Kommuneplanens samfunnsdel 2015 - 2027

Ålesund kommune

Samfunnsdelen Kommuneplanen 2015-2027

Apotekertorget, Ålesund.

Vedtatt av Ålesund bystyre 28.01.2016

Foto: John H. Fylling

2

1

INNHOLD

1

Innhold ............................................................................................................................................................ 3

2

Innledning ....................................................................................................................................................... 4

3

4

2.1

Rammer ................................................................................................................................................. 5

2.2

Visjonen for Ålesund .............................................................................................................................. 6

2.3

Organisering av arbeidet ....................................................................................................................... 6

2.4

Oppbygning av planen ........................................................................................................................... 7

Temaområder................................................................................................................................................ 10 3.1

By- og stedsutvikling ............................................................................................................................ 10

3.2

Næringsliv og kompetanse .................................................................................................................. 17

3.3

Samarbeid i regionen ........................................................................................................................... 21

3.4

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø .............................................................................. 24

3.5

Barn og unge ........................................................................................................................................ 27

3.6

Kultur og fritid...................................................................................................................................... 31

3.7

Helse og velferd ................................................................................................................................... 34

Vedlegg.......................................................................................................................................................... 40 Vedlegg 1 Oversikt over arbeidsgrupper........................................................................................................... 40 Vedlegg 2 Oversikt over medvirkningsmøter .................................................................................................... 40 Vedlegg 3 Befolkningsutvikling i Ålesund kommune ........................................................................................ 41

3

2

INNLEDNING

Kommuneplanen er kommunens langsiktige overordnede dokument. Hovedmålene for kommunen fastsettes her, og dette skal være styrende for den kommunale virksomheten de neste 12 årene.

Kommuneplanen består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. Samfunnsdelen og arealdelen ble sist vedtatt 21.02.2008.

Kommuneplanens samfunnsdel er planen du nå holder i hånden. Samfunnsdelen er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Kommuneplanen legger føringer for den kommunale aktiviteten og er dermed et viktig beslutningsgrunnlag for sektorenes virksomhet, og er med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. I praksis vil det si at målene og strategiene i denne planen skal gjenfinnes i kommunens øvrige planer: Premissgivende politisk bestilling, kommunedelplaner og fagog temaplaner, økonomiplanen, driftsavtalene med virksomhetene og i årsbudsjettet.

Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utviklingen i Ålesund. Den inneholder ikke konkrete tiltak for å nå målene. De konkrete tiltakene skal utarbeides gjennom revidering av dokumentet «Premissgivende politisk bestilling», som er å anse som kommunens handlingsdel. «Premissgivende bestilling» er bystyrets bestilling til virksomhetene for omfang av tjenester, kvalitet og brukermedvirkning. I tillegg utarbeides det delplaner for avgrensede temaer.

Plantype Kommunal planstrategi

Beskrivelse Angir planbehov i valgperioden, strategiske valg

Varighet 4 år

Sist vedtatt 07.02.13

Kommuneplan - Samfunnsdelen - Arealdelen Premissgivende politisk bestilling

Setter hovedmål for kommunens utvikling.

21.02.08

Bystyrets bestilling for omfang av tjenester, kvalitet og medvirkning. Er å anse som kommuneplanens handlingsdel

12 år, Revisjon ved behov 4 år, Rullering hvert år

Økonomiplan

Knyttes til kommuneplanen/handlingsdelen

4 år, rulleres hvert år

Hvert år

Kommunedelplaner, fag- og temaplaner

Utdyper hovedmålene for kommunen.

Flere av planene har en handlingsdel.

varierer

Mange

Driftsavtaler

Avtaler med virksomhetene, basert på premissgivende bestilling

1 år

Hvert år

Budsjett

Gjennomføring av handlingsdelen

1 år

Hvert år

Årsmelding og årsregnskap

Evaluering av mål og planer

Tabell 1 Ålesund kommune sitt plansystem

4

21.06.12

Hvert år

2.1

RAMMER

Det er plan- og bygningsloven som setter rammene for arbeidet med kommuneplanen. I tillegg er det nasjonale og regionale føringer for planarbeidet, disse er drøftet i planstrategien og planprogrammet. I tillegg er viktige sentrale og regionale føringene nevnt under noen av temaområdene.

I Ålesund sin planstrategi ble det bestemt at både samfunnsdelen til kommuneplanen skulle revideres i planperioden, og at arealdelen skulle gjennomgå en delvis revisjon. De politiske føringer for arbeidet med denne planen er gjengitt i tabellen nedenfor.

Planstrategi

Planprogram for revisjon av kommuneplanen

Vedtatt av bystyret 7.2.13

Vedtatt av formannskapet 28.10.13

Begrunnelse for at samfunnsdelen til kommuneplanen må revideres:

Revisjonen bør bygge opp om visjonen at Ålesund skal bli et landsdelssenter og ta rollen som urbant midtpunkt.

Befolkningsøkning, klimaendringer, næringsliv i vekst, utfordringer for velferdssystemet vårt, samhandlingsreformen, ny folkehelselov, fokus på universell utforming. Alt dette må ligge til grunn for revisjonen.

Planen peker på befolkningsøkningen som en viktig utfordring som medfører økt press på tjenester, arealer og trafikk

Tema for revisjon skal være: 1) byutvikling 2) næringsutvikling, sysselsetting og kompetanse 3) samferdsel og infrastruktur 4) kultur og friluftsliv 5) barn og unge 6) miljø, klima, samfunnssikkerhet og beredskap 7) interkommunalt samarbeid

1

Det presiseres at revisjonen ikke skal omfatte organiseringen av kommuneorganisasjonen.

Perspektivene for revisjonen skal være bærekraft, 2 universell utforming og folkehelse .

Befolkningsutviklingen er drøftet og viser hvilke 3 føringer dette gir for utviklingen av kommunen.

Tabell 2 Politiske føringer for arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen

1

I planprogrammet er ikke helse- og omsorg nevnt som et spesifikt tema for revisjonen, dette er allikevel tatt med som eget tema, fordi planstrategien gir tydelige føringer for dette.

2 Rådmannen har etter innspill fra komité for byutvikling og miljø, lagt til perspektivet likestilling og inkludering.

3 Se også vedlegg 3 om befolkningsutvikling i Ålesund

5

2.2

VISJONEN FOR ÅLESUND

Visjon: «Ålesund – urbant midtpunkt på Nordvestlandet» I forrige kommuneplan var visjonen: «Ålesund – livskraftig landsdelssenter bygget på trivsel, trygghet og tilhørighet». Tilspissingen i den nye visjonen innebærer et ønske om at Ålesund skal være drivkraften i regionen og at Ålesund skal være et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting. Visjonen ligger til grunn for alle temaområdene i kommuneplanen.

Selv om Ålesund er en liten by sammenlignet med for eksempel Bergen og Trondheim, har Ålesund en viktig funksjon for sitt omland. Byen har, gjennom å være den største byen på Nordvestlandet, en unik attraktivitet. Her finnes forskning og utvikling, universitet, høykompetente næringsklynger, sjukehus, flere kulturinstitusjoner og et stort utvalg av handel. I tillegg er byens vakre jugendstilarkitektur en viktig identitetsbærer og med på å gjøre byen til et spennende reisemål.

For å utvikle en robust region, trengs det en by som er konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt og som driver utviklingen i regionen; en regional motor. Ålesund ønsker å være denne motoren, eller drivkraften, i regionen. Med attraktivitet menes den tiltrekningskraften som gjør byen verdt å besøke, flytte til eller investere i. Å utvikle de faktorene som gjør byen attraktiv i dag, vil styrke rollen som regional motor.

Kommunereformen er i gang, og den kan føre til store endringer i kommunestrukturen i Ålesundregionen. Selv om denne planen skal ha en tidshorisont på 12 år, kan det skje så store endringer at en ny kommuneplan for et større område må lages om noen år, med helt andre forutsetninger. Å bruke tiden fram til en eventuell endring av kommunegrensene til å gjøre byen mer attraktiv, er uansett viktig for å utvikle en robust Ålesundregion. Ålesund kommune ønsker å være med å etablere en ny regionkommune i Ålesundsområdet i samarbeid med alle kommunene på nordre Sunnmøre.

Planlegging av det fysiske miljøet er grunnlaget for mye av samfunnsutviklingen og byens attraktivitet. De fysiske strukturene setter rammene for næringutvikling og boligutvikling, for sosiale møteplasser, rekreasjonsområder, klima- og miljøpåvirkning og ikke minst transportutvikling. De fysiske strukturene er ikke noe som finnes og fungerer av seg selv. Det er bare gjennom en bevisst og langsiktig planlegging og politisk lederskap at de fysiske strukturene vil bidra til å legge rammene for den utviklingen som vi ønsker. Derfor kommer kapitlet om by- og stedsutvikling først i denne planen.

2.3

ORGANISERING AV ARBEIDET

Arbeidet med revisjonen har blitt organisert i fire arbeidsgrupper, bredt sammensatt av representanter for ulike fagfelt, tjenester og virksomhetsfelt fra administrasjonen. Hver gruppe har hatt ansvar for flere tema. Med god faglig administrativ representasjon har det vært et ønske å få brakt frem både fagkunnskap og se temaene i lys av de utfordringene områdene står overfor. Flere tema er blitt samlet i en gruppe fordi de skulle ses i sammenheng. Hver gruppe har skrevet et utkast til et eller flere kapitler. Arbeidsgruppene har vært i funksjon fra desember 2013 til mai 2014.

6

Etter at gruppene hadde ferdigstillt sine kapitler, ble disse sydd sammen til ett dokument. Det viste seg at mange grupper hadde berørt de samme temaene, slik at det ble nødvendig med en sammenslåing av en del temaområder for å unngå gjentakelser og motsetninger. Dette har foregått i samarbeid med gruppene. Komité for byutvikling og miljø har i sitt møte den 23.3.15 drøftet et foreløpig utkast til planen og kommet med noen innspill til planarbeidet.

2.3.1 MEDVIRKNING Arbeidsgruppene har innhentet kunnskap og meninger fra ulikt hold gjennom medvirkningsmøter med politikere, interesseorganisasjoner, barn og unge. Hver arbeidsgruppe har også hatt ansvar for å innhente nødvendig fagkunnskap. Oversikt over deltakere i gruppene og medvirkningsmøter ligger vedlagt.

2.4

OPPBYGNING AV PLANEN

Denne planen er delt inn i flere temaområder. Innenfor hvert temaområde er det først en beskrivelse av nåsituasjonen og hvilke utfordringer en står overfor. Deretter har vi satt opp en tabell som viser hvordan kommunen ønsker at vi skal ha det innen 2027 («Slik vil vi ha det»). Videre viser tabellen hva kommunen må gjøre eller hvilke strategier som må følges for å nå dette målet («Slik kommer vi dit»).

Flere av temaområdene er til dels overlappende, og flere strategier kan føre til at en når flere mål. En slik stram tabell-oppbygning av planen kan føre til at ikke alle sammenhenger kommer helt tydelig fram. Dette har vi prøvd å kompensere ved å sette temaet i en større sammenheng i innledningsteksten i hvert kapittel. Der det er spesielle temaer som er behandlet i flere kapitler, har vi prøvd å vise til dette.

Et eksempel er boliger. Utbyggingsmønster for boliger er behandlet i kapitlet om by- og stedsutvikling. I dette kapitlet er det også drøftet hvordan man kan skape attraktive og gode bomiljøer. I kapitlet om næringsutvikling legges det vekt på at varierte boliger og gode bomiljø er viktig for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, mens det i kapitlet om barn og unge framheves viktigheten av trygge bomiljøer. I helse- og velferdskapitlet vises det til at flere boliger med universell utforming kan bidra til at flere eldre kan bli boende hjemme lengre.

Temaområdene inneholder en del strategier som henviser til kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning og disse er markert med rød bunnfarge. I arealdelen er disse nærmere kommentert og lagt inn som en del av premissene for utformingen av juridisk bindende arealplankart, retningslinjer for saksbehandling og bestemmelser.

Denne planen har fire gjennomgående perspektiver: folkehelse, bærekraft, universell utforming og likestilling og inkludering4.

4

Dette perspektivet var ikke med i det opprinnelige arbeidet, men er lagt til av rådmannen etter innspill fra Komité for byutvikling og miljø.

Det ble vurdert at perspektivet, selv om det ikke var uttalt tidlig i planprosessen, likevel er gjennomgående for de foreslåtte mål og strategier.

7

De gjennomgående perspektivene har gitt en retning for valg av mål og strategier. Alle perspektivene fordrer at vi tenker langsiktig, forebyggende og inkluderende. Dette går igjen i alle temaområdene.

Særlig innenfor de to store sektorene: helse og oppvekst, er det å gjøre tiltak tidlig, viktig. Det er svært viktig for den enkelte, og det er «lønnsomt» for samfunnet. De gjennomgående perspektivene skal også være retningsgivende ved utarbeiding av tiltak i handlingsplanene og når en stram økonomi gjør at en må prioritere mellom flere mål.

Folkehelse – gjennomgående perspektiv: Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. En befolkning med god helse er et mål i seg selv og en av samfunnets viktigste ressurser. Satsing på folkehelsearbeid er en grunnleggende investering for et bedre liv og et bærekraftig samfunn. God helse er en forutsetning også for andre mål, som for eksempel et produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid. Høy sykelighet og lav funksjonsevne medfører påkjenninger og kostnader både for den enkelte og for samfunnet i form av helse- og omsorgstjenester, sykefravær og trygd.

Erkjennelsen av «helse i alt vi gjør» er kjernen i folkehelsearbeidet. I folkehelseloven kommer denne erkjennelsen til uttrykk gjennom at ansvaret for befolkningens helse ikke bare er lagt til helsetjenesten, men til alle sektorer i kommunen, frivillig virksomhet, næringslivet og ikke minst innbyggerne selv.

Helsen påvirkes av alt fra grunnleggende forhold som levekår og oppvekstvilkår, arbeid og arbeidsmiljø, bomiljø og andre miljøfaktorer, til livsstil og bruk av helsetjenesten. Det skal legges til rette for at alle barn og unge skal få en god start i livet, for et inkluderende arbeidsliv med trygge og helsefremmende arbeidsplasser, og for aktiv og trygg aldring. Innsatsen skal rettes mot å gjøre tjenester og arenaer i ulike faser av livet mer helsefremmende. En samfunnsutvikling som styrker innbyggeres og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring har stor betydning på kort og lang sikt.

Bærekraft – gjennomgående perspektiv: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling beskriver bærekraftig utvikling som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. I følge Meld. St. 1 (2009-2010) er en godt utdannet befolkning med god helse og muligheter for arbeid, en balansert økonomisk utvikling og fravær av store ulikheter i befolkningen både økonomisk og velferdsmessig, sentrale kjennetegn ved en bærekraftig utvikling.

Hovedprinsippet er føre var-tenkning, jf. Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid».

Prinsippene for en bærekraftig utvikling bør innarbeides i overordnet arealplanlegging, i enkeltmenneskets hverdagsorganisering og i næringssammenheng. Vi bør disponere våre arealer i dag slik at kommende generasjoner bevarer mulighetene for å løse sine utfordringer. Kommunen må innføre et styringsverktøy med indikatorer som kan vise om vi er på riktig vei og der de langsiktige konsekvenser av beslutningene kommer fram. Bærekraftig utvikling kjennetegnes også ved at det er et grunnlag for all lokalpolitikk, for eksempel innen områdene helse, kultur, identitet, landbruk, forebyggende miljøvern, biologisk mangfold. Folkelig deltakelse og medvirkning i planlegging er viktig for at samfunnet i fremtiden tar beslutninger som går i samlet bærekraftig retning.

8

Universell utforming – gjennomgående perspektiv: Universell utforming er et perspektiv vi bør arbeide etter for å gjøre Ålesund lettere tilgjengelig for bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede5. Å delta i felleskapet er grunnleggende og bidrar til å gi alle en mulighet til å leve et fullverdig liv. Hvis et menneske er forhindret fra å delta i samfunnslivet, er det som regel samfunnet som har mangler, ikke mennesket.

Universell utforming er et verktøy for inkludering, og er en utvidelse av det vi til nå har oppfattet som tilgjengelighet. Verktøyet gjør det mulig å inkludere alle innbyggere i å delta i samfunnet på egne premisser, ved at omgivelsene tilpasses brukerne. Arbeidet med universell utforming må handle vel så mye om kommunens innbyggere, som bygningene, uterommene og IKT-løsningene. Prinsippet om universell utforming er nedfelt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og i plan- og bygningsloven.

Et samfunn som er utformet for alle kan ha stor betydning for kommunens framtidige økonomi, særlig i forhold til at vi skal håndtere at antallet eldre mennesker over 80 år vil stige kraftig fra 2022.

Likestilling og inkludering - gjennomgående perspektiv: Perspektivet likestilling og inkludering handler blant annet om likestilling mellom kjønnene, likestilling av funksjonshemmede og likestilling av innvandrere. Det er flere menn enn kvinner i Ålesund, i gruppen 17-70 år utgjør kvinnene 48 % og menn 52 %, det er om lag 1300 flere menn enn kvinner6. Dette kan i hovedsak forklares med stor arbeidsinnvandring dominert av menn de siste årene. Siden det flytter langt flere menn enn kvinner til Ålesund, kan man si at Ålesund er mer attraktiv for menn enn for kvinner. Møreforsking7 mener at dette må sees i sammenheng med veksten i typiske «mannsnæringer» de senere årene, slik som maritime og marine næringer. I tillegg mener de at kjønnsskjevheten også har sammenheng med at Ålesund profilerer seg som «hovedstad» for de maritime næringene. Rapporten peker på at det er «uventa at ein kommune med så stor kjønnsskeivheit ikkje problematiserer dette i utviklingspolitikken sin.»

Likestilling av funksjonshemmede er en sentral utfordring, dette gjelder særlig i arbeidslivet.

Uavhengig av konjunkturer og samfunnet sitt behov for arbeidskraft, har delen av funksjonshemmede som er i arbeid vært like lav.

Det er stor arbeidsinnvandring til Ålesundregionen. Den store befolkningsveksten de siste årene er i stor grad et resultat av stor arbeidsinnvandring. Inkludering av innvandrere i arbeidsliv og samfunnsliv vil være viktig for utviklingen av regionen.

Et åpent og mangfoldig samfunn bidrar til å skape attraktive byer. Flere byutviklingsteorier peker på at en heterogen befolkning kan være en kilde til nye idéer. Richard Floridas studier8 viser at personer med høyere utdanning og i kreative yrker gjerne flytter på seg, og de velger gjerne å bosette seg i byregioner med en åpen og inkluderende atmosfære som omfatter flere mennesketyper og nasjonaliteter.

Fylkesplanen for Møre og Romsdal (2013-2016) har dette resultatmålet: «Legge til rette for like og reelle valmoglegheiter innanfor utdanning og arbeidsliv, der effektar for kjønn, funksjonsevne, seksuell legning og etnisitet skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak.»

5

Blant annet allergikere og asmatikere Årsmelding for Ålesund 2014.

7 Giskeødegård, M. F. og Grimsrud, G. M. 2014. Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar. Rapport nr. 52. Møreforskning 8 Florida, R. 2002. Bohemia and economic geography. Som gjengitt i Storm, H (2010). Stedskvalitet og attraktivitet. En litteraturgjenomgang. Telemarkforsking.

6

9

3 3.1

TEMAOMRÅDER BY- OG STEDSUTVIKLING

Hvordan vi planlegger områder for boliger, næring, service og infrastruktur, som veger og tekniske anlegg, har stor betydning for hvordan et samfunn utvikler seg og hvilken livskvalitet vi kan tilby våre innbyggere. Kvaliteten på planleggingen, og de valgene som ligger til grunn for by- og tettstedsutviklingen, er med andre ord nært knyttet opp til vår attraktivitet og dermed også visjonen om at Ålesund skal være drivkraften i regionen og et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting.

For å møte klima- og miljøutfordringene vi står overfor, er god arealplanlegging viktig. God og bevisst fortetting kan bidra til at flere bor biluavhengig, noe som bidrar til å dempe veksten i biltrafikken og dermed klimagassutslippene. Fortetting kan også redusere behovet for oppvarming av bygg, redusere behovet for utviding av infrastruktur og det reduserer presset på viktige landbruks- og naturarealer.

Hvis fortettingen skjer på en skånsom måte, der folks behov står i sentrum, viser det seg at tiltak for å skape en bærekraftig byutvikling går hånd i hånd med målet om at Ålesund skal bli mer attraktiv9.

Et urbant og spennende sentrum med byliv, kulturtilbud og mangfold, er med på å øke attraktiviteten og lysten til å bosette seg i regionen. For å skape slike sentrumsomåder er fortetting et viktig nøkkelord. Hvis bolig, handel og tjenester styres inn mot et avgrenset sentrum, og det samtidig legges til rette for syklende og gående, vil det utvikles et mer spennende og variert sentrum.

Fortetting i knutepunkter og langs kollektivakser er også med på å legge til rette for et raskt og effektivt kollektivtilbud.

At det finnes et levende og urbant sentrum er altså viktig for hele regionens attraktivitet. Bysentrum er historisk sett samlingspunktet i regionen, og må tilby unike urbane kvaliteter for å bidra til regionens attraktivitet. Kulturtilbud, varierte handels- og servicetilbud, møteplasser, viktige offentlige institusjoner er tilbud som må styrkes og videreutvikles her. Handelen i sentrum har mistet store markedsandeler til kjøpesentrene på Moa. Bare fra 2007 til 2012 har markedsandelen for typiske sentrums- og kjøpesentervarer gått ned fra 42 % til 29 % 10.

Sørsideplanen11 er et eksempel på en utvikling som både bidrar til å ta vare på og videreutvikle Ålesund sentrums særegne kvaliteter. Gjennom utvikling av en helt ny bydel midt i sentrum, har en videreført jugendbyens kvartalsstruktur og lagt til rette for en spennende utvikling med et moderne uttrykk som harmonerer med jugendstilbebyggelsen. Ved å legge til rette for nye sentrumsnære utbyggingsområder, dempes uheldig utbyggingspress innenfor bevaringsområdene i «gamlebyen».

9

Se blant annet: Tennøy, A. 2012. Attraktive og klimavennlige mellomstore byer. Kunnskap, kunnskapshull og forskningsbehov. CIENSrapport: 2-2012.

10 Dalen, Ø og Lynum, F. 2014. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune.

11 Se for eksempel planbeskrivelsen for Ålesunds sentrale sørside: http://www.alesund.kommune.no/fakta-omalesund/reguleringsplanen/godkjente-reguleringsplaner/7174-reguleringsplanen-for-alesunds-sentrale-sorside.

10

Bevaring og utvikling blir på denne måten to sider av samme sak som begge bidrar til en positiv byutvikling. Det å finne gode løsninger som balanserer hensynet til bevaring av stedskvalitet må være en sentral strategi for framtidige planer. Dette vil være like aktuelt for både bysentrum og Moa, som bør utvikles og utfylle hverandre slik at funksjoner og identitet samlet sett bidrar til økt attraktivitet . Ålesund har mange mindre lokalsentre. For å styrke disse sentrene, og gjøre dem til en arena der folk kan dekke sine daglige behov, og samtidig bidra til å øke stedkvaliteten i nærområdene, er det viktig med en styrt utvikling rundt disse sentrene, og at en tenker fortetting og utvikling av omgivelsene i og rundt disse sentrene.

Flere undersøkelser har sett på hva som skal til for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, eller sagt på en enklere måte; hva skal til for at folk vil flytte til Ålesundsområdet? Tilgang på varierte arbeidsplasser er viktig, flere i en familie skal få mulighet til å skaffe seg jobb og skoletilbud, og det skal være mulig å skifte jobb uten å måtte flytte. I tillegg er et variert boligtilbud viktig. Som drøftet over er et urbant og spennende sentrum med på å øke lysten til å bosette seg i regionen.

Møreforsking12 peker i tillegg på at den flotte naturen vi har kan utnyttes bedre for å gjøre regionen mer attraktiv, og at et bedre kollektivtilbud og en bedre profilering og markedsføring av regionen vil bidra positivt.

Attraktivitet handler også om å skape gode vilkår for næringslivet; dette er blant annet drøftet under temaområdet om næringsliv og kompetanse.

Gjennom Bypakke Ålesund er det startet et arbeid for å møte både transportutfordringene og miljøutfordringene som byen og regionen står overfor. Arbeidet med bypakken bygger blant annet på konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet i Ålesund, som har vurdert strategier for utvikling av infrastruktur i og rundt Ålesund fram mot 2045. I bypakkensøknaden er det lagt opp til å bedre framkommeligheten på veiene. Dette skal blant annet skje gjennom utbygging av 4-feltsveg, der to av feltene er sambruksfelt, i tillegg til flere gang- og sykkel- og kollektivtiltak. Bystyret gjorde nytt vedtak om bypakken i desember 2015, og målet er stortingsbehandling våren 2017. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen13 viser at i dag foregår ca 6 % av alle reiser i kommunen med kollektivtrafikk, mens 3 % av reisene foregår på sykkel og 21 % til fots, resten skjer stort sett med privatbil. I Stortingets klimaforlik er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Det er også egne nasjonale mål for sykkel, der målet er at andelen som sykler skal økes til 8 % og at gangeandelen skal økes til 50 %. I KVU er det satt opp langsiktige mål for gang-, sykkel-, kollektivandeler for Ålesund: 15 prosent kollektiv, 8 prosent sykling, 30 prosent gange/bilpassasjer. Regional delplan for klima og energi, og regional delplan for attraktive byer og tettsteder har omtrent tilsvarende mål.

12 13

Dvergsdal m.fl. Regional attraktivitet – kartlegging av brukererfaringar. Rapport 39/2013. Møreforsking Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – Nøkkelrapport. TØI rapport 1383/2014.

11

Figur 1 Skjematisk framstilling av knutepunktstrategien for Ålesund

Disse målene krever en ambisiøs og samordnet areal- og transportplanlegging. Ålesund har gjennom arbeidet med bypakken utviklet en «knutepunktstrategi». I første omgang er målet med strategien at veksten i tranportsektoren tas gjennom alternativene til privatbilen: buss, sykkel og gange. Strategien legger opp til en konsentrert utvikling rundt de fire hovedknutepunktene: Moa, sjukehuset, Campus Ålesund (tidl. Høgskolen) og Ålesund sentrum. Arealutviklingen må styres slik at en stor del av boligveksten og arbeidsplassetableringer skjer i tilknytning til disse områdene. Målet er en lokalisering som fører til at flest mulig velger miljøvennlig transport. Kollektivtransportsystemet og vegutbygging må støtte opp om denne strategien, ved at bussen har høy hastighet og mange avganger mellom disse knutepunktene. Dette vil gjøre buss til det naturlige valget framfor privatbilen. I og rundt kollektivknutepunktene må det være god tilgjengelighet for syklende og gående. En slik styrking av kollektivtilbudet gjennom en knutepunktsutvikling vil være positivt for hele regionen. Knutepunktsstrategien må utvikles til også å gjelde hele regionen slik at pendlerreisene til og fra nabokommunene blir raskere og mer effektive.

Figur 2 Gang og sykkelavstander i Ålesund sentrum. På fem minutter kommer du ca 400 meter hvis du går, og 1200 meter hvis du sykler.

Det viser seg at opp til 400 meter er en akseptabel gangavstand for mange. Folk som bor så nær et godt kollektivtilbud, velger gjerne dette i stedet for å kjøre bil hele veien.

12

I 2014 passerte Ålesund 46 000 innbyggere. Veksten i antall innbyggere er godt over landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til den store veksten er stor arbeidsinnvandring. Om vi viderefører dagens innvandring vil kommunen ha over 55 000 innbyggere i 202714. En slik befolkningsutvikling krever en offensiv boligpolitikk. En slik offensiv boligpolitikk må også ta innover seg de utfordringene som en ser innenfor helsesektoren, der ser en blant annet at det er et tydelig behov for flere seniorboliger og boliger med universell utforming.

Figur 3 Befolkningsframskriving i kommuneplanperioden

Samtidig som den fysiske planleggingen kan stimulere til ønsket utvikling innefor en rekke samfunnsområder, oppstår også målkonflikter som igjen krever bevisste valg. Det kan handle om balansen mellom å vokse befolkningsmessig og økonomisk, samtidig som miljøet belastes på en forsvarlig måte. Det kan handle om å ta hensyn til hvor mennesker vil bo og samtidig begrense bilbruk, og det kan handle om å gi næringslivet optimale rammevilkår samtidig som naturverdier sikres.

14

Se vedlegg om befolkningsutvikling

13

SLIK VIL VI HA DET Ålesund sentrum er det urbane samlingspunktet på Nordvestlandet med arkitektur, kulturmiljø og aktiviteter som gir konkurransefortrinn for hele regionen.

Et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur

SLIK KOMMER VI DIT 

Ålesund sentrum skal utvikles på en måte som styrker og viderefører Ålesunds særlige identitet og karakter med utgangspunkt i den eksisterende bystrukturen, jugendstilbebyggelsen og nære forhold til fjorden og havet.



Ålesund skal ha god oversikt over alle verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i jugendstilbebyggelsen og annen verneverdig bebyggelse. Det årlige tapet skal minimaliseres. Innen 2020 skal tap som følge av fjerning, ødelegging eller forfall ikke overstige 0,5 prosent årlig.



Byens gater, grøntområder og plasser skal bevares, utvikles og utformes på en måte som inviterer til sosial kontakt, mangfold og fysisk aktivitet.



En avlastningstunnel øst-vest gjennom bysentrum prioriteres for å redusere trafikk- og miljøbelastningen i de sentrale delene av Ålesund sentrum.



Utbygging av nye boliger skal i stor grad skje ved fortetting og endring av allerede bebygde områder.

Fortettingen bør skje i områder som også er tilgjengelige uten bruk av privatbil: 

Fortettingen skal konsentreres i en 500 meters sone langs hovedkollektivaksen byentrum-Moa, og i tilsvarende soner rundt lokalsentrene i de øvrige delene av kommunen.



Utbyggingen nær kollektivknutepunktene skal skje med høy tetthet, og høy urban kvalitet.



Ålesund skal få en tydeligere senterstruktur, med definerte og innholdsrike sentre. Samspillet mellom det historiske sentrum og handelssenteret Moa skal utvikles videre for å gi innbyggerne et mest mulig variert og mangfoldig tilbud: 

Bysentrum er hovedarena for urbane funksjoner som detaljhandel, tjenester, kulturopplevelser samt alle offentlige funksjoner med symbolverdi som ikke kan dupliseres.



Moa er største handelssenter og et naturlig kommunikasjonsknutepunkt. Moa-området skal utvikles gjennom urban fortetting og ved innpassing av mer varierte offentlige og private tjeneste- og aktivitetstilbud. Utvidelse av senteret med disse funksjonene skal primært skje innenfor det etablerte kjerneområdet som handelssenteret dekker i dag, og ved sanering av overflateparkering innenfor området.

14

Det er lett å velge miljøvennlig transport. I Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.



De etablerte lokalsentrene skal videreutvikles slik at dekker de daglige handels- og servicebehovene for de som bor i nedslagsfeltet.



Utenom disse senterområdene skal det i hovedsak ikke etableres ny handel og service.



Alle senterområdene skal være tilrettelagt slik at det er lett og naturlig å velge å gå til viktige funksjoner.



Kommunen skal aktivt legge til rette for å bedre forholdene for sykkel gjennom:

Gangandelen skal økes til 30 %, sykkelandelen skal økes til 8 % og kollektivandelen skal økes til 15 %

 Prioritere trygg gang- og sykkelveg til alle skoler  Trinnvis utbygging av et trygt og sammenhengende sykkelveinett langs hovedsykkelaksen Hessa – sentrum – Moa – Blindheim – Magerholm.  Tilrettelegge for sykling i sentrum 

Kommunen skal aktivt bedre forholdene for kollektivtrafikk gjennom utvikling av knutepunktstrategien, slik at hastigheten og framkommeligheten for buss bedres mellom knutepunktene. Det skal være prioriterte kollektivfelt/sambruksfelt på innfartsvegen og ved flaskehalser som hindrer god trafikkflyt for kollektivtrafikken. Kantstopp og andre virkemidler som prioriterer buss i bygatene skal etableres. Det skal innpasses en ny tidsmessig kollektivterminal i bysentrum.



Muligheten for ”superbuss” og eventuelt bybane, skal utredes.



Kommunen skal arbeide aktivt med relevante aktører for å bedre busstilbudet, innad i, og til og fra kommunen. Økt frekvens, økt framføringshastighet, bedre billetteringssystem og bedre korrespondanse er viktige stikkord. Busstilbudet bør være universelt utformet. En eventuell bymiljøavtale bør utredes.



Restriktive tiltak for å begrense biltrafikken, slik som fjerning av gateparkering, enveiskjøring eller tilsvarende tiltak skal gjennomføres.



Ved utbedring av smale og vanskelige vegstrekninger der det ikke er mulig å oppnå ideelle løsninger for alle trafikanter, skal ”smarte” løsninger som trygger myke trafikanter velges.



Avsetting og tilrettelegging av arealer til kaier skal bidra til å få trafikk over fra veg til sjø, og til å videreutvikle Ålesunds identitet som kystby.

15

Innbyggerne involveres i byutviklingen

Naturen er en viktig del av byen

Ålesund har en boligpolitikk som bidrar til et variert tilbud av boliger



Involvering av barn skal skje i alle arealplansaker, blant 15 annet gjennom aktiv bruk av barnetråkk og utvidede medvirkningsopplegg i større saker.



Kommunen skal utvikle en kultur og gode metoder for medvirkning fra innbyggerne



Kommunen skal sikre allmennhetens tilgang til strandsonen ved å begrense utbygging som hindrer tilgang og som privatiserer strandsonen. Naustbygging skal fortrinnsvis skje i sammenheng med småbåthavner.



Det skal etableres fjellveg og utfartsparkering til noen sentrale utfartsområder.



Det skal etableres sammenhengende turstier gjennom kommunen på fjell og ved sjøen. Tilkomst til sjøen og fjellet skal sikres gjennom å ta vare på og merke snarveger og ved behov etablere nye tilkomster.



Byutviklingen skal bidra til et renere miljø og ta vare på viktige naturkvaliteter. Biologisk mangfold og vassdrag skal ivaretas i all planlegging.



Mulighetene for etablering av bydelsparker på Aspøya (Skutvikområdet) og på Moa skal utredes.



Kommunen skal legge til rette for økt boligbygging, kommunen skal særlig stimulere til at det blir bygd flere boliger med universell utforming, flere rimelige boliger og boliger tilpasset ulike husstandstyper.



Kommunen skal ha en aktiv boligpolitikk og bruke ulike verktøy som utbyggingsavtaler og Husbankens virkemidler for å stimulere til ønsket boligbygging.

15

Ålesund kommune gjennomførte i 2014 digitale barnetråkk på alle barneskolene i kommunen. De digitale kartene er tilgjengelige fra kommunens kartportal.

16

3.2

NÆRINGSLIV OG KOMPETANSE

Overordnet mål: Ålesundregion skal være det naturlige tyngdepunktet for forskning og utvikling, næringsliv, turisme og kulturnæringer, mellom Bergen og Trondheim.

Næringslivet preges av knoppskyting, nyetableringer og god bredde i arbeidslivet. Ålesund er et godt vertskap for kunnskapsbedrifter, forskningsmiljø og utdanningsinstitusjoner som har betydning for utvikling av næringslivet og attraktive arbeidsplasser i hele Ålesundregionen.

Kompetanse: Ålesund kommune er motor i et felles arbeidsmarked på Nordre Sunnmøre (Ålesundregionen). Det er spesielt stor dagpendling fra de omkringliggende kommunene og inn til Ålesund, men også ut fra Ålesund kommune og spesielt mot Sula og Haram kommune. Utveksling av arbeidskraft mellom kommunene sier noe om kommunens rolle i forhold til nabokommunene. Sentralisering av arbeidsplasser er sterkere enn sentralisering av bosetting – i Ålesund har vi arbeidsplassoverskudd på ca. 115 % (2012). I Ålesundregionen bor 81 % av befolkningen i tettsted (Kristiansundregionen 56 %, Molderegionen 66 %), noe som viser at Ålesund er den mest urbane regionen i fylket.

Figur 4 Hverdagsregioner. Pendlerstrømmer i Møre og Romsdal

17

Ålesund sjukehus er det største og mest differensierte sjukehuset mellom Trondheim og Bergen.

Med sine nesten 3000 ansatte er sjukehuset en svært viktig arbeidsplass både i kommunen og i regionen, det er også en viktig kvinnearbeidsplass. Med tilhørende spesialisthelsetjenester og forskningsmiljø er sjukehuset er blant de største kompetansearbeidsplassene i regionen. Ålesundregionen har utfordringer med å rekruttere personell med høyere akademisk utdanning/masterutdanning innen en rekke områder. Det er også noe tyngre å rekruttere fra en del helsefaglige utdanninger til kommunen og helsesektoren.

Sammenlignet med de fleste andre byer i Norge, har Ålesund lav andel personer med høyere utdannelse. Ålesundregionen har et arbeidsmarked som gir fagutdannede og ufaglærte mange aktuelle arbeidsplasser, mens når det gjelder kompetansekrevende arbeidsplasser, så er dette begrenset til noen få fagområder. Ålesundregionen har sterke kompetansekrevende næringsklynger for maritime og marine næringer, samt for møbel, og kan tilby mange kompetansearbeidsplasser her. Ålesundregionen har og har historiske sett hatt, lav arbeidsledighet. Høgskolen i Ålesund er fra 1. januar 2016 slått sammen med NTNU. Ålesundregionen har et underskudd på kvinner i forhold til menn. Ålesundregionen «eksporterer» unge som tar høyere utdanning til større byregioner andre steder i landet, og for få av dem vender tilbake til regionen. For å skape den utviklingen en ønsker i regionen, er det viktig å gjøre det attraktivt for disse gruppene å flytte til regionen. Varierte arbeidsplasser, og særlig nye typer kompetansekrevende arbeidsplasser, vil være viktig for å tiltrekke seg denne gruppen. I tillegg er det viktig å skape et urbant og attraktivt bysentrum og å tilby varierte boliger for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, slik det er drøftet i kapitlet om by- og stedsutvikling. Ålesundregionen har en industri og et arbeidsliv som er sterkt eksportretta. Både næringslivet og offentlig sektor har arbeidstakere fra mange nasjonaliteter. Ålesundregionen har tilgang til utenlandsk og ekstern arbeidskraft for å håndtere konjunkturer.

Næringsliv: Ålesundregionen scorer godt på målinger av næringsutvikling. I 2013 kom regionen på en 3. plass i NHOs NæringsNM 2013. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Ålesund og regionen skårer høyt på alle parametere, men det er særlig antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen som gir Ålesund og regionen en høy plassering. Ålesund har sterke formaliserte næringsklynger. Særlig innen den maritime næringen er næringsklyngen av internasjonal betydning, men det er også sterke klynger innen marine næringer og innen møbel16. Disse klyngene er administrativt lokalisert i Campus Ålesund (ved NTNU i Ålesund).

Det er ikke naturlig å se Ålesund isolert i forhold til nabokommunene. Mye av industrien har sin operative virksomhet i omlandet, mens vi finner kontorfunksjoner, annen/supplerende næring og offentlige tjenester i Ålesund.

16

Norwegian Center of Expertise Maritime (NCE Maritime) som igjen er med i samarbeidet Norwegian Industrial Cluster (NIC). Under denne «elitedivisjonen» har vi LegaSea, arena for den biomarine klyngen, og møbel- og interiørklyngen Norwegian Rooms

18

Denne todelingen har historiske røtter, og skiller seg fra for eksempel Molde, som har mye større andel industrivirksomhet i egen kommune. Deler av forklaringen ligger i begrenset areal tilgjengelig for industrivirksomhet i kommunen, og at det er lettere å rekruttere høykompetent arbeidskraft til en mellomstor by enn til omlandet. Ålesund har den absolutt største omsetningen av detaljvarer i fylket, og tilbyr varer og tjenester for et stort omland. Innen Ålesund fordeler handelen seg på sentrum (ca 20 %), Moa (ca 50 %) og kommunen for øvrig (ca 30 %)17. Omlag 200 000 cruiseturister i året legger igjen ca. 70 millioner i Ålesund. Hotellene i byen hadde i 2013 en losjiomsetning på ca. 200 millioner i året. Turistene står for minst like mye i omsetning på restaturant, mat, drikke, aktiviteter, sightseeing, transport og attraksjon og kultur. Ålesund er landets fiskerihovedstad, med meget sterke og framtredende miljøer og selskaper i hele næringskjeden fra rederier, landmottak og videreforedling, salg, ikke minst eksport, og transport. Det er av avgjørende betydning for byen og regionen at Ålesund kommune er aktivt med på å tilrettelegge for en videre positiv utvikling for disse bransjene, noe som igjen vil sikre bedriftene og arbeidsplassene. Og da er ikke minst framtidige arealbehov, havnefasiliteter og transportveger av avgjørende betydning, og noe som kommunen kan være med på å bidra til.

I motsetning til andre kommuner som har satt av administrative ressurser og satt og øremerkede midler til næringsutvikling, har Ålesund kommune begrenset sine tilskudd til aktører innen reiseliv og kultur. Flere av disse tilskuddene er en betingelse for at fylket bidrar med midler.

Uro i verdensøkonomien og kraftig fall i oljeprisen 2015-16 gjør at oljenæringen, maritim næring, og supplynæringen på Sunnmøre opplever en krevende markedssituasjon med lavere aktivitet, nedbemanning og behov for omstilling. Økt arbeidsledighet vil være en utfordring for flere deler av samfunnet.

Etter en gullalder knyttet til høy oljepris og høy aktivitet i maritim næring, står nærings- og samfunnslivet på Sunnmøre ved en korsveg: Klarer vi å omstille oss og kan vi utnytte kompetansen fra denne næringen på nye måter? Vi må utvikle nye forretningsmodeller og nye markeder i kjølvannet av oljebremsen blant annet innenfor maritim næring, sjømat og offshoreenergi. Dette må skje innenfor det grønne skiftet. Havrommet byr på store muligheter, 90 prosent av havrommet er fortsatt uutforsket. Som en av verdens ledende havromsnasjoner er det viktig at Norge kommer raskt i gang og blir en premissleverandør for bærekraftig utnyttelse av havrommet. Allerede nå ser vi muligheter i framvoksende havnæringer som fornybar energi, offshoreoppdrett, marin bioteknologi, overvåkingsteknologi mv. Ålesundregionen må ha ambisjoner om å befeste sin stilling som et tyngdepunkt i verden innen maritime- og marine næringer.

17

Tall fra Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Asplan Viak, 2014.

19

SLIK VIL VI HA DET

SLIK KOMMER VI DIT 

Kommunen skal bidra til og legge til rette for at det kommer flere og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser til regionen. Det skal legges særlig vekt på flere arbeidsplasser for kvinner med høyere utdanning



Kommunen skal jobbe for at flere offentlige institusjoner legges til Ålesund.



Kommunen skal bidra til at Ålesund sjukehus kan utvikle seg videre, og opprettholdes som det største og mest differensierte sjukehuset mellom Bergen og Trondheim.



Det er et strukturert og godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Kommunen skal invitere til jevnlige lyttemøter, ha god dialog med næringslivet, og delta på aktuelle arenaer.

Sunnmøre og Ålesund har sørget for at Norge kom raskt i gang og ble en premissleverandør for en bærekraftig utnyttelse av havrommet og det er framvekst av nye havnæringer i regionen.



Kommunen skal støtte opp om og bidra til å styrke de etablerte næringsklyngene innen marine og maritime fagområder og møbel.



Det må satses på entreprenørskap og gründere for å mestre omstilling i næringslivet innenfor det grønne skiftet. Ålesund kommune må støtte opp om dette.

Ålesundregionen har et arbeidsliv som tilbyr et bredt spekter av arbeidsplasser til forskjellige utdanningskategorier.



Den maritime klyngen på Møre har foreslått at en OECDstudie følges opp av en norsk mulighetsstudie i løpet av 2016 og på litt lengre sikt må det utarbeides en havromsNOU som danner grunnlaget for langsiktig politikk og satsinger. Ålesund kommune vil følge dette arbeidet, og legge til rette for videre satsninger



Ålesund kommune skal styrke kompetanse og kapasitet til å drive regional næringsutvikling i Ålesundsområdet med fokus på:

Næringsliv/arbeidsplasser Nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser etableres i kommunen og regionen

Ålesundregionen har sterke og robuste næringsklynger nasjonalt og internasjonalt som mestrer omstilling og innovasjon og utvikling av nye markeder.

Den sterke maritime kompetansen i regionen utnyttes på nye måter og arbeidsledigheten er lav.

o o o Kompetanse



By- og sentrumsutviklingen skal bidra til å gjøre Ålesund og regionen mer attraktiv for ulike typer arbeidstakere (se kapittel om byutvikling). Flere og varierte arbeidsplasser skal bidra til å gjøre regionen mer attraktiv.



Utdanningstilbudet skal utvides og forsterke Ålesund som en attraktiv studentby, og med flere tilbud på masternivå.

Det skal bli en bedre sammenkobling med studietilbud i andre deler av landet eller utlandet, og et behov for etter og videreutdanning som dekkes gjennom et utvidet tilbud ved høyskolen.

Ålesundregionen fremstår som et attraktivt område å bo og arbeide i Utdanningsnivået i regionen er høyere enn landsgjennomsnittet, regionen er ledende på forskning og utvikling innen mange fagområder. Ålesundregionen er et attraktivt område å etablere seg i, særlig for kvinner

Dialog med næringslivet Markedsføring av regionen mot bedrifter Utvikling av vertskapsattraktivitet

20

Ålesundregionen inngår i et felles arbeidsmarked omfattende både Søre Sunnmøre og Romsdal.

3.3



Kommunen skal støtte opp under videreutvikling av Campus Ålesund.



Kommunen skal bidra til at Ålesundregionen, næringslivet og kvalitetene i regionen, profileres både nasjonalt og internasjonalt.



Det skal jobbes for å utvide arbeidsmarkedets utstrekning mot Søre Sunnmøre og Molderegionen gjennom Hafast og Møreaksen.



Kommunen skal støtte opp om utvikling av Ålesund lufthavn Vigra som flyplass for regionen.



Formidling av kulturtilbud på nasjonalt og internasjonalt nivå, som virkemiddel for rekruttering og attraktivitet.

SAMARBEID I REGIONEN

Ålesund har en rekke ulike samarbeid på tvers av kommunegrensene, både samarbeid om tjenester og om regionutvikling. Ålesund er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og er vertskap for bedrifter og miljøer som har betydning for hele regionen. Kommunereformen kan føre til endringer av kommunegrensene i regionen.

Interkommunale samarbeid i dag: Ålesund kommune har i dag formelle samarbeid på 48 ulike områder med en eller flere randkommuner. De største samarbeidene er innen IKT, innkjøp, kommuneadvokat i barnevernsaker, legevakt, krisesenter, landbruk og naturforvaltning, renovasjon, vannforsyning, energi og klimaplaner, brannvern og beredskap og havneselskap. Gjennom Sunnmøre regionråd18 deltar Ålesund i samarbeid innen mange ulike arbeidsområdene, i hovedsak innen skoleog barnehageutvikling, energieffektivisering, kompetanseløft barnevern og lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK).

Kommunereformen vil kunne føre til store endringer i de ulike interkommunale samarbeidene i regionen.

Samarbeid om regionutvikling: Ålesund deltar i flere prosjekter for å skape utvikling og vekst i Ålesundsregionen. Det kanskje viktigste og største de senere åra har vært «Sunnmøre i framtida», et prosjekt der målsettingen var å utvikle Sunnmøre som en bærekraftig bosteds- og arbeidsmarkedsregion. De viktigste funnene herfra var at kommunene må opptre mer samlet, mer målrettet og mer effektivt, innenfor mange områder. Et oppfølgingsprosjekt peker på at Ålesund kan og bør være et lokomotiv i regionen. Et annet oppfølgingsprosjekt er plansamarbeidet K6, der seks kommuner, inklusive Ålesund har samarbeidet om næringsarealkartlegging, areal- og transportplanlegging, og attraktive bymiljø og tettsteder.

18

Sunnmøre regionråd består av 19 kommuner. Rådets viktigste oppgaver er å skape areanaer for samhandling, initiere og drive regionale utviklingsprosjekter og arbeide for regional utvikling og regionale rammebetingelser.

21

Ålesund deltar i (2014-2016) i fylkeskommunen sitt utviklingsprosjekt for byene i fylket; «Byen som regional motor», et utviklings- og samarbeidsprosjekt som skal bidra til å styrke byen som regionalt senter. Ålesund deltar også i prosjektet Byregion Ålesund (ByR), der kommunene Ålesund, Haram, Sula, Giske og Skodje skal se på hvilke faktorer som virker hemmende eller fremmende for morgendagens verdiskaping.

Fagområder som krever samarbeid i regionen: Ålesund sin visjon er å være det urbane midtpunktet på Nordvestlandet. Et slikt mål krever at vi løfter blikket ut over egne grenser og ser hvilke en rolle vi spiller i regionen. Alle de senere årenes regionutviklingsprosjekter peker på at Ålesundregionen trenger en samlende drivkraft, en regional motor. Ålesundregionen er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Areal- og transportplanlegging, nærings- og kompetanseutvikling, miljø og bærekraftig utvikling er områder som alle de nevnte regionutviklingsprosjektene peker som fagområder der det er viktig med et regionalt blikk og et regionalt samarbeid. Dette vil gjelde uavhengig av resultatet av kommunereformen.

I tillegg til å samarbeide om regionutvikling, vil samarbeid om tjenesteproduksjon trolig være nødvendig å løse framtidige tunge oppgaver i offentlig sektor.

Kommunereformen: Kommunereformprosessen vil medføre mange diskusjoner og avklaringer knyttet til samarbeid mellom kommunene som ikke kan forskutteres i denne planen. Bystyret har vedtatt et løp som innebærer lokalt vedtak om eventuell kommunesammenslåing før 1. juli 2016 med faktisk sammenslåing fra 2020.

Bystyret har sluttet seg til denne oppsummeringen om kommunereformen: «..det er viktig å ha en dialog på hvilke muligheter og styrker en endret kommunestruktur kan gi. Ikke minst fordi vi og hele regionen trolig vil møte en sterkere konkurranse fra andre regioner nasjonalt og internasjonalt i framtiden. Hva som oppfattes som en «funksjonell region» bør være et godt grunnlag for dialogen. Med dette som utgangspunkt bør Ålesund være åpen for dialog med våre naboer om en endret kommunestruktur som kan innebære etablering av en større «byregionkommune». Inntil det er avklart hvordan det nye kommunekartet blir for Ålesund og dets nabokommuner, ser en det ikke som naturlig å vurdere/etablere nye interkommunale løsninger hvor Ålesund er en del…»19

19

Bystyresak 91/14

22

SLIK VIL VI HA DET Ålesund tar lederskap i samarbeid for å skape utvikling i regionen.

SLIK KOMMER VI DIT 

Ålesund skal ta lederskap i regionsamarbeid om:

Raushet og inkludering skal prege samarbeidet

o

areal- og transportplanlegging i regionen, særlig når det gjelder kollektivtrafikk og knutepunktsutvikling.

o

styrking av næringslivet i regionen, for eksempel gjennom en felles strategisk næringsplan

o

styrking av viktige arbeidsplasser for regionen, slik som sjukehuset.

o

rekruttering av kompetansearbeidskraft og fagpersonell

o

bærekraftig utvikling og miljøutfordringer som går på tvers av kommunegrensene.

o

utviklingsprosjekter som bidrar til å øke attraktiviteten til regionen

(se også kapitlet om næringsutvikling og kompetanse)

Ålesund har avklart sin plass i en framtidig kommunestruktur



Kommunen skal bidra til at det skapes gode samhandlingsareanaer for utvikling i regionen, der både offentlig og privat sektor, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn er med.



Ålesund skal være en aktiv deltaker i arbeidet med kommunereformen



Kommunen er åpen for dialog om å etablere en ny og større «byregionkommune».



Når ny kommunestruktur er på plass, skal dagens interkommunale samarbeid vurderes og gjennomgås på nytt.

Ålesundregionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion kan defineres litt forskjellig, men det er vanlig å si at regionen omfatter Ålesund, Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal og Sykkylven. Denne definisjonen brukes også i Fylkeskommunen sitt utkast til sentrerstrukturplan og i Stortingsmelding 13 (2012-2013).

20 Møreforsk har i sin siste rapport definert regionen slik: Ålesund, Giske, Sula, Haram og Skodje .

20

Dvergsdal m.fl. Regional attraktivitet – kartlegging av brukererfaringar. Rapport 39/2013. Møreforsking

23

3.4

SAMFUNNSSIKKERHET, TEKNISK INFRASTRUKTUR OG MILJØ

Fra tid til annen oppstår det uønskede hendelser som forårsaker skade på personer, materiell eller miljø. Fjellskred, ekstremvær, brann, viljestyrte handlinger, ulykker i trafikk eller til sjøs og akutte utslipp er eksempler på dette. I tillegg vet vi at klimaendringene fører med seg utfordringer knyttet til ekstremvær og perioder med kraftig nedbør. Sammen med økt urbanisering og fortetting der grønne flater erstattes med hustak og asfalt, øker risikoen for flom, oversvømmelser og skred.

Det er et kommunalt ansvar å innarbeide sikkerhets- og beredskapsarbeid i samfunnsplanleggingen.

Som grunnlag for dette arbeidet skal det, i følge sivilbeskyttelsesloven, lages en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for hele kommunen. Ålesund kommune mangler en slik analyse.

Det betyr at kommunen ikke har god nok oversikt til å prioritere hvilke tiltak som må settes i verk for å forebygge uønskede hendelser og redusere skadeomfang. Ålesund kommune er aktiv i arbeid knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, og har utarbeidet ROS-anlyser og planer for krisehåndtering for flere ulike områder, men har ikke dannet seg det store bildet av hvilken risiko kommunenen kan står overfor i krisesituasjoner.

De fleste i Ålesund har sitt drikkevann fra den kommunale vannforsyningen med Brusdalsvatnet som kilde. Ellingsøya har privat vannforsyning. Ålesund leverer i dag forsyningsvann til Sula kommune, foruten at det er reservevann for Giske kommune og Ellingsøy vassverk. En utfordring for vannkvaliteten i framtiden er at E39 går langs vannkilden, noe som medfører fare for akutt forurensing av kilden ved trafikkuhell, samt kontinuerlig avrenning av salt og vegstøv. En sikkerhetsmessig utfordring er at kravet om reservevannforsyning ikke er innfridd. Lekkasje i vannledningsnettet er høyere enn ønskelig. Fornyingstakten på vannledningsnettet er på omtrent 0,5 %, mens nasjonal anbefalt takt er på minimum 1,2 % årlig.

De fleste i Ålesund har tilfredsstillende avløpsløsning, gjennom felles avløpsanlegg eller separate anlegg, i kommunal eller privat regi. En del mindre anlegg holder ikke mål. Manglende avløpsanlegg stopper utbygging i enkelte områder. Avløpsnettet i kommunen består delvis av fellessystemer for overvann og spillvann, delvis av separatsystemer. Fellessystemene slipper ved høy vannføring pga nedbør eller snøsmelting avløp urenset ut i fjorden. Kraftig nedbør gir årlig flere hendelser med oversvømmelser i nettet og tilbakeslag i private kjellere. Fornyingstakten for avløpsnettet er på omtrent 0,5 % årlig, mens nasjonal anbefalt takt er på 1 %.

Det er en utfordring at kabler til strøm, telefon og fiber ligger i samme grøft som VA-ledningene.

Dette kompliserer og fordyrer nødvendig drift og vedlikehold av VA-ledninger og kabler. Sentrale føringer om god samordning mangler for å takle nylegging og løpende drift.

Avfall fra husholdninger samles i dag inn av Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS (Årim). Andelen som sorteres ut til materialgjenvinning er i underkant av 40 %, resten av avfallet går til varmegjenvinning21. Norge har vedtatt at EU sine målsettinger for avfall også gjelder for Norge, dermed er det et nasjonalt mål å øke materialgjenvinningsgraden til 50 %22 innen 2020.

21 22

ÅRIM. Årsrapport 2013.

Fra avfall til ressurs – avfallstrategi. Miljøverndepartementet 2013

24

Ålesund har et fjernvarmenett knyttet til forbrenningsanlegget til Tafjord Kraft på Grautneset. Nettet er utbygd på strekningene fra anlegget til Spjelkavika og Aspøya.

Det interkommunale samarbeidet eKommune Sunnmøre drifter og administerer og driver IKTløsninger for syv kommuner. Målet med samarbeidet er å gi kommunene gode, framtidsretta og kostnadseffektive IKT-løsninger. Plassmangel for datasentralen gjør at en må finne andre og sikrere løsninger. IKT-infrastrukturen mellom kommunene er basert på fiber og radio-samband. Utbygging av begge deler pågår kontinuerlig for Ålesund, men de andre kommunene får også rådgivning for videre utbygging av sitt datanett. Ålesund kommune har over 200 enheter som er oppkoblet enten via fiber eller radio-linker. Ålesund var tidlig ute med å få uarbeidet en klima- og energiplan. Den siste planen, vedtatt i 2011, har ambisøse mål for utslippskutt og redusert energibruk. Reduksjon av utslipp fra transportsektoren, krever en storstilt satsing innen miljøvennlig transport, dette er behandlet under kapitlet by- og stedsutvikling. For å redusere energibruk i bygg er det viktig at tiltakene i klima- og energiplanen følges opp, og at Ålesund har et stort fokus på ENØK-tiltak. Ålesund havn er blant de mest forurensede havnområdene i Norge. Målinger i både Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden viser at det er miljøgifter over anbefalte nivåer flere steder i fjordene. Stortinget har vedtatt pålegg om kartlegging og opprydning i deler av Borgundfjorden. Det er etablert et prosjekt for opprydding av de mest forurensede områdene, prosjektet er støttet av blant annet miljødirektoratet.

I den siste kartleggingen av helsetilstanden i Ålesund viser det seg at relativt høy andel av befolkningen opplever støy over anbefalte grenseverdier, 15- 30 % avhengig av målemetode23. Selv om det ikke er mer enn 35 døgn med overskridelser av nasjonalt mål for luftkvalitet, så er det likevel mange overskridelser når det gjelder svevestøv (PM10), faktisk flere enn Trondheim.

SLIK VIL VI HA DET

SLIK KOMMER VI DIT

Ålesund skal sikre lokalsamfunnet ved kriser og alvorlige hendelser. Ålesund har god oversikt over risiko og sårbarhet, jobber forebyggende og har god beredskap.



Helhetlig ROS-analyse skal gjennomføres for Ålesund kommune.



Funn fra ROS-analysen skal følges opp gjennom kommunal planlegging



Beredskapsplaner skal gjennomføres og holdes oppdatert.



Relevant krisehåndteringsverktøy skal benyttes aktivt for forebygging og oversikt.

Ålesund har en robust og sikker vannforsyning og trygge avløpsløsninger som ivaretar miljø og helse. Det er nok slukkevann med tilstrekkelig trykk.



Drikkevannskilden skal sikres mot akutt og kontinuerlig forurensningsfare fra aktivitet i nedslagsfeltet. På lang sikt er det et mål at E39 legges utenom nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet.



Reservevannforsyning skal etableres.



Drikkevannsforsyningen på Ellingsøya må avklares gjennom ROSanalyse

23

Ålesund kommune 2015. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

25



Takten på rørfornying i både vann- og avløpsnettet skal være minst på anbefalt nasjonalt nivå.



Kommunale renseanlegg skal oppgraderes for å oppfylle gjeldende rensekrav, og kommunen skal ha rutiner for å sikre at alle avløpsanlegg, både private og kommunale, fungerer godt.



Kommunen skal etablere nye avløpsrenseanlegg eller utvide eksisterende anlegg/nett



Kommunen skal i størst mulig grad kreve at eiendommer tilknyttes felles avløpsanlegg.



Slukkevannskapasitet må vurderes i alle plansaker



Tilgangen for framføring av offentlig og privat infrastruktur i veg og gategrunn skal være sikret.



Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt, og på en miljømessig riktig måte. Lokal overvannshåndtering skal skje i tre trinn; fange opp og infiltrere alt regn, forsinke og fordrøye, sikre trygge flomveger.



Krav til klimatilpasninger skal stilles tidligst mulig i arealplanprosessene. Naturlige vannveier, små bekker og elver i skal sikres i utbyggingsområder.



Nye utbyggingsprosjekter skal ta høyde for havnivåstigningen, og eldre bebyggelse i faresonen må vurderes.

Ålesund har sikre og stabile IKTtjenester



IKT-løsningene skal lokaliseres i sikre og riktige lokaler



IKT-infrastrukturen skal være slik at det ved brudd i en forbindelse ikke fører til nedetid for brukerne.

Ålesund har en miljø- og klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det



Ålesund kommune skal sikre et bærende kompetansemiljø innenfor avfallshåndtering. Ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig og i tråd med nasjonale og lokale miljømål. Andelen av avfallet som blir sortert til materialgjenvinning skal økes til 50 % i 2020. Beste tilgjengelige løsninger for innsamling av avfall skal velges. Fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger, skal foretrekkes i tettbygde strøk.



Ålesund skal være en ledende ENØK-by. Ålesund kommune skal være en foregangskommune for bygging av hus med lavenergistandard. Kommunen skal drive utstrakt enøk-arbeid i egne bygg. Tilknytning til fjernvarmenettet er prioritert.



Ålesund kommune skal aktivt bidra til å nå Stortingets klimamål fra 2015 om 40 prosent reduksjon av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Ålesund er godt rustet for å håndtere klimaendringene og har gode løsninger for håndtering av økte nedbørsmengder og havnivåstigning.

Ålesund skal redusere andelen av befolkningen som opplever støy og luftforurensing over anbefalte grenseverdier o

Tiltak i den foreslåtte bypakken slik som bygging av miljølokk og tunnel samt andre støyreduserende tiltak vil bidra til å redusere antallet som opplever støy og luftforurensing.

26

Fjordsystemene i og rundt Ålesund har en tilfredstillende forurensingssituasjon

3.5

o

Fortetting fører til at flere bor i byområdet der det allerede er høye støynivåer og luftforurensing.

Kommunen skal synliggjøre områder med potensielle støy- og luftforurensingsproblemer, og utbyggere bevisstgjøres på at spesielle hensyn er nødvendig.

o

Ålesund kommune skal treffe tiltak på dager og perioder med høy luftforurensing



Borgundfjordprosjektet skal fullføres i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen.



Tiltak for opprydding av miljøgifter skal søkes gjennomført i samarbeid med Kystverket og grunneiere.



Det skal søkes å oppnå samnytte mellom byutviklingsprosjekter og opprydding av miljøgifter.

BARN OG UNGE

Overordnet mål: Ålesund skal være en trygg og attraktiv by å vokse opp i.

En trygg oppvekst med lek, aktivitet og opplæring, har stor egenverdi og danner grunnlag for videregående og høyere utdanning, engasjement, etablering på egenhånd og yrkesliv. Foreldres og samfunnets ansvar er å legge til rette for helsefremmende levekår som bidrar til at barna skal utvikle seg, mestre og selv en gang ta samfunns- og foreldreansvar.

En viktig bærebjelke i barn og unges oppvekst og utvikling er hjem og familie. I FNs konvensjon om barnets rettigheter fremgår det at det er kommunens og storsamfunnets ansvar å ivareta barnas interesser, påse at barn høres, ivareta retten til god helse, utdanning og sikre foreldreansvaret.

Foreldrenes arbeidsdeltakelse, inntekt, gjennomført utdannelse, boligforhold, sosial tilhørighet, ytre miljøfaktorer og aktivitet, er med på å påvirke barns muligheter for mestring under oppveksten og som voksne. Slike faktorer påvirker også barnas psykiske og fysiske helse. Ålesund har færre husstander med lav inntekt enn landet ellers, men inntektsforskjellene er økende.

Av foreldre under 45 år som mottar barnetrygd er 18 % eneforsørgere. Antall forsørgere som mottar økonomisk sosialhjelp er økende.

Kommunale tjenester organiseres med utgangspunkt i livsfaser: Svangerskapsomsorg og fødsel, barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Antall barn og ungdom vil øke i løpet av planperioden. Frem mot slutten av planperioden skal kommunen sørge for gode samfunnsinstitusjoner for nærmere 14 000 barn og ungdom enten det er i familienes nærmiljø, barnehage, grunnskole eller videregående skole.

I Ålesund er det nær 4900 innbyggere som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Disse representerer 84 nasjoner. Både foreldre og barn skal integreres i lokalsamfunnet vårt.

27

Årlig fødes det like mange barn i ytre og indre bydeler, men flere barnefamilier flytter fra ytre til midtre og indre bydeler når barna begynner på skolen. Gruppen 0-19 år utgjør 19,7 % av befolkningen i ytre bydeler og 25,7 %i indre bydeler. En årsak til et slikt flyttemønster kan være mangel på høvelige boliger, farlig biltrafikk, få leike- og nærturterreng og rekreasjonsareal i ytre bydeler.

Omkring 80 % av alle barn trenger ikke hjelp ut over hva fellestilbud som helsestasjon, barnehage, grunnskole og videregående skole gir. Det kommunale barnevernet og helsetjenestene opplever at stadig flere barn og ungdom får behov for ekstra hjelpetiltak. Antall barn som meldes til barnevernet øker. Det samme gjør antall barn som plasseres i fosterhjem og institusjon.

Kommunen har et lovfestet ansvar for å sikre tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre slik at de kan leve et mest mulig normalisert liv i hjem, barnehage, skole og fritid. Dette er prioriterte tjenesteområder.

Barnevernet tilbyr forebyggende hjelpetiltak for foreldre og barn. Det er et dilemma at kommunale ressurser til omsorgs- og hjelpetiltak utenfor foreldrehjemmet stadig oftere må prioriteres på bekostning av forebyggende innsats.

Det er viktig at barn med hjelpebehov fanges opp før skolestart. I Ålesund er det vekst i behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole. Dette utfordrer ressursene i dag, men i et langtidsperspektiv kan tidlig innsats gi økt livskvalitet og redusere hjelpebehovet senere i livet.

Nær 3000 barn benytter plass i 36 private og 14 kommunale barnehager. Alle som har krav på barnehageplass får dette. Den store utbyggingen av barnehageplasser har resultert i et økende behov for å rekruttere nok pedagogisk personell.

Det er ikke samsvar mellom barnehagekapasitet og barnetall i bydelene og nærmiljøene. Ikke alle foreldre får oppfylt sine ønsker om barnehageplass nær boligen eller arbeidsplassen.

Kommunen har tre helsestasjoner og helsestasjon for ungdom. I tillegg til svangerskapsomsorg og helsetjenester frem til skolestart, drives skolehelsetjenester i grunnskoler og videregående skoler.

Helsetjenestene fanger opp stadig flere barn som trenger hjelp.

Kommunen har tre private og 18 kommunale grunnskoler. Kommunen er vertskommune for fem videregående skoler herav én privat. Det har de senere årene vært satset på nybygg og rehabilitering av skoler. Til tross for dette er bare to av 18 grunnskoler godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv, og det er behov for rehabilitering og utvidelse ved flere skoler.

Den stramme økonomien i Ålesund medfører vurderinger av hvordan skolekapasitet utnyttes.

Grunnskolene skal gi et opplæringstilbud til barn og unge som er i samsvar med nasjonal læringsplan.

Det blir arbeidet med kvalitetsutvikling og læringsmiljø. Av elevene i grunnskolen får 8 prosent spesialundervisning. Målsettingen er at alle elever skal få tilpasset undervisning i klasserommet, og at bruken av spesialundervisning skal reduseres.

28

Ålesund scorer høyt sammenlignet med landet forøvrig i en levekårsundersøkelse foretatt i ungdomsskolen i desember 2013. Tre av fire ungdommer er fornøyd med egen helse, 96 % av ungdommen sier at de trives i skolen og 86 prosent ønsker å ta høyere utdanning. Over 60 % er aktive i ulike fritidsorganisasjoner og en stor andel trener regelmessig. Antall ungdom som røyker og bruker snus er lavt.

Det samme er bruk av alkohol og narkotiske stoffer. Det var imidlertid 9 % av ungdomsskoleelevene som hadde depressivt stemningsleie i undersøkelsen. Andelen er noe lavere enn i resten av landet, men likevel altfor høy. På videregående var det hele 18 % som hadde depressivt stemningsleie.

Mange barn og ungdom opplever trivsel og velferd, mens en mindre gruppe sliter. I ungdomsalderen opplever likevel flere at de månedlig eller ukentlig mobbes i skolen eller fritiden. Barn mobbes også på nettet. Både PP-tjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten registrerer dette. Frafallet i de videregående skolene er på over 20 %.

SLIK VIL VI HA DET Det er sammenheng mellom demografi, lokaliseringer og dimensjonering av tjenester

Kommunen har system og ordninger for dialog med foreldre og barn slik at deres interesser og behov ivaretas.

SLIK KOMMER VI DIT 

Skolekretsgrensene kan justeres med tanke på riktig ressursutnyttelse.



Kommunen skal sørge for at boligområder ikke utbygges før barnehage- og skoletilbudene og andre velferdstjenester er sikret.



Kommunen skal gjennomføre fortløpende analyser av barnehage- og skolekapasitet.



Det skal være full barnehagedekning med geografisk spredning av tjenestetilbudet. Både kommunale og private barnehager skal ha god kvalitet og kostnadseffektiv drift.



Kommunen skal iverksette god brukerdialog, utøve og utvikle tjenestene med utgangspunkt i barn og foreldres behov.



Kommunen skal utvikle rutiner og systemer for å lytte til barn og ungdom ved utforming av individuelle og generelle tjenestetilbud



Det skal tilrettelegges for helhetlig planlegging som sikrer boliger for ulike husstandstyper, leikeområder, trafikale forhold, nærhet til barnehage, skole og fritidstiltak (se også kapitlet om by- og stedsutvikling)



Foreldre fra andre kulturer skal ivaretas gjennom informasjon om norske samfunnsforhold og hvilke muligheter som finnes for familier og barn.

29

Helsetjenester, barnevern, barnehager, skoler og SFO har tilfredsstillende grunnbemanning og riktig kompetanse.



Kompetansen i tjenestene for barn og unge skal styrkes.



Det skal etableres kommunalt lavterskeltilbud til barn med psykiske lidelser (helsesøstre og psykolog)

Tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og forebygging hjelper barn, ungdom og foreldre til å mestre og overvinne vansker i hjem, barnehage og skole.



Samlokalisering av tjenester skal styrke det tverrfaglige samarbeidet rettet mot barn og unge.



Kommunen skal ha rutiner og avtaler for tverrfaglig samarbeid og samhandling i kommunens tjenester for barn og foreldre for å forebygge og gi tidlig og samordnet hjelp i alle tjenester og tilbud når barn og foreldre trenger det.

Grunnskolene gir elevene tilpasset opplæring og motiverende læringsmiljø.

Det er god utnyttelse av tilgjengelige ressurser.



Skoleeierstrategien, som er kommunens styringsdokument for skolen, skal ha gode mål og tiltak for å nå målet om tilpasset opplæring og et motiverende læringsmiljø

Kommunen har godkjente skoler med tilstrekkelig areal, tidsmessig riktig utstyr og trygge uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet.



Kommunen skal ha rutiner for ansvarsfordeling som bidrar til raskere godkjenning av skolebygg etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.



Det skal legges til rette for at skolebygningene og skolenes uteareal har mer likeverdig kvalitet, og at skolene har tilgang på ulike spesialrom.



Uteområdene skal være en likeverdig del av skoleanlegget, og skal opparbeides, driftes og utvikles samtidig med skolene. Uteområdene skal ha god kvalitet og stimulere til fysisk aktivitet og bidra til et godt skolemiljø. Elevene skal involveres i utforming av uteområdene.



Kommunen skal sørge for at barnehager og skoler, uansett bygningsmessig alder, har likeverdige tekniske og IKT-baserte fasiliteter og hjelpemidler.



Ungdomsrådets rolle i lokaldemokratiet skal styrkes.

Barn og unges stemme i politiske beslutningsprosesser skal styrkes.



Lokaldemokratiet skal være et viktig tema i elevrådsarbeidet ved skolene. Elevene skal få praktisk erfaring i hvordan de kan delta i lokaldemokratiske beslutningsprosesser.

Frafallet fra videregående skole er halvert.

Barn og unge involveres aktivt i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester.

(se også kapittel om by- og stedsutvikling)

30

3.6

KULTUR OG FRITID

Kultur, innbyggernes aktivitet i samfunnet vårt, omfatter og involverer mange. Kulturbegrepet består av tradisjonelle områder som litteratur, film, teater, musikk, kunst, kulturvern, barne- og ungdomsarbeid, idrett og skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser. Kultur har en egenverdi, og er et virkemiddel for å nå individuelle og samfunnsmessige mål. Meningsfylt fritid er god folkehelse. Vår lokale kultur er sum av innbyggernes holdninger, verdier og normer som har utviklet seg gjennom historien og i daglige møter mellom mennesker.

Siste års målrettede innsats på områdene folkehelse og universell utforming, understreker viktigheten av fysisk aktivitet tilpasset samtlige alders- og innbyggergrupper og et samfunn som fører til god psykisk helse. Et bredt tilrettelagt kultur- og fritidstilbud kan være et vesentlig virkemiddel for å realisere kommunens visjon om Ålesund som urbant midtpunkt på Nordvestlandet. Et urbant midtpunkt uten kultur og muligheter for aktiv fritid, synes utenkelig.

Kultur og fritidstilbudet i Ålesund kommune består av aktiviteter og tilbud til mennesker i alle aldre.

Kommunen som aktør på kultur- og fritidsarenaen favner om et vidt område fra barneteater til idrettslag og seniorkultur. Mange frivillige, kommunale, fylkeskommunale, statlige og kommersielle virksomheter er involvert. Innbyggerne i nabokommunene benytter også kulturtilbudene i Ålesund. Ålesund kommune er på 62. plass av 428 kommuner i Norsk Kulturindeks24. I indeksen registreres ressursbruk og aktivitet med tanke på antall kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler, Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet.

Forbedringspotensialet ligger på konserter, bibliotek og sentrale tildelinger.

For at Ålesund skal være et urbant midtpunkt må det være et kulturelt midtpunkt der mangfold i aktiviteten, nivå og tilgjengelighet til tilbudet spiller en viktig rolle. Å tilby kommunens innbyggere varierte aktiviteter for alle aldersgrupper i alle bydelene er viktig for å gjøre kommunen til en attraktiv plass å bo samtidig som det er med på å utjevne sosiale forskjeller.

Frivilligheten er en pilar i bydelene våre. Kommunen har mange lag og foreninger, som oftest tilknyttet idrett, musikk eller andre fritidsaktiviteter som er kulturelt betinget. Kommunen har også en uorganisert frivillighet, som innebærer at engasjerte innbyggere bistår enkeltpersoner. Frivillige interesseorganisasjoner ivaretar sine medlemmers særinteresser. Frivillige organisasjoner med lokal tilknytning utfører samfunnsnyttig arbeid, både internasjonalt og lokalt.

I dag benyttes frivillige i økende grad i kommunale tiltak og virksomheter. Kommunens frivillighetsmelding viser at frivilligheten etterspør bedre rammevilkår som for eksempel informasjon, tilgang til lokaler og mer økonomiske midler. Gode rammebetingelser til frivilligheten er viktig for å gjøre den bærekraftig og offensiv i sine lokalsamfunn. Ålesund kommune har få arenaer hvor frivilligheten kan komme i dialog med lokale politikere og kommunen. Idrettsrådet er et unntak hvor en har etablert god dialog. Det samme gjelder nyetablerte Ålesund musikkråd.

24

Norsk Kulturindeks 2013. Telemarkforskning.

31

Det etterspørres kultur- og fritidslokaler i alle bydelene. Kommunen har sju idrettshaller lokalisert på Blindheim, Spjelkavik, Hatlane, Borgund, Larsgården, Fagerlia og Ellingsøya. I tillegg eier kommunen Sparebank Møre Arena som drives av et eget driftsselskap. Sentrale normtall tilsier at det bør være én hall per 5000 innbyggere. Per i dag har Ålesund en hall per 6500 innbyggere. Det er planlagt en ny hall i Osane i Skarbøvik, men bygging er ikke tidfestet. Nye arenaer gir økt aktivitet, og ofte kommer nye idretter til. Nye aktiviteter fører igjen til behov for økt areal og ønsker om brukertid.

Moa svømmehall er fullt utnyttet og klarer ikke å dekke behovet i befolkningen. Svømmehallen benyttes både av publikum, skolene, svømmeklubbene og dykkerklubben og andre organisasjoner. Ålesund bibliotek møter nye utfordringer pga. økt publikumstilstrømning, nye digitale behov og ønsker fra brukerne. Det er behov for å utvikle lokaler som er tilpasset tjenestene som et moderne bibliotek skal levere. Parken kulturhus og Arbeidern dekker flere aktiviteter, men Norsk Kulturindeks viser at Ålesund har relativt sett få konserter og forestillinger sammenlignet med både fylkes- og landsgjennomsnittet. Terminalen Byscene ble etablert våren 2015, og har bidratt til å øke antall konserter. Mange mener at det er behov for et større konsert- og kulturhus og en intimscene.

Kulturskolen trenger nye lokaler som er tilpasset praktiske behov og elevtallet. Skolen klarer ikke å gi tilbud til alle som ønsker det, verken i omfang eller når det gjelder bredde i tilbudene. I dag har skolen en dekningsgrad på 18 % av elevene i grunnskolealder. Sentralt måltall er 30 %. Det er ventelister for plass. Ny kulturskole er planlagt på Prestebrygga, sammen med ny videregående skole. Her blir det plass til 2000 kulturskoleelever.

Av ungdommene i Ålesund sier 80 % at de trener ukentlig utenom skoletida. Dette betyr at 20 % ikke gjør det. 62 % av ungdommene er aktive i fritidsorganisasjoner, men det blir stadig vanligere for eldre ungdom å drive egenorganiserte aktiviteter alene eller i grupper. I dag har kun 40 % av innbyggerne i kommunen trygg tilgang til nærturterreng. Tilrettelegging og sikring av «nærturen» er svært viktig, nye undersøkelser viser at 75 % av befolkningen foretrekker «gåturen» som daglig trimaktivitet.

Det er to seniorsenter i kommunen. Tilbudene i ytre, midtre og indre bydel er viktige sosiale og kulturelle møteplasser. De er et redskap i kommunens forebyggende innsats og for at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig. Ved å øke aktiviteten ved seniorsentrene, kan en bidra enda mer til dette viktige forebyggende arbeidet. Ålesund frivilligsentral er en viktig ressurs og møteplass for frivillig innsats på mange områder, men særlig overfor denne gruppen. Frivilligsentralen kan utvikles som en ressurs for frivillig engasjement også for andre grupper/områder enn de som er aktive i dag.

Kommunen arbeider aktivt med mangfold og inkludering. Mange er arbeidsinnvandrere. Hvert år bosettes nye flyktninger, og Ålesund er vertskommune for asylmottak med desentraliserte boliger.

Det er behov for bedre inkludering i lag og organisasjoner og benyttelse av tilbudene der.

Kommunen har innført ledsagerbevis, ferieturer for barn og unge, og opplevelseskort som et ledd i å utjevne sosiale forskjeller. Kommunen driver ferie- og fritidstilbud til barn og unge med spesielle behov og nedsatt funksjonsevne. Behovet for tilrettelagte kultur- og fritidsaktiviteter for ungdom og voksne personer med nedsatt funksjonsevne og spesielle behov, i eller utenfor organisert fritid, er ikke dekket godt nok opp.

32

Den bygde kulturarven viktig er del av Ålesunds identitet og har en opplevelsesverdi på linje med andre kulturformer. Kulturarven og historien må brukes aktivt i kulturlivet og videreføres til kommende generasjoner.

SLIK VIL VI HA DET

SLIK KOMMER VI DIT

Kommunen bistår og legger til rette for organisert og uorganisert frivillighet.



Frivilligsentralen skal være en viktig aktør i arbeidet med å utvikle organisert og uorganisert frivillighet



Kommunen skal ha systematisk dialog med frivilligheten og tilby opplæring i frivillighets- og organisasjonsarbeid.



Kommunen skal legge til rette for at frivilligheten kan være et supplement til helse og omsorgstjenestene, blant annet gjennom forpliktende samvær mellom frivillige og brukere av kommunale tjenester og ulike dagaktivitetstilbud (se også kapitlet om helse og velferd).



Kommunen skal samarbeide med nabokommunene om regionale kulturtiltak og kulturfaglig kompetanse.

Kommunen skal samarbeide med regionale og sentrale kulturinstitusjoner. (Se også kapitlet om samarbeid i regionen).



Byens kulturarv skal ivaretas og brukes gjennom samarbeid mellom offentlige og private. Kulturarven skal videreføres til kommende generasjoner. (se også kapitlet om by- og stedsutvikling)



Kommunen skal legge til rette for etablering av profesjonelle fritids- og kulturtilbud.



Kommunen skal legge til rette for samarbeid med private om formidling av kultur og fritidstilbud på nasjonalt og internasjonalt nivå.



Biblioteket skal utvikles til et moderne og tidsriktig tilbud og være en arena for kunnskap, dannelse, formidling og debatt.



I egen regi eller sammen med frivilligheten, skal det drives kultur- og fritidsaktiviteter for innbyggere som trenger spesiell tilrettelegging.



Kravene til universell utforming i kulturarenaer og kulturtilbud skal ivaretas



Kommunen skal bidra til at alle kan delta i sosiale og kulturelle aktiviteter, blant annet gjennom videreføring av opplevelseskortet, ledsagerbevis, ferieturer mv.



Hele befolkningen skal ha god tilgang til lokale aktivitetsanlegg for idrett og friluftsliv



Kommunen skal legge til rette for egenorganiserte aktiviteter.

Ålesund er et kulturelt midtpunkt på Nordvestlandet for alle aldersgrupper Kulturarven brukes aktivt og videreføres til kommende generasjoner

Kommunens kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle Levekår skal ikke være til hinder for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter

Det legges til rette for at innbyggerne motiveres for økt fysisk aktivitet.

33



Boligområder og nærmiljø planlegges med trygge gangog sykkelveier og god tilkomst til tur- og friområder. (Se også kapitlet om by- og stedsutvikling)

Ålesund kommune skal spille en aktiv rolle for å sikre kvalitet og mangfold i kulturlivet



Ålesund skal ha en koordinatorrolle mellom ulike kulturaktører.

De barna og ungdommene som ønsker det, har et tilbud i regi av kulturskolen.



Kulturskolen sitt tilbud skal utvides og utvikles som et sentralt og desentralisert tilbud i bydelene.



Kulturskolen skal være et ressurs- og kompetansenter innenfor estetiske fag i regionen



Kommunen skal utnytte mulighetene i statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger og kommersielle tilbud for å styrke kultur- og fritidstilbudene.



Kommunen skal informere innbyggerne i alle aldre om kultur og fritidstilbudene i kommunen. Vektlegge informasjon for innflyttere og vise hvilke muligheter, kulturelle, sosiale og helsemessige verdier som kan ligge i medvirkning og aktivitet sammen med andre.



Kommunen skal styrke grunnskolens ansvar for å stimulere verdien av estetikk og kulturopplevelser.



Kommunen skal legge til rette for ulike kommunale og ikke-kommunale fritidstilbud

Alle barn og unge i Ålesund skal ha et rikt tilbud av kulturaktiviteter og kulturopplevelser

Kommunen utvikler og tilpasser kultur og fritidsaktivitere til behov og etterspørsel

3.7

HELSE OG VELFERD

Overordnet mål: Ålesund skal ha en trygg og god helse- og omsorgstjeneste som bidrar til god helse og som forebygger sykdom. Når sykdom rammer, skal helse- og omsorgstjenesten behandle, lindre og bistå i rehabilitering på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale forskjeller i befolkningen.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver fremover. Kommunen må påregne vekst i befolkningen, vekst i antall eldre som trenger tjenester, vekst i antall innbyggere med kompliserte sykdommer/funksjonsnedsettelser som pleies av kommunen, og endring i forholdstallet mellom antall voksne i arbeidsstyrken og antall pensjonister/trygdede.

I 2013 var det fem personer i arbeidsfør alder per pensjonist i Ålesund. Frem til 2023 vil dette endres til fire personer i arbeidsfør alder per pensjonist. Selv om det er slik at den nye eldregenerasjonen lever lenger fordi den har bedre helse og kan møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner, gjelder ikke dette alle eldre. Det blir derfor viktig å ivareta de som ikke har ressurser til å ivareta seg selv godt nok, og som heller ikke har pårørende som kan gjøre det.

34

Figur 5 Behov for institusjonsplasser eller hjemmetjenester i Ålesund kommune. Det er mellomalternativet i SSBs framskrivninger som ligger til grunn for illustrasjonen. Kilde: «Nye vegar til framtidas velferd - Regjeringa sin strategi for innovasjon i kommunesektoren.

Publikasjonskode: H-2289»

Meldingen «Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ålesund kommune» viser at folkehelsen generelt kan sies å være god. Forventet levealder er høyere i Ålesund enn landet ellers, og vi skårer bedre på en rekke viktige levekårs- og trivselsindikatorer. Kreft og trafikkstøy har vi imidlertid mer av enn andre kommuner, så her er det et vesentlig forebyggingspotensial. Psykiske lidelser, rusproblemer, hjerte- og karsykdommer og overvekt er også store utfordringer, selv om kommunen ligger noe bedre an enn landsgjennomsnittet. Forebygging gir på sikt bedre ressursutnyttelse enn reparasjon.

God helse er en ressurs som bidrar til blant annet økt livskvalitet, et produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid.

I den nasjonale folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) legges det vekt på at tiltak i ulike sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. Derfor bør forbyggende og helsefremmende tiltak ha høy prioritet i Ålesund både for å bedre livskvaliteten til den enkelte, men også for å redusere antallet som trenger helsehjelp.

Samhandlingsreformen har medført et økt tempo i utskrivingen av pasienter fra helseforetakene, noe som gir faglige og økonomiske utfordringer for alle kommunens helse- og omsorgstjenester.

Kommunen tar imot pasienter/brukere som er sykere og med et mer komplekst sykdomsbilde enn tidligere. I tillegg skal kommunene ta en større del av oppgavene som helseforetakene har ivaretatt før, for eksempel innen re-/habilitering, psykisk helse og rusområdet. Medisinsk behandling og oppfølging skal flyttes til kommunene, for eksempel ved at fastlegene får flere arbeidsoppgaver. Det skjer også endringer i den formelle ansvarsfordelingen ved at kommunene fra januar 2016 får overført en del av ansvaret for øyeblikkelig hjelp fra sjukehusene. Dette krever økt kapasitet, stor fleksibilitet og økt kompetanse hos de ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester.

35

Kommunen har en helse- og omsorgsplan som sier noe om hvordan behovene skal dekkes.

Utfordringen er at de tilgjengelige ressursene ikke strekker til det angitte ambisjonsnivået. Det må derfor prioriteres sterkere i årene fremover.

I stortingsmeldingen om Morgensdagens omsorg (Meld. St. 29) står det: «De demografiske endringene taler derfor også for at veksten i første omgang tas ut i hjemmetjenestetilbud, rehabilitering og forebyggende innsats. Samlet sett gir dette størst bærekraft i møte med framtidas omsorgsutfordringer». Videre står det: «Brukere skal få informasjon og støtte til egenomsorg, og mestring. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet, men også av betydning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste».

Dette er viktige prinsipper som må ligge til grunn for kommunens prioritering og utvikling av tjenestene framover.

Situasjonen innen sykehjem og boliger med hel- eller deldøgnsbemanning: Kommunen har syv sykehjem. Andel innbyggere over 80 år som er beboere på sykehjem eller annen institusjon er høyere i Ålesund enn i resten av landet og i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13), men litt lavere enn i resten av fylket. Kommunen har for få alternative boliger med hel- eller deldøgns omsorg, både i forhold til dagens behov og særlig med tanke på fremtiden. Dette fører til en uønsket vridning mot etterspørsel av sykehjemsplasser.

Situasjonen innen hjemmetjenester: Det er en utfordring å få en tilpasning av ressursinnsatsen slik at alle som på forsvarlig vis kan få tjenester i eget hjem, får det. Resultatet er en stadig økende pågang etter sykehjemsplass. Dette er hovedutfordringen. Som en av flere fremtidige strategier har kommunen startet et arbeid for å ta i bruk velferdsteknologi for å forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag, øke brukernes og pårørendes trygghet, forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie og frivillige.

Velferdsteknologi er «teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg.

Situasjonen innen habilitering og rehabilitering: Kommunen har flere typer tilbud innen habilitering og rehabilitering i hjemmet og i institusjon, men har færre årsverk for fysioterapeuter (privatpraktiserende og kommunale) og ergoterapeuter enn resten av landet og sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13). Vi har ikke bygd opp nok kunnskap om rehabilitering i den åpne omsorgen. Dette er helt nødvendig for å legge til rette for at brukerne skal bli mest mulig selvhjulpne og kan leve mest mulig selvstendige liv.

Situasjonen innen aktivisering og dagtilbud: Kommunen har «Aktiv omsorg» som rettesnor for arbeidet, blant annet for å få en dreining fra kompenserende tiltak i pleie og omsorg til aktivisering og egenmestring i hverdagen slik at de som kan og ønsker det kan bli boende i eget hjem. Det er flere muligheter for dagtilbud, blant annet åpne seniorsenter som også har aktiviteter utenfor lokalene, 36

seniorgruppeplasser med avtale og dagsenterplasser med vedtak. Tjenestene henger sammen og samhandler med hverandre for å finne den beste tjenesten/aktiviteten til den enkelte på et lavest mulig nivå. Mangfoldet bidrar til at det gis få avslag på søknader, og det er nesten alltid mulig å finne en aktivitet eller tjeneste som søker kan nyttiggjøre seg.

Situasjonen innen legetjenestene: Etter at fastlegeordningen ble innført har den samlede legedekningen vært relativt stabil, men det er en skjevfordeling av legesenter i de ulike bydelene i forhold til befolkningsgrunnlag. Kommunen etablerer nye fastleger etter hvert som det trengs.

Allmennmedisinsk offentlig legearbeid blir også ivaretatt på en forsvarlig måte. Ålesund samarbeider med nabokommunene om legevaktsordning. I 2015 utvides ordningen gjennom blant annet ny felles legevarslingssentral og nytt legevaktnummer, samt at flere kommuner innlemmes i kvelds- og nattlegevaktordningen.

Boligsosialt arbeid: Kommunens innbyggere skal bo godt og trygt. Bolig danner grunnlag for utdanning, etablering av familie, å være i arbeid og ta vare på helsen sin. Bolig er også grunnlaget for sosial deltakelse og integrering. Det er i dag mangel på boliger for innbyggere som trenger bistand for å skaffe seg egen bolig og/eller trenger tjenester i boligen. Kommunen trenger et differensiert boligmønster i bydelene, tilrettelaqt for et bredt spekter aldersgrupper og hustandstyper.

SLIK VIL VI HA DET

SLIK KOMMER VI DIT

Samfunnet legger til rette for å gi innbyggere mulighet til å mestre egen hverdag og være ressurs i eget liv lengst mulig. Hver enkelt har innflytelse over eget liv og tar ansvar for egen helse og alderdom.



Habilitering og rehabilitering skal være sentralt i kommunens tjenestetilbud.



Kommunen skal videreutvikle satsingen på hverdagsrehabilitering, aktivisering og mestring.

Velferdsteknologi er en viktig del av denne satsingen.

Det er god dialog mellom brukere, pårørende og tjenesteutøvere.



Funksjon heller enn alder skal avgjøre hvilke tjenester som gis.



Kommunen skal utvikle god kompetanse og gode rutiner for få fram ressursene i hvert enkelt individ som mottar tjenester



Personer med utviklingshemning og andre med behov for bistand i et lengre perspektiv, skal sikres sammenhengende, forutsigbare og livslange tjenester.



Det må tenkes nytt om oppgaveløsning og arbeidsog samarbeidsformer. Det må legges til rette for at tjenestene i større grad kan inngå i et samspill med brukernes familie og annet sosialt nettverk, ideelle virksomheter, frivillige aktører og næringslivet.

Kommunen skal inngå avtaler med pårørende og frivillige slik at ressurser og nettverk rundt den enkelte blir sterke og gode.

37



Alle kommunens virksomheter skal legge folkehelseperspektivet til grunn i sin planlegging.

De skal også rapportere om sine folkehelsetiltak i årsrapportene og årsmeldingene.



Kommunen skal forebygge utbrudd av allmennfarlige sykdommer.

Smittevernkompetansen skal styrkes, og smittevernplaner oppjusteres.

Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen fremover.



Veksten i helse og omsorg må i første omgang tas ut i hjemmetjenestetilbud, rehabilitering og forebyggende innsats. Dette innebærer blant annet at:

Kommunen har riktig nivå og omfang av institusjonsplasser og omsorgsboliger.



Det bygges flere boliger med heldøgnsomsorg.



Kapasiteten i hjemmetjenesten og dagaktivitetstilbudene bygges ut.



Det skal legges til rette for at det bygges flere boliger i kommunal og privat regi tilpasset individuelle behov, og flere eksisterende boliger og omgivelser bør gjøres funksjons- og aldersvennlige gjennom universell utforming.



Kommunen skal utarbeide et innovasjonsprogram som skal utforme nye løsninger for framtidas helseog omsorg sammen med brukere, pårørende, andre kommuner, ideelle organisasjoner, forskningsmiljøer og næringslivet.



Velferdsteknologi skal benyttes for å forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag, øke brukernes og pårørendes trygghet, forsterke sosiale nettverk, og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie og frivillige.



Etisk refleksjon er en nødvendig del av arbeidet med utvikling og utprøving av nye arbeidsmetoder og teknologiske løsninger. Kommunen skal styrke den etiske kompetanse innen helse og omsorg og gjennomføre systematisk etisk refleksjon i tjenestene.



Det skal vurderes å etablere nye typer spesialiserte avdelinger på sykehjem. Disse kan også fungere som kompetansesenter for andre tjenester.



Vi må ha gode samhandlingsrutiner mellom det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenestene.



Kommunen skal styrke kompetansen innen aktiv omsorg, rehabilitering, omsorg ved livets slutt.

Forebyggende tiltak i alle sektorer legger til rette for gode oppvekst- og levekår og gjør det lettere å ta de sunne valgene.

Det legges til rette for at de som kan og ønsker det, bor i eget hjem og mottar nødvendige helse- og omsorgstjenester der.

Kommunen møter framtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking.

38

Frivillighet er en ressurs i omsorgssektoren, og kommunen har gode rutiner for samarbeid med frivilligheten.

Kommunen har tilstrekkelig med lavterskeltilbud og akutt-tilbud innen rus- og psykisk helse.

Det er god legedekning i hele kommunen Ålesund og samarbeidskommunene på Sunnmøre har god legevaktordning og et stabilt og sikkert nødnett hele døgnet.

Boligkapasiteten for personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på det åpne boligmarkedet, eller som spesielt trenger bolig i et livslangt perspektiv, er tilpasset behovet



De kommunale tjenestene skal legge til rette for, promotere og støtte opp under frivillig innsats blant annet ved å samarbeide med ideelle organisasjoner om informasjon, rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon, veiledning og gjennomføring av tiltak.



Frivilligsentralen skal være en viktig aktør for rekruttering til og oppfølging av frivillig innsats.



Det skal etableres og videreutvikles lavterskeltilbud og tjenester som er tilgjengelige for innbyggerne når behovet er der, også utenfor normal arbeidstid.



Gode ettervernstilbud skal forebygge tilbakefall.



Det skal jobbes for en jevnere geografisk fordeling av legesenter i kommunen.



Det skal utarbeides gode opplegg for legevarsling.



Legevakta skal være tilstrekkelig bemannet og godt utstyrt. Ansatte på legevakta skal ha god kompetanse i legevaktmedisin.



Det skal utarbeides rutiner for utrykning og hjemmebesøk.



Kommunen skal ha oversikt over boligsosiale behov. Kommunen skal disponere allsidige og varierte boliger spredt i alle deler av Ålesund kommune.



Private aktører på boligmarkedet skal stimuleres til engasjement når det gjelder boliger for vanskeligstilte.



Boligsosiale behov skal vurderes tidlig i planprosessene



Vanskeligstilte på boligmarkedet skal tilbys rådgiving og bistand for å kunne eie eller leie egen bolig.



Kommunen skal sørge for utarbeiding av tildelingskriterier og et helheltlig tildelingssystem av kommunale boliger.

Alle har mulighet til å disponere egen bolig eid eller leid.

(Se også kapittel om by- og stedsutvikling)

39

4

VEDLEGG

VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER ARBEIDSGRUPPER Gruppe 1

Tema Barn og unge Kultur og fritid

2

Helse og omsorg

3

Næringsutvikling og kompetanse Interkommunalt samarbeid

4

Byutvikling Miljø, klima, samfunnssikkerhet og beredskap Samferdsel og infrastruktur

Deltakere Harald Endresen, Team Folkehelse og velferd Siv Kathrin Ulla, frivilligsentralen Lise Klokkeide, Team Oppvekst Sylvia Våge, VH Barn og unge Jens Arne Gjørsvik, barnerepresentant og fagleder idrett Kathrin Kobbevik, folkehelsekoordinator Håvard Overå, Britt Krøvel Karsten Vingen Liv Trædal Anne Kristin Bryne, Team oppvekst Anette Solbakk, VH plan og bygning Roar Reiten, personalsjef Jonny Rune Indrevåg, Per Atle Sjåstad, NAV Mariann Schjeide, biblioteket Anne Elin Bjerkestrand, team plan og utvikling Tom Rian, VH plan og bygning Sigrun Jahren, VH VAR Johnny Stølen, varabrannsjef Gudmund Hoel, VH plan og bygning Sigrid Roald, VH Folkehelse og velferd Mirza Begic, VH VAP

VEDLEGG 2 OVERSIKT OVER MEDVIRKNINGSMØTER Tema: Barn og unge/Kultur og fritid

   

Møte med politikere, kafédialog. Mai 2014 To Innbyggerdialoger kveldstid en kveld viet kultur og fritid, en kveld viet barn og unge, mars 2014 Samtale med barn og unge fra 4. til 7. klasse, mars 2014 Morgenmøte med barn i alderen 5-6 år, mars 2014

Tema: Helse og omsorg

 

Møte med politikere, mars 2014 Møte med interesseorganisasjoner, mai 2014

Tema: Næringsliv, kompetanse, interkommunalt samarbeid

 

To møter med representanter og organisasjoner for næringsliv og kompetanse, mars 2014 Dialogmøte med politikere, mars 2014

Tema: Byutvikling, samferdsel,miljø, klima, samfunnssikkerhet og

  

Møte med politikere, mai 2014 Møte med bydelsutvalg, mars 2014 Møte med interesseorganisasjoner, mars 2014 40

VEDLEGG 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING I ÅLESUND KOMMUNE Av Figur 6 Innflytting til Ålesund og prognose for befolkningsvekst, ser vi at det er særlig innvandringen som har hatt betydning for befolkningsveksten de siste årene. Den innenlandske flyttingen har de siste årene vært negativ for kommunen, mens arbeidsinnvandringen fra utlandet har vært høy. Befolkningsveksten framover vil være avhengig av om denne innvandringen fortsetter.

Vi har derfor laget tre forskjellige befolkningsprognoser med tre forskjellige innvandringsalternativer, lav, middels og høy innvandring.

Når det gjelder fruktbarhet har vi gjort følgende forutsetninger: Samlet fruktbarhetstall Ålesund: 2015-2017: 1,82 2017-2027: 1,85 Det var lave fødselstall i 2014 i Ålesund. Landsprognosen for 2014-2016 er 1,78, og fra fra 2017: 1,8.

Dersom vi ser på utviklingen i Møre og Romsdal har vi hatt slik utvikling de siste årene:

Møre og Romsdal

2009

2010

2011

2012

2013

2,13

1,98

1,99

1,93

1,84

Tabell 3 Samlet fruktbarhetstall, kvinner etter region, tid og statistikkvariabel

Til grunn for prognosen ligger en boligbygging på ca 340 boliger pr år.

På bakgrunn av disse forutsetningene har vi laget 3 framskrivinger25: År

1. Lav innvandring

2. Medium innvandring

3. Høy innvandring

2014

46 316

46 316

46 316

2015

46 793

46 901

47 033

2016

47 245

47 429

47 697

2017

47 700

47 962

48 369

2018

48 164

48 507

49 057

2019

48 631

49 056

49 753

2020

49 097

49 607

50 454

2021

49 567

50 163

51 164

2022

50 034

50 718

51 876

2023

50 503

51 276

52 594

2024

50 969

51 833

53 314

2025

51 436

52 392

54 039

2026

51 901

52 951

54 765

2027

52 365

53 510

55 493

25

Framskrivingene er laget i programmet Kompas, SSB.

41

Figur 6 Innflytting til Ålesund og prognose for befolkningsvekst

Lav innvandring gir en netto innflytting til kommunen på ca. 230 personer pr år i kommuneplanperioden.

Medium innvandring gir en netto innflytting til kommunen på ca. 300 personer pr år i kommuneplanperioden.

Høy innvandring gir en netto innflytting til kommunen på ca. 435 personer pr år i kommuneplanperioden.

Gjennomsnittlig prosentvekst pr år 2015-2027 lav innvandring: 0,95% Gjennomsnittlig prosentvekst pr år 2015-2027 medium innvandring: 1,12% Gjennomsnittlig prosentvekst pr år 2015-2027 høy innvandring: 1,4 %

42