Adventnytt 2022 03

Adventnytt

Nr 3-2022

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Sannheten skal sette dere fri Adventnytt 3-2022

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold 3 Den brysomme sannheten 4 Aktivitetskalender 5 Første gang i kirka?

6 Nyheter 10 "Han er stor nok til å romme meg også!"

12 ADRA 14 Det gjelder livet – et notat om takknemlighet

15 TVS-kontakten 20 Hvordan forholder vi oss til konspirasjoner og Konspirasjonen?

23 Kandidaten 24 De saliges sladder 26 Den fantastiske nåden 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Vi må bygge

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

(Fil 4,8)

Forsiden: Leonard Løvoll

Adventnytt 3-2022

LEDER

Den brysomme sannheten – Sannheten skal sette dere fri, sa Jesus.

– Hva er sannhet? spurte Pilatus – Dette er min sannhet, fortell meg din, skrev rockegruppa Manic Street Preachers på et platecover.

Man skulle tro de beskrev vår tid! For aldri har vel sannheten vært så omdiskutert og nødvendig som i koronatiden og i kjølvannet av tidligere president Trump. Alliansene mellom tilhengere av ulike «sannheter» går dessuten på kryss og tvers mellom liberale og konservative, unge og gamle, religiøse og ikke-religiøse. Tradisjonelle krav til hva som er sant, er redusert til det som passer den enkeltes verdensbilde og hvilke stemmer som roper høyest på Youtube og sosiale medier.

Midt i dette står vi som menighet med et budskap som våre pionerer kalte Present Truth (nærværende eller aktuell sannhet på norsk). De brukte dette slagordet på de sannhetene de til enhver tid oppdaget i Guds ord og som fant gjenklang i samtiden. Dermed var det ikke et statisk budskap, men et budskap som utvidet og fornyet seg.

Etterhvert ble Sannheten for vår tid mer et uttrykk for hele vår forståelse av Bibelen og trospunktene vi som menighet forkynner.

Likevel forble tilknytningen til samtidens realiteter sterk. Det kommer tydelig frem i bøker som Et ord i rette tid av J.C. Raft og Et blik på vår tid av Erik Arnesen, begge fra 1930-tallet. Evangelister som Ole Jordal, T.S. Valen og mange andre i årene fremover, traff samtidens nerve og tidsånd i sin formidling av Sannheten, altså adventbudskapet og evangeliet.

Flere år senere fulgte Coltheart og Kvinges virksomheter opp aktualitetsfokuset med arkeologi, og andre med helse, røykeavvenning og livsmestring. Men generelt må vi nok erkjenne at vi sliter med å svare på vår samtids spørsmål og utfordringer godt nok i vår formidling av evangeliet. I stedet har Sannheten for vår tid blitt en konservert pakke fra en annen tid.

I går hadde jeg en samtale med en pensjonert kollega som også var opptatt av dette. «Det som var Sannheten for vår tid da jeg var ung, er det ikke lenger,» sa han, og påpekte at normer, oppfatninger og aktuelle problemstillinger som var allment akseptert da han var ung, ikke er det lenger.

Allmenne normer har snudd helt rundt i både moralske normer og i måter vi omgås på. Noe av dette opplever vi nok som tilbakeskritt og en utfordring for oss som troende. Men vi må også erkjenne, at en del slike normer nok ikke hadde et så solid og entydig bibelsk grunnlag som vi kanskje trodde. Våger vi da å endre våre holdninger hvis våre studier gir andre svar enn dem vi hadde før? Eller avviser vi det med en gang som frafall fra Sannheten og knefall for tidsånden?

Det har alltid vært utfordrende å navigere troen gjennom samtidens utfordringer. Men i Trump- og koronatiden har særlig

Adventnytt 3-2022

Har Sannheten for vår tid blitt en konservert pakke fra en annen tid?

utfordret oss ved at det stilles spørsmål og fremmes påstander basert på langt mer åpenbare løgner og nonsens enn tidligere.

I en slik tid er det avgjørende viktig å holde fast på det som er sant. Både på bibelsk sannhet, og på faktisk, beviselig vitenskap og kunnskap i den materielle verden vi lever.

De troende i Berøa ble kjent for sin grundighet da de sto overfor det nye budskapet Paulus kom med (Apg 17).

De studerte skriftene daglig for å se om det stemte, skriver Lukas. Vår menighet er også basert på studier av skriftene. Det som førte til endringer i Berøa, førte også til endringer for våre pionerer og mange av oss da vi ble grepet av Sannheten. Først og fremst han som er Sannheten, Jesus, men også sannheter som våre pastorer og veiledere underviste om fra Bibelen.

Men fortsetter vi våre daglige studier?

De som skal holde oss på rett kurs, og ikke lar oss drive formålsløst rundt på havet – eller rettere sagt internett – etter «sannheter»? Studier som hjelper oss til å forstå og formidle sannheten om Gud og hans vilje for oss i vår tid.

Det har vist seg før, at nye studier har gitt seg utslag i at inngrodde vaner og normer vi tok for gitt måtte endres. Det er mange sårede sjeler i og utenfor menigheten, som har følt seg tråkket på og fordømt av regler og normer vi har praktisert i menighetene våre. Mange har mistet troen på grunn av regler om klær, musikk, kulturuttrykk, samlivsformer osv. Disse har røtter i pietismen og puritanismen, og sin tids bibelfortolkning. Mens Bibelen selv har flere nyanser enn pietismens trange vegger. Hvilke slike «sannheter» trenger vi å tenke nytt om i vår tid etter å lest i Skriften på nytt? Slik at vi blir i stand til å forkynne og leve ut sannheten for vår tid?

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

Aktivitetskalender FEBRUAR 3.

Styremøte NND

5.–6.

Foreldrehelg TVS

12.

Bibeldagen

14.–19.

Inspirasjonsuke TVS

18.–19.

VinterRelation, Sommerfryd

MARS 10.

Styremøte VND

11.–13.

TeenForum

13.

Styremøte ØND

16.

Styremøte NND

18.–19.

SAHA helsekongress

19.

Global Youth Day

19.

TVS-jubileum

27.

Styremøte DNU

Menighetskalender FEBRUAR 5.

Fokus på familien

12.

Bibeldagen

12.

Offer: Det Norske Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt * (C)

19.

Tyrifjorddagen

19.

Offer: Tyrifjord videregående skole (C)

MARS 12.

Offer: ADRA Norge (C)

19.–26.

Ungdommens bønneuke

19.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

26.

Menighetsskolenes dag

26.

Offer: Menighetsskolene (D)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC *12. februar: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

4

Kjærlighetens bånd knytter oss sammen Det er ikke mulig for det hjerte Kristus bor i, å være uten kjærlighet. Vi elsker Gud fordi han først elsket oss. Men da må vi elske alle dem som Kristus døde for. Vi kan ikke komme i berøring med det guddommelige uten å komme i berøring med det menneskelige. For i ham som sitter på universets trone, er guddommelighet og menneskelighet forent til ett. I og med at vi er knyttet til Kristus, er vi også knyttet til våre medmennesker. Og båndet som knytter oss sammen, er kjærlighetens bånd. Da vil den medynk og medlidenhet som er i Kristus, også bli åpenbar i vårt liv. Vi vil ikke vente til de trengende og ulykkelige blir ført til oss. Det blir ikke nødvendig å bønnfalle oss om å føle med andre i deres lidelser. Nei, det vil bli like naturlig for oss å ta oss av de nødlidende som det var for Kristus å gå omkring og gjøre godt.*

E.G. White * Ord som lever s.280

Adventnytt 3-2022

GJESTELEDER

Første gang i kirka?

Det finnes mange eksempler på «fremmede» som møter Jesus i det nye testamentet: Hvordan var det for de vise menn å komme inn i Jerusalem da Jesus var født og spørre som fremmede etter jødenes konge og Messias? Eller den samaritanske kvinnen? Hvordan ville hun ha blitt mottatt i tempelet?

Vi kan undre oss over mange av møtene som Jesus hadde med dem som «ikke tilhørte» menigheten. Oftest foregikk de andre steder enn i tempelet. De var personlige, åpne og medmenneskelige møter.

En utfordring til oss alle er å la oss ha mer enn et «målende» blikk på besøkende, og møte mennesker med et gjestfritt blikk, et smil og «hei, velkommen hit».

Min visjon og mål for kirkene og menighetene våre, er at de er «besøksvennlige», at det er lett for alle å invitere til kirka. Jeg håper at de som besøker menighetene våre får oppleve vennlighet og imøtekommenhet i gode doser, sånn at de får lyst til å komme tilbake og kjenne at kirka er et godt sted å komme på besøk til og bli værende i.

Må Gud velsigne oss med stor varme og kjærlighet i møtet med mennesker, så de blir nysgjerrige på Jesus og den han er. Må Gud velsigne oss med åpne øyne og varme hjerter, så vi ser at kirka er sammensatt av levende steiner hvor det stadig er behov for påbygg.

Av Marianne Dyrud

Adventnytt 3-2022

Hvordan er din menighet å komme til når du tar på deg brillene til den som kommer dit for første gang?

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Hvordan er det å komme på besøk til din menighet? Tenk deg at det er du som kommer inn døra første gang som besøkende og ny. Kanskje har du hørt litt om Adventistkirken fra før, og er nysgjerrig?

Hvem er disse menneskene, tenker du? Hva driver dem? Hva tror de på? Hvordan blir jeg mottatt? Er det trygt å komme hit? Er de vennligsinnede og omsorgsfulle? Blir jeg akseptert som jeg er?

Det er kanskje noen av spørsmålene surrer rundt i tankene dine idet du går over dørstokken til kirka. Hva er det første inntrykket ditt? Vennlige blikk, et varmt smil og «velkommen hit til oss».

Kanskje er velkomsten så god at du vil prøve fellesskapet igjen en annen gang, og en tredje, fjerde? Forhåpentligvis er det noen som har sett deg, snakket med deg og vært vennlig nysgjerrig på hvem du er. Du ble møtt med et bibelstudium som oppmuntret deg til mere selvstudium, og en gudstjeneste hvor du møter en logisk liturgi som ikke lar deg henge som «Mr Bean goes to church», og hvor det føles trygt og godt å være, og hvor tankene blir ledet oppover.

Er dette utopi eller virkelighet? Hvordan er din menighet å komme til når du tar på deg brillene til den som kommer dit for første gang? Jeg har vært i mange nok kirker og sammenhenger som ny og kanskje litt ukjent til å vite at det er stor forskjell på mottagelsen.

Et sted jeg kom til, fristet ikke til gjentagelse sabbaten etter. Det var ingen velkomsthilsen, ingen så oss og vi gikk ubemerket inn og ut av kirken. Da dro jeg og en venninne til en annen kirke neste sabbat, og ble bombardert med vennlighet fra vi satte foten på trappa til kirka, til vi gikk ut. For en forskjell!

Av og til kan det være skremmende å gå inn i en kirke for første gang. Kirkeverter har et av de viktigste vervene i menigheten. Det er en kunst å ønske folk velkommen, og noen har den gaven til fulle. Dørstokken kan føles høy for mange som kommer på besøk for første gang.

Av og til har jeg tenkt at det er nyttig å ta et nytt blikk på kirka jeg besøker, eller er medlem i. Og, ikke minst på min rolle i hvordan andre blir ønsket velkommen.

Jeg kunne fortelle historier om viktigheten av å kjenne seg velkommen når man kommer på besøk, bli hørt og sett og ikke bare målt og veid (og noen ganger funnet for lett). Det å møte nye mennesker i kirka med en god tone og et godt blikk, vennlighet og varme gjør underverker.

En mann jeg møtte for en del år siden, kom for å se om kirka var et godt sted for hans framtidige kone å komme i, så han kom med «kvalitetssikring» som modus, og ble også en del av menighetens fellesskap etter hvert.

Marianne Dyrud er organisasjonssekretær i Den norske Union

5

NYHETER

Velkommen til nytt pastorpar i Vestfold Vi er glade for å kunne ønske David og Ann Katrine James velkommen som nytt pastorpar i Norge og Vestfold. Jeg ba David fortelle litt om seg selv og sin reise.

Av Claes Lundström Jeg er født i London, men flyttet allerede i seksårsalderen til New York. Vi bodde midt i Brooklyn, hvor moren min var sykepleier og jeg tilbrakte dagene på Excelsior Elementary Adventist School.

Mamma og jeg gikk i Emmaus Seventh-day Adventist Church, hvor jeg tidlig ble involvert i speiderlag og musikkorps. Etter hvert oppdaget de også at jeg var god til å lese og formidle fortellinger og tekster i form av drama og andre måter. Selv om jeg ikke tok noen notis av det da, husker jeg fortsatt at jeg overhørte noen i menigheten si til moren min da jeg var 11-12 år gammel, at: "David, kommer sikkert til å bli en god pastor en dag!"

– Du nevnte hverdagen i Brooklyn, da fikk du kanskje opplevd og sett litt av hvert?

Ja det kan man si. Skyteepisoder, stoffbruk, gjengkriminalitet og mye annet så vi ofte. Men min mor tok godt hånd om meg, og jeg lærte meg tidlig at det var smart å løpe vekk fra situasjoner man ikke ville bli involvert i. Jeg tror også at Gud beskyttet meg i disse årene.

Da jeg fylte seksten, flyttet vi ut av byen til New Jersey. Det var som å komme til en helt ny verden. I tiden på videregående skole, vokste troen min sterkere og dypere. Jeg begynte å drømme om fremtiden, og planen var å ta utdannelse som pilot.

Men Gud hadde andre planer, og jeg ble interessert i å dra tilbake til England. Da jeg kom dit, ble jeg der lenger enn planlagt.

Jeg tok en BA i Business Management ved Newbold College. På Newbold ble jeg fort involvert i menighetens aktiviteter. Sammen med Kenneth Bergland, var jeg engasjert i The Community Help Project og var også leder i ungdomslaget på Newbold. Men selv om jeg trivdes godt med dette, så hadde jeg fortsatt ikke noen tanke om å bli pastor. I stedet studerte jeg barnevernspedagogikk, et fagfelt jeg senere begynte å jobbe i.

6

– Men du ble også gift på denne tiden?

Ja, det var på Newbold jeg møtte Ann Katrine Stølen. Etter at vi giftet oss i 2006, dro vi til New Mexico i USA, hvor vi arbeidet en periode som misjonærer i et prosjekt for "Native American children."

Men siden jeg nå var gift med Ann Katrine, måtte vi jo også til Norge. Så vi flyttet til Vestfossen. Jeg fikk jobb på en skole i Kongsberg, hvor jeg fikk bruk for min barnevernsutdanning. Der jobbet jeg i seks år.

Det var først på denne tiden tanken på å bli pastor ble vekket på alvor. En dag i kirken spurte noen meg om det var jeg som var pastoren. Svaret var jo nei. Da sa vedkommende – «men du ser jo ut som en pastor – om ikke du er pastor så burde du bli en.»

Som et resultat av det, begynte tanken å surre. Særlig var det et bibelord som hele tiden kom tilbake til meg: Høsten er stor, men arbeiderne få (Luk 10,2). Gradvis ble kallet vekket til live hos meg.

– Så ble det teologistudier?

Ja, men det var et vanskelig valg å ta. Skulle vi bli i Norge, eller virkelig satse på teologi? Siden jeg er amerikansk statsborger, var det også fristende å ta studiene der. Men vi fant ut at det enkleste var å dra tilbake til Newbold College. Så vi dro dit, og jeg fikk fullført min MA i teologi der.

– Når man tar sin MA, skal man jo også skrive en fordypningsoppgave. Hva skrev du om?

Jeg har alltid vært interessert i å finne måter å tilbe og fungere på som menighet, på tross av aldersforskjeller og generasjonskløfter.

Tittelen på min avhandling var "Intergenerational Worship". Så i de årene jeg var pastor i South England Conference, var dette noe som lå meg varmt om hjertet.

– Du har nevnt Ann Katrine, men hva med resten av familien?

Adventnytt 3-2022

NYHETER

Jo, i dag er vi nesten en "liten" menighet. Vi har fire barn. Tony Emmanuel er eldstemann og blir snart 13. Tvillingene Sophia og Elliot er 9 år gamle, og Noah er 4 år. Det er en fin gjeng!

Ellers er jeg jo ekstra glad for å ha Ann Katrine med på laget.

Hun har en BA i teologi, og siden hun også kjenner tankene mine bak dette med "tilbedelse på tvers av generasjonene", er det ekstra flott å få planlegge andakter og familiegudstjeneste sammen med henne og barna.

– Så nå er dere i Norge med ansvar for Sandefjord og Larvik menigheter. Hvilke visjoner og tanker har du for fremtiden?

Jeg tror på dette med Alle Engasjert. Alle i og rundt menigheten

skal få oppleve at de er ønsket, og at det finnes en plass for dem der. Menigheten skal være et sted hvor alle kan komme for å tilbe og tjene sammen.

– Så kommer en fridag, hva gjør David da?

Naturligvis så velger jeg først og fremst å være sammen med familien. Vi liker dyr, og liker å være ute og oppleve nye ting sammen.

Derfor er vi glade nå som vi er tilbake her i Norge, og skal utforske den fantastiske naturen her i landet.

Vi ønsker David og Ann Katrine og barna Guds velsignelse i arbeidet i ØND og Sandefjord og Larvik.

Dåp i Adventistkirka i Lofoten Sabbaten 18. desember, på en av årets mørkeste dager, var det stor glede da Benjamin Kajija (16) og Merci Mucyo (16) ble døpt. Selv om vi ikke kunne feire dette riktig så mye som vi ville grunnet strammere smittevernsregler i desember, sa begge ungdommene at dette ikke var noe de ønsket å utsette.

Benjamin og Merci går begge første året på vgs. på henholdsvis elektrofag og studieforberedende linje. De er en aktiv og viktig del av ungdomsmiljøet i kirka, og vi er spente på hvor Gud kommer til å lede dem videre i livet. Det var undertegnede som døpte ungdommene.

Anne-Siri Gustafsson, pastor i Lofoten

Dåp i Mjøndalen Sofie Brandal Ødegård ble døpt i Adventistkirken Mjøndalen 1. nyttårsdag. Hun er søster til Christian Ødegård. Det er ganske rørende hvordan Gud har virket i den familien.

Christian er han som ble nysgjerrig på feiringen av sabbaten gjennom filmen Hacksaw Ridge med Desmond Doss.

Carolyn fra Peru, som da jobbet i Adventistkirkens medieavdeling i Brasil, leste om Christian i en artikkel Tor Tjeransen hadde sendt til Adventist Review. De ble kjærester og giftet seg i Peru sist sommer. Mens Sofie er i Peru i forbindelse med bryllupet, sender hun en melding til meg med spørsmål om hun kan bli døpt. Måten adventistene i Peru levde på, gjorde så sterkt inntrykk på henne, at hun gjerne selv ville bli adventist. Nå tjenestegjør Sofie i Hans Majestet Kongens Garde. I en kort permisjon fra Garden, ble hun så døpt sist sabbat.

Benjamin Kajija, Anne-Siri Gustafsson, Merci Mucyo.

Adventnytt 3-2022

Reidar J. Kvinge

7

NYHETER

Ny evangeliseringspakke fra Den norske union Av Tor Tjeransen – «Det gode liv» er en evangeliseringspakke som er praktisk, positiv og Jesus-sentrert, sier Kjell Aune om den nye evangeliseringsressursen som Den norske union tilbyr menigheter over hele landet.

Aune, som er leder for Norsk Bibelinstitutt, har utarbeidet en komplett evangeliseringspakke som består av 21 manuskripter med tilhørende PowerPoint-presentasjoner.

Hensikten med ressursen er å gi pastorer og lekfolk et sett med foredrag som kan brukes lokalt. Manuskriptene og PowerPoint-presentasjonene kan brukes slik de er, eller de kan bearbeides av den lokale foredragsholderen.

Den enkelte foredragsholder kan legge til stoff, trekke fra eller omformulere, slik at presentasjonen blir personlig. Bilder er kjøpt inn og lisensiert til denne serien, og korrekt fotokredit er angitt på hvert bilde.

Serien er bygd opp slik at man i løpet av de 21 programmene får en systematisk undervisning i Syvendedags Adventistkirkens tro og lære. Aune har lang erfaring som evangelist og gjennomføring av slike foredragsserier. Han er en systematiker, og i årenes løp har han samlet gode argumenter for å presentere adventbudskapet. Alle som har forsøkt seg på noe lignende, vet hvor mye arbeid som må til for å lage en slik serie.

Materialet i serien er kvalitetssikret av teologer og evangelister, og bearbeidet på bakgrunn av innspill som har kommet fra disse. Det har blitt vektlagt å bruke oppdaterte og solide argumenter for troen.

Alle programmene i serien tar opp aspekter ved det gode liv, og det gjenspeiles også i titlene.

Pastorene har fått tilgang til PowerPoint-presentasjonene, slik at de kan sette seg inn i stoffet og eventuelt foreta tilpasninger for å gjøre presentasjonene personlige.

Serien kan avvikles på mange forskjellige måter. Noen vil velge ett møte pr uke, andre velger to møter i uken; man kan også ha to presentasjoner på en kveld med noe

8

Kjell Aune har laget manuskript og PowerPoint-presentasjoner til en komplett evangeliseringspakke som Den norske union nå tilbyr menighetene. Her er Aune under opptak av videoprogrammer til serien. Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). bespisning mellom dem.

Den norske union inviterer menigheter over hele landet til å være med på en nasjonal kampanje. Unionen vil utarbeide et felles annonseringsopplegg, som vil gi stor oppmerksomhet for serien både lokalt og nasjonalt.

Opprinnelig var planen å gjennomføre serien høsten 2022. Fordi det har vært vanskelig å gjennomføre nødvendig forberedelse vinteren 2021/2022, vil gjennomføringen trolig utsettes til høsten 2023. Vi kommer med mer informasjon når tidspunktet er avklart i samråd med pastorene.

Serien er laget for et bredt publikum som alt har interesse for tro og åndelighet.

Men den vil også være svært nyttig for alle medlemmer.

– Vi trenger fra tid til annen en systematisk gjennomgang av vår tro og lære, slik at vi blir trygge i vår tro, sier Aune.

For å få best mulig effekt av møteserien, vil det være avgjørende å ha gjennomført kontaktskapende aktiviteter i månedene fram til serien begynner. Den norske union har utarbeidet ressurser for å lage et såkalt evangeliseringshjul. Både unionens

og distriktenes langtidsplaner har som målsetning at alle menigheter har evangeliseringsplaner som strekker seg over en toårsperiode.

Ressurser i serien «Det gode liv» • • • • • • • •

Møtemanuskripter PowerPoint-presentasjoner Videoserie Traktater for hvert tema Brevkurs ved NBI Bok med alle temaer Bibelstudier Annonseringsmateriell

Scan QR-koden for å gå til en informasjonsside om serien.

Adventnytt 3-2022

NYHETER

10 dager i bønn Hvor er vi?

Av Rune Olsen På gata har jeg min talerstol. Der møter jeg mange mennesker, med mange behov.

En dag møtte jeg en mann i femtiårene. Han fortalte at han hadde trodd på Bibelens skrevne ord, og Jesus som sin frelser i hele sin barndom og ungdomstid. Han hadde også hatt full tillit til lederskapet i menigheten han gikk i.

Men så holdt menighetens pastor en dag en tale om helbredelse. Der sa han blant annet at de som ikke blir helbredet, har ikke stor nok tro. Det reagerte mannen jeg snakket med på. Tankene hans gikk til en slektning som hadde leukemi. Han hadde ofte vært til forbønn, men uten resultater, og han døde. Min nye venns tro slo sprekker. Han endte opp med å fordømme både pastorens holdning, og hele menigheten som applauderte det pastoren sa. Til slutt mistet han også troen på Jesus som sin frelser. Så hvorfor skulle jeg nå høre på deg, spurte han.

Jeg kunne føle med hans smerte og fortvilelse, og ble inderlig berørt av det han fortalte meg. Jeg bare stod der, og fikk ikke frem et eneste ord. Men en bønn gikk ut fra mitt hjerte: «Knus hans steinhjerte og gi han et kjøtt­ hjerte.»

Da våre blikk møttes, stammet han frem noen ord.

«Hvorfor forteller jeg dette til deg, jeg kjenner deg jo ikke.»

«Jesus kjenner deg og han, bare han kan lege din fortvilelse og sorg,» fikk jeg svart. Så spurte jeg litt forsiktig om jeg kunne få lov til å be for ham. Han svarte med bare å nikke med hodet. Så jeg ba om at Jesus måtte sette ham fri, og gi ham et nytt hjerte.

Han takket, og spurte om han kunne få mitt mobilnummer så han kunne ta kontakt med meg senere. Det var helt greit for meg.

Det gikk vel to måneder før jeg hørte fra ham igjen, og jeg som trodde at han hadde glemt meg! Nå snakkes vi ofte, omtrent en gang i uken. Han ønsker å bli med i kirken, men er ikke helt klar ennå. «Kom når du er klar for det du,» svarer jeg.

Det finnes så mange sjeler der ute i mørkret, så heng ut refleksen din kjære venn, og la Jesus lyse på den. Da redder vi liv!

Fra 5. til 15. januar ble det i regi av DNU og distriktenes bønnekoordinatorer, arrangert et bønnetreff over 10 dager.

Dette er en årlig aksjon som gjennomføres i samarbeid med GC, og invitasjon til å delta går til alle SDA-menigheter i alle deler av verden. Grunnet Covid-19 ble arrangementet gjennomført via Zoom. Nærmere 80 personer var logget på gjennom hele perioden, og det var også mulig for lokale menigheter å møtes i egne digitale bønnerom. Dette tilbudet ble benyttet av Larvik, Mjøndalen og Skotselv. Det var også egne bønnerom for distrikt­ ene. Flere ungdommer hadde også funnet veien til 10 dager i bønn. Overskriften var De tre englers budskap og kall til bønn.

De forskjellige andaktsholderne innledet hver kveld med tanker om temaet, og mange satte pris på både variasjon og spennet i de ulike presentasjonene.

Bønn knytter oss til Gud på en spesiell måte, og når vi møtes i til bønn, blir også fellesskapet påvirket i en åndelig retning. Bønn er en gave Gud har gitt oss, både som enkeltmennesker og som en menighet. Disse 10 dagene viste tydelig hvilken velsignelse som venter den som ber. En stor takk til alle som deltok.

Atle Aluwini

Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og holder fast i din hånd. Jeg bevarer deg og gir deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene, for at u skal åpne blinde øyne og føre fanger ut av fengsel, og føre dem som sitter i mørke, ut fra fangehuset (Jes 42,6-7).

Adventnytt 3-2022

9

PORTRETT

«Han er stor nok til å romme meg også!»

Av Atle Haugen En dag i januar ringte telefonen. Det var distriktsleder i Vestnorsk distrikt, Øyvind Gjengstø som var på tråden.

«Nå har Kåre Kaspersen kastet inn håndkleet,» sa han. «Han har gitt beskjed om at han ikke lenger vil fortsette å reise til Flekkefjord en gang i måneden som tilsynspastor. Det er et tidsskille, så jeg synes det er en sak verdt å skrive om i Adventnytt.»

Det er det sannelig!

Etter 44 års formell tjeneste som pastor, pluss 20 år i aktiv pensjonstjeneste, må det være greit, som vi sier på Sørlandet, å trekke seg litt tilbake i det året man fyller 90. For «han vil fortsette å bidra i Mandal menighet,» la Øyvind til.

Så jeg tok telefonen fatt – og fikk en interessant samtale med jubilanten.

Kall

Hvordan hadde det seg at du ble predikant, Kåre?

«Da jeg var 15, fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre noe i Guds verk. Jeg visste ikke hva, og først tenkte jeg på fysioterapi. Men rundt den tiden, kom det plutselig over meg at jeg hadde syndet mot Den hellige ånd, og at alt håp var ute for meg! Jeg aner ikke hvor de tankene kom fra, men det ble sånn.

Det var vondt. Men da tenkte jeg at jeg i det minste kunne jobbe og gi penger til saken.

Det forteller jo hvor jeg hadde hjertet mitt.»

Heldigvis fikk den unge Kåre snart fred for den villfarelsen, og kjente at han skulle bli predikant. Dermed havnet han på Onsrud Misjonsskole det siste året skolen var i drift. For å fullføre utdannelsen, dro han videre til Newbold Missionary College.

Han graduerte derfra i 1957 og var klar for tjeneste.

I tjeneste

Tjenestetiden begynte som kolportør og bibelarbeider under virksomheter i

10

Drammensområdet. Det fulgte ingen lønn med stillingen til å begynne med, så han måtte forsørge seg selv. Etter et år fikk han mer formelt ansettelse som «prøvepredikant», og holdt sin første virksomhet på egenhånd i Svelvik, ved siden av å støtte pastorene i Drammen under virksomhet­ ene deres.

Kåre og Ellen May f. Nilsen. giftet seg i 1958. «Men jeg slapp å spørre konferensen om lov. Det måtte predikantene før meg gjøre,» ler Kåre.

Predikantene i Norge har alltid vært under beordring. I dag er det mer valgfrihet og dialog rundt flyttinger enn det var den gangen. «Heldigvis,» sier Kåre. «Den gangen var regelen menigheten først, så familien. Det er veldig galt. Det var ikke godt for familien å stadig bli rykket opp, og for barna å få ny skole og finne nye venner på stedene de kommer til. Men det var enda verre før min tid. Da ble predikant­ ene flyttet hvert år. Vi fikk flere år på hvert sted, i det minste.»

For familien Kaspersen med nyfødt sønn, ble første beordring til Helgeland året etter. Det ble tre spennende år, med Sandnessjøen som base. Møteserier på små øyer, kunne medføre drøye reiser. Kåre minnes en slik møteserie hvor de måtte reise hjemmefra kl. 15 på ettermiddagen, og ikke var hjemme igjen før kl. 03 om morgenen. Ellen May var med ham som ulønnet medarbeider, slik de fleste predikantkoner var den gangen. Hun sørget for musikk og annen hjelp under møtene, slik hun kom til å gjøre gjennom hele karrieren hans.

«Vi har vært gift i sekstitre år nå, forteller Kåre. «Hun har vært et fast punkt gjennom alle disse årene. Jeg har nok ikke reflektert så mye tidligere over hvilke byrder hun har båret, og hvilken innsats hun har gjort. Hun stått ved min side hele tiden, og jeg hadde ikke kunnet jobbe så lenge uten henne.

Adventnytt 3-2022

«Menigheten er Guds verk!» sier Kåre Kaspersen som fyller 90 år og trapper litt ned.

Vi har vært et godt team, men nå vil hun helst at jeg skal være fri for alt,» sier han med smil i stemmen i telefonen.

Det har vært en lang reise. Etter Helgeland fulgte Halden og Sellebakk menigheter. I 1966 ble han ordinert – og sendt tilbake til Helgeland og Mosjøen for fire nye år. Siden ble det Porsgrunn, så Trondheim og Namsos, og så Tøyen menighet i Oslo.

Bergen

Kåre forteller videre: «Under et familiestevne på Tveit ved Kristiansand, kom Helge Helgesen, som var forstander i Bergen, bort til meg og ønsket meg velkommen til Bergen. Det var fullstendig ukjent for meg. Men jeg fant ut at det hadde de altså bestemt, selv om jeg stod midt oppe i en virksomhet med mange kontakter i Oslo-området, og ingen til å følge dem opp. Så jeg dro motvillig til Bergen. Ikke likte jeg bergensere heller,» sier Kåre humrende, men legger fort til «men jeg ble snart omvendt!» Han forteller om en god tid og mange år i Bergen, først som menighetspastor, og senere som distriktsleder fra 1980 til 1988.

Tilbake til Oslo og ringen sluttes

Så ble det Oslo igjen, denne gang som leder for Norsk bibelinstitutt. Der begynte Ellen May som regnskapsfører i Østnorsk distrikt og senere DNU. Det var på denne tiden undertegnede for alvor ble kjent med Kåre Kaspersen. Jeg jobbet på Brevskolen i sommerferiene under studietiden min. Der fikk jeg erfare hans sterke engasjement for menigheten og menneskers frelse, men også hans ydmyke innstilling til sin egen rolle.

Etter fire år på Brevskolen, som tok slutt i den vanskelige perioden som menigheten (DNU), gikk i gjennom i 1992 (med økonomiske utfordringer), var han tilbake som pastor for menigheten fra Tøyen. Denne var i mellomtiden blitt

Adventnytt 3-2022

Kåre Kaspersen, slik adventister i hele landet har møtt ham og kjenner ham. Foto: Harald Giesebrecht til Ulsrud menighet. Etter seks år der og i Strømmen menighet, ble det Østfold igjen, og ringen ble på en måte sluttet for østfoldingen Kåre, som vokste opp i Sarpsborg. Han fikk ansvaret for Mysen og Halden menigheter.

«Pensjonstid»

Tjenesteoversikten som ligger på unionskontoret, avslutter åpent med: «2001 – » Halden står som tjenestested. Formelt blir Kåre Kaspersen pensjonist. Men det ble 10 år til i Halden og Mysen menigheter. Først i 2011 flyttet Ellen May og Kåre til Sørlandet. I disse tiårene har han trofast reist til Flekkefjord menighet en gang i måneden, i tillegg til å tale ved gudstjenestene i de andre sørlandsmenighetene.

Det er han ikke helt ferdig med ennå, og så sent som i februar stod han på møteplanen i Mandal.

Hva tenker du om fremtiden for menigheten?

«Menigheten er Guds verk. Den tanken blir jeg ikke ferdig med. Når vi ser på den verden vi lever i, og ikke minst konsekvensene av denne pandemien, hvor folk har dødd i store mengder rundt om i verden, undres jeg over om ikke vi er kommet dit

nå hvor vi vil se oppfyllelsen av profetiene om at Gud vil avslutte historien. Vi ser klimaendringene og naturkreftene i spill. Jeg er også overrasket og urolig over hvordan folk hopper på konspirasjons­ teorier og utrolige påstander om alt mulig.

Det er mye i profetiene som samstemmer med det vi ser skje rundt oss. Men vi må være rede uansett hva som kommer.

– Vær ikke redde, sa Jesus. Vår fremste oppgave som menighet, er å tegne det rette bildet av Gud. Trospunktene våre som vi ønsker å formidle, handler jo nettopp om det: å gi et sant bilde av Gud,» sier Kåre ettertenksomt.

Mot slutten av samtalen utbryter han: «Vi har en fantastisk Gud. Han er ufattelig.

Bildet som tegnes av Gud i for eksempel Jesaja 40,26, er mektig: Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.

Han er opphavsmann til hele universet.

Jeg kan ikke forstå en slik Gud. Han er for stor. Men nå sier jeg: Han er stor nok til å romme meg også!»

11

Utfordringer i tiden Tekst og foto: Gry Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge Flere medier og internasjonale organisasjoner har beskrevet nåværende og potensielle scenarier og situasjoner som preger tiden.

Konsekvensene for barna etter lang tid uten skolegang hører sentralt med i dette bildet. Heldigvis er det mye vi kan gjøre noe med og dermed motvirke!

2. Helse

Pandemien er ikke over, og vil kreve ytterligere helseinnsats. Mange beskriver mangel på helsetjenester og helse-infrastruktur. 4 av 10 gravide har mistet oppfølging av helsepersonell globalt i 2021. I fattige land kan dette bety at nyfødte og mødre ikke overlever fødselen. En positiv helserelatert nyhet fra fjoråret, er at verden har fått en malariavaksine.

3. Økt fattigdom

Den globale pandemien har forsterket forskjeller. Mennesker som lever i ekstrem fattigdom har økt, etter to tiår med jevn framgang. FN anslår at nesten 100 millioner mennesker har falt under fattigdomsgrensen i løpet av pandemitiden. 274 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp og beskyttelse i 2022, mener OCHA. Noen må bæres. Andre bærer. På vei til vannhullet.

Foto: ADRA | Gry Haugen

1. Utdanningen til tusener av barn er forstyrret

Skoler i 180 land var helt eller delvis stengt i 2020 og 2021. Dette har berørt utdanningen til om lag 1,6 milliarder elever. Digital fjernundervisning eller hjemmeundervisning er mulig for fåtallet. Sårbare barn er ofte hardest rammet av skolestenging – jo lenger de er ute av skolen, jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake. Allerede i tiden før pandemien stod 127 millioner barn og unge i grunnskolealder og ungdom i kriserammede land, uten skolegang.

3. Økende forskjeller øker potensialet for konflikt og sult

Konflikter, tørke og økte priser på mat, bidrar til underernæring og sult. Opp imot 283 millioner mennesker opplever matmangel. Om lag 45 millioner kvinner, barn og menn er på randen av sult. Under­ ernæring og sult svekker barns fysiske og mentale utvikling.

4. Politiske utfordringer

Myanmar er et eksempel på land som i forbindelse med militærkuppet for ett år siden har opplevd politisk uro og store endringer.

Vi kunne nevne en rekke andre land med uro. Konsekvensene av situasjoner med krig og konflikt vil fortsette å prege 2022.

Hjemmelaget ball og glede hører sammen.

5. Sosiale medier kan skape arena for hat Fra mange land vet vi at hatretorikk på sosiale medier kan lede til vold. I enkelte konfliktrammede land er det en dramatisk økning av innlegg på sosiale medier som tar til orde for vold mot minoriteter og etniske grupper. Men samtidig kan sosiale medier ha en positiv innflytelse ved bl.a. å gjøre oppmerksom på humanitære behov i verden.

6. Klimakrisen

Ekstremvær med hete, tørke og flom, øker verdens helseproblemer. Flere har beskrevet utfordringer knyttet til ulike myggbårne sykdommer, diaré og infeksjoner. Ekstremvær sørger for at mennesker mister hus, hjem og jobb.

7. Mennesker på flukt

65 prosent av alle flyktninger kommer fra fem land: Afghanistan, DR Kongo, Myanmar, Sør-Sudan og Syria. Men merk: Utviklingsland tar imot 83 prosent av alle flyktninger, hvorav de aller fattigste utviklingslandene tar imot 33 prosent.

Kilder: Global humanitarian overview (OCHA), The New Humanitarian, Bistandsaktuelt.

Fra skole i delstaten Upper Nile i Sør-Sudan 12

Adventnytt 3-2022

Kong Harald

4,24 millioner kroner!

Ny rekord for Hjelpeaksjon 2021!

«For et utrolig flott resultat!» sier generalsekretær i ADRA, Birgit Philipsen. «Det er inspirerende å se det engasjementet som menigheter og lærere, elever og foreldre i skolene våre viser i Hjelpeaksjonen. I boka Utdanning understreker E.G. White at det viktigste vi kan lære, er gleden ved å tjene.

Hjelpeaksjonen gir oss anledning til å oppleve gleden ved å bidra til at utsatte barn og ungdommer får håp og valg i livet. Tusen takk til alle dere som har deltatt og gitt i Hjelpeaksjon 2021!»

Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

To streker er satt under svaret på årets mest ambisiøse regnestykke! Det endelige resultatet for Hjelpeaksjonen ble på mer enn 4 millioner kroner, og ADRA jubler og takker. Det er andre året på rad at det blir ny rekord i Hjelpeaksjonen. I 2021, som året før, ble det altså satt ny, oppsiktsvekkende rekord med 4.24 millioner innsamlede kroner – til tross for lite forutsigbarhet. Dør-til-dør-aksjoner kunne skje enkelte steder, men alternative og kreative innsamlingsmåter skjøt virkelig fart.

Kreative innsamlingsmåter, i kombinasjon med innsamling fra dør til dør, viste seg å være det som fungerer best, selv i pandemitid.

«Vipps er svært etablert - og vi kan ikke lenger tenke oss hvordan det ville vært uten denne enkle måten å gi på», sier Gry Haugen, kommunikasjonssjef i ADRA. «Men ingenting kan erstatte ekte møter mellom mennesker, som er den muligheten bøssebæringen fra dør-til-dør gir», legger hun til, og håper at mange allerede legger planer for Hjelpeaksjon 2022 – som er snart!

Nyandit Luk ber om flere kvinnelige lærere der hun bor Nyandit er en av relativt få kvinnelige lærerne i ADRAs prosjekt i Nasir, Sør-Sudan.

Hun underviser i naturfag og har jobbet som lærer i fem år, også i Etiopia før hun kom tilbake til Sør-Sudan. Nå har ADRA gitt henne bedre kvalifikasjoner til jobben hun skal gjøre. – Jeg har lært mye nytt om å være lærer. Det vil jeg ta med meg videre, sier hun.

Nyandit Luk er hjemvendt flyktning fra Etiopia, og er glad for denne nye kunnskapen ADRA har gitt henne. – Nå savner jeg bare flere kvinnelige lærere som meg. Vi må jobbe sammen for å utdanne flere! sier hun.

Nyandit er en av mange som har fått utdanning gjennom prosjektet Education in Emergencies, utdanning i kriseområder.

ADRA: Å tjene mennesker – så alle kan få de mulighetene i livet som Gud ønsker «Uten deg er det mange barn som ikke hadde hatt en skole å gå til, eller noen som ikke hadde fått lov til å komme - fordi de ikke kunne gå dit selv.» sier f.v. regnskapsfører for ADRA, Sylvi Bunken, Britt Celine Oldebråten og Gry Haugen. Foto: ADRA | Kari Kittilsland

www.adranorge.no Adventnytt 3-2022

ADRA er Adventistkirkens bistandsorganisasjon som globalt har arbeid i 120 land. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. ADRA Norges programmer legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon gjennom kvalitetsutdanning og livslang læring for alle.

13

Foto: ADRA Sør-Sudan

Å håpe er en måte å leve på.

Håp er vilje, håp er handling.

Håp er å feste blikket på noe som gir oss mening – og følge det.

REFLEKSJONER

Det gjelder livet – et notat om takknemlighet Av Sigve Tonstad

(1) Den som bor i Danmark eller Norge, har grunn til takknemlighet. Tillat meg å foreslå at det så fort som mulig – og helst før dette året blir gammelt – blir arrangert TAKKEGUDSTJENESTER for at vi i disse landene så langt har kommet gjennom denne fryktelige pandemien med så få tapte liv. Her er det på sin plass med takknemlighet av samme slag som da Jesus helbredet de ti spedalske, men denne gangen uten skuffelsen av at bare én kom tilbake for å si takk.

(2) Den som lever i det 21. århundre, har grunn til takknemlighet fordi det finnes vaksiner. Da Svartedauden rammet Danmark og Norge i 1348, hadde man verken smittevern, antibiotika eller vaksiner. Dødstallene var enorme: 25-40 prosent av våre forfedre døde i løpet av to år. Senere hadde man kopper, polio, meslinger og influensa, som jevnlig tok mange liv. Så fikk man smittevern, og etter hvert vaksiner, og døden ble satt på vent for mennesker i vår tidsalder i en grad som er uten sidestykke i historien. Dødeligheten av covid-19 er høy nok i massevis til å gjøre inntrykk på meg, og min takknemlighet er proporsjonal med trusselens størrelse, det vil si takknemlighet for at vi har smittevern og en vaksine som redder liv.

Desinformasjon om vaksinen er et utslag av uvitenhet, utakknemlighet og vår tids konspiratoriske tidsånd. Det er sant om vaksinen at fragmenter av RNA som benyttes i BioNTech og Moderna vaksinene er i stand til å gi en beskyttende immunrespons mot covid-19-viruset, men det er ikke sant, det er ettertrykkelig usant at det fører til en permanent endring i den vaksinertes DNA. Genaktivering er en del av enhver biologisk aktivitet. Her har forskere lykkes i å kalibrere en beskyttende immunrespons med minst mulig risiko for den vaksinerte.

Etter å ha holdt TAKKEGUDSTJENESTE fordi vi lever i Norge eller Danmark, foreslår jeg at man holder en egen TAKKEGUDSTJENSTE fordi vi lever i en tid som har effektive og trygge vaksiner. I takkegudstjenesten vil det være på sin plass å rette en spesiell takk til dr. Ughur Sahin og hans kone,

14

dr. Özlem Türeci, tyske forskere med tyrkisk bakgrunn. De utviklet basalfagskunnskapen som ligger til grunn for BioNTechs vaksine, og så raskt en mulighet til å utvikle en effektiv vaksine på kort tid. Nok en gang faller det meg inn å tenke på Jesus og de ti spedalske: ti ble helbredet, men bare én kom tilbake for å si takk. Jeg ser fram til å høre at det i løpet av 2022 er avholdt to takkegudstjenester i norske adventistkirker, én for at man bor i et land med godt smittevern, og én fordi vi lever i en tid med effektive vaksiner.

Nok en gang faller det meg inn å tenke på Jesus og de ti spedalske: ti ble helbredet, men bare én kom tilbake for å si takk.

(3) Virusets opprinnelse og løpebane er en del av vår tids økologiske krise. Det må erkjennes, og det siste ordet om dette er ikke sagt, enn si at covid-19 blir den siste pandemien i sitt slag. Michael Worobey, en forsker i Arizona, dokumenterte i november 2021 i tidsskriftet Science, at det store flertallet av de første koronasyke i Wuhan hadde tilknytning til "våtmarkedet" ("wet markets"), i byen. Det betyr at SARS-cov-2 ligger an til å ha samme forklaring som SARS-1 og MERS, som også er koronavirus.

Disse virusene har flaggermus som sitt reservoar ("reservoir host"), et dyr som er forsterkende mellomvert ("intermediate and amplifying host"), og mennesker som endelig vertskap. Smittekjeden er zoonotisk – et virus vi har felles med dyr, og årsaken er åpenbar: Vi har trengt oss inn på økologiske enemerker uten å imøtese konsekvensene. Det haster med å slå retrett.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Det gjelder livet. Det er tallenes klare tale i artikkelen som ved årsskiftet ble publisert i det britiske legetidsskriftet BMJ (British Medical Journal). I data fra 37 land ser man en massiv økning i dødelighet i 2020 i kjølvannet av covid-19-pandemien. De største utslagene i negativ retning er i Russland og USA. Estimert økt dødelighet for landene til sammen er 28 millioner «excess years of life lost.» Det gjelder bokstavelig talt livet.

Unntaket i denne statistikken er land som Norge, Danmark og New Zealand. I disse landene er det ingen økt dødelighet. Tiltak­ ene mot pandemien har vært effektive og har også hatt ringvirkninger for andre dødsårsaker.

Her er tre refleksjoner med utgangspunkt i ovennevnte:

Akkurat nå er min glede stor og min forventning minst like stor til at det blir holdt takkegudstjenester i 2022 med ovennevnte begrunnelser. Jeg kommer til å være til stede så ofte det lar seg gjøre og så mange steder som overhodet mulig.

Sigve Tonstad er pensjonert lege, pastor og professor.

Adventnytt 3-2022

Slik er det å være elev på TVS Det er nå tid for søknadsfrister for videregående skole, og mange 10.-klassinger og videregående elever skal bestemme seg for videre skolevalg. Vi har snakket med Leo Moen, internatelev i 1STA, som var i samme situasjon for et år siden, og med Elida Tinholt som er dagelev og går i 3STB, og har lang erfaring i å være elev ved TVS. Vi har derfor, spesielt med tanke på 10.-klassingenes kvaler rundt videre skolevalg, villet høre direkte fra elevene om hvilke erfaringer de har med TVS.

Å VÆRE INTERNATELEV VED TVS – Leo, du var 10.-klasseelev og i søknadsprosessen i fjor. Hva var det som gjorde at du valgte TVS? – Først og fremst gikk broen min her, så TVS var ikke helt ukjent for meg. Det er mange grunner til at jeg valgte å starte på Tyrifjord. En av grunnene er at jeg syntes det hørtes spennende ut å være en del av internatet. Det å ha venner rundt seg døgnet rundt, virket som noe gøy. I tillegg tilbyr skolen flere fritidsaktiviteter, som volleyball og fotball, som jeg nå deltar i. En annen grunn til at jeg valgte TVS, er fordi det en adventistskole. Jeg liker verdiene skolen står for, og valgte også av den grunn.

– Hva var førsteinntrykket av skolen da du begynte her?

– Jeg husker spesielt første skoledag. Jeg var veldig spent idet jeg gikk i korridoren på gutteinternatet for første gang. Jeg kjente ingen der, men hadde store forventninger om å bli kjent med dem. Det var veldig gøy å oppleve hvordan du ble så fort kjent med de andre på internatet.

Jeg husker at vi hang mye sammen i de ulike stuene som Tyrifjord har.

Førsteinntrykket av selve skolelivet var jeg også veldig spent på. Hvordan ville det bli å være en «videregående elev» for første gang? Det føltes ut som et stort steg i livet. Det første jeg merket når det kom til skolelivet, var den korte veien til klasserommet. Det er snakk om noen få minutter fra du går ut av rommet ditt, til du sitter i klasserommet, klar til undervisning. I tillegg var alle lærerne veldig hyggelige.

– Nå har du bodd her en stund. Svarer erfaring­ ene til forventningene du hadde da du begynte her?

– Jeg vil si at de gjør det. Jeg forventet å komme inn i et godt miljø med venner og på skolen.

Og slik er det. I tillegg så håpet jeg at jeg kunne klare å holde formen oppe her på TVS. Noe som jeg klarer forholdsvis bra, i hvert fall siden jeg kan ta i bruk treningsstudioet på skolen.

– Benytter du deg av noen av fritidstilbudene?

– Jeg er med på fotball- og volleyballaget.

Volleyballen har trening to ganger i uka, det samme er tilfelle med fotballen. Dette synes jeg er veldig gøy å delta i.

– Så hvordan trives du som elev?

– Jeg trives veldig godt som elev. Vi har et godt klassemiljø med både internatelever og dag­ elever. I tillegg til tiden man bruker med venner og med fritidsaktivitetene, har vi også tid til å stoppe innom biblioteket som skolen har. Der får du gjort noe effektivt skolearbeid.

– Hva vil du si til elevene som vurderer å begynne på TVS til høsten?

– Jeg vil først og fremst si at du ikke kommer til å angre. Du har en hel gjeng av venner rundt deg. Mennesker som bryr seg om deg, og som du kan finne på mye gøy med. Enten du liker å trene, spille bordtennis, sove, spille fotball eller volleyball, drive med hester eller bake, så er Tyrifjord noe for deg. Jeg er bare førsteklassing, men jeg angrer ikke et sekund.

15

Adventnytt 3-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

u

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

u

FRA EN DAGELEV VED TVS – Elida, det begynner å nærme seg søknadsfrister for vgs.

Hva var det som gjorde at du valgte TVS da du selv skulle velge skole?

– Jeg valgte TVS fordi både mamma og jeg hadde hørt mye bra om lærerne og læringsmiljøet. Med tanke på at jeg vil gå videre på medisinstudiet, tenkte jeg at et godt læringsmiljø var øverst på prioriteringslisten. I tillegg hadde jeg to venninner som også vurderte TVS, og da begynte vi alle tre.

– Trives du som elev ved TVS? – Jeg trives svært godt på TVS. Jeg har fått veldig gode venner som jeg tror og håper er for livet. Jeg har lært masse om fagene jeg er interessert i, sosiale egenskaper og ikke minst mye om kristentro (ofte ting jeg i utgangspunktet ikke visste jeg lurte på).

– Benytter du deg av noen av fritidstilbudene eller er her på kveldstid noen ganger?

– I første klasse var jeg på volleyballaget, men så satte korona en stopper for det. Grunnet både korona og relativt lang reisevei, benytter jeg meg ikke av fritidstilbudene nå lenger.

– Nå er du i siste året. Hva tror du at du kommer til å huske best fra skoleårene her?

– Det jeg kommer til å huske best fra TVS, er uten tvil alle de sosiale relasjonene jeg har fått. Gode venner som jeg har hatt masse gøy med, samtidig som vi har gått gjennom diverse vanskelige ting i livet som vi har hjulpet hverandre med. En lærer jeg også kommer til å huske veldig godt, er Nina Bergene. Hun har lært meg så mye om de fagene jeg er interessert i, hun har kjempegode læringsmetoder, og hun ser elevene som individer med forskjellige behov, og ikke bare som en stor klasse.

– Hva vil du si til elevene som vurderer å begynne på TVS til høsten?

– Jeg vil si at det er et flott tilbud som jeg virkelig vil anbefale. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å gå en annen vei enn omtrent alle vennene mine på ungdomsskolen, og at jeg ikke var redd for å prøve nye nytt. Jeg angrer ikke et sekund på valget jeg tok som 10.-klassing.

16

Selv om søknadsfristen er 1. mars, er det fortsatt mulig å sende inn søknad. Vi har løpende opptak så lenge det er ledige plasser.

Søknadsskjema finner du på skolens hjemmeside. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med skolen på telefon 32 16 26 00, eller epost post@tyrifjord.vgs.no.

Adventnytt 3-2022

Einar og Hanna (Foto: Tiril Todal).

Nora, Hanna og Martin (Foto: Tiril Todal).

Samarbeid mellom Hole kommune og 2HEA på TVS Elever og eldre deler opplevelser i nytt tiltak innenfor prosjektet Frivillighet til eldre hjemmeboende, gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Frivillighet i PRO, Hole kommune, og elever i 2HEA. Prosjektet jobber for å skape nye møteplasser for fellesskap, aktiviteter og måltider på tvers av generasjoner.

Kontaktlærer Marita Stensrud i 2HEA ble kontaktet av Tiril Todal, prosjektleder i Frivillighet i PRO. Marita likte idéen om et samarbeid og muligheten til å tenke kreativt rundt læring utenfor klasserommet.

TVS stilte med buss, og kunne bistå med transport, noe som ga en mulighet for deltakelse også for de eldre som ikke kjører selv.

Frivillige bidro med klargjøring av mat. Eldre fra omkringliggende områder i Hole deltok, og i slutten av november møttes elever og

eldre til lunsj på Frivillighetssentralen i Hole for første gang.

I grupper på tre planla de eldre og elevene hver sin aktivitet for den kommende uken. Einar og Hanna var initiativtakerne bak lunsj og omvisning på Ringeriksmuseet. Parallelt valgte andre grupper å spise lunsj etterfulgt av en svømmetur på Ringeriksbadet. En av de eldre inviterte elever hjem til seg for hjelp med ipaden, og en annen gruppe spilte spill.

Deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger, og i februar skal klassen og eldre møtes to ganger til pc-hjelp hjemme hos de eldre.

I skrivende stund er det fremdeles januar, så vi får ikke dekket disse møtene i denne omgang. Men klassen har jobbet med digital kommunikasjon på skolen, og vil møte godt forberedt til å lære sine eldre venner å bruke digitale verktøy i praksis, noe de ser frem til!

NY MEDARBEIDER I TVS FOTBALL ⚽

i

Denne karen skal foreløpig arbeide spesielt som sponsor- og medieansvarlig. Dette vil tilføre Tyrifjord fotball ressurser og skape vekst i flere sammenhenger, noe som også kan føre til at det kan bli lettere å velge Tyrifjord for ungdom som liker idrett.

Et mål på sikt vil også være å løfte aktiviteten i jentefotballen på skolen. Samtidig vil dette også avlaste arbeidsoppgaver for undertegnede med at vi nå er to frivillige om administrative og praktiske oppgaver.

Christoffer Lien blir også nytt styremedlem i Tyrifjord vgs idrettslag (TVS IL). For tiden er han elev ved Mattesonskolen i Mysen.

Følg med på TYRIFJORD FOTBALL Instagram fremover. Den vil snart fremstå oppdatert og ny og frisk design. ⚽ Mvh Sven

Adventnytt 3-2022

17

Fra venstre: Loelle, Maria, Iselin og Mathilde. Foran: Ronnie

Ivrige bibellesere.

Bibelgrupper på TVS På TVS er det flere grupper som studerer Bibelen ukentlig.

Denne gjengen har siden i fjor studert sammen med Ronnie Oddane. Han er lærer på TVS , men studerer også teologi.

Gruppen består nå av fem elever og to ansatte. På grunn av korona, var ikke alle til stede på siste møtet vårt.

At Bibelen er en kjempespennende og engasjerende bok, er noe vi i vår gruppe erfarer. I gruppa har vi fokus på å bli bedre kjent med Jesus, og vi ser hvordan Bibelen er troverdig og aktuell, ikke bare fra et historisk og profetisk perspektiv, men også for våre liv og vår hverdag.

Iselin Andersen: «Jeg lærer mer om Bibelen og Guds kjærlighet.»

Mathilde Nordvaag: «Vi tar opp viktige og relevante ting!»

Maria Reuter: «Vi stiller vanskelige spørsmål, og sammen prøver vi å finne svar».

Hanna Sundberg: «Hyggelig fellesskap.»

Vi vil anbefale alle, uansett alder og bakgrunn å finne en gruppe å studere Bibelen med. Det er veldig berikende å lese verdens beste bok sammen med andre!

Loelle Tenold

Rektor har ordet... eJ g har vært ved Hurdalssenteret, ikke langt tro har frelst deg.» Med det samme kunne han se, unna Gardermoen, som drives av Blindeforbun - og han fulgte eJ sus på veien. det. På dører, vegger og ved innganger er det Helbredelsen gav ikke bare Bartimeus det fysis symboler som skal hjelpe blinde til å ffnne fram ke synet tilbake, men også det åndelige synet. Å i bygget. Besøket lærte meg å sette pris på evnen kunne se betyr mye for et menneske, men å kunne til å se. se åndelig sannhet er enda viktigere fordi det I Markus 10,46-52 ffnner vi beretningen om handler om å se at det også ffnnes en Gud, et evig den blinde Bartimeus. Hans største ønske var å få liv og et håp som strekker seg inn i evigheten. synet igjen. Da sa eJ sus til ham: G « å av sted! Din Styrkår r D amstad, rektor

18

Adventnytt 3-2022

Hent inspirasjon til din bibelesing Endelig kommer det en bibel for juniorene!

Juniorbibelen

Kr. 299

Juniorbibelen inneholder et utvalg fortellinger fra 1. Mosebok til Varenummer: 3517 Åpenbaringen, som gir et bredt overblikk over Guds ord. Det hele ISBN: 978-82-7007-502-7 Innbundet • 320 sider begynner i Edens hage og fortsetter gjennom patriarkenes tid.Vi leser om Israels folk fra starten og til bortførelsen til Babylon. Til sammen 160 sider med gammeltestamentlig historie gjenfortalt og illustrert på en fengende måte.Videre følger 136 sider med fortellinger fra Det nye testamentet. Det begynner med Jesu fødsel, og fortsetter med hans liv, død og oppstandelse, apostlenes liv og virksomhet, starten på den kristne kirke og Guds løfte til sitt folk om en ny himmel og en ny jord.

Juniorbibelen er hele veien illustrert med fantastiske fargeillustrasjoner som underbygger og levendegjør historiene. Bakerst i boken finner du flere sider med nyttig veiledning, lesehjelp og plass for notater. Blant annet finner du en lang liste med bibelreferanser med Guds løfter til oss når vi er i forskjellige sinnstilstander, referanser til hva Bibelen sier om forskjellige temaer og råd for hvordan du kan finne frelse og vokse i din tro.

NYHET!

Historiene i Juniorbibelen er gjenfortalt på et språk som er tilpasset barn fra ca 8 til 12+ år, men også voksne vil ha stort utbytte av å lese Juniorbibelen. I begynnelsen av hvert kapittel står bibelreferansene som er bakgrunnen for fortellingene.

Bibelfortellingene bidrar til at leseren får en bedre forståelse av Bibelens hovedbudskap gjennom en forståelig, men tro gjenfortelling av bibelteksten.

Leseren får med seg de store linjene i frelseshistorien og blir stimulert til å lese Bibelen slik den er i sin fulle form.

Bøker som kan berike de voksnes bibelstudium NYHET!

Nina Atcheson

Kjell Aune

Bli i lyset

Det gode liv DET GODE LIV er både for erfarne bibellesere som vil grunnfestes i sin tro og bibelforståelse, og for nyere troende som søker etter Bibelens svar. Det gis veiledning i hvordan vi kan få et forhold til Jesus og leve med ham. Bibelens grunnleggende lærepunkter gås grundig igjennom på en måte som setter alt i en logisk og helhetlig sammenheng.

Kr. 379 Den er rikt illustrert med (Bokklubbpris kr 322) fotografier, skjemaer Varenummer: 3516 og oversikter, og har ISBN: 978-82-7007-503-4 mye ekstra faktastoff og Innbundet • 328 sider dybdestoff.

Jesus venter tålmodig på at vi skal møte ham og oppsøke ham i hans Ord. Bibelen er levende, mektig og full av liv! Den kan tale til vårt hjerte og vår sjel og imøtekomme våre behov i dag.

Både tenåringer og yrkesaktive, kjærester og gifte, ja, selv slitne småbarnsforeldre vil finne oppmuntring, råd og praktiske metoder i denne boken. Du vil oppdage at å sole seg i Kr. 249 kraften fra Guds ord vil (Bokklubbpris kr 212) gi deg et ønske om å bli Varenummer: 3511 ISBN: 978-82-7007-498-3 værende hos Gud – fordi Innbundet • 132 sider tiden sammen med ham er så herlig.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Hvordan forholder vi oss til konspirasjoner og Konspirasjonen?

Av David Asscherick For ikke lenge siden var uttrykket ‘’konspirasjonsteori’’ et vi hørte bare rent sporadisk, om vi i det hele tatt hørte det. I dag synes det som om nesten alle, fra nyhetsopplesere til naboen vår, snakker om konspirasjonsteorier av ulike slag. Mer bekymringsfullt er det når uttrykket blir brukt som et slags våpen, en anklage, at ‘’de’’ (hvem de nå måtte være), driver propaganda for, eller på annen måte fremmer en ‘’konspirasjonsteori.’’ Jeg tror både alminneliggjøringen av slike teorier, og «våpenbruken» av dem, bør være av en viss bekymring for syvendedags-adventister.

For et par tiår siden, holdt jeg en preken jeg kalte ‘’Jesus og konspirasjonsteorier.’’

Jeg hadde fått for mange DVDer som ga seg ut for å skulle avsløre mørke konspirasjoner stukket i hånden av velmenende medtroende (dette var før Youtube). Så som forkynner, gjorde jeg hva jeg kunne: jeg skrev en tale om det. Selv som en ny kristen, merket jeg at solid bibeltro ikke var forenlig med de ulike konspirasjonsteoriene som eksisterte tidlig på totusentallet. Heldigvis, prekenen ble godt mottatt, og det virket som om den bidro til mer fornuftige og saklige holdninger.

Men tidlig totusentall føles veldig lenge siden. Siden den gang har konspirasjonsteorier blandet seg inn i hverandre og mangedoblet seg.

Konspirasjonsteorier – da og nå

I dag finnes konspirasjonsteorier både på ‘’høyresiden’’ og ‘’venstresiden,’’ og overalt i mellom. Ønsker du å avvise eller diskreditere noen? Enkelt: Kall dem en konspirasjonsteoretiker. Voilà. Enkelt som bare det.

For ikke lenge siden handlet de mest kjente konspirasjonsteoriene om saker som

20

dette: ‘’Hvem drepte John F. Kennedy?’’ ‘’Var 9/11 en innsidehandling?’’; ‘’Var månelandingen en forfalskning, iverksatt av NASA?’’ Men sakene den gang oppleves nærmest som bagateller mot nåtidens standard. I 2022 virker det som om det er en konspirasjonsteori som kan passe til enhver politisk, sosial, medisinsk og finansiell situasjon. Konspirasjoner florerer om alt fra COVID-19 og vaksiner, til milliardærer som Bill Gates og Jeff Bezo, til geopolitiske allianser, til teori om en flat jord, til amerikansk presidentvalg, til regjeringer som kontrollerer været, til QAnon, til chemtrails fra fly, til UFOer osv.

Dette ønsket om å være blant ‘’de som vet’’ (et gnostisk uttrykk), har en unektelig og, for noen, en uimotståelig tiltrekningskraft.

Internett har skapt et ideelt klima for framvekst av konspirasjonsteorier ved å knytte ideer fra ytterfløyene til folk og folk til ytterfløyene. Dette har skapt grobunn for fenomener kjent som ‘’trutherism’’. ‘’Trutherism’’ er tanken om at visse sannheter blir holdt skjult for befolkningen gjennom en gigantisk og regissert konspirasjonsteori. Noe som bekymrer, er at dette ligner påfallende på gnostisismen fra det første århundret, noe som utgjorde en betydelig trussel mot den unge, kristne kirke.

I begge tilfeller vet de innvidde hva som virkelig skjer, mens de uvitende massene ikke vet. Dette ønsket om å være blant ‘’de som vet’’ (et gnostisk uttrykk), har en

unektelig og, for noen, en uimotståelig tiltrekningskraft.

Følgerne av de tradisjonelle teoriene, vil vanligvis avvise ‘’truthers’’, og ‘’truthers’’ vil avvise de tradisjonelle. Men merkelig nok kan disse kategoriene fort endre seg, avhengig av temaet eller situasjonen. Siden det er så mange konspirasjonsteorier å velge mellom, kan så å si enhver finne en, eller flere slike teorier som appellerer til dem. Polarisering og partitilhørighet råder.

Ideologisk og religiøs ‘’stammetilhørighet’’ blir regelen heller enn unntaket.

Jesus og konspirasjoner

Så hvordan burde vi som kristne forholde oss til dette? Svaret på dette vesentlige og betimelige spørsmålet finner vi ved å se på Jesus. Da han var på jorden, var også han omgitt av konspirasjoner. Ikke bare konspirasjonsteorier, men virkelige konspirasjoner. Jeg kan komme på i hvert fall fire.

1. Fariseere, skriftlærde og saddukeere konspirerte sammen om å ta livet av Jesus: Fariseerne var religiøse tradisjonalister, og var saddukeernes ideologiske fiender.

De igjen var modernister og var ledende i samfunnet. De var presteklassen som satt i privilegerte posisjoner, favorisert til og med av romerne. Men deres gjensidige hat mot outsideren Jesus, førte dem sammen i å legge planer om å få ham ryddet av veien (Joh 11,45-57; Matt 12,14; 26;2-5; 27,1-2).

2. Herodes og herodianerne ønsket også Jesus død, og konspirerte med fariseerne om å drepe ham. Som saddukeerne, var herodianerne usannsynlige medsammensvorne til fariseerne. Dette jødiske, politiske partiet var tilhengere av kong Herodes Antipas, regenten som fikk døperen Johannes halshugget

Adventnytt 3-2022

Foto: iStock.com/Arkadiusz Wargula

KONSPIRASJONSTEORIER

KONSPIRASJONSTEORIER

(Matt 14,1-12). Herodianerne er nevnt tre ganger i evangeliene (Matt 22,16; Mark 3,6; 12,13), og hver gang blir de omtalt som noen som konspirerer for å lure og fange Jesus. ‘’Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham’’ (Mark 3,6).

4. Bakteppet for det hele er at Satan konspirerte mot Guds godhet og styresett: Konspirasjonen bak alle andre konspirasjoner var mer enn menneskelig, mer enn naturlig. En av Guds høyest rangerte engler, Lucifer, gjorde opprør mot Guds godhet og Guds styresett.

Dette opprøret viser seg i en rekke bibelhenvisninger (1 Mos 3; Jes 14,12-17; Esek 28,12-19; Job 1;2; Matt 4,1-11; Luk 10,18; Joh 12,31,32; Åp 12). Det er dette som danner bakteppet for ‘’Den store strid-motivet’’ som går igjen fra 1. Mosebok til Åpenbaringen. Lucifers opprør utgjør hovedkonspirasjonen som Jesus kom for å kjempe mot og endelig tilintetgjøre. Jeg tror at denne djevelske konspirasjonen mot Guds godhet og hans styre er Konspirasjonen med stor ‘’K’’. Alle andre konspirasjoner – enten de er reelle eller innbilte, er konspirasjoner med liten ‘’k’’.

Hvordan reagerte jesus?

Jesus var høyst oppmerksom på at avskyelige krefter var i sving for å forkludre hans gjerning i å fullføre Guds frelsesplan. Hvordan forholdt han så seg til disse ondskapsfulle konspirasjonene? Et godt eksempel på det finner vi i Luk 13.

Husk, min påstand er at vi bør følge Jesu eget eksempel når vi forholder oss til onde og manipulative konspirasjoner, både ekte og påståtte.

Adventnytt 3-2022

Foto: iStock.com/ajr_images

3. Judas Iskariot konspirerte for å overgi Jesus i hendene på hans fiender. Det var ikke bare utenforstående fiendtlige krefter som la planer mot Jesus, men en av hans egne disipler konspirerte for å overgi ham til hans fiender (Luk 22,4-6). J.B. Phillips oversettelse av Luk 22,3 er bemerkelsesverdig: ‘’Da ble Judas Iskariot, en av de tolv, besatt av en djevelsk plan.’’ Der har vi det, ‘’en djevelsk plan,’’ det er konspirasjon. En som befant seg i Jesu innerste krets, konspirerte mot ham, og Jesus visste det.

I 2022 virker det som om der er en konspirasjonsteori som kan passe til enhver politisk, sosial, medisinsk og finansiell situasjon.

Luk 13 begynner i en illevarslende tone.

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret" (v1).

Dette drastiske avsnittet antyder at Pontius Pilatus, den infame romerske landshøvdingen og ingen venn av jødene, drepte jødiske pilegrimer mens de ofret i templet.

Tilsynelatende ble deres eget blod blandet med blodet fra offerdyrene. Dette ville vært helt forkastelig og anstøtelig for enhver jøde. At dette blir nevnt, tyder på at det var noe som nylig hadde funnet sted, kanskje til og med «siste nytt». Budskapet er klart: Det er utrygt å være en hengiven jøde i den romerske verden.

Var [Jesus] oppmerksom på konspirasjonene som var i omløp rundt ham?

Selvfølgelig var han det.

Men var han opptatt av dem? Tvert imot!

Etter Lukas dramatiske innledning, kommer vi litt senere i kapittelet til vers 31: "I det samme kom noen fariseere og sa til ham: ‘Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg." Selv om Herodes var jøde, utøvde han makt gitt ham av Roma som hersker over Galilea og omliggende områder. Som den onde Pilatus i begynnelsen av kapittelet, var den skruppelløse Herodes utvilsomt villig til å rydde bort politiske motstandere, overivrige og hengivne jøder, eller «wannabe messiaser’’.

Bare ha i tanke at kongens far, Herodes den store, en gang befalte at jødiske guttebarn under to år i Betlehem og omliggende områder skulle drepes (Matt 2,16-18).

Ingen tvil, Herodes og hans tilhengere var en maktfaktor å regne med.

Jesu svar på fariseernes advarsel var tydelig og rett på sak. Det var dyptgående og bemerkelsesverdig modig. Han svarte: ‘’Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved målet’’ (Luk 13,32).

Jesu tydelige avvisning av den dårlig skjulte trusselen av konspiratorisk makt fra et skruppelløst og korrupt styre, inneholder også en anbefalelsesverdig veiledning for oss i dag. Han sier i prinsippet: ‘’Hva så?

Jeg har en gjerning å utføre.’’ Svaret fortsetter så i vers 33: ‘’Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre.’’

La oss se nærmere på det Jesus sier. Hver setning, hvor kort den enn er, sier mye om hvordan han forholdt seg til konspirasjonsteorier. ‘’Gå og si til den reven.’’ Her viser Jesus at han er oppmerksom på truslene fra Herodes og hans intensjoner. Men han bryr seg ikke mye om det, selv om han har gjennomskuet situasjonen. Dette er en viktig presisering. Jesu bruk av bildet med reven, viser at han kjenner til det Herodes er beryktet for – nemlig utspekulert ondskap. Men Jesus lar seg likevel ikke påvirke av det, som sammenhengen for øvrig viser.

«Jeg vil nå mitt mål». Jesus følger en annen leder. Hans identitet og oppdrag overgår Herodes’ konspirering like ufattelig som at solen skinner over skyene. Jesus er ute på et oppdrag, og det er ingenting Herodes kan gjøre for å stoppe det.

21

KONSPIRASJONSTEORIER

Hva med oss?

Er noen av dagens konspirasjoner virkelige?

Utvilsomt. Er andre fantasifulle, spekulative og usanne? Absolutt. Ingen av disse svarene skulle være overraskende på en bibelsk opplyst kristen. Verden er en fallen verden. Korrupsjon, grådighet og urettferdighet er regelen heller enn unntaket. Som Paulus rådet den unge Timoteus: ‘’Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill’’ (2 Tim 3,13). Vi lever i en tid ikke så ulik slik historien alltid har vært, hvor militær-, økonomisk-, sosial- og institusjonell makt er konsolidert på få hender. Når det altså er slik, er konspirasjoner og urettferdighet noe

22

vi må forvente. Vi bør ikke være overrasket over at uomvendte og skruppelløse mennesker streber etter makt og kontroll.

De vil bruke ethvert tilgjengelig middel – ulovlige, uetiske og annet – for å få mer makt og kontroll. Dette er den verden vi er en del av. Men det er også denne verden Jesus kom for å opplyse og frelse.

Ondskap er virkelig, men det er også rettferdighet, nåde og barmhjertighet. Jesus har etablert et rike på jorden, basert på en urokkelig grunnvoll av Guds godhet og styre. Vi er kalt til å være jordiske borgere av det himmelske riket, å være i, men ikke av verden (Joh 17,11.14-16).

Så hvordan burde vi som kristne forholde oss til dette? Svaret på dette vesentlige og betimelige spørsmålet finner vi ved å se på Jesus.

sjonen mellom godt og ondt. Dette er den eneste konspirasjonen vi bør være opptatt av.

3. Å være besatt av påstander og spekulasjoner om ting som ikke kan etterprøves, vil bare føre oss ned i et hull det er vanskelig å komme seg opp fra. Ha i tanke menighetens profetiske kall og budskap.

Som studenter av Daniel og Åpenbaringen har vi nytte av å identifisere det som er ekte og hva det egentlig handler om, og hva som ikke er viktig.

4. Tenk evangelistisk, ikke aggressivt. Vi er ikke kalt til å vinne argumenter, men til å vinne hjerter og sjeler til underet, skjønnheten og Guds rettferdighet slik det er åpenbart gjennom hans Sønn, vår frelser, Jesus Kristus.

Vi er kalt til å stå imot de bedragerske og alltid skiftende konspirasjonene med liten ‘’k’’, og huske, som Jesus selv gjorde, å kalibrere vår identitet og oppdrag til Konspirasjonen med stor ‘’K’’. Lucifer startet en ond konspirasjon i himmelen.

Han prøvde å så tvil om Guds kjærlige og rettferdige karakter og hans styre. Men Gud ‘’konspirerte’’ for å vinne den krigen med kjærlighet.

Jeg synes Ellen White sa det best da hun summerte opp alle disse fire punktene i følgende uttalelse. Den er nyttig å ha i tanke, huske og dele: "På en særlig måte er syvendedagsadventister satt i verden som voktere og lysbærere. Til dem er det betrodd en siste advarsel til en verden som er ved å gå fortapt. Over dem skinner et vidunderlig lys fra Guds ord. De er betrodd en gjerning av stor betydning – å forkynne den første, andre og tredje engels budskap.

Der er ingen gjerning mer betydningsfull.

De må ikke tillate noe annet å få deres oppmerksomhet."

Sammendrag

_______________

For å konkludere, har du her noen enkle råd for å hjelpe deg å forholde deg til de konspirasjonsteorier du møter: 1. Som kristen, husk hvem du er og hvorfor du er her. Bevar et tydelig fokus på din gudgitte identitet og oppgave. Jesus visste hvem han var og hvorfor han var her (jfr. Luk 19,10; Matt 20,28). Videre: Ha i tanke at Jesus var så fokusert og dedikert til sin livsgjerning at han tidlig i trettiårene kunne si: ‘’Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre!’’ (Joh 17,4).

2. Hold det store bildet stort. Ja, noen konspirasjoner kan være mer enn bare teorier, men som bibeltroende bør vi ha hovedfokus på den store konspira-

* Ellen G. White, Evangelism (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1946), p. 119.

Artikkelen ble først publisert i Adventist World i november 2021, og er oversatt av Reidar Olsen.

Elsie Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

‘’Hva så?’’ Et lignende uttrykk kunne være ‘’vel, uansett’’ eller ‘’la det komme det som kommer.’’ Jesu avvisende holdning kommer tydelig fram her. Utsending­ene fra fariseerne kunne ikke unngå å merke at Jesus ikke brydde seg. Heller ikke hans egne disipler eller en påtrengende menneskemengde, som nok tenkte at Jesus av frykt ville trekke seg tilbake. ‘’Jeg må gå videre.’’ Jesus opererer på et helt annet nivå enn sine fiender. Hans holdning og oppdrag overgår de tilsynelatende farlige konspirasjonene som er i omløp.

La oss gå tilbake til vårt tidligere spørsmål: Hvordan bør en kristen forholde seg til alt dette? Det korte svaret, og også det beste svaret, er: Slik Jesus gjorde. Hva ellers?

Jesus forstod forskjellen mellom konspirasjoner og Konspirasjonen. Han så det store bildet, og forholdt seg til det. Var han oppmerksom på konspirasjonene som var i omløp rundt ham? Selvfølgelig var han det.

Men var han opptatt av dem? Tvert imot!

Som vi har merket oss, brydde han seg lite om deres påståtte betydning når han satte dem opp mot hans eget, og viktigere oppdrag og sin identitet.

Det Jesus sa i en annen samtale med fariseerne, gir oss enda mer innsikt. ‘’Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg er med meg.

Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.’’

(Joh 8,27-29).

Jesus hadde en helt konkret oppgave.

Han levde et liv i uavbrutt tilbedelse og lojalitet – alltid med ønske om å glede sin Far. Og Jesus er vårt ufeilbarlige eksempel.

David Asscherick er en av grunnleggerne av bibelskolen ARISE, og samarbeider med Ty Gibson i Light Bearers

Adventnytt 3-2022

REFLEKSJON

Kandidaten

Foto: iStock.com/mbolina

En liten refleksjon fra Hebreerbrevet

Av Harald Giesebrecht

Adventnytt 3-2022

(Luk 22,44). Han hadde glidd inn i døden med skriket «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg,» hevdet en ved navn Markus (Mark 15,34–37). Hva med disse forferdelige lidelsene? Det måtte vel telle?

(2,18, 5,8). Vi mennesker som også lider og opplever urettferdighet må da etter dette kunne si at dette er «vår mann».

Ingen kunne si at han ikke fullt ut hadde vært som dem (2,14), eller at han ikke på alle måter ble lik sine søsken når det kom til grunnlaget for å vise forståelse og barmhjertighet (2,17). Nei, konklusjonen var entydig: I denne kandidaten har vi «ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi» (4,15).

En moderne liknelse kan illustrere litt hva Hebreerbrevet prøver å si. En nylig avgått statsråd kunne med rette vært presentert med følgende ord: TV-kjendis, maratonløper, morsom og populær, advokat, stortingspolitiker, minister. Det gir et visst inntrykk av en person som er vellykket og godt likt. Men legg merke til hva det gjør med følelsene dine når vi i tillegg presenterer samme person med følgende ord (les sakte og la hvert uttrykk synke inn): Forlatt og neglisjert som barn, mishandlet, kronisk sykdom og smerter, skam, mobbet, utsatt for rasisme, skole-drop-out, barnehjemsbarn.

Hva gjør den siste beskrivelsen med din tillit til personen som «folkevalgt».

Hva om du selv slet med kronisk sykdom, utenforskap eller skam og følte at ingen i systemet forstod deg? Ville du

«Fordi han selv led og ble prøvet, kan han hjelpe dem som blir prøvet.» (2,18). «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (4,16).

«Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem» (7,25). «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» (10,23–25).

ikke kjenne en glede inni deg og en tåre i øyekroken over å vite at «en slik kulturog likestillingsminister var det som nå satt ved kongens bord?» Multipliser makt og innflytelse med uendelig, så har du Jesus.

I Hebreerbrevet presenteres Jesus blant annet med ordene stor, øversteprest, Guds Sønn, himlene, uten synd. Men han presenteres også med ord som: Svakhet, lide, høye skrik og tårer, smake døden, lære lydighet, på samme måte som vi og prøvet i alt. «Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen (8,1–2).

Foto: iStock.com/journey2008

Denne innsettelsen måtte være annerledes.

Tidligere kandidater hadde for det første hatt den leie uvanen å dø etter å ha stått i tjenesten noen år (7,23). Stadig måtte de erstattes. Dette problemet skulle imidlertid være tatt hånd om nå. Den nye kandidaten hadde ikke bare døden bak seg (7,24).

Han hadde faktisk egenhendig overvunnet ham hvis navn godt kunne nevnes: «han som har dødens makt» (2,14). Så der var ett problem løst. Men det andre var ikke mindre viktig? Hadde han medfølelsen som skulle til? Og hadde han nok «kred» blant folk flest?

De tidligere kandidatene hadde demonstrert for alle at de var i samme båt, «ikke bedre enn deg», når de bar fram syndoffer for seg selv i templet (5,2-3). Århundrer senere ville man i stedet diskutere om lederne hadde «skjønt nåden» eller «selv fått ta imot nåden». Men denne nye kandidaten var faktisk «bedre enn deg» (4,15), og hadde ikke behov for slikt. Kunne han likevel sies å være en av oss?

Gamle fortellinger ble hentet fram. Han hadde kanskje ikke båret fram syndoffer (5,3), men han hadde båret fram for Gud «bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden» (5,7). Telte det? Det sirkulerte også andre fortellinger. Kandidaten hadde tross alt levd et helt liv som inkluderte både fødsel og død. Og det hadde ikke vært noen ærefull død … med familien på sengekanten og «sovne stille inn». Tvert imot hadde det vært en død preget av skam, lidelse og ensomhet (12,2; 13,12). «Min sjel er tynget til døden av sorg,» hadde han visstnok utbrutt da det var som mørkest, og han tryglet vennene om ikke være der for ham (Matt 26,38). «Han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden,» kunne en som het Lukas rapportere

23

Foto: iStock.com/Slphotography

De saliges sladder Av Edwin Torkelsen Har du noen gang vært gjenstand for sladder? Hvis du svarer nei på spørsmålet, har du vært usedvanlig heldig gjennom livet på vår syndefulle klode.

Deltar du noen gang i å lytte til og spre sladder? Svarer du nei på det spørsmålet, antar jeg at du allerede nyter samværet med Moses og Elia i himmelen.

En mulig forklaring på at noen vil svare nei til disse to spørsmålene, kan i første tilfelle være at personen i liten grad oppfatter og forstår verden omkring seg, i det andre tilfellet en beklagelig mangel på selvinnsikt og selvforståelse, eller en vel utviklet evne til selvbedrag og selvrettferdighet.

Jeg sitter avgjort i glasshus når det gjelder begge spørsmålene, så ikke bruk meg som forbilde! Men fordi jeg har opplevd begge deler, har jeg reflektert litt over fenomenet.

Sosialt snakk

Vi snakker om hverandre hele tiden. Det er en del av livet til et normalt sosialt menneske å være opptatt av andre mennesker. Journalisten har gjort det til sin levevei å skrive om andre. Vi kjøper VG og ser på Dags­ revyen. Noen leser Se & Hør og Dagens Næringsliv. Media er spesialister som på hvert sitt område dykker ned i andre menneskers gjøren og laden. Vi er opptatt av andre, på godt og vondt.

Hva vi selv opplever som bra og mindre bra, er ikke så mye knyttet til innholdet i det som blir sagt og skrevet, men hvor vi selv befinner oss i bildet. Når jeg snakker om naboen, gir jeg uttrykk for interesse og omsorg for et medmenneske. Når nabo-

24

en snakker om meg, er han en nysgjerrig snushane og hun en sladderkjerring. Vi velger våre merkelapper etter hvorvidt vi selv er budskapets sender/mottaker eller dets innhold.

Hva er sladder?

Noen har sagt at hvis du hører noe du liker om en person du ikke liker, kan du være ganske sikker på at det er sladder.

Det er en del av livet til et normalt sosialt menneske å være opptatt av andre mennesker.

Høytidelig formulert kan vi definere «sladder» som en underkategori av kommunikasjon, som i kraft av sitt innhold, form og den situasjon budskapet framføres i, har som mer eller mindre skjult hensikt, og i alle fall som resultat, at en person som ikke er til stede, kommer i et uheldig lys hos dem som er til stede.

Sladder er ofte drevet av nysgjerrighet om noe vi ikke vet med sikkerhet, eller som har en manipulerende hensikt og litt ondskapsfull skadefryd knyttet til meddelelsen og mottagelsen.

Ofte paraderes sladderen som informasjon. Generelle negative påstander sukret som antagelser som ikke blir konkretisert, har ingen informasjonsverdi. Oppgis det diffuse kilder som at forholdet er kjent og/ eller opplevd av ”noen” eller ”mange” og gjerne over ”lang tid”, da henger det hele i løse luften.

Sladder som våpen i konflikter

Noen ganger kan sladderen føres tilbake til en person som har opplevd en reell eller imaginær konflikt med en annen person. Sladderens budbringer har opplevd resultatet av en konfrontasjon som et personlig nederlag, en trussel mot seg selv, sitt selvbilde, sin status og sine ambisjoner.

Han/hun søker å tilfredsstille sitt behov for selvhevdelse, styrke sitt omdømme og oppnå sympati ved å sverte den andre.

Sladderens offer betraktes som en rival i et konkurranseforhold.

Sladderen presenteres som sikker kunnskap på en så tilforlatelig måte at tilhørerne sluker det rått. Sannheten i påstandene blir tatt for gitt og blir sjelden utfordret med kontrollspørsmål. Denne sjarmerende personen kan da ikke lyve? Bare de mest årvåkne vil ane eller oppdage sladderens underliggende problem og manipulerende hensikt.

Sladder som god gjerning

Den som framfører sladderen vil mene at meddelelsen er en «god gjerning» av opplysende eller advarende karakter. Vedkommende vil hevde at det smerter å måtte si dette. Men samtidig vil han/hun oppleve en følelse av positiv tilfredsstillelse ved å formidle sladderen.

Mottakerne av sladderen kan bli anmodet om ikke å fortelle videre det som sies.

Da vil de også få en positiv opplevelse. De føler seg betydningsfulle fordi de er blitt innviet i noe spesielt, en «kunnskap» som ikke er kjent for alle eller som man ikke snakker høyt om. Løftet om taushet blir sjelden overholdt, fordi det oppleves så godt å formidle budskapet videre.

Adventnytt 3-2022

UNDERVISNING

Snillistisk sladder

I religiøse miljøer er det programfestet at en kristen skal være snill, god, tilgivende og omsorgsfull. Det kan gi underlige utslag. Ønsket om å framstå som snill og god kan bringe oss i konflikt med budet som sier at «du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste» (2 Mos 20,16).

Budet rammer dem som i styrer og råd underslår viktige opplysninger bare for å være «snill». Kjærligheten tilgir og bærer over med mye (1 Pet 4,8), men den underslår ikke sannheten. Den lukker ikke øynene for virkeligheten og fritar ikke fra konsekvenser. En «positiv» løgn framført i snillhetens navn, blir ikke forvandlet til sannhet.

Det snille snakket oppleves som omsorgsfullt fordi det tilsynelatende er mykt og behagelig. På sikt kan det likevel gi smertelige resultater når virkeligheten innhenter illusjonen. Taushet om hva man faktisk vet og andre burde få vite, kan påføre andre stor skade.

I religiøse miljøer er det programfestet at en kristen skal være snill, god, tilgivende og omsorgsfull. Det kan gi underlige utslag.

det gjelder. Giftig sladder kan skapes, framføres og videresendes med få ord og megetsigende blikk.

Viktig og korrekt omtale er ikke sladder

Ikke misforstå meg: Ikke all omtale av våre medmennesker er sladder. Omtalen kan være både normal, ønskelig og nødvendig.

Snakk gjerne høyt om en persons gode sider og dyktighet. Men noen ganger er det også riktig å omtale en persons svakheter.

Men det skal skje på saklig måte og i rett sammenheng.

En valgkomité eller ansettelsesråd har rett og plikt til å vurdere personers sterke og svake sider i forhold til den oppgaven som skal utføres. Bibelen legger vekt på kompetansekravet: «Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem ...»

(2 Mos 18,21). «Ser du en mann som er dyktig i sin gjerning? Han kan komme til å tjene konger. Han kommer ikke til å tjene småfolk» (Ordsp 22,29).

Snakk gjerne høyt om en persons gode sider og dyktighet.

Noen ganger er det også riktig å omtale en persons svakheter.

Men det skal skje på saklig måte og i rett sammenheng.

Giftig sladder

Den hender at vi sier noe riktig pent om hverandre som er vel fortjent. De fleste har gode sider som bør prises. Oppmuntring av det gode er mer effektivt enn irettesettelse av det dårlige.

Noen misliker at andre blir omtalt positivt. Sjokoladepersoner oppfatter seg selv som de største og beste – ingen over, ingen ved siden. De vil være raske til å antyde: «Vel, det er en annen side ved den saken også ...», som selvsagt ikke er så god.

Med stort alvor hevdes det at forholdet er følsomt og ikke kan konkretiseres, for man vil da ikke fare med sladder, må vite.

Slik blir et diffust negativt inntrykk plantet av en som fromt skjuler sin giftige hensikt bak en falsk omsorg for personen

Adventnytt 3-2022

Nødvendig saklig informasjon skal ikke antydes diffust, men tydelig og konkret.

Den som kjenner personens svake sider, kan ikke nøye seg med å si: «Jeg vet noe ufordelaktig om denne personen, derfor bør han/hun ikke velges til denne oppgaven. Men jeg kan dessverre ikke si hva svakheten går ut på fordi jeg vil beskytte personen.» Da vil de andre i valgkomiteen eller styret føle press til å fatte en beslutning på grunnlag av noe de ikke vet. Slik kan personen som «advarer», fjerne en rival og tilta seg en uberettiget innflytelse på avgjørelsen.

Det finnes mange situasjoner hvor det er på sin plass å få frem informasjon som ikke er allment kjent som kan påføre en annen tap eller skade. Det kan gjelde tilfeller som ren svindel i form av en gammel rusten

bil med blankpolert lakk som tilbys en ungdom til blodpris, et hus med skjulte mangler som selgeren ikke opplyser om, til alvorlige overgrep mot barn. I slike tilfeller er det tale om viktig og relevant informasjon som ikke må holdes skjult. Det er ikke sladder, men et nødvendig tiltak for å forhindre at noen lider overlast.

Bibelens råd

Bibelen sier litt om hvordan vi bør og ikke bør omtale hverandre. Den er ganske tydelig i sin dom over sladder og dem som utøver kunsten. «Den som sprer sladder, er en dåre,» sier Vismannen, uten mye psyko­ logisk finfølelse (Ordsp 10,18). Paulus plasserer sladder på flere av sine lister over avskyelige aktiviteter (2 Kor 12,20; 1 Tim 5,13; Tit 2,3).

Vår tunge er tung å temme, men vi oppfordres til å prøve. Sal 39,2: «Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen.» Jak 3,5: «Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!»

Matt 5,37: «La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.»

Så gjelder det å forstå når vi bør tale og når vi bør tie om andres svakheter og feilgrep. Skillelinjen kan vi trekke mellom noe vi forteller for å skade en annen til egen fordel, og noe som bør komme fram for å beskytte en annen eller noe mot skade og tap. Det er en utfordrende øvelse.

Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Sladderen har narkotisk effekt. Den gir tilfredsstillelse både når den framføres, lyttes til og formidles videre. Og den skaper avhengighet – man vil ha mer og mer og mer. Slik kan sladderen bli som et virus som infiserer stadig flere.

Edwin Torkelsen er pensjonert lektor og historiker.

25

Foto: iStock.com/LightFieldStudios

Den fantastiske nåden Av Pavel Goia I en alder av 14 år, var jeg som så mange andre tenåringer fascinert av min fars motor­sykkel, og alt relatert til den. Jeg ba ham daglig om å lære meg å kjøre den. Endelig en dag sa han ja. Han tok meg med til en gresslette utenfor byen og viste meg hvordan jeg skulle kjøre den, og så lot han meg få prøve. Han fikk meg til å love at jeg aldri skulle ta sykkelen ut på egenhånd.

En dag, da faren min var på jobb, ble jeg stående å se på motorsykkelen i garasjen. Så tok jeg den med ut for å bare sitte på den.

Så tok jeg den med til porten. Hva om jeg bare kjører rundt kvartalet, tenkte jeg. Og så var jeg i gang. Det føltes så godt å suse av gårde, at jeg bestemte jeg meg for å teste hvor fort jeg våget å kjøre den.

Rett etter en sving gikk det så fort at jeg ikke hadde tid til å bremse, og krasjet rett inn i en betongvegg. Jeg ødela sykkelen og skadet meg ganske hardt.

Jeg dyttet motorsykkelen helt hjem, og så gjemte jeg den bak i garasjen under en presenning. Umiddelbart bestemte jeg meg for å stille opp frivillig til å gjøre alt mulig som skulle gjøres hjemme for å veie opp for ulykken og ulydigheten. Da pappa kom hjem, sa mamma til ham: "Pavel var en veldig god gutt i dag; han hjalp meg som aldri før."

Pappa snudde seg og så på meg. "Hva har du gjort?" spurte han. "Tok du sykkelen ut?"

Jeg var stille. Far gikk til garasjen og fant sykkelen. Det tok noen sekunder før han tok alt inn – så kom han tilbake. Jeg visste

26

ikke hva jeg kunne forvente. Min far så på meg, kom bort til meg, og ga meg en klem.

Jeg kunne ikke tro det. "Jeg er så glad for at du lever!" sa han. "Det du gjorde, var galt – men jeg tilgir deg. Og jeg gir deg også en gave: denne sykkelen er din. Det er ødelagt nå, men du vil jobbe med meg og tjene litt penger. Jeg vil matche pengene du tjener, og sammen fikser vi sykkelen. "Jeg fortjener det ikke," sa jeg i forbløffelse. "Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde."

"Hvorfor skulle du vise meg nåde?" spurte jeg. "Fordi jeg elsker deg," sa far.

melen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv (Ef 2,4-9).

Men vi er alle langt fra å være som Gud, så hvordan viser vi nåde? Hvor starter nåden? "I hjertet, fornyet av guddommelig nåde, er kjærlighet det styrende handlingsprinsippet. Det endrer karakteren, styrer impulsene, kontrollerer lidenskapene og

"Det er nåde, sønn," svarte han. "Alt er av nåde."

Så jo mer du vandrer i Guds nåde og erfarer det, jo mer deler du denne nåden med andre uten betingelser.

Guds ufortjente gaver

Gud har gitt oss mange ufortjente gaver – naturlige talenter, åndelige gaver, frelse, tilgivelse og forvandling – alle tjenester basert på hans uendelige kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet. Vi kan ikke gjøre oss fortjent til disse på egen hånd, vi kan ikke betale for dem, og vi fortjener dem heller ikke. Alle er basert på uendelig, fantastisk, utrolig nåde.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i him-

foredler kjærligheten. Denne kjærligheten, verdsatt i sjelen, lyser opp livet og har en foredlende innflytelse på alle rundt oss."1

Hvordan er kjærlighet involvert?

En av Guds egenskaper som er nevnt i Ef 2, er "kjærlighet". Gud er kjærlighet. Og fordi han elsker oss, viser han oss nåde. Og vi er kalt til å elske Gud, og elske vår neste.

Hvis du er kristen og sier at du elsker Gud, men ikke elsker din neste, så lyver du og Guds kjærlighet er ikke i deg (1 Joh 4,20).

Du kan være pastor, og kunne din teologi, du tror kanskje til og med at du elsker Gud, men hvis du ikke elsker naboen din, kjenner du kanskje ikke Gud. Du mangler

Adventnytt 3-2022

UNDERVISNING

da det forvandlende forholdet til ham, og kan derfor ikke gi nåde videre til andre. Jo mer vi opplever Guds nærvær, forstår hans nåde, og tar del i hans kjærlighet, desto mer blir vi forvandlet til hans bilde. Hans nåde er smittsom. Hvis det ikke er noen karakterendring, ingen kjærlighet og ingen nåde vist til andre, så er kristendommen ingen erfaring, bare en teori. I den grad du elsker den personen du liker minst, og viser dem nåden Gud viser deg, i samme grad elsker du Gud. Den kraften som forandrer livet ditt, er Guds nåde som kommer til uttrykk på så mange måter mot deg. Jo mer du mottar og setter pris på det, jo mer vil du dele det.

I sabbatsskole og menighet snakker vi uke etter uke om nåde som skal vise seg i tilgivelse, forvandling og frelse. Og vi minner hverandre om Guds vidunderlige løfter. Vi vil gjerne vinne nye mennesker for Kristus, men bare Guds nærvær i oss, med hans kjærlighet og nåde, kan bringe sann forvandling som skinner ut fra våre menigheter.

Nedsenkning i Guds nærhet skulle være vårt livs ønske og fokus, det vi søker daglig og tørster etter kontinuerlig. "Kristne arbeidere som lykkes i sine anstrengelser, må kjenne Kristus. Og for å kjenne ham, må de kjenne hans kjærlighet. I himmelen måles deres egnethet som arbeidere av deres evne til å elske slik Kristus elsket og til å arbeide slik han arbeidet."2 Du kan ikke gi det du ikke har. Guds nærvær gjør Guds nåderike virkelig inni oss nå, og hans herlighetsrike blir virkelig ved hans annet komme.

Hvordan utvider du nåden?

Gud viser sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (Rom 5,8).

Han har vist oss tilgivelse og medfølelse, han har tilbudt oss frelse, forvandling og evighet. Han velsigner oss daglig. Alt er ufortjent nåde. Som "gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde" (1 Pet 4,10), er vi kalt til å gjøre det samme på alle områder av livet. «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Hvordan deler eller gir vi nåde til andre?

Jo mer du tar deg tid til å undersøke hans nåde fullt ut, og prøve å forstå en dråpe av den praktfulle, fullendte, ubetingede nåden, jo mer blir du fylt med den. Når du naturlig deler det, strømmer det gjennom

Adventnytt 3-2022

deg; det stråler ut fra deg. Det er den eneste kraften som forvandler deg og andre rundt deg. Du vil ikke kunne være noe annet enn nådig, vennlig og medfølende. Bare den som opplever nåde, kan vise nåde.

Betale tilbake nåde?

For å forklare litt om hvordan Guds nåde virker i forskjellige situasjoner, la oss gå til lignelsen i Matteus 18,21-34. En tjener skylder 10 000 gulltalenter. Et talent i våre vektenheter i dag, ville være omtrent 30 kilo – eller omtrent 66 pund gull. Et talent var lønn for rundt 6000 arbeidsdager – omtrent 16,4 års lønn, hvis skyldneren jobbet hver dag og satte all inntjeningen mot gjelden. Så 10.000 talenter var omtrent 60 millioner (60.000.000) arbeidsdagers lønn, eller over 164.383 års lønn hvis han jobbet syv dager i uken.

Om vi setter dette inn i dagens sammenheng, ser vi fort hvilke svimlende summer eksemplet i lignelsen ville vært for oss også. Vi snakker om summer i mangemilliard-klassen vi aldri ville ha kunnet betale tilbake.

Freidig nok ber tjeneren om tilgivelse og lover å betale gjelden tilbake. Han ser ikke ut til å forstå hvor enorm den er, og det faktum at han ikke vil kunne betale den tilbake. Å tilgi hans gjeld er en nådehandling. Når gjelden hans er tilgitt, trenger han ikke å betale den tilbake. Hvis han betaler den tilbake, trenger han ikke tilgivelse.

Han blander sammen tilgivelse, mottatt fritt ved nåde, med fortjeneste. Å ha gjort seg fortjent til noe, betyr at du ikke trenger nåde; du jobber for det og fortjener det derfor. Han forestiller seg også at han kan betale det tilbake. Fordi han ikke er klar over sin situasjon, setter han ikke pris på den uendelige nåden han er blitt gitt. Fordi han ikke fullt ut setter pris på den nåde han mottar, kan han heller ikke gi nåde videre til andre. Naboen skylder ham 100 denarer, som mer eller mindre ville være omtrent 100 dagers arbeid, eller litt over tre måneder med jobb syv dager i uken.

Den første tjeneren er benådet i mer enn 160 000 år med gjeld, men han kan ikke tilgi 100 dager.

Nåde mottatt, nåde formidlet

I den grad hver og en av oss forstår, mottar og setter pris på den uendelige nåden Gud gir oss på mange måter, må vi i samme grad gi nåde til andre som kanskje ikke

fortjener det og ikke kan betale det tilbake.

Først da kan den tilgitte tilgi, den elskede kjærlighet og de frelste frelse. Først da kan vi med troverdighet forkynne Guds nåde i kirkene våre. Det sies: «Jo mer du går blant blomster, jo mer lukter du som blomster.»

Så jo mer du vandrer i Guds nåde og erfarer det, jo mer deler du denne nåden med andre uten betingelser. Desto mer du mottar og forstår det, desto mer elsker du Gud og din neste. Uanstrengt og naturlig blir du forvandlet og disippelgjort. Du følger Gud, adlyder ham, tjener ham og tar vare på din neste.

Charles Swindoll sier: «Nåde anerkjenner syndens stygghet ved å velge å se forbi den. Nåde aksepterer en person som en som er verdt vennlighet uansett hva slags skitt eller hardt skall som holder ham eller henne adskilt fra resten av verden. Nåde er en gave av øm barmhjertighet når det gir minst mening."3 Ekte kristendom skal fylles med Guds kjærlighet i den grad at livet ditt vil gjenspeile denne kjærligheten. Du vil da vise nåde på mange måter til dem som ikke fortjener det. Mottatt nåde blir nåde formidlet, det virkelige beviset på at Kristus lever i hjertet. I en selvsentrert verden, en verden som er i forvirring og nød, må Guds barn gjenspeile Guds karakter i å vise nåde og medfølelse, omsorg og kjærlighet til andre rundt seg. Når vi strekker ut nåde, veileder vi dem til Guds kjærlighet og nåde. Gud kaller oss til å erfare og dele hans nåde daglig. Det er den beste prekenen vi kan holde. _______________ 1

Ellen G. White, The Acts of the Apostles, (Mountain View, CA: Pacific Press Pub. Assn., 1911), 551.

2

White, 551.

3

Charles R. Swindoll, Jesus: The Greatest Life of All (Nashville, TN: Thomas Nelson, 2008), 90.

Pavel Goia er en av redaktørene i Ministry Magazine.

Artikkelen ble først publisert i januar 2022-utgaven av bladet.

27

NYHETER

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Konny Lovise Myklebust, Jess-

heim menighet, døde den 21. desember på Årnes sykehjem. Hun ble født den 24. september 1930 som den nest eldste hos Anna og Martin Søreide.

Det var en solid adventistfamilie som etter hvert kom til å telle 10 søsken.

Hun hadde sin skolegang på Unneland skole, og familien gikk i Adventistkirken i Bergen. Hun ble døpt av O. Udbjørg i 1946 og ble tatt opp i Bergen menighet. Etter skolegang i hjembygda kom hun til Onsrud misjonsskole, og videre til sykepleierutdanning ved Aker sykehus. I 1954 ble hun gift med Kåre Myklebust, og de bodde på Lillehammer og Straumegjerde, før de etablerte seg på Årnes hvor Kåre drev fysikalsk institutt. De ble velsignet med fire barn, Sissel, Jan Ove, Laila og Elisabeth, senere 11 barnebarn og 8 oldebarn. På hjemreise etter en tur på Espeland i 1992, kom de ut for en tragisk trafikkulykke hvor Kåre dessverre omkom. Et stort tap for Konny som levde i nærmere 30 år som enke. Men hun var tapper, stod på, var til hjelp og velsignelse for både barn og barnebarn. Likeså hadde hun et nært og godt forhold til sine søsken i Søreideslekta. Men det siste året opplevde hun igjen stor sorg da hennes nest yngste datter, Laila, døde av sykdom for under ett år siden, noe som tappet Konny for krefter, og hun ble gradvis svakere, og livet ebbet sakte ut. Begravelsen fant sted fra Årnes kirke den 6. januar. Kirken var fylt i henhold til tillatt antall deltagere i forhold til smittevern, og på etterfølgende minnestund, tegnet både barn og barnebarn og andre i familien et vakkert bilde av en elsket og kjærlig mor og bestemor. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

28

Ilse Bakland, Mjøndalen menig-

het, døde på selveste julaften, nær 97 år gammel.

Ilse ble født i Kassel i Tyskland den 6. januar 1925. Hun vokste opp i en søskenflokk med tre jenter og én gutt: Ingeborg, Etel, Arnold og Ilse.

Som ganske ung kjente Ilse på en lengsel etter en dypere mening med livet. Det fant hun i Bibelen – i historien om Jesus, og den 29. juli 1941 ble hun døpt av pastor Erling Bjaanes og tilsluttet Adventistkirken i Oslo.

På Onsrud misjonsskole møtte hun Odd Yngvar som hun giftet seg med i 1947. Sammen fikk de barna Winnie, Bente, Sølvi og Bjørn. I tillegg til en supertravel hverdag med fire barn, var Ilse en dyktig kontorsekretær.

Hun hadde også et godt språkøre, og drev med oversettelsesarbeid. Musikalske evner hadde hun også. Det var mye musikk i hjemmet, med mor som spilte og far som sang. Da hun tilhørte Svelvik menighet, var hun fast organist og sekretær. Ilse var også flink til å skrive dikt. Hun var ellers en helsebevisst dame med stor sans for plantebasert kosthold. Som en leken mor og superbestemor var stuen ofte full av ballonger, spill og latter.

For å holde hodet i god form kvesset hun tankene på kryssord og masse lesing. Kom man uanmeldt på besøk, satt hun gjerne fordypet i en av de mange bøkene hun hadde rundt seg – litteratur av stor åndelig verdi.

Hun kunne mye i Bibelen utenat, og ble aldri ferdig med Guds ord. Ilse etterlater seg 4 barn, 5 barnebarn og 3 oldebarn. Bisettelsen fant sted fra Kongsdelene kirke den 6. januar, dagen Ilse ville ha fylt 97 år. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ilse Baklands gode minne.

Reidar J. Kvinge

Frida Marie Tomtum, Mjøndalen

menighet, sovnet inn på Hamborgstrøm sykehjem den 18. november 2021, 92 år gammel. Frida ble født i Hammerfest og vokste opp på øya Seiland. Etter nedbrenningen av Finnmark i 1944/45 ble familien flyttet til Vesterålen, men de flyttet tilbake for å bygge opp igjen alt som var ødelagt.

Frida ble forelsket i en av arbeiderne sørfra og flyttet til Drammen allerede som 17-åring. Målrettet og med flittige hender ble det et langt yrkesaktivt liv, der vi kan nevne kafeen på Rundtom, skobutikk, kafeen på Steen & Strøm i Oslo og over 20 år på sosialkontoret i Drammen. Der var hun til trøst og hjelp for mange. Frida var gavmild og snill av natur. Det hendte ofte at mennesker med store utfordringer ropte over gaten: «Hei Frida!» Selv om hun hadde stor kapasitet for andre, var det hennes egne barn, Karin, Lisbeth, Hanne og Monica som betydde alt for Frida. Hun ønsket så inderlig at hennes døtre skulle ha det godt og unngå mange tøffe ting hun selv hadde opplevd. Midt i et travelt liv hadde Frida åndelige lengsler. Sammen med ei venninne begynte hun å gå på en møteserie som Hagen Lykseth hadde i Drammen. Hun skjønte straks at hun hadde behov for en dypere mening med livet, og den 23. mai 1981 ble hun døpt og tilsluttet Adventistkirken i Drammen. I Fridas hjem var det alltid god mat, lys på bordet og musikk fra CD-spilleren. Flere ungdommer som trengte litt ekstra støtte, bodde i perioder hos Frida. Et langt liv i tjeneste for andre er nå avsluttet. Hun etterlater seg 3 barn og svigerbarn, 7 barnebarn og 5 oldebarn.

Vi lyser fred over Frida Marie Tomtums gode minne.

Reidar J. Kvinge

Adventnytt 3-2022

NYHETER

ADRA-marked ved Vatneli skole Tekst: Sindre Særheim / Foto: Bjørn Knutsen Vatneli skole har tradisjon for å arrangere ADRA-marked før jul. Dette klarte vi heldigvis også dette skoleåret. Elevene og lærerne hadde brukt mye tid på å øve inn et flott julespill om Jesu første komme til vår jord, og skolen er glad for at vi kunne gjennomføre arrangementet før regjeringen satte i verk strengere smitteverntiltak. I salen satt en "maskert" forsamling av foreldre, menighetsmedlemmer og andre venner av skolen og fulgte med.

Etter forestillingen startet markedsdelen, hvor det ikke var like mange aktiviteter som vanlig grunnet smittevernstiltak. Det var salg av blant annet håndarbeidsprodukter, forundringspakker, julekaker, m.m.

Et menighetsmedlem hadde før sin død valgt å donere bort mange av sine gjenstander til inntekt for ADRA, og dette ble også solgt. FAU hadde også en kafé hvor maten ble delt ut porsjonsvis.

Flere foreldre ga uttrykk for at de var veldig imponert over elevenes forestilling, og at det var godt å møte andre foreldre igjen. Det var høy "munnbindfaktor" under arrangementet.

Totalt kom det inn ca. 30.000 kr til ADRA Keep Girls Safe. Et fantastisk resultat! Vi takker Gud for muligheten vi har til å gjøre noe for andre.

Vi er alle Guds elskede barn, skapt av ham.

Adventnytt 3-2022

Vi gratulerer!

100 år

Agnes Kjøpstad Bergen menighet, 29. mars

90 år

Bertha Liland Flekkefjord menighet, 15. mars

80 år

Kari Marie Mathisen Alta menighet, 17. mars Yngve Nordahl Strømmen menighet, 19. mars Rolf Ingart Rasmussen Haugesund menighet, 22. mars Eli Tallaksen Stavanger menighet, 28. mars Finn Myklebust Moss menighet, 29. mars Anne Lise Årset Larsen Mjøndalen menighet, 3. april Sigfrid Helene Søderlund Haugesund menighet, 5. april Jan Petter Bådstøløkken Tyrifjord menighet, 7. april

75 år

Kirsten Skoge Haugesund menighet, 17. mars Helene Kildalen Tønsberg menighet, 21. mars Bronno Wesselink Tyrifjord menighet, 23. mars Glenn Louis Bruvik Lillehammer menighet, 30. mars

70 år

Svein Arne Johansen Tromsø menighet, 14. mars Evy Margrethe Rønning Stavanger menighet, 28. mars Kirsti Bøhmer Tyrifjord menighet, 31. mars Jacob Frank Kjærbo Samuelsen Sandnes menighet, 4. april Liv Oddny Fønnebø Tromsø menighet, 5. april Dagrun Alvhilde Skylstad Bergen menighet, 5. april

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring 29 Atle Haugen, 976 69 368

ANNONSER

Global Youth Day 19. mars

Foto: Nicolas Deserafino

Bli med og gjør en forskjell for de rundt deg!

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR Alle medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndag den 27. mars 2022 kl. 18.00-19.30 digitalt på Zoom (se link under). https: https://bit.ly/3gyTwWN Meeting ID: 989 2611 1824 Passcode: 1Fq3ub

Kom og ta del!

Medlemmer har stemmerett!

For informasjon eller synspunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tel: 99 59 09 81.

30

Adventnytt 3-2022

Hei på deg!

Et levende teppe Hvelvingen Etter at Gud hadde skapt lyset, skapte han lufta som vi puster i, ei luftlomme som omslutter hele jorda.

Han lagde: – minst 5 kvadrimillioner tonn luft som inneholder 78 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen, nesten 1 prosent argon og ørsmå mengder med neon, helium, krypton, xenon, hydrogen, oson, karbondioksid og metan.

Det var akkurat riktig mengde – sånn at plantene og dyrene som Gud skulle skape, kunne leve.

Ballongvisa Tenkj om væla var en ballong som vi æille bodde på, og ingen folk var fattig, ingen rike.

Tenkj om æille hadde samma Gud som æille trudde på, da ville jorda vøri himmelrike.

For ballonger er slike en lyt vara varsom med, dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fre’.

Og itte kæin vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din.

Tekst: Trond Brænne Hva handler denne kjente visa om?

Hvorfor er det viktig å dele med hverandre?

Hvordan tar vi best vare på jorda?

Alt var helt supert, og verden hadde fått lys og frisk luft.

Vann og land Så skilte Gud vannet og jorda slik at det ble fast land og hav. Gud så at alt var godt.

Forresten: Har du sett når de bygger veier i Norge? Det er jammen ikke lite arbeid som gjøres! Det er likevel nesten ingenting i forhold til alt som skjedde denne neste dagen. Vann og land kom på plass akkurat som det skulle være.

Lytt!

Lytt til de nye lydene! Hør! Vinden rasler i trærne, bekkene klukker over steinene, bølgene skvulper mot land. Gud ser på dette havet av gress, blomster og trær. Han er tilfreds. Dette stedet er vakkert!

Gud har skapt jorden. Hvordan tar vi vare på skaperverket?

Tilliten til at Gud er opphavet til alle ting, er viktig for oss som er kristne.

La det myldre av liv i vannet Den femte dagen skapte Gud fuglene i luften og livet i havet. Vi vet selvfølgelig ikke akkurat hvordan dette skjedde, men nå glitret det av fargerike fisker i vannet, fugler og sommerfugler i luften. Alt dette skapte han til alle som noen gang skulle leve på jorden.

Solens korona

Jeg lurer på….

Melkeveien er 100 000 lysår bred, 1000 lysår tykk og inneholder mer enn 100 milliarder stjerner. Hvis du kunne se Melkeveien ovenfra, hadde du sett at den er en gigantisk spiralgalakse.

Inni der et sted bor du og jeg. Det er rart å tenke på.

Solen er en vanlig stjerne som har akkurat passe varme til at vi kan leve på jorda. Jordas magnetfelt og atmosfære beskytter oss mot farlige stråler fra sola.

Ordet korona betyr «krone». Solens korona er en hvitglødende atmosfære som ser ut som en glorie når resten av solskiva er dekket av månen under en solformørkelse. *

Bibeltekst: 1 Mos 1, 1–22. Hebr 11,1. Hovedteksten om den første skapelsesdagen er tilrettelagt for Adventnytt fra andaktsboken På skattejakt i naturen av James og Priscilla Tucker, Norsk Bokforlag 2006. *Barnas store kunnskapsbøker

Illustrasjon: Meranna / iStock

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Har du en hobby?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden?

Send til gry.haugen@adranorge.no .

Barnesiden leveres av ADRA.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Vi må bygge Av Victor Marley Trenger vår menighet å gjenoppbygges etter COVID-19?

Vi har mye å være takknemlig for. Gud har bevart menigheten. Samtidig ser vi at deler av menighetsarbeidet har vært begrenset, nesten i «hvilemodus». Men nå trenger vi en felles innsats! Alle kan bidra. Gud kaller oss til å bygge opp menigheten igjen.

For et par uker siden leste jeg igjen om hvordan Guds folk fikk lov å dra tilbake og gjenoppbygge Jerusalem og tempelet etter eksilet i Babylon. Jerusalem var i ruiner. Og de tilbakevendte var få. Oppgaven virket overveldende. De opplevde opposisjon fra mennesker som allerede bodde i Israel.

Tilgjengelige ressurser og planer for det nye tempelet, var skuffende beskjedne. Men så kom disse ordene fra Herren: De som sår med tårer, skal høste med jubel (Sal 126,5).

Min Ånd er blant dere. Vær ikke redde! Jeg fyller dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene (Hag 2,5-7).

Tiden for å bygge var nå, med det det som var til rådighet, selv om de hadde massevis av gode unnskyldninger for å utsette byggingen. De skulle ikke vente til de var motiverte og glade, til de hadde samlet mer ressurser, eller til bedre tider skulle komme.

Tiden var nå, med det de hadde av begrenset arbeidskraft og ressurser.

Kan det være at Gud kaller oss – du og meg – også til trofast gjenåpning av menigheten, til å ikke vente lenger, til å «så i tårer», slik at menigheten kan fylles av hans herlighet?

Siden sist

Vi må satse mens vi ennå kan. Vi har fortsatt nesten 60 lokale menigheter. Vi har fortsatt ungdommer på skolene våre. Vi har fortsatt et nivå på tienden som gir oss muligheter som kirke. I tillegg har vi lært oss nye ting – nye måter å dyrke fellesskap på, og nye redskaper som kan brukes til å dele evangeliet med andre. Likevel er det mange steder fremdeles en nøling med å komme ordentlig i gang igjen. Dåpstall har ikke holdt samme nivå, slik tienden har. Så her må vi komme i gang igjen med evangelisering, dåpsklasser, bibelstudier og besøksarbeid.

Istedenfor å snakke om hva man ikke kan, bør vi snakke sammen om hva vi kan.

Jeg hørte på en presentasjon i forrige uke. Det handlet om ungdomsarbeid i kirker i Norge. Foreleseren snakket om at selv i disse rare tider, kan ikke kirken ta en pause. «Vi er på jobb,» sa han. Misjonsbehovet eksisterer fortsatt. Mennesker trenger Jesus også i disse tider.

Behovet for et ordentlig menighetstilbud er spesielt akutt for barn og ungdommer. Ungdomstiden er kort. Den er en ferskvare. Vi vet at de første 12 årene er kritisk i forhold til trosutvikling. Vi vet at over 86 prosent av menighetsmedlemmer tar et valg for Jesus før de er 19 år gamle.

Det bekymrer meg derfor når jeg hører om menigheter der barnesabbatskolen ikke har fungert på over ett år, eller at speidertroppen i en menighet ligger nede for

tiden. Vi har ikke råd til å la dette hvile.

Våre ungdommer trenger menighetsfellesskap også i dag. Det haster! Her har vi et felles ansvar. Nasjonale tiltak erstatter ikke regelmessige lokale tilbud. Forstandere, pastorer og foreldre må jobbe sammen.

Jeg appellerer derfor til dere som er foreldre til barn og ungdommer. Ta ansvar for ditt barns åndelige utvikling! Ta ansvar hjemme, med åndelige samtaler, rutiner, andakter osv. Men ta ansvar også i kirken.

Jeg vet at du er sliten, og at du har mye å gjøre. Men det er en fase i livet, og ingenting er viktigere enn at ditt barn lærer Jesus å kjenne. Gud tar det lille vi har og velsigner det. Istedenfor å snakke om hva man ikke kan, bør vi snakke sammen om hva vi kan. Det er mulig du ikke makter å ta barnesabbatskolen en time hver uke, men om fire foreldre/besteforeldre, og andre, kan ta barnesabbatskolen en gang i måneden, så har man en håndterlig løsning. Kanskje er det for skummelt å ta barnesabbatskolen eller speidersamling alene, men sammen med noen andre kan du komme i gang.

Alle kan gjør noe.

Tiden er nå.

Det er på tide å komme i gang. På tide å bruke det vi har. Gjøre det vi kan. Menigheten skal være til stede for alle mennesker i alle tider. La oss gjør hver vår del. Gud kaller. Og Gud har lovet å fylle sitt hus!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 3-2022