Brudgommens venn" og sannheten

Av Odd-Henrik Olsen

Som pensjonist har jeg i de senere år hatt det privilegium bare å høre pastorer som er yngre enn meg selv. Til dels meget yngre. Det har vært en forfriskende øyeåpner. Mange av dem har en tilnærming til stoffet og et perspektiv som har gjort stort inntrykk på en gammel pastor.

I min egen trosopplæring og pastorutdannelse ble mye tid og krefter brukt til å finne argumenter og beviser for at den adventistiske læren var rett, samt finne motargumenter mot slike som ikke delte vår tro og lære. Formålet var å vinne dem for menigheten. At de skulle bli nødt til å innrømme at vi hadde rett.

Det har alltid vært viktig for oss syvendedagsadventister å kunne forsvare vår tro og spesielle «sannhetspunkter» og bevise at de er helt og fullt bibelske. Dette har sammenheng med at vi har trospunkter og læresetninger som i noen tilfeller er radikalt annerledes enn det andre menigheter lærer. Helligholdelsen av sabbaten, de dødes tilstand og vår forståelse av profetien i Dan 8, 14 om de 2300 kvelder og morgener, kan være eksempler på slike ting. Dette har medført at mange ikke har ansett adventister for å være ekte kristne, men snarere en sekt som forkynner gjerningskristendom og ikke rettferdiggjørelse ved tro.

Derfor har veldig mye av vår forkynnelse og undervisning, både innad i menigheten og i utadrettet virksomhet, vært opptatt av å skulle vise at vi hadde rett.

I dette arbeidet har vi gjort bruk av forskjellige redskaper. Vi har henvist til Bibelen og kirkehistorien for å påpeke at hviledagsforandringen ikke har bibelsk støtte. Vi har brukt legevitenskapen til å understreke at de bibelske spiseforskrifter og andre helseråd gir positive resultater også i vår tid.

Vi har brukt arkeologi for å påvise og underbygge vår tro på at Bibelen er troverdig og pålitelig i sin historiefortelling. Vi har brukt historien til å vise at de bibelske profetier har gått i oppfyllelse, og at vi derfor kan tro at de profetier som gjelder endetiden, også vil bli oppfylt. Profetien i Dan 2 om den store billedstøtten som kong Nebukadnesar så, er et klassisk eksempel på dette.

Når vi har sammenholdt profetiene med historien, oppleves det som en bekreftelse på at tolkningen er riktig. Det har gitt tillit til at adventbudskapet er sannhet, som igjen har hjulpet mange til å velge å slutte seg til menigheten. Det er heller ikke tvil om at det har styrket troen og tilhørigheten hos de som allerede var i menigheten.

Men ble de vunnet?

Metoden med å vinne og legge fram beviser for vår tro og bibeltolkning, er ikke av ny dato. Det var også en

Det har alltid vært viktig for oss syvendedagsadventister å kunne forsvare vår tro og våre spesielle «sannhetspunkter» og bevise at de er helt og fullt bibelske.

Det er tydelig at det å bevise et standpunkt eller en påstand, i seg selv sjelden er nok til å overbevise mennesker på en slik måte at de tar konsekvensene av det og omvender seg. Det ser ut til at det er noe annet som også må til.