8 | 25. FEBRUAR Planlagt suksess

Planlagt suksess

Bakgrunnsstoff

Fork 12,1; 1 Mos 2,15; 39,2–5; 1 Tim 5,8; Kol 3,23.24; Ordsp 3,5–8.

Minnevers

«Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!» (Kol 3,23.24).

De fleste ønsker «suksess» og et lykkelig liv. Men i syndens verden der tragedier og ulykker kan inntreffe når som helst, er målet ikke alltid lett å nå.

Og så kommer det an på hvordan vi definerer «suksess.» Tenk på Josef i Egypt. Hvis vi skulle peke på et vellykket liv, måtte det vel være ham, ikke sant? Fra fengselet til slottet og sånt. Men hva så med døperen Johannes? Han gikk fra fengselet til graven. Hvor vellykket var hans liv? Det hele kommer an på hva en kaller «suksess.»

Denne uken skal vi se på tanken om «suksess» i sammenheng med grunnleggende prinsipper for forvaltning og økonomi. Samme hvem vi er og hvor vi bor, vil penger og økonomi være en del av livet, enten vi liker det eller ei. Hvilke praktiske skritt kan hjelpe oss å unngå vanlige feil som kan gjøre økonomisk suksess vanskeligere?

DET VIKTIGSTE FØRST!

Les Fork 12,1. Hva er budskapet?

Etter som man blir voksen, begynner man å tenke på selv å skulle dekke behov som mat, klær og husly. Jesus har fortalt oss hvordan vi skal prioritere: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33). De som ikke valgte Jesus da de var unge, kan selvsagt likevel ta de riktige avgjørelsene når det gjelder forvaltning.

Som vi så i 1 Mos 28,20–22 hadde Jakob tatt noen viktige livsvalg. I synet viste Gud seg for Jakob som «Herren, din far Abrahams og Isaks Gud» (1 Mos 28,13). Og i sitt løfte til Gud sa Jakob: «da skal Herren være min Gud» (1 Mos 28,21). Les 1 Mos 29,9–20. Hva er viktig med tidspunktet for denne hendelsen i Jakobs liv?

Etter at Jakob hadde overgitt seg til Gud, ledet Herren ham til Rakel ved brønnen (se 1 Mos 29,9–20). Det er godt å ta din åndelige beslutning og velge yrke før du blir gift. Fremtidige ektefeller bør vite «hva de innlater seg på.» Er det en engasjert kristen? Hva slags arbeid vil de drive med? Lærer, sykepleier, advokat, arbeider eller hva? Hva slags liv forplikter jeg meg på? Andre spørsmål som trenger svar før vielsen er: Hvilket utdanning er fullført? Hvor mye gjeld vil paret ha? Vil jeg være medansvarlig for alt dette?

Les 2 Kor 6,14.15. Hvorfor er dette viktig når man ser seg om etter en partner? Det garanterer nok ikke et godt ekteskap, men hvorfor gjør det sjansene for et godt ekteskap bedre?

ARBEIDETS VELSIGNELSE (IDEELT SETT)

Med mindre du er rik og ikke behøver å arbeide, vil du før eller siden trenge en jobb. Det ideelle er jo å finne noe du brenner for som kan gi deg en god inntekt, lære det, og arbeide med det i arbeidsårene dine. Det er idealet, men det går ikke alltid slik.

Les 1 Mos 2,15 (se også Fork 9,10 og 2 Tess 3,8–10). Hvorfor fikk Adam (og sikkert også Eva) arbeid å gjøre alt før syndens inntreden? Hvordan kan dette forklare hvorfor de som aldri behøver å arbeide, gjerne opplever situasjonen som en forbannelse?

Arbeidet var ikke en straff. Det var til deres beste. Selv før det fantes synd, død og lidelse, visste Gud at mennesket trengte å arbeide.

«Og Adam fikk oppgaven med å ta vare på hagen. Skaperen visste at Adam ville mistrives uten arbeid. Hagens skjønnhet gledet ham, men det var ikke nok. Han måtte ha arbeid for å gi kroppens organer trening. Hadde lykken bestått i ikke å gjøre noe, ville mennesket i sin hellige uskyldstilstand gått arbeidsledig. Men han som skapte mennesket, visste hva som ville tjene til dets lykke, og det var ikke før skapt, før det fikk sitt oppdrag. Løftet om fremtidig herlighet, og dekretet om at mennesket skulle slite for sitt daglige brød, kom fra den samme trone.» – Ellen G. White: Our High Calling, side 223.

Selv etter syndefallet, da arbeidet, som alt annet, var befengt med synd, sa Gud: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager» (1 Mos 3,17). Merk at Gud forbannet jorden for «din skyld», for Adams skyld. Arbeid ville være noe han trengte, spesielt som syndig skapning.

Hva er det med arbeid som kan være en velsignelse for oss (ideelt sett)?

ARBEIDSÅRENE

Vi har sett at Gud ville mennesker skulle ha et eller annet arbeid. Denne delen av livet (arbeidsårene) varer vanligvis ca. 40 år. For mange er dette tiden for oppdragelse og utdanning av barn og kjøp av bolig og andre gjenstander. Dette kan ta på økonomisk. Det er en veldig følsom tid fordi familien lærer å samarbeide og skape livslange bånd. Økonomiske bekymringer kan ødelegge et ekteskap i denne tiden, og gjør det ofte. Familier der begge er kristne og villige til å følge bibelske prinsipper, er mer stabile.

Les 1 Tim 5,8; Ordsp 14,23; og Kol 3,23.24. Hva sier disse tekstene om finanser i hjemmet?

Ofte er mannen hovedforsørger, selv om begge jobber. Det kan oppstå uventede omstendigheter – sykdom, nedgangstider osv. – som gjør dette idealet vanskelig. Så folk må tilpasse seg.

Barn som blir født i denne delen av livet, kalles «en gave fra Herren» (Sal 127,3). Vi må huske at barn medfører et stort ansvar. Målet for kristne foreldre er å oppdra barna til selvstendige mennesker her i livet og forberede dem på det neste livet. Dette kan hjelpe foreldre: 1. Skap et kristent miljø hjemme. Legg vinn på regelmessige og interessante familieandakter, regelmessig sabbatsskole og kirkegang, og trofasthet med tiende og offergaver. Dette er gode vaner å legge seg til tidlig i livet. 2. Lær dem å arbeide og være glade for det. Barna vil oppdage at den som arbeider med flid og integritet, alltid blir lagt merke til, verdsatt og belønnet. De lærer at penger er et resultat av at vi setter av tid til andre ved å gjøre ting som er verdifulle for dem. 3. Hjelp til en god utdannelse. Utdanning er dyrt i dag – spesielt på kristne privatskoler. Men mange foreldre som ikke bare tenker på barnas fremtid her i livet, men også i det neste, synes det er vel verdt prisen.

Men samme hva foreldrene gjør, er det ingen garanti for hvilken retning barna vil velge. Hvorfor er det viktig ikke å klandre seg selv hvis det bærer galt av sted med barna i livet?

INTEGRITET PÅ ARBEIDSPLASSEN

Den siste fasen av et godt liv kan bli den beste – hvis valgene i tidligere år har vært gode og ikke blitt ødelagt av uventede hendelser. Det helt ideelle er at foreldrene har oppdratt barna til selvstendige voksne, boligen er betalt, transportbehovet er dekket, man er gjeldfri og har nok til å dekke seniorfamiliens behov.

Gud kaller sine barn til en høyere standard i liv og arbeid. Denne standarden er Guds lov skrevet i hjertet (se Jer 31,33) og avspeilet i vårt liv. Etter hvert som samfunnet brytes ned og kristen undervisning utvannes og minimeres, vil det bli enda viktigere for den enkelte kristne å leve og arbeide uklanderlig. Bibelen sier: «Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull» (Ordsp 22,1).

Bibelen forteller om arbeidsgivere som skjønte at de ble velsignet fordi de hadde en gudfryktig ansatt. Da Jakob ville forlate svigerfar Laban og dra tilbake med sin familie til sitt hjemland, bønnfalt Laban ham om ikke å dra og sa: «Om du bare ville se på meg med velvilje! Spådomstegnene viser meg at det er for din skyld Herren har velsignet meg» (1 Mos 30,27). Og da Josef ble solgt som slave til Egypt, gjorde Potifar en lignende observasjon om hans arbeid og belønnet ham deretter.

Les 1 Mos 39,2–5. Bibelen sier det ikke i klartekst, men hva tror du Josef hadde gjort som fikk herren hans til å se så positivt på ham?

«Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!» (1 Kor 10,31). Så i arbeid og økonomistyring og uansett hva vi gjør, bør vi gjøre det til Guds ære. Det er han som gir oss kunnskap og krefter til å lykkes i livet.

«Deg, Herre, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt» (1 Krøn 29,11.12).

Hvilke prinsipper følger du, ikke bare på jobben, men ellers i livet? Hvilke endringer kan du trenge å gjøre?

SØK GUDFRYKTIGE RÅD

Det finnes mange sekulære pengeforvaltningsguruer der ute, men Gud har advart oss mot å spørre dem om forvaltning av det han har betrodd oss. «Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes» (Sal 1,1–3).

Så den som har sin glede i Herrens lov (loven her kan forstås som hele Guds Ord), skal bli velsignet. Er ikke det enkelt? Og han skal lykkes.

Les Ordsp 3,5–8. Hvordan anvender vi dette på vår egen økonomi?

En oversikt over Bibelens råd om økonomistyring gir oss verdifulle holdepunkter. La oss se på syv av dem. 1. Vær systematisk. Utvikle en plan for dine utlegg (Ordsp 27,23.24). Mange lever fra lønning til lønning. Uten en enkel plan for inntekter, utgifter og sparing, blir livet mye mer stressende. 2. Bruk mindre enn du tjener. Bestem deg for å greie deg med det du har (Ordsp 15,16). Mange bruker mer enn de tjener. Dette er mulig takket være kreditt og gjeld. Mange problemer hjemsøker dem som har gjeld. 3. Spar en del av hver lønning (Ordsp 6,6–8). Vi sparer til større innkjøp i fremtiden og for å ta oss av uforutsette utgifter, som ulykker og sykdom. Noe av sparepengene kan legges til side med tanke på når vi ikke lenger kan ha lønnet arbeid. 4. Unngå gjeld som pesten. (Ordsp 22,7). Renter er en utgift du kan leve uten. Den som lever med gjeld – det vil si av lånte penger – lever egentlig i dag av penger de forventer å tjene i fremtiden. Hvis livet endrer seg, kan det gi økonomiske problemer. 5. Vær en flittig arbeider. «Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod» (Ordsp 13,4). 6. Vær økonomisk tro mot Gud. (5 Mos 28,1–14). Ingen familie har råd til å leve uten Guds velsignelse. 7. Husk at jorden ikke er vårt egentlige hjem. Vår forvaltning sier mye om hva vi virkelig prioriterer (se Matt 25,14–21).

TIL ETTERTANKE

«Det er ikke mulig å kalle et forretningstiltak eller en livsplan sunn og hel hvis de bare har øye for dette livets få år og ikke sikrer seg for evigheten ... Alle som samler seg skatter i himmelen, kommer til å oppdage at deres liv her nede blir bedre og rikere.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 76.

«Det som ligger til grunn for integritet og sann suksess i forretningslivet er erkjennelsen av at Gud eier alt. Han er den opprinnelige eieren, for han har skapt alt. Vi er hans forvaltere. Alt det vi eier, har han betrodd oss for at vi skal bruke det slik han vil.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 73.

Presset for å forsørge familien, gjør at vi ofte tror at oppgaven vår bare er å skaffe oss en inntekt. Men som kristne skal vi også gjøre vår del av det oppdraget Jesus ga sine tilhengere. Etter å ha sitert det fra Mark 16,15, skrev Ellen G. White: «Alle er ikke kalt til å bli predikanter eller misjonærer i ordets vanlige forstand, men alle kan samarbeide med ham om å bringe det glade budskap ut til verden. Dette budet gjelder alle, store og små, lærde og ulærde, gamle og unge.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 146.

«Vi må bli flinkere til å følge Guds plan for vårt liv. Å gjøre det beste vi kan ut av de oppgavene som ligger nærmest, å overgi våre veier til Gud og være på utkikk etter hans forsyn – dette er regler som sikrer trygg og sikker ledelse i valg av yrke.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 146.

Spørsmål til drøftelse

1. Hva vil det si å ha et «vellykket» kristent liv? Hva er forskjellen på det verden regner som suksess og det vi (ideelt sett) mener? Ta f.eks. døperen Johannes. Hvordan vil du karakterisere livet hans, som endte uhyggelig i et fengsel takket være en ond kvinnes innfall? Vil du si det var en suksess?

Begrunn svaret.

2. Hvordan kan det ha seg at mange er veldig «suksessrike» uten å følge noen av de bibelske prinsippene om formuesforvaltning eller livet generelt? Eller hva med dem som prøver å følge dem og likevel ikke har suksess? Kanskje blir de syke eller rammes av ulykker. Hvordan skal vi forstå slike tilfeller?

25. februar

PASTOR ELLER POLITIKER?

Jacob, Tanzania

Da Jacob var syv år, følte han Guds kall til å bli pastor. Men som tenåring fikk han lyst til å bli politiker. Det virket enklere, og flere politikere oppmuntret ham. Arbeidet var lett og lønnen høy. Dessuten visste han ikke hvordan han skulle skaffe midler til å studere teologi. Skolepenger, husleie og mat kostet mye på universitetet i Arusha, og han hadde ingen sjanser til å få offentlige midler til det.

Jacob satte Gud på prøve. Han hadde vært trofast med tiende og gaver og ba: «Gud, jeg vil vente på et kall til enten å bli politiker eller arbeide for deg. Jeg sier ja til det som kommer først.» Sjansene for å bli kalt til å arbeide som politiker forekom ham langt større enn å bli kalt til å være pastor.

Kort tid senere ringte en pastor og ba ham tale i en av menighetene hans neste sabbat. Jacob takket ja, og etter møtet hørte han folk takke Gud for talen hans. Jacob begynte å tale regelmessig i forskjellige menigheter. Så ble han bedt om å være assisterende kapellan på en grunnskole. Etter en stund sluttet han og startet et firma som drev med media og IT. Han ba Gud bruke firmaet til å skaffe penger så han kunne studere på Arusha uten å måtte spørre medlemmer om hjelp. «Jeg skjønner at du kaller meg til å bli pastor», ba han. «Vis meg at jeg kan betale for meg på universitetet.»

Snart begynte firmaet å tjene nok til at det ville dekke det meste av månedsutgiftene hans. Flere venner tilbød seg også å hjelpe ham med penger.

Så fikk han et kall om å være hjelpepastor for en menighet like ved universitetet. Dette var uvanlig, for slike kall er gjerne reservert for teologiutdannede i Tanzania. Jacob takket ja og skrev seg inn ved universitetet.

I dag er Jacob nesten ferdig med studiene. Han ser allerede resultater av sin forkynnelse. En prekenserie om praktisk kristendom ble godt mottatt, og han lager bok av dem. Nå er han ikke i tvil om at Gud kalte ham til å bli pastor da han var syv år: «De miraklene som har skjedd, viser at Gud kalte meg som barn», sier han. «Dette viser at Gud kaller barn slik han gjorde i gamle dager.»

Offeret 13. sabbat vil bidra til å gi universitetet i Arusha et flerbruksbygg der det teologiske instituttet vil holde til med sine klasserom. Takk for at du planlegger et godt offer 13. sabbat.

Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.