6 | 11. FEBRUAR Skatter i himmelen

Skatter i himmelen

Bakgrunnsstoff

1 Mos 6,5–14; 13,10–12; 32,22–31; Hebr 11,8–13; 11,24–29; 2 Kor 4,18.

Minnevers

Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? (Mark 8,36.37).

Jesus ga oss verdens beste investeringsstrategi da han sa: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler» (Matt 6,19.20). Han avslutter sin investeringsstrategi med ordene:

«For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,21). Med andre ord: vis meg hva du bruker penger på, så skal jeg vise deg hvor hjertet ditt er, for der du setter pengene dine, vil hjertet følge med hvis det ikke allerede er der.

Vil du ha hjerte for Guds rike? Da skal du sette pengene dine der de vil høste evig belønning. Sats tid, penger og bønner på Guds verk. Gjør du det, vil du snart bli enda mer interessert i det arbeidet, og hjertet ditt vil også følge med. Denne uken skal vi gjennomgå tekster og illustrasjoner som viser hvordan vi kan samle skatter i himmelen og høste evig belønning.

NOAH FANT NÅDE

De som søker skatter i himmelen, blir ofte blir kalt av Gud til å foreta store livsendringer. Vær forberedt på at det kan skje.

Les 1 Mos 6,5–14. Hvilke radikale endringer kom som et resultat av lydighet mot Gud? Hvilke prinsipper finner vi for livet i en verden som må advares mot forestående undergang?

Noah kunne ha brukt tid og ressurser på å bygge et hjem til seg selv, men han valgte å foreta en drastisk livsendring og brukte 120 år på å følge Guds kall om å bygge arken.

I dag er det mange som avviser historien om vannflommen som en myte, ofte ut fra vitenskapelig tenkning om naturlovene. Dette er ikke noe nytt. «Verden før syndfloden regnet med at naturlovene hadde vært uforandret gjennom århundrer. De forskjellige årstider hadde fulgt etter hverandre i ubrytelig orden. Regn hadde hittil ikke falt i det hele tatt, for jorden var blitt vannet ved tåke eller dugg. Elvene hadde enda aldri gått over sine bredder, men hadde rolig rent ut i havet. Bestemte lover hadde hindret vannet i å gå over sine bredder.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 73. Før vannflommen hevdet folk at en flom aldri kunne komme ut fra en feil oppfatning av virkeligheten; etter vannflommen hevder de at den ikke kom. Som Bibelen sier: «Intet er nytt under solen» (Fork 1,9).

Bibelen sier også at folk vil stille seg skeptiske til endetidshendelser, slik de var overfor vannflommen (se 2 Pet 3,3–7). Hvordan kan vi da forberede oss på ødeleggelsen som kommer? Det finnes en bevisst beslutning som kalles «forsinket tilfredsstillelse.» Dette betyr å være tålmodig i det arbeidet Gud har kalt oss til, i håp om en større fremtidig belønning. Vi vet ikke når Kristus kommer tilbake. Egentlig spiller det ingen rolle. Det som betyr noe, er at vi som Noah gjør det Gud ber oss om i mellomtiden, selv om det innebærer radikale endringer i vårt liv.

Hvor klar ville du være til å foreta en stor endring i ditt liv for Guds skyld hvis du, som Noah, ble kalt til å gjøre nettopp det? (Tips: Se Luk 16,10).

ABRAM, DE TROENDES FAR

Gud kalte Abram til å forlate hjemlandet og sine slektninger og dra til et land han ville vise ham. Detaljene er ukjente, men Abram måtte forlate landet hvor han var født og oppvokst. Det var nok ingen lett avgjørelse, og han forsaket sikkert jordiske gleder og bekvemmeligheter for å gjøre det.

Les 1 Mos 12,1–3. Hvordan ble «alle slekter på jorden» velsignet som et resultat av dette løftet og Abrams samtykke?

Dette staket ut en helt ny kurs for Abram og familien hans. «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom» (Hebr 11,8). «Abrahams ubetingede lydighet er et av de mest slående eksempler på tro i hele Bibelen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 106.

De fleste har det ikke travelt med å forlate hjemlandet og slekt og venner. Men Abram gjorde det. Abram var fornøyd med å være der Gud ville han skulle være. Så rart dette enn kan virke, fikk ikke Abram, Isak og Jakob det landet i løpet av livet – likevel var de trofaste mot Gud.

Les Hebr 11,8–13. Hva er budskapet?

Omgivelsene kjente Abram som en fyrste. Han var kjent for å være gavmild, modig, gjestfri og Den høyeste Guds tjener. Hans vitnesbyrd for Gud var eksemplarisk. Ved Guds nåde er vi Abrahams medarvinger. «Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn» (Gal 3,6.7). «Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet» (Gal 3,29).

Hos Abraham, som hos Noah, ser vi en som tar en beslutning som forandrer hele livet som et resultat av å adlyde Gud.

Les 2 Kor 4,18. Hva bør budskapet her få å si for de åndelige beslutningene vi tar? Hvordan fulgte både Moses og Abraham det samme prinsippet?

LOTS DÅRLIGE BESLUTNINGER

Da Abram forlot hjemlandet, valgte nevøen Lot å slå følge på pilegrimsreisen. 1 Mos 13 forteller at Gud velsignet Abram i den grad at han «var svært rik på buskap og på sølv og gull» (1 Mos 13,2). Lot hadde også «småfe og storfe og telt» (1 Mos 13,5). Begge ble så rike på husdyr at de ikke kunne bo nær hverandre. For å unngå strid mellom gjeterne tilbød Abram Lot å velge hvor han ville bo. Selvfølgelig burde Lot ha bedt Abram, som var eldst, velge først, også fordi han skyldte ham sin egen velstand. Men han viste ikke takknemlighet mot sin velgjører og valgte det han mente var det beste området.

Les 1 Mos 13,10–12. Hvilke fornuftsgrunner kan ha fått Lot til å velge slik han gjorde?

Lot kunne sikkert ha rettferdiggjort beslutningen om å flytte til byen, men det gikk ikke så bra for ham der, og da Abram hørte hva som skjedde med ham, sa han ikke: «Huff da, Lot. Du høster som du sår.» Nei, han kom ham til unnsetning (se 1 Mos 14).

Noen ganger når vi vil ha flere ting, lærer vi ikke vår lekse. Lot flyttet rett tilbake til Sodoma! Men i sin store nåde sendte Gud advarselsbud til Lot og hans familie og varslet om at byene ville bli ødelagt.

Les 1 Mos 18,20–33. Hva var grunnen til Guds besøk? Hvordan reagerte Abraham på at Gud ville ødelegge byene?

Abraham var urolig for Lot og hans familie og forhandlet med Gud om å skåne byene hvis det fantes rettferdige i dem. Han startet med 50 og gikk ned til 10. I sin kjærlighet sluttet Gud ikke å vise barmhjertighet før Abraham sluttet å spørre! Gud og de to englene reddet Lot, hans kone og to døtre. Men hans kone så seg tilbake og ble en saltstøtte. Lot kom inn til Sodoma som en rik mann og forlot den med to tomme hender. Vi bør være forsiktige med våre valg, spesielt når vi tenker kortsiktig uten å se den store sammenhengen (se Mark 8,36.37).

FRA BEDRAGER TIL FYRSTE

Jakob elsket og fryktet Gud, men konspirerte med moren Rebekka om å lure fra faren velsignelsen. Dermed begynte han sitt voksne liv på feil vei og måtte flykte eller kanskje møte en tidlig død. Rebekka sa Jakob skulle flykte «til Laban, broren min ... Bli hos ham noen dager, til raseriet har lagt seg hos broren din ... Da skal jeg sende bud og hente deg derfra» (1 Mos 27,43-45). Jacob ble borte i 20 år, og han fikk aldri se moren igjen.

Les 1 Mos 32,22-31. Hva skjedde med Jakob her, og hva sier fortellingen om Guds nåde, også når vi velger feil?

«Gjennom ydmykelse, anger og overgivelse seiret dette syndige, feilende og dødelige menneske i kampen med himmelens Gud. Han klamret seg skjelvende til hans løfter. I sin uendelige kjærlighet kunne Gud ikke avvise synderens bønn. Det feilgrep som hadde ført til Jakobs synd da han ved et bedrag skaffet seg førstefødselsretten, stod nå helt klart for ham. Han hadde ikke satt sin lit til Guds løfter, men hadde ved egne anstrengelser prøvd å virkeliggjøre det som Gud ville ha sørget for i sin tid og på sin måte ... Jakob hadde oppnådd den velsignelsen han hadde lengtet etter. Hans synd som fortrenger og bedrager var blitt tilgitt.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 179.

Les 1 Mos 49,29-33. Hva sa Jakob om sin begravelse selv om han ikke lenger hadde eiendom i Kanaan? Hvem er også gravlagt i den hulen? Hvorfor tror du Jakob ba om dette?

Bibelen forteller at alle tre patriarkene og deres koner er gravlagt i samme hule. Jakobs tillit til Gud var sterk, og han så seg som en fremmed og pilegrim på jorden (se Hebr 11,13). Han dro tomhendt hjemmefra, men kom tilbake til Kanaan som en rik mann.

Gud kan velsigne oss til tross for våre feil. Men det er da mye bedre å unngå feilene fra først av! Hvilke valg står du overfor, og hvordan kan du unngå å velge feil?

MOSES I EGYPT

Moses er en viktig person i bibelhistorien. Han ble bevart ved Guds forsyn, som arbeidet gjennom en driftig mor og en omsorgsfull søster. Da Faraos datter fant gutten i kurven i sivene, ba hun hans hebraiske mor om å ta seg av ham og betalte henne for det. For en velsignet utfordring for en ung mor som var en fremmed og slave! Jokebed fikk bare tolv år til å lære barnet å be, stole på og ære Gud og forme hans sinn til et liv i tjeneste. I årevis ble Moses opplært ved hoffet i Egypt. «Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling» (Apg 7,22). Da Moses ble voksen, tok han et bevisst valg som forandret livet hans og historiens gang.

Les Hebr 11,24–29. Tenk på hva Moses forlot og hva han opplevde i stedet. Prøv å se det fra hans ståsted, før han tok beslutningen. Hva forlot han, og hva aksepterte han da han gikk?

Egypt var en av oldtidens stormakter, om ikke den største. Nilen skapte et så fruktbart land at Egypt var en rik og mektig nasjon, og Moses ville ha sittet øverst i riket. Det er vanskelig å forestille seg hvor fristende Egypts verden og alle dens skatter må ha vært for ham da han var ung. Han må ha funnet oppmerksomheten, gledene og rikdommen fristende. Han kunne nok ha rettferdiggjort å bli i stedet for å gjøre felles sak med en gjeng slaver.

Og likevel: Som Skriften sier, ville han «heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid» (Hebr 11,25). Lide vondt? En stor del av 2 Mos handler om Moses’ kamper og prøvelser, og etter alt han han hadde gjennomgått, fikk han ikke komme inn i det lovede land (se 4 Mos 20,12). Men vi vet at Moses valgte rett, selv om han iblant må ha lurt på om han hadde gjort det.

Fra et verdslig perspektiv burde han ha blitt i Egypt. Men som kristne har vi fått et syn på virkeligheten som strekker seg ut over denne verden. Hvordan kan vi ha den store sammenhengen for øye når verden frister oss? Hvorfor er det viktig?

TIL ETTERTANKE

Gud holdt sin del av pakten ved å velsigne Abraham. Og Abraham æret Gud ved ikke å samle skatter her i verden. «Den arvelodd Gud har lovet sitt folk, er ikke av denne verden. Abraham fikk ingen eiendom på jorden, ‘ikke så mye som en fotsbredd’ (Apg 7,5). Likevel eide han store verdier, og han brukte dem til Guds ære og til nytte for sine medmennesker. Han betraktet ikke denne verden som sitt rette hjem. Herren hadde kalt ham til å forlate sine avgudsdyrkende landsmenn og gitt ham løfte om Kanaans land som en evig arv. Likevel fikk han det ikke, og heller ikke hans sønn eller sønnesønn. Da Abraham trengte en gravplass for sine døde, måtte han kjøpe den av kanaaneerne. Det eneste han eide i løftets land, var en familiegrav i Makpela-hulen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 150.

Vi blir noen ganger fristet av rikdom og fritid. Det skal sterk tro til for å praktisere forsinket tilfredsstillelse. «Faraos praktfulle slott og hans trone ble brukt som lokkemidler for Moses. Men han visste at i de fyrstelige salene foregikk det syndige forlystelser som fikk mennesker til å glemme Gud. Han hevet blikket over de strålende palasser, forbi kongekronen, til den heder som Den Høyestes hellige skal få i et rike som er uplettet av synd. Med troens øye så han den uforgjengelige kronen som himmelens konge skal sette på seiervinnerens hode. Denne tro fikk ham til å vende seg bort fra dem som hersker i verden, og slutte seg til det uanselige, fattige og foraktede folket som hadde valgt å lyde Gud heller enn å tjene synden.» – Alfa og Omega, bind 1, side 229–230.

Spørsmål til drøftelse

1. Hva vil skje med tingene våre når Jesus kommer? (se 2 Pet 3,10.) Hva kan skje med dem også før

Jesus kommer? (se Matt 6,20). Så hvorfor er det viktig å sette ting i det rette perspektiv?

2. Jesus advarte om «rikdommens bedrag» (Mark 4,19). Hva mener han? Hvordan kan rikdom lure oss?

3. Snakk om hvordan Moses kunne ha rettferdiggjort å bli i Egypt i stedet for å forlate alt og flykte ut i en gold ødemark sammen med en gjeng slaver? Hva må til slutt ha fått ham til å gjøre det han gjorde?

11. februar

LIVSFORVANDLENDE UNDERVISNING, DEL 1

Henry, Tanzania

Henry var ikke adventist, men adventistvenner oppmuntret ham til å studere til bokholder på universitetet i Arusha i Tanzania. Han søkte lånekassen om støtte til å studere der, og månedene gikk uten at han hørte noe. Men så tok universitetet kontakt og fortalte at myndighetene hadde innvilget søknaden hans.

Henry var 22 år og hadde store planer. Førsteinntrykket av universitetet i Arusha var godt. Det lå flott til nær Arusha nasjonalpark, i vest lå Meru-fjellet og i klarvær kunne de se Kilimanjaro fra klasserommet.

Han traff studenter fra mange land, og lærerne var veldig hjelpsomme. De fleste bodde på stedet og kunne nås utenom undervisningstiden. De behandlet ham som en sønn.

Henry fordypet seg i studiene. Alle timene begynte med bønn. Han følte seg tiltrukket av adventismen og sammenlignet den med sin tro. Henry gikk til alle møtene på sabbaten, i bønneuken og ellers, men han gikk også i sin egen menighet på søndagene.

Maten satte han særlig pris på. Før han kom, hadde han lest at et vegetarisk kosthold var det beste. Etter tre måneder merket han ingen forskjell på helsen. Så en dag var han i byen og fikk servert et kjøttmåltid. Den kvelden klarte han ikke å konsentrere seg om studiene, og han sov dårlig. Han bestemte seg for å bli vegetarianer for godt.

Nattverden forbauset Henry. Han hadde aldri sett fotvasking. Dette var med og ga ham en ny forståelse av tilgivelsen og ydmykhet.

Sabbats ettermiddag var noe spesielt. Han ble ofte invitert til middag hos lærere og elever. Det overrasket ham at ingen spurte om han var adventist før de inviterte ham. Etter middag var det ettermiddagsmøter i kapellet eller turer i naturen. Noen ganger sang han sammen med venner til solen gikk ned.

Etter som månedene gikk, oppdaget han et nytt liv med Kristus som forvandlet hans liv.

En del av offeret 13. sabbat går til å gi University of Arusha et sårt tiltrengt flerbruksbygg. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer så studenter som Henry kan oppleve det nye livet med Kristus. Historien om Henry fortsetter neste uke.

Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.