12 minute read
Hvordan forholder vi oss til konspirasjoner og Konspirasjonen?
Av David Asscherick
For ikke lenge siden var uttrykket ‘’konspirasjonsteori’’ et vi hørte bare rent sporadisk, om vi i det hele tatt hørte det. I dag synes det som om nesten alle, fra nyhetsopplesere til naboen vår, snakker om konspirasjonsteorier av ulike slag. Mer bekymringsfullt er det når uttrykket blir brukt som et slags våpen, en anklage, at ‘’de’’ (hvem de nå måtte være), driver propaganda for, eller på annen måte fremmer en ‘’konspirasjonsteori.’’ Jeg tror både alminneliggjøringen av slike teorier, og «våpenbruken» av dem, bør være av en viss bekymring for syvendedags-adventister.
For et par tiår siden, holdt jeg en preken jeg kalte ‘’Jesus og konspirasjonsteorier.’’ Jeg hadde fått for mange DVDer som ga seg ut for å skulle avsløre mørke konspirasjoner stukket i hånden av velmenende medtroende (dette var før Youtube). Så som forkynner, gjorde jeg hva jeg kunne: jeg skrev en tale om det. Selv som en ny kristen, merket jeg at solid bibeltro ikke var forenlig med de ulike konspirasjonsteoriene som eksisterte tidlig på totusentallet. Heldigvis, prekenen ble godt mottatt, og det virket som om den bidro til mer fornuftige og saklige holdninger.
Men tidlig totusentall føles veldig lenge siden. Siden den gang har konspirasjonsteorier blandet seg inn i hverandre og mangedoblet seg.
Konspirasjonsteorier – da og nå
I dag finnes konspirasjonsteorier både på ‘’høyresiden’’ og ‘’venstresiden,’’ og overalt i mellom. Ønsker du å avvise eller diskreditere noen? Enkelt: Kall dem en konspirasjonsteoretiker. Voilà. Enkelt som bare det. For ikke lenge siden handlet de mest kjente konspirasjonsteoriene om saker som dette: ‘’Hvem drepte John F. Kennedy?’’ ‘’Var 9/11 en innsidehandling?’’; ‘’Var månelandingen en forfalskning, iverksatt av NASA?’’
Men sakene den gang oppleves nærmest som bagateller mot nåtidens standard. I 2022 virker det som om det er en konspirasjonsteori som kan passe til enhver politisk, sosial, medisinsk og finansiell situasjon. Konspirasjoner florerer om alt fra COVID-19 og vaksiner, til milliardærer som Bill Gates og Jeff Bezo, til geopolitiske allianser, til teori om en flat jord, til amerikansk presidentvalg, til regjeringer som kontrollerer været, til QAnon, til chemtrails fra fly, til UFOer osv.
Internett har skapt et ideelt klima for framvekst av konspirasjonsteorier ved å knytte ideer fra ytterfløyene til folk og folk til ytterfløyene. Dette har skapt grobunn for fenomener kjent som ‘’trutherism’’. ‘’Trutherism’’ er tanken om at visse sannheter blir holdt skjult for befolkningen gjennom en gigantisk og regissert konspirasjonsteori. Noe som bekymrer, er at dette ligner påfallende på gnostisismen fra det første århundret, noe som utgjorde en betydelig trussel mot den unge, kristne kirke. I begge tilfeller vet de innvidde hva som virkelig skjer, mens de uvitende massene ikke vet. Dette ønsket om å være blant ‘’de som vet’’ (et gnostisk uttrykk), har en unektelig og, for noen, en uimotståelig tiltrekningskraft.
Følgerne av de tradisjonelle teoriene, vil vanligvis avvise ‘’truthers’’, og ‘’truthers’’ vil avvise de tradisjonelle. Men merkelig nok kan disse kategoriene fort endre seg, avhengig av temaet eller situasjonen. Siden det er så mange konspirasjonsteorier å velge mellom, kan så å si enhver finne en, eller flere slike teorier som appellerer til dem. Polarisering og partitilhørighet råder. Ideologisk og religiøs ‘’stammetilhørighet’’ blir regelen heller enn unntaket.
Jesus og konspirasjoner
Så hvordan burde vi som kristne forholde oss til dette? Svaret på dette vesentlige og betimelige spørsmålet finner vi ved å se på Jesus. Da han var på jorden, var også han omgitt av konspirasjoner. Ikke bare konspirasjonsteorier, men virkelige konspirasjoner. Jeg kan komme på i hvert fall fire.
1. Fariseere, skriftlærde og saddukeere konspirerte sammen om å ta livet av Jesus:
Fariseerne var religiøse tradisjonalister, og var saddukeernes ideologiske fiender.
De igjen var modernister og var ledende i samfunnet. De var presteklassen som satt i privilegerte posisjoner, favorisert til og med av romerne. Men deres gjensidige hat mot outsideren Jesus, førte dem sammen i å legge planer om å få ham ryddet av veien (Joh 11,45-57; Matt 12,14; 26;2-5; 27,1-2). 2. Herodes og herodianerne ønsket også
Jesus død, og konspirerte med fariseerne om å drepe ham. Som saddukeerne, var herodianerne usannsynlige medsammensvorne til fariseerne. Dette jødiske, politiske partiet var tilhengere av kong Herodes Antipas, regenten som fikk døperen Johannes halshugget
(Matt 14,1-12). Herodianerne er nevnt tre ganger i evangeliene (Matt 22,16; Mark 3,6; 12,13), og hver gang blir de omtalt som noen som konspirerer for å lure og fange Jesus. ‘’Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham’’ (Mark 3,6).
3. Judas Iskariot konspirerte for å overgi
Jesus i hendene på hans fiender. Det var ikke bare utenforstående fiendtlige krefter som la planer mot Jesus, men en av hans egne disipler konspirerte for å overgi ham til hans fiender (Luk 22,4-6). J.B. Phillips oversettelse av Luk 22,3 er bemerkelsesverdig: ‘’Da ble Judas
Iskariot, en av de tolv, besatt av en djevelsk plan.’’ Der har vi det, ‘’en djevelsk plan,’’ det er konspirasjon. En som befant seg i Jesu innerste krets, konspirerte mot ham, og Jesus visste det.
4. Bakteppet for det hele er at Satan konspirerte mot Guds godhet og styresett:
Konspirasjonen bak alle andre konspirasjoner var mer enn menneskelig, mer enn naturlig. En av Guds høyest rangerte engler, Lucifer, gjorde opprør mot Guds godhet og Guds styresett.
Dette opprøret viser seg i en rekke bibelhenvisninger (1 Mos 3; Jes 14,12-17;
Esek 28,12-19; Job 1;2; Matt 4,1-11;
Luk 10,18; Joh 12,31,32; Åp 12). Det er dette som danner bakteppet for ‘’Den store strid-motivet’’ som går igjen fra 1. Mosebok til Åpenbaringen. Lucifers opprør utgjør hovedkonspirasjonen som
Jesus kom for å kjempe mot og endelig tilintetgjøre. Jeg tror at denne djevelske konspirasjonen mot Guds godhet og hans styre er Konspirasjonen med stor
‘’K’’. Alle andre konspirasjoner – enten de er reelle eller innbilte, er konspirasjoner med liten ‘’k’’.
Hvordan reagerte jesus?
Jesus var høyst oppmerksom på at avskyelige krefter var i sving for å forkludre hans gjerning i å fullføre Guds frelsesplan. Hvordan forholdt han så seg til disse ondskapsfulle konspirasjonene? Et godt eksempel på det finner vi i Luk 13.
Husk, min påstand er at vi bør følge Jesu eget eksempel når vi forholder oss til onde og manipulative konspirasjoner, både ekte og påståtte.
Luk 13 begynner i en illevarslende tone. "På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret" (v1).
Dette drastiske avsnittet antyder at Pontius Pilatus, den infame romerske landshøvdingen og ingen venn av jødene, drepte jødiske pilegrimer mens de ofret i templet. Tilsynelatende ble deres eget blod blandet med blodet fra offerdyrene. Dette ville vært helt forkastelig og anstøtelig for enhver jøde. At dette blir nevnt, tyder på at det var noe som nylig hadde funnet sted, kanskje til og med «siste nytt». Budskapet er klart: Det er utrygt å være en hengiven jøde i den romerske verden.
Etter Lukas dramatiske innledning, kommer vi litt senere i kapittelet til vers 31: "I det samme kom noen fariseere og sa til ham: ‘Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg." Selv om Herodes var jøde, utøvde han makt gitt ham av Roma som hersker over Galilea og omliggende områder. Som den onde Pilatus i begynnelsen av kapittelet, var den skruppelløse Herodes utvilsomt villig til å rydde bort politiske motstandere, overivrige og hengivne jøder, eller «wannabe messiaser’’. Bare ha i tanke at kongens far, Herodes den store, en gang befalte at jødiske guttebarn under to år i Betlehem og omliggende områder skulle drepes (Matt 2,16-18). Ingen tvil, Herodes og hans tilhengere var en maktfaktor å regne med.
Jesu svar på fariseernes advarsel var tydelig og rett på sak. Det var dyptgående og bemerkelsesverdig modig. Han svarte: ‘’Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved målet’’ (Luk 13,32).
Jesu tydelige avvisning av den dårlig skjulte trusselen av konspiratorisk makt fra et skruppelløst og korrupt styre, inneholder også en anbefalelsesverdig veiledning for oss i dag. Han sier i prinsippet: ‘’Hva så? Jeg har en gjerning å utføre.’’ Svaret fortsetter så i vers 33: ‘’Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre.’’
La oss se nærmere på det Jesus sier. Hver setning, hvor kort den enn er, sier mye om hvordan han forholdt seg til konspirasjonsteorier.
‘’Gå og si til den reven.’’ Her viser Jesus at han er oppmerksom på truslene fra Herodes og hans intensjoner. Men han bryr seg ikke mye om det, selv om han har gjennomskuet situasjonen. Dette er en viktig presisering. Jesu bruk av bildet med reven, viser at han kjenner til det Herodes er beryktet for – nemlig utspekulert ondskap. Men Jesus lar seg likevel ikke påvirke av det, som sammenhengen for øvrig viser.
«Jeg vil nå mitt mål». Jesus følger en annen leder. Hans identitet og oppdrag overgår Herodes’ konspirering like ufattelig som at solen skinner over skyene. Jesus er ute på et oppdrag, og det er ingenting Herodes kan gjøre for å stoppe det.
‘’Hva så?’’ Et lignende uttrykk kunne være ‘’vel, uansett’’ eller ‘’la det komme det som kommer.’’ Jesu avvisende holdning kommer tydelig fram her. Utsendingene fra fariseerne kunne ikke unngå å merke at Jesus ikke brydde seg. Heller ikke hans egne disipler eller en påtrengende menneskemengde, som nok tenkte at Jesus av frykt ville trekke seg tilbake. ‘’Jeg må gå videre.’’ Jesus opererer på et helt annet nivå enn sine fiender. Hans holdning og oppdrag overgår de tilsynelatende farlige konspirasjonene som er i omløp.
La oss gå tilbake til vårt tidligere spørsmål: Hvordan bør en kristen forholde seg til alt dette? Det korte svaret, og også det beste svaret, er: Slik Jesus gjorde. Hva ellers?
Jesus forstod forskjellen mellom konspirasjoner og Konspirasjonen. Han så det store bildet, og forholdt seg til det. Var han oppmerksom på konspirasjonene som var i omløp rundt ham? Selvfølgelig var han det. Men var han opptatt av dem? Tvert imot! Som vi har merket oss, brydde han seg lite om deres påståtte betydning når han satte dem opp mot hans eget, og viktigere oppdrag og sin identitet.
Det Jesus sa i en annen samtale med fariseerne, gir oss enda mer innsikt. ‘’Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.’’ (Joh 8,27-29).
Jesus hadde en helt konkret oppgave. Han levde et liv i uavbrutt tilbedelse og lojalitet – alltid med ønske om å glede sin Far. Og Jesus er vårt ufeilbarlige eksempel.
Hva med oss?
Er noen av dagens konspirasjoner virkelige? Utvilsomt. Er andre fantasifulle, spekulative og usanne? Absolutt. Ingen av disse svarene skulle være overraskende på en bibelsk opplyst kristen. Verden er en fallen verden. Korrupsjon, grådighet og urettferdighet er regelen heller enn unntaket. Som Paulus rådet den unge Timoteus: ‘’Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill’’ (2 Tim 3,13). Vi lever i en tid ikke så ulik slik historien alltid har vært, hvor militær-, økonomisk-, sosial- og institusjonell makt er konsolidert på få hender. Når det altså er slik, er konspirasjoner og urettferdighet noe vi må forvente. Vi bør ikke være overrasket over at uomvendte og skruppelløse mennesker streber etter makt og kontroll. De vil bruke ethvert tilgjengelig middel – ulovlige, uetiske og annet – for å få mer makt og kontroll. Dette er den verden vi er en del av. Men det er også denne verden Jesus kom for å opplyse og frelse.
Ondskap er virkelig, men det er også rettferdighet, nåde og barmhjertighet. Jesus har etablert et rike på jorden, basert på en urokkelig grunnvoll av Guds godhet og styre. Vi er kalt til å være jordiske borgere av det himmelske riket, å være i, men ikke av verden (Joh 17,11.14-16).
Vi er kalt til å stå imot de bedragerske og alltid skiftende konspirasjonene med liten ‘’k’’, og huske, som Jesus selv gjorde, å kalibrere vår identitet og oppdrag til Konspirasjonen med stor ‘’K’’. Lucifer startet en ond konspirasjon i himmelen. Han prøvde å så tvil om Guds kjærlige og rettferdige karakter og hans styre. Men Gud ‘’konspirerte’’ for å vinne den krigen med kjærlighet.
Sammendrag
For å konkludere, har du her noen enkle råd for å hjelpe deg å forholde deg til de konspirasjonsteorier du møter:
1. Som kristen, husk hvem du er og hvorfor du er her. Bevar et tydelig fokus på din gudgitte identitet og oppgave. Jesus visste hvem han var og hvorfor han var her (jfr. Luk 19,10; Matt 20,28). Videre:
Ha i tanke at Jesus var så fokusert og dedikert til sin livsgjerning at han tidlig i trettiårene kunne si: ‘’Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre!’’ (Joh 17,4).
2. Hold det store bildet stort. Ja, noen konspirasjoner kan være mer enn bare teorier, men som bibeltroende bør vi ha hovedfokus på den store konspirasjonen mellom godt og ondt. Dette er den eneste konspirasjonen vi bør være opptatt av.
3. Å være besatt av påstander og spekulasjoner om ting som ikke kan etterprøves, vil bare føre oss ned i et hull det er vanskelig å komme seg opp fra. Ha i tanke menighetens profetiske kall og budskap.
Som studenter av Daniel og Åpenbaringen har vi nytte av å identifisere det som er ekte og hva det egentlig handler om, og hva som ikke er viktig.
4. Tenk evangelistisk, ikke aggressivt. Vi er ikke kalt til å vinne argumenter, men til å vinne hjerter og sjeler til underet, skjønnheten og Guds rettferdighet slik det er åpenbart gjennom hans Sønn, vår frelser, Jesus Kristus.
Jeg synes Ellen White sa det best da hun summerte opp alle disse fire punktene i følgende uttalelse. Den er nyttig å ha i tanke, huske og dele: "På en særlig måte er syvendedagsadventister satt i verden som voktere og lysbærere. Til dem er det betrodd en siste advarsel til en verden som er ved å gå fortapt. Over dem skinner et vidunderlig lys fra Guds ord. De er betrodd en gjerning av stor betydning – å forkynne den første, andre og tredje engels budskap.
Der er ingen gjerning mer betydningsfull.
De må ikke tillate noe annet å få deres oppmerksomhet."
_______________ * Ellen G. White, Evangelism (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1946), p. 119.
Artikkelen ble først publisert i Adventist World i november 2021, og er oversatt av Reidar Olsen.
Elsie Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) David Asscherick er en av grunnleggerne av bibelskolen ARISE, og samarbeider med Ty Gibson i Light Bearers
