3 | 21. JANUAR Tiendekontrakten

Tiendekontrakten

Bakgrunnsstoff

1 Mos 14,18–20; Mal 3,10; 5 Mos 12,5–14; 3 Mos 27,30; 1 Kong 17,9–16; 1 Kor 4,1.2.

Minnevers

Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål (Mal 3,10).

I 1 Mos 14 kom Abram tilbake etter å ha reddet nevøen Lot og hans familie og de andre bortførte fra Sodoma. Kongen av Sodoma ble så glad at han tilbød Abram hele byttet fra slaget. Ikke nok med at Abram avslo tilbudet, han ga også tiende av alt han eide til Melkisedek.

Straks etter dette sa Herren: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» (1 Mos 15,1). Gud sa i praksis: «Ikke vær urolig. Jeg vil beskytte deg og sørge for deg.» Senere sa Moses da Israel skulle gå inn i Kanaan: «Pass på å gi tiende av avlingen din, alt det som vokser på åkeren, år for år ... for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dine dager» (5 Mos 14,22.23).

Ellen White skrev: «Menneskene ble pålagt å gi Gud gaver til religiøse formål helt tilbake på Adams tid, før Moses mottok helligdomstjenesten.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 393.

Hva innebærer dette i dag?

TIENDE ER EN TIENDEDEL

Ordbøkene forklarer tiende som en tiendedel av noe eller ti prosent. Dette er nok tatt fra Bibelen. Tiende er ganske enkelt å levere tilbake ti prosent av fortjenesten til Gud. Alt vi har, tilhører jo ham i utgangspunktet. Den tiendeloven Israel fikk ved Sinai-fjellet, påpeker at tienden er hellig og tilhører Gud (se 3 Mos 27,30.32). Gud ber bare om sine ti prosent. Våre takkoffer er et tillegg til tienden. Tienden er minstemålet for vårt kristne engasjement. Ingen steder i Bibelen tyder på at Guds del er mindre enn en tiendedel.

Les 1 Mos 14,18–20 og Hebr 7,1–9. Hva var Abrams reaksjon på møtet med Melkisedek? Hva sier dette oss om hvor langt tilbake i historien skikken går?

Bibelens første omtale av tiende er i 1 Mos 14, som forteller om Melkisedeks møte med Abram. Den siste omtalen av tiende i Bibelen minner om det samme møtet (se Hebr 7,1–9). Legg merke til at verken Melkisedek eller Kristus var av Levi stamme, så tiende finnes både før og etter levittenes spesielle stilling. Tiende er ikke bare en jødisk skikk og oppsto ikke ved Sinai.

Les 1 Mos 28,13.14.20–22. Hva lovet Gud å gjøre for Jakob, og hva svarte Jakob?

Da Jakob dro hjemmefra, drømte han en natt om en stige opp fra jorden til himmelen. Engler gikk opp og ned på den. Gud sto på toppen og lovet å være med Jakob og en dag føre ham hjem igjen. Han hadde en ekte omvendelseserfaring og sa: «da skal Herren være min Gud ... Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende» (1 Mos 28,21.22).

Hvorfor er det viktig å forstå at tienden (som sabbaten) ikke oppsto i israelittenes gamle lover eller religiøse system? Hva burde denne sannheten si oss som lever etter korset?

HVOR ER FORRÅDSKAMMERET?

Les Mal 3,10. Hva sier verset om hvor tienden vår skal oppbevares?

Det gis ikke konkrete anvisninger i teksten, men Guds folk visste tydeligvis hva han mente med ordet «forrådskammeret.» Gud sier: «så det finnes mat i mitt hus.» Folket forsto at Guds hus var helligdommen – teltet som ble bygget etter anvisninger gitt til Moses ved Sinai-fjellet. Da israelittene bodde i det lovede land, var stedet først i Sjilo og senere i templet i Jerusalem.

Les 5 Mos 12,5–14. Versene sier ikke at Guds barn kunne plassere sin tiende etter eget skjønn. Hva kan versene lære oss?

Som medlemmer av Guds familie ønsker vi å forstå og praktisere hans vilje om hva vi skal gjøre med tienden. Bibelen forteller at Guds folk tre ganger hvert år – påske, pinse og løvhyttefest (2 Mos 23,14–17) – skulle dra til Jerusalem med sine tiender og ofringer og for å tilbe Gud. Deretter delte levittene ut tienden til sine brødre over hele landet (se 2 Krøn 31,11–21; Neh 12,44–47; 13,8–14). I harmoni med prinsippet om forrådskammeret har Syvendedags Adventistkirken utpekt de lokale distrikter og unioner som lagerhus på vegne av verdenskirken, og som pastorene blir betalt fra.

For å gjøre det lettere for medlemmene leveres tienden til den lokale menigheten, selv om noen gir online. Lokale kasserere videresender så tienden til distriktets forrådskammer. Dette systemet har gjort det mulig for Syvendedags Adventistkirken å ha en verdensomspennende og økende innflytelse i verden.

Tenk om alle ga sin tiende til hvem de ville, på bekostning av Adventistkirken. Hva ville skje med menigheten? Hvorfor er dette en dårlig idé og i strid med Skriften?

HENSIKTEN MED TIENDEN

Les 3 Mos 27,30 og 4 Mos 18,21.24. Hva vil Gud gjøre med tienden?

Gud eier alt (Sal 24,1) og trenger ikke pengene. Men tienden er hans, og han sier hva vi skal gjøre med den: bruke den til evangeliets fremme. Derfor tar tienden seg av pastorenes behov.

Levi-stammen – pastorfamiliene i GT – fikk ikke store eiendommer slik som de andre stammene. Levi fikk visse byer, inkludert tilfluktsbyene, med nok land til egne hager. De ble forsørget av de andres tiende, og selv ga de også tiende av inntektene sine.

Les Apg 20,35. Hva er budskapet, og hva har dette med tiendespørsmålet å gjøre?

Tiende er viktig for et gudsforhold preget av tillit. Å «gi bort» ti prosent av fortjenesten (selv om den uansett teknisk sett tilhører Gud) krever tro, og bare ved å utøve tro vil troen vokse.

Tenk f.eks. på endetiden da de trofaste ikke kan kjøpe eller selge ifølge Åp 13–14 (se uke 11). Det vil være viktig å ha utviklet tillit til Gud og hans forsyn og kraft og kjærlighet når det virker som om hele verden står oss imot. Trofast tiendebetaling kan bidra til å utvikle slik tillit. Allerede før det må vi ha lært å stole på Gud, uansett situasjon.

En annen grunn til økonomisk trofasthet er å få tilgang til de håndgripelige velsignelsene Gud har lovet oss. Som en del av tiendekontrakten har Gud lovet velsignelser som er så store at vi ikke vil ha plass nok til dem. Med overskuddet kan vi hjelpe andre og støtte Guds verk med våre offergaver.

Hvordan har du opplevd sannheten om at det faktisk er «mer velsignet å gi enn å motta»?

TIENDE AV BRUTTO ELLER NETTO?

Vi beregner tienden av «inntekten» vår hvis vi får timelønn eller fast lønn, og vi betaler av fortjenesten hvis vi er selvstendig næringsdrivende med egen virksomhet. I mange land trekker myndighetene skatt av arbeidstakernes lønn for å dekke kostnadene til f.eks. sikkerhet, veier og broer, arbeidsledighetstrygd osv. Spørsmålet om brutto eller netto handler først og fremst om hvorvidt vi betaler tiende av inntekten før eller etter at slike skatter tas ut. Selvstendig næringsdrivende kan trekke fra kostnadene ved å drive sin næring for å finne sin faktiske fortjeneste før skatten trekkes fra.

Studier av medlemmenes givervaner viser at flertallet av adventistene gir tiende av bruttoinntekten, det vil si før det trekkes skatt.

Les 1 Kong 17,9–16. Hva var enkens situasjon før Elia kom? Hva ba han henne gjøre før hun sørget for seg selv og sønnen? Hva sier denne historien om det aktuelle spørsmålet?

Gud fortalte enken i Sarepta at en Guds mann kom (1 Kong 17,9). Da Elia kom, fortalte hun hvordan det sto til. Elia ba først om vann å drikke og tilføyde «Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak først en liten brødleiv til meg av melet, og kom ut til meg med den! Siden kan du lage til noe for deg og sønnen din. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden» (1 Kong 17,13.14).

Var dette egoisme fra hans side, eller prøvde han bare hennes tro – og lot henne utøve tro? Svaret er opplagt. Som Ellen White har sagt: «Enhver skal tenke over saken selv og gi som han har etter det han har kommet frem til.» –Testimonies for the Church, bind 4, side 469.

Hvordan forklarer du velsignelsene ved å betale tienden for en som aldri har gjort det? Hva er velsignelsene, og hvordan styrker det din tro?

EN ÆRLIG ELLER TROFAST TIENDE

Les 1 Kor 4,1.2. Hva forventes av oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds velsignelser?

Så hva betyr det å være trofast med tienden? Denne uken har vi sett på flere sider av tienden: 1. Beløpet – som er en tiendedel, eller ti prosent av vår inntekt eller fortjeneste. 2. Bragt til forrådskammeret – stedet hvor evangeliets forkynnere lønnes. 3. Å ære Gud med den første delen av inntekten. 4. Brukes til riktig formål – støtte pastorene.

Som medlemmer er det vårt ansvar å ta oss av de tre første punktene; de som forvalter forrådskammeret er ansvarlige for at tiendemidlene brukes riktig.

Og tienden er ikke opp til oss selv. Tienden og forrådskammeret er en del av vårt ansvar. Vi setter ikke rammene, Gud gjør det. Hvis jeg ikke gir hele ti prosent av min fortjeneste, betaler jeg egentlig ikke tiende, og hvis jeg ikke leverer de ti prosentene til «forrådskammeret», betaler jeg heller ikke tiende. Les Matt 25,19–21. Når blir vi bedt om å gjøre rede for vår forvaltning av Guds midler? Hva sies til dem som har vært økonomisk trofaste?

«Kom med hele tienden til forrådskammeret» (Mal 3,10) er Guds befaling. Det appelleres ikke til takknemlighet eller til gavmildhet. Det er et spørsmål om ærlighet. «Tienden tilhører Herren, og han ber oss om å gi tilbake det som hører ham til.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 74. Å forvalte for Gud er et privilegium – og også et ansvar. Han velsigner og opprettholder oss og ber bare om en tiendedel, og så bruker han tienden sin til å forsørge dem i forkynnertjenesten slik han gjorde det for stammen Levi i det gamle Israel.

Noen sier at de ikke liker den måten tiendepengene deres brukes på og derfor enten ikke gir tiende eller sender pengene annetsteds. Men har Gud sagt: «Kom med tienden til forrådskammeret, men bare hvis du er sikker på at forrådskammeret bruker den rett»?

TIL ETTERTANKE

Les Ellen G. Whites mest omfattende tiendetekst i bind 9 av Testimonies for the Church, side 245–252. Les tredje del av Counsels on Stewardship, side 65–107.

«Hvis hele vårt folks tiende strømmet inn i Herrens skattkammer slik den burde, ville det bli gitt så store velsignelser at gaver og ofringer til hellige formål ville bli tidoblet, og dermed ville kanalen mellom Gud og mennesker bli holdt åpen.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 4, side 474. Dette er en fantastisk uttalelse. Hvis alle var trofaste tiendebetalere, ville Gud velsigne oss med midler som økte våre ofringer med 1000 prosent.

«I det tredje kapittelet av Malaki finner vi kontrakten Gud har inngått med menneskene. Her sier Herren hvordan han vil utøse sine store gaver over dem som vil være trofaste givere av tiende og ofringer.» – Ellen G. White: Review and Herald, 17.12.1901.

«Alle bør huske at Guds krav til oss ligger til grunn for alle andre krav. Han gir oss rikelig, og kontrakten han har inngått med mennesket, er at en tiendedel av dets eiendeler skal gis tilbake til Gud. Herren overlater sine forvaltere sine skatter, men om tienden sier han: Dette er mitt. I den grad Gud har gitt sin eiendom til mennesket, skal mennesket gi tilbake til Gud en trofast tiende av all sin eiendom. Denne ordningen ble innført av Jesus Kristus selv» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 6, side 384.

Spørsmål til drøftelse

1. Tenk på dette med at tienden ikke oppsto i det gamle Israel. Hvorfor gjør dette det lettere å forstå at dette er en varig plikt vi har overfor Gud?

2. Drøft spørsmålet på slutten av mandagens avsnitt. Tenk hva som ville skje hvis folk valgte å sende tienden et annet sted. Hva ville skje med menigheten? Ville vi fortsatt ha en menighet? Hva er galt med denne holdningen: Min tiende er så liten mot alt annet, den spiller ingen rolle? Enn om alle tenkte slik?

3. Del med andre hva du har lært og opplevd ved å betale tiende. Hva kan du lære andre om praksisen?

21. januar

FLYSTYRT

Pius, Kongo

Legmannsevangelisten Pius og piloten overlevde da et brennende fly styrtet i Kongo. Fem andre døde. Småflyet, et An-2, hadde tatt av fra byen Kamako med kurs for Tshikapa 150 km borte, men fikk motortrøbbel. Piloten lette etter et sted å lande da flyet fyltes med røyk. Da Pius så piloten komme ut av cockpiten, var det som han hørte en stemme si «følg piloten». Han hoppet ut etter piloten, rett før flyet krasjet inn i bushen og tok til å brenne. Flyet hadde styrtet tre km fra flyplassen. De fem andre om bord døde.

Hans kone Nicole fikk vite om mannens tilstand via bilder en venn sendte kort etter krasjet. Pius hadde sår i hodet og et ben, men ingen benbrudd. Han så fortumlet ut og skjorten hans var full av blod. Det gikk tre dager før hun fikk kontakt med ham, og da sa han: «Jeg skal aldri forlate Gud. Han er fantastisk.»

Pius hadde tatt flyet i håp om å besøke en menighetsplantning på 15 mennesker. Men da han forsøkte å finne et direktefly dit, viste det seg at det bare gikk på lørdager. Det ville han ikke, så han så seg om etter andre muligheter og endte opp på flyet som styrtet.

Ulykkesdagen ventet Nicole på å høre fra sin mann at han hadde kommet trygt frem. Men han ringte ikke. Endelig ringte en fetter og spurte hvordan det sto til med ham. Nicole svarte at hun ikke hadde snakket med ham siden i morges og spurte om fetteren hadde hørt fra ham. Han la på uten å svare. Nicole ringte straks tilbake og ville vite hva som hadde skjedd.

«Be og lev for Gud», svarte fetteren. «Flyet krasjet, og alle er døde unntatt din mann og flygeren.» Nicole knelte ned og ba. Litt senere ringte en venn og sa at han hadde sendt henne bilder av Pius og flyvraket på nettet. Nicole skyndte seg til en internettkafé for å se bildene. Hun var lettet over å se Pius i live, selv om han var skadet.

Nicole har mange spørsmål. Hvorfor overlevde Pius og piloten mens de andre døde? Hadde mannens beslutning om å holde sabbaten spilt inn? Men hun tror han ble reddet som lovt i Sal 91,14: «Jeg berger ham når han holder seg til meg.»

Vær tro mot Gud, for han kan alltid beskytte oss», sier hun.

Takk for dine gaver som bidrar til å plante menigheter i Kongo og resten av verden.

Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.