Misjonsbefalingens utfordring

Av Simon Martin

Jeg husker godt den første turen min til Arbel-fjellet i Israel. Ifølge noen teologer, var dette et helt spesielt fjell for Jesus og de som fulgte ham. Det peker seg ut som et av de høyeste fjellene rundt Galileasjøen i det nordlige Israel, og noen tror at det var stedet hvor Jesus ga Misjonsbefalingen. Da jeg nådde toppen av dette fjellet, forsto jeg hvorfor. Fra toppen kan man skue milevis utover i alle retninger.

Matteus’ beskrivelse av hva som skjedde, er den mest fullstendige beretningen vi har om møtet som fant sted på fjellet.

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt på himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,18-20).

Med disse ordene presenterte Jesus en vidtrekkende visjon om en bevegelse som ville komme til å involvere alle dem som fulgte ham i hver generasjon og hvert geografisk område i hele verden.

Å gjøre mennesker til disipler, var hovedfokuset i Jesu tjeneste, så det er ikke overraskende at ordet disippel blir brukt 261 ganger i Det nye testamentet. Faktisk er historien om Det nye testamentet, historien om disipler, skrevet av disipler som ønsket å gjøre andre til disipler. De første disiplene forandret verden dramatisk med budskapet om Jesus ved å bruke de samme metodene som Jesus gjorde. Vi blir utfordret til å gjøre det samme.

Da Jesus forkynte dette på fjellet, lanserte han ikke en global offentlig relasjonskampanje. Bak ordene er det et mye større bilde. Idet han erklærte at «all autoritet» var blitt gitt til ham, signaliserte han begynnelsen på de siste dager. Han erklærte åndelig krig. Misjonsbefalingen er det avgjørende slaget i den kosmiske kampen mellom Gud og slangen i Edens hage. Å kalle nye disipler representerer en plyndring av Satans kongedømme (Mark. 3,27, Joh 12,31-32). Det er også et kall til å samle et folk som han, som Herre og hyrde, leder (Joh 10,15-16). Det betyr å styrte eldgamle makter som lenge har holdt skapelsen fanget gjennom synd og død. Det er ikke underlig at han lover å være med oss til siste slutt. Han kaller menigheten til å formidle bildet av hvordan Gud er. Men vi vet at vi lever i en tid hvor vår kultur synes mye mindre mottakelig for Guds ord enn tidligere. Hvilke prioriteringer bør vi ta i betraktning for å effektivisere misjonsbefalingen? Her er noen få forslag:

1. Gjør disippelskap til motoren som

driver menigheten framover! Prøv å utvikle en klar retning for din menighet.

Vær klar over hvor viktig den lokale menigheten er for Guds plan om rekruttering av disipler og vår åndelige modning.

Ofte måler vi menighetens framgang ut fra antall gudstjenestebesøk, hvor mye penger som blir gitt, og hvor mange som blir døpt. Det er viktigere at mennesker blir utstyrt til å gå ut i tjeneste som disipler, og til å rekruttere nye. Når vi slik begynner å investere i våre egne og andres liv, tar vi også skritt fremover på vår åndelige reise som Jesu etterfølgere.

2. Større avhengighet av bønn og Den

hellige ånd. Det er typisk at vi begynner hver diskusjon om hvordan vi kan forbedre effektiviteten i vår evangelisering med å analysere data, debattere metoder, fremme virksomheter, og utfordre medlemmer til å gjøre en større innsats.

Fokuset vårt bør heller være på å bruke mer tid til å gå i forbønn for menneskers frelse (Rom10,1) og en fornyet avhengighet av Den hellige ånds kraft (Apg 1,8).

3. Anerkjenne mulighetene for misjon

i livets daglige rutiner. Historien om disippelskap i den første menighets tid, ble til mens de troende levde sine hverdagsliv. De fortalte familie og venner om ham de trodde på. Dagliglivet og oppgaven som disippel, var ett og det samme for dem. Guds rike vokser i samme takt som vi bygger relasjoner mens evangeliet beveger seg videre på stier av tillit.

4. Tilegne seg nye ferdigheter. Å kommunisere med mennesker som ikke har kjennskap til evangeliet, kirken eller

Bibelen, krever nye ferdigheter. Det tar ofte mer tid å formidle evangeliet i dag enn tidligere. Ja, det er en tålmodighetsprosess å leve ut budskapet, dele det trinnvis, åpent diskutere det og å be og arbeide for menneskers omvendelse mens vi deler livene våre med dem.

5. Bekrefte metodisk pluralisme. Vår effektivitet som disipler vil bli bestemt av vår kapasitet til å prøve nye ting. Vi må slutte å kritisere dem som gjør tjeneste på nye måter som vi ikke liker, eller fordi det er utfordrende for status quo. Våre feilvurderinger har allerede forårsaket at mange unge ledere har nådd kanten av stupet, eller forlatt menighetene våre. De mest effektive prosessene med hensyn til å rekruttere disipler, har ennå ikke sett dagens lys. Teologisk fornuft må kombineres med nyskapende metoder. Da kan vi bli ledet framover.

La oss bevege oss framover med en agenda for rekruttering av disipler, forent i tjeneste for Jesus og hans herlighet.

Å gjøre mennesker til disipler, var hovedfokuset i Jesu tjeneste.

Simon Martin er pastor i Adventistkirken Betel, Oslo