Vi kalles til å komme sammen i menighetene, i hjemmene eller på Zoom til en ny kraftsamling rundt bønn. Side 9
Det polariserte politiske landskapet og sosiale medier har evner til å få fram det verste i oss. Side22
Nr. 1-2025
«Sammen med dem eier [vi] troen, og det er min bønn at den må være virksom og gi [oss] større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus.» i 2025.
Filem 1,6
Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.
ANSVARLIG REDAKTØR
Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
REDAKTØR
Atle Haugen
E-post: post@adventnytt.no
FASTE MEDARBEIDERE
Tom Angelsen
Marianne Dyrud
Øyvind Gjengstø
Jóhann E. Jóhannsson
Claes Lundström
PRODUKSJON
Layout: Norsk Bokforlag
Trykk og innbinding: Aksell
KONTAKT
Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no
ABONNEMENT
Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.
Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag
(e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).
STOFF TIL BLADET
Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.
FORSIDEN
Foto: Atle Haugen
Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no
Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no
AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no
Månedens tekst
Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.
(Sal 106,4–5 )
Men er den sann?
–Jeg opplever at Den katolske kirke har en lære som står fast, uttalte tidligere sokneprest i Den norske kirke, Heidi Frich Andersen til avisen Vårt land nylig. Hun er den andre konvertitten fra DNK som i høst har fått stor oppmerksomhet i de kristne avisene. Frich Andersen beskriver det hun opplever som et forfall i Den norske kirke, hvor kirkene er blitt kulturhus og prestekallet er svekket av formell arbeidstid. Men det som fikk begeret til å renne over, skriver Vårt Land, er den siste tidens debatt om kjønn og seksualitet. På spørsmålet om hun ikke fikk vanskeligheter med den katolske læren om pavens autoritet, Maria og helgenenes rolle, svarer hun at det var litt vanskelig i begynnelsen, men nå ber hun med glede til helgener og hyller Maria. Pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål og Marias ubesmittede unnfangelse, sliter hun dog fortsatt med. – Men jeg har tillit til at jeg kan forstå og tro mer etter hvert, sier huni
Hennes historie passer inn i det bildet som tegner seg for tiden, hvor mange søker seg tilbake til mer tradisjonelle og konservative holdninger og verdier. Vi så det tydelig i valget i USA, og her hjemme ser vi at Fremskrittspartiet er i ferd med å bli vårt største parti, blant annet på grunn av Simon Velle, ungdomspolitikeren som står tydelig frem med klassiske mannsidealer og tydelig tale. Unge menn har også fulgt Jordan Peterson på hans vandring mot kristentro og klassiske mannsidealer. I USA er det registrert kraftig økning i unge menn som søker til kirkene, mens unge kvinner i stigende grad faller fra.
I vår egen menighet her i landet, har vi gruppen som på tvers av tradisjon og menighetsorden, har begynt å lønne sine egne forkynnere under navnet «Bevar SDA». Et navn som gir et tydelig signal om at man vil bevare en eldre form for adventisme enn den menigheten ellers står for i dag.
Mange kristne ønsker dette velkommen. Men bør man ikke stoppe opp og stille seg
noen spørsmål før man omfavner denne trenden?
Det høres forlokkende ut med en kirke som har en «lære som står fast». Men dette er jo nettopp det vi og reformatorene anklager Den katolske kirken for. Med Bibelen i hånd mener vi å kunne påvise at denne læren, som i stor grad hviler på læren om sjelens udødelighet, er en lære som ikke kan forsvares fra Bibelen. Bør den ikke da endres? Det samme prinsippet må gjelde våre egne «sannheter».
Katolikker og evangelikale står sammen i begeistring over merkesaker
Noe av det som har sjokkert oss i den amerikanske valgkampen, er hvordan Trump og hans støttespillere har bygget sin visjon og historiefortelling på løgn etter løgn. Han løfter frem og misbruker kristne verdier og tradisjoner for å få kirkene med seg, og han har lyktes. Katolikker og evangelikale står sammen i begeistring over merkesaker som abort og motstand mot liberalisering av kjønns og seksualitetsfeltet. Plutselig har man funnet noe å enes om som binder sammen. Men hva er det? Troen på den ene, sanne, treenige Gud? Nei, det handler om en hardere behandling av mennesker som faller utenfor idealrammene. Ekstremismen og ironien i saken ble illustrert i staten Ohio da en politiker ville innføre dødsstraff for leger som utførte aborter!ii
Det kan nok føles trygt å ta tilflukt i det som er fast, kjent og praktisert gjennom generasjoner. Men er det rett? Er det sant? Det er mange ting kristenheten har tatt for gitt som sannhet og uttrykk for Guds vilje gjennom historien. Slaveriet, kjønnsrollemønsteret, forholdet til kulturuttrykk og livsstil, skilsmisse og gjengifte osv. Våre
pionerer måtte oppgi sin «Shut Door»teologi. I 1888 måtte de nærmest gjennom en rystelse for å få åpnet øynene for Jesus og rettferdiggjørelse ved tro, for å nevne bare noe. Når nye stemmer utfordrer det tradisjonelle, blir de så godt som alltid møtt av massiv motstand med begrunnelse i kirkens tro og lære. Ettersom tiden gikk, fikk imidlertid flere øynene åpnet og hjerte for det nye, og det som før var så klart og tydelig fant man ut var misforstått bibeltolkning. Men det sitter ofte langt inne å erkjenne slike feiltrinn, for vi vil jo så gjerne tro at vi står fast på klippegrunnen.
Det er utfordrende å håndtere presset vi kan oppleve i debattene i samtiden. Men hva er sant, hva er misforståelser, og hva er Guds vilje for mennesker som berøres av det som debatteres? Kan måten Gud har ledet i fortiden gi oss håp i møte med nåtidens utfordringer? Det kan nok være fristende å søke tilflukt i tradisjonen og «den faste læren». Men som menighet ble vi grunnlagt på en våken og åpen holdning til hva Gud ville vise oss var «Sannheten for vår tid». Derfor har vi ingen trosbekjennelse eller uforanderlige doktriner. De 28 trospunktene våre vurderes og revideres jevnlig, så «faste» var de aldri ment å skulle være. Så la oss våge å løfte blikket i møte med vår tids utfordringer og søke sannhet og Kristuslikhet uten frykt og redsel for nye tanker.
i https://utgave.vl.no/p/vartland/20241121/r/5/89/81/1715489
ii https://www.nrk.no/urix/folkevalgteiohioforeslardodsstraffforabort1.14805425
Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.
ATLE HAUGEN
JANUAR
06.–10. Basecamp 8
12. DNU valgnemnd 13.–15. Pastorsamling Halvorsbøle 17.–19. Vinterfestival
23. NBI nettsending
25. TVS-dagen
26. Skoleledermøte
27.–29. Barnehage og skolekonferanse
29. Pastorsamling VND
30. Sabbatsskolekurs på ZOOM
FEBRUAR
01.–02. Foreldrehelg, TVS
07.–09. «Level up» tenåringshelg på TVS for 25-19 åringer (10. kl + videregående elever)
09.–10. SDA-EF: Eiendoms- forsikrings- og Brannvernskonferanse
09. DNU valgnemnd 14.–16. Vinter Relation
19. Pastorsamling VND
27. NBI nettsending
JANUAR
4. Personlig innvielse til Gud
4. Kollekt: Verdensmisjonen (F)
8.–18. Ti dager med bønn
18. Religionsfrihetens dag
25. Tyrifjorddagen
25. Kollekt: Tyrifjord videregående skole (C)
FEBRUAR
15. Bibeldagen
15. Kollekt: Det Norske Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt * (C)
22. Fokus på familien
A: TED
B: 50% TED 50% DNU
C: DNU
D: Distrikt
E: 10% GC / 90% DNU
F: GC
I evighetens perspektiv er mitt lille liv uendelig verdifullt. Inkarnasjonen er forsikringen om at Gud er med oss, han vet alt om oss
Alle de dager som kommer og går, husker vi at de er livet? Når året allerede er mange dager? Tiden rinner, tiden svinner, tiden flyr så hastig bort. Som om den ble fortært av rovdyrkjever. Men noen ganger får vi for mye av den, og da slår vi den i hjel.
På gresk er det to ord for tid, kronos og kairos. Kronos er den lille tid, som går så fort. Kairos er den store tid, en tid med innhold. Hellig tid.
Da vismennene fra Østen kom til Jerusalem, kalte kongen dem til seg og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Han var interessert i tidspunktet for Jesu fødsel, som jo blir bestemt av klokke og kalender, sol og måne. Tid som kronos. Apostelen Peter skriver om profetene som så fram mot den samme hendelsen, de gransket og utforsket og forsøkte å finne ut «hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli.» Deres fokus var ikke så mye historisk nøyaktighet som tidens mening og egenart. Paulus påpeker at Jesus kom da tiden var inne, ja, i tidens fylde. Tid som kairos. «Evig» tid.
Vår tid kommer og går, mange ganger er den liten, noen ganger er den stor. Men Gud er. Vi kan si at Gud som Far, er Gud i evigheten, Sønnen er Gud i tiden, Den hellige ånd er Gud i øyeblikket. I eksistensiell forstand er Gud tretydig
I evighetens perspektiv er mitt lille liv uendelig verdifullt. Inkarnasjonen er forsikringen om at Gud er med oss, han vet alt om oss. Når evigheten krysser tiden, skjer det som er viktigst i vårt liv. Da erfarer vi underet i den alminnelige kontinuitet, forløsningen i tidens forløp. Hverdagens privilegium. Vi kan så å si stå midt i evigheten og høre stueuret slå. Det er stort, det er hellig. I øyeblikket har vi hverken for mye eller for lite tid, for den har mening. Alt er mulig.
– Målt i lengden er livet kort, men i høyden er det uendelig, sier Benny Andersen.
Det er evigheten, øyeblikket i tiden.
Ove S. Berntsen
Tyrifjord videregående skole
Av Nina Myrdal
Liker du kinderegg, troika eller pizza? Alle er tre i en. Kinderegg reklamerer for at det er en overraskelse, sjokolade og en liten leke. I pizza er det bunn, fyll og ost. I Troika er det trøffel, marsipan og bringebærgele. Hele poenget med sånne tre i en saker – er at tingene sammen er bedre enn enkeltvis.
Pizza er ikke pizza hvis det bare er bunn og ost. Eller bare fyll og ost. Kinderegg blir ikke det samme hvis det ikke er noe inni egget. Og de små rare lekene er ikke like morsomme hvis vi faktisk vet hva vi kjøper … Det er også kombinasjonen som også gjør sjokoladen Troika god: trøffel, marsipan og bringebærgele. Da får man en fantastisk smak som enkeltelementene ikke klarer å få fram alene.
TVS er også tre i en og består av elementer som til sammen utgjør en god blanding, det vil si at TVS er et slags kinderegg eller en troika. Trioen på TVS er tro, samhold og læring og er en del av skolens visjon og strategiplan. Når disse tre elementene blandes, får vi fram TVS sitt gode særpreg.
Fordi TVS er en skole, er læring selvsagt. På skolen skal man utvikle ferdigheter, lære kunnskap og tilegne seg holdninger og verdier. I skoletimene er det fagene som er fokus, men likevel har troen en viktig plass. Alle kristne skoler i Norge har et godkjent tillegg til læreplanen, en plussfaktor. Det gjør at man får en ekstra dimensjon inn i undervisningen. En himmel over livet som gir ekstra mening til skolefagene og verdier og etikk som kan bære gjennom livet. Men det er ikke bare kristentroen som bidrar til å berike skoletimene, det gjør også samholdet. Det er et faktum at man lærer bedre når man er i et godt miljø og er sammen med gode klassekamerater og venner. Det er også et faktum at man lærer bedre når man har en god relasjon til læreren. Og vi vet at begge deler er noe som kjennetegner TVS. Gode vennskap og lærere som bryr seg. Lærere som elevene får mulighet til å møte på flere
arenaer for eksempel på skoletur eller i menigheten.
Relasjonene eller samholdet på TVS er noe de aller fleste som har gått på TVS er takknemlig for i ettertid. Noen av de vennene man får på TVS, beholder man gjerne livet ut. Det er noe helt spesielt med å bo sammen med andre i et skolehjem. Alle er gjensidig avhengig av hverandre. Ett eksempel på dette er arbeidsoppgavene, eller «plikten» der alle elevene bidrar til fellesskapet daglig. Bare for å nevne noen: elever bidrar med vask av toaletter, oppvask, vaske klasserom og snømåking.
På TVS tror vi at Gud er til stede. Vi tror at Den hellige ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom (2 Tim 1,7) er på skolen.
Noen har også i oppgave å være leksehjelp og å være i skolens markedsføringsteam. Når man trenger andres hjelp og støtte, og også kan være en hjelper for andre, knyttes det vennskapsbånd. Også det at elevene på TVS får mange felles opplevelser, bidrar til å styrke relasjonene. Fellesopplevelser bidrar til felles referanser og en følelse av tilhørighet. Alle som går på TVS nå, har et forhold til husmøtene, eller til fredagsgrøt eller fredagstaco. Man har også en felles opplevelse av personer som for eksempel pastoren, miljøarbeideren eller lærerne. Disse fellesopplevelsene bidrar ikke bare til at man føler et samhold med TVSelevene man går på skolen med her og nå, men også til dem som har gått på skolen tidligere eller senere og som av den grunn bærer med seg noe av TVSkulturen.
En del av fellesopplevelsene på TVS er knyttet til kristentro. De er knyttet til andakter, sang og musikk, gudstjenester og menighetsaktiviteter. Samholdet
handler også om læring – det foregår utrolig mye sosial læring på TVS. Man lærer mye av å bo sammen med mange andre.
Kristentroen er årsaken til at TVS eksisterer, det er også hensikten med skolen. TVS har en viktig plass i Adventistkirken, fordi den bidrar til at unge mennesker får en relasjon til Gud og til menigheten. Skolen er en viktig arena for elevers trosutvikling i formative ungdomsår. Som med de andre elementene i TVStroikaen, er samspillet mellom dem vesentlig. Det er trosstyrkene å være i et fellesskap med andre kristne. Det er lettere å stå alene senere i livet, hvis man har hatt noen å stå sammen med i ungdomsårene. Samholdet styrker kristentroen. Læring er også viktig for troen. Det er viktig med gode kunnskaper og forklaringer dersom man skal gå fra barnetro til voksentro. Som kristne tror vi at Gud er nær og virker i livene våre. På TVS tror vi at Gud er til stede. Vi tror at Den hellige ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom (2 Tim 1,7) er på skolen. Når skolefellesskapet er åpnet for Gud, er det en faktor å regne med. Det er et pluss ved TVS som man ikke får på alle andre skoler.
TVS er også en skole i vekst. Det kom flere nye elever til skolen i august 2024 enn på åtte år. Vær gjerne med å be for skolen, for alle elever, foreldre og ansatte. Be om at Gud må være sterkt til stede.
Nidar reklamerer for Troika med: Trippel nytelse. Nytelse er kanskje ikke et ord vi vanligvis bruker om skole. Det klinger heller ikke så bra å kalle TVS for en pizza. Men på TVS er det like fullt tre i en, en god blanding, et slags Kinderegg med tro, samhold og læring.
Nina Myrdal er rektor på Tyrifjord videregående skole.
Av Anita Martin / Foto: Daniel Riley
1. juni og 28. september var det festsabbater i Betel. Tre unge mennesker valgte å vise offentlig at de har valgt å følge Jesus. Alle tre ble døpt av Betels pastor, Simon Martin.
Peninah Rinya, en student fra Kenya, flyttet inn på Kurbadet og begynte å ta del i Spis, Sobar, språkkafe og språkkurs. Hun viste stor interesse for Bibelen og ville gjerne lære mer. Peninah kom til bibelstudier hver onsdag og inviterte ofte andre med på Bibelstudiene. Peninah sa dette etter dåpen: «Jeg elsker Jesus Kristus fordi han frelste meg, og mitt ønske er å leve for han og elske han for alltid.»
Shema Joseph, opprinnelig fra Rwanda, ble også døpt i Betel, selv om han tilhører kirkeplantingsprosjektet på Kongsvinger. Shema hadde også et sterkt ønske om å studere Bibelen, og han møtte trofast opp hver tirsdag. Kirkeplantingen på Kongsvinger har kun møttes i noen få år, og Shema ble derfor den første fra denne gruppen som tok dåp.
Meklit Belete ble døpt 28. september. Hun har en sterk tro, og bruker mange av sine nådegaver i Betel. Hun leder et lovsangsteam, hun taler og hun spiller piano. På dåpsdagen takket hun Østmarka skole for at skolen hadde hjulpet henne med å utvikle sin tro. Hun snakket også til andre unge som var til stede, og oppmuntret dem til å velge Jesus.
Vi takker disse tre for det vitnesbyrdet de har delt med oss ved å bli døpt, og vi takker Gud fordi han fremdeles kaller på oss mennesker. Når vi hører hans røst, la oss da ikke forherde våre hjerter.
Av Antra Sunde/Melissa Hope
23. august 1989 holdt nær to millioner mennesker hverandre i hendene for å lage en 670 km. lang menneskelig lenke fra Vilnius i Litauen, gjennom Riga i Latvia og til Tallin i Estland for å demonstrere mot sovjetisk okkupasjonsmakt i Baltikum. Sang var en viktig del av denne demonstrasjonen.
Koret Venda, Latvias beste jentekor, besøkte Bergen i forbindelse med minnemarkeringen av denne hendelsen. Sammen med kor fra de andre baltiske landene, hadde Venda konsert i Åsane Kulturhus 24. august. Men kvelden før fikk Bergen Adventistkirke besøk av koret, og vi som publikum være med på et glimt av gleden, stemningen og opplevelsen fra den gang. De vakre fremførelsene av både latviske folketoner og kirkemusikk fikk fram gåsehuden på kroppen. Nå er det 35 år siden, men likevel sterkt inspirerende når en fredelig demonstrasjon var pådriver til store politiske endringer i Europa.
Latvias ambassadør i Norge ville også få med seg den flotte konserten. Det er ikke hver dag det står en bil med blå skilter utenfor kirken vår. Dessuten var det kjekt for menighetens eget kor «Nytt Liv» å få synge sammen med Venda, selv om flere i Nytt Liv følte at Venda var mye flinkere. Jeg tror likevel at Gud smilte godt og klappet da begge korene sang sammen: To God be the Glory (My Tribute). For oss ble det i alle fall en uforglemmelig opplevelse. Korsang er fellesskap, vennskap og samhold, og det er en sterk inspirasjon for at stemmer høres og vår verden går fremover.
Av Arild Viksand
Søndag kveld den 10.nov. deltok en forholdsvis stor gruppe fra vår menighet i Tønsberg i fakkeltog til støtte for forfulgte kristne i Afrika. Toget endte i Håpets Hus, tidligere Frikirken, hvor Gabriel Tiren Stephen, født og oppvokst i Nigeria, hadde en gripende appell. Ellers deltok også Marcus Wallin, en som flere ganger har talt i vår kirke. Til slutt møttes vi i kirka vår i Bullsgate, og koste oss med kakao, småkaker og hyggelig samvær med hverandre
Somrene 1880, 81 og 85 reiste John G Matteson på Sørlandet og holdt adventistmøter både i Tvedestrand og i Arendal, fulgt av Knud Brorson i 1890. 13.feb 1892 ble Arendal menighet grunnlagt. Som menighet i dag, skulle vi gjerne ha visst mer om hva som har skjedd de 132 årene siden den gang.
Som en forsmak på den historien, inviterte derfor Arendal menighet nylig tilgjengelige pastorer som har hatt tjenestetid i Arendal, til en «PastorsReunion», for å fortelle fra deres tid i menigheten. En imponerende gruppe fant anledning til å stille opp: Jan Paulsen (195960), Finn Myklebust (196668), Roger Robertsen (197374), Reidar Larsen (197475), Lasse Kolstad (19831993), Per de Lange (20042024), Marita Traanum (2021 ) og Kristoffer Thunem Kendel (2024 ). Vi savnet dessverre både Odd Henrik Olsen og Bjørn Eivind Holm, som begge var forhindret fra å møte fram.
1. møte var i sabbatsskoletiden med innlegg fra Kristoffer Kendel, Marita Traanum, Roger Robertsen og undertegnede. Kristoffer Thunem Kendel, vår nye pastor siden 1.august, uttrykte glede ved oppdraget i Arendal og presenterte flere av sine forventninger og tiltak han så for seg.
Jeg, Per de Lange, ble nestemann på talerstolen etter pastoransvar her de siste 20 årene. Som født og oppvokst i Arendal, har jeg fått oppleve mange smakebiter av historiereisen. Etter år med leie av møtested, ble huset i Kleivgata 5 kjøpt i 1945 og videreutviklet for møtesaler på 50tallet. Selv kom jeg inn i menigheten som 12åring, takket være speiderarbeidet til Gunnar og Esther Holanger, foruten gitarspill i musikklaget og andre fellesskap. Til slutt ble kirka for liten, og vi fant et nytt sted på Hisøya. Nylig krysset vi 100grensen i medlemstall og har nå 115 medlemmer. Som konklusjon, sang Monica og jeg «Den himmelske lovsang», skrevet i av Elevine Heede i Arendal i 1878, 2 år før Mattesons ankomst.
Marita Traanum var neste pastor på talerstolen. Møteserien «Det gode Liv», opplevde hun som inspirerende og nyttig – ikke minst overfor tenåringsarbeidet. Konklusjonen ble to dåpsanledninger
på en strand i nærheten. Men det ble en tidlig permisjon i arbeidet idet hun giftet seg med en Arendalsgutt, Per Atle Ommundsen, og etter hvert også gjorde sitt til at menighetens barnegruppe vokste enda et hakk ved fødselen til Vilja Traanum.
Roger Robertsen var siste taler i sabbatsskoletimen. Det var store ting som skjedde da han kom til Arendal som pastor i 1973 – med fotball og speiderarbeid ledet av Gunnar og Esther Holanger. Det ble også kveldssamlinger med ungdommene og kokekurs. Møteseriene var bygget på bibelske tema og illustrert med lysbilder fra bibelsk arkeologi og kirkehistorie. Fremmøtet var godt, og på våren ble det dåp.
I møte nr. 2 etter en frukt og drikkepause, var Jan Paulsen først ut. For 65 år siden ankom han og Kari Arendal for sin første pastortjeneste. «Studier ved universitet i USA hadde lært meg mye om å drive menighetsarbeid. Men jeg lærte også mye fra menigheten her», summerte han. Han fikk holde møteserie på Det gamle Rådhuset ytterst på Tyholmen. Og fremmøtet var godt med materiale fra George Vandeman om stjernene på himmelen og John F. Coltheart om bibelsk arkeologi. Finn Myklebust overtok talerstolen etter Jan Paulsen. Han og Turid arbeidet i Arendal i 196668. I Arendal ble det møter i IOGTsalen med en sanggruppe av unge menn. Og folk møtte opp, og han ble kjent med mange. Ved siden av sjelevinning, var det også begravelser bl.a. av Knud Josefsen, ordfører i Øyestad kommune.
Han var så kjent og populær at sokneprest Fladmark lot Finn få benytte Bjorbekk kirke.
Reidar Larsen, den neste taleren, fortalte om livet her sammen med sin kone Angela. Han presenterte flere dimensjoner ved samarbeidet med Arendal menighet: Vennlighet, tjenestevillighet, åpenhet og omsorg. Dette betydde mye for dem, både ved sykdom i perioden og ved møter innenfor og utenfor menigheten.
Lasse Kolstad fikk den siste presentasjonen. Møteannonsene hans i Agderposten tok opp hvordan å lære Jesus å kjenne. Sammen med Sølvi ble det offentlige møter fra 1983. Fremmøtet var godt, foruten dåp flere ganger. «Vi sliter en del med moderne tenkemåter i dag», filosoferte Lasse videre, «men veien videre frem går til Mesteren, i det vi stadig blir mer ett med ham.»
Etter en deilig middag med flere gode internasjonale retter, hadde vi siste møte. Da ble pastorene satt i et panel helt fremme i salen for å svare på spørsmål og andre utfordringer fra tilhørerne. Det ble en spennende og engasjerende time. Konklusjonen ble helst at kommunikasjon gjør godt i en rekke fora, også for vår menighet. Så møteledere og fremmøtte deltakere var fulle av takk og lykkeønskninger til alle de fremmøtte pastorene. Kanskje noen opplevde at de reiste hjem med en ny tittel: «Pastor Emeritus», heller enn pensjonisters opplevelse til tider som «Pastor Eremitus»?
Av Dan Viggo Jensen
For 5. gang arrangerte Adventistkirken i Mandal alternativt julebord med fokus på et bærekraftig, miljø og dyrevennlig kosthold også ved festmåltidet. Dette har vært en svært populær tilstelling, og i år var det litt over 80 som kom, og vi måtte si nei til mange. Det store flertall av de frammøtte går ikke i adventistkirken selv om noen er gjengangere på disse tilstellinger. Klara Pedersen er primus motor, og hele menigheten engasjeres.
Tilstellingen gir en flott mulighet for den gode samtale med kirkefremmede og river ned barrierer. Vegetarisk og vegansk kosthold har en økende interesse i befolkningen, og de besøkende kommer med en svært positiv og nysgjerrig innstilling. Adventister har hatt en mangeårig erfaring med vegetariske festretter, og maten som ble servert var hjemmelaget, velsmakende og ikke for fremmed. Tilbakemeldingen var positiv, og det ble satt stor pris på maten, selv om også mange adventister spiser pinnekjøtt,
torsk og andre animalske retter akkurat på julaften. Statistikken for adventister viser at 8% er veganere, 26% vegetarianere, 10 % er pescovegetarianere (spiser fisk), 8% er semivegetarianere (kjøtt maks en gang i uken) og 48% er ikke vegetarianere. Dette viser en stor variasjon blant adventister, og denne variasjon og åpenhet til kostholdsvalg, har vi grunn til å være stolt av, det gir et ikke fanatisk inntrykk selv om serveringen denne kvelden var helt vegetarisk. Alt var gratis, men gjestene hadde mulighet til å gi frivillige gaver til ADRA, og i år kom det inn over 17.000 kroner.
Det har alltid vært et stort ønske om musikk og andakt innebygget i programmet. I en pyntet kirkesal ble det framført nydelig musikk av menighetens musikalske krefter i alle aldre, med både allsang og instrumentale innslag.
Andakten hadde som tema «opplevelsesparadokset». Det er erfaringen av uforenlige hendelser og følelser, noe som Bibelen og livet er fult av. Du mister en du er glad i, samtidig får du et barnebarn, men liv og død er uforenlige hendelser og
Etter en hel uke hvor vi vasset med tilbud og fikse forsøk på å fri til vårt umettelige materielle behov, er «Givergledens dag» (https://givingtuesday.no/), et velkomment alternativ. Folk fra Tyrifjord menighet og elever fra Tyrifjord barne og ungdomsskole stilte opp med gratis vafler til alle utenfor Happy Hand butikken vår på Vik. Det gikk mange liter rører med og vanket
mange smil og gode samtaler med fornøyde forbipasserende. I tillegg var det masse flotte julevarer i butikken – der hovedsaken er å støtte et godt formål.
«Giving Friday», eller «Givergledens dag», er et arrangement som har blitt til som en motreaksjon tilbudsjakten under Black Week, Black Friday og Cyber Monday.
følelser. Eller i gleden er det en sorg og i sorg en glede, men glede og sorg er ikke forenlige følelser. Det uforenlige kan dog også gi mening: Kunnskapen om at vi skal dø gir uro, men også økt tilstedeværelse, gleden over de de små ting livet gir her og nå.
Jesu liv var fullt av opplevelsesparadokser: Jesus var Gud inkarnert som kom fra himmelens lyse tronsaler, men ble født i en stall (ville aldri blitt godkjent for fødeanstalt i dag). Engler sang om «fred på jorden», med «romantiske bilder» av hyrder og vismenn, bilder som rask går over i massedrap av barn og et utrøstelig «Ramaskrik». En lykkelig omstendighet, men mannen i familien var ikke faren til barnet, og jenta var alt for ung og fødte alt for tidlig i forhold til trolovelsen. Jødene sa at Jesus «var født i hor», altså et «horebarn». I tortur senere på korset, ser vi samtidig Guds kjærlighet.
Familien med en ammende kvinne, måtte flykte brått om natten for å overleve, og Jesus ble flyktning i Egypt. Ville Egypt ha tatt imot ham i dag? Ville vi ha tatt imot en slik flyktningfamilie? I desember 2023 var det 108 millioner flyktninger i verden, et tall som økte med 9 millioner fra mai 2023. Og når Jesus forteller om dommen i Matteus 25, spør han om vi så til de fremmede. I vårt tunge og besværlige engasjement for de utstøtte (sultne, tørste, fremmede/ flyktninger, nakne, syke og fengslede), møter vi Jesus! Der vi må streve og gi avkall på vårt eget velbehag, gå ut av vår vei og bli misforstått, der møter vi Jesus, som gir livet menig og ekte tilfredsstillelse. Når vi ser meningen i «opplevelsesparadokset», følger vi Jesus som ga alt for oss.
Av Astrid Flaaen Hovden
Søndag 10. november inviterte damegruppa til julemarked i kirka vår. Dette har vi gjort flere år på rad og samlet inn penger til ADRA. Det strikkes pannebånd, sokker m.m. Det bakes flere sorter hjemmelaget julekaker, for ikke å snakke om deilige julebrød. En gruppe fra Filippinene og Burma lager vårruller, nudler og ris som blir lagt opp på serveringsfat og solgt. Dette er veldig populært og smakfullt. Flere fra menigheten kommer med svele og herlige kaker i ulike smaker. Til barna har vi loddsalg «Katta i sekken», og på forhånd har vi i damegruppa rulla lodd og pakka inn gevinster som forskjellige butikker har raust gitt. Nytt av i år hadde vi et bord med litt «loppis», gjenbruk. En i menigheten solgte også vedsekker med tørr bjørkeved til inntekt til ADRA.
Det kom litt færre folk i år enn i fjor, mest sannsynlig fordi det var farsdag samme dag. Men de som kom, lot til å kose seg. Noen kom innom som bare spaserte forbi kirka og så plakaten, noen hadde sett plakat på nærbutikk.
Vi hadde en velsigna og god stund, god prat, og det er stemning for at dette må gjentas også til neste år.
Av Atle F. Aluwini, Bønnekoordinator i DNU
Det er blitt januar og tid for en ny kraftsamling rundt bønn. Selvsagt slutter vi ikke å be i februar eller resten av året. Men vi kalles til å komme sammen, i menighetene, i hjemmene, på Zoom eller i en kombinasjon. Vær kreative! Men det er Zoomsamlingene denne artikkelen handler om. Hver kveld, fra og med onsdag 8. januar til og med fredag 17. januar, åpner vi for en samling som begynner kl. 18:30 og varer 1 time.
Årets tema er hentet fra Matteus 6,6; Men når du ber…. Og hvordan lyder fortsettelsen? Og hva kommer før «Men»? Her er sammenhengen: Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogen og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg (Matteus 6, 56).
Det høres nesten ut som om felles bønnesamlinger ikke er å anbefale. Bedre å lukke seg inne, eller gå en tur alene når du vil be. Men jeg vil gjerne si; Ja takk, begge deler. Samlinger i bønn i et fellesskap er ingen erstatning for den personlige og nære samtalen vi er invitert til å ha med Gud i enerom eller ute alene. Og må du velge mellom de to, håper jeg du velger å prioritere de stille stundene alene med Gud, hver dag. Men hvis du finner tid, er jeg overbevist om at du vil bli velsignet gjennom de timene vi kan ha sammen på Zoom i dagene som ligger foran. Med dagens teknologi kan du delta fra nær sagt hvor som helst. Og er du likevel hjemme, er det jo både ufarlig og uten forpliktelser å delta. Sliter du med å komme inn på Zoom? Det finnes helt sikkert noen i menigheten som kan hjelpe deg med teknikken. Er du ute i god tid, er det null stress.
Det som er så fantastisk med denne muligheten, er at vi kan komme sammen fra hele landet, fra store og små steder og på den måten kjenne på, og erfare, en tilhørighet i Kristus. Så, hva med å invitere med en kristen venn eller nabo til å komme over på besøk slik at dere kan delta sammen?
Zoom linken finner du på åpningssiden til www.adventist.no og her er en oversikt over opplegget:
Onsdag 8. januar Andakt ved Audrey Andersson (oversettelse ved Sylvia Pel) Tema: Bli i meg
Torsdag 9. januar Andakt ved Marianne Dyrud, Tema: Lær oss å be
Fredag 10. januar Andakt ved Tom Angelsen, Tema: Vær spesifikk
Lørdag 11. januar Andakt ved Birgit Philipsen, Tema: Ubesvarte bønner (og tro)
Søndag 12. januar Andakt ved Stine Gro Struksnes, Tema: La ditt navn holdes hellig
Mandag 13. januar Andakt ved Victor Marley, Tema: La ditt rike komme
Tirsdag 14. januar Andakt ved Patrick Johnson, Tema: La din vilje skje
Onsdag 15. januar Andakt ved Willy Aronsen, Tema: Gi oss i dag vårt daglige brød
Torsdag 16. januar Andakt ved Annemay Gjedrem Lie, Tema: Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere
Fredag 17. januar Andakt ved Vidar Hovden, Tema: Og la oss ikke komme i fristelse
Redaksjonen minner om at relevante leserbrev kan trykkes i Adventnytt når de er saklige, høflige, og viser hensyn. Selv om innlegg trykkes, betyr det ikke at redaksjonen nødvendigvis er enig i synspunktene som kommer til uttrykk i leserbrevene eller artikler fra leserne.
Noen oppklaringer i henhold til leserinnlegg i Adventnytt 112024 og 122024. Det er ingen tvil om at enkelte opplever seg som annerledes og ikke som flertallet i samfunnet rundt seg. I tillegg er det ofte slik at den, som er annerledes, ikke blir godkjent, men støtt bort, utestengt, ertet, mobbet og endog utsatt for psykisk og fysisk vold. Dette starter ofte i de første barneårene. At det er til skade og fører til uhelse, er lett å forstå. Slik atferd tar vi som menighet på det sterkeste avstand fra. Når en person ønsker å bli innlemmet i menigheten, kommer vedkommende som den personen han eller hun er. Valget av retning og livsførsel i livet tilhører den enkelte. Det må respekteres. Det er ikke vår oppgave å endre personligheten. Kristen sjelesorg skjer gjennom vår aksept av personer, selv om de er «annerledes» enn flertallet. Gjennom vennskap, vennlighet, inkludering i fellesskapet og oppmuntring.
Slik kan vi hjelpe vedkommende. Endring av livsførsel må skje ut fra personens eget frie valg. Derfra kan livet komme i harmoni med Guds Ord. Det vil blant annet si, ikke sex med en av samme kjønn. Som kristne skal vi omslutte den som bærer byrder ved å reflektere Guds kjærlighet. Dvs. møte våre medmennesker med både nåde og sannhet. Denne form for sjelesorg er ikke i konflikt med landets lover.
EGEN DEFINERT KJÆRLIGHET
Menighetens ståsted er at Gud er kjærlighet. Bibelen er hans «kjærlighetsbrev til oss». Jesus og bibelens skribenter gjør det klart at agape kjærligheten knyttes til Guds bud og Ord, Bibelen. Denne kjærligheten strekker seg langt utover «eros» (den erotiske kjærlighet) og «fileo» (kjærlighet til familie og venner). Dersom min forståelse av kjærlighet går på tvers av det Bibelen sier om etikk og handlinger, har jeg en kjærlighetsforståelse som ikke er i tråd med Guds Ord. Når Jesus er vår
Av Bjørn Haugen
Ingamay Hörnberg og hennes ektefelle, Lennart Sjöholm, gjestet Moss Adventistkirke 23. oktober 2024. I Norge er hun mest kjent for sine konserter og plateutgivelser på 70 og 80tallet da hun slo igjennom med sin svenske versjon av Cat Stevens klassikeren «Morning Has Broken» som hun ga tittelen «Tänk Att Få Vakna». I Sverige er hun kanskje vel så kjent som programleder på TV og som «mamma» til barneTVfiguren Skurt.
Mange i forsamlingen kjente henne fra hennes aktive solistkarriere på 70 og
som «Tänk att få vakna», «Kom in i Guds solsken» og «Min stund på jorden». Selv om hun ikke er ung lenger (76 år), var stemmen ikke til å ta feil av for dem som har et forhold til hennes gamle klassikere.
Ingamay fikk nær kontakt med publikum, og hun var veldig begeistret for responsen fra tilhørerne og at folk sang med på hennes kjente sanger. Hun kom sammen med sin mann Lennart Sjöholm som spilte piano og
Herre, settes Guds visdom over vår egen. Menigheten er tuftet på Bibelen og forståelse av at vår skaper ser og forstår vårt og alles beste langt bedre enn det vi finner i det verdslige samfunnet. Det hadde vært godt om det ble respektert, selv fra dem som bærer på en annen kjærlighetsforståelse. Men, det kan vi ikke ta for gitt. Normer endres og menigheten utfordres av det verdslige samfunnet.
HVEM KAN DA BLI FRELST?
«Det er ikke lett for en kamel å komme gjennom et nåløye». Men, for Gud er ingen ting umulig. Jesus sier at det handler om å bli født på ny, av ånd og vann. Han har lovt å gå sammen med alle som tar imot Ham. Vår oppgave er å bære hverandres byrder. Judas skriver: «Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv. Dem som tviler, skal dere ha barmhjertighet med. Andre skal dere redde ved å rive dem ut av ilden. Og noen skal dere ta dere av, men vær varsomme så dere til og med avskyr kappen som er flekket av sanselighet!» (Jud 1, 2123 BS1978)
Gud elsker oss, men kjenner på sorg når vi handler mot Hans Ord. Guds nåde og kjærlighet gjør underverker når den får slippe til. Det er håp for oss alle.
Robert Hansen
leder for plateselskapet «Signatur» og er kjent som musiker, produsent og arrangør av «alt» av svenske plater med kristens innhold fra 70og 80tallet. Han er også arrangøren bak Carolas gjennombruddslåt «Främling» fra 1983.
Ingamay og Lennart reiser fortsatt rundt med konserter i kirker og bedehus. De kommer tilbake til Moss til våren. De har også gjestet Adventistkirken i Arendal. Menigheter i kystnære områder på øst og sørlandet som ønsker besøk til våren, må
Av Anita Martin / Foto: Daniel Riley
20.22. september var det igjen tid for hyttetur med Betel menighet i Oslo. Det er tredje året på rad at vi som menighet, reiser på hyttetur og tilbringer en hel helg sammen. I år, som i fjor, møttes vi på Gausdal leirsted utenfor Åmot, i Modum kommune. Helga startet med grillmat, før åpningsmøte med «bli kjent» aktiviteter og andakt. For sabbatsskolen hadde Bethany Martin organisert en postløype om Noas ark. Her kunne voksne og barn jobbe sammen om oppgavene, ute i flott natur. Roger Robertsen talte under gudstjenesten og malte et bilde av Jesus for oss. Det
smakte godt med taco til lunsj, før uteaktiviteter, kvelds, underholdningsprogram og bålkveld. Rundt bålet var det flott å synge sammen og høre samme sanger sunget på mange forskjellige språk av medlemmer fra Etiopia, Rwanda, Norge, SørAmerika, Romania, Nigeria osv. Det er spennende og berikende å tilhøre en menighet med folk fra hele verden. En veldig fornøyd gjeng vendte tilbake til Oslo på søndagen, og noen spurte: «Kan vi ikke begynne å reise på hyttetur to ganger i året?» Hytteturer gir alle en bedre sjanse til å bli kjent med hverandre, og når vi blir bedre kjent med hverandre, blir man også mer glad i hverandre. Menigheten er Guds familie.
Av Anne-Siri Gustafsson
Foto: Nora Andersen
Det er rundt 20 år siden Adventistkirken i Lofoten startet tradisjonen med å invitere til adventskonsert. Med årene har populariteten vokst til den grad at vi har sett oss nødt til å lage en billettordning. Så et par uker før konserten inviterte vi til billettutdeling i Adventistkirka på Leknes. På forhånd hadde vi gitt en pressemelding til lokalavisen og på Facebooksida til kirka om at hver oppmøtte person kunne bare booke til sammen 4 billetter på billettutdelingen.
Vi har et trofast publikum som følger oss fra år til år, og mange opplever dette som den viktigste konserten de skal på før jul. Dette er nok grunnen til at folk, rørende nok, begynte å samle seg på kirketrappa en hel time før billettutdelingen skulle ta til. Til sammen la vi ut 360 billetter, fordelt på 3 konserter. De fleste billettene ble booket innen en time etter at utdelingen startet!
I forkant var menighet og venner travelt opptatt med å legge til rette for arrangementet. I tillegg til de lokale aktørene, kom de uunnværlige musikere vi har samarbeidet med de siste 15 årene: tilreisende fra England og Vestlandet. Flere bruker av feriedagene sine på dette.
Det var en høytidelig stund da Bernt Gustafsson med klare trompettoner åpnet den første konserten med «stille natt». Vakker musikk og sang, andakt og kollektappell fant gjenklang i konsertfolket, og så mange ga oss gode ord og klemmer etter konserten og i dagene etterpå.
En god gave til ADRA på neste kroner 53.000 ble samlet inn, og lokalpressen fulgte opp med artikkel om konsertene. Vi er takknemlige for at Gud gir oss denne anledningen til å gjøre menigheten dagsaktuell i lokalsamfunnet, for den kjærligheten vi møter som respons til denne adventsgaven vi gi hvert år, og for hvordan det gir oss muligheten for å ønske 360 Lofotinger velkommen inn i kirka vår. Helga var velsigna god. For en nåde at ei bittelita kirke uti havgapet i Arktis skal få lov til å oppleve å bli fylt til randen av besøkende!
Det hører til historien at flyet fra Leknes ble kansellert på grunn av været da de tilreisende musikerne skulle reise hjem. Flyselskapet sendte dem med buss i over 4 timer til Evenes flyplass – og for enkelte – med en påfølgende ekstra overnatting i Oslo. Noen var først hjemme et helt døgn etter at hjemreisen startet. Dette tok de med stor ro, for som gitarist Thorsteinn Olafsson sa det: «Det var verdt det!»
«Bare det er fred og vi får lov til å ha fred fremover, kan vi få til mye», hører vi ofte når vi besøker ADRAs prosjekter. Dessverre kan virkeligheten knuse visjonene.
Tekst: ADRA | Derek Glass, Gry Haugen. Foto ADRA | Derek Glass
ADRA Norge har støttet nødhjelps og utviklingsarbeid i Sudan gjennom en årrekke. Den pågående konflikten er kritisk og kommer på toppen av flere tiår med borgerkrig og konflikt. Konsekvensene for lokalsamfunn og menneskeliv er svært alvorlige. Det haster å gi livreddende hjelp.
NØDHJELP I DARFUR, SUDAN
I 2024 undertegnet ADRA Norge en avtale med den norske ambassaden i Sudan om gjennomføring av det humanitære prosjektet «Response for Prevention of Famine in Darfur», et prosjekt for matsikkerhet og trygt drikkevan.
«Det vi har bidratt med i disse lokalsamfunnene i årenes løp, har gjort en forskjell. Det kan ikke den pågående krigen ta fra oss», sier Derek Glass som nylig besøkte Darfur i Sør-Sudan.
«Selv om mye har gått tapt, tror vi at vårt arbeid med lokalsamfunnene i årenes løp har gjort en forskjell. Det kan ikke krigen ta fra oss», sier Derek Glass, leder for nødhjelpsavdelingen i ADRA Norge. Derek besøkte VestDarfur i november 2024, etter at han også besøkte Darfur rett før konflikten brøt løs i 2023. «Når vi leverer humanitær bistand, ønsker folk ADRA velkommen», beskriver Derek.
6,5 MILLIONER KRONER FRA AMBASSADEN TIL ADRAS ARBEID
Prosjektet som er finansiert av den norske ambassaden, er nå i gjennomføringsfasen. Vi er med og gir livreddende hjelp til en verdi av minst 6,5 millioner kroner til områdene El Genina, Kulbus og Kerenik i VestDarfur. Prosjektet når totalt ca. 23 000 mennesker, hvorav rundt 3300 er personer som står i akutt fare for å sulte. Vi inkluderer spesielt gravide og kvinner med spedbarn eller barn under fem år og mennesker som er alvorlig syke. Prosjektet støtter også 550 lokale bønder med frø og redskaper som de trenger for å så mat til jordbrukssesongen, for å redusere behovet for matvareassistanse i de kommende månedene. 6500 mødre får undervisning i sped og småbarnsernæring.
Sudan er opprinnelig et interessant og vakkert land i den nordøstlige delen av Afrika, rett sør for Egypt og langs kysten av Rødehavet. Landet er et av de mest etnisk mangfoldige i verden, med over 50 millioner innbyggere.
I april 2023 brøt det ut en brutal krig mellom det nasjonale militæret (SAF) og paramilitære grupper (RSF). Utenlandske arbeidere, organisasjoner og ambassader ble evakuert. Landet er nærmest splittet i to, der vest er kontrollert av RSF og øst er kontrollert av SAF.
Krigen i Sudan har fått lite oppmerksomhet i verden, noe som kan skyldes
1. Internett som ikke fungerer.
2. Det er få utenlandske øyne på bakken.
3. Andre pågående konflikter i verden får mye oppmerksomhet.
KONTO 3000.30.31035 ELLER VIPPS TIL #19543. MERK GAVEN NØDHJELPSFOND.
FOLKET BÆRER BYRDENE, OG FOLKET TAPER
Enkelte rebellgrupperinger har tatt side i konflikten, mens andre forholder seg nøytrale mens de vokter sine egne territorier og folkegrupper. Ingen av gruppene ser ut til å komme seirende ut av konflikten. Det er folket som bærer byrdene, og folket som taper. Bønder har mistet levebrødet sitt, prisene har skutt i været, og de fleste skoler er stengt. Krigsforbrytelser uten hensyn til internasjonal lov og rett blir begått fra begge sider.
Ingen kjenner eksakte dødstall, men moderate beregninger sier at 125 000 sivile har omkommet av sult og krigshandlinger. 15 millioner mennesker, mer enn dobbelt så mange som Norges befolkning, har flyktet internt i Sudan eller til nabolandene (3 millioner) Tsjad, SørSudan, Etiopia og Egypt. Halvparten av befolkningen, om lag 26 millioner mennesker, har akutt behov av mat.
70% av helsesystemet i landet har kollapset. 90 % av skolene i landet er stengt, og landet er samtidig i den største utdanningskatastrofen i verden. Det er også dype etniske konflikter gjemt i konflikten.
Siden 2019 har ADRA samarbeidet med en lokal grasrotorganisasjon som jobber for fredsbygging og utvikling på landsbygda i Darfur; PLRD (Peace and Light Rural Development Organization). Sammen har vi gjennomført prosjekter for fred, beskyttelse, utdanning, rent vann og bedre sanitærforhold. Partneren har en sterk posisjon og kunnskap om lokalsamfunnet og de ulike strukturene og dynamikken mellom folkegruppene.
En annen interessant partner er Emergency Response Rooms (ERR) i Darfur. Dette er et lokalsamfunnsbasert initiativ som tilbyr viktige tjenester som mat, medisinsk hjelp og husly til mennesker på flukt. ERR drives ofte av lokale frivillige som vurderer behovene og mobiliserer ressurser raskt, til tross for betydelige utfordringer. Innsatsen utgjør en livline for dem som er hardest rammet av konflikten.
ET HÅP SOM IKKE LAR SEG KNEKKE - OG EN VISJON OM FRED
Ibrahim er i komitéen som skal være med og bestemme hvem som får hjelp denne uken. Han forsøker, men greier ikke å holde tårene tilbake når han skal snakke: «Det er så store behov», forklarer han mens tårene renner ned i det grå skjegget. «Folk har mistet alt.» Ibrahim forstår at ressursene er begrenset, men det smerter ham å måtte velge blant mennesker som han vet har så store behov.
ADRA slutter aldri å vise omsorg og kjærlighet der vi når fram. Vi blir berørt av menneskene vi møter og som vil hjelpe midt i krisen. «Salige er de som skaper fred og som viser barmhjertighet.» Takk for at du dette året vil be for ADRAs arbeid – og for alle de menneskene som trenger vår hjelp.
Faktakilde Sudan: https://www.unocha.org/sudan
Lærerne og foreldrene tenker på skolen. «Kunne vi bare gjenåpne den!» sier denne læreren engasjert.
Av Mona Linnerud
Å gå i tjeneste for Gud er spennende og gledelig! Vi på Jessheim er opptatt av hvordan vi kan nå ut til nærmiljøet vårt med budskapet midt i en travel hverdag. Det som kan virke umulig for mennesker, er mulig for Gud (Lukas 18,27). Er vi villige, så vil Gud lede oss på rett vei til rett tid for at vi skal møte akkurat det ene mennesket eller være i en bestemt situasjon.
I Jessheim menighet deler vi ut matesker hvor vi også legger ved åndelige bøker og ting som ellers gjør hverdagen litt lettere. Å kunne hjelpe den gamle mannen som samler flasker, med litt ekstra mat er alltid givende. Eller være bærehjelp for en som trenger det, tilby blomsterplanting på grava, hjelpe familien som mangler bleier til barna, bidra med sko og mat til ungdommer som sliter, eller å få bidra med ny seng til den unge mannen som sov på trekasser
I mai delte vi ut boka «Den Store Striden» på Jessheim togstasjon. Mange unge mennesker tok imot, og flere kom og ba om boka. Den bare fløy ut og førte til at over hundre bøker ble delt ut på en time.
I september reiste to trossøstre på evangeliseringstur i Gudbrandsdalen. Vi delte ut flere hundre bøker og fikk herlige tilbakemeldinger fra flere i nærmiljøet. Så reiste vi videre til Otta. I to år har det vært flyktningmottak på Mysusæter og Rondane høyfjellshotell. Vi reiste på besøk med boller, bibler, «Veien til Kristus» og «Den store striden» på flere språk. Barna fikk den fine bibel og tegneboka, «Vennene til Jesus», illustrert av søstrene Stine Gro Struksnes og Silvia Pel. Vi fikk møte mange skjebner, unge og gamle mennesker som lever på vent på grunn av krig, forfølgelse og vanskelige situasjoner. Vi ble kjent med en flott gjeng unge voksne, og det ble gode samtaler og hjelp med vanskelige dokumenter fra UDI. Det ble en god dag med smil og oppmuntring og, ikke minst, bønn og takk til Herren. I oktober reiste flere av oss til Maura i Ullensaker og delte ut 1000 bøker i samarbeid med trossøsken fra Hønefoss menighet. Guds velsignelse fra alle oss i Jessheim menighet.
Av Mildrid Nilsen
Er du omsluttet av frykt og et tett mørke? Kanskje tenker du at folk flest aldri vil forstå deg? At situasjonen er håpløs, og du står helt alene? Du ber stadig og går i deg selv, men hjelpen kommer aldri. Du har lært at Gud er trofast når mennesker svikter (Sal 118,8), men det skjer ingen endringer. Alt er som før.
Du vet at Gud sier «vær ikke redd, for jeg er med deg» (Jes 41,10), og har forgjeves bedt om fred. Når du ber, kommer det ingen følelse av Guds nærvær. Smerten er stor. Hvorfor er Gud så langt borte?
Du har lest at «Gud ser» (1 Mos 16,13), og igjen og igjen har du prøvd å forstå det. Men Gud bor så uendelig langt unna og kan ikke gi deg en klem.
Selv om Gud ser, hva hjelper det når han ikke gjør noe? Kanskje dette er en straff fra Gud? Eller kanskje Gud er forhindret fra å hjelpe på grunn av større og viktigere ting? Tvilen trenger seg på med tanker som: «Gud bryr seg nok ikke om meg. Han grep visst bare inn i bibelsk tid.»
Tanken på å være overlatt til seg selv, gjør motgangen knusende. Vi forstår ikke hvorfor Gud ikke svarer oss. Er det slik at Gud ikke kan gripe inn i våre liv før vi er i himmelen? Har Bibelen noe å si om det?
Ja, absolutt! Bibelen snakker mest om dette livet. Igjen og igjen uttrykker den at vi ikke er overlatt til oss selv her på jorden. Hans engler, for eksempel, slår leir til vern rundt oss og bevarer oss på alle våre veier (Sal 34,8; 91,11). Det står også at Gud vil være på vår side slik at vi kan se på våre fiender uten frykt (Sal 118,7). Dessuten kan Gud lett bryte folks planer og avverge det de har tenkt å gjøre (Sal 33,10). Gud er vår kraft og vår styrke, i alle våre trengsler er han den som hjelper oss (Jes 40,31; Sal 46,2; 118,14).
Gud er altså med oss. Han leder oss med sitt forsyns ledelse, og venter på at vi skal tro at han veldig, veldig gjerne vil vende alt til det gode for oss (Sal 33,18; 91,14). Josefs liv er et eksempel på det. Nøkkelen ligger i å kjenne Guds navn. Det gjør vi når vi vet hvem Gud er, og stoler på at han ønsker oss vel. «Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly for han kjenner mitt navn» (Sal 91,14).
Når vi vet at Gud faktisk ønsker å stride for oss og hjelpe oss i motgangen, kan vi vite at han kommer til å gripe inn. Men det er en ventetid. Hvordan er Gud med oss mens vi venter på at han griper inn for oss?
Svaret ligger i vår tillit. Når vi vet at han vil lede alt til det gode for oss, gjør han det slik at det ikke er frykt i vår sjel. Vi lever i venterommet og vet at vi venter på noe godt. Gud skal jo gi oss vårt hjertes ønske (Sal 37,4), og bare godhet og miskunn skal følge oss (Sal 23,6). Han gir oss ro og frir oss fra onde dager (Sal 94,13).
I livets venterom sier David: «Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav de trøster meg» (Sal 23,4). Og «om en hær vil kringsette meg, er det ikke frykt i min sjel. Går de til strid imot meg, er jeg likevel trygg» (Sal 27,3).
Midt i konflikter og kriser kan vi erfare Guds fred slik David gjorde: «Han vil høre når jeg roper, fri meg ut av striden og gi med fred, enda mange går imot meg» (Sal 55,18c19). David sier at Guds godhet mot oss til og med er «bedre enn livet» (Sal 63,4). Gud arbeider for oss. Når vi føler uroen og tvilen komme, kan vi sette søkelyset på det gode Gud er i ferd med å skape ut av det onde. Da får Davids ord mening: «Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?» (Sal 56,4). David var en mann som erfarte Guds nærvær og styrke midt i forfølgelsens stund, og selv om han måtte «ligge midt iblant løver» (Sal 57,5), kunne han si: «Gud, mitt hjerte er rolig, ja, rolig er mitt hjerte» (Sal 57,8).
Da var det duket for siste Absolutt TVS slik det har vært arrangert til nå. Ca. 60 ungdommer hadde tatt turen, og de fikk en helg med program og aktiviteter fra morgen til kveld.
De besøkende satt ikke rolig så lenge av gangen. Det var informasjon om TVS/fagtilbud, minitimer, aktiviteter i de forskjellige fagene, leker, fotballturnering, måltider, blikjentaktiviteter, snacks, sabbatskole, gudstjeneste, sang, musikk, osv., osv. Mange muligheter til å bli (bedre) kjent med (nye) mennesker!
Tyrifjord fotball arrangerte mixed cup for jenter og gutter. Dette slo godt an, og denne gangen blandet vi 1. klassinger vgs med besøkende 10. klassinger. Et populært opplegg som ga gode resultater både på parkettgulvet og i hjertene på elevene. Flere talenter sto frem og turde by på seg selv. Dette skapte tettere bånd, og kanskje det hjalp enkelte noe til å bestemme skolevalget for neste år?
Takk for besøket, til alle dere som var med. Vi håper å se dere igjen til høsten – da som elever på TVS!
I neste utgave av TVSkontakten vil vi komme nærmere inn på hvordan arrangementene for ungdommer vil bli på TVS fremover.
Volontørene våre kommer fra deler av verden hvor snø og kulde bare er noe de har hørt om. Å kle seg (riktig) etter forhold og temperaturer lavere enn 10 grader, er noe de må venne seg til.
Et bokstavelig talt varmende initiativ ble tatt av Turid Helgesen, som i løpet av få uker strikket selbuvotter til alle ti! En mer nyttig bruksgjenstand og bedre souvenir kan man vel neppe få fra Norge?
Volontørene ble tydelig overrasket og glade for gaven. Den vil garantert bli brukt.
Kirsten
Tyrifjord sjakklubb er aktiv! Ikke før er den etablert og i gang, så inngår klubben samarbeid med andre klubber og arrangerer turnering.
17. november arrangerte vi for første gang en ordentlig FIDEratet turnering på Tyrifjord. Med deltagere fra Eiker, Modum, Bærum og Asker, ble vi 14 deltagere i alt. Gratis servering av vafler,
drikke og snacks gjorde sitt til at alle koste seg. Turneringen ble arrangert i samarbeid med Bærum Schakselskap. Samarbeidet er godt, og vi tar sikte på en ny FIDEratet turnering i mai eller juni. Det var 10 år gamle Theo Blikom fra Bærum Schakselskap som vant, etterfulgt av Jan Gunnar Fredriksen fra Eiker sjakklubb og Michael Mortensen fra Dragen sjakklubb. Av våre egne var det
Timothy David Glass som gjorde det best, med en 8. plass. Undertegnede kom på en glimrende 13. plass!
Er du interessert i å bli med og spille sjakk? Ta kontakt med Gjermund: gjermund.johansen@tyrifjord.vgs.no
Gjermund Johansen Foto: Monica B. Blikom, Bærum Schakselskap
Russen har mye for seg. I forrige utgave av TVSkontakten kunne vi lese om en heller livlig russevekking. I uke 47 slo de til igjen. Denne gang med Godhetsuke.
Gjennom Krussen (kristenrussen) fikk russen «vår» høre om Godhetsuka. Og da de fikk vite at de gjennom ungdomsorganisasjonen Ny Generasjon kunne motta støtte til gjennomføringen av Godhetsuka, satte de i gang.
Tirsdag i uken kjøpte de boller og saft, stilte seg opp i vestibylen og delte
ut til elevene. Veldig populær overraskelse på en vanlig tirsdag. En bonus fulgte også med: gratis klem til dem som ville ha!
Torsdag fant elevene som kjører bil, en «bot» på frontruten, med en hyggelig hilsen. På bokskapene på skolen og dørene i internatene ble det hengt opp oppmuntrende korthilsener, og illustrerende nok, en pakke Love Hearts (godteri).
Veldig positivt og hyggelig gjort, russ!
Kirsten
7.-9. februar på TVS
Aldersgruppe: For ALLE i 10. klasse –siste år på videregående (15-19 år)
Er du klar for å ta troen din til neste nivå? Gjør deg klar for en helg full av teamwork, overraskelser og øyeblikk som kan forandre alt. Her venter spennende oppgaver, ekte premier, en unik mulighet til å bygge fellesskap, og du kan utforske troen din på nye og kreative måter. Men vent – alt er ikke avslørt ennå. Bare deler av programmet er kjent på forhånd, og resten er en hemmelig nedtelling! Underveis vil du motta meldinger som leder deg videre i helgens opplevelser. Hvem vet hva som venter rundt neste hjørne?
Er du klar til å bli utfordret – og kanskje til og med overrasket? Meld deg på, og gjør deg klar for en helg du aldri vil glemme!
VI SEES DER – TØR DU HOLDE FØLGE?
Når vi starter et nytt år, sier vi ofte: «nytt år, nye muligheter». Det er noe fascinerende med nye begynnelser. Et annet uttrykk, som vi har fått fra Prøysen, er «blanke ark og fargestifter». Til barn sier vi ofte: «prøv igjen». Det er kanskje ikke så rart at vi er opptatt av å starte på nytt, for alle som har hatt suksess, har som regel feilet mange ganger og har trengt nye forsøk. Det er flott med en ny mulighet når man har feilet, og det er fantastisk med en ny sjanse når man har såret eller på en annen måte laget problemer for andre.
Min erfaring er at barn og ung-
En formiddag i november luktet det plutselig nydelig vaffel i korridorene på TVS. Rebecca og Ole Martin hadde stilt seg opp med vaffeljern, saft og påmeldingslenke til fotballcupen i Mjøndalen. Elevene flokket seg rundt bordet, og samtidig fikk mange meldt seg på til cupen. Det ble også samlet inn penger til ADRAaksjonen. Det gjenstår fremdeles noen få (23) tusen for å nå målet på 300.000 i år.
Det ble buss og biler til Mjøndalen, en lang dag med bespisning, gudstjeneste, sosialt samvær, kamper og finale. Retur til TVS rundt midnatt. Spillerne kom ikke hjem med noen medalje, men både de og supporterne som var med, var veldig fornøyde med dagen likevel!
Kirsten
dommer er flinke til å gi hverandre ny sjanser. Det gjelder også ungdommene på TVS. De gir hverandre mulighet til å rette opp «feilene fra i går». Skole og læring handler ofte om å prøve på nytt. På TVS handler det ikke bare om skolefagene, men også om verdilæring og sosiale ferdigheter. I visjonen vår står at det vi skal ha en kultur preget av raushet. Det er noe vi ansatte jobber kontinuerlig for. På starten av et nytt år, er jeg så frimodig at jeg ber om forbønn for skolen. Be gjerne om at vi kan ha en raus kultur.
Godt nytt år!
Nina Myrdal, rektor
Pavel Goia / Kelly Mowrer
Med ånd og kraft
Pavel Goias historie begynte i Romania under kommunisttiden. Myndighetene gjorde hva de kunne for å gjøre livet vanskelig for de troende. Her beskriver han både hvordan bønnelivet hans utviklet seg, og hva det førte til.
HEFTET • ISBN: 978-82-7007-537-9
180 SIDER • VARENR. 3539
Helen Lee, redaktør Mirakler i hverdagen
Utrolige, men likevel sanne vitnesbyrd fra hele verden som viser at Bibelens Gud fortsatt åpenbarer sin makt og omsorg gjennom mirakler.
HEFTET • ISBN 978-82-7007-409-9
112 SIDER • VARENR. 3435
Bill Hybels
For travelt til ikke å be
De fleste av oss sliter med dårlig samvittighet fordi vi ikke ber nok. Bønn krever tid og ro – men vi har det så travelt! I denne boka inviterer Bill Hybels deg med på en reise i bønnens verden!
HEFTET • ISBN 978-82-7007-188-3
156 SIDER • VARENR. 2095
Joe L. Wheeler
Bønnesvar i går og i dag
Gud svarer bønn. Forfatteren har samlet en rekke historier om hvordan bønn virker. Noen historier er bare noen få år gamle, mens andre har skjedd for lenge siden. En bok til oppmuntring.
HEFTET • ISBN: 978-82-7007-441-9
200 SIDER • VARENR. 3459
Zuzai Hizoke Hold forbindelsen
Noen har et velfungerende bønneliv, mens andre har det litt av og på. Forfatteren er fra Papua New Guinea og gir eksempler fra en litt mer eksotisk setting enn vår, men de fleste av oss vil kjenne seg igjen.
HEFTET • ISBN: 978-82-7007-473-0
114 SIDER • VARENR: 3488
Philip G. Samaan
Slik ber Kristus
Hvordan kan dine ynkelige bønner bli faste og utholdende? Løsningen er å forene våre svake bønner med Kristi kraftfulle bønner. Han ber inderlig og uten opphør for oss og med oss.
HEFTET • ISBN 978-82-7007-346-7
115 SIDER • VARENR. 3404
Karen Holford 100 kreative bønneideer for barn
Karen Holford tipser og inspirerer både barn, voksne og eldre til et aktivt bønneliv. Bruker vi ideene vil hverdagen garantert blir mer preget av bønn og velsignelser.
HEFTET • ISBN: 978-82-7007-384-9
180 SIDER • VARENR: 3423
Derek J. Morris
Den radikale bønnen
Jesus utfordrer alle sine tilhengere til å be en radikal bønn. Radikal bønn skaper radikal forandring.
INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-363-4
94 SIDER • VARENR: 3414
Derek J. Morris
Radikal beskyttelse
Satan og hans engler er fremdeles virksomme på jorden. Derfor er det så tvingende nødvendig å velge den radikale beskyttelsen som bare Gud kan gi oss.
INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-382-5
97 SIDER • VARENR: 3421
Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).
Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Nyttårsrapport fra Unionsleder Victor Marley
Under generalforsamlingene i 2022, satte vi i fellesskap et mål om å døpe, eller ta opp ved avstemning, minst 80 nye medlemmer i året. Dette var en økning av gjennomsnittet fra årene før 2020. I 2022 hadde vi gleden av å ønske 55 nye medlemmer velkommen til Adventistkirken i Norge. I 2023 gledet vi oss over 87 nye medlemmer. I 2024 har vi ikke de siste tallene ennå, men allerede frem til 30. september så vi at 60 personer hadde valgt å følge Jesus og blitt medlemmer. Dette har bidratt til en økning i medlemstallet fra 4469 i 2022 til 4543 den 30. september 2024.
Statistikkene viser at mange av de vi døper, er våre egne ungdommer. Men i tillegg har vi de siste årene døpt flere i alle aldersgrupper fra våre nye landsmenn. En annen faktor har vært at flere menigheter holdt offentlige møteserier i 2022 og 2023. Så her er det mange å takke: både hardtarbeidende pastorer og frivillige, lokale ledere som har gjort dette mulig.
ØKONOMIEN
La oss snakke litt om tiende. I den store helheten kan vi som menighet være takknemlige for Guds og vår medlemmers trofasthet. Til og med under pandemien, fortsatte tienden å øke. Dette betyr at vi har kunnet opprettholde menighetens aktiviteter på et nivå som medlemmene forventer.
De siste årene har vært preget av høy inflasjon. Konsumprisindeksen har økt over 5% i både 2022 og 2023. Regjerningen anslår at prisstigning i 2024 vil ende på cirka 4%. Reguleringer av lønn og pensjon har også i stor grad fulgt denne utviklingen.
De siste årene har derimot økningen i tienden ikke fulgt den generelle utviklingen i lønn og pensjon. Økningen i tienden var 0,0% i 2022, 5,3% i 2023. I 2024 har den sunket til 1,85%. Dette betyr at tienden anslås å bli ca. kr 2 millioner mindre enn det som ble budsjettert for 2024. DNU kommer likevel omtrent ut i balanse da utgifter har også vært noe lavere enn budsjettert.
Den ubehagelig virkelighet er altså at om tienden fortsetter å vokse mindre enn
både priser og lønn, vil det føre til kutt i løpet av 2025. I løpet av 2015 til 2020 har vi sett kutt i nesten alle avdelinger i DNU. De som ikke har opplevd kutt, er de som har andre inntektskilder.
Så her trenger vi å gjøre en innsatts:
• Hvordan kan vi hjelpe flere til å returnere tiende til Herren? Unge adventister har kanskje lav inntekt, men det er viktig at tiende blir til en vane.
• De som flytter til Norge fra andre land, tror kanskje at kirken her er rik. Men vi trenger også at flere av våre nye landsmenn returnerer tiende her i Norge.
• Så er det noen som gir til andre organisasjoner fordi de er misfornøyde med et eller annet i kirken. Min oppfordring er at den beste måte å forandre en organisasjon på er å støtte den og å engasjere seg.
HVORDAN RETURNERER JEG TIENDE?
Tiende er et bibelsk prinsipp hvor mennesker anerkjenner og takker Gud for alt han har gitt til oss (4 Mos 18,21; 2 Krøn 31,45; Mal 3,10). Vi gir 10% tilbake til Gud. Tienden ble brukt til å lønne prestene slik at det religiøse livet i Israel kunne drives. I dag er det strenge regler i kirken for hva tiendepenger kan brukes til. I Norge går nesten alt til lønn til pastorene. Om du ikke har betalt tiende tidligere, men kjenner kallet til å begynne, er det enkelt å gjøre. Det er bare å overføre pen
gene til kontonummer: 3000.30.33100. Så skriver du «tiende» i meldingsfeltet. Mange som har fast lønn, oppretter en fast avtale slik at tienden sendes inn automatisk hver måned.
Jeg vil også rette et blikk mot fremtiden. Generalforsamlingene kommer for både distriktene og unionen. Noen lar seg fascinere av både vedtekter og prosedyreregler. Men det som er viktig og som jeg håper vi kan sette i fokus, er handlingsplanen for hvordan Syvendedags Adventistkirken skal utvikler seg videre slik at flere mennesker i Norge får høre om hvordan Gud er og ønsker å bli en del av hans menighet.
Nøkkelordene kommer til å være:
• Misjonsorienterte og engasjerte medlemmer – å hjelpe medlemmer til å få oppleve Den hellig ånd i livene sine. Vi må motarbeide en Laodikeatilstand (passiv/lunken), i våre daglige kristenliv.
• Menighetsplanting: etablering av både tradisjonelle og utradisjonelle grupper som møter ulike mennesker. Vi skal tross alt gå til «alle folkeslag».
• Det flerkulturelle fellesskapet – arbeid med både integrasjon, lederskap og misjon i en flerkulturell kontekst.
• Lederskap – Hvis vi ønsker å bli en apostolisk bevegelse igjen, må vi frigjøre pastorer til å koordinere og gjennomføre evangelisering, bibelstudier og mosjonsaktiviteter. Dette betyr at vi utruster lokale lederskap slik at flere kjenner kallet til å drive menigheten. Slik var det i Det nye testamentes tid.
Jeg kommer til å skrive mer om disse punktene i månedene som kommer, så følg med på sistesiden i dette bladet.
På vegne av administrasjonen i DNU og distriktslederne, vil jeg takke alle engasjerte medlemmer for støtte og innsats i menighetene våre slik at Gud kan lede søkende mennesker til oss for å bli kjent med ham gjennom vårt fellesskap. Godt nytt år!
Av Vidar Hovden
En gang i tiden var Bibelen nordmenns livsveileder nummer en. Den var gullstandarden for alle de store spørsmålene i livet. Bibelen var boka som samlet det norske folket under én fane, og var derfor å finne overalt i samfunnet. Da allmueskolen ble innført i DanmarkNorge i 1739, og senere den syvårige folkeskolen i 1889, var Bibelen en helt naturlig hoveddel av pensumet. Skulle man gi avisinnlegget sitt en ekstra tyngde, siterte man den svarte boka. En gang i tiden var bibelsk etikk langt på vei ensbetydende med god folkeskikk og fundamentet for hvordan man forstod verden og virkeligheten. Praktisk talt alle hørte de samme fortellingene og lot seg forme av den samme etikken i kirka hver søndag. Nordmenn var ganske enkelt marinert i Bibelen.
Men tidene har endret seg. De siste undersøkelsene viser at kun 10 prosent
av nordmenn leser Bibelen jevnlig.1 Men selv om vi i stor grad har sluttet å lese Bibelen og høre den forkynt i kirka, er vi fortsatt meningssøkende vesener. Vi har ikke sluttet å søke etter livsveiledning. Vi leter fortsatt etter noen eller noe å følge. Vi griper etter noe å leve for, noe av varig verdi. Vi famler etter hensikten med livet. Etter røtter og å være en del av en større fortelling. Vi har tatt individualismen til uante høyder, men lengter likevel etter en flokk å reise sammen med gjennom livet. Å finne ut av livet på egen hånd har blitt en tung byrde for mange. Og det hjelper ikke at verden er i stadig endring og mer komplisert enn noen gang før.
Så hvor søker nordmenn etter livsveiledning i dag? Noe forenklet vil jeg si at de nye livsveilederne heter psykologer, filosofer og diverse «livsveiledere» på sosiale medier.
De har på mange måter vunnet fram i dagens livssynsmarked, der markedskref
tene rår om vi liker det eller ei, og har tatt den plassen Bibelen og kirken hadde før. Disse nye livsveilederne har forstått to viktige forhold vi kristne ofte ikke har fått med oss. For det første tar de utgangspunkt i livet slik det oppleves av folk flest. De er livsnære og treffer sine tilhørere hjemme. De har ofte forståelse for hva det innebærer å være et menneske i dagens verden. For det andre har de skjønt at den som tar mål av seg å bli hørt på og regnet med i livsveiledningsspørsmål i dag, må kvalifisere seg til det. Man har ikke lenger autoritet i kraft av en stilling eller nedarvet posisjon.
Om vi liker det eller ei, det er virkeligheten vi som driver med bibelformidling i vår tid må forholde oss til. Dette er virkeligheten vi tar på alvor i NBI. Nå er det tid for, som Paulus i Aten (Apg 17), å lytte etter hva som «snakkes om på torget» og hvilke «alter til en ukjent gud» som er reist i vår tid. Først da kan vi få til å formidle om Bibelens budskap på en slik måte at folk hører på oss.
1 De siste tallene vi har fra Norge er KIFOs forskningsrapport fra 2017: https://www.kifo.no/wpcontent/uploads/2017/05/KIFORapport2017_1_Nordmennsbibelbrukmomslag.pdf. Lignende forskning fra Tyskland viser lignende tall.
Av Arve Dyresen
Fredrikstad Vegetar Matklubb hadde sitt årlige julebord 4. desember.
Matklubbens leder, Ruth Dyresen, ønsket velkommen og fortalte litt om noen elementer i adventistenes tro og lære, bygget på bibelsk grunnlag. Det ga noen samtaler under middagen med bl.a. ønske om mer innblikk i noe av det som ble nevnt.
På julebordet serverer vi festmat. Fylt cashewnøttestek, pekanstek og valnøttkarbonader med stekt løk, fløtegratinerte og kokte poteter, salater og annet tilbehør sto på menyen. Tre slag desserter var det også mulig å velge imellom. Praten satt løst og stemningen var god.
Matklubben i Fredrikstad SDAmenighet har 10 års jubileum i jan. 2025. Vi er en gruppe på 1214 medlemmer hvor de fleste har vært med siden starten i 2015. På julebordet tok mange med seg gjester, så vi var totalt 21 til stede denne kvelden. Noen av gjestene ønsket også å bli nye medlemmer.
Det polariserte politiske landskapet og sosiale medier har spesielle evner til å få frem det verste i oss.
Av Lars Dorland
Donald Trump vant igjen. Jeg var, som så mange andre, veldig skuffet da resultatet av det amerikanske valget tikket inn onsdag morgen, den 6. november. Det er ingen hemmelighet at jeg syntes Kamala Harris hadde vært et bedre valg, selv om jeg forstår og respekterer at ikke alle er enige. Heller ikke alle som leser denne artikkelen, vil være enige med meg, men takk til dere, som kanskje velger å lese videre likevel.
Det er mange ting man kan være bekymret for når Trump nå skal lede verdens mektigste nasjon de neste fire årene. Mine tanker gikk først og fremst til Gaza. Harris har flere ganger gitt uttrykk for empati med palestinere og sorg over deres enorme lidelser. Trump har derimot kun vist avsky og likegyldighet overfor dem. Et siste håp om at USA kanskje kunne jobbe for fred og en fremtid for palestinere synes nå å være helt borte. Dette er mørket jeg kjente på da jeg leste at Donald Trump blir USAs 41. president.
Samtidig er jeg kristen. Pastor, til og med. Og i situasjoner som denne er det nødvendig å minne meg selv om at det finnes et større bilde, at Gud er større enn mine bekymringer, og at han ofte overrasker oss.
GUD AVSETTER OG INNSETTER KONGER Et større bilde av det hele er naturligvis at alle ting passer inn i Guds store plan. Dette er lett å misforstå, så la meg forklare hva jeg egentlig mener. Jeg mener ikke at Gud bestemmer alt i minste detalj, for da ville Gud jo også stå bak det onde. Nei, vi har en frihet til å velge. Likevel har Gud en overordnet plan, og han finner måter å flette inn de frie valgene våre, til og med de umoralske valgene. Vi blir ofte overrasket, men ikke han. Han har kontrollen.
I situasjoner som denne er det nødvendig å minne meg selv om at det finnes et større bilde.
Bibelen forteller meg ingen plasser at Gud liker demokrati og kun aksepterer demokratisk valgte ledere. Faktisk vet jeg ikke om at det finnes «demokrati» i Bibelen i det hele tatt. Det virker som om at Bibelens forfattere ikke var opptatt av hvordan kongene ble konger. Den klager verken over Keiserens eller Herodes’ vei til makten. I stedet var forfatterne av
Bibelen opptatt av, om de, når de nå hadde fått makten på den ene eller andre måten, ville regjere med rettferdighet eller ikke. Dette var det avgjørende: Om de med kongsmakten deres ville gjøre det som var rett i Guds øyne.
I Daniels bok må kong Nebukadnesar gjennom drømmer, konfrontasjoner og ekstrem ydmykelse lære en viktig leksjon om Gud: «Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det» (Dan 4,17). Det samme poenget om Gud uttrykker profeten Daniel selv i samme bok: «Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger» (Dan 2,21). Jesus synes å bekrefte poenget overfor Pilatus. Pilatus skryter av at han med et par ord kan bestemme Jesu endelige skjebne. Men Jesus svarer ham: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra» (Joh 19,11). Selv Pilatus var innsatt av Gud.
GUDS KALL TIL ALLE KONGER
Når Donald Trump blir president, er det på den ene siden fordi mennesker fritt har stemt på ham. Men på den andre siden skjer det fordi Gud tillater det – eller kanskje til og med har orkestrert det – og fordi dette også kan flettes inn i hans
usynlige plan. Det var nok uforståelig for mange hvorfor Gud tillot en brutal hersker som Nebukadnesar å komme til makten. Likevel kunne Gud bruke Nebukadnesar, til og med «sende» ham som sin tjener for å utføre hans vilje (Jer 43,10). Samtidig kalte Gud Nebukadnesar til å regjere rettferdig (Dan 4,27). Jeg velger å tro at dette kallet gjelder for alle politiske ledere.
Vi bør motstå fristelsen til å dømme alle ledere under én kam.
Noen konger (eller presidenter eller statsministre) forsøker å følge kallet og gjør mye godt. Mange andre konger gjør det ikke. Bibelen gir eksempler på begge deler. Vi bør motstå fristelsen til å dømme alle ledere under én kam. Jeg har hørt det sagt at siden djevelen er «denne verdens fyrste», er alle verdens politikere naturligvis korrupte. Likevel viser Bibelen oss flere gode konger (1 Mos 14,18; 1 Mos 41,37–40). Det finnes politiske ledere med integritet og gode visjoner, som arbeider for folkehelse, utdanning, lov og orden, rettferdige rettssystemer, og så videre.
Ingen av dem er perfekte, men det vil være kynisk å ikke anerkjenne deres ærverdige forsøk på å regjere rettferdig. På den andre siden var mange av Israels og Judas egne konger urettferdige og onde.
Uansett hvordan konger regjerer, vil deres styre aldri kunne overtrumfe Guds intensjoner i verden. Når tiden er inne, vil Gud holde dom og ordne opp. At Gud er en rettferdig dommer som til slutt vil sette alt i rett stand, kommer frem i hele Bibelen, fra start til slutt. Selv Abraham må ha visst dette da han omtalte Gud som «hele jordens dommer» (1 Mos 18,25).
Kapittel 7 i Daniels bok beskriver et skremmende syn, hvor en undertrykkende og gudsbespottende makt fører krig mot Guds folk – og vinner. Men dette får en slutt når saken behandles i den himmelske rettssalen. Dyret blir drept, og kroppen blir kastet på ilden. Makten gis i stedet til et menneske, eller til Menneskesønnen. Hans rike er det evige riket som til slutt skal erstatte alle andre riker.
JESUS ER KONGEN
Hvis man skal oppsummere Bibelens gode nyheter veldig kort, kan man si: «Jesus er
Herre.» Ifølge Paulus er det en slik bekjennelse som frelser oss: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst» (Rom 10,9). Et annet ord for «Herre», slik det er brukt her, er «Konge». Den kristne troen er først og fremst troen på at Jesus er den rettmessige Kongen – han som med rette har «all makt i himmelen og på jorden» (Matt 28,18), og som vi derfor alle er kalt til å adlyde (Matt 28,20). Han ble kronet på korset, og hans autoritet ble stadfestet ved oppstandelsen fra de døde (Rom 1,4). Oppstandelsen forteller oss altså at han er Kongen, men også at han er jordens Dommer. (Apg 17,31) Alt dette er nøye forklart i Bibelen, selv om det kanskje ikke er måten vi vanligvis har snakket om evangeliet på. Jesus bekrefter det hver gang han omtaler seg selv som den lovede «Menneskesønnen».
Hvis jeg kaller meg en disippel av Jesus, bør lojaliteten min til denne Kongen være sterkere enn til alle andre – ikke minst denne verdens ledere. Evangeliet er på den måten svært politisk. Min tro på Jesus påvirker min politikk, fordi jeg i alle deler av livet ønsker å adlyde ham og følge ham på fredens vei.
I den nye Trumpperioden blir ikke dette mindre relevant. Når verden blir destabilisert og det brenner rundt oss, når stormen kommer, vil nødvendigheten av å bygge på Jesu ord være viktigere enn noen gang. Den siste lignelsen i Bergprekenen handler nettopp om dette: forskjellen på å bygge et hus på fjell som den kloke, eller på sand som den uforstandige (Matt 7,24–27).
HVA HVIS DETTE ER ENDEN?
Vi slipper ikke unna endetidsspekulasjonene rundt Donald Trump. Er han omtalt i Bibelens profetier? Kommer han til å spille en viktig rolle i dramaet til slutt? Jeg er ikke nærmere et svar på dette enn alle andre. Mer avgjørende er det kanskje å spørre om det egentlig gjør noen reell forskjell for hvordan vi bør leve. Hvis ikke, hvorfor være så opptatt av det? Og hvorfor fremsette påstander som kan vise seg å være feil og dermed underminere troverdigheten vår som vitner om evangeliet?
Det er lov å spekulere, men det virker mest fornuftig å ikke si for mye.
Å være trofast overfor Gud ser dessuten likt ut, uansett om Donald Trump er en endetidspresident eller ikke. Åndens frukt har ikke endret seg. Den er fortsatt «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet,
vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22–23). Det eneste som synes å ha endret seg, er den kristne bevisstheten om at det var dette det kristne livet opprinnelig handlet om. I dag virker det som om kristendommen er mer opptatt av enkelte moralske spørsmål, ofte saker som Jesus ikke en gang uttalte seg om.
Denne utviklingen innenfor kristendommen er faktisk i tråd med Jesu advarsler om endetiden: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (Matt 24,12).
Hvis endetiden virkelig er over oss, vet vi derfor hva responsen vår bør være: La oss verne om hjertene våre. La oss satse på at kjærligheten kan bære oss gjennom dette siste kapitlet også. Å elske Gud og å elske vår neste er essensen av Guds lov (Matt 22,37–40), også i endetiden. Tiden vi lever i, forteller oss at vi må styre unna fristelsen til å bli hardhjertet. «Gi ikke djevelen rom» (Ef 4,27).
Hvorfor fremsette påstander som kan vise seg
å være feil?
Den onde jobber hardt for at vi skal skape fiendebilder og reagere med sinne, frykt, avsky og stolthet i stedet for med kjærlighet til våre medmennesker. Det polariserte politiske landskapet og sosiale medier har spesielle evner til å få frem det verste i oss. Men Guds ånd er til stede i verden. Vi har fått løfte om at han er tilgjengelig for oss alle når vi ber (Luk 11,13). Guds ånd har evnen til å få frem det beste i oss.
Lars Dorland er pastor i Haugesund og SørKarmøy menigheter.
Er det et ork å lese Bibelen? Ikke hvis vi gjør det med omhu.
Av Gerardo Oudri
Første gang jeg møtte Marcelo, var en varm sommerdag. Jeg var pastor i NordArgentina, og hadde et ukentlig bibelstudium med et par som bodde i en liten landsby. Huset deres var lite, og blikktaket gjorde varmen nesten uutholdelig.
To uker tidligere hadde de snakket med meg om Marcelo. «Han bor i San José», sa de. «Han vil også studere Bibelen sammen med deg.»
De ga meg adressen hans, men jeg hadde ikke noe å skrive den på, så jeg glemte alt om det. Uken etter gjentok de det: veibeskrivelse til Marcelos hus, ingenting å skrive på, jeg glemte det.
Så denne varme ettermiddagen, da vi nærmet oss slutten av timen, hørte vi noen utenfor som klappet i hendene (ingen ringeklokke). Det var Marcelo. Han hadde gått nesten en time midt på dagen, med temperaturer over 38 grader, fordi han var tørst etter sannheten. Etter en kort introduksjon fortsatte han med å stille spørsmål etter spørsmål; om Gud, sabbaten, endetiden osv. Så tok han en pause og sa «Pastor, jeg høres kanskje konfronterende ut, men ikke tro at jeg prøver å krangle med deg; jeg ønsker oppriktig å kjenne Guds sannhet.»
Jeg følte meg skyldig, ydmyk og inspirert. Hvordan kan noen ha en slik lidenskap, hunger og tørst etter Guds ord at de går en time i stekende sol bare for å møte en fremmed og stille ham spørsmål om Bibelen? Jeg hadde mer faktakunnskap om Bibelen enn Marcelo, men han hadde mer lidenskap og hunger etter Guds ord enn jeg hadde.
IKKE HVOR MYE, MEN HVORDAN Å lese Bibelen er avgjørende for et sunt åndelig liv. Men hvordan vi leser den er enda viktigere. Hver gang vi hører «Vi burde lese mer i Bibelen», bør vi svare med et hjertelig «Amen!» Men hvor mye vi leser Guds ord er ikke like viktig som hvordan vi leser det; for hvordan vi leser Skriften avgjør vårt forhold til Gud og andre.
Det endelige formålet med å lese Bibelen bør være å lære Gud bedre å kjenne, å bli kjent med ham slik han virkelig er. For at dette skal skje, må vi lese den på riktig måte.
I dag er det mye forvirring rundt hvordan vi bør tolke Bibelen. I 2011, i en artikkel for Christianity Today henviste Todd Billings til denne krisen og observerte: «Krisen innebærer ikke bare en nedgang i Bibelens autoritet. Selv når Bibelen blir brukt som autoritet, blir den ikke nødvendigvis tolket på en kristen måte.»i Med andre ord er det ikke bare slik at kristne ikke leser Bibelen like mye – de leser den heller ikke på en god måte.
JESUS, FRELSEN OG BIBELEN
Jesus snakket om hvordan man skal lese Bibelen. «Ved en anledning reiste en lovkyndig seg for å sette Jesus på prøve. ’Lærer,’ spurte han, ’hva må jeg gjøre for å arve evig liv?’» (Lukas 10,25) Spørsmålet er godt og viktig, for er det noe som er viktigere enn evig liv?
Lukas’ beretning levner ikke rom for tvil: Spørsmålet ble stilt «for å sette Jesus på prøve». Jesus unngikk ikke spørsmålet. Han svarte, som han ofte gjorde, med sine egne spørsmål: «Hva står det skrevet i loven?» svarte han. «Hvordan leser du det?’» (vers 26).
Jeg synes det er interessant at på spørsmålet «Hvordan kan jeg bli frelst?» svarte Jesus: «Hvordan leser du Bibelen?» Vår åndelige helse som Jesu etterfølgere, både individuelt og i fellesskap, så vel som vår evige skjebne, er direkte knyttet til hvordan vi leser Bibelen. I teologiske termer kalles dette «hvordan» hermeneutikk.
Vi trenger hverandre, ikke bare for å få støtte og oppmuntring, men også for å få innspill og åndelig innsikt.
Hermeneutikk kommer fra et gresk ord som betyr «å tolke». Hermeneutikk handler i bunn og grunn om følgende aspekter ved Bibelen: forfatteren/forfatterne, teksten og leserne (oss). Med andre ord utgjør våre forutsetninger, holdninger og tilnærminger til forfatteren(e), teksten
og leseren(e) «hvordan» vi leser Bibelen. Nøkkelen til å lese Bibelen riktig er spørsmålet om forfatterskap. Det finnes ulike teorier om hvem som har skrevet de forskjellige bøkene i Bibelen. Utover det menneskelige forfatterskapet til de enkelte bøkene, gjør det en stor forskjell om vi tror på Gud som den endelige forfatteren eller ikke.
Selv om man tror at Gud er forfatteren bak forfatterne, hva betyr det? Adventister tror på tanke, ikke verbal inspirasjon. Ellen White skrev: «Bibelen er skrevet av inspirerte mennesker, men den er ikke Guds tanke og uttrykksmåte. . . . Inspirasjonen virker ikke på menneskets ord eller uttrykk, men på mennesket selv, som under innflytelse av Den hellige ånd er gjennomsyret av tanker.»ii
Når vi aksepterer at Bibelen er inspirert av Gud (2 Tim 3,16), ser vi den ikke lenger bare som en bok blant andre. Vi adventister ser på oss selv som reformasjonens arvtakere nettopp på grunn av vårt høye syn på Bibelen. I likhet med reformatorene tror vi på prinsippet om sola scriptura
Richard Davidson presenterer en liste over prinsipper for bibeltolkning under paraplyen sola scriptura. Han gjør det ved å bruke de latinske termene som disse begrepene først ble kjent under i den protestantiske reformasjonen:
1. Sola scriptura , «Bibelen og bare Bibelen», som understreker Skriftens forrang og overhøyhet.
2. Tota scriptura, «Skriftens totalitet», som innebærer at hele Skriften er inspirert av Gud, at kanon er guddommelig (ikke menneskelig) etablert, at hele Skriften er en guddommeligmenneskelig udelelig enhet, og at Bibelen er identisk med (og ikke bare inneholder), Guds ord.
3. Analogia scriptura, «Skriftens analogi», som innebærer tre ideer: at Skriften tolker seg selv, og at det er både konsistens og klarhet i hele Skriften.
4. Spiritalia spiritaliter examinatur,
«åndelige ting blir åndelig skjønt», som handler om Den Hellige Ånds rolle i forståelsen og tolkningen av Bibelen, samt om tolkerens åndelige liv.iii
Kan lesere være helt objektive og fullstendig nøytrale når de leser og tolker Guds ord? Absolutt ikke. Betyr det at tolkning er ensbetydende med relativisme, eller at det ikke finnes noen objektiv sannhet overhodet? Ikke i det hele tatt. Men hva da?
Vi må erkjenne at vi alle kommer til teksten med våre egne begrensninger, med vår egen kulturelle og kontekstuelle bagasje; vi ser og forstår verden på forskjellige måter. Slik sett finnes det aldri ren objektivitet og nøytralitet i tolkningen.
Men selv om vi alle ser verden på unike måter, trenger vi ikke å dele de rådende antakelsene om den.iv
Vi må snarere erkjenne våre egne forutsetninger og ydmykt erkjenne at våre synspunkter, hvor objektive vi enn forsøker å være, alltid er begrensede og partiske.
Å LESE GUDS ORD RIKTIG
Her er 10 bud for lesning av Guds ord, først og fremst basert på Nehemja 8.v
De fem første handler om teksten i Guds ord, mens de fem siste handler om oss som lesere.vi
Om Guds ord
1. Les nøye og langsomt (Neh 8,3). Det er ikke noe galt i å være effektiv og maksimere tidsbruken vår. Men det finnes områder i livet der det er bedre å bruke tiden langsommere. Lesing av Guds ord hører hjemme her. Når vi setter ned tempoet, hjelper det oss å fokusere og legge merke til detaljer, samt å reflektere, forstå og absorbere bedre.
2. Les ofte (Neh 8,18). Det spiller ingen rolle hvor mange ganger vi leser et bibelavsnitt: sjansen er stor for at vi hver gang vi leser det, vil finne noe nytt og vesentlig som vi ikke har sett før.
3. Les estetisk (Sal 119,103). Kristne bruker noen ganger sannheten for å bevise at andre tar feil og vinne argumenter. Vi bør heller bruke skjønnheten i Guds ord til å inspirere. Det finnes skjønnhet i poesi; det finnes skjønnhet i vitnesbyrd om håp og seier; det finnes skjønnhet i nåde og tilgivelse. Bibelen inneholder alt dette og mer til.
4. Les kontekstuelt og intertekstuelt (2 Tim 2,15; Luk 24,27). Enhver tekst må forstås i sin sammenheng. Først den umiddelbare konteksten: avsnittene før og etter det aktuelle avsnittet. Deretter
den videre konteksten: boken som avsnittet står i, delen av Bibelen, osv. Fordi Gud er den endelige forfatteren, må vi betrakte hele den bibelske kanon som den overordnede konteksten. Det betyr at vi må sammenligne tekster og ideer med resten av Skriften. Som Jesus eksemplifiserte på veien til Emmaus (Luk 24), peker hele Skriften på ham.
5. Les bokstavelig (Neh 8). Vi må være oppmerksomme på litterære trekk, som for eksempel strukturen i hvert avsnitt. Nehemja 8 er for eksempel skrevet i en kiastisk/parallell struktur. Bruken av unike ord, kombinasjoner av setninger og ideer, sjangeren som brukes (poesi, lignelse, fortelling osv.) er alle viktige for vår forståelse av Skriften.
Om oss selv
1. Les under bønn (Neh 8,5.6.10). Vi må nærme oss Bibelen med den rette åndelige innstillingen. Vi trenger en holdning av konstant bønn for å kunne motta Guds veiledning og opplysning. Vi trenger ydmykhet, total overgivelse og erkjennelse av at sann visdom bare kommer fra Gud.
2. Les med omtanke og grundighet (Neh 8,8). Åndelighet bør ikke brukes som en unnskyldning for å ignorere grundig studium. Den hellige ånd er den som leder til all sannhet. Men i likhet med bereerne (Apg 17,11), må vi gjøre vår del og granske Skriften.
3. Les i fellesskap (Neh 8,3; 2 Pet 1,20). Det er greit å ha personlige overbevisninger, men hvis jeg er den eneste som ser ting på en bestemt måte, kan det hende at jeg går glipp av eller legger til noe uvesentlig. Når vi blir Jesu etterfølgere, blir vi medlemmer av hans legeme. Vi trenger hverandre, ikke bare for å få støtte og oppmuntring, men også for å få innspill og åndelig innsikt.
4. Les praktisk (Neh 8,9). Bibelstudier bør påvirke livene våre her og nå. Hvis jeg bare får kunnskap og abstrakte teologiske begreper, men ikke opplever et forvandlet liv, må jeg gå tilbake til teksten.
5. Les moralsk (1 Kor 13,1.2). En av farene ved bibeltolkning er å lese våre egne synspunkter inn i teksten i stedet for å la teksten informere våre synspunkter. Å lese Bibelen på riktig måte bør imidlertid føre til at vi elsker mennesker mer og bedre. Lovlæreren som kom for å teste Jesus, spurte: «Hvem er min neste?” fordi han ønsket å «rettferdiggjøre seg selv» (Luk 10,29). Det var hans «hvordan».
Jesus svarte på dette spørsmålet med en historie, den velkjente historien om den barmhjertige samaritan. Denne historien lærer oss at det å gjøre det lille ekstra, det å være villig til å ofre seg selv for andres ve og vel, ja, til og med risikere livet for å hjelpe dem som er i nød, ofte er et godt bevis på at man leser Guds ord på riktig måte.
ÅNDELIG NÆRING
Jeg møtte Marcelo flere ganger etter vårt første møte. Vi studerte Bibelen sammen i hjemmet hans i San José, og han bestemte seg til slutt for å gi sitt liv til Jesus. Jeg fikk være vitne til noe av det vakreste som finnes her i livet: når åndelig sult møter åndelig mat, og åndelig tørst møter åndelig vann. Jesus tilbyr åndelig mat og vann til menneskeheten, og det finner vi først og fremst og mest fullstendig i Hans Ord. Han har selv sagt det: «Dere studerer Skriftene med flid, fordi dere tror at dere har evig liv i dem. Det er nettopp disse skriftene som vitner om meg» (Joh 5,39).
Til Jeremia sa Han også: «Du skal søke meg og finne meg når du søker meg av hele ditt hjerte» (Jer 29,13).
Det er slik vi bør lese Skriften.
i www.christianitytoday.com/ct/2011/october/ howtoreadbible.html (Emphasis original.)
ii Ellen G. White, Selected Messages (Washington, D.C.: Review and Herald Pub. Assn., 1958), book 1, p. 21.
iii Richard Davidson, Interpreting Scripture According to the Scriptures: Toward an Understanding of Seventh-day Adventist hermeneutics, adventistbiblicalresearch.org/ sites/default/files/pdf/interp%20scripture%20 davidson.pdf.
iv See Jens Zimmermann, short video on hermeneutics, www.youtube.com/ watch?v=6wPTV5hyB0Y.
v Dette kapittelet inneholder en vakker historie om Guds folk som opplever vekkelse og forvandling med Guds ord i sentrum.
vi Dette er en bearbeidet versjon av en presentasjon som Jacques Doukhan holdt for en sabbatsskoleklasse den 9. november 2019. Jeg bruker innholdet (med mindre tilpasninger) med hans tillatelse.
Artikkelen ble først trykket i Adventist Review 2020
Gerardo Oudri arbeider som assisterende leder av ressursavdelingen i Nord-Amerikansk Divisjon.
Våre tidlige pastorer, del 10
Av Trygve Andersen
Etter å ha vært gjennom en del av de aller første pastorene i Norge, de som begynte sin gjerning som forkynnere før 1900, går jeg nå videre, ut i 1900tallets begynnelse. Da blir nok navnene mer kjente, i hvert fall for de eldste av oss. Kanskje noen til og med har minner om disse, for mange av dem som begynte som pastorer 19001920, var aktive opp til 50 og 60tallet.
Christian Tobiassen ble født i 1881 i Kristiansand. Han var sønn av sjømann Theodor Tobiassen og kona Johanne. De hadde fem andre barn også. Den eldste broren het Tobias, og han ble også adventistpastor etter hvert, men virket mest i Danmark. Hvis noen vil lese mer om ham, T. Tobiassen, så finnes det en bra biografi om ham på ESDA.
Christian ble utdannet dreier og jobbet
på et mekanisk verksted i sin ungdom. Christian var en aktiv kristen helt fra ungdommen av og var først med i Frelsesarmeen en stund. Vår pastor L.H. Christian, som det meste av sitt liv virket i Amerika, var en periode rundt århundreskiftet i Danmark og Norge. Han holdt da noen møter i Kristiansand, og Chr. Tobiassen var og hørte på ham. Det førte til at han fikk øynene opp for de troendes dåp, og han lot seg først døpe av en baptistpastor, uten at han ble medlem hos dem. Så gikk han til en møteserie som pastor N.P. Nelsen holdt i byen i 1902, og da meldte han seg ut av statskirken, og ble døpt enda en gang, nå av pastor O. J. Olsen Røst, og opptatt i vår menighet i Kristiansand.
Det fortelles at broren Tobias, som var flyttet til Danmark, først ble metodist, og at de to brødrene hadde et felles mål om å omvende den andre. Det var Christian som lyktes med det, så Tobias også ble adventist. Han ble døpt i 1906, og etter hvert en fremtredende pastor og leder i Danmark. Deres foreldre ble også adventister, døpt i 1904.
Jeg kan ikke se at Christian Tobiassen gikk på noe pastorskole. Men han må tidlig ha vist interesse og dugelighet for pastorgjerningen. Først var det lokalt som legpredikant, men fra 1906 fikk han «misjonærlisens» i SDAsamfunnet, og fra januar 1907 ser jeg på avisannonser at han holdt offentlige møter både i hjembyen Kristiansand og i Fredrikstad. Han fortsatte så i Farsund i 1908 og så videre til andre steder på Sørlandet, bl.a. i Risør hvor han arbeidet sammen med Ole P. Norderhus. Fra 1909 fikk han pastorlisens, og i 1913 ble han ordinert. Da ble han sendt nordover, og hadde meget vellykkede virksomheter der, først i Bodø, deretter i Harstad og så i Narvik.
I Bodø fikk Tobiassen voldsom motbør, det ble åndelig «krig» i byen. Han skriver
i en rapport i Missionsefterretninger at Frelsesarmeens kaptein brukte «mindre parlamentariske uttrykk mot oss. Vår lære ble kalt «tull» og vi ble kalt «pakk»», skriver han. Og metodistpresten «drog sitt drabelige sverd mot oss» og skulle «veilede folket» i et søndagsmøte. Tobiassen gikk dit, satte seg på første benk og hørte på ham. «Han var synlig nervøs», skriver Tobiassen. Søndagen etter «tok jeg frem mitt ammunisjonsforråd fra Sannhetens store depot» skriver han videre. «Jeg talte over emnet ’Metodistpastor Aarvold mot Bibelen, seg selv og metodistkirkens troslære’». Det kom over 400 tilhørere. Aarvold var spesielt innbudt, men dukket ikke opp. Harstad menighet ble stiftet i 1914 etter en møteserie med Tobiassen. I 1989 var det et 75års jubileumsmøte for menigheten som ble behørig dekket med en helside i Harstad Tidende, faktisk skrevet av Tor Tjeransen, som var pastor der på den tiden. Chr. Tobiassens første møteserie ble der mye omtalt. Året etter står det i samme avis et flott bilde av menigheten tatt ca. 1914, hvor familien Tobiassen er med.
Men det er nok som forkynner han huskes.
Hans pastorvirksomhet fortsatte i Oslo i 191617, så i Drammen og på Kongsberg 191819, i Horten og Porsgrunn i 191920. I en protokoll ser jeg at Tobiassen hadde en stor dåp i Porsgrunn i 1920, over 20 ble døpt da. Menigheten der, som ble startet av H.M. Hansen i 1897, fikk en skikkelig boost ser det ut til.
Så fortsatte Tobiassen i Bergen i 192122 og i Trondhjem i 192324, før han var noen år i Danmark. Han byttet på en måte med sin bror T. Tobiassen i disse årene, for
broren var da leder for arbeidet her i Norge. Christian var tilbake i Norge og holdt virksomhet i Stavanger i 193132, så i byene i Østfold 193235, og det siste jeg ser av annonser for større offentlige møteserier, er i Horten våren 1936 og på Hamar høsten og våren 193637.
Chr. Tobiassen påtok seg også noen lederoppgaver, bl.a. som konferensleder for NordNorge og ØstNorge. Han var også leder for Kurbadet i Oslo en periode, og bibellærer på Onsrud. Men det er nok som forkynner, både muntlig som taler rundt om i Norge og Danmark, og som artikkelskribent i våre blader, at han huskes som en betydelig mann. Han kunne legge frem
budskapet på en klar og tydelig måte som folk kunne forstå og ta til seg.
Chr. Tobiassen var svært skrivefør, og allerede fra begynnelsen av sin karriere som pastor, skriver han artikler i våre blader om bibelske emner av alle slag. Jeg tok en tilfeldig årgang av Evangeliets Sendebud ut av hylla og bladde i den, og det er artikler av Tobiassen i nesten hvert annet blad, og de kom ut hver 14. dag på den tiden. Det dukker også opp en svær artikkel som går som føljetong over ti blader, om «Er
vår forkynnelse av Guds ord et budskap for vår tid?» Et viktig spørsmål som fremdeles er aktuelt.
Det var ellers litt spennende i et søk i Nasjonalbiblioteket å finne Chr. Tobiassens navn i pinsevennbladet «Korsets Seier» i 1917. Det er i en slags annonse for en bønnedag, hvor man oppfordrer til ydmykelse og bønn om Guds ledelse i forhold til landets situasjon med krigen rundt oss. Mange kirkesamfunns ledere har underskrevet denne oppfordringen, og altså Tobiassen for vårt samfunn. Det var ikke ofte på denne tiden at vi adventister var med på slike felleskirkelige initiativ, men det var nok et slags mørke over landet akkurat da, som tydeligvis kunne samle kristenNorge i et bønnefellesskap.
I jubileumsboka for Norsk Bokforlag, hvor alt de hadde trykket opp før 1978 er listet opp, ser jeg at Chr. Tobiassen på 1920tallet får trykket to store serier med 16siders traktater. De omhandler de fleste av de kjente emnene som vi ser på som vår tro og lære. Men han begrenset seg til slike mindre trykksaker, så vi har ingen store bøker av ham så vidt jeg kan se.
Chr. Tobiassen giftet seg med Gunhild Marie Tellefsen. De var like gamle og fra samme by, så de kjente nok hverandre fra de var barn. Gunhild ble også adventist på samme tid som Christian, så de gikk vel begge på de samme møtene i byen. De fikk sønnen Leif Kristian i 1909. Han ble også pastor, men dro til England og USA og hadde en solid karriere som lærer på våre skoler der.
Chr. Tobiassen jobbet i samfunnets tjeneste i 38 år. Han ble syk i 1943 og gikk da av med pensjon. Han døde i 1961, og ble begravet på Vår frelsers gravlund i Oslo. Hans kone Gunhild døde i 1968.
Harstad menighet 1914. Fra Harstad Tidende 1990. Sittende fra venstre: Alice Lind, Severine Jørgensen, Mathilde Larsen, Pastor Chr. Tobiassen, Leif Kristian Tobiassen, Gunhild Tobiassen og Johanna Kolbeinsen.
Stående fra venstre: Amanda Halset, Helga Ditlefsen, Egil Ditlefsen, Anna Rubach, Hjalmar Rubach, Kristian Bendiksen, Kristine Bendiksen, Oluf Halset, Anna Pedersen og Peder Pedersen.
Som nevnt fikk han også med seg flere i sin familie etter at han ble adventist, og det er interessant at danske pastor Emanuel Pedersen skriver i Tobiassens nekrolog i Evangeliets Sendebud, at på det tidspunktet var 46 av hans familiemedlemmer blitt med i menigheten. Da har de vel også regnet med hans søsken og deres etterkommere.
Pedersen skriver videre mange gode ord om Tobiassen, blant annet: «Br. Chr. Tobiassen hører til adventbudskapets forkynnelses gullalder i Skandinavia. Og selv var han med på å skape den. Når han kunne gripe sine tilhørere som han gjorde, var det fordi han selv var grepet av Kristus og den sannhet han forkynte. Hans begeistring var bare et naturlig utslag av den hellige flamme som brant i hans sjels indre og aldri sloknet.»
Else Lill Gundersen ble født 16. mai 1937 i Sandviken i Bergen. Hennes mor, Else Hansen, opplevde en vanskelig tid, så hun bad Fanny Aaltvedt om å ta vare på det lille barnet for henne. Fanny og Hans adopterte henne, så hun vokste opp hos dem på Kirkehaugen i Porsgrunn, nær Adventistkirken. Elses biologiske mor ble etter hvert gift og fikk sønnen Kjell Oddvar Kongstvedt, som da er Elses halvbror.
Else ble døpt 10. juli 1954 i et vann ved Sauherad av Ole Ranes og forble et aktivt medlem av menigheten hele sitt liv. Barnepleier var yrket hun valgte, og under studietiden i Oslo, traff hun Leif Gundersen. De giftet seg 9. august 1963, og senere adopterte de to jenter fra SørKorea, Anne Lise i 1968 og Elin i 1974. Fra dem fikk Else og Leif tre barnebarn; Sofia, Victor og Fabian, og svigersønnene er Alf og Esben.
Adventistkirken i Porsgrunn sto hele tiden sentralt i familielivet. De drev blant annet med hjelpesendinger til Polen, og Else var med på minst ti turer dit, et arbeid som ble omtalt med bilde i avisen.
Else var en omsorgsperson som alltid stilte opp og hadde tanke for alle rundt seg, noe beboere på aldersog sykehjem, naboer og andre merket, for hun levde etter den gylne regel at «Alt det du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem». Else var også en god bestemor som stilte opp for hele familien. Hun var positiv, snakket alltid om familien som hun elsket over alt på jord, og under besøk viste hun bilder av dem, og så snakket hun om troen og håpet. Under siste besøket, leste vi bibeltekster og sang for henne, og en stund etterpå sovnet hun stille inn tirsdag 12. november, 87 år gammel. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Skien 19. november, og undertegnede forrettet. Vi lyser fred over alle gode minner etter Else Lill Gundersen. Roger Robertsen
Orlaug Harrang ble født 19. august 1929 på Eikeland på Vestlandet som den yngste i en søskenflokk på fire. Orlaug ble gift med Kåre Harrang. De ble døpt av Kåre Kaspersen 24. august 1968 og opptatt i Mo i Rana menighet. Orlaug og Kåre tok aktiv del i menighetens oppgaver og var bautaene i Mo menighet. Når menigheten hadde besøk av pastor, eller andre talere, var de alltid velkommen til deres hjem. Sammen bygget de opp en Helsekostbutikk på Mo, som hun drev videre alene da hennes kjære mann døde i 2000. Orlaug trivdes godt i huset på Steibekkhaugen som hun og Kåre hadde bygget. Ikke minst gledet hun seg over det gode naboskapet til Siv og Knut Nilsen.
Orlaug var aktiv i menigheten og hadde sterk omsorg for den. Hun hadde mange oppgaver i menigheten gjennom årene. Hun var også glad i å skrive dikt, noe som både menigheten og andre fikk stor glede av. Hørselen hennes ble etter hvert svært dårlig, selv med gode hjelpemidler ble det vanskelig for henne å ta del når flere var til stede. Men hun gledet seg over sabbatene sammen med Siv, da var det lettere å få til en samtale.
Dessverre måtte hun amputere den ene foten da hun var først i 80årene. Med den sterke og tillitsfulle troen hun hadde på Gud, tok det ikke lange tiden før hun var aktiv igjen. Etter hvert ble det vanskelig for Orlaug å bo hjemme, og hun ønsket seg til sykehjemmet. Men før hun kom dit, ble det en ny stor prøvelse for Orlaug, da hun måtte amputere også sitt andre ben. Da var hun blitt 93 år, men fortsatt klar i hodet og ei oppegående dame, og troen sin hold hun fast på. Hun hadde alltid Bibelen og Guds ord ved sin side og håpet om en oppstandelse når Jesus kommer igjen. Orlaug døde på Selfors sykehjem 9. november 2023. Hun etterlater seg sin sønn, Jon Alfred Harrang. Fred over Orlaugs gode minne!
Grethe C. Pettersen
Rolv Kleiven, Mosjøen menighet, døde den 5. november, nær 95 år gammel. Rolv ble født i Trollvika på Finnsnes 6. januar 1930 og vokste opp i en stor søskenflokk under enkle kår. Som ung mistet han både faren og en bror, noe som preget ham livet ut. Fra tidlig alder var han hardtarbeidende, og som førstereisgutt, deltok han på både Lofotfiske og hvalfangst. Drømmen om utdanning dro ham til Onsrud Misjonsskole og senere til Skodsborg i Danmark, hvor han utdannet seg til fysioterapeut – en karriere som skulle definere hans liv. Rolv ble døpt av pastor O. J. Olsen den 7. mai 1948. I Danmark møtte han Miriam, sitt livs kjærlighet, som han giftet seg med i 1954. Sammen bygde de et liv fylt av arbeid, familie og tjeneste. Fra Canada til Mosjøen skapte de et hjem og en arbeidsplass som favnet mange. I 1974 etablerte de Vefsn Fysikalske Institutt, der de jobbet med stor entusiasme og pågangsmot.
Rolv hadde en sterk kjærlighet for sang, humor og hardt arbeid. Han kunne alltid sees med sine karakteristiske sorte lakksko, enten det var til fest, i hestestallen eller på plenen. Hans ukuelige optimisme smittet over på alle rundt ham – til tider både inspirerende og smått irriterende! Adventistkirken i Mosjøen, med mange ting fra den gamle kirken på Skodsborg, står der i dag som et vitnesbyrd om Rolvs pågangsmot.
Familien sto sentralt i Rolvs liv. Som far til 6, bestefar til 13 og oldefar til 15, viste han omsorg og kjærlighet i hver handling, og han verdsatte tiden med sine kjære høyt. Den siste tiden tilbrakte han sammen med Miriam på Vefsn sykehjem, der han ble ivaretatt med stor respekt. Den 10. august i år feiret de jernbryllup.
Tirsdag 5. november sovnet Rolv stille inn, omgitt av kjærlighet og i troen på sin Frelser. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Adventistkirke i Mosjøen, den 15. november, der undertegnede forrettet.
Våre tanker går til ektefellen, Miriam, og barna Linda, Ralph, Laila, Mariann og Kim med familier. Vi lyser fred over Rolv Kleivens minne.
Reidar J. Kvinge
Det blir sannsynligvis en ledig 100 % fast stilling ved Tyrifjord barne og ungdomsskole fra 01.08.25 (antageligvis tidligere)
Vi søker etter en lærer med grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn som kan være kontaktlærer på 1. – 2. trinn.
Vi søker personer som:
• er genuint engasjert i utviklingen av den enkelte elev
• skaper et godt, trygt og inkluderende læringsmiljø
• viser fleksibilitet og kreativitet i undervisningen
• kan være lojale mot og følge de prinsippene Syvendedags Adventistkirken står for
• kan fremme skolens målsetting og kristne verdigrunnlag med profesjonalitet og troverdighet
Søkere med følgende kvalifikasjoner vil bli prioritert:
grunnskolelærerutdanning 1-7 eller Allmennlærer
– minst 30 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk
– gode IKT-ferdigheter
stødig og trygg klasseleder
– svært gode norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig
erfaring med arbeid med minoritetsspråklige elever
– personlig egnethet vil bli vektlagt
Personlig egenskaper
• er innovativ
• er god til å bygge relasjoner
• er strukturert, nøyaktig og selvstendig
Vi tilbyr
• et godt læringsmiljø med engasjerte ansatte
• lønn etter kvalifikasjoner
Tyrifjord barne- og ungdomsskole er en 1. – 10. skole som ligger idyllisk til ved Tyrifjorden. Skolen har 76 elever og drives i nært samarbeid med Adventistkirken Tyrifjord og Hønefoss og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Vårt motto er: mening, mestring og muligheter.
Søknadsfrist: snarest
Kontaktinformasjon/søknad:
Rektor tlf. 97778524 / 32160052; e-post: rektor@tyrifjordskole.no Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges.
Kjære alle jenter, damer, kvinner og kjerringer. Nå kan dere finne påmeldingslenken til treffet på Halvorsbøle i QR koden nedenfor. Program og mer informasjon vil bli gjort tilgjengelig på adventist.no.
Vi håper dere melder dere på så snart som mulig, da Halvorsbøle har et begrenset antall plasser.
Trenger du hjelp til å melde deg på?
Kontakt Solveig Krusholm på 32 16 16 78 (mandag til onsdag)
95 Sonja Wiik
Ulsrud menighet, 1. februar
90 Arne Georg Øyre
Bergen menighet, 22. januar
Undis Kristine Kirknes
Tønsberg menighet, 9. februar
85 Kjell Mirdahl Moe
Fredrikstad menighet, 28. januar
Egil Thorleif Olsen
SørKarmøy menighet, 1. februar
Anne-Lise Eidså
Betel menighet, 6. februar
80 Elvira Leiten
Bergen menighet, 10. januar
Else-Marie Barstein Kristensen
Tønsberg menighet, 10. januar
Liv Unni Halvorsen
Flekkefjord menighet, 19. januar
Jens Fredrik Wold
Harstad menighet, 25. januar
Ninni Synnøve Ozer
Sarpsborg menighet, 28. januar
Agnes Rigmor Johanne Svendsen
Mjøndalen menighet, 28. januar
Torun Sælen Stølen
Kristiansand menighet, 28. januar
Aina Østraat
Sandnes menighet, 5. februar
75
Normann Herleif Peder Wold
Lofoten menighet, 12. januar
Lill Larsen
Indre Senja menighet, 17. januar
Gjermund Danielsen
Bø menighet, 25. januar
Brit Synnøve Helgesen Lund
Haugesund menighet, 2. februar
70 Rita Elin Eide
Stavanger menighet, 10. januar
Geir Ingar Helgesen Waaktaar
Haugesund menighet, 15. januar
Jorun Løvoll
Ålesund menighet, 22. januar
Arnfinn Henry Opsahl
Oslo, Betel menighet, 30. januar
May-Britt Heiberg Prøis
Fredrikstad menighet, 8. februar
ALLE deltakere i MUSIKK-, MUSIKALKLASSEN
og det lille koret SANANINA ved Tyrifjord videregående Skole!
Vi har nå 20 års jubileum, siden vi startet i 2004, og det ønsker vi å feire helgen 9.-11. mai på TVS. Vi synger og hygger oss sammen, og avslutter helgen med en STOR KONSERT!!!
Følg med – det kommer mer informasjon i Adventnytt, i sosiale medier og gjennom personlige invitasjoner.
Flere har allerede vist sin interesse, men send gjerne allerede nå en foreløpig påmelding til elbjorg.lundstrom@tyrifjord.vgs.no
ORGANISASJONER I NORGE
Den norske union
Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse
Web: www.adventist.no
E-post: post.dnu@adventist.no
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr.: 3000.30.33100
Vipps: 17268
Leder: Victor Marley
E-post: victor.marley@adventist.no
Sekretær: Marianne Dyrud
E-post: marianne.dyrud@adventist.no
Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no
Adventistkirkens ressurssenter
Postboks 103, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 15 52
E-post: ordre@norskbokforlag.no
Nordnorsk distrikt
Stuertveien 6, 9014 Tromsø
Telefon: 465 41 322
E-post: post.nnd@adventist.no
Leder: Tom Angelsen
Vestnorsk distrikt
Postboks 6, 5358 Fjell
Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no
Leder: Øyvind Gjengstø
Østnorsk distrikt
Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse
Telefon: 481 55 628
E-post: post.ond@adventist.no
Leder: Claes Lundström
Kurbadet
Akersgata 74, 0180 Oslo
Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060
E-post: post@kurbadet.oslo.no
ADRA Norge
Pb. 124, 3529 Røyse
Telefon: 31 01 88 00
Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no
E-post: post@adranorge.no
Norsk Bibelinstitutt
Postboks 133, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 32
Bankgironr.: 3000.30.22222
Leder: Vidar Hovden
www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no
Generalforsamling Syvendedags Adventistkirken –Den norske union (SDADNU)
Styret for SDA-DNU innkaller med dette til den 10. generalforsamlingen for Syvendedags Adventistkirken – Den norske union, fredag den 27. juni, 2025, på Tyrifjord Videregående Skole (TVS), Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse.
Registrering vil foregå på følgende tider: Torsdag 26. juni kl. 18:00 - 20:00 og fredag 27. juni kl. 08:00 – 08:45. Åpningsmøtet er fredag 27. juni, kl. 09:00. Generalforsamlingen varer fram til fredag 27. juni kl. 17:00, med etterfølgende sabbatsprogram.
Nærmere detaljer om generalforsamlingen vil bli formidlet direkte til de delegerte. Solveig Krusholm på DNUs kontor er ansvarlig for innkvartering. Hun kan nås på e-post: solveig.krusholm@adventist.no eller telefon 32 16 16 78 mandager, tirsdager og fram til kl. 12.00 på onsdager.
Victor Marley, Unionsleder Marianne Dyrud, Organisasjonssekretær Jóhann E. Jóhannsson, Økonomisjef
Hope Channel Norge
Postboks 124, 3529 Røyse
Telefon: 32 16 16 70
Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no
Norsk Bokforlag
Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no
Tyrifjord videregående skole
Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no
Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange
Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no
Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter
Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer
Resepsjon: 61 24 91 00
Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no
Mosserødhjemmet
Plutos vei 24, 3226 Sandefjord
Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no
Syvendedags Adventistkirkens
Seniorforening
Leder: Erling Åserud
Telefon: 913 60 841 www.sdasenior.no erling_aaserud@outlook.com Bankgironr.: 3000 26 41867
Vi vil gjerne høre fra deg!
Liker du å tegne, ta bilder eller skrive?
Har du en hobby?
Send til gry.haugen@adranorge.no . Barnesiden leveres av ADRA.
Kroppen din skal vare hele livet. Derfor må du passe på den og behandle den fint. Vi trenger mat, luft og rent vann. Vi trenger å pusse tennene og vaske oss litt. Vi trenger å leke masse - og bevege oss i frisk luft.
Noen mennesker er ikke helt fornøyd med seg selv.
De klager og tenker at de skulle vært annerledes. Men du vet vel at bare du er du?
Ingen andre i hele verden har noen gang vært akkurat sånn som deg.
Du er unik, enestående og uendelig verdifull.
Vær venn med deg selv!
Det er en sammenheng mellom følelsene, tankene våre og kroppen vår.
Har du noen gang kjent at du hadde litt «sommerfugler i magen»? Det er en rar følelse, men du lærer å kjenne den igjen og møte den.
Kroppen varer hele livet, men den endrer seg også på veien fra du er 5 til 15 til 25 til 55 og 105. Sånn er det!
«Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.» (Jes. 49)
S I R K E H R U S F R I
I
Hvor mange nøkler finner du på denne siden?
- Hva er en nøkkel?
- Hvordan kan man stenge dører?
- Hva er en kodelås?
- Hva tror du menes med ordet «nøkkelperson»?
Dikt:
Je er så glad at je er je
For når je smiler må je le
Om je drekk saft, og det blir sol
Så er je glad je er meg sjøl
For er je sur og lei og trist
Så ska je nok bli glad til sist
Men klarer je itte, så let je det vara
Og sett meg på trammen og kviler meg litt
Maj Britt Andersen
1. Si eller skriv to ting som du synes er viktig for å ta vare på kroppen din.
2. Hva gjør du når du slapper av? Tegn eller skriv.
Trenger du å bli glad? Hopp og sprett litt til sangen «Smilefjes»!
Av Victor Marley
Da jeg var fotballtrener for Holeværingen Gutter 2001, kunne jeg ofte bli hørt å rope «løft blikket» ut over fotballbanen! Hvorfor det? Jo, for fotball er en lagidrett. Ingen lag vinner når spillerne kun ser på ballen og sine egne føtter. Spillerne må orientere seg og vite hvor medspillerne er. Samspill og relasjoner er viktig. Ofte er det ikke laget som har de beste spillerne, som vinner, men laget som spiller sammen. Slik er det også med livet. Og slik er det med menigheten.
Jesus var opptatt av at vi skulle løfte blikket. Livet handler om å elske Gud og vår neste. Ikke herske over hverandre, men tjene hverandre. Den største er den som bidrar til at andre har det bra. Dette er Guds rike. Ego er ute. Det gjelder å spille hverandre gode.
Andre forfattere i Det nye testamente plukker opp Jesu tanker og utvikler dem. «Så formaner jeg dere … at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1–2).
Jesus brukte et barn som eksempel opptatt av alle rundt seg, nysgjerrig og åpen. Blikket løftet. Relasjoner styrkes.
Men i vår tid løfter ikke barn og ungdommer blikket. De har hodet ned i telefonene sine. Dermed går de glipp av viktig læring av sosiale koder og relasjonsbygging. Dette er utgangspunktet til boken The Anxious Generation (2024) av psykologen Dr. Jonathan Haidt.
Alt ble forandret i årene 20102015, sier Haidt. Før 2010 var barndommen basert på lek. Gjennom frilek ute, uten voksen overvåking, lærte de å samarbeide, passe på hverandre, være kreative, lage regler, løse konflikter. De lærte å forholde seg til hverandre, bygge relasjoner, ta initiativ, være nysgjerrige. De lærte å løfte blikket!
Fra 2015 er barndommen for alt for mange basert på mobiltelefon og andre skjermer. Mellom 2010 og 2015 kom både smarttelefonen og sosiale medier. Begge disse viser seg å utløse kjemikaler i hjernen som er avhengighetsskapende. Økt bruk av telefon og sosiale medier betyr mindre søvn, mindre fysisk aktivitet, økende frykt for ikke å passe inn eller å gå glipp av noe viktig.
Flere norske kilder, blant annet Folkehelseinstituttet, NTNU og Aftenposten, rapporterer om en mer enn dobling av psykiske lidelser blant ungdom siden 2010 – ensomhet, angst, mindre lykke, kroniske sykdommer, mørke tanker osv. Denne trenden korresponderer nøyaktig med at den første iPhone ble lansert i 2007. Koblingen er tydelig.
I Australia prøver de nå å innføre en lovendring som gjør at ingen under 16 år skal kunne ha tilgang til sosiale medier. Det blir interessent å se om flere land følger etter. Det bør, etter min mening, vurderes også i Norge. Men vi kan ikke overlate ansvaret til regjeringen. Det haster å ta tak nå.
– Som foreldre må vi være voksne nok til å skape trygge rammer. Ta det opp på skolen, gå flere sammen for å skape fellesregler.
– Som menighetsmedlemmer er vi nødt til å skape mobilfrie soner for barn og ungdommer. Speider, tenåringslag og ungdomslag er viktig. Mange lokale menigheter har færre tilbud for barn og unge. Da er det forståelig at de finner frem telefonen. Men dette kan vi gjøre noe med.
– Skolene våre bør være ledende i skolemiljøet i Norge ved å være mobilfrie skoler.
– Og ikke minst må vi voksne også løfte blikket. For mange av oss er dårlige eksempler. Skjermavhengigheten er ikke sunt for oss heller.
Her vil jeg igjen slå et slag for sabbaten! Kanskje trenger vi å ta en sabbatshvile også fra mobilene våre? Tenk så deilig! Jeg tror mange av oss kunne hatt godt av en ukentlig digital detox.
Oi! Kan ikke det være et godt nyttårsforsett?
Leder for Adventistkirken i Norge