1951: Spesialskulelova =>spesialskular 1970: Ny lov som erstatta spesialskulelova => Utviding av undervisningsomgrepet – Krav om TILPASSING AV OPPLÆRING til evner og føresetnader – 1970 - 1990: Integreringsperiode – => 1990 - 2005: Inkluderingsperiode – 1997 – 2005: Individuelt tilpassa opplæring – 2006 => Tilpassa opplæring som læringsfellesskap og undervisningsfellesskap (LK 06:33) Sjå også St.meld. nr. 31 (2007-2008)
”There is an emerging consensus that the children and youth with special educational needs should be included in the educational arrangements made for the majority of children. This has led to the concept of the inclusive school”. ”This should include disabled and gifted children, street and working children, children from linguistic, ethnic or cultural minorities and children from other disadvantaged groups” (UNESCO 94:6)
Inkludering på internasjonal dagsorden Fundament og felles ”språk” for inkludering Regjeringane blei oppfordra til å utforma lover og politikk for ein inkluderande pedagogisk praksis
Eit likeverdig opplæringstilbod må vera ulikt Nivå og/ eller breidde? Resultat og/ eller inkludering? (Ogden 2004) For å ivareta ei likeverdig opplæring:
› Formal-likskap (lov og læreplan) › Ressurs-likskap (rett på ressursar) › Resultatlikskap (kompenserande tiltak)
Inkluderingshåndboka
•
•
Integrering: ”utfylle, fullstendiggjøre, sette enkelte deler sammen til en helhet” (leksikon) Kva tyder integrering? – ”TILHØRIGHET i et sosialt fellesskap – DELAKTIGHET i fellesskapets goder – MEDANSVAR for oppgaver og forpliktelser”
(Blom-komiteèn 1970) -------------------------------------------------------------------
Segregering er det motsette av integrering
Integrering og inkludering tyder om lag det same. Større vekt på skulen som system og heilskap (kvalitet). ” Integreringsbegrepet er i ferd med å bli avløst av inkludering, fordi alle barn og unge etter opplæringsloven betraktes som integrert i den skole eller barnehage de sokner til” (Briseid 06:31).
Utfordring: Skular må opna seg, endra seg og VERKELEG bli for alle. ... og ingen sto igjen. Tidlig innsats ...
For å oppnå ein meir inkluderande skule, arbeider me for å auka: fellesskapet • deltakinga • demokratiseringa Dronning Sonjas pris •
Dette får praktiske konsekvensar for elevane!
I eit aksepterande miljø er det: ”lov” å skilja seg ut aksept for at me er forskjellige aksept for å vera motivert for skulearbeidet og vera fagleg flink aksept for å trenga meir hjelp enn andre
•
•
•
•
Dels vitnar ”elevinspektørene” om eit sosialt miljø med låg toleranse for variasjon og mangfald Dels at skulen ikkje maktar å ivareta den variasjon og det mangfaldet i ein felles skole for alle elevar Skulen utgjer ein ”dissonant kontekst” for elevar med anna etnisk bakgrunn og dei med store faglege utfordringar –> dei føler seg ofte utanfor, annleis, rare, isolerte …
Udir.no - Elevundersøkelsen 2010
”Ja takk, begge deler” Hugs individet! Ikkje gløym systemperspektivet! Fordi: Eleven sine læreførestenader er utgangspunktet.
Bachmann, K. og Haug P. (2006): Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62
Bratseth, Birgit (2006) Norsk skule – ein fleirkulturell skule (bildemateriell) Forelesning PPU HSH, Pedagogikkseksjonen
Bjørnsrud, H og Nilsen, S. (red.) (2008): Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling
Briseid, L. G. (2006): Tilpasset opplæring og flerfaglig samarbeid. Fra lov til praksis. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Håstein, H. & Werner, S. (2003):Men de er jo så forskjellige Oslo: Abstrakt forlag
Ogden, T (2004): Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7: Differensiering og inkludering.
Skaalvik & Skaalvik (2005):Skolen som læringsarena Oslo:Universitetsforlaget
Armstrong, Thomas (2000): Mange intelligenser i klasserommet. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 4 og 5.
Nokre måtar … Nettverk for tilpasset opplæring Filmer om vurdering Studieverkstedet på Gand Litteratur Læra meir om entreprenørskap, differensiering, læringsstrategiar (Lære å lære - Carol M. Santa) læringsstilar (læringsstiler elevsiden.no)…