Rapport fra Organisasjonskomiteen

Rapport fra Organisasjonskomiteen legges frem for generalforsamlingene

Av Bjørn Eivind Holm (komiteens leder)

Ved DNUs generalforsamling i 2015, ble det vedtatt å be Unionsstyret sette ned en komité som skulle vurdere om den organisasjonsform vi har i Norge i dag, er den mest hensiktsmessige for å nå vår organisasjons målsetning. Komiteen møttes 11 ganger i perioden 2017-2019, og mottok en rekke innspill fra enkeltpersoner, menigheter, distriktene, pastorene, unionens administrasjon, og organisasjonsledd utenfor Norge. I februar 2019 ble rapporten lagt frem for unionsstyret med tanke på å bli lagt frem for unionens generalforsamling.

Komiteen ble nedsatt på bakgrunn av ønsker om å slå sammen de norske distriktene til det som kalles en union av menigheter (Union of Churches). Komiteen ønsket imidlertid ikke bare å vurdere et «ja» eller «nei» til union av menigheter. Vi har også sett etter områder hvor vi kan forbedre vår organisasjon, helt uavhengig av hvorvidt man beholder distriktene eller ikke. Det skal poengteres at unionen og distriktene allerede har begynt å følge opp noen av forslagene som ikke krever vedtak i en generalforsamling.

Hovedtanker

Et sentralt premiss for vårt arbeid har vært at det er lokalmenighetene som er kraftsenteret i Syvendedags Adventistkirken. Her ønsker vi å skape, bygge og bevare tro gjennom tilbedelse, misjon og samhørighet. Distrikter og union bør fungere som service- og kompetansesenter for lokalmenighetene. Disse organisasjonsleddene bør oppmuntre og bidra til:

• At organisasjonen som helhet alltid har evangelisering som hovedfokus • Menigheter som selv tar initiativ i forkynnelsen • Mer strømlinjeformede beslutningsprosesser, mindre unødig byråkrati • At lokalmenighetenes behov og innflytelse preger hele organisasjonens arbeid

Forslag som er uavhengig av organisasjonsmodell

Uavhengig av hva som bestemmes om distriktenes status så er det en del viktige områder hvor vi ser muligheter for forbedringer. Følgende områder har blitt trukket frem:

1. Pastoroppfølging. Mange har påpekt som et problem at pastorer i dag ansettes av

Unionen, som også fordeler pastorene på de tre distriktene. Deretter bestemmer distriktsstyret den lokale plasseringen, og distriktsleder følger opp det daglige personalansvaret. Forhold som angår én og samme pastor ledes altså dels av Distriktet og dels av Unionen. Dette gjør beslutningene tungvinte og krevende, særlig hvis det er sensitive saker. Det foreslås derfor at all personaladministrasjon samles i DNU, herunder både ansettelse, plassering og daglig personalansvar. Det anbefales også at lokale menigheter skal ha rett til å medvirke i prosessen med tildeling av pastor til sitt område, eller ved flytting til et annet.

Lokalmenighetens råd skal tillegges stor vekt. Lokalmenighetene må samtidig kunne synliggjøre hvilke egne ressurser den stiller til disposisjon i det evangeliserende arbeidet.

2. Nasjonale evangeliserende ressurser. De fleste pastorene har et geografisk område de har ansvar for. Som regel er det også en god del menigheter som ikke har noen pastorressurs knyttet til seg. Det foreslås derfor å sette til side minst 2-3 årsverk som en nasjonal evangeliserende ressurs. Dette kan delvis bestå av at noen av pastorene får en andel av sin arbeidstid avsatt til evangeliserende prosjekter utenfor sitt lokale område. Det kan også være dedikerte evangelister som har dette som sin fulltidsoppgave. Det kan også være en pengepott som menigheter kan benytte for å innhente annen kompetanse enn pastorressurser i forbindelse med evangeliserende prosjekter. Evangelisering må her forstås i vid forstand. En slik modell kan også benyttes for å sette inn spesielle ressurser i områder man vurderer å ha et stort evangeliseringspotensial, selv om det bare er en liten eller ingen menighet i området fra før.

3. Styreleder i DNU. Slik Adventistkirken er organisert i dag, både lokalt og på verdensbasis, sitter øverste leder med en dobbeltrolle som sjef i administrasjonen (utøvende myndighet), og leder i styret (kontrollerende og retningsgivende myndighet). Komiteen mener dette er en strukturell svakhet som bør endres.

Komiteen mener at Unionen vil være tjent med å velge en modell som er vanlig i SDAs institusjonsarbeid for øvrig (ADRA, skoler, helseinstitusjoner), der daglig leder og styreleder er to forskjellige personer. Det er også vanlig i norsk samfunnsliv for øvrig. Dette er en sunn praksis som fordeler makten og ansvaret på to i utgangspunktet uavhengige parter.

4. Valg og ansettelser i sentralledd. Det legges også frem forslag om endringer rundt noen av de sentrale oppgavene i

Unionen. For eksempel foreslås det at man velger unionsleder og assisterende unionsleder, mens økonomisjef og administrasjonssjef gjøres til faste ansettelser eller åremålsstillinger. Dette foreslås gjort uten at det medfører noen økning i total administrasjonsressurs. Det kan skje ved at summen av instruksene til nåværende stillinger som misjonsleder og organisasjonssekretær, tas inn i instruksene til assisterende unionsleder og administrasjonssjef i ny modell, fordelt på hensiktsmessig måte.

5. Nordisk samarbeid. Komiteen foreslår at

Unionen skal arbeide aktivt for utveksling av ressurser og erfaringer på tvers av de nordiske landene. Dette vil kunne løfte kompetansen i alle landene. Det

kan gjelde felles pastorsamlinger, utveksling av ressurser innen bibelstudier, barne- og ungdomsarbeid, mediearbeid osv. Man kan formalisere arbeidet der det er naturlig, men det bør fortrinnsvis gjøres i en enkel og ubyråkratisk form.

Unionens organisasjonsform

Spørsmålet om Norge skal ha en union av distrikter (som nå) eller en union av menigheter (uten distrikter) var avgjørende for at komiteen ble nedsatt i utgangspunktet. Et flertall i komiteen (7 av 8 medlemmer) anbefaler at man går over til en union av menigheter og at distriktene legges ned. Det er unødvendig overadministrert å ha tre distrikter med styrer og generalforsamlinger, oppdelt økonomi osv. for en organisasjon med ca. 4.500 medlemmer. Samtidig er Norge et langstrakt land som trenger lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet. Våre naboland Sverige og Danmark er organisert som union av menigheter, og uttrykker at modellen fungerer godt for dem. Dersom dette skulle vedtas, krever det likevel at man på en god måte ivaretar regionalt samarbeid både mellom menigheter og pastorer. Vi ønsker derfor også å oppmuntre til samarbeid mellom menigheter, og å utpeke områdepastorer der det er naturlig. Distriktenes styrer og generalforsamlinger har begrenset innflytelse i dag. Med en union av menigheter vil alle menigheter være representert på Unionens generalforsamling. Det er ikke tilfelle i dag.

Økonomi

Komiteen har også lagt frem ulike forslag til endringer i hvordan unionens økonomi organiseres og styres. Her er det ulike modeller, men felles for de fleste er at de lokale menighetene foreslås å få større direkte innflytelse på hvordan unionens midler brukes. Komiteen var delt i synet på hvilken modell man anbefaler.

Dette gir et overblikk over noen sentrale forslag fra komiteen. Rapporten i sin helhet inneholder en del flere konkrete forslag enn det som kan oppsummeres her. For delegerte og andre interesserte, vil det være nyttig å lese hele rapporten og særlig utdyping, bakgrunn- og begrunnelsestekstene som hører til hvert enkelt forslag til vedtak. Rapporten er utformet som sakspapirer til generalforsamlingen og kan fås ved henvendelse til Unionskontoret.

Flyktningene er her – Hva kan vi gjøre når vi vil hjelpe?

Av Gry Haugen, ADRA Norge

Flyktninger fra Ukraina ankommer Norge. De aller fleste er kvinner, barn og ungdommer. Norge er et land som ligger langt hjemmefra, og mange vil derfor totalt mangle et nettverk. Mange har med seg traumatiske erfaringer. Noen har kanskje en tilknytning til en organisasjon eller en kirke, og disse stedene kan derfor være et sted å begynne for å knytte vennskap og være til hjelp.

Hvordan kan vi stille opp for de som kommer til Norge? Her er noen ideer fra ADRA lokallag.

1. Snakk sammen om hvordan dere som gruppe/menighet kan bidra til å ønske velkommen og inkludere flyktninger i et fellesskap. 2. Etter kartlegging av egne ressurser og kapasitet, ta kontakt med kommunen (for eksempel flyktning-koordinator), og Frivilligsentralen og fortell hva dere har kapasitet til å stille opp med av praktisk hjelp og støtte. For eksempel:

Ideer

• Tilby besøkshjem • Tilby kirkegang for den som leter etter et fellesskap i en tung tid. Spør om

du kan få henge opp informasjon om dette på mottakssentre der du bor, på ukrainsk. Husk bruk av gjenkjennelig logo. Det kan også stå på en informasjonsplakat på mottakssenteret at pastor kommer hver uke på en times besøk et bestemt tidspunkt • Tilby speideraktiviteter for barn og tenåringer, sport eller leke-aktiviteter. • Tilby språkkurs eller språkkafé med mat og drikke. • Tilby samtalegruppe (f.eks. om kulturforståelse, helse, psykisk helse, norsk skolesystem). • Tilby ekstra hjelp med velkomstpakker med utstyr til for eksempel baby. • Arranger kvinnegruppe og gi utstyr for håndarbeid, ha matlagingskvelder eller lignende. • Arranger turgruppe. • Tilby lekegruppe.

Gode råd fra Frivillighet Norge:

– Informer i egen organisasjon. – Kontakt kommunen og si hva dere kan tilby. – Sjekk ordninger for støtte. – Rekrutter nye frivillige som ønsker å hjelpe. – Inkluder flyktninger i aktiviteter. – Vis støtte til sivilsamfunnet i og rundt

Ukraina, Russland og Hviterussland.

På ADRAs internettsider finner du i tillegg, en rekke viktige ressurser. Denne siden oppdateres jevnlig: https://www.adranorge.no/2022/03/hjelpandre/