7 minute read
Resymé av problemstillingen i ordinasjonssaken
Resymé av problemstillingen i ordinasjonssaken og advarselen fra GC til DNU
Norge har ansatt kvinner i pastorale stillinger
Ordinasjonssaken er en sak som har flere aspekter knyttet til seg. Behandlingen i DNUs generalforsamling tar utgangspunkt i at Syvendedags Adventistkirken i Norge har ansatt kvinner i pastorale stillinger i tråd med vedtak som er fattet i Generalkonferansens styre. Menighetshåndboken har åpnet for kvinnelige pastorer.
Ordinasjon av kvinnelige pastorer – uavklart
Spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer har imidlertid vært et uavklart tema i SDA i flere tiår. Diverse kommisjoner har utredet spørsmålet, uten å finne klare bibelske uttalelser eller sitater fra Ellen White som enten åpnet for, eller stengte for ordinasjon av kvinnelige pastorer.
Generalkonferansen fattet imidlertid skritt for skritt vedtak som gjorde det mulig for kvinner å fungere som pastorer. Endringen av Menighetshåndboken som gjør det mulig for kvinner å bli valgt som forstander i en lokal menighet, åpnet etter hvert muligheten for at kvinnelige pastorer som ble ordinert som forstandere, kunne utføre mange av de oppgavene som en ordinert pastor kunne gjøre. Men kvinnelige pastorer var ikke fullt ut akseptert på linje med de mannlige pastorene. Deres kjønn har vært grunnen for denne forskjellsbehandlingen.
Theology of Ordination Study Commision (TOSC)
Det siste offisielle forsøket på å få løst spørsmålet knyttet til ordinasjon, fant sted i perioden 2011 til 2015. Generalkonferansen utpekte en komité for å se inn i spørsmålet om ordinasjon på generell basis.
Theology of Ordination Study Commision (TOSC) ble utpekt for å utrede spørsmålet om ordinasjon generelt. Oppdraget ble utvidet til å inkludere spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer. Det generelle studiet av ordinasjon kom helt i bakgrunnen. TOSC som ble utnevnt i slutten av 2011, var samlet i alt fire ganger: to ganger i 2013 og to ganger i 2014. Mange teologer ble involvert. Det ble i alle SDAs divisjoner skrevet en rekke utredninger om temaet. Meningsforskjellene kom tydelig fram.
DNU-vedtak i 2012 – ordinasjon av mannlige pastorer satt på vent
DNU-styret fattet i 2012 et midlertidig vedtak om å slutte å ordinere mannlige pastorer inntil saken forhåpentligvis ble avklart av TOSC. Ved innsetting av både mannlige og kvinnelige pastorer med fulle rettigheter i norsk sammenheng, skulle det gjennomføres en forbønnshandling uten at ordet ordinasjon skulle brukes. Ordet ordinasjon er ikke benyttet i Bibelen. Det ble tatt i bruk i kirkelig sammenheng av Den katolske kirke, og etter hvert av de fleste trossamfunn. DNU-vedtaket i 2012 ble fattet med utgangspunkt i at ordet ordinasjon ikke benyttes i Bibelen, og at dette ordet er helt sentralt i de store meningsforskjellene som eksisterer innad i SDA knyttet til forskjellsbehandlingen av mannlige og kvinnelige pastorer.
Ingen generell enighet i TOSC
TOSC nådde ikke fram til generell enighet (konsensus) i spørsmålet om ordinasjon av kvinner. Ved komiteens siste møte i juni 2014 ble det gjennomført en meningsmåling blant medlemmene: 62 personer svarte at spørsmålet om ordinasjon av kvinner kunne overlates til divisjonene, mens 32 personer var imot dette. Ca. 2/3 av TOSC var dermed villige til at divisjonene skulle kunne avgjøre dette i sitt område.
Avstemning i San Antonio – uavklart situasjon
Generalkonferansens styre vedtok at delegatene til GCs hovedforsamling i San Antonio i 2015 skulle svare på følgende spørsmål: «Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.»
58 % av delegatene i San Antonio svarte nei på spørsmålet. Saken om ordinasjon av kvinner var dermed like uavklart som tidligere. Vedtaket endret ikke på noen tidligere vedtak om å tillate ansettelse av kvinnelige pastorer. Heller ikke muligheten for at kvinner kan være forstandere ble endret ved avstemningen som fant sted i San Antonio. Behandlingen i forsamlingen avklarte dermed ikke spørsmålet om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer ut over at divisjonene ikke kunne fatte vedtak som skulle gjelde innenfor divisjonenes områder.
Med utgangspunktet i den uavklarte situasjonen etter San Antonio og TOSC, fattet DNU-styret som ble valgt i 2015 et vedtak i september 2015 som i prinsippet videreførte vedtaket fra 2012. Samme forbønnshandling skulle gjennomføres for både mannlige og kvinnelig pastorer ved innsetting med fulle rettigheter i norsk sammenheng. Ordet ordinasjon skulle ikke brukes.
Generalkonferansen – ulike grupper for ansatte – credentials/ bevillinger
Generalkonferansen har i sitt regelverk definert ulike grupper (credentials) som alle ansatte plasseres i. Gjennom disse bevillingene som er den norske oversettelsen for det engelske ordet credentials, defineres det hvilke rettigheter og muligheter som tildeles til en pastor. Uten at en pastor er ordinert, kan pastoren ikke inkluderes i den kategorien som gir fulle pastorale rettigheter og muligheter for lederstillinger. Forskjellen mellom mannlige og kvinnelige pastorer er dermed lagt inn som en inte-
grert del av dette systemet med bevillinger, slik som det er i dag. Disse kategoriene er vedtatt av styret i Generalkonferansen. Styret kan endre disse kategoriene eller tilføye nye kategorier om en divisjon ber om det. Men før det blir lagt fram for avstemning i styret må GC-ledelsen støtte et slikt forslag. TED har foreslått en ny bevillingsgruppe, men det fikk ikke støtte fra GCs leder.
DNUs 2015-vedtak – ett skritt lenger
DNU-vedtaket i 2015 videreførte 2012-vedtaket om tilsvarende innsettings-ritual for mannlige og kvinnelige pastorer uten bruk av ordet ordinasjon, som nevnt over. Vedtaket i 2015 gikk et skritt videre og inkluderte at de kategoriene (credentials) som Generalkonferansen har for inndeling av pastorene skulle settes til side inntil GC hadde gjort det mulig for unioner å rapportere kvinnelige og mannlige pastorer på en likeverdig måte.
Perioden 2016 til 2019
I perioden 2016 til 2019 arbeidet GC målrettet for å finne måter å sørge for at alle unioner respekterte at kvinner ikke skulle ordineres som pastorer. I faktaoversikten finnes mer detaljert informasjon om hva som ble vedtatt i GC-styret i denne perioden. I 2018 vedtok GC-styret at enheter som ikke rettet seg etter GCs retningslinjer og vedtak i GCs hovedforsamling først skulle advares, dernest gis en offentlig reprimande, og som et tredje og siste alternativ, miste sitt medlemskap i GC-styret.
Generalkonferansens advarsel til Den norske union 2019
GCs styre vedtok i oktober 2119 en advarsel til DNU og fem andre unioner. Advarselen tar utgangspunkt i at DNU benytter andre kategorier for inndeling av pastorene enn dem som står nedfelt i GCs regelverk. I samtaler med ledelsen i GC kommer det dessuten fram at i deres oppfatning er ordinasjon så sentralt i GCs regelverk at en union ikke kan velge bort å gjennomføre ordinasjon. Konklusjonen av det som kommer fram i denne saken er at GCs nåværende ledelse legger et betydelig press på at DNU skal ordinere mannlige pastorer, men avstå fra å ordinere kvinnelige pastorer.
De andre skandinaviske unionene og en tysk union har mottatt tilsvarende advarsel vedtatt i GC-styret. To amerikanske unioner som har gjennomført ordinasjon av kvinner, endte også opp med å få en advarsel. Forslaget var egentlig at de skulle få offentlig refs som er neste trinn i rekken av reaksjoner, vedtatt av GC-styret.
Forslag til vedtak til i de norske generalforsamlingene
Med utgangspunkt i at det er ansatt kvinnelige pastorer i Norge helt i tråd med vedtak og retningslinjer i Generalkonferansen og Menighetshåndboken, vurderer DNU-styret at det er tre forhold som de delegerte må fatte vedtak om i dette sakskomplekset:
• Likebehandling generelt • Bruk av egne gruppeinndelinger som ikke er i tråd med GCs regelverk • Bruk av ordet ordinasjon eller ikke Forslagene til vedtak finnes i dokumentet «Forslag til vedtak ordinasjonssaken». Forslagene tar utgangspunkt i at det skal avklares hvordan styret og administrasjonen skal forholde seg til den situasjonen Adventistkirken i Norge befinner seg i. Forslagene er knyttet til i hvilken grad kvinnelige pastorer skal ha like rettigheter som sine mannlige kolleger. Forslagene til vedtak er formulert ut fra at de som ikke står for likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer, skal ha et alternativ å stemme ja på. Dette vil tydeliggjøre for styret og administrasjonen hvordan de skal forholde seg til sentrale utfordringer relatert til kvinnelige pastorer.
Juridisk vurdering
Styret vil imidlertid understreke at noen av forslagsalternativene i dokumentet «Forslag til vedtak ordinasjonssaken», vurderes å være i strid med norsk lov. Forslag nr. 2, 4, og muligens 6, bryter trolig med norsk lov om forskjellsbehandling. Den katolske kirke vil kunne få aksept for at kun menn kan være prester, ut fra sin praksis om at kvinner ikke tildeles læreoppgaver/prestestillinger. I Adventistkirken i Norge har det vært kvinnelige pastorer siden 70-tallet, kvinnelige forstandere har vært ordinert i lang tid, det er kvinnelige avdelingsledere på alle nivåer i organisasjonen, i GC er en av de valgte visepresidentene en kvinne, i TED er det valgt en kvinnelig organisasjonssekretær som dermed er viseformann. I tillegg er det kvinnelige styremedlemmer på alle nivåer i organisasjonen, og kvinnelige delegater til GCs hovedforsamling hvor lærespørsmål avgjøres. I Norge tilstrebes kjønnsbalanse i styrene. I høringsnotatet til forskrift vedr. den nye Trossamfunnsloven som gjelder fra 1.1.21 står følgende setning vedr. forskjellsbehandling mellom kjønnene: «Trossamfunnenes forskjellsbehandling må være begrunnet i religiøs lære for å være lovlig» (s. 41 – se referanse under) Ingen av de 28 grunnleggende trospunktene for SDA gir en slik begrunnelse.
Forskrifter til Trossamfunnsloven: https://bit.ly/3JU2iLZ
