2 minute read
MITT ANSVAR
Hva skal vi med alle disse lovene?
IFNrapporten Vår felles framtid fra 1987, ble begrepet «bærekraftig utvikling» lansert. Bærekraftig utvikling handler om å ta etiske og ansvarlige valg med tanke på sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Dette samfunnsansvaret gjelder ikke bare for enkeltpersoner, men også virksomheter.
Fra og med 2022 har Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS måttet skrive en bærekraftsrapport.
Bærekraftsrapportering handler bl.a. om hvordan Skogli påvirker omgivelsene, gjennom f.eks. CO2utslipp, avfallshåndtering, innkjøp, menneskerettigheter, arbeidsmiljø, personvern og politikk for å unngå korrupsjon.
Når Skogli oppgir sin bærekraftsinformasjon, gjør vi en vurdering av hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraftsforhold, inkludert leverandørkjedene. Vi gjør også en vurdering av hvilke krav utenfra som er vesentlig for bedriften, og hvordan bedriften forholder seg til disse. Dette er krav, lover, som er blitt laget for å passe på at Skogli, som bedrift, oppfører seg i tråd med ønsket oppførsel fra myndighetene.
I februar og mars, har mye av min tid gått med til å skrive bl.a. Skoglis bærekraftsrapport. Mens jeg skrev, undret jeg meg over behovet for dette, og jeg fikk assosiasjoner til Det gamle testamentets lover og Paulus brev til Galaterne. Sikkert ikke en assosiasjon det er lett å forstå, men la meg forklare:
I Skoglis bærekraftsrapport, skal vi bl.a. si noe om «sosiale forhold», om lønnsforhold mellom kvinner og menn, at vi jobber for å unngå korrupsjon, at det vi gjør er sporbart og mulig å etterkontrollere.
Jeg tenkte: Har Skogli noen gang ønsket å drive med korrupsjon? Skulle vi noen gang ha hatt et ønske om å gjøre ting som ikke kan spores eller etterkontrolleres? Skulle vi ha noe som helst interesse av å gi forskjellig lønn begrunnet ut fra hvilket kjønn vedkommende har?
Nei, vet du hva! Jeg har drevet med lokale lønnsforhandlinger i snart 20 år, og jeg (eller noen av de tillitsvalgte på Skogli), har aldri tenkt tanken at vi skulle gi noen mer, eller mindre, lønn enn en annen grunnet vedkommendes kjønn. Så hvor får de dette fra, de som lager disse lovene? Hvorfor må jeg skrive en rapport som sier at Skogli ikke driver med kjønnsdiskriminering, korrupsjon og lignende?
Hvorfor alle disse lover? De burde da være unødvendige? Som Paulus sier i Galaterne 3,19: «Hvorfor ble så loven gitt?» Ja, nettopp. Hva skal vi med alle disse lovene?
Paulus svarer på sitt eget spørsmål: «Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er».
Nettopp. Derfor må vi skrive denne type rapporter. For det er noen som kjønnsdiskriminerer. Det er noen som driver med korrupsjon, så da må vi alle sammen forholde oss til disse reglene. Er det ikke trist? Tilbake til Paulus, loven og brevet til Galaterne: Ja, er ikke til og med 10buds loven trist? Tenk at vår Gud, skaper og frelser, må si til sine barn, sine skapninger: Ikke tilbe andre Guder enn meg! Ikke slå hverandre i hjel! Ikke lyv! Ikke stjel fra hverandre!
Jeg synes synd på Gud. Tenk å måtte si dette til sine barn. Har noen av dere sagt til deres barn: Ikke slå hverandre i hjel? Jeg håper ikke det. Et slikt påbud burde jo vært helt unødvendig. Jeg har en god venn som er pappa til to jenter. På kjøleskapsdøren har han en lapp hvor det står: «I dette hjemmet er det forbudt å slå pappaen». Ikke som en påminnelse, eller advarsel om at jentene ikke skal slå ham, men som en påminnelse om hvor totalt meningsløse enkelte lover er. For der hvor kjærligheten råder…
Som Paulus sier senere i Galaterbrevet: «Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.» Men noen ganger har vi behov for å bli minnet om hva det innebærer. Og vi kan alle ta en titt i speilet og se den personen som kanskje trenger mest å bli minnet om mye, og som det burde ha vært unødvendig å bli minnet om.
Så da skriver jeg bærekraftsrapporten om samfunnsansvar og mye annet. Burde nok ha vært unødvendig, men dessverre viser det seg at vi trenger en påminnelse. Vi, som alle andre.