Kjære AFS medlem. Høsten er her og dette er en travel, men givende tid for alle frivillige, støttespillere og ansatte i AFS Norge. Våre nye vertselever er på plass i sine vertsfamilier og skal tilpasse seg skoledagen, hverdagslivet i et nytt land. Vertsfamiliene, lokalkontakter og lokallag står på for at de nye elevene skal trives og tilpasse seg og knekke koden for språk og kultur – eller «sånn gjør vi det i Norge» kodene. Vi har sendt avgårde årets «kull» med unge sendeelever og håper de blir minst like godt tatt i mot og tatt vare på! Vi forbereder det årlige Høstseminaret for frivillige og tillitsvalgte - hvert år håper vi å engasjere nye frivillige til alle de forskjellige oppgavene som skal løses i løpet av «AFS-året». Jeg håper at du som leser dette også kan tenke deg å bli med som AFS frivillig – hvis du ikke allerede er det! Det å betale medlemskontingenten er også å en måte å støtte AFS som medlemsorganisasjon. Takk for støtten både som medlem og som frivillig! Jeg ønsker deg en riktig god høst - fortsett med mange givende aktiviteter som AFS frivillig!
Ingun Råstad styreleder i AFS Norge
Ankomstleir del 1
I år ble vi nødt til å gjøre noen endringer på ankomstleiren. Den ble først og fremst kuttet ned fra 3 (2 netter) til to dager (1 natt). Videre ble den flyttet fra hotell til leirsted, nærmere bestemt Haraldsheim Vandrerhjem på Sinsen i Oslo. At ankomstleiren ble kuttet ned med en dag fikk konsekvenser for innhold og undervisning, samt logistikk rundt reise til lokallag og vertsfamilier. Året undervisning ble kuttet ned til fire timer, i tillegg til en times språkopplæring for de elevene som rakk dette. Lise-Maria Lervik og Thea Rivaas gjorde en fantastisk jobb med å endre programmet slik at det passet inn i det nye tidsskjemaet, uten at det gikk på bekostning av kvalitet og de delene vi anser som mest nyttig for vertselevenes forberedelse til utvekslingsåret. Det ble ikke tid til innføring i norsk språk og kultur på samme måte som tidligere, men viktige bolker som verdier, det norske skolesystemet, vertsfamilien og regler ble gjennomgått.
Flinke og fornøyde ledere
Elevene ankom Gardermoen gjennom hele dagen fredag 19. august. Noen gjennomgikk så undervisning på ettermiddagen og kvelden samme dag. Andre måtte vente til lørdag morgen. De fleste elevene reiste så videre til sine lokallag og vertsfamilier i løpet av lørdag 20. august, men noen fikk, på grunn av få flyavganger på lørdager, bli igjen på Haraldsheimen til søndag 21. august. Elevene det gjaldt var stort sett de som skulle til lokallag i Nord-Norge. Disse hadde en fin kveld i Oslo med talentshow og mye gøy. Selv om leiren bød på noen logistiske og tidsmessige utfordringer, så ble det en veldig fin helg. Alle elevene ankom i god behold, og ble sendt videre til sine lokallag med masse nyttig informasjon, fine minner og mange nye vennskap.
E L E V E N S O M T R E N G E R P E R M A N E N T FA M I L I E I N O R G E De aller fleste utvekslingselevene til Norge har nå fått vertsfamilie for hele året. En stykk bor imidlertid i flott velkomstfamilien som dessverre ikke har anledning til å ha ham boende hele perioden. Har du lyst til å dele din hverdag med ham? Under kan du bli litt bedre kjent med eleven. Du finner også informasjon om hvor på kant av landet han bor nå. Eleven blir gjerne boende i samme område, men flytter på seg ved behov.
Navn: Kazuki Land: Japan Språk: Japansk Interesser: Gitar, trommer, baseball Bor: Agder Skole: Arendal vgs
Kazuki er en positiv og imøtekommende gutt fra en liten by sør i Japan. Kazuki er enkel å være rundt; han liker å bidra til god stemning rundt seg, men er også vant med å si sin mening om han skulle være uenig i noe. Familien har en egen blomsterbutikk/gartneri, og Kazuki er vant med å hjelpe til. Tre ganger har familien vært vertsfamilie for AFSere fra henholdsvis USA, Sveits og Frankike, og Kazuki ser veldig frem til å selv å skulle reise på utveksling. Han har lært en del om Norge på skolen, og er veldig spent på den norske kulturen, naturen og væremåte. Han har reflektert en del rundt hvilke verdier som er viktige i Norge, og hvordan disse vil skille seg fra de japanske. Læreren hans forteller om en elev som gjør det bra faglig sett, og som er svært interessert i verden utenfor Japan. De forteller om en gutt som går godt sammen med de andre elevene i klassen, og at han setter stor pris på av dem rundt seg. I fremtiden ønsker han å studere økonomi. Kazuki har ingen fast fritidsaktiviteter, men han vil gjerne prøve noe nytt i Norge, og gleder seg til å se den norske naturen. Han synes det er stas med småsøsken, men har ingen krav om dette. Han kan også godt tenke seg å bo med husdyr.
St e i n k j e r v g s i n v i t e r e r t i l b l i - k j e n t - s t u n d Mange skoler har gode tradisjoner og opplegg når de tar mot utvekslingselever. Steinkjer vgs har enkelte år invitert til en bli-kjent stund med middagsservering ei stund etter ankomst og det mer tradisjonelle mottaket første skoledag - et virkelig supert tiltak! 31.aug var årets tre AFSere, Kan og Kikki fra Thailand og Elisa fra Italia + vertsfamilier, kontaktlærere og noen fra administrasjonen samlet til gryterett og kaffe like etter skoletid. Oppdekking og tilrettelegging er arbeidsoppgaver for elever på restaurantfag, som en del av deres læring. Solbjørg Musum fikk, som representant for AFS, anledning til å si noen ord, spesielt til skolen om samarbeidet. Hun benyttet også anledningen til å presentere litt tanker om ICL med isfjellet i Håndboka som eksempel, og skolens representanter virket interessert. Dermed fikk de en kopi på epost etterpå. Resultatet av stunda var trivsel, gode ideer og nyttige koblinger mellom skole, heim og AFS - et godt grunnlag for samarbeid resten av året.
Lost in Oslo - feiring av Intercultural Dialogue Day Som flere av dere sannsynligvis vet, feiret vi den 29. September Intercultural Dialogue Day. Vi bestemte oss for å arrangere “Lost in Oslo”, en by rally hvor deltakerne måtte fullføre artige oppgaver mens de vandret rundt byen. Ikke bare var de bedt om å finne skjulte steder og dekode ledetråder, men de var også bedt om å samhandle med fremmede ved å forklare hva som er IDD og lære folk morsomme energizers. Våre 75 deltakerne (mer enn halvparten var helt eksterne!) ble delt inn i 12 tilfeldige lag og hadde det gøy med å bli kjent med hverandre og hverandres kulturer. Å arrangere denne eventen har vært en utrolig fin opplevelse og vi er alle veldig fornøyd med utfallet. Vi håper å være i stand til å tilby arrangementet igjen for IDD 2017 og inkludere enda flere folk! Hilsen dere Irene, Bara, Robin og Jero
AFS Molde 50 år Jubileumsfest på Molde videregående skole AFS Molde har glede av å invitere til jubileumsfest i anledning 50-årsjubileumet lørdag 26. november kl 18.00 i den nye kantina på skolen. Program: • Historisk tilbakeblikk • God mat – tapas, kaker og kaffe • Hilsninger fra AFS Norge • Program fra AFS-studenter Påmelding sendes til ottoo@online.no. Pris kr 280 per person. Årets afs-elever (4 stk) er gratis. Barn under 5 år er gratis. Barn 5-15 år er kr 140 kr.
Betales til kontonr: 96500944274. Merk innbetalingen «jubileum». Dette gjøres innen 14. november og innbetalingen regnes som påmelding til festen (bindende). Hjertelig velkommen
A F S N o r d T r ø n d e l a g ø n s k e r 1 1 n y e A F S e r e v e l ko m m e n
Etter en hektisk og artig innspurt i familievervinga i Nord-Trøndelag i juli, var 11 vertsfamilier samlet på Levanger vgs på ankomstdagen, klare til å ta mot sine nye familiemedlemmer. Tradisjonen tro er det noen timer der med litt info, bli kjent-opplegg og litt servering mens spenningen stiger. Så kommer bussen fra flyplassen på Værnes, med både de nye vertselevene og en miks av vertssøsken og returnerte som stiller opp som velkomstgjeng på flyplassen. I år kom de 11 AFSerne med to ulike fly, og da stilte frivillige fra Stjørdal med både bagetter og drikke på flyplassen til alle, mens de ventet på de siste som kom med fly kl. 19.15. Når bussen stopper på Levanger, er det artig å se hvordan AFSere og vertsfamilier finner hverandre endelig utløses spenningen! Og den første utfordringen AFSerne får når vi er samlet ei kort stund inne på skolen igjen, er å presentere seg selv på NORSK. Her hadde tydeligvis alle gjort leksa si og kunne si ”Jeg heter.... osv.” En hadde allerede lært litt av den lokale dialekten, og fikk ekstra jubel med å starte med ”Æ heite...”. Og det ble virkelig klapping da Orlane fra Frankrike slo til med ”I heite....”, for da visste alle at hun skal bo på Snåsa!
Nanami fra Japan ble møtt allerede på flyplassen av damene i familien og en herlig velkomstplakat. Her har bussen nettopp stoppet på Levanger.
Matteo fra Argentina får endelig møte sin vertsfamilie. De var de første som meldte seg i Nord-Trøndelag i år.
Se for deg at du som hvit nordmann klyver inn i en vanlig skolebuss i USA, og på et skilt leser at sorte mennesker må sitte på bakerste rad – adskilt fra de hvite. Du velger, i protest, å sette deg lengst bak, men mottar en tordentale fra bussjåføren om at slikt ikke aksepteres. Dette var hverdagen til Øystein Tveter, da han i 1954 var utvekslingselev med AFS i Charlotte i North-Carolina. Fredag 2. september var den nå 80 år gamle pensjonisten invitert til å dele fra sitt liv, både som AFS-student på 50-tallet og som mangeårig fredskjemper i Afrika, Europa og Asia. Det var en lydhør forsamling som beleiret AFS-kontorets møterom denne fredagen. Hovedpersonen begynte med å fortelle hvordan året med AFS i USA hadde blitt starten på et langt liv i bistand- og fredskampens tegn. Å komme til en stat, hvor på den tiden raseskillet dominerte, ble en oppvekker for Øystein. I huset til vertsfamilien jobbet en sort kvinne, som unge Øystein fikk svært god kontakt med. Hun het Rosa, og stekte egg og bacon til den aktive nordmannen etter skolen. Historiene hennes om slaveri og undertrykkelse satte spor, og ble bakgrunnen for at Øystein valgte å studere juss etter gymnaset. I løpet av jusstudiene, utviklet Øystein et brennende engasjement for menneskerettigheter i den tredje verden. Engasjementet har bragt ham på kryss og tvers av flere kontinenter. Først som student i Pakistan, så til Tanzania og Zambia som motstandskjemper i det sydlige Afrika, og slik fortsetter det gjennom mangfoldige år. De fremmøtte på AFS-kontoret ble tydelig oppglødde da de fikk se gamle bilder av Øystein sammen med kjente skikkelser som Desmond Tutu, Kenneth Kaunda og Nelson Mandela. Etter at Øystein var ferdig med å fortelle fra sitt innholdsrike liv, var det tid for spørsmål fra salen. Det ble spurt om detaljer rundt AFS-året i USA og hvilken rolle han mente utveksling har i dagens samfunn. Øystein beskrev sitt opphold i USA som unikt, og la ikke skjul på hvilken begeistring han har for AFS og det vi driver med. Utveksling går ikke ut på dato, selv om han ser at rammene rundt har endret seg voldsomt – med internett og sosiale medier som viktige faktorer. 80-åringen påpekte at AFS spiller en viktig rolle i mange unges liv, med seg selv som eksempel. Øystein var ikke bare en AFS-returnee. På 60- og 70-tallet var han i flere år styreformann i AFS Norge, og medlem i Board of Trustees. I alle år har han også holdt tett kontakt med Arthur Howe, som var en av ambulansesjåførene i AFS. I bunn og grunn, har livet til Øystein blitt formet av opplevelsene med AFS. Før jul kommer han ut med en selvbiografi, hvor spesielt historiene fra USA står sterkt. Årets julegavetips fra AFS er herved delt.
Over the past few months I’ve been lucky enough to work on the topic which in Europe is called ”the refugee crisis”. (I will get back to you on why that is a horrible title in a bit). I was a trainer on the EFIL seminar “Active citizenship in the refugee crisis – local projects for the global exchange network” at the end of august. A seminar I’ve been working on over the last half year. Out of curiosity I also joined the Chapter exchange with Norway, French Belgium, Serbia and Austria on the same topic, this time as a participant. This article is not a recollection of either event, nor is it in any way representative of the events. This are my personal opinions, based on reflections I had before, during and after the event. As they are written in the form of questions and answers, I encourage you to think of your own answers, before following mine. I do hope however my reflections can aid in your thinking process. Why is it wrong to speak about ”the refugee crisis”? We’ve had refugees coming to Europe for a long time now. There has been an influx in recent years, due to the war in Syria, the rise of ISIS,… The media likes to call this the refugee crisis. Talking in big and scary words sells, but it doesn’t help the situation. What we are dealing with is not a crisis. It is a situation. What makes it problematic to call it a crisis is that it changes the public opinion. It makes people scared and angry. Instead of working with it, it becomes something to fix in whichever way possible. Add to that: words as Islam and terrorism, the “rape-fugees” and unemployment and suddenly everything seems allowed. Take away the little possessions they have, because someone needs to pay the costs. Lock them up in camps because women need protecting. Or close the borders altogether because we don’t want any terrorists. So why should we stop talking about the refugee crisis? Because it only creates an unfriendly environment where it’s us against them and where no solutions seem good enough. What is ”the refugee” and are there ’good’ and ’bad’ ones? First of all, “the refugee” doesn’t exist. Each of them has their own background, their own story, their own personality. Second, what we call “the refugees” aren’t just refugees. Most of them are asylum seekers. It is only when they get approved asylum that they are recognized as refugees. This seems an unimportant difference, but to them it makes all the difference. The rights of asylum seekers are very different from those of a refugee. And then there is a third group, which are migrants. These 3 groups are often mixed together into “the refugee” which leads to arguments that apply for one of them being used for all of them. As to the second part of the question, sure there are good people and bad people between the refugees and asylum seekers, same as there are good and bad Europeans. But that is not what this is about. This is about what we see as “the refugee”. When they come from a torn-apart city, had to travel in a little boat, mistreated by smugglers and preferably stared death right in the face, they are ‘good refugees’. They are worthy of our help and should be pitied. And if they have higher education or travelled as unaccompanied minors, even better. But if they don’t have a tragic story of how they saw people die along the way, if they didn’t have to suffer for months, if they still have their family left they aren’t ‘real refugees’ and so they aren’t “good enough” for our help. If they don’t have higher education, if they weren’t rich and successful before they had to flee their homes they are probably just here to take advantage of us and maybe even to take our women by force.
One of my co-trainers told me about one of her students (she works at a school for refugees) who started crying in the middle of her lesson, because she didn’t have a tragic story of how she fled her country. She came by plane, together with her family. And because of this she was treated as less. Her identity as a refugee was taken away from her. This concept of ‘the good or real refugee’ versus the ‘bad refugee’ also comes back in how they are treated by others. If you are one of the good ones, you will get help. The people who help you will get credit for it as well. If you aren’t a tragic story however, you will get less help, if any, from volunteers. They will also get less credit from others for helping you. How can we help the refugees? It has appeared throughout this article already, but words matter. So let’s not talk about how we can help them. That implies we are superior to them. Let’s talk about how we can work together. Apart from when they first arrive maybe, they are not helpless creatures who need saving. They are regular people like you and me. They have capabilities like you and me. So the real question is: how can we work with them? (emphasis on with, as equals). There are a lot of initiatives out there, you just have to find one you are comfortable with. And as AFS, as an organisation, how can we work with refugees than? Maybe we shouldn’t. This is an opinion that is not popular with many, but give it a chance. AFS is a peace organisation, giving intercultural learning experiences. That sounds like a perfect thing for refugees. Let’s teach them how they can adapt to our way of living. Once again that implies a ‘them and us’, and a role of superiority. So what should AFS work on? AFS should do what it always has done: provide intercultural learning opportunities to help people develop the knowledge, skills and understanding needed to create a more just and peaceful world. Adding to that some concepts of the 21st century, we should work as active citizens on creating an inclusive society for all. In my opinion, we as an organisation shouldn’t help asylum seekers and refugees, there are plenty of organisations doing that, who are far more capable. We could collaborate with them, but we can do that as individuals as well. What I believe is that we can use things like our intercultural education, not just for refugees, but for everyone. I believe it is time to look outwards, go beyond the exchange program, to create a more just and peaceful world. Not by focussing on one group, but by working with all. We can work with refugees on integration, but equally we need to work with locals. You can’t integrate if people won’t let you. We can work with interreligious dialogue, but only if we involve all sides. We can work with all sorts of minorities, but only if we see them as part of society instead of as a singular entity. So what should AFS work on? The same it has always worked on: a just and peaceful world for all. But maybe we should rethink how to do that in this day and age.
Jeroen Vandenbempt is a Flemish volunteer, living in Norway for the past year. As a person and a trainer he has worked a lot with diversity over the last few years, both on local and international level, and both within and outside the organisation. In the last year he was part of several events regarding religion (Islam) and the refugee situation. This opinion piece is written based on his experiences. It reflects in no way the opinion of the organisation.
Ta g j e r n e ko n t a k t m e d o s s Vi vil takke alle som bidrar med bilder og gode historier til AFS Bindersen. Vi ønsker å vise alle medlemmer hva som skjer i AFS Norge, både lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Det blir en av de måtene vi kan gi noe tilbake til dere som utgjør kjernen i organisasjonen. Dersom du har en historie å fortelle, bilder å dele eller tips til tema i AFS Bindersen, tar vi svært gjerne imot dette fra deg. Velkommen til alle nye medlemmer! Det er gledelig å se at så mange vil støtte opp om AFS Norge. Dette bidrar til at vi i enda større grad kan bidra våre lokallag og fantastiske frivillige i å gjøre en flott jobb for AFS deltakere og deres familier. Flere medlemmer gir mer i statsstøtte. Dette resulterer i kompetanseheving ved at vi kan sende enda flere frivillige på seminar og opplæring. EN STOR TAKK til alle som støtter AFS Norge med sitt medlemskap. Har du innspill til innholdet i AFS Bindersen, kan dette sendes til medlem@afs.no. Hit kan du også sende spørsmål, kommentarer eller annet som er relatert til medlemskap. Har du familie eller venner som også ønsker å bli medlem? Mer informasjon om medlemskap og skjema for avtalegiro finner du på www.afs.no Kontonummer for innbetaling av medlemskontingent, er: 8101.24.76353. Medlemskapet koster kr 75,til og med det året du fyller 25 år. Ellers koster det kr 150,Ønsker du å bidra på noen som helst måte kan du gjøre dette gjennom frivillig aktivitet over hele landet. Se våre nettsider for lokallagsoversikt. Ønsker du ikke lenger å motta medlemsbladet? Send en epost til medlem@afs.no