ADRA

Oppmuntret av menneskene han møtte i Romania

Britt Celine Oldebråten og Derek Glass på oppdrag for ADRAs nødhjelpsarbeid i Polen og Romania i forbindelse med flyktningsituasjonen. Foto Tor E. Tjeransen / Adventist Media Exchange

Tekst ADRA | Gry Haugen, Derek Glass

– Jeg tror alle blir berørt av flyktningene som kommer fra Ukraina til nabolandene og videre inn i Europa, sier Derek Glass. Derek jobber for ADRA Norge og ble sendt til Romania en av de første dagene etter at krigen i Ukraina var et faktum. Sammen med frivillige som løftet og bar, snakket og oppmuntret, var jobben til Derek å være med og koordinere mellom kirken og ADRA. Noen av flyktningene var glade for å få litt varm drikke eller et simkort til telefonen. På den ukrainske siden av grensen ventet mennesker på å få tilkjørt varme tepper, votter og skjerf. Noen bar det eneste de hadde fått med seg i en skrøpelig koffert, mens de passet på at barna var tryggest mulig bevart. Noen ble fraktet til en adventistkirke for å få beskyttelse før de skulle videre. – Jeg fikk tale i kirken den første sabbaten, og måtte bare rose de som hadde møtt fram: – Dere er alle involvert, dere har åpnet hjemmene, dere bruker bilene deres, kirkene, dere sørger for mat, gass, elektrisitet. Dere gir av dere selv; smil, varme og tid, var noe av det jeg sa, forteller Derek, og legger til at alt dette gjorde menighetene lenge før de visste om de kom til å få noen støtte utenfra til arbeidet for flyktningene.

– Du var fire uker i Romania med ADRAs beredskapsteam. Med din erfaring fra ADRA-arbeid i mange land, hvordan opplevde du denne spesielle situasjonen? – Det jeg fikk oppleve av medmenneskelighet og engasjement, står virkelig i sterk kontrast til all vold og krigen rett over grensen. Noen av de menneskene jeg møtte, hadde gått dagevis i kulda uten mat. Ved grensepasseringen ble de tatt imot som familie, i hvert fall var det slik en jeg snakket med, uttrykte det. Til enhver tid huser menighetene våre langs grensen 2500 flyktninger. Det første som møter folk på 9 grenseoverganger i Romania, er ADRA. Mer enn 1000 frivillige er involvert, og Adventistkirker og familier stiller opp som vertskap.

Mens Derek var i Romania, var han med og koordinerte den helhetlige innsatsen, og støttet opp om lokale team. Han var med og sendte konvoier av gårde inn i Ukraina med nødhjelp, de samme konvoiene som tok med seg mennesker tilbake. Samtidig skrev han 11 store søknader til myndigheter og organisasjoner i flere land om støtte til arbeidet som gjøres for flyktninger både i Romania og Moldova. En stor bekymring for arbeiderne og de som jobber frivillig på grenseovergangene, er alle de som kommer uten noe sikkerhetsnett rundt seg, helt alene og sårbare inn i et annet land. Menighetens og ADRAs jobb er å beskytte de svakeste slik at de ikke ender opp hos menneskehandlere eller i hendene på kriminelle.

Mange er involvert før ADRA kjører med konvoi inn i Ukraina og leverer soveposer, bleier, utstyr til nyfødte, lommelykter, mat, medisiner og hygienepakker. Foto | ADRA

«Menighetens og ADRAs jobb er særlig å beskytte de svakeste, slik at de ikke ender opp med menneskehandlere eller i hendene på kriminelle» sier Derek Glass. Foto: ADRA

– Er det ikke lett å bli litt motløs i dette arbeidet? Har det ikke før blitt orden ett sted, så bryter uro og krig ut andre steder. Er det ikke nytteløst å være «god samaritan» når det finnes så uendelig mange behov i verden? – Alle landene som ADRA Norge jobber i, har blitt mer ustabile de siste årene. Uroen i Etiopia fortsetter å bekymre, 400 000 er på randen av sult, og noe av framgangen har stagnert. Militærkuppet i Myanmar har ført hundretusener på flukt.

Likevel strever vi med å sette oss inn i deres situasjon. Det sies at vi mennesker klarer å forholde oss til sult eller krig som rammer et begrenset antall mennesker. Men når tallene på de som lider, er tusener eller millioner, klarer ikke hjernen vår å ta det til seg. Men vi kan ikke overse de behovene som finnes – selv om de er langt borte fra oss selv. Gjør det du kan, med det du har, der du er, heter det i et kjent sitat. Føler du deg hjelpeløs, hjelp noen. Be om hjelp til å se potensialet i alle situasjoner og i alle mennesker. Selv når vi ikke strekker til, kan Gud bruke oss i sitt arbeid. På Jesu tid fremstod noen av de feigeste disiplene til slutt som de modigste. Så nei, jeg blir ikke motløs – for verden trenger håp. Den beste måten å kjempe mot vold, lidelse og smerte på, er å kjempe for det gode – og for menneskeheten.

Søndag 18. september kl. 18.00 NYE MULIGHETER: Stort direktesendt program med ADRA i Mjøndalen og på adranorge.no #Hjelpeaksjon2022

Der det er hjerterom er det husrom

Ute er det kaldt og det sludder, men inne i den lille kirken er det varmt og fredelig. Det er et godt sted å være. 16 sengeplasser finnes her. I tillegg har to av kirkemedlemmene åpnet dørene til sine hjem.

Tekst Britt Celine Oldebråten, ADRA

Denne lille adventistkirken på grensa er en av mange som har åpnet dørene for flyktninger fra Ukraina de siste ukene. Adventistkirken i Polen teller 5000 medlemmer, og totalt tilbys 1000 sengeplasser hjemme i private hjem og i kirkene rundt om i landet.

Kirkene og de frivillige i Polen gjør et fantastisk arbeid. Naboer og kirkemedlemmer kommer med mat og er til stede for flyktningene. Men det tar på. Nå har de holdt på i over en måned. Mange har vanlig jobb i tillegg.

Klemmene sitter løst

I Adventistkirken i Warsawa ble jeg kjent med Iwona. Hos Iwona sitter klemmene løst, og hun har et stort hjerte for flyktningene. Familier med små barn tar hun med hjem til seg selv, så de kan få mer ro enn i kirken, som kan huse 40 flyktninger per døgn. «Jeg hadde en familie med en baby som ble født 24. februar, dagen da krigen startet», forteller Iwona, mens hun viser meg bilde av familien på mobilen sin og forklarer at de dro videre i dag tidlig.

Jeg takker Iwona for alt hun gjør, og ber henne samtidig å ta vare på seg selv midt i alt dette. Hun svarer med et glimt i øyet: «Når flyktningene har det bra, har jeg det bra!»

Nødhjelp inn til Ukraina

I en annen kirke ved grensa treffer jeg Marek Micyk, ungdomsleder i Adventistkirken i Polen. Det virker som om han har et utømmelig forråd av energi. En adventist som eier et busselskap, har donert en buss som kjører fram og tilbake til Lviv i Ukraina flere ganger i uka. Det er nødhjelp inn og flyktninger ut. Totalt har de fraktet ut over 1000 flyktninger siden de startet.

I krisesituasjoner er det fint å se hvordan kirken og ADRA samarbeider. ADRA støtter kirkens arbeid for å huse flyktninger, samt hjelpesendingene til Ukraina. Strømmen er dyr også i Polen, og det koster når kirken må være varm hele uka. Det trengs også mat og utstyr til flyktningene.

«Troen vår er ikke bare teori – det er liv og handling. Når vi er nær de som lider, er vi nær Jesus. Det må vi aldri glemme!» sier Ryszard Jankowski, leder av Adventistkirken i Polen.

Kirken – et tilfluktssted for mennesker på flukt. Foto | ADRA