Division, Spring Meetings Minutes 1983, May 17.

8 Evangeliets Sendebud, nr. 1, 1982, s. 11.

9 Evangeliets Sendebud, nr. 3, 1983, s. 1.

10 Evangeliets Sendebud, nr. 2, 1981, s. 7.

11 Evangeliets Sendebud, nr. 3, 1983, s. 1.

12 Ibid.

13 Evangeliets Sendebud, nr 4, 1984 s. 13.

14 Ibid.

15 Ibid.

16 Ikke publisert nekrolog om Odd Jordal skrevet av Øivind Gjertsen.

Artikkelen er en justert versjon av en artikkel skrevet for Encyclopedia of Seventh-day Adventists, som er tilgjengelig på encyclopedia.adventist.org.

ER VI RED(D)E FOR DEN HELLIGE ÅND?

Av Tom Johannessen

Iutgangspunktet har alle som tror på Jesus fått et visst «mål» av Den hellige ånd. Av erfaring vet vi at Ånden har virket på oss og gjennom oss, og gitt oss bønnesvar i flere sammenhenger. Samtidig tror jeg mange opplever at Bibelen forteller oss om en åndelig virksomhet som omfatter vesentlig mer enn det vi opplever i vårt eget daglige trosliv. Spørsmålet blir da: Er denne åndelige virksomheten tilgjengelig i dag, for meg, og hvordan kan jeg i så fall få del i den?

vi gjør pr i dag? Jeg tror ikke det. Ikke når vi vil at det er Hans vilje som skal avgjøre hvordan bønnesvaret blir, og at det samtidig blir til Hans ære.

Livet som mangeårig «ørkenvandrer», har lært meg følgende: Å være tilbake der jeg hører hjemme, og med et ønske om å forbli værende der, gjør det av og til nødvendig å stille seg selv noen ærlige, men samtidig også litt ubehagelige spørsmål. Den ene betydningen av overskriften kan derfor like gjerne leses: Er jeg redd for Den hellige ånd? Redd er kanskje ikke riktig betegnelse, men heller: Viker jeg tilbake for å slippe Ånden til slik Gud tydelig forventer? Gjør vissheten om at «bordet fanger» meg litt usikker? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest følgende uttalelse: «Vi kan ikke bruke Den hellige ånd. Det er Ånden som må bruke oss.» Hvis jeg vil ha det livet Gud tilbyr, skjønner jeg at det må være slik. Gud kan ikke gi meg et liv som er annerledes enn det livet som er i ham selv. Uten at jeg gir fra meg den kontrollen i mitt «gamle» liv som jeg (tror jeg) har, får jeg heller ikke det livet i Ånden som jeg stadig ber om. Avstanden kan være stor mellom bønnen: «Herre, vær med meg gjennom dagen!», og den som likner: «Herre, led meg gjennom dagen!»

Er det slik at jeg tror det å gi fra meg denne kontrollen, innebærer at jeg dermed også gir slipp på muligheten til fortsatt å gjøre egne valg? Svaret på det vet jeg godt. Den friheten som Gud har gitt oss alle til å velge, vil han aldri ta tilbake. Men vil jeg tape noe som er vesentlig og verdifullt for meg, ved å gi fra meg det gamle livet i bytte med det nye?

Teoretisk tror jeg vi alle er enige. Vi vet at Gud tilbyr noe som langt overgår det vi allerede har. «Kjærlighet, glede og fred» synes å være fullstendig mangelvare i vår tids nyhetsbilde. Verdien av Guds gave må man i tillegg betrakte i lyset av et evighetsperspektiv. Der alt Gud «så var svært godt», om mulig blir enda bedre. Med den erkjennelsen må man gi Oehlenschläger og Ibsen rett: «Hva er vel livet, et pust i sivet! Et spill av krefter, som higer etter en evighet.» Jeg nevnte ovenfor at Gud forventer at jeg slipper Ånden til, slik at Ånden får bruke meg slik Gud vil. Dermed blir denne forventningen på en måte tosidig. Gud forventer at også jeg forventer mye av Ham. Bibelen er full av løfter som Gud tilsynelatende bare venter på at vi skal gjøre krav på gjennom Ånden. Er det her det svikter litt i mitt bønneliv?

Stoler jeg kanskje ikke nok på det Gud har sagt han er villig til å gjøre? Selv om han forsikrer meg om at Han «kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber om eller forstår», legger jeg min «forventningsliste» tydeligvis for lavt. Og da tror jeg Guds bønnesvar blir i samsvar med min forventning, men heller ikke mer. Er det formastelig å forvente mer av Gud enn

I sitt første brev til Korinterne, 12. kapittel, beskriver Paulus noen av de gavene som Gud ved Ånden gir til sin menighet. Det er tydelig at disse gavene var en naturlig del av de kristnes liv på denne tiden, gaver som bl.a. skulle stadfeste hvem som stod bak den tjenesten de utførte. Det er ingen ting som tyder på at de fleste av disse gavene dermed ble gitt bort den gangen. Tvert imot taler også Jesus om flere av disse gavene, som «de som tror», skulle få når Ånden ble gitt etter hans himmelfart. Jeg er ikke i tvil om at Gud har gitt oss adventister del i en av disse gavene i et omfang det kan være vanskelig for oss å forstå. Ånden i dette budskapet formidlet gjennom en lang tidsperiode, lever videre, men stemmen som formidlet det, ble stille for lenge siden. Også kunnskapens gave ble et naturlig resultat av denne gaven, men jeg er overbevist om at Gud fortsatt har mange flere gaver tilgjengelig for oss som lever i dag.

Spørsmålet blir: Hvem kan få del i disse gavene som Ånden gir? Kan jeg, eller kan du som leser dette? Lenge trodde jeg at man måtte ha oppnådd et visst mål av tro, samt også av Åndens frukt, for å være i stand til, som neste trinn, å motta Åndens gaver. Bibelen viser imidlertid at dette er en fullstendig feil tankegang. Da Jesu disipler på et tidlig tidspunkt av hans virksomhet ble sendt ut for å utføre bl.a. mirakuløse helbredelser, er det lite som tyder på at de var kommet langt som elever i Jesu skole. Men en ting hadde de skjønt: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn.» Det var dette navnet som var garantien for, og kraften bak, alt det de opplevde. Jeg tviler på at disiplene var opptatt av sitt eget trosliv i forbindelse med utførelsen av dette arbeidet. Da Peter ble sendt til offiseren Kornelius sitt hus, og der presenterte evangeliet for andre enn jøder, «kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet», og en forskrekket Peter fikk høre dem «tale i tunger og lovprise Gud». Mitt spørsmål blir: Hvor langt var disse «hedningene» kommet i sitt trosliv, før de fikk del i Åndens gaver? Jeg avslutter derfor med et forsøksvis svar på den andre delen av spørsmålsstillingen i overskriften: Er vi rede for Den hellige ånd? Svaret mitt må bli et tydelig JA, forutsatt at vi vet hvilken Herre vi har valgt, og vi samtidig stoler på at våre bønner i hans navn garanterer for all den rettferdighet og Åndens frukt som vi selv mangler.

Tom Johannessen er lege, bosatt i Asker. Da han fant tilbake til troen, skrev han boken Hva er sannhet? som Norsk bokforlag utga i fjor. Den ble til fordi han ville vise sine ikke-troende venner hva som var blitt viktig for ham.

Disiplene ber Jesus (Luk 15,5):

GI OSS STØRRE TRO!

Av Yngvar Børresen

Har ikke du også bedt Jesus om akkurat det? Nøyaktig som disiplene. For hva kunne vi ikke ha utrettet da? Da ville vel i hvert fall noen av alle de alvorlig syke vi har bedt intenst for gjennom årene, fremdeles være i live. Og tenk på hvor robuste vi ville være i skuffelser og motgang. Hvilke utrolige vitner ville vi ikke kunne være for verden! Og ikke ville vi ha vært plaget av stadige grublerier om vi er kristne nok. – Jesus, gi oss større tro! Du vil vel gi oss det som du selv så mange ganger anbefaler for oss?

Tidligere hadde de bedt Jesus lære dem å be. Den gangen svarte Jesus direkte på spørsmålet. Be slik og slik, sa Jesus. Han lærte dem bønnen mange troende kan utenat: «Vår Far, du som er i himmelen …»

Men begjæringen de kom med denne gangen, var det tydeligvis ikke like enkelt å gi et lettfattelig svar på.

For Jesus svarte ikke. I alle fall ikke med en gang. I stedet bekreftet han deres svake tro. Han ga dem rett i at den troen de ønsket seg, virkelig ville utføre mirakler: For DERSOM dere hadde hatt en sterk tro, så er det ingen grense for hva dere vil kunne utrette.

Han svarte dem slik: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå

rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere» (Luk 17,6).

– Ja, ikke sant, det er jo det vi innser! Må de ha tenkt. – Så gi oss den troen, Jesus! Men så ser det ut for at ordvekslingen om saken stoppet der og da. Og disiplene fikk seg ikke til å spørre mer. Kanskje våget de ikke å spørre mer, fordi de følte at de manglet nettopp den selvfølgelige egenskapen enhver Jesu disippel burde ha. Begjæringen deres ble bare hengende i lufta, uforløst, med en bekreftelse av at troen deres ikke var til å skryte av. Var det slik det skulle forbli? De erfarte kanskje presis det samme som deg etter å ha bedt Jesus seriøst om sterkere tro. Kanskje tenkte de litt som meg: Sterk tro gis ikke til hvem som helst. Antakelig er jeg verken verdig eller god nok til å få full pakke.

Hvordan kunne det ha seg at han hadde den troen kristne ber om?

Men disiplene var etter hvert blitt kjent med at de noen ganger måtte tenke lenge og vel før de var i stand til å forstå betydningen av Jesu undervisning. Disiplene måtte reflektere, gi seg tid, erfare, forstå. På

den måten opplevde de at svarene de hadde strevd med, kunne bli deres egne svar, og dermed så mye naturligere og friere å leve etter. De opplevde at mange av spørsmålene de hadde stilt, ikke bare kunne bli fortalt til dem av en som visste svaret, selv om den som visste svaret, het Jesus. Mottakeren av svaret spiller nemlig en hovedrolle i kommunikasjonsprosessen.

Tiden må åpenbart ikke ha vært inne for at disiplene skulle få besvart sitt ønske om større tro. For de ville kanskje ikke kunne bruke svaret på en riktig måte. Så de fikk ikke et eneste hint om HVORDAN troen deres kunne styrkes.

Eller kanskje de gjorde det likevel, men ikke direkte der og da? For ifølge teksten hos Lukas, begynner Jesus straks å fortelle en liten lignelse om å være en trofast tjener. Kanskje, eller kanskje ikke, er det bare tilfeldig at denne lignelsen på fire vers i Lukas 17 kommer rett etter disiplenes ønske om sterkere tro. (Lignelsen handler om en slave som kommer hjem fra markene for å spise, og som bør vente med å spise selv til han har fått gitt herren sin mat. Se Luk 17,8-10.)

Jeg vil foreslå at denne lignelsen faktisk har noe å gjøre med disiplenes trosønske. Jesus setter tro inn i en nødvendig sammenheng. Sier han at tro er likegyldig, kanskje til skade, om man ikke har det rette tjenersinn? Jeg tror disiplene skjønte godt at tro er malplassert dersom den bare får folk til å måpe av forundring over at morbærtrær flyr i lufta og planter seg i havet. Det var tross alt mennesker Jesus kom for å frelse, og det ved tro, ikke ved noen annen metode.

Så skjer det noe overraskende, kanskje mens disiplene ennå lurer på om Jesus ikke skal si noe mer om det temaet de nettopp hadde tatt opp. I teksten hos Lukas gjengis nå en episode som skjedde mens de gikk der på veien mot Jerusalem. Plutselig hører de noen rope og skrike et godt stykke unna. Ti spedalske menn kommer imot dem.

Luk 17, 12–13. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han

merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.

Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Sikkert er det at de ti forkomne mennene dro kjensel på Jesus, og at de visste noe om hans gode gjerninger og mirakuløse helbredelser. Nå var et håp tent, og de kunne ikke la muligheten gå fra seg.

Denne bemerkelsesverdige episoden tror jeg vi kan knytte direkte til disiplenes spørsmål om tro, selv om den synes som en tilfeldig hendelse mens de gikk langs veien. I alle fall må den ha hjulpet disiplene til å forstå noe viktig om tro.

– Hvor er de andre ni? spurte Jesus. – Ble ikke de også helbredet?

– Var det bare denne fremmede som kom tilbake for å gi Gud æren?

Samaritanen, han som var utenfor, fremmed, syk og oversett, fikk høre: Din tro har frelst deg. Hvordan kunne det ha seg at han hadde den troen kristne ber om? Ifølge Jesu måte å se tingene på, var det samaritanen som var innenfor. Han som ikke en gang visste om det selv. Han som var stemplet som en frafallen synder med en verdiløs tro på sin Gud, som var skyldig i sin egen skjebne og ikke fortjente noe bedre. Mens mange av dem som mente seg å være innenfor og roste seg av sin gudskunnskap og gudstilhørighet, var de som i virkeligheten var utenfor, om vi skal tro Jesu uttalelser om mange av dem som framsto som de mest gudfryktige.

Når et menneske tror på Jesus, vil det alltid vise seg i det menneskets liv. Samaritanen snudde på veien, løp tilbake i forundret lykke, lovpriste Gud med høy

HAR DET BLITT TRENDY

Å LESE I BIBELEN?

Av Vidar Hovden

Norsk Bibelinstitutt er Adventistkirkens avdeling for utvikling og formidling av bibelstudier. Vi finnes for å inspirere mennesker til å lese og bruke Bibelen. En av måtene vi forsøker å skape interesse for Bibelen på, er gjennom nettsendinger. Man kan på mange måter si at dette er ment som smaksprøver og reklamesnutter for hva vi ellers driver med. Eller man kan se det som bibelstoff i mindre «serveringsporsjoner». Det etterspør vår tid. Den mest populære nettsendingen i 2024 var den med de to filosofiprofessorene Ole Martin Moen og Einar Duenger Bøhn. Begge er kjent fra NRK P2 og radiomagasin som Ekko, Verdibørsen og Abels tårn. Og begge regner seg som ikke-troende. I fjor bestemte de seg for å lese gjennom Bibelen - og lage podkast om det. Det har vakt oppsikt i media, så vi inviterte for å høre hvordan de har opplevd det. Vi tenker det er lurt hvis man vil bli lagt merke til, å koble seg på de samtalene om Bibelen som allerede finnes i samfunnet.

Det ble en samtale preget av nysgjerrighet, ærlighet og gjensidig respekt. Einar bød på seg selv og fortalte at han er en «håpefull ateist». Hvordan han ikke helt greier å tro at Gud finnes - men at han håper at Han gjør det. Og at mens han leste Bibelen, så leste Bibelen også han. At den avslørte han og utfordret han. I samtalen kom spørsmålet opp om de hadde sett spor av noe guddommelig på sin gjennomlesning av Bibelen. Ole Martin sa at hvis man definerer guddommelig etter om noe godt, opphøyd og vakkert, ja, da hadde han sett det der i Bibelen.

Begge fikk spørsmålet om hva de tenkte om hvorfor så få nordmenn generelt leser i Bibelen. Ole Martin trodde det var flere grunner, men at det finnes en hovedgrunn: når man leser Bibelen, er det en slags forventning om at man skal komme til en spesiell konklusjon og at det må føre til tro. Han mente at om man satte folk fri, om man kunne lese Bibelen uten at noen hadde forventninger, da ville flere lese Bibelen. Dette er antakelig en innsikt flere av oss troende kunne ha

røst, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var så spontant, så naturlig, så ekte. Og vi kan spørre: Gjelder Jesu ord til samaritanen absolutt alle som «snur på veien» i takknemlig glede over Guds godhet?

Om han hadde stor eller liten tro? For ham var det neppe en sak. Han var bare begeistret for Jesus. Og troen hans på ham gjorde det den skulle gjøre, med maksimal uttelling. På grunn av Jesus. Ikke noe større kunne skje: Din tro har frelst deg. Det var Samaritanen som ga disiplene forstand om større tro.

Yngvar Børresen er pensjonert pastor og mediamann.

godt av å skrive oss bak øret.

Einar fortalte også om en bokhandler som hadde gjenkjent stemmen hans i butikken. Bokhandleren, som hørte på podkasten til de to filosofene, kunne fortelle at han hadde merket en betydelig økning i salg av Bibler og at han tilskrev det podkasten deres.

Den rundt timelange nettsendingen endte med at Vidar Hovden, som for anledningen ledet samtalen denne kvelden, ble utfordret av Einar til selv å fortelle om hvorfor han som troende, er begeistret for Bibelen. Og med det fikk den troende det siste ordet av den ikke-troende. Raust. Sendingen ligger nå på Norsk Bibelinstitutt sin YouTube kanal.

Til nyåret har Mimir Kristjansson og samboeren Sofie Marhaug lovet å komme til en lignende samtale om sitt bibellesningsprosjekt igjennom 2024. «Jeg tror jeg blir et klokere og bedre menneske», sa Mimir til Vårt Land i sommer. Man kan jo lure på hva som ligger bak at flere kjendiser står fram og sier de vil lese gjennom Bibelen.

DET GODE LIV – evangeliseringspakke vurdert i retrospekt

Av Kjell Aune

De fleste kjenner nok etter hvert til evangeliseringspakken DET GODE LIV. Materialet er utarbeidet av pastor Kjell Aune, som har samlet sin livslange erfaring med evangelisk virksomhet i dette prosjektet.

I 2022-2023 arrangerte 8 menigheter møteserien som et pilotprosjekt, og i 2023-2024 var det ytterligere 13-14 menigheter som arrangerte møteserien i en eller annen form. Over 20 menigheter har altså hatt lengre offentlige møteserier de par siste årene, og det skjer ikke så ofte. Hva er erfaringene fra dette?

Materialet var laget som en ressurs som talerne var velkomne til å bearbeide slik at det passet dem. Antall møter og møtetitler lå imidlertid fast, for å muliggjøre felles annonsering på Facebook og trykte innbydelser. Noen menigheter valgte å ha møtene på ukekvelder, og noen brukte gudstjenestetid på sabbaten fordi det er det tidspunktet de opplever å få flest besøkende. Noen hadde ett møte i uken, og blant pilotprosjektene var det noen som hadde to møter i uken, enten over to dager eller to programmer samme kveld. De fleste brukte materialet som plattformevangelisme, men noen prøvde gruppestudium og til og med videomøter med etterfølgende samtale og refleksjon.

De som hadde to møter i uken, opplevde nok at det ble litt intenst, særlig hvis møtene var lagt til samme kveld. Sesongen 2023-2024 hadde derfor alle kun ett møte per uke, da noe mer ikke ble anbefalt.

Alle stedene opplevde å ha ikke-SDA besøkende, men ikke i store antall. Erfar–ingene understreker at det i dag er viktig å ha et kontaktnett på forhånd gjennom

forskjellige aktiviteter over tid, og at disse kontaktene så kan inviteres til en offentlig møteserie som en innhøstingskampanje. Noen menigheter overvurderte nok kontaktflaten sin, og burde ha jobbet mer med kontaktskapende virksomhet på forhånd. De som hadde flest «venner» i utgangspunktet, hadde naturlig nok også best frammøte og resultater.

Noe av hensikten med materialet og satsningen var også behovet hos menig-

DET GODE LIV har spilt en viktig rolle i menighetenes evangelistiske satsning de siste par årene.

hetens egne medlemmer. Medlemmene –og ikke minst menighetens unge – trenger nå og da en gjennomgang av vår tro og lære, og mange tilbakemeldinger tyder på at møtene ble høyt verdsatt av våre egne såvel som av besøkende.

Mange menigheter hadde forfriskninger/snacks i forbindelse med møtene, og et par hadde full middag i forkant. En entydig tilbakemelding er at slike sosiale initiativ var viktig og vellykket for å oppnå kontakt med de besøkende og vinne deres vennskap.

Når det gjelder antall møter og lengden på møtene, rapporterer kun en menighet om negative reaksjoner på lengden. I forkant lurte flere på om en møteserie med 21 møter var for voldsomt for folk i dag, men den skepsisen ble gjort til skamme. Noen steder ba folk – spesielt besøkende – om at møtene måtte fortsette!

Serien var registrert hos Kristelig Studieforbund (K-Stud), og rapportering til K-Stud ville ha gitt en støtte på kr 4 800 per menighet. Dessverre var det kun 6 menigheter som benyttet seg av denne muligheten.

Det er stor forskjell på menighetene når det gjelder registrering og oppfølging av interesse. Bare knapt halvparten av menighetene registrerte fremmøte for å få en oversikt over hvilke emner de besøkende hadde fått med seg, og veldig få tilbød å låne eller linke de besøkende til å se video av møtene de gikk glipp av, for å holde seg à jour. Fra kun 5 menigheter rapporteres det at de fulgte opp interessen ved hjemmebesøk. Møtereferater ble de fleste steder delt ut til alle ved utgangen, i stedet for å bruke det som en «unnskyldning» til å komme på døren til dem som hadde bedt om det ved bruk av litteraturkuponger. Noen menigheter brukte ikke de ferdiglagede møtereferatene (traktatene) i det hele tatt.

Det er litt uklart hvor mange som er døpt i kjølvannet av møteseriene som er arrangert, men det rapporteres om dåp flere steder. Dåpstallene for unionen de siste par årene har vært oppmuntrende, men det er jo slik at flere tilbud og typer kontakt virker sammen for å undervise og lede mennesker fram til en beslutning og dåp. DET GODE LIV har spilt en viktig rolle i menighetenes evangelistiske satsning de siste par årene: Sammen med andre initiativ har det bidratt til bedre forståelse og bevissthet om vår tro blant våre medlemmer og unge, og en innføring i bibelsk tro og lære for de mange utenfor menigheten som har gått på møter og lest/ hørt materialet.

Et studium av rapportene fra møtene, viser at menighetene hadde relativt stabile

forsamlinger helt til slutten av møteseriene. Det var særdeles sjelden at det ikke var noen ikke-SDA til stede på de 336 møtene vi har oversikt over totalt. De menigheter som første sesongen hadde to møter samme kveld, strevde mest med frammøtet. De som hadde møtene på gudstjenestetid på sabbaten, rapporterte om godt frammøte.

På en rangeringsskala fra 1 til 10 gav pilotprosjektene en vurdering på 3,4 i gjennomsnitt. Etter hovedsatsingen sesongen 2023-2024 gav de fleste topp rangering. De som ikke gjorde noe spesielt forarbeid til serien, som hadde få eller ingen interesserte når de startet, som ikke holdt oversikt over interessen underveis og de som ikke fulgte opp interessen etter møtene, er minst tilfredse og viser til færrest resultater av møteserien.

Selv om den store fellessatsingen nå er over, er alle delene av evangeliseringspakken DET GODE LIV fortsatt tilgjengelig for dem som vil bruke materialet. Noen planlegger møteserier i tiden framover. Dette er et ferdig og komplett materiale som gjør det mulig også for dem som ikke er pastorer, til å ha offentlige møteserier. Videoserien er tilgjengelig på hopechannel.no. Video- og lydopptak er også tilgjengelig på Spotify. Traktater kan bestilles fra ressurssenteret, gratis for misjonsbruk. Boken DET GODE LIV kan kjøpes fra Norsk Bokforlag og er nyttig som et redskap i vitnetjenesten, idet du der finner samlet argumenter og bibeltekster, tema for tema. Boken er også en velegnet dåpsgave til nye medlemmer. Både menighetens medlemmer og våre venner utenfor menigheten vil ha stor nytte av å ta kurset DET GODE LIV fra Norsk Bibelinstitutt. Håpet er at den investeringen DNU har gjort i denne evangeliseringspakken vil gi gode resultater i lang tid fremover.

FREDHEIM TRENGER HJELP

Av Justin Neubrander

En kald natt i desember 2022 ble en av våre personalboliger på Fredheim rammet av en brann som raskt ødela hele bygningen. Historien er både hjerteskjærende og fylt med håp. Brannen rystet oss, men vi er også blitt minnet om Guds trofasthet og kraften i å stå sammen som en troende familie.

Bygningen som brant, var et hjem for våre dedikerte medarbeidere – mennesker som har viet sine liv til å tjene andre gjennom vårt helsearbeid her på Fredheim. Brannen etterlot oss uten bolig for våre ansatte, og dermed satte det hele vårt arbeid i fare. Hvordan kan vi fortsette å tjene og hjelpe mennesker tilbake til helhet i kropp, sinn og sjel, hvis vi ikke har et sted hvor våre medarbeidere kan bo?

BØNNESVAR OG EN UTFORDRING

Gjennom bønn og tillit til Gud, har vi sett lysglimt av håp. Et av disse er familien Broegaard – et misjonærteam med medisinsk ekspertise som er klare til å bli en del av vårt fellesskap. Vi har lenge bedt om å finne en lege som kan styrke vårt arbeid, og denne familien kan være svaret på våre bønner. Deres innsats ville ha styrket arbeidet vårt enormt. Men for å kunne ønske dem velkommen, trenger vi boliger. Uten dette står vi fast. Vi planlegger å gjenoppbygge for minst 5,8 mill. kr, men vi har fortsatt et stykke igjen til å kunne finansiere dette. Vi trenger fremdeles å samle inn 2,7 mill. kr for å få det til. Vi trenger hjelp og Guds velsignelse for å kunne gjenoppbygge nye leiligheter – hjem som vil gi våre medarbeidere trygghet og stabilitet til å fortsette sitt viktige arbeid.

VIL DU HJELPE OSS?

Hver eneste gave bringer oss nærmere målet. Kanskje kan du dele vår historie med venner og familie? Hvert bidrag teller.

HVORDAN DU KAN GI

Bankkonto: 2801.48.47334 (Merk med: Fredheim-boliger)

Vipps: #513175 [QR kode]

Med din hjelp kan vi reise oss fra asken og fortsette å være et sted hvor mennesker finner helbredelse, både fysisk og åndelig. Takk for dine bønner, din tro og din generøsitet.

Hilsen deres trossøsken på Fredheim Livsstilssenter

Kjell Aune er pastor i aktiv pensjonstjeneste.

Ulrike Gotzinger

Fredrik Lillback

Familien Broegaard

Erna Irvine, Moss menighet, kom til verden som det eldste av seks barn til Astrid og Ola Michaelsen. Hun ble født 25/11 1939, i Danmark, og vokste opp på Fyn i nærheten av Svendborg. Som femtenåring kom hun til Juelsminde Kurbad der hun arbeidet i ett år som servitør og kjøkkenhjelp. Etter året på Juelsminde, dro hun til Vejlefjord skole og ble enda tryggere i sin tro og i sin relasjon til Jesus Kristus. Fra Vejlefjord gikk veien til Skodsborg Badesanatorium og kokkeutdanningen Knut Bjørn Hansen hadde etablert. Da han senere dro til Australia for å ta over kjøkkenansvaret ved Sydney Adventist Hospital, kalte han på Erna og inviterte henne til Australia. 24 år gammel forlot Erna i 1965 trygge Danmark og satte kurs for Sydney Sanatorium and Hospital for å arbeide som kokk. Der møtte Erna sin kommende ektemann, David Robert Irvine. De giftet seg i 1971.

Men Erna begynte å lengte tilbake til Danmark. Dermed tok Erna og David beslutningen om å flytte tilbake til Danmark, og begge fikk jobb på Skodsborg. I 1974 ble Erna og David spurt om å komme til Moss og Jeløy kurbad, hvor Erna var kjøkkensjef i mange år.

Både hun og David var glade i dyr. Hun likte også å stelle i hagen og dyrke fram flotte blomster og grønnsaker. Ernas gode hjerte kom også til utrykk gjennom hennes engasjement i Romaniahjelpen.

Mot slutten av livet ble helsen raskt svekket. Hun ble innlagt på Peer Gynt Helsehus i mars, og sovnet stille inn tirsdag 19. november, nesten 85 år gammel.

Hun døde i tro og tillit til Jesus Kristus, i trygg forvissning om oppstandelsen ved Jesu gjenkomst. Hun ble begravet fra Moss Adventistkirke, og undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Erna Irvines gode minne.

Atle F. Aluwini, pastor

Vi minnes

Torun Stølen, Kristiansand menighet døde den 12. desember. Hun sovnet fredfullt inn på Straitunet sykehjem som hadde vært hennes hjem de siste fem ukene. Hun led i flere år av en kronisk lungesykdom som stadig tappet henne for krefter, og hun ble til sist avhengig av kontinuerlig pleie. Ved sin død manglet hun en drøy måned på å fylle 80 år. Hun var født i Tønsberg som den yngste av tre søsken, og hadde sin oppvekst og skolegang der. I tidlig ungdom møtte hun Jan Stølen fra Kristiansand, og i 1964 ble de gift og etablerte familie. De fikk barna Jannik, Petter, Thomas og Tuva, etter hvert svigerbarn, 10 barnebarn og 1 oldebarn.

De hadde flere studie- og arbeidsopphold i flere utland, og både Jan og Torun hadde en internasjonal legning og god evne til å omgås mange kulturer, også etter at de etablerte en fast bostedsbase i Kristiansand. Torun var hjemmeværende mens barna var små. Det skapte en trygg og god ramme i deres oppvekst. Da de ble større, tok hun utdannelse, blant annet i engelsk og spansk, og fikk en cand.mag-grad. Hun underviste fremmedspråklige elever, gjorde tjeneste i FN-sambandet og hadde en imponerende kontaktflate.

Torun var aktiv i menigheten og spilte til gudstjenester helt fram til sykdom gjorde det vanskelig. Hun hadde en sunn og balansert kristentro med raushet og nestekjærlighet og uten dogmatiske spissfindigheter. Hun satte tydelige spor og utgjorde en forskjell der hun var. Jan døde i oktober 2023, og tiden etter det var tung for henne. Det var under stor deltagelse hun ble bisatt fra Oddernes kapell den 20. desember. Døtrene Jannik og Tuva sang duett til ære for en kjær mor, og Jannik og Thomas framførte på vegne av de fire barna minneordene. Det var også sang og musikk ved Helene Jensen og Rolf Gupta. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

Rigmor Elisabeth Ossum ble født 24.11.1931 i Århus og vokste opp i en søskenflokk på fire i et hus i en vei som het Halv Sti. Men ellers i livet gjorde hun aldri noe halvhjertet. Elisabeth vil huskes som en omsorgsperson. Hennes mor var sykepleier, og under krigen satte hun Elisabeth ved sengekanten til syke og døende mennesker for å gi dem trøst før hun selv hadde fylt 14.

Etter krigen flyttet familien til København og sluttet seg til adventistmenigheten på Skodsborg. Der traff hun Ingar Ossum som studerte til fysioterapeut. Selv ble hun fotterapeut.

Etter hvert tok de døtrene Camillaog Pernille med seg og flyttet til Årdal i Sogn. Det var litt av en overgang for en dansk bypike, og veldig rart i et lite norsk industriog bedehussamfunn å få noe så fremmed som adventister inn i bygda. Men sosiale som Ingar og Elisabeth var, ble de fort integrert i bygdas kultur- og kristenliv. I 63 ble sønnen Lars Henrik født, og i 68 kom Kim til. På begynnelsen av 70-tallet flyttet familien til Røyse.

Barna sier at de vokste opp i et alternativt sosialkontor på grunn av Elisabeths engasjement for mennesker i alle livets situasjoner. Hjemmet var alltid åpent, og selv i juleselskapene kom det ofte gjester barna ikke kjente. Mange kan med takknemlighet fortelle hva Elisabeth har gjort for dem. En nabo beskrev i begravelsen familien som verdens beste naboer.

Elisabeth var også et skapende menneske. Med nål, saks og symaskin produserte hun klær og drev med quilting. Lars Henrik sier at - Vi hadde ikke hår i suppen, vi hadde sytråder!

Elisabeth etterlater seg fire barn, åtte barnebarn og tretten oldebarn hun viste stor interesse og omsorg for. Barnebarnet, Madeleine, fortalte i begravelsen om bestemor som SFO og som alltid stilte opp. Madeleine var også den siste som fikk snakket med Elisabeth som uttrykte sin takknemlighet til Gud for alt hun hadde fått.

Elisabeth ble begravet fra Hole kirke den 27. desember hvor undertegnede forrettet.

Atle Haugen

Innkalling til generalforsamling

Syvendedags adventistkirken – Vestnorsk distrikt 13.-15. juni 2025

Det innkalles med dette til den 40. generalforsamling for Syvendedags Adventistsamfunnet Vestnorsk distrikt. Generalforsamlingen starter med registrering fredag den 13. juni 2025, kl. 16:00 og avsluttes søndag den 15. juni 2025 kl. 16:00. Generalforsamlingen holdes ved Adventistkirken i Bergen. Adressen er Jørgen Moes gate 26.

Sakspapirer vil bli sendt i begynnelsen av mai.

Overnatting blir på Haukeland Hotell eller du finner en privat overnatting.

Gjestetaler ved de åndelige møtene er Simen Trolsrud, pastor i Lillehammer.

Nærmere informasjon om påmelding, reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene.

Øyvind Gjengstø, Distriktsleder SDA-VND

Innkalling til generalforsamling

Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt På Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, Tromsø 23.-25. mai 2025

Styret for Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk distrikt (NND) kaller inn til ordinær generalforsamling.

Den ordinære generalforsamlingen og forhandlingene gjennomføres fredag 23. mai kl 19.00-20.00 og søndag 25. mai kl 9.00-15.00. Innstillingsnemda møter fredag 23. mai kl 18.00-19.00. Registrering av delegerte er fredag 23. mai 17.30-19.00 eller søndag 25. mai kl 8.30-9.00.

NND har en stående valgnemnd som hadde sitt første møte 18. november 2024. Victor Marley er leder for valgnemnda. Kontaktinformasjon: victor.marley@adventist.no, 464 32 306.

Sakspapirer blir sendt de delegerte senest to uker før generalforsamlingen. Opplysninger om valg av delegater og annen nødvendig informasjon vil bli sendt til menighetene. Tom Angelsen, distriktsleder NND

Innkalling til generalforsamling

Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt 29. juni 2025

Det innkalles herved til den 34. generalforsamling for Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt. Generalforsamlingen vil bli gjennomført søndag den 29. juni (kl. 09.30 – 18.00) ved Tyrifjord Videregående Skole. (Det er mulig å delta ved høytidssabbaten den 28. juni – DNUs generalforsamling gjennomføres fredag, 27. juni.) Registrering for delegater er mulig fra fredag 27. juni kl. 18.00-20.00 og søndag den 29. juni kl. 08.00-09.30

Sakspapirer vil bli sendt i løpet av mai måned. Nærmere informasjon om overnatting og andre praktiske detaljer, blir formidlet direkte til de delegerte.

Gjestetaler ved sabbatens høytidsgudstjeneste og åndelige møter, er Pavel Goia (redaktør for Ministry Magazine og assisterende leder for Ministerial Association ved Generalkonferansen.)

Claes Lundström, Distriktsleder

Vi gratulerer

90 Jytte Solveig Andvik

Oslo, Ulsrud menighet, 16. februar

85 Asbjørn Omdahl Johnsen

Bergen menighet, 5. mars

Ivar Asbjørn Hjelland

Bergen menighet, 7. mars

80 Rigmor Kristine Jensen

Tyrifjord menighet, 18. februar

Grethe Elisabeth Herikstad

Arendal menighet, 19. februar

Arne Kristian Bjerkelien

Tyrifjord menighet, 27. februar

Unnlaug Anita Svendsen

Bodø menighet, 8. mars

75 Randi Annie Valde

Harstad menighet, 10. februar

Roald Ellingsen

Haugesund menighet, 11. februar

Moo Moo Awong

Harstad menighet, 15. februar

Tor Vidar Lindflaten

Grenland menighet, 23. februar

Ulf Johansen

Mjøndalen menighet, 26. februar

Bjørg Åsheim Førland

Haugesund menighet, 1. mars

Annie Brenda Smidt Gamborg

Mjøndalen menighet, 2. mars

Eldfrid Helgunn Grønnestad

Haugesund menighet, 3. mars

Inge Arthur Ingebrigtsen

Moss menighet, 3. mars

70 Aud-Unni Rosen

Lillehammer menighet, 13. feb.

Kjell Arne Brinchmann

Melbu menighet, 15. februar

Kjell Aune

Sandefjord menighet, 18. februar

Sigrun Elise Hunn

Oslo, Cornelius menighet, 28. feb.

Anita Hansen

Kristiansand menighet, 4. mars

Viktor Jan Arnulf Salomonsen

Lillehammer menighet, 6. mars

LEDIGE STILLINGER VED

ROSENDAL SKOLE

Det blir sannsynligvis 1 ledige lærerstillinger/ assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.25. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har 118 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i flere fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Kompetanse innen spesped er en fordel.

Vi søker også etter vernepleier som kan jobbe med elever med tilpasset opplæring. Du må ha et engasjement for å jobbe med elever med alternative behov i opplæringen.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor:

tlf. 32 87 75 76 eller epost annhelen.fjellberg@rosendalskole.no

Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist er 1. april 2025.

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

ADVENTISTKIRKENS

ORGANISASJONER I NORGE

Den norske union

Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse

Web: www.adventist.no

E-post: post.dnu@adventist.no

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr.: 3000.30.33100

Vipps: 17268

Leder: Victor Marley

E-post: victor.marley@adventist.no

Sekretær: Marianne Dyrud

E-post: marianne.dyrud@adventist.no

Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt

Stuertveien 6, 9014 Tromsø

Telefon: 465 41 322

E-post: post.nnd@adventist.no

Leder: Tom Angelsen

Treff på Halvorsbøle 28.-30. mars 2025

Kjære alle jenter, damer, kvinner og kjerringer. Nå finner dere påmeldingslenke til treffet på Halvorsbøle i QR-koden nedenfor. Program og mer informasjon vil bli gjort tilgjengelig på www.adventist.no

Vi håper dere melder dere på så snart som mulig, siden Halvorsbøle har et begrenset antall plasser.

Trenger du hjelp til å melde deg på?

Kontakt Solveig Krusholm på 32 16 16 78 (mandag til onsdag)

SOMMERSTEVNET

Påmeldingen er åpnet. Les alle de spennende detaljene og nyhetene på sabu.no/sommerstevnet

Vestnorsk distrikt

Postboks 6, 5358 Fjell

Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no

Leder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse

Telefon: 481 55 628

E-post: post.ond@adventist.no

Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo

Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060

E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA Norge

Pb. 124, 3529 Røyse

Telefon: 31 01 88 00

Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no

E-post: post@adranorge.no

Norsk Bibelinstitutt

Postboks 133, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 32

Bankgironr.: 3000.30.22222

Leder: Vidar Hovden

www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge

Postboks 124, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer

Resepsjon: 61 24 91 00

Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no

Mosserødhjemmet

Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no

Syvendedags Adventistkirkens

Seniorforening

Leder: Erling Åserud

Telefon: 913 60 841 www.sdasenior.no erling_aaserud@outlook.com

Bankgironr.: 3000 26 41867

HEI PÅ DEG!

Vi vil gjerne høre fra deg!

Liker du å tegne, ta bilder eller skrive?

Har du en hobby?

Send til gry.haugen@adranorge.no

Barnesiden leveres av ADRA

”An apple a day keeps the doctor away”, sier et gammelt ordtak. Men hva inneholder egentlig et eple? Spør hjemme om noen kan hjelpe deg med å finne ut!

Les 1. Mosebok 1,11 og se om du finner noe i det verset som du kunne spist til frokost?

Hva pleier du å spise til frokost?

Hvis du var konge eller dronning: Hva ville du helst ha spist til frokost?

Den opprinnelige tanken da Gud skapte, var at menneskene skulle spise frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Senere kan vi lese at menneskene kunne spise noen slags kjøtt og fisk, melk og egg. Noe var menneskemat, annet var ikke det. Dette kan være lett å glemme – kanskje fordi vi kjøper det meste av maten vår i butikken. I butikken finnes jo litt av hvert – og noen av de som selger mat, er nok mere opptatt av å tjene penger enn at vi skal spise sunt og godt.

Menneskekroppen trenger blant annet proteiner, mineraler, fiber og vitaminer. Protomino hvaforno?

Proteiner er viktige byggeklosser for kroppen. De hjelper oss å vokse, reparere skader og holde musklene sterke.

PROTEINER

MINERALER

En helt perfekt verden

Mineraler er bittesmå, viktige stoffer som hjelper med å holde beinene sterke (som kalsium), hjertet til å slå riktig (som kalium), og mange andre viktige funksjoner. Det er som små verktøy som hjelper kroppen å fungere riktig.

Det synes jeg er vanskelig å forstå. Men da Gud skapte livet på jorden – skapte han alt perfekt. Miljøet og forholdene som menneskene og dyrene skulle leve i, var helt perfekt.

Maten de skulle spise, var helt perfekt.

Alle skulle være snille og gode med hverandre. Alt var superbest og superbra. Vi lever på samme kloden, men mye har forandret seg. an vi lære noe av hvordan Gud skapte alt, tror du? Er det noe vi

Fiber hjelper magen å fungere godt og holder tarmer og fordøyelse i gang. Det er som en kost som feier gjennom tarmene og holder dem rene.

Vitaminer hjelper kroppen å holde seg sunn og sterk. Vi kaller vitaminer opp etter bokstaver, for eksempel A, B og C. Tenk på vitaminene som små hjelpere som sørger for at alt fungerer som det skal!

VITAMINER

FIBER

HELSENØKKEL

SIDEN SIST:

OM GUDS HENSIKT FOR MENNESKER

Av Victor Marley

Hva er Guds hensikt for oss mennesker? Svaret er formulert slik av kirketradisjonen i mitt hjemland: «Menneskets største hensikt er å opphøye Gud og å finne glede i ham for alltid». Selv om dette svaret er flott og meningsfylt, kommer jeg alltid tilbake til det beste svaret av alle, svaret Jesus ga da en lærd mann spurte ham om hva som var det viktigste budet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ … ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» (Mark 12,30-31)

Med andre ord er Guds hensikt for deg og meg at vi skal være som Jesus, kristuslike!

Virke det overveldende? Umulig? Skal jeg bli lik Kristus? Men det er akkurat dette Gud har tenkt for deg siden før du ble født: «Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde» (Rom 8,29).

Det er også Guds hensikt for oss i fremtiden: «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd» (2 Kor 3,18).

Også nå, i dag, i hverdagen vår, er det Guds hensikt at vi skal bli som Kristus. «Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er» (1 Joh 3,2). Jesus har åpenbart seg. Han har gjort Gud kjent for oss. Spørsmålet er derfor om vi faktisk ser på ham, slik at vi lærer av ham? Bruker vi tid i refleksjon over ham og hans liv?

At kristuslikhet er Guds mål for mennesker, har praktiske implikasjoner for livene våre. «Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde» (1 Joh 2,6). Så, hvordan ser dette ut? Fem ord kan hjelpe oss med dette: Inkarnasjon. Jesus kom til oss. Han ble menneske. Gikk

i våre sko. - Kan vi gjøre det for andre? – Kan vi engasjere oss i samfunnet, mingle med mennesker, bli ordentlig kjent med naboer og arbeidskollegaer – lytte og forstå?

Tjeneste. Jesus vasket føttene til disiplene, inkludert Judas og Peter. Gud ble en som tjente. Kristuslikhet innebærer tjeneste. Noen ganger må vi ofre noe for å tjene andre. Agape. Dette er korsets kjærlighet. Ufortjent, dristig, nådefull kjærlighet. Kjærlighet som elsker de minste, de oversette og til og med fiender.

Utholdenhet. Jesus sa, «må din vilje skje». Hans perspektiv var evig. Og det ga ham mot til å leve etter Guds vilje. Mange av oss trenger et større perspektiv. Det er derfor engasjement i menigheten og sabbatsfeiring er viktig.

Misjon. «Som du har sendt meg», sa Jesus til Faderen, «har jeg sendt dem til verden». Vi er alle sendt til å representere Gud, til å bygge opp, til å gjøre Gud kjent.

Ingenting av dette er mulig på egen hånd, derfor har Gud sendt Den hellige ånd. Du har Guds kraft! Og når du lever som Kristus i tro, så har du den kraften. Guds kraft kan også komme til oss i form av oppmuntring fra andre. Vi er en del av et felleskap, og det preges også av Guds kraft.

Så nå i februar hvor så mange tenker på kjærlighet, la oss ta tid til å be Gud om at hans agape kjærlighet blir tydelig i vårt engasjement for verden og mennesker rundt oss.

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY